Info.

Tenkte bare komme med et kort info innlegg, for jeg fler for en oppdatering angende bloggn:

1. Jeg vet jeg ikke oppdaterer like mye som fr, og at det derfor kan vre vanskeligere sette seg inn i historien, men jeg gjr virkelig s godt jeg kan! Jeg er litt somlete noen ganger, men det er i bunn og grunn like vanskelig sette seg inn i historien for meg kun noen ganger i uka som det er for dere lese den.

2. Dere har vel ikke glemt Don't let go enda, har dere vel? Og som dere vet s er den blitt gjort om til en bokversjon (nei, den er ikke utgitt). Jeg har/hadde planer om gi den ut, men har plutselig begynt tvile... For det frste er skolen mye viktigere enn skrivingen. Om jeg noen gang skal kunne bli de tjeg ville bli s m jeg fokusere p jobbe n, for kunne gjre det jeg vil senere, som er skrive. For det andre s har skrivingen min endret seg s fra den tiden. Historien ble skrevet i April, og jeg vet at slik det ser ut n s er jeg ikke "fornyd" med den. Jeg sier derfor ingen ting sikkert, og om jeg kommer til skuffe dere om jeg bestemmer meg for heller vente se om noen kan vre interesserte i noe av det jeg skriver i fremtiden, s beklager jeg det. Det siste jeg vil er skuffe noen!

3. Jeg hadde satt utrolig stor pris p om dere ville kommentert mer, jeg merker at nr det er fler kommentarer s har jeg mer lyst til skrive. (vet det ikke burde vre snn, men slik er det).

4. (har blitt bedt om dette s mange ganger av bestevennene mine, s gjr det enderlig <3) Jeg har alts en andre blogg, der jeg blogger sammen med fem av vennene mine fra skolen. Det er en blogg som vi skriver om alt p, og det er bde vi jenter og en guttsom blogger, s vi har flere "synspunkter" p hverdagen. Dessuten gr vi p media, og man fr et innblikk i hvordan skolegangen er p den linjen :) HTTP://RANDOMKAOS.BLOGG.NO

5. Jeg hper dere alle har hatt en god jul, og at dere fortsetter kose dere fremover og fr en fin start p 2013! :D Dere betyr utrolig mye for meg, og har gitt meg s mange smil uten at dere egentlig kanskje har vist om det. <3



Hilsen Stine!

Snstorm: Forhold.

Kapittel 6: Forhold.
Zayn? En trtt stemme lokket Zayn ut av tankene sine. Han lftet hodet fra hendene sine der han satt p sengekanten og stirret ut i luften. Sengen beveget seg under ham, og to armer trakk han inn i en klem bakfra. Har du ligget her hele tiden? Hvisket en hes stemme han i ret. Zayn fikk frysninger, og det var kun en person som kunne gjre noe slikt med ham; den personen han hadde vknet til den morgningen og den personen han ikke klarte slutte tenke p. Takk. Zayn snudde seg mot Rosie da hun sa det og kikket p henne. ynene hennes hadde smeltet og en varme strlte ut av de glitrende gr irisene hennes. Det bustete blonde hret var flokete og klamt. Det fikk Zayn til rdme; s forelsket var han. Han hadde aldri syntesen jente var vakker nr hun vknet opp en morgning. Fett hr, morgennde og lilla ringer under ynene var ikke noe han vanligvis fant tiltrekkende, men Rosie forandret synet hans p den saken. Han viste og innrmte for seg selv (for tusende gang) at han var forelsket i henne. For ingen jente hadde ftt Zayn til rdme p den mten fr, s hjertet hans til pumpe som et lokomotiv eller innsiden hans til kile. Ingen hadde noen gang vrt s perfekte i Zayns yne. Hei. Hvisket Zayn rolig og kysset Rosies kinn. En frisk rosafarge spredde seg i kinnene hennes, og la base for den kraftige rdfargen hun fikk da Zayn ikke kunne dy seg og kysset munnviken hennes fort, som om hun ikke kom til legge merke til det. Du fryser vel ikke? Spurte Zayn og trakk henne fort inntil seg, bde for flytte fokuset bort fra hans tidligere handlinger, og fordi han ikke kunne f bildet av Rosie ut av hodet dagen fr. Rosie ristet p hodet. Men jeg fler likevel for ta en varm dusj... Mumlet hun. Zayn smilte og nikket fr han reiste seg opp fra sengen. La meg lage frokost og sjekke til de andre mens du gjr det. Han klemte Rosie enda hardere, fr han slapp henne og gikk mot dren. Forresten. Han snudde seg mot Rosie igjen. Du ser utrolig st ut, selv om du akkurat har sttt opp. Han smilte mens han beit seg i leppe og fniste. Rosie kikket ned p hendene sine og rdmet enda en gang. Rosafargen var dden for Zayn. T-takk? Mumlet hun, fr hun s Zayn blunke og g sin vei.

Z? Harry gliste da han fikk ye p Zayn som kom traskende inn i stuen ikledd en joggebukse og en rynkete t-skjorte. Hret hans var stritt og bustete, og hadde ikke Harry vist bedre kunne det se ut som om noe hadde skjedd over natten. Sovet godt? Han lot det ligge da han la merke til ynene til Zayn; de skinte virkelig! Glinset av glede og pupiller av hjerter. Zayn nikket og smilte. Ja, kjempe! Kulden ga seg etter hvert, s jeg skjnner at strmmen har kommet tilbake? Harry nikket. Den kom for en stund siden, ja. Zayn nikket tilbake og gikk inn p kjkkenet, der han fant bde Hannah og Liam sittende med hver sin skl fylt med fargerik frokostblanding. God morgen. Mumlet han og gikk til kjleskapet for finne noe fristende spise til bde ham selv og Rosie. God morgen, Zayn! S du og Rosie, hva? Vi s hvordan dere- Au! Zayn snudde seg og kikket p Liam sprrende. Liam glodde p Hannah, mens Hannah bare smilte uskyldig. Var det vits i sparke meg? Du kunne bare kuttet meg av p en annen mte? Hannah lo. Uansett? Sa hun. Du og Rosie er utrolig ste. Ikke si jeg har sakt dette, Zayn, men Rose liker deg virkelig godt. Snn; virkelig! Zayn bet seg i leppe og nikket sakte. Han viste at Rosie likte ham, han viste jo selv hvordan han var nr han var forelsket, s lese en annen var ikke s vanskelig. Dessuten var han ofte med Rosie og hadde lrt henne kjenne. Jeg liker henne ogs. Svarte han. Noen planer om ta det et skritt fremover? Liam heiste et yenbryn og stappet nok en munnfull frokostblanding inn i munnen sin. Zayn trakk p skuldrene. Du vet, vi har det jo egentlig ganske fint som vi har det n. Og ja, du vet? Zayn fanget blikket til Liam, og Liam gjorde tegn til at han viste; for det gjorde han virkelig. Han viste hvor ond kjrligheten alltid var mot Zayn, og han forstod godt at Zayn var lei av bli forlatt gang p gang, enten om han selv lot g, eller andre gjorde det. Men det stoppet ham. Fobien mot bli sret var ikke bare et hinder nr det kom til g inn i et forhold, men ogs helt dagligdagse ting. Zayn la kanskje ikke merke til det selv, men han var nesten aldri med resten av gutta ut p byen, og Liam antok at det var fordi han var redd for mte jenter. Zayn ga lett inn nr det gjaldt flelser. Hvordan han falt for Rosie bare etter en kveld beviste jo det hele. Og likevel selv om han og Rosie var i alle andres yne perfekte for hverandre, s turte ingen av dem bare hoppe i det. Rosie var skremt selv, det viste Hannah godt. Hun var redd for at Zayn kom til sre henne, som alle de andre guttene. Men hun burde vist bedre; Zayn var spesiell, ikke som noen andre gutt hverken Rosie eller Hannah hadde mtt fr.

Rose! Zayn smilte da Rosie kom inn i rommet, og satt ned en tallerkener med egg og bacon til dem begge. Hper det smaker. Rosie kysset Zayn raskt p kinnet og satte seg ned. Tusen takk. I yekroken registrerte Zayn blikkene som fly mellom Hannah og Liam. Se p dem da! Et par allerede. Han sparket Liam i ankelen og smilte til Rosie mens han latet som ingen ting. HVA?! Jeg gjorde da ingen ting! Mpte Liam. Zayn himlet med ynene og sukket. Akkurat? Mumlet han. Han overhrte alt Liam sa mens han stampet bort til vasken og satte fra seg oppvasken, fr han sendte Zayn et blikk og marsjerte med nesa i sky ut av kjkkenet. Hannah fulgte like etter, bare for la dem vre alene, og forsvant ut mens hun fniste. De to som satt igjen, fortapt og forelsket i hverandre, rdmet og beholdt stillheten. Zayn flte alt i kroppen hans kilte. Han sverget at hvor enn han s s glitret luften, og han hadde sommerfugler i magen. Han bde elsket og hatet flelsen. Han like den fordi det var flelsen han fikk bare ved tanken p Rosie, noe som betydde at han tenkte p henne ganske ofte. Og han hatet den nettopp fordi det betd at han virkelig flte noe for den gryde jenta som s lett hadde fanget yet hans, eller skulle han si hjertet. Etter alt det Zayn hadde vrt i gjennom trodde han selv at hjertet hans skulle vrt polstret bedre og at om noen skulle f tak i det noen gang s mtte de virkelig jobbe og vre spesielle. De mtte vre den rette? S at Rosie hadde s lett ftt hjertet til Zayn til hoppe ut av ham og lpe til henne var bekymringsverdig. Tenk om Rosie virkelig var den rette, og s nlte han? Zayn, gr det bra? Spurte Rosie urolig. Du ser litt blek ut. Du er ikke syk, er du vel? Zayn smeltet fra sin stive stilling og stirret p Rosie. Den rette? Hva var det han tenkte p, han som ikke var mer enn bare 19!? Z-Zayn. Rosie blunket og strakte seg etter hnden til Zayn som l opp bordet. Rose, jeg? Jeg fler noe veldig spesielt ovenfor deg. Innrmte Zayn. Han trakk pusten kort og s hvordan ynene til Rosie utvidet seg. Jeg har gjort det lenge, og jeg vet at jeg virkelig, virkelig liker deg. Rosie smilte skjeft og lot en hrlokk falle foran ynene, for hindre den rde fargen i kinnene fra vises. Jeg har flelser for deg ogs. Svarte hun. Zayn smilte og grep hnden hennes. Hele han ble varm av berringen, og det knitret der hndflaten hans l mot Rosies. Syntes du kanskje at vi skal prve ? Rosie kikket usikkert p ham. Et forhold? Spurte Zayn. Ja. Ja definitivt, det hadde vrt? perfekt. O-om du vil da? En tanke slo Zayn. Selv om han var villig til prve var det ikke sikkert Rosie var det. Han viste ikke om hun hadde vrt i mange forhold fr, om hun nettopp hadde gjort det slutt med noen, eller om hun i det hele tatt hadde vrt i et forhold noen gang. Rosie snakket aldri om det, og Zayn selv og flere av guttene hadde prvd tatt opp temaet med henne, men hun avslo alltid. Noe l bak der, det viste Zayn, og han hadde lyst til finne ut hva det var med kjrligheten som ikke fanget Rosie. Ja, s klart! Gliste Rosie. Som du sier, det hadde vrt perfekt! Zayn lente seg over bordet og tvilte ikke et sekund da han presset leppene sine mot Rosies for aller frste gang. Det fltes annerledes, og han hadde aldri flt noe lignende fr. Han viste at alle beskrev deres frste kyss med noen de hadde sterke flelser for som perfekt, med fykende raketter og sommerfugler i magen, og den greia var egentlig sann. Bortsett fra at Zayn ogs flte s mye mer enn det. Innsiden hans holdt p brenne opp, leppene hans ble til gele de de kom i kontakt med Rosies og han kunne ikke unng gispe etter pusten da de trakk seg fra hverandre. Det var spesielt. Mumlet Rosie da hun lot noen undrende fingre gli over underleppen sin. S absolutt! Zayn smilte og kysset Rosie enda en gang, noe som var p langt nr det siste kysset de delte den dagen. De svevet p skyer begge to, fniste og koste med hverandre, pratet og lo. Det hele virket perfekt, dagen var helt feilfri for dem. Helt til noe mtte komme i veien for det. En dr smalt hardt igjen, et trt hulk ovenfra og en rdyd Harry kom flyende ned trappen og lp forbi sofaen der Zayn og Rosie hadde hatt en koselig og fredelig kjrlighetsstund.



Dette er vel egentlig ett litt "klassisk" kapittel, spesielt slutten, men jeg er litt tom for ideer. Det er derfor det gr litt sakte, men har noen ideer p lur n, men de kommer ikke fr et godt stykke uti historien, s det blir bare bygge opp historien riktig for komme til de ulike punktene. S jeg har bestemt meg for lage en "greie" ut av denne historien likevel. Jeg har liksom tenkt til lage dne virkelig gjennomfrt, s jeg holder p planlegge en trailer i hodet, skriver ned alle ideer til historien og skal virkelig forme karakterene godt. Skal prve gjre det like godt som med Lucy og Niall fra Don't let go, men jeg vet ikke om jeg klarer knytt meg selv like mye til Rosie som det jeg gjorde med Lucy. Men vi fr se ;)
Hper dere likte kapittelet, og GOD JUL! :)

Noen som har noen gode ideer til hendelser dere gjerne vil ha i historien? F.eks et spesielt date sted, noe de kan gjre sammen, en setning jeg kan basere et kapittel p o.l. ? Trenger ideer!!*
Og legg gjerne til fler folk i facebook gruppen. Legg til venner, directioners og folk dere tror kan like det jeg skriver :) Hadde blitt veldig glad <3
-Stine

Snstorm: Kald kjrlighet.

Kapittel 5: Kald kjrlighet.
I vinduskarmen hadde Harry og Liam sittet og kikket ut i snart en hel time i stekk, bare for se det samme som de hadde gjort fra starten av; En hvit sn-vegg. Snflak lavet ned, tett i tett, og det var umulig se hva som ventet dem en meter unna. Det var Liam som oppdaget det frst. Han var p vei ut av hytten for ta litt frisk luft, men bare han hadde tatt et skritt utenfor dren kjente han at ising sprang hele veien fra trne hans og opp til hoftene. Da han kikket ned p han at han vasset i sn, og da han blunket svnen ut av ynene trodde han at han hadde blitt blind. For alt han s var Hvitt; hvitt, hvitt, hvitt! Forskrekket hadde han rygget inn igjen, lpt opp trappene til Harrys soverom og revet dren opp med et stort brl: Stormen!!. Fr hverken Liam eller Harry og Sarah (som klamret seg forskrekket til hverandre i dobbeltsengen) viste ordet av det sto en svnig Hannah, en skremt Rosie og en lettere irritert Zayn p utsiden av rommet. Hva? skjer? Gjespet Hannah. Er noe galt, Liam? Fler du deg bra? Spurte Rosie mykt. Liam ristet fort p hodet og pekte mot vinduet. Snen. Forklarte han. Stormet ble vist verre enn vi trodde. Jeg kommer meg s vidt ut av hytten, snen nr meg helt opp til hoftene. Alle sammen sukket dypt, og de fleste av dem kunne ikke la vre sende Liam et himlende blikk. Zayn klasket Liam i bakhodet, s han knep igjen ynene og gned seg p sitt p verkende hode. Idiot! Jeg trodde noe var galt! Stnnet Zayn. Men noe er galt, Zayn. Fortsatte Liam med like mye panikk. Om stormen fortsetter, eller bare blir hakket verre, kommer vi til sn inne. Og om ikke situasjonen er ille nok allerede s er jeg bombesikker p at bilene vre er sndd ned. Det gled sakte inn for dem alle, at Liams panikkanfall faktisk ikke var av uten grunn, som det ellers kunne vre. De var vant med at han overreagerte; tok den minste lille ting dnn serist og gjorde det til en stor sak. Og sn var jo i seg selv bare en liten ting. Om man ikke hopet det opp og tmte det over ett sted, slik som n. Himmelen hadde bestemt seg for straffe dem for en eller annen grunn de ikke viste, og bare en halvtime etter at de hadde oppdaget faren i stormen som egentlig ikke skulle ha noe dramatisk utslag, s var vinden s kraftig at det knaket i treverket, snen haglet mot rutene, og snen ste ned pipen; noe som gjorde at peisen var utelukket som noen varmekilde. Plutselig fant de seg selv alle like redde som Liam, innpakket i pledd og dyner, tett sammen i den ene sofaen alle seks.

Rosies nese var rdfrossen og tennene hennes hakket i takt med Hannahs, som satt lent inntil beina hennes. Hun hadde en dyne rundt seg slik at det dekket alt unntagen ansiktet hennes. Hun hadde roser i kinnene, og hennes bl yne s fryste og kalde ut. Harry og Sarah var pakket sammen i tre ullpledd, varmet hverandre med omfavnelser, og selv om de begge hakket tenner klarte de gi hverandre noen stdige og kjrlige blikk, pluss noen kyss der leppene deres kolliderte mot hverandre p jakt etter varme. Liam, som det barnet han noen gang er, satt med bena krllet mot kroppen, en dyne over seg med store, redde og blanke yne. Rosie syntes han s ut som en valp. En bortkommen og forskrekket hundevalp. Underleppen hans skalv av kulden, kinnene hans var eplerde og nesen hans blank. Han hadde srbarheten om det skremmende hengende som en tung sekk p ryggen, noe som fikk rene hans til ramle ned rundt anklene p ham. Rosies hjerte brant og hun sukket. Liam var faktisk redd, virkelig redd. Zayn s ut til takle situasjonen greit nok, og av dem alle seks var det han som s ut til vre minst pvirket av kulden. Kroppen hans skalv n og da, men det var noe han bare ristet av seg ved g for lage dem alle enda en kopp med varm te. For Zayn s var det Rosie som s ut til ta kulden og bare tanken p stormen verst. Liam klarte i alle fall vise hvor livredd han var, og med noen sm klynk n og da fikk han gjort det klart for dem at han var kald og trengte mer te. Man skulle kanskje ikke tro at Liam var typen til reagere slik om man bare hadde kjent han en stund eller bare snakket med ham nr de s ham. Sannheten var at den oppegende og sterke mannen Liam Payne egentlig var en sutrende og pinglete gutt nr det kom til visse situasjoner. Var det noe som var nytt for ham var han som et nyfdt fll. Han vinglet rundt, livredd og nysgjerrig (p en skremmende mte) p nye ting.

Rosie derimot, var Zayn enda mer bekymret for. Ikke bare var lepene hennes lilla, men huden hennes var like kald som snen selv. Zayn hadde prvd ftt fyr i peisen utallige ganger, men uten hell. Og hvorfor de ikke brukte varmeovnene? De m da ha varmeovner i en luksushytte?! Jo da, det hadde de ogs, men da det plutselig skjedde et strmbrudd krp dem alle sammen tet i tet inntil hverandre p sofaen. Den batteridrivende tekokeren var det eneste som fungerte av elektriske gjenstander, da mobiltelefonene deres ikke hadde dekning. Zayn flte hjertet hans frosset mer og mer for hvert sekund, og det var ikke p grunn av kulden. Det var ene og alene p grunn av hvor hpls Rosie s ut, de tapre smilene hun sendte Zayn da han ga henne mer te mens ynene hennes glinset bedende. se Rosie i en situasjon hun ikke burde vre i, en situasjon Zayn s gjerne vil spare henne for, men ikke kan, var isende vondt. Bokstavelig talt?

Z-Zayn? Zayn kikket bak seg der han sto og skjenket i varmtvann i de seks te-koppene, da Rosies skjelvende stemme ld gjennom rommet. h, Rose! Jeg sa du skulle bli i stua med de andre. Zayn lp raskt bort til den skjelvende jenta og dro henne mot brystet hans. Han kunne i det miste be p sin egen varme. Strmmen kommer nok tilbake om litt, la oss g inn i stuen igjen, ok? Jeg kommer inn med te om to minutter, g ut til de andre i mens. Rosie ristet p hodet og pustet ut med hakende lunger. Frostryk ste ut, noe som satte en dyp nyve i pannen til Zayn. J-jeg er trtt. K-k-kan du f-flge meg opp til r-rommet? Zayn svelget og nikket stille. Klart det. Hvisket han. Rosie smg sine kalde fingre sammen med Zayns frssende og sammen gikk de til overetasjen. K-kan du vekke meg nr strmmen k-kommer p? Jeg fryser for m-mye til holde meg v-vken. Rosie hakket med tennene enda mer da hun pnet soveroms-dren sin og fant ut at rommet var enda kaldere enn det stuen var. Zayn s ogs ut til merke det, men i motsetning til Rosie (som var p vei til legge seg i sengen) forstod han at det ikke kom til g an sovne i en slik kulde. Rose, jeg lar deg ikke sove her. Det er for kaldt. Sa Zayn og lftet Rosie forsiktig opp av sengen igjen og holdt henne tett mot seg. M-men? jeg er s trtt. Gjespet Rosie. yelokkene hennes sklei igjen og pnet seg med jevne mellomrom, og Zayn hadde plutselig hele vekten hennes i hendene da hun falt mot skulderen hans i halv-svne. Rosie. Ikke sov. Prvde Zayn seg, men selv han viste at det ikke nyttet. Rosie var overtrtt, og kulden virket bedvende p hele henne. Sakte ga han etter og la Rosie forsiktig ned i den myke sengen. Han trakk noen dyner over kroppen hennes og studerte ansiktet hennes. Alt var viskelet ut, ikke et eneste utrykk l igjen. Brystkassen hennes hevet seg sakte opp og ned, og hver gang hun puset ut fltes det ut som timer for Zayn som s p fr hun trakk ny luft. si han var urolig var en undervurdering. Zayn var nrmest panisk! Men imot sin vilje gikk han med nlende skritt mot dren igjen, og gjorde alt han klarte for riste bildet av Rosies alt for avslappede kropp ut av hodet. Han hadde kommet halvveis nedover gangen, da han hrte det. En lav hvisking, s bedende og hjelpels at Zayns hjerte med en gang stoppet dunke. Han lp tilbake til rommet. K-kan du varme meg? Ba Rosie med hakkende tenner. Hele henne skalv, og pusten frosset p leppene hennes. Vr s snill? B-b-bare for noen minutter? Hun holdt ut en hnd mot Zayn, og hvordan kunne han si nei? Han ville gjre hva som helst for Rosie for f henne tilbake til slik hun pleide vre; slik hun burde ha vrt. Han nikket og krp under dynen til henne, la kroppen sin s tett mot hennes som mulig. Rosies kalde rygg smeltet mot brystet til Zayn, og de varme hendene som smg seg forsiktig om midjen og rundt magen hennes brant mot huden. Det var en god og brennene varme, noe som ga Rosie hp av ett eller annet slag. Zayns pust kilte henne i nakken, og selv om den var kaldere enn den vanligvis ville vrt s grsset hun av varmen. Takk. Fikk hun sagt, fr hun klemte seg enda nrmere Zayn om mulig. Sov, Rosie. Jeg kommer til vre her passe p deg. Zayn kysset henne p nakken, og grssningene hennes brt ls. Hun nikket rolig, lot hodet falle mot puten, og like etter var tankene hennes et helt annet sted enn i den kalde hytten, men Zayn hadde hun klart ta med seg.

***

To timer senere hadde strmmen endelig kommet tilbake. Liam, Harry, Sarah og Hannah kastet seg rundt varmeovnene i huset og smilte lettet til hverandre. Da de endelig hadde ftt varmen tilbake flte de noe manglet. Og ikke bare noe, men noen, og det to stykker. Redd for at dem hadde frosset til is et sted i hytten sprang de alle p leting mens de ropte navnene deres, men alle tidde helt stille da de mtte synet i Rosies rom. Det var som om hele stormen stoppet, det faktumet at de fortsatt var sre etter kulden betydde ikke noe lengere. Alt de kunne se og fokusere p var synet som hadde mtt dem. P sengen l Rosie og Zayn, godt innpakket i dyner og med armene rundt hverandre. Rosies hode hvilte p skulderen til Zayn, og Zayns ansikt var gjemt i virvaret av Rosies hr. Begge to hadde en dus rosafarge i kinnene, og fjesene ryddet for alt av bekymringer. Sm mumlelyder unnslapp Rosies munn, og Zayns pupiller raste under yelokkene hans. Begge to drmte, og det lille smilet de hadde mo leppene fortalte at de drmte gode drmmer. Det seg ikke ut til at de fryser lenger. Fniste Hannah. Skal vi bare la dem sove? Hvisket Liam. Harry nikket. Ja, jeg har ikke hjerte til vekke opp noen av dem. De lukket stile dren til rommet og gikk nedover gangen. S dere hvordan de holdt rundt hverandre? Var ikke det bare noe av det steste dere har sett noen gang?! Smilte Sarah og kikket p dem. Nr de vknet vet jeg at noe kommer til skje, jeg vedder p at vi om bare noen timer kommer til ta dem p fersken! Lo Harry hyt. Skjerp deg, Harry! Bare la dem vre forelsket og finne frem til hverandre p sin mte. Sarah slo han i skylderen, men veide det opp med et kyss p kinnet. Du har rett. Sukket han, fr de alle vendte tilbake til det de gjorde fr strmmen gikk; vente p at stormen roet seg.


//Jeg bare elsker dette bildet av Zayn! Han liksom stirrer p meg/deg!//

S dette innlegget planla jeg da jeg var ute og frys... Som dere kanskje har skjnt s liker jeg ikke kulde, og fryser veldig mye n om dagen siden det er vinter.... og jeg liker ikke kulde, eller vinter. Bare noen ganger da ;)
S om dette kapittelet ble overdrevent s skyld p vinteren, som fr snen til komme frem, som gjr det kaldt! Det er bare deres feil, hahahah. Nei da, men snn helt serist s ble vel dette innlegget til overdramatisk, men det ender i noe godt, eller gjr det det? ;)

Skal se om jeg kan poste enda et innlegg denne uka.
Og jeg har forresten teoriprve i moped i morra s: nsk meg lykke til? gruer meg veldig :S

Tanker om kapittelet? (Liker detaljerte kommentarer alts, og kritiske tilbakemeldinger tar jeg bare til meg!) <3

-Stine

Snstorm: Gjensidige flelser.

Kapittel 4: Gjensidige flelser.
Kulden var bitende, slo mot huden og fikk tennene til hakke. Rosie og Hannah sto utenfor leiligheten deres, og selv om det som fristet dem mest var lpe opp til rommene deres igjen, hoppe under dyna og bare nyte varmen i leiligheten, ble de stende ute og se snflak falle fra himmelen. Snflakene falt ikke, de ble ikke kastet mot bakken, men ble lett drysset over byen som glitter over er julekort. Hele Brigthon var et julekort p denne tiden av ret. Enda fler lys enn normalt glitret rundt om i byen, og fra luften s den ut som en eneste stor flamme. Rosie elsket denne tiden av ret; julen. Det eneste hun mislikte var kulden, men ellers var alt en lykke for henne. Snen, lysene, luktene, samvrene med venner og familie, bare flelsen av at det nrmet seg jul var noe spesielt for henne. Gleden det ga henne av vite at i nesten en hel mned kunne de fleste mennesker vre lykkelige av ett eller annet slag. Rosie elsker julegleden! Det eneste hun ikke likte med julen var som alltid kjrligheten, og da mente hun kjrligheten mellom et par. Hun hadde ikke problemer med se to mennesker lykkelige sammen, det var hennes egen sjalusi hun ikke klarte hanskes med. Hun ville vre som dem, alle parrene. Hun hadde lyst til leie en gutt, der hver deres hnd var dekket av tovede votter. Hun ville drikke varm kakao og stirre inn i peisen mens hun satt trygt i armkroken p noen. Hun ville fle seg elsket og trengt p den mten; trengt av kjrlighet og elsket fra hjertet. Det var alltid i julen hennes kjrlighetsforholds sannhet kom frem, og denne julen s den ikke annet ut enn ensom og forlatt.

Gleder du deg til turen? Hannah tok et skritt nrmere Rosie. Bare den lille varmen de fikk fra hverandre ved st tett var nok, og det var p nippet til at de slang seg rundt hverandre. Frostryken dampet ut av munnen p dem begge, og da Rosie tok et dypt sukk og slapp det ut igjen var det s vidt hun kunne se gjennom frostryken som stormet gjennom natteluften. Jeg tror det. Mumlet hun tilbake. Hannah rynket brynene og kikket undrende bort p venninnen. Helt siden hytteturen var planlagt, som allerede var for noen dager siden, s hadde bde Rosie og de andre jentene pratet i ett sett om turen. Sarah om hvor mye hun kom til elske endelig f litt romantisk kvalitetstid med Harry, mens bde Hannah og Rosie gledet seg inderlig til bare stemmingen og flelsen av vre p hyttetur. Det at det kom til vre tre kjekke gutter med var definitivt ingen nedtur, og bare ved tanken p tilbringe juleferien sin med Zayn fikk sommerfuglene til krasje i magen til Rosie. Selvflgelig kom Hannah og Sarah, og Harry og Liam ogs til vre der, men Zayn kom til vre der ogs, og Rosie viste at bare han var i rommet s var det som om de var alene. Hun kunne ikke se noe annet enn den mystiske gutten. Hva mener du med jeg tror det? For bare noen timer siden klarte du ikke vente p at Liam skulle plukke oss opp! Sa Hannah. Rosie trakk p skuldrene. Jeg er litt nervs, det er sannheten. Zayn kommer til vre der? Hannah avbrt Rosie ved legge en hnd rundt skuldrene hennes og sukke hylytt, noe som fikk dem begge begravet i frostryk. Vet du hva problemet ditt er Rose? Du er redd; redd for kjrligheten. Rosie fns og himlet med ynene. S klart var hun redd! Etter alt hun hadde vrt gjennom av rene med kjrlighet burde hun vre vettskremt. Det var som om hvert brudd hadde vrt en varsel p noe, men Rosie hadde overhrt det, og blitt sret p nytt. Og n som hun trodde hun hadde gitt opp kjrlighet fly en forelskelse vilt inn i henne og nektet dra uten gjre spor. Rosie ventet bare p bli sret, p at Zayn skulle knuse hjertet hennes, som han s lett hadde kapret p avstand. Det bekymret Rosie. Hun og Zayn var ingen ting; bare venner. Men det var en av grunnene til at hun bekymret seg s. Hun burde ikke f vondt bare ved tanken p om Zayn fikk seg kjreste, for de var jo bare venner! Forelskelsen Rosie hadde p ham gjorde henne vondt, og selv om hun viste at Zayn mest sannsynlig hadde en liten ting for henne ogs, s kunne ikke det hindre henne i likevel vre redd. Jeg liker ham for godt til delegge noe. Mumlet Rosie trist. Jeg har ikke lyst til bli knust igjen. Ingen gutter har klart holdt p meg, hvorfor skal Zayn gjre det? Han er en gutt han ogs, en normal gutt som bare dumper en jente som meg s fort han har prvd et forhold. Hannah kikket medflende p Rosie og tok det lille bleke ansiktet hennes mellom hendene sine som var dekket av et par med tykke votter. Zayn er spesiell, han er annerledes enn alle de andre guttene du har datet. Jeg er sikker p at om du viste Zayn hvordan kjrlighet du kan gi ham s ville han aldri en gang tenkt tanken p la deg g! Sa hun mykt. Rosies yne glinset, av bde trer og hp. Hvorfor tror du det? Spurte hun stille. Sprsmlet druknet i byens lyder, og Hannah smilte. Fordi Zayn er Zayn, og du er Rosie. Samman hadde dere vrt noe spesielt, noe du eller han aldri har vrt en del av. Og som en god ende p Hannahs kloke ord, kom Liams bil trillende langs fortauet. Med et kort vink og et stort smil fikk han jentene til komme, og s fort bagasjen var i bagasjerommet satte de turen for luksushytten to timer unna.

***

Zayn, kompis, er det her du er? Harry ristet p hodet da Zayn snudde seg og hadde ryken hengene p underleppa. Hva er galt? Spurte han og la en stttende hnd p Zayns anstrengte skuldre. Hva fr deg til tro at noe er galt? Spurte Zayn mens han slapp ut sigarettryken. Du ryker bare nr du tenker hardt p noe, og jeg har merket det p deg. De siste dagene? du har vrt s borte. Mumlet Harry og trakk hettejakken sin tettere rundt seg. Terrassen de sto p var skjermet fra den tunge snen som hadde bestemt seg for lave ned, men taket over dem hindret ikke kulden i sl den grundige. Harry s p Zayn, som penlyst overhrte sprsmlet hans ved ta nok et nytt trekk av sigaretten, for s puste ryken ut tungt. Zayn? Mumlet han. Jeg trodde ikke det skulle skje igjen. Hvisket Zayn, nesten mer til seg selv enn til Harry. Harry tok et skritt nrmere ham og klappet han p skulderen. Jeg kommer ikke til takle g igjennom noe lignende, du husker vel hva som skjedde da? Zayn lukker ynene og stumpet ryken, som om det sa nok. Harry skjnte hva han mente. Det kommer ikke til skje igjen. Rosie er ikke slik, det vet jeg! Trstet Harry. Men, argh! Stnnet Zayn og knep ynene enda hardere sammen. Han kjente tinningene hans dunket p grunn av anstrengelsen. Zayn, slapp av. Hisset Harry og trakk ham inn i en klem. Zayn slappet av ved gesten og sukket fr han klemte Harry tilbake. Harry viste alltid hvordan han kunne roe ned Zayn, noe han var hinsides takknemlig for til tider. Zayn viste selv at temperamentet hans ikke var av det beste; han hisset seg fort opp og taklet ikke sorg noe bra, s ha Harry rundt ham i slike tider var godt. En klem, et smil, noen vise ord; sm ting som bare Harry kunne gi ham for roe Zayn. Jeg bare liker henne for godt. Jeg vil ikke delegge noe. Mumlet Zayn inn i skulderen til Harry. Harry nikket. Jeg skjnner det. Men vet du hva? Han trakk Zayn ut fra seg. Hva om jeg lover deg at denne gangen blir annerledes? Zayn smilte skjeft. Det kan du ikke? Harry hysjet mykt p ham. Det vet du i alle fall ikke om du lar vre prver. Rosie er ikke som de andre du har vrt sammen med, hun er? hun er Rosie, Rose. Zayn beit seg i underleppen og stirret p Harry. Noe i det han sa, ga mening. Rosie var ikke som alle andre jenter han hadde vrt med, eller kjente for den saksskyld. Rosie var ikke som noen jente han noen gang hadde mtt! Hun var ikke som alle de andre som kastet seg etter ham nr han var p fest, hun tok ikke overnattinger som sin sjanse til f noe, og hun siklet ikke etter ham. Faktisk s kikket hun ikke p ham som noen andre hadde gjort noen gang fr. Hun hadde ikke lysten i ynene og sulten i hendene, hun snakket ikke forfrende eller flrtete, hun smilte ikke hemmelighetsfullt som om de delte en hemmelighet bare de to kunne vite om. Rosie kikket p ham med glitter i ynene, en liten gnist som sakte brant nr hennes blikk lste seg med hans. Hun snakket pent og lett med ham, samtalene deres trengte ikke inneholde noe viktig, eller noe som helst, de kunne bare si noe helt ut av det bl, og le sammen etterp. Og smilet hennes; det var det vakreste Zayn noen gang hadde sett. Hvordan noen ste rynker la seg ved ynene hennes, og hennes hyre munnvik strakte seg bare noen merkbare millimeter lenger opp enn den andre. Det var sant; Rosie var ikke som alle andre jenter, hun var spesiell. Rosie var mer enn bare det, hun var alt Zayn noen gang hadde trengt, og n nsket seg.

***

Klokka var nrmere midnatt da Rosie, Hannah og Liam endelig hadde kommet frem til luksushytten, ftt plassert tingene inn p rommene sine og skiftet til mer behagelige klr. De seks vennene satt for yeblikket i dagligstuen, lysene dempet og peisen knitrende i bakgrunn. P tv-skjermen var en julefilm satt p, til Hannahs store glede, og hele gjengen tok dem med ro mens de fulgte med. Liam hadde for lengst sovnet, og hadde holdet sitt i en stilling som garantert kom til gi han nakkekink. Hannah mumlet stille replikkene i filmen for seg selv, mens Harry og Sarah stjal sm-kyss fra hverandre n og da mens de prvde flge med. Zayn satt behagelig i hjrnet av sofaen, men bena spredd ut foran seg og armene tett mot kroppen, mens Rosie satt ved siden av hen med beina krllet opp mot brystet. Hun kjente yelokkene hennes ble tyngere og tyngere, og som minuttene gikk gled de mer og mer igjen. Trt? Hrte hun noen humret i ret hennes. Zayn. Ja, jeg tror jeg gr og legger meg. Mumlet hun tilbake og sto opp. La meg flge deg. Sa Zayn og reiste seg etter henne. Ingen av de andre merket at de to vennen forlot stuen og gikk opp trappen, der de alle var for opptatt med sitt. Du er vel sliten etter den lange bilturen s sent p kvelden, det er best du hviler deg skikkelig og er klar for morgendagen. Sa Zayn. Rosie nikket sakte og kvelte et gjesp. Jeg hper bare det stopper sn s mye, s vi kan komme oss ut og finne p noe som vi endelig er her. Det hadde vrt koselig bare sett seg litt rundt i omrdet. Sa Rosie da hun kom frem til rommet. Hun snudde seg mot Zayn og mtte ynene hans. Det blir jeg med p. Svarte han. De smilte stt til hverandre og fortsatte stirre. Rosie sverget hun kunne se Zayns yne lyse, hvorfor viste hun ikke. Han kikket henne ikke bar ei ynene for ha yekontakt, men det var noe mer, han viste henne noe med blikket, og Rosie svarte p samme mten. Hun flte seg varm, s varm at hun rdmet og kjente hjertet pumpe fortere. Dessverre skal det vist sn i hele natt. Sa Zayn stille. Vi fr hpe p det beste. Hvisket Rosie og Zayn nikket. God natt, sov godt. Jeg kan vekke deg i morgen, s lager vi frokost sammen? Spurte han. Rosie gliste. Avtale! Sa hun og ga han et uventet (fra begge parter) kyss p kinnet. Rosie trakk seg fort bort og rdmen stakk henne i kinnene. Sov godt. Mumlet hun, fr hun fort smatt inn dren til soverommet sitt og etterlot seg en like rd Zayn i gangen.


Beklager at det tar tid mellom kapittelene, jeg prver mitt beste for ikke la det g mer enn en uke, dere m bare vre litt tolmodige! Og takk for at dere enderlig gidder kommentere, det gjr meg lykkelig! 11 kommentarer p sist kapittel, woohoooo! Og unnskyld meg i dette kapittelet, det er nok noen skrivefeil og litt lite skildringer, men jeg er bare veldig trtt idag. Men det er jo et stt kapittel, de innrmmer begge to at de liker hverandre, og det er jo en start fr det kommer noe mer. I neste kapittel blir det litt mer spenning, der det skjer noe litt dramatisk :)
Legg gjerne igjen detaljerte kommentarer, da blir jeg hoppende glad!
Og still sprsml til sprsmlsrunden p min og fem av vennene mine her: http://randomkaos.blogg.no Deres sjanse til f vite alt dere vil om meg og de andre!!! :D
Ogs m jeg bare si takk til Stine som bde har snakket med meg p snapchat og facebook i det siste; du er helt nydelig! Ble s glad da du postet innlegget i gruppen, for selv om det bare var et lite et som fortalte hva du syntes, s ble jeg helt varm inni meg og smilte som en idiot ned p skjermen! :) Tusen takk, du fikk meg virkelig til smile litt ekstra idag <3

Hva likte dere/likte dere ikke med dette kapittelet?
-Stine

Snstorm: Desember.

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss:Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.


Kapittel 3: Desember.

Rosie leide p venninnene sine gjennom parken, mens hun observerte hennes tredje bestevenn som hang lykkelig i armen p kjresten sin. Kulda var bitende rundt dem, og paret foran ynene hennes s ut til finne varmen i hverandre. Selv trakk hun til seg s mye av kroppsvarmen til Josie og Hannah hun kunne, der de gikk fnisende p hver sin side av henne. h, se p dem! Utbrt Josie da Harry og Sarah stoppet for dele et kyss, og selv om Rosie fik lyst til rynke nesen med tanke p hvor alt for ste de var, s kunne hun ikke annet enn smile. Hun kunne se at hver gang de kysset, s var det som om fyrverkerier skjt rundt dem, akkurat slik man ser i tegneserier. Og nr de trakk seg fra hverandre, lente pannene sine mot den andres og kikket lengtende inn i hverandres yne, s kunne man se kjrligheten de begge to utgjorde p lang vei. Det var nesten utrolig at de kun etter f uker sammen s s oppslukt og lykkelige ut med hverandre, og det hele var nesten litt vanskelig for Rosie forst. Hun hadde aldri kunnet sette seg inn i hverken Sarah eller Harrys posisjon, mye p grunn av at hun ikke egentlig viste hva det dreide seg om. Ikke hadde hun hatt noen lange, serise forhold, og heller hadde hun ikke funnet den rette noen gang. Ikke at hun forventet at personen skulle dukke opp nr hun bare var i en alder av atten, det var vel derfor hun syntes kjrligheten mellom Sarah og Harry var bedrende og uforstelig.

Mneden nrmet seg sakte, men sikkert mot slutten, og allerede neste morgen skulle de bli kastet inn i desember. Rosie s ikke frem til en mned full av sn, og de glitrende lysene som hang rundt i leiligheten hennes og store deler av byen gjorde ikke det hele s mye bedre heller. Rosie hadde helt siden hun var tretten hatet mneden desember mer enn noen annen mned i ret, mye p grunn av snen, men ogs fordi i desember skulle det liksom vre den lykkelige-mneden. Denne pstanden var selvflgelig helt omvendt for Rosie, noe den hadde vrt helt siden hennes store forelskelse hadde gjort det slutt med henne 13. desember 2007, og for en trettenring tok hun bruddet ekstremt tungt. Siden den gang hadde det bare ballet seg p med brudd, men det virket som at hver gang hun endelig fant noen hun likte vre sammen med, s gjorde de det slutt p de verst tenkelige tidspunktene; som midt i juletiden. Rosie hatet ikke julen eksakt, bare ideen om den lykkelige tiden, som bestandig vendte seg mot henne. Dette ret skulle det nok bli annerledes, tenkte hun. N hadde hun jo ingen til vende henne ryggen p den mten.

Rose. Ikke fr Rosie hadde rukket snu hodet til siden kjente hun at noe under slen hennes glapp, og like etter l hun s lang hun var p bakken og kikket p snflakene som drysset ned over hele byen. Hun lukket ynene da hun kjente smerten somskjt inn i korsryggen og stnnet da hun prvde sette seg opp. Rosie! Hvordan gikk det?! Hannah og Josie som ikke hadde rukket fange venninnen kastet seg ned p bakken med henne, og selv om de kjente snen smeltet under knrne p dem og trekke seg inn i stoffet p buksene deres s ble de sittende. Hannah prvde hjelpe Rosie opp, men da hun protesterte med et klynk glapp de begge taket, og Rosie falt ned p rompa igjen. Rosie, gikk det bra med deg? Dette er min feil, jeg skulle ikke ropt p deg nr jeg viste at bakken var s glatt. En busk av blekhvitt hr kilte henne i ansiktet da hennes nye, irske venn klemte henne bakfra. Niall Horan, en ett r eldre gammel gutt; like bekymringsfri og lyst seende p livet som en femring, noe Rosie syntes var morsomt. Niall fikk henne bestandig i bedre humr, og etter at Harry hadde introdusert hen for henne hadde de vrt uadskillige; Niall var storebroren hun aldri fikk! Rosie flte seg allerede veldig nr ham, noe som gjaldt resten av Harrys venner ogs, som hun n s p som sine egne. Liam hadde (som Josie pleide si) personlighet som en rose og utseende som en hundevalp. Rosie og ham kom godt overens, og Rosie nlte aldri p sprre Liam om hjelp nr det kom til fag; Liam var nemlig ogs (som Hannah likte kalle ham) klok som en bok. Louis Tomlinson var enda en av guttene som hadde trengt seg inn i Rosies ingen gutter-skall, og han hadde virkelig kommet for bli. Rosie hadde ikke ledd s mye noen gang som hun hadde de siste ukene, mye p grunn av Louis. Rosie hadde senere enn de andre blitt presentert for Louis, siden han var tjue r og hadde flyttet for seg selv med kjresten til London, men han hadde kommet hjem igjen til Brigthon for tilbringe ferien med vennene sine, og feire jul med familien. Louis hadde alltid en vits p lur, og kunne f humret til Rosie, og alle andre, til g fra bunn i btta, til renne over. Ogs var det jo Harry selv. Han var sjarmerende, godhjertet, st, sjenert og utadvent p samme tid, og ikke minst sa var han en aldeles fantastisk gutt. Hadde ikke Sarah vrt med ham, var Rosie sikker p at hun ikke kunne unngtt ftt en liten forelskelse p den grnnyde gutten, men hun hadde lett klart hindre det uansett, for de siste ukene hadde tankene hennes vandret i helt motsatt retning av Harrys krllete hr. Isteden fant hun seg selv druknet i tanker at sort, rufsete hr, mrkebrune yne og et fortryllende smil. Det ledet henne over til hennes siste, nye guttevenn; Zayn Malik. Med hans to store yne, flrtende smil, trillendelatter og mystiske trekk hadde Zayn sjarmert Rosie i senk, og nok en gang flte hun seg mo i knrne. Rosie lot seg selv se ironien i at det nettopp hadde vrt Zayns melodiske stemme som hadde ropt navnet hennes og ftt henne til falle, noe han hadde n hadde klart bde psykisk og fysisk. Rosie. Ropte Zayn idet hun hadde kommet seg p beina, men bare ved lyden av stemmen hans banket hjertet fortere og hun mistet balansen. Unnskyld, la meg hjelpe deg. Zayn satte seg ned p huk ved siden av henne og hjalp henne forsiktig opp. Han stttet henne da hun endelig sto plantet med begge beina i bakken uten sjangle etter skli p det glatte underlaget. Josie, Hannah og Niall trakk seg unna mens Zayn la armen om den smale midjen hennes og Rosie snek armen sin rundt skuldrene hans. Uff, jeg hater vinteren. Stnnet Rosie da hun beveget seg sakte fremover ved siden av Zayn. Med sttte fra ham klarte hun holde seg oppe, og plutselig flte hun seg s varm at hun kunne nesten fle seg selv brenne opp. Kroppsvarmen hans ga kroppen hennes en behagelig varme, men med hjelp av forlegenhet over ha falt rett p rumpa foran han og den kvitrende flelsen hun hadde i magen, brant kinnene hennes opp og fingrene hennes glitret der de hadde et klumsete grep p hetten p Zayns jakke. La oss bare f deg inn i leiligheten vr. sm lo Zayn, mens han holdt ekstra hardt rundt Rosie, bde for forhindre henne i falle igjen, men ogs fordi en liten og behagelig kiling hadde blitt vekket til liv inni ham.

De satt hele gjengen trygt i leiligheten Zayn, Harry og Liam delte. Det var den gamle leiligheten Louis og Niall ogs hadde eid en gang, men da Louis flyttet ut dro Niall uka etter, da han bestemte seg for skaffe seg sin egen leilighet p andre siden av byen, som var nrmere skolen han gikk p. Allikevel s satt de alle samlet i sofagruppen deres, Harry og Sarah som koset seg i en av de store stolene, Liam, Niall og Josie i to seteren og Zayn, Rosie, Louis og Hannah i treseteren. Peisen knitret koselig i bakgrunn og lyden blandet seg med latteren deres, de stille samtalene som gikk bde p kryss og tvers av stuen og fnisingen fra Harry og Sarah. Rosie satt mellom Louis og Zayn med et teppe over seg, nystiftet til en av Nialls joggebukser (fordi de var de eneste som ikke skled ned p anklene nr hun tok dem p) og en av Zayns store gensere. Genseren holdt henne varm, og bare lukten; en blanding av et mildt skyllemiddel og Zayns vidunderlige lukt, gjorde henne r. Smilet hun hadde om munnen var noe hun ikke kunne forhindre, og Hannah, Josie og Sarah(nr hun ikke var for opptatt av spise opp munnen til Harry) sendte henne kjente blikk. De tre venninnene viste godt hva Rosie syntes om Zayn, og selv som de syntes han var en skikkelig kjekkas skjnte de det godt. Det hadde uansett tatt Rosie tre uker innrmme det etter at hun ble kjent med han og resten av guttene, men da Josie hadde tatt henne p fersken i segne hjertet rundt navnet hans i en av notatbkene hennes i engelsktimen, hadde hun revet blokka fra henne og vist den til Hannah og Sarah som satt bak dem, mens Rosie rdmet. Etter mye snakk, sutring og klaging hadde Rosie innrmmet for venninnene sine at JA! Jeg kunne ikke akkurat motst han, det bare skjedde! Jeg er forelsket i ham! Noe som fikk Josie, Hannah og Sarah til holde ynene ekstra pne hver gang Rosie og Zayn var i nrheten av hverandre.

Til neste uke startet juleferien, da dere, sa Liam og gliste. Hva er rets planer? En stillhet fylte rommet, og knasingen i peisen fikk Rosie til fle stemningen som hadde grepet dem alle; jula. Den lykkelige jula! Medpeisen, de to stearinlysene p bodet, teppet hun hadde over fanget, kakaoen som oste i koppene deres og samlingen de ni vennene hadde laget fikk henne til sukke av glede. Det var i alle fall noe ved jula hun likte, og det var venne- og familieflelsene hun fikk av alle sammenkomstene. Hun fikk allerede vann i munn da hun kom til tenke p familiemiddagene som ventet p henne de neste ukene, shoppingen med bestevenninnene sine og bare de avslappede stundene i Ni-klveren hun n var en del av. Kanskje kom julen til bli fin dette ret?! Jeg har tenkt meg tilbake til Irland noen dager fr selve julaften, men ellers har ikke jeg planlagt mye. Sa Niall etter at han hadde tatt en sup av kakaoen sin. Samme med meg, sa Louis. Tja, bortsett fra den delen med Irland da, jeg drar heller feirer jul med Jessica. De begynte alle le av Louis da han gliste ivrig med tanken p tilbringe julen med kjresten sin. S vidt Rosie viste hadde Louis og Jessica vrt sammen i snart to r, etter ha gtt fra vre bestevenner til noe mer. De var (iflge de andre guttene) det mest energifulle og morsomste paret i hele Storbritannia, s om Jessica var like morsom som det Louis var kunne Rosie si seg enig med dem. Louis hadde vist henne bilder av Jessica, og Rosie mtte innrmme at hun skjnte hvorfor Louis hadde falt for utseendet hennes. Hun hadde tykt, rett og langt hr, ste eplekinn og plettfri hud. ynene hennes var i en lysende og gullaktig farge, og hun var umenneskelig vakker. Om personligheten var slik alle guttene beskrev den var Jessica ikke annet enn en helt perfekt jente. Juleferien, ja... Da har vi vel ikke mange planer, jenter? Sa Sarah og kikket p hver av jentene. Hannah ristet p hodet, og Josie trakk p skuldrene. Jeg hadde tenkt meg over til Skottland for beske broren min. Sa hun. Kommer han ikke hit? Hva med moren og faren din? Spurte Rosie. Vi planla feire jul i Skottland i r, denne jula er det uansett bare oss fire. Josie smilte skjeft, og for alle andre enn Rosie, Hannah og Sarah s smilet bare ut som et lat gest, om de ikke viste historien bak det. Dette kom nemlig til bli Josies frste jul uten lillebroren sin. P nyret havnet hele familien til Josie i en bilulykke p vei hjem fra en skiferie i Alpene, og selv om Josie, moren hennes, faren og hennes eldre bror slapp skadde fra det hele, sto det drligere til med hennes to r mindre bror. Josie hadde alltid elsket lillebroren sin over alt i hele verden, s ting som en gang brringte dem sammen som en familie kom ikke til bli det samme for henne noen gang. Og det var nok derfor hele Josies familie ville feire julen i Skottland; for f en slags ny start p det hele.

Snakkingen hadde startet igjen, og Rosie og Zayn var fordypet i en samtale om hva de skulle kjpe i julegaver til vennene sine, da det plutselig slo Zayn. Hva nsker du deg til jul? Spurte han Rosie mens han rdmet svakt. Tanken p gi noe til Rosie, noe av betydning, ga han sommerfugler. Han prvde alt han kunne for ikke begynne fnise da Rosie dro et tenke-fjes, men han kunne ikke la vre smile. Hm... Rosie beveget leppene fra side til side mens hun tenkte. Hun hadde ikke mange nsker for julen, unntagen n ting, og den var hun for rett for innrmme til Zayn. Det var tpelig, noe av s liten verdi at han sikkert kom til le av henne for det uansett. Likevel s hadde det betydd s mye! Rosie hadde ikke en gang sagt det til Hannah, Sarah eller Josie, men det eneste hun nsket seg den julen var et kort. Et kort som skulle vre personlig til henne, skrevet i hndskrift p rdt papir. Hun ville lest det nye, studert hver linje mens hun bare nt gleden over at noen tenkte nok p henne til gi henne en gave som var direkte ment for henne! Venninnene hennes hadde hun fortalt at hun nsket seg en genser, eller kanskje et par sko, for hun viste at de bare hadde ledd av venne om de viste sannheten. Jeg vet ikke. Ly Rosie med et blankt smil. Hva med deg? Zayn kikket ned i fanget sitt i skuffelse og trakk p skuldrene. Samma her. Mumlet han. Rosie skulle til prve presse et svar ut av ham, da Harry plutselig spratt opp av stolen sin, noe som kostet Sarah til havne p gulvet med et dunk. Harry! Klaget hun og kikket irritert opp p ham. Unnskyld, sta, jeg mente det ikke! Harry fortet seg lfte henne opp igjen og satte henne i stolen. La meg kysse det godt igjen. Harry byde seg ned til henne og leppene hans mtte Sarahs i tre sekunder. Jeg ble bare si ivrig da jeg fikk en god idee! Dere vet jo at jeg har snakket om at familien min har arvet en luksushytte p landet? Harry var for ivrig til vente p noe svar, s han trakk pusten igjen og snakket medet stort glis om munnen. Mamma fortalte med at den str tom for folk resten av julen fordi deler av familien min heller ville tilbringe julen hjemme. S hva om vi som ikke har noen planer tar oss en uke der oppe? Rommet ble igjen stille og alle kikket p hverandre. Ideen lt nydelig i alles rer! Liam s frem til en fredelig ferie, Hannah kunne nesten ikke vente med allerede finne frem julefilmene sine og ha maraton foran tven, og Harry og Sarah var fortapte i tanker om en hyttetur sammen. Rosie likte ogs ideen, noe Zayn s ut til gjre ogs. Da ser det vist ut som om vi alle forlater Brigthon i juleferien. Smilte Louis, og resten av gjengen nikket seg enige.



S jeg bestemte meg for poste innlegg, siden jeg ser p statestikken at jeg faktisk har lesere selv etter at jeg sa jeg ikke kom til blogge! Og som jeg har sagt s er ikke gutta kjent i denne historien, og jeg har p en mte ogs skapt litt annet rundt dem. Louis er blandt annet ikke sammen med Eleanor (ikke det at jeg har noe i mot henne), men heller med en oppdiktet karakter med navnet Jessica. Guttene er alle, unntagen Niall, fdt og oppvokst i Brigthon, og Harry eier ikke en bungalow, men heller en luksushytte. Jeg vet at dette kapittelet var litt kjedelig, men det mtte til for bli bedre kjent med karakterene. og som dere vet kommer denne historien til vre mer en kjrlighetshistorie enn en dramahistorie. Jeg har ogs valgt dra julen inn i historien, og gjre den til en slags julehistorie:) Passer bra siden det er 1 desember allerede i morra <3

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss: Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.

Hva syntes dere? Klarer jeg hente frem stemninger, eller er det noe jeg burde jobbe mer med?
Og noe jeg lurer p; Mer dialog,eller liker dere "historiene" jeg lager mellom de f replikkene?

-Stine <3

Snstorm: Harold.

Kapittel 2: Harold.

Snflak og hagel kilte nedover vindusruten p rommet til Rosie, der hun l innpakket i noen ullpledd og ventet p sovne. Det var ikke bare den sterke hamringn mot ruter og vegger som holdt henne vken, men ogs den konstante nagingen av tankene som hadde plaget henne i over en uke. Grunnen til at hun l vken til langt p natt det dgnet var enkel; morgendagen skulle nemlig gi henne svar p tankene hennes. Hun viste ikke om det var en god eller drlig ting, alt hun viste var at morgendagen enten kom til bli katastrofal eller skli like ubemerkelig forbi som den siste mneden hadde gjort.

"Rose, sover du?" Hannahs lette hvisking klartes s vidt hres i det mrke rommet. Det var som om mrket tok tak i hviskingen og prvde dekke over den. Uansett kunne Rosie hre den der hun hadde dubbet av, og av en eller annen grunn var hun takknemlig for at venninnen hadde vekket henne. Hun kunne bare forestille seg hva slags grusomme mareritt som ville terget henne, noe som ikke akkurat hadde hjulpet p nervsiteten. Dessuten var venninnene hennes flinke til holde tankene hennes andre plasser, s distraksjoner fra tanker, svn eller alt annet som gjorde at henne mtte vre alene s hun p som god hjelp. Jeg er vken. Sa Rosie og satte seg opp i sengen. Hun lente seg bort til nattbordet sitt og skrudde p lampen. Et gult lys skjv mrket vekk, og de to jentene kikket p hverandre. Hannah stirret intenst p Rosie, og bak ryggen holdt hun hardt rundt noe. Gjenstanden brant i hnden hennes, og hun merket hvordan lyset i rommet avslrte henne. All nervsiteten, tvilen og uroen ble satt p utstilling, og Rosie gransket gjennom forstrrelsesglass. Hannah, hva er det? Rosie dro av seg dynen og hoppet ut av sengen. Hun gikk rolig bort til venninnen sin og slet med holde balansen ettersom hun hadde reist seg for fort. Bde mangel p svn og den br bevegelsen hadde gjort henne svimmel, og faktumet at hun ikke hadde spist skikkelig p en god stund gjorde det hele ikke srlig bedre. Omsider fikk hun ristet av seg svimmelheten og ynene hennes s ikke like uklart da hun sto ansikt til ansikt med Hannah.
D-Det kom et brev. Rosies mage vrengte seg og hun beit seg s hardt i leppa at litt blod piplet gjennom det lille mellomrommet mellom fortennene hennes. Hannah rakte hun brevet med en skjelvende hnd og skvatt da Rosie rev til seg konvolutten merket med hennes navn i en slurvete lkkeskrift. Hannah observerte med skarpe yne og en klump i halsen da Rosie rev konvolutten pen og trakk ut et bltt kort. Det var det jeg fryktet... Mumlet Rosie. Kroppen hennes hadde inntatt en bedvet fase, og selv om hun burde vrt lettet over slippe vente helt til neste morgen med finne ut svaret, kunne hun ikke unng fle seg fortapt. Hva skal jeg gjre? Jeg kan bare ikke dra dit, jeg kommer til dumme meg skikkelig ut. Jeg viste at forbli venner etter et brudd aldri kunne fre til noe godt. Rosie ante virkelig ikke hvorfor hun hadde ftt invitasjonen. Etter ha sltt opp med Mike, prvd vre venner, for s ikke se hverandre p nesten to hele mneder skulle man tro at dem begge hadde helt glemt hverandre, men det var ikke tilfellet for noen av dem. Rosie viste at denne dagen muligens kunne komme, og Mike hadde selv lurt p om han burde ha skrevet brevet, men etter mye om og men hadde han bestemt seg for bare hoppe i det; Rosie var herved invitert i Mikes 19 rsdag.

Dagen etter satt Rosie, Hannah, Josie og Sarah rundt kjkkenbordet i leiligheten sin og diskuterte alternativer. Forelpig var det to ting som sto p listen for Rosies venninner; enten sende Rosie til ex-kjresten igjen, eller f henne til avsl han med en blodig knyttneve. Uheldigvis for dem virket det ikke som om Rosie var begeistret for noen av alternativene. S dere foreslr at jeg enten drar p festen hans, eller at jeg lager skikkelig drama og sier nei? Rosie hevet yenbrynene da Sarah og Josie nikket ivrig og Hannah strk henne medflende p lret. Begge delene er ille! Utbrt Rosie. Jeg vil hverken dra i den dumme bursdagen hans eller gjre det vanskelig for ham. venninnene sukket. Sarah begravet hodet i hendene sine og Josie fns. Hva om du spr om du fr ta med deg noen?! Spurte Hannah. Han kan ikke akkurat nekte deg. Husker du ikke da han dro med seg Dylan da dere skulle ha filmkveld? Uhflig, men han fr tle f igjen. Rosie nikket sakte. Det kan g. Sa hun. Og hva om denne personen er en annen gutt?! Det hadde blst Mike av banen. Etter at han slo opp med deg s burde du vise ham hvor sterk du er. Vis han at det er haugevis med gutter som str i k for date deg. Sa Josie og smilte. Rosie krympet seg av ordene. De passet s lite til henne at det gjorde vondt. Det var riktig at hun hadde hatt noen forhold gjennom sine 18 r, men hun hadde mttet jobbe for dem. Kjrlighet er ikke noe som bare kommer svevende med vinden. Om det bare hadde vrt s lett... Hvisket hun og famlet med fingrene sine. Josie reiste seg og dumpet ned p fanget til Rosie. Hun kikket henne inn i ynene sine med hennes mystiske og glinsende brune yne. , men det er s enkelt, Rose.

Etter nok en diskusjon hadde jentene ftt Rosie inn i en kort rd kjole, hye pumps og krllet hennes halvlange blonde hr i noen myke krller. Sminken hennes var lagt elegant om ynene, og en lys foundation fikk hennes ellers s bleke og livlse hud til strle vakkert som prikkfritt porselen. Selv hadde jentene p seg sorte kjoler og pumps selv, mens hret deres var stylet i forskjellige frisyrer. Sarahs utemte og krusete hr var slettet ut og festet i en stam hestehale, mens Josie hadde latt sine brune lokker kile skulderbladene sine. Hannah hadde ogs rettet hret sitt, noe som sto i stil til hennes lange og slanke kropp. Rosie hadde alltid misunnet Hannah for utseendet hennes. Med den kroppen, de lange yevippene og det ste smilet kunne ikke noen gutter sl blikkene vek fra henne, men uheldigvis kunne ikke Hannah fordra oppmerksomheten hun fikk. Hun var fornyd med livet sitt som det var, og ville hun ha noe kjrlighetsdrama kunne hun for s vidt bare be Rosie fortelle om sine tidligere forhold.

De sto alle sammen klare ved utgangsdren til leiligheten sin, da telefonen til Josie ringte. Det er han! Jeg m ta denne jenter. Sarah var forsvunnet like etter hennes glade utbrudd, og de tre andre jentene ga hverandre kjente uttrykk. Sarah hadde i snart n mned ftt god kontakt med en gutt hun hadde mtt via jobben, og de hadde jevnlig dratt p kafdater og p kino, og med samtlige natta-meldinger og prat over telefonen hadde de ftt god kontakt. Rosie, Hannah og Josie hadde enda ikke ftt mtt gutten Sarah hadde kaldt for Harold. Det eneste Sarah mente de trengte vite om gutten var at han hadde krller og verdens nydeligste smilehull. Og det var for s vidt nok for de tre andre jentene for se for seg gutten som s lett hadde kapret Sarahs hjerte. Gjett hva! Sarah kom tilbake med et stort glis om munnen. Fortell det mens vi gr. Sa Rosie og lukket opp utgangsdren. Hun lot venninnene g ut fr henne og lste dren etter dem. Harold inviterte oss ut, alle sammen, han sier han har lyst til mte vennene mine. Rosie, Hannah og Josie s p Sarah og smilte. Det kom til bli fint se om bildet de hadde dannet seg opp i hodet av Harold passet til hans virkelige jeg. Og det beste av alt; han tar med seg tre av kompisene sine ogs, og de er alle single. Om dere seg bort i fra Harry da, dere fr ikke ham. jentene lo mens de gikk ut av bygningen de hadde leiligheten sin i og satte kursen for diskoteket ikke langt unna. Vent n litt. Kalte du ham Harry? Hva skjedde med Harold?! Utbrt Rosie forvirret. Sarah lo og lenket armen sin sammen med Rosies. Harold er bare det tpelige kallenavnet jeg har gitt ham. Han heter egentlig Harry. Sa hun og smilte.

***

Zayn satt mellom Niall og Harry ved baren og s p kompisene tulle og gulpe ned alkohol. Selv var han ikke i humr til drikke, ikke feste i det hele tatt, men Harry hadde overtalt ham om g med argumentet du m mte jenta mi!. Og vanskeligere vardet ikke; Zayn mtte jo fr eller siden mte jenta som hadde et godt tak om hjertet til kompisen hans. Kom igjen Zayn, ikke heng snn med hodet. Her, ta deg en l. Niall skjv et glass fult av nyskjenket l til ham, men Zayn sendte det bare videre til Harry, fr han s seg om etter Liam. Han hadde i alle fall litt sttte i hans eneste venn som var avholds. Mens han lte seg gjennom mengden som danset p dansegulvet for n over til andre siden av rommet der Liam satt og snakket med en gjeng andre gutter, flte han noen bumpet inn i ham. Oi da, beklager! Pep en lys jentestemme. Han kikket ned p jenten han hadde skumpet inn i og sukket. Samma det . Sa han og himlet med ynene. Han skulle til snu seg igjen da jenta stoppet ham igjen. Vent! Du har vel ikke sett en gutt med brunt, krllete hr i det siste. Cirka s hy, stort smil og grnne yne. Jenta blafret med sinne delikate lange yevipper. Zayn sukket og nikket, skjnte med en gang at hun snakket om Harry. Jeg kan vise deg ham, flg meg. Zayn begynte le seg gjennom mengden igjen, og kjente at jenta fulgte etter ham. Idet han hadde kommet seg ut av mengden grep jenta tak i ham igjen, og Zayn snudde seg. Du m vre Zayn? Spurte hun. Zayn nikket. Og jeg antar du er Sarah. Sa han. Sarah nikket og tok et skritt til siden. Dette er venninnene mine, Hannah, Josie og Rosie. Jeg gr bort til Harry. Kom og hils p ham om litt da, jenter. Sarah ga en klem til jenta med det krllete blonde hret, hvisket henne noe i ret som fikk jenta til rdmet. Zayn himlet med ynene inne i hodet sitt, det var bare s typisk jenter. Jeg er Hannah, hyggelig hilse p deg. En jente som var nesten litt hyere enn Zayn selv rakte hnden ut mot ham, og Zayn hilste hflig p henne. Zayn. Allerede da Zayn hadde rukket hilse p Josie var Hannah borte, og Josie forsvant like etter henne. Zayn beveget ynene bort til den siste jenta, med de lste krllene og den trange rd kjolen p. Han svelget hardt da han kjente at blikket hans hadde glidd nedover henne i en litt for lang stund, noe jenta selv s ut til merke. Z-Zayn. Sa Zayn sjenert og tok hnden jenta holdt frem. Rosie, men bare kald meg Rose. Plutselig var det som om musikk, og all lyd rundt dem stoppet opp, og Zayn kjente seg selv stivne da han mtte de gr ynene til Rosie. Hele sjelen hennes l i ynene, og han kunne se s mange fortapte tanker ligge svmme i de glitrende irisene hennes. Et smil smeltet om leppene hennes og en varm rosafarge ga liv i kinnene hennes. Zayns hjerte hoppet over noen slag. Han kunne bare forestille seg hvor mange hjerter denne jenta hadde knust, og uheldigvis kunne han nesten allerede fle seg selv briste av mten hun kikket p ham. Det var litt for typisk Zayn; selvflgelig klarte han falle for en jente han nettopp hadde mtt...



Dette var da rett og slett kapittel 2! Grunnen til at det tok litt tid er fordi jeg har funnet ut at jeg har litt viktigere ting prioritere. Selvflgelig elsker jeg dere blogg-lesere, men venner, familie, skole og boken kommer fr denne historien. Har bestemt meg for poste deler nr jeg fler for det, og nr jeg er fornyd med et kapittel, uavhengi hvor mange lesere eller kommentarer jeg har. Selvflgelig er det topp med kommentarer tilbake, det er noe av det som har ftt meg til fortsette med denne bloggen, men i og med at det slakker litt av har jeg heller lyst til blogge for min egen del. Jegelsker skrive, og deler det med dere fordi jeg harlyst til la andre lese det jeg skriver :) <3

Gi gjerne meninger!
-Stine

Snstorm: Kjrlighetskarusellen.

Kapittel 1: Kjrlighetskarusellen.

Det kom ikke akkurat som en overraskelse da Rosie pnet dren en time tidligere enn det hun hadde tenkt hun skulle den kvelden. Med kun hennes halve hr ferdig blget av en krlltang fant hun gutten med det askeblonde hret stende i uformelle klr i oppgangen til leiligheten sin. Med et dypt sukk brstet hun forsiktig av kjolen sin, fr hun gikk til side og lot Mike, den blonde gutten, tre inn i gangen hennes. Rosie hadde allerede p flelsen av at Mike ikke hadde tenkt seg hverken ta flge med henne lenger inn eller forlate leiligheten sammen med henne, som planen deres hadde vrt helt siden forje Fredag da de befant seg p en koselig bortgjemt pizzarestaurant i en bakgate i Brigthon. Nei, det var av en helt annen grunn Mikes grnne yne s vidt ikke klarte flytte seg fra gulvet og mte Rosies ventende blikk. "Jeg, eh..." Mike vget se inn i den gryde jentas yne en lang stund, fr han endelig fikk gjort hva han hadde kommet for gjre. "Jeg tror det er best om vi lar sist fredag vre vr siste date, jeg vil at vi skal huske vr siste date som noe fint!" Som alltid prvde Mike lette p stemningen, vrenge noe som i bunn og grunn var srt og trist om til noe glad og oppmuntrende. Dette var bare en av hundre grunner til at Rosie hadde falt for ham. Man skulle ikke tro at en byjente som Rosie noen gang kunne falle for Mike - gutten som hadde vokst opp med nrmeste nabo p en avstand av 1 kilometer fra seg. Men med en gang de to vidt forskjellige sjelene hadde ftt ye p hverandre i baren Mike var ute og feiret flyttingen hans i, og Rosie var ute p en jentekveld, hadde de ikke kunnet tatt ynene fra hverandre. Men n; slik de sto i den enslige gangen, der det hang et billig maleri kjpt fra et av markedene som hadde vrt holdt i Brigthon tidlige den vren, kunne man ikke en gang tenke seg at Rosie og Mike en gang hadde vrt mer enn bare venner.

"Jeg forstr." Rosie sukket og prvde holde et skjeft, men falskt, smil gende i ansiktet hennes. Det var en vane hun hadde med seg gjennom de sju mnedene hun hadde leid rundt p Mike og vrt stormende forelsket. Mike hadde alltid hat et slikt smil om leppene nr de sttet p noen av Rosies venninner, og det som bare var ment som en hflig gest, hadde snart blitt en vanesak hos Rosie. Hun klarte lett skjule alle sine virkelige flelser bak et lite smil. "Det er vel kanskje det beste, etter alt." Hun trakk p skuldrene, og s hvordan Mike fikk et likedannet smil som henne selv. "Jeg beklager at jeg ikke sa fra fr," nlte Mike og hintet til bde de forskjellige frisyrene som l om hodet hennes, og hennes nye rde kjole. "Men jeg var usikker." Rosie trakk p skuldrene og gjentok seg selv. "Jeg forstr."

De klarte overbevise seg selv og alle andre om at bruddet ikke skulle komme i veien for noen av dem; de skulle fortsette med jobbene og skolene sine - Rosie i den lille kaffe-cafeen p gatehjrnet 10 minutter unna leiligheten sin, og Mike studerende p universitetet for bli regnfrer. Og de skulle fortsette holde kontakten, da som ikke noe mer enn bare venner. Etter bare en mned skjnte dem begge at dette ville bli en umulig sak. Rosie var innerst inne, og nok en gang, knust, og Mike klarte bare ikke finne lykken igjen med ex-kjresten som en del av hverdagen sin. Deres store felles vennegjeng ble etter sju mneder sammen, splittet til deres fr normale parter - Rosie med hennes tre venninner og Mike med hans to kamerater og en av deres mindre bror. Det viste seg at bruddet mellom det som var paret alle deres nre hadde trodd skulle ende opp som ektefeller, ikke bare hadde effekt p dem, men ogs deres medmennesker og personer de elsket.

"Rose, ikke tenk p det! Jeg og Ben var aldri noe tema uansett." Forsikret hennes ett r gamlere og Amerikanske venninne Josie henne om. Uansett hva det hadde sett ut som mellom henne og Ben, en av Mikes venner, og Rosies fr s gode kompis, s var det ikke noe serist. "Jeg er uansett glad vi slipper Dylan og hans klengete lillebror Michale. De gikk meg p nervene med sine konstante vitser og hysteriske latterutbrudd." Rosies bestevenninne Sarah gjorde det klart for dem alle at hun var ferdig med bde Mike og vennene hans, og Rosies siste venninne Hannah bekreftet enighet ved nikke s hun fikk nakkesleng. Selv om Rosie var langt i fra fullstendig over Mike, flte hun seg lettet over ha vennene hennes p sin side da hun valgte la Mike forlate livet hennes for godt. Hun prvde berolige seg selv ved si at de etter en stund uansett hadde mistet kontakten, s det kanskje var det beste bare kutte det ut fr de bygde seg opp bnd som var hardere kutte senere.

Selv om det ikke var frste gang Rosie hadde blitt etterlatt av en gutt p den mten, s fltes det like ille hver gang. Et nytt slag i magen, og et nytt blmerke over brystet. Uansett om smerten av kjrlighetssorg var kjent for henne s ville det ikke si at den fltes noe bedre etter en stund med litt "helbredening" av kjrlighet. Om ikke s fltes det bare verre...

Et r og to mneder etter adjet med Mike, s fant Rosie seg selv grtende p skulderen til Josie. Venninnen hadde knapt nok ord fortelle denne gangen, etter ha funnet den gryde skjnnheten med tresprengte yne og et rdt merke p kinnbenet. Og da hun hadde lott fingertuppene stryker over det ferske merket p den bleke huden til Rosie, hadde jenta hikstet frem "Thomas!" til en forklaring. Det var ingen tvil om at Rosie hadde vrt borti de fleste typer gutter, men denne gangen klarte ikke Josie finne ord som kunne ta bort bde fysisk og psykisk smerte. Hun var redd for at denne gangen ikke skulle vre den siste hun kom til holde Rosie i armene sine, og viste ikke om hun skulle vre lettet eller bekymret da Rosie forsikret henne om at: "Jeg skal aldri elske noen igjen. Jeg er ferdig med gutter, jeg er over kjrlighet!!" Kanskje fant hun litt trst i det ved forsikre Rosie om at kjrligheten ikke kom til stoppe vise seg, men at den etter en stund kom til fles riktig og mye bedre. Men dette tvilte Rosie sterkt p.

***

Som med alt annet var ikke Rosie alene i verden om vre uheldig med kjrligheten, for bare noen mil unna henne satt nemlig en gutt med samme problemet. Zayn Malik var ikke bare gutten som hadde trodd siden han var liten at ingen jenter ville forelske seg i ham noen gang, men han var ogs gutten som fryktet kjrlighet mer enn noe annet. Etter hans frste forhold med ei jente som s ut til gjre han overnaturlig lykkelig, endte det bare med at han lp grtende hjem til mor etter at jenta hadde sltt opp med ham under en overnatting de hadde en varm sommer-helg. Men hjertet hans var snart klar for en ny runde p karusellen, og bare ett r senere fant han seg selv s lykkelig beruset p kjrlighet at han glemte alt annet rundt seg. Den ett r eldre jenta Sally s ut til vre "den rette", og i en alder av seksten var han fast bestemt p gifte seg med henne om noen r. Men planene hans tok raskt vendinger da han fikk hre ryktene om Sally som hadde hatt seg med skolens mest populre gutt. Rykter som ulykkeligvis viste seg vre sanne.

Og nr Zayn trodde han ikke kunne bli knust p verre mte, s hadde han aldri trodd at han skulle ta sin kjreste gjennom ett helt studier med buksa nede i bestekompisens leilighet. Det hele endte med to hjerteskjrende brudd for Zayn det ret; bde med kjresten og med kompisen hans.

Selv etter to r hadde ikke Zayn kommet over skrekken av bli forlatt enda. Selv hadde han gjort det slutt med to jenter gjennom rene siden han selv ble knust, bare i frykt om at de skulle gjre det samme mot ham som det hans tidligere kjrester hadde gjort. Zayn hatet seg selv for sre andre p den mten, for han viste s godt hvordan det fltes! Men uansett s kunne han bare ikke la seg selv g igjennom enda en omgang med slik smerte. Han fryktet ikke bare bli knust, men ogs kjrligheten. Han ble alt for fort lurt til tro at han ble elsket, og selv slapp hjertet hans inn mennesker for lett, noe som hadde endt i vonde og mrke dager for Zayn.

En dag han satt i stuen i leiligheten til en av hans fire bestevenner Liam, s lot han seg selv kikke rundt p kompisene sine. Louis, Zayns morsomme venn, hadde snart vrt sammen med kjresten sin Eleanor i ett helt r. Niall, Harry og Liam som var single, hadde fortsatt noen jenter de holdt et ekstra godt ye med, og selv om Liam nylig hadde gjorde det slutt med kjresten sin gjennom to r, s var det nre venner og snakket ofte. Liam var ikke knust. Louis var lykkelig med en brunhret og vakker jente i armene sine, og Niall og Harry var begge lykkelig forelsket. Zayn s hvordan andre klarte finne kjrligheten, eller hvert fall unng la den knuse seg, og tenkte: "Hvordan klarer de det?" Det var den kvelden det gikk noe opp for Zayn: "Kjrligheten var bare ikke hans greie, og aldri kom den til bli det heller".

Tumblr_mdjnq61xls1ren7zmo1_500_large
Dette var da frste kapittel. Hper dere etterhvert klarer identifisere dere og fle like mye gjennom Rosie som dere gjorde med Lucy. Ellers skal jeg ikke si s mye mer om denne delen, den er antagelig litt basic og en smule kjedelig, men det er for komme igang og bli kjent med bakgrunnen til karakterene. Hadde blitt utrolig glad om folk gadd tipse andre om bloggen; sier aldri nei til fler lesere! Si ifra til venner eller bekjente om at jeg skriver en ny historie, hadde betydd mye! Eller legg dem til i blogg-gruppen HER!

Hva syntes dere om frste kapittel?
-Stine

Info om Zayn-historie!

Som alltid starter jeg en ny historie med et kort info innlegg, noe som er spesielt viktig denne gangen siden den ikke kommer til bli som noen andre jeg har skrevet.

1. Historien kommer til handle om Zayn. Selvflgelig er de andre guttene ogs med, men hovedpersonene er Zayn.

2.
Jeg kommer til skrive i Han/hun synsvinkel, og det blir en historie med skildringer og andre virkemidler.

3.
I denne historien er Zayn og de andre guttene ikke kjent! De er ikke i et band sammen, men kjenner hverandre gjennom andre ting. Derfor er dette en historie der Zayn ikke har bermmelse, ikke er kjendis, men bare er seg selv.

4.
Det kommer til bli mer romantikk, og ikke like mye drama. Selvflgelig blir det dramatiske handlinger, men historien vil holde et litt lavere tempo og virke mer naturlig.

5.
Jeg har ftt veldig mye gjre i det siste, bde p skolen og p fritiden. I tillegg har jeg korekturen p Don't let go jobbe med, s denne historien vil g i mitt tempo. Jeg lover ikke oppdateringer hver dag, men s ofte jeg fr tid.

6. Det eneste dere fr vite er at historien kommer til hete Snstorm.





Det er dette man kaller slurv med redigering, men bare noe jeg satt sammen p ti minutter i Photoshop som beskriver historien litt. Dette er det eneste hintene dere fr :) Frste kapittel kommer i morra!

Hres historien grei ut?
Hvem kommer til lese?
-Stine

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits