Snstorm: Desember.

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss:Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.


Kapittel 3: Desember.

Rosie leide p venninnene sine gjennom parken, mens hun observerte hennes tredje bestevenn som hang lykkelig i armen p kjresten sin. Kulda var bitende rundt dem, og paret foran ynene hennes s ut til finne varmen i hverandre. Selv trakk hun til seg s mye av kroppsvarmen til Josie og Hannah hun kunne, der de gikk fnisende p hver sin side av henne. h, se p dem! Utbrt Josie da Harry og Sarah stoppet for dele et kyss, og selv om Rosie fik lyst til rynke nesen med tanke p hvor alt for ste de var, s kunne hun ikke annet enn smile. Hun kunne se at hver gang de kysset, s var det som om fyrverkerier skjt rundt dem, akkurat slik man ser i tegneserier. Og nr de trakk seg fra hverandre, lente pannene sine mot den andres og kikket lengtende inn i hverandres yne, s kunne man se kjrligheten de begge to utgjorde p lang vei. Det var nesten utrolig at de kun etter f uker sammen s s oppslukt og lykkelige ut med hverandre, og det hele var nesten litt vanskelig for Rosie forst. Hun hadde aldri kunnet sette seg inn i hverken Sarah eller Harrys posisjon, mye p grunn av at hun ikke egentlig viste hva det dreide seg om. Ikke hadde hun hatt noen lange, serise forhold, og heller hadde hun ikke funnet den rette noen gang. Ikke at hun forventet at personen skulle dukke opp nr hun bare var i en alder av atten, det var vel derfor hun syntes kjrligheten mellom Sarah og Harry var bedrende og uforstelig.

Mneden nrmet seg sakte, men sikkert mot slutten, og allerede neste morgen skulle de bli kastet inn i desember. Rosie s ikke frem til en mned full av sn, og de glitrende lysene som hang rundt i leiligheten hennes og store deler av byen gjorde ikke det hele s mye bedre heller. Rosie hadde helt siden hun var tretten hatet mneden desember mer enn noen annen mned i ret, mye p grunn av snen, men ogs fordi i desember skulle det liksom vre den lykkelige-mneden. Denne pstanden var selvflgelig helt omvendt for Rosie, noe den hadde vrt helt siden hennes store forelskelse hadde gjort det slutt med henne 13. desember 2007, og for en trettenring tok hun bruddet ekstremt tungt. Siden den gang hadde det bare ballet seg p med brudd, men det virket som at hver gang hun endelig fant noen hun likte vre sammen med, s gjorde de det slutt p de verst tenkelige tidspunktene; som midt i juletiden. Rosie hatet ikke julen eksakt, bare ideen om den lykkelige tiden, som bestandig vendte seg mot henne. Dette ret skulle det nok bli annerledes, tenkte hun. N hadde hun jo ingen til vende henne ryggen p den mten.

Rose. Ikke fr Rosie hadde rukket snu hodet til siden kjente hun at noe under slen hennes glapp, og like etter l hun s lang hun var p bakken og kikket p snflakene som drysset ned over hele byen. Hun lukket ynene da hun kjente smerten somskjt inn i korsryggen og stnnet da hun prvde sette seg opp. Rosie! Hvordan gikk det?! Hannah og Josie som ikke hadde rukket fange venninnen kastet seg ned p bakken med henne, og selv om de kjente snen smeltet under knrne p dem og trekke seg inn i stoffet p buksene deres s ble de sittende. Hannah prvde hjelpe Rosie opp, men da hun protesterte med et klynk glapp de begge taket, og Rosie falt ned p rompa igjen. Rosie, gikk det bra med deg? Dette er min feil, jeg skulle ikke ropt p deg nr jeg viste at bakken var s glatt. En busk av blekhvitt hr kilte henne i ansiktet da hennes nye, irske venn klemte henne bakfra. Niall Horan, en ett r eldre gammel gutt; like bekymringsfri og lyst seende p livet som en femring, noe Rosie syntes var morsomt. Niall fikk henne bestandig i bedre humr, og etter at Harry hadde introdusert hen for henne hadde de vrt uadskillige; Niall var storebroren hun aldri fikk! Rosie flte seg allerede veldig nr ham, noe som gjaldt resten av Harrys venner ogs, som hun n s p som sine egne. Liam hadde (som Josie pleide si) personlighet som en rose og utseende som en hundevalp. Rosie og ham kom godt overens, og Rosie nlte aldri p sprre Liam om hjelp nr det kom til fag; Liam var nemlig ogs (som Hannah likte kalle ham) klok som en bok. Louis Tomlinson var enda en av guttene som hadde trengt seg inn i Rosies ingen gutter-skall, og han hadde virkelig kommet for bli. Rosie hadde ikke ledd s mye noen gang som hun hadde de siste ukene, mye p grunn av Louis. Rosie hadde senere enn de andre blitt presentert for Louis, siden han var tjue r og hadde flyttet for seg selv med kjresten til London, men han hadde kommet hjem igjen til Brigthon for tilbringe ferien med vennene sine, og feire jul med familien. Louis hadde alltid en vits p lur, og kunne f humret til Rosie, og alle andre, til g fra bunn i btta, til renne over. Ogs var det jo Harry selv. Han var sjarmerende, godhjertet, st, sjenert og utadvent p samme tid, og ikke minst sa var han en aldeles fantastisk gutt. Hadde ikke Sarah vrt med ham, var Rosie sikker p at hun ikke kunne unngtt ftt en liten forelskelse p den grnnyde gutten, men hun hadde lett klart hindre det uansett, for de siste ukene hadde tankene hennes vandret i helt motsatt retning av Harrys krllete hr. Isteden fant hun seg selv druknet i tanker at sort, rufsete hr, mrkebrune yne og et fortryllende smil. Det ledet henne over til hennes siste, nye guttevenn; Zayn Malik. Med hans to store yne, flrtende smil, trillendelatter og mystiske trekk hadde Zayn sjarmert Rosie i senk, og nok en gang flte hun seg mo i knrne. Rosie lot seg selv se ironien i at det nettopp hadde vrt Zayns melodiske stemme som hadde ropt navnet hennes og ftt henne til falle, noe han hadde n hadde klart bde psykisk og fysisk. Rosie. Ropte Zayn idet hun hadde kommet seg p beina, men bare ved lyden av stemmen hans banket hjertet fortere og hun mistet balansen. Unnskyld, la meg hjelpe deg. Zayn satte seg ned p huk ved siden av henne og hjalp henne forsiktig opp. Han stttet henne da hun endelig sto plantet med begge beina i bakken uten sjangle etter skli p det glatte underlaget. Josie, Hannah og Niall trakk seg unna mens Zayn la armen om den smale midjen hennes og Rosie snek armen sin rundt skuldrene hans. Uff, jeg hater vinteren. Stnnet Rosie da hun beveget seg sakte fremover ved siden av Zayn. Med sttte fra ham klarte hun holde seg oppe, og plutselig flte hun seg s varm at hun kunne nesten fle seg selv brenne opp. Kroppsvarmen hans ga kroppen hennes en behagelig varme, men med hjelp av forlegenhet over ha falt rett p rumpa foran han og den kvitrende flelsen hun hadde i magen, brant kinnene hennes opp og fingrene hennes glitret der de hadde et klumsete grep p hetten p Zayns jakke. La oss bare f deg inn i leiligheten vr. sm lo Zayn, mens han holdt ekstra hardt rundt Rosie, bde for forhindre henne i falle igjen, men ogs fordi en liten og behagelig kiling hadde blitt vekket til liv inni ham.

De satt hele gjengen trygt i leiligheten Zayn, Harry og Liam delte. Det var den gamle leiligheten Louis og Niall ogs hadde eid en gang, men da Louis flyttet ut dro Niall uka etter, da han bestemte seg for skaffe seg sin egen leilighet p andre siden av byen, som var nrmere skolen han gikk p. Allikevel s satt de alle samlet i sofagruppen deres, Harry og Sarah som koset seg i en av de store stolene, Liam, Niall og Josie i to seteren og Zayn, Rosie, Louis og Hannah i treseteren. Peisen knitret koselig i bakgrunn og lyden blandet seg med latteren deres, de stille samtalene som gikk bde p kryss og tvers av stuen og fnisingen fra Harry og Sarah. Rosie satt mellom Louis og Zayn med et teppe over seg, nystiftet til en av Nialls joggebukser (fordi de var de eneste som ikke skled ned p anklene nr hun tok dem p) og en av Zayns store gensere. Genseren holdt henne varm, og bare lukten; en blanding av et mildt skyllemiddel og Zayns vidunderlige lukt, gjorde henne r. Smilet hun hadde om munnen var noe hun ikke kunne forhindre, og Hannah, Josie og Sarah(nr hun ikke var for opptatt av spise opp munnen til Harry) sendte henne kjente blikk. De tre venninnene viste godt hva Rosie syntes om Zayn, og selv som de syntes han var en skikkelig kjekkas skjnte de det godt. Det hadde uansett tatt Rosie tre uker innrmme det etter at hun ble kjent med han og resten av guttene, men da Josie hadde tatt henne p fersken i segne hjertet rundt navnet hans i en av notatbkene hennes i engelsktimen, hadde hun revet blokka fra henne og vist den til Hannah og Sarah som satt bak dem, mens Rosie rdmet. Etter mye snakk, sutring og klaging hadde Rosie innrmmet for venninnene sine at JA! Jeg kunne ikke akkurat motst han, det bare skjedde! Jeg er forelsket i ham! Noe som fikk Josie, Hannah og Sarah til holde ynene ekstra pne hver gang Rosie og Zayn var i nrheten av hverandre.

Til neste uke startet juleferien, da dere, sa Liam og gliste. Hva er rets planer? En stillhet fylte rommet, og knasingen i peisen fikk Rosie til fle stemningen som hadde grepet dem alle; jula. Den lykkelige jula! Medpeisen, de to stearinlysene p bodet, teppet hun hadde over fanget, kakaoen som oste i koppene deres og samlingen de ni vennene hadde laget fikk henne til sukke av glede. Det var i alle fall noe ved jula hun likte, og det var venne- og familieflelsene hun fikk av alle sammenkomstene. Hun fikk allerede vann i munn da hun kom til tenke p familiemiddagene som ventet p henne de neste ukene, shoppingen med bestevenninnene sine og bare de avslappede stundene i Ni-klveren hun n var en del av. Kanskje kom julen til bli fin dette ret?! Jeg har tenkt meg tilbake til Irland noen dager fr selve julaften, men ellers har ikke jeg planlagt mye. Sa Niall etter at han hadde tatt en sup av kakaoen sin. Samme med meg, sa Louis. Tja, bortsett fra den delen med Irland da, jeg drar heller feirer jul med Jessica. De begynte alle le av Louis da han gliste ivrig med tanken p tilbringe julen med kjresten sin. S vidt Rosie viste hadde Louis og Jessica vrt sammen i snart to r, etter ha gtt fra vre bestevenner til noe mer. De var (iflge de andre guttene) det mest energifulle og morsomste paret i hele Storbritannia, s om Jessica var like morsom som det Louis var kunne Rosie si seg enig med dem. Louis hadde vist henne bilder av Jessica, og Rosie mtte innrmme at hun skjnte hvorfor Louis hadde falt for utseendet hennes. Hun hadde tykt, rett og langt hr, ste eplekinn og plettfri hud. ynene hennes var i en lysende og gullaktig farge, og hun var umenneskelig vakker. Om personligheten var slik alle guttene beskrev den var Jessica ikke annet enn en helt perfekt jente. Juleferien, ja... Da har vi vel ikke mange planer, jenter? Sa Sarah og kikket p hver av jentene. Hannah ristet p hodet, og Josie trakk p skuldrene. Jeg hadde tenkt meg over til Skottland for beske broren min. Sa hun. Kommer han ikke hit? Hva med moren og faren din? Spurte Rosie. Vi planla feire jul i Skottland i r, denne jula er det uansett bare oss fire. Josie smilte skjeft, og for alle andre enn Rosie, Hannah og Sarah s smilet bare ut som et lat gest, om de ikke viste historien bak det. Dette kom nemlig til bli Josies frste jul uten lillebroren sin. P nyret havnet hele familien til Josie i en bilulykke p vei hjem fra en skiferie i Alpene, og selv om Josie, moren hennes, faren og hennes eldre bror slapp skadde fra det hele, sto det drligere til med hennes to r mindre bror. Josie hadde alltid elsket lillebroren sin over alt i hele verden, s ting som en gang brringte dem sammen som en familie kom ikke til bli det samme for henne noen gang. Og det var nok derfor hele Josies familie ville feire julen i Skottland; for f en slags ny start p det hele.

Snakkingen hadde startet igjen, og Rosie og Zayn var fordypet i en samtale om hva de skulle kjpe i julegaver til vennene sine, da det plutselig slo Zayn. Hva nsker du deg til jul? Spurte han Rosie mens han rdmet svakt. Tanken p gi noe til Rosie, noe av betydning, ga han sommerfugler. Han prvde alt han kunne for ikke begynne fnise da Rosie dro et tenke-fjes, men han kunne ikke la vre smile. Hm... Rosie beveget leppene fra side til side mens hun tenkte. Hun hadde ikke mange nsker for julen, unntagen n ting, og den var hun for rett for innrmme til Zayn. Det var tpelig, noe av s liten verdi at han sikkert kom til le av henne for det uansett. Likevel s hadde det betydd s mye! Rosie hadde ikke en gang sagt det til Hannah, Sarah eller Josie, men det eneste hun nsket seg den julen var et kort. Et kort som skulle vre personlig til henne, skrevet i hndskrift p rdt papir. Hun ville lest det nye, studert hver linje mens hun bare nt gleden over at noen tenkte nok p henne til gi henne en gave som var direkte ment for henne! Venninnene hennes hadde hun fortalt at hun nsket seg en genser, eller kanskje et par sko, for hun viste at de bare hadde ledd av venne om de viste sannheten. Jeg vet ikke. Ly Rosie med et blankt smil. Hva med deg? Zayn kikket ned i fanget sitt i skuffelse og trakk p skuldrene. Samma her. Mumlet han. Rosie skulle til prve presse et svar ut av ham, da Harry plutselig spratt opp av stolen sin, noe som kostet Sarah til havne p gulvet med et dunk. Harry! Klaget hun og kikket irritert opp p ham. Unnskyld, sta, jeg mente det ikke! Harry fortet seg lfte henne opp igjen og satte henne i stolen. La meg kysse det godt igjen. Harry byde seg ned til henne og leppene hans mtte Sarahs i tre sekunder. Jeg ble bare si ivrig da jeg fikk en god idee! Dere vet jo at jeg har snakket om at familien min har arvet en luksushytte p landet? Harry var for ivrig til vente p noe svar, s han trakk pusten igjen og snakket medet stort glis om munnen. Mamma fortalte med at den str tom for folk resten av julen fordi deler av familien min heller ville tilbringe julen hjemme. S hva om vi som ikke har noen planer tar oss en uke der oppe? Rommet ble igjen stille og alle kikket p hverandre. Ideen lt nydelig i alles rer! Liam s frem til en fredelig ferie, Hannah kunne nesten ikke vente med allerede finne frem julefilmene sine og ha maraton foran tven, og Harry og Sarah var fortapte i tanker om en hyttetur sammen. Rosie likte ogs ideen, noe Zayn s ut til gjre ogs. Da ser det vist ut som om vi alle forlater Brigthon i juleferien. Smilte Louis, og resten av gjengen nikket seg enige.



S jeg bestemte meg for poste innlegg, siden jeg ser p statestikken at jeg faktisk har lesere selv etter at jeg sa jeg ikke kom til blogge! Og som jeg har sagt s er ikke gutta kjent i denne historien, og jeg har p en mte ogs skapt litt annet rundt dem. Louis er blandt annet ikke sammen med Eleanor (ikke det at jeg har noe i mot henne), men heller med en oppdiktet karakter med navnet Jessica. Guttene er alle, unntagen Niall, fdt og oppvokst i Brigthon, og Harry eier ikke en bungalow, men heller en luksushytte. Jeg vet at dette kapittelet var litt kjedelig, men det mtte til for bli bedre kjent med karakterene. og som dere vet kommer denne historien til vre mer en kjrlighetshistorie enn en dramahistorie. Jeg har ogs valgt dra julen inn i historien, og gjre den til en slags julehistorie:) Passer bra siden det er 1 desember allerede i morra <3

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss: Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.

Hva syntes dere? Klarer jeg hente frem stemninger, eller er det noe jeg burde jobbe mer med?
Og noe jeg lurer p; Mer dialog,eller liker dere "historiene" jeg lager mellom de f replikkene?

-Stine <3

BLOGGPAUSE!

Har bestemt meg for ta en varig bloggpause, grunnet at det er jul og jeg har nok med boken gjre for tiden. Fl gjerne for snakk til meg p facebook, det er alltid koselig snakke med directioners! Og det er lov til dele ting i facebookgruppen ogs, bare det ikke blir for mye spaming ;) Hper alle dere kommer til ha en fin jul, og kanskje vi bloggen igjen nr blogglysten er tilbake <3

Stor klem fra Stine <3

Snstorm: Harold.

Kapittel 2: Harold.

Snflak og hagel kilte nedover vindusruten p rommet til Rosie, der hun l innpakket i noen ullpledd og ventet p sovne. Det var ikke bare den sterke hamringn mot ruter og vegger som holdt henne vken, men ogs den konstante nagingen av tankene som hadde plaget henne i over en uke. Grunnen til at hun l vken til langt p natt det dgnet var enkel; morgendagen skulle nemlig gi henne svar p tankene hennes. Hun viste ikke om det var en god eller drlig ting, alt hun viste var at morgendagen enten kom til bli katastrofal eller skli like ubemerkelig forbi som den siste mneden hadde gjort.

"Rose, sover du?" Hannahs lette hvisking klartes s vidt hres i det mrke rommet. Det var som om mrket tok tak i hviskingen og prvde dekke over den. Uansett kunne Rosie hre den der hun hadde dubbet av, og av en eller annen grunn var hun takknemlig for at venninnen hadde vekket henne. Hun kunne bare forestille seg hva slags grusomme mareritt som ville terget henne, noe som ikke akkurat hadde hjulpet p nervsiteten. Dessuten var venninnene hennes flinke til holde tankene hennes andre plasser, s distraksjoner fra tanker, svn eller alt annet som gjorde at henne mtte vre alene s hun p som god hjelp. Jeg er vken. Sa Rosie og satte seg opp i sengen. Hun lente seg bort til nattbordet sitt og skrudde p lampen. Et gult lys skjv mrket vekk, og de to jentene kikket p hverandre. Hannah stirret intenst p Rosie, og bak ryggen holdt hun hardt rundt noe. Gjenstanden brant i hnden hennes, og hun merket hvordan lyset i rommet avslrte henne. All nervsiteten, tvilen og uroen ble satt p utstilling, og Rosie gransket gjennom forstrrelsesglass. Hannah, hva er det? Rosie dro av seg dynen og hoppet ut av sengen. Hun gikk rolig bort til venninnen sin og slet med holde balansen ettersom hun hadde reist seg for fort. Bde mangel p svn og den br bevegelsen hadde gjort henne svimmel, og faktumet at hun ikke hadde spist skikkelig p en god stund gjorde det hele ikke srlig bedre. Omsider fikk hun ristet av seg svimmelheten og ynene hennes s ikke like uklart da hun sto ansikt til ansikt med Hannah.
D-Det kom et brev. Rosies mage vrengte seg og hun beit seg s hardt i leppa at litt blod piplet gjennom det lille mellomrommet mellom fortennene hennes. Hannah rakte hun brevet med en skjelvende hnd og skvatt da Rosie rev til seg konvolutten merket med hennes navn i en slurvete lkkeskrift. Hannah observerte med skarpe yne og en klump i halsen da Rosie rev konvolutten pen og trakk ut et bltt kort. Det var det jeg fryktet... Mumlet Rosie. Kroppen hennes hadde inntatt en bedvet fase, og selv om hun burde vrt lettet over slippe vente helt til neste morgen med finne ut svaret, kunne hun ikke unng fle seg fortapt. Hva skal jeg gjre? Jeg kan bare ikke dra dit, jeg kommer til dumme meg skikkelig ut. Jeg viste at forbli venner etter et brudd aldri kunne fre til noe godt. Rosie ante virkelig ikke hvorfor hun hadde ftt invitasjonen. Etter ha sltt opp med Mike, prvd vre venner, for s ikke se hverandre p nesten to hele mneder skulle man tro at dem begge hadde helt glemt hverandre, men det var ikke tilfellet for noen av dem. Rosie viste at denne dagen muligens kunne komme, og Mike hadde selv lurt p om han burde ha skrevet brevet, men etter mye om og men hadde han bestemt seg for bare hoppe i det; Rosie var herved invitert i Mikes 19 rsdag.

Dagen etter satt Rosie, Hannah, Josie og Sarah rundt kjkkenbordet i leiligheten sin og diskuterte alternativer. Forelpig var det to ting som sto p listen for Rosies venninner; enten sende Rosie til ex-kjresten igjen, eller f henne til avsl han med en blodig knyttneve. Uheldigvis for dem virket det ikke som om Rosie var begeistret for noen av alternativene. S dere foreslr at jeg enten drar p festen hans, eller at jeg lager skikkelig drama og sier nei? Rosie hevet yenbrynene da Sarah og Josie nikket ivrig og Hannah strk henne medflende p lret. Begge delene er ille! Utbrt Rosie. Jeg vil hverken dra i den dumme bursdagen hans eller gjre det vanskelig for ham. venninnene sukket. Sarah begravet hodet i hendene sine og Josie fns. Hva om du spr om du fr ta med deg noen?! Spurte Hannah. Han kan ikke akkurat nekte deg. Husker du ikke da han dro med seg Dylan da dere skulle ha filmkveld? Uhflig, men han fr tle f igjen. Rosie nikket sakte. Det kan g. Sa hun. Og hva om denne personen er en annen gutt?! Det hadde blst Mike av banen. Etter at han slo opp med deg s burde du vise ham hvor sterk du er. Vis han at det er haugevis med gutter som str i k for date deg. Sa Josie og smilte. Rosie krympet seg av ordene. De passet s lite til henne at det gjorde vondt. Det var riktig at hun hadde hatt noen forhold gjennom sine 18 r, men hun hadde mttet jobbe for dem. Kjrlighet er ikke noe som bare kommer svevende med vinden. Om det bare hadde vrt s lett... Hvisket hun og famlet med fingrene sine. Josie reiste seg og dumpet ned p fanget til Rosie. Hun kikket henne inn i ynene sine med hennes mystiske og glinsende brune yne. , men det er s enkelt, Rose.

Etter nok en diskusjon hadde jentene ftt Rosie inn i en kort rd kjole, hye pumps og krllet hennes halvlange blonde hr i noen myke krller. Sminken hennes var lagt elegant om ynene, og en lys foundation fikk hennes ellers s bleke og livlse hud til strle vakkert som prikkfritt porselen. Selv hadde jentene p seg sorte kjoler og pumps selv, mens hret deres var stylet i forskjellige frisyrer. Sarahs utemte og krusete hr var slettet ut og festet i en stam hestehale, mens Josie hadde latt sine brune lokker kile skulderbladene sine. Hannah hadde ogs rettet hret sitt, noe som sto i stil til hennes lange og slanke kropp. Rosie hadde alltid misunnet Hannah for utseendet hennes. Med den kroppen, de lange yevippene og det ste smilet kunne ikke noen gutter sl blikkene vek fra henne, men uheldigvis kunne ikke Hannah fordra oppmerksomheten hun fikk. Hun var fornyd med livet sitt som det var, og ville hun ha noe kjrlighetsdrama kunne hun for s vidt bare be Rosie fortelle om sine tidligere forhold.

De sto alle sammen klare ved utgangsdren til leiligheten sin, da telefonen til Josie ringte. Det er han! Jeg m ta denne jenter. Sarah var forsvunnet like etter hennes glade utbrudd, og de tre andre jentene ga hverandre kjente uttrykk. Sarah hadde i snart n mned ftt god kontakt med en gutt hun hadde mtt via jobben, og de hadde jevnlig dratt p kafdater og p kino, og med samtlige natta-meldinger og prat over telefonen hadde de ftt god kontakt. Rosie, Hannah og Josie hadde enda ikke ftt mtt gutten Sarah hadde kaldt for Harold. Det eneste Sarah mente de trengte vite om gutten var at han hadde krller og verdens nydeligste smilehull. Og det var for s vidt nok for de tre andre jentene for se for seg gutten som s lett hadde kapret Sarahs hjerte. Gjett hva! Sarah kom tilbake med et stort glis om munnen. Fortell det mens vi gr. Sa Rosie og lukket opp utgangsdren. Hun lot venninnene g ut fr henne og lste dren etter dem. Harold inviterte oss ut, alle sammen, han sier han har lyst til mte vennene mine. Rosie, Hannah og Josie s p Sarah og smilte. Det kom til bli fint se om bildet de hadde dannet seg opp i hodet av Harold passet til hans virkelige jeg. Og det beste av alt; han tar med seg tre av kompisene sine ogs, og de er alle single. Om dere seg bort i fra Harry da, dere fr ikke ham. jentene lo mens de gikk ut av bygningen de hadde leiligheten sin i og satte kursen for diskoteket ikke langt unna. Vent n litt. Kalte du ham Harry? Hva skjedde med Harold?! Utbrt Rosie forvirret. Sarah lo og lenket armen sin sammen med Rosies. Harold er bare det tpelige kallenavnet jeg har gitt ham. Han heter egentlig Harry. Sa hun og smilte.

***

Zayn satt mellom Niall og Harry ved baren og s p kompisene tulle og gulpe ned alkohol. Selv var han ikke i humr til drikke, ikke feste i det hele tatt, men Harry hadde overtalt ham om g med argumentet du m mte jenta mi!. Og vanskeligere vardet ikke; Zayn mtte jo fr eller siden mte jenta som hadde et godt tak om hjertet til kompisen hans. Kom igjen Zayn, ikke heng snn med hodet. Her, ta deg en l. Niall skjv et glass fult av nyskjenket l til ham, men Zayn sendte det bare videre til Harry, fr han s seg om etter Liam. Han hadde i alle fall litt sttte i hans eneste venn som var avholds. Mens han lte seg gjennom mengden som danset p dansegulvet for n over til andre siden av rommet der Liam satt og snakket med en gjeng andre gutter, flte han noen bumpet inn i ham. Oi da, beklager! Pep en lys jentestemme. Han kikket ned p jenten han hadde skumpet inn i og sukket. Samma det . Sa han og himlet med ynene. Han skulle til snu seg igjen da jenta stoppet ham igjen. Vent! Du har vel ikke sett en gutt med brunt, krllete hr i det siste. Cirka s hy, stort smil og grnne yne. Jenta blafret med sinne delikate lange yevipper. Zayn sukket og nikket, skjnte med en gang at hun snakket om Harry. Jeg kan vise deg ham, flg meg. Zayn begynte le seg gjennom mengden igjen, og kjente at jenta fulgte etter ham. Idet han hadde kommet seg ut av mengden grep jenta tak i ham igjen, og Zayn snudde seg. Du m vre Zayn? Spurte hun. Zayn nikket. Og jeg antar du er Sarah. Sa han. Sarah nikket og tok et skritt til siden. Dette er venninnene mine, Hannah, Josie og Rosie. Jeg gr bort til Harry. Kom og hils p ham om litt da, jenter. Sarah ga en klem til jenta med det krllete blonde hret, hvisket henne noe i ret som fikk jenta til rdmet. Zayn himlet med ynene inne i hodet sitt, det var bare s typisk jenter. Jeg er Hannah, hyggelig hilse p deg. En jente som var nesten litt hyere enn Zayn selv rakte hnden ut mot ham, og Zayn hilste hflig p henne. Zayn. Allerede da Zayn hadde rukket hilse p Josie var Hannah borte, og Josie forsvant like etter henne. Zayn beveget ynene bort til den siste jenta, med de lste krllene og den trange rd kjolen p. Han svelget hardt da han kjente at blikket hans hadde glidd nedover henne i en litt for lang stund, noe jenta selv s ut til merke. Z-Zayn. Sa Zayn sjenert og tok hnden jenta holdt frem. Rosie, men bare kald meg Rose. Plutselig var det som om musikk, og all lyd rundt dem stoppet opp, og Zayn kjente seg selv stivne da han mtte de gr ynene til Rosie. Hele sjelen hennes l i ynene, og han kunne se s mange fortapte tanker ligge svmme i de glitrende irisene hennes. Et smil smeltet om leppene hennes og en varm rosafarge ga liv i kinnene hennes. Zayns hjerte hoppet over noen slag. Han kunne bare forestille seg hvor mange hjerter denne jenta hadde knust, og uheldigvis kunne han nesten allerede fle seg selv briste av mten hun kikket p ham. Det var litt for typisk Zayn; selvflgelig klarte han falle for en jente han nettopp hadde mtt...



Dette var da rett og slett kapittel 2! Grunnen til at det tok litt tid er fordi jeg har funnet ut at jeg har litt viktigere ting prioritere. Selvflgelig elsker jeg dere blogg-lesere, men venner, familie, skole og boken kommer fr denne historien. Har bestemt meg for poste deler nr jeg fler for det, og nr jeg er fornyd med et kapittel, uavhengi hvor mange lesere eller kommentarer jeg har. Selvflgelig er det topp med kommentarer tilbake, det er noe av det som har ftt meg til fortsette med denne bloggen, men i og med at det slakker litt av har jeg heller lyst til blogge for min egen del. Jegelsker skrive, og deler det med dere fordi jeg harlyst til la andre lese det jeg skriver :) <3

Gi gjerne meninger!
-Stine

Snstorm: Kjrlighetskarusellen.

Kapittel 1: Kjrlighetskarusellen.

Det kom ikke akkurat som en overraskelse da Rosie pnet dren en time tidligere enn det hun hadde tenkt hun skulle den kvelden. Med kun hennes halve hr ferdig blget av en krlltang fant hun gutten med det askeblonde hret stende i uformelle klr i oppgangen til leiligheten sin. Med et dypt sukk brstet hun forsiktig av kjolen sin, fr hun gikk til side og lot Mike, den blonde gutten, tre inn i gangen hennes. Rosie hadde allerede p flelsen av at Mike ikke hadde tenkt seg hverken ta flge med henne lenger inn eller forlate leiligheten sammen med henne, som planen deres hadde vrt helt siden forje Fredag da de befant seg p en koselig bortgjemt pizzarestaurant i en bakgate i Brigthon. Nei, det var av en helt annen grunn Mikes grnne yne s vidt ikke klarte flytte seg fra gulvet og mte Rosies ventende blikk. "Jeg, eh..." Mike vget se inn i den gryde jentas yne en lang stund, fr han endelig fikk gjort hva han hadde kommet for gjre. "Jeg tror det er best om vi lar sist fredag vre vr siste date, jeg vil at vi skal huske vr siste date som noe fint!" Som alltid prvde Mike lette p stemningen, vrenge noe som i bunn og grunn var srt og trist om til noe glad og oppmuntrende. Dette var bare en av hundre grunner til at Rosie hadde falt for ham. Man skulle ikke tro at en byjente som Rosie noen gang kunne falle for Mike - gutten som hadde vokst opp med nrmeste nabo p en avstand av 1 kilometer fra seg. Men med en gang de to vidt forskjellige sjelene hadde ftt ye p hverandre i baren Mike var ute og feiret flyttingen hans i, og Rosie var ute p en jentekveld, hadde de ikke kunnet tatt ynene fra hverandre. Men n; slik de sto i den enslige gangen, der det hang et billig maleri kjpt fra et av markedene som hadde vrt holdt i Brigthon tidlige den vren, kunne man ikke en gang tenke seg at Rosie og Mike en gang hadde vrt mer enn bare venner.

"Jeg forstr." Rosie sukket og prvde holde et skjeft, men falskt, smil gende i ansiktet hennes. Det var en vane hun hadde med seg gjennom de sju mnedene hun hadde leid rundt p Mike og vrt stormende forelsket. Mike hadde alltid hat et slikt smil om leppene nr de sttet p noen av Rosies venninner, og det som bare var ment som en hflig gest, hadde snart blitt en vanesak hos Rosie. Hun klarte lett skjule alle sine virkelige flelser bak et lite smil. "Det er vel kanskje det beste, etter alt." Hun trakk p skuldrene, og s hvordan Mike fikk et likedannet smil som henne selv. "Jeg beklager at jeg ikke sa fra fr," nlte Mike og hintet til bde de forskjellige frisyrene som l om hodet hennes, og hennes nye rde kjole. "Men jeg var usikker." Rosie trakk p skuldrene og gjentok seg selv. "Jeg forstr."

De klarte overbevise seg selv og alle andre om at bruddet ikke skulle komme i veien for noen av dem; de skulle fortsette med jobbene og skolene sine - Rosie i den lille kaffe-cafeen p gatehjrnet 10 minutter unna leiligheten sin, og Mike studerende p universitetet for bli regnfrer. Og de skulle fortsette holde kontakten, da som ikke noe mer enn bare venner. Etter bare en mned skjnte dem begge at dette ville bli en umulig sak. Rosie var innerst inne, og nok en gang, knust, og Mike klarte bare ikke finne lykken igjen med ex-kjresten som en del av hverdagen sin. Deres store felles vennegjeng ble etter sju mneder sammen, splittet til deres fr normale parter - Rosie med hennes tre venninner og Mike med hans to kamerater og en av deres mindre bror. Det viste seg at bruddet mellom det som var paret alle deres nre hadde trodd skulle ende opp som ektefeller, ikke bare hadde effekt p dem, men ogs deres medmennesker og personer de elsket.

"Rose, ikke tenk p det! Jeg og Ben var aldri noe tema uansett." Forsikret hennes ett r gamlere og Amerikanske venninne Josie henne om. Uansett hva det hadde sett ut som mellom henne og Ben, en av Mikes venner, og Rosies fr s gode kompis, s var det ikke noe serist. "Jeg er uansett glad vi slipper Dylan og hans klengete lillebror Michale. De gikk meg p nervene med sine konstante vitser og hysteriske latterutbrudd." Rosies bestevenninne Sarah gjorde det klart for dem alle at hun var ferdig med bde Mike og vennene hans, og Rosies siste venninne Hannah bekreftet enighet ved nikke s hun fikk nakkesleng. Selv om Rosie var langt i fra fullstendig over Mike, flte hun seg lettet over ha vennene hennes p sin side da hun valgte la Mike forlate livet hennes for godt. Hun prvde berolige seg selv ved si at de etter en stund uansett hadde mistet kontakten, s det kanskje var det beste bare kutte det ut fr de bygde seg opp bnd som var hardere kutte senere.

Selv om det ikke var frste gang Rosie hadde blitt etterlatt av en gutt p den mten, s fltes det like ille hver gang. Et nytt slag i magen, og et nytt blmerke over brystet. Uansett om smerten av kjrlighetssorg var kjent for henne s ville det ikke si at den fltes noe bedre etter en stund med litt "helbredening" av kjrlighet. Om ikke s fltes det bare verre...

Et r og to mneder etter adjet med Mike, s fant Rosie seg selv grtende p skulderen til Josie. Venninnen hadde knapt nok ord fortelle denne gangen, etter ha funnet den gryde skjnnheten med tresprengte yne og et rdt merke p kinnbenet. Og da hun hadde lott fingertuppene stryker over det ferske merket p den bleke huden til Rosie, hadde jenta hikstet frem "Thomas!" til en forklaring. Det var ingen tvil om at Rosie hadde vrt borti de fleste typer gutter, men denne gangen klarte ikke Josie finne ord som kunne ta bort bde fysisk og psykisk smerte. Hun var redd for at denne gangen ikke skulle vre den siste hun kom til holde Rosie i armene sine, og viste ikke om hun skulle vre lettet eller bekymret da Rosie forsikret henne om at: "Jeg skal aldri elske noen igjen. Jeg er ferdig med gutter, jeg er over kjrlighet!!" Kanskje fant hun litt trst i det ved forsikre Rosie om at kjrligheten ikke kom til stoppe vise seg, men at den etter en stund kom til fles riktig og mye bedre. Men dette tvilte Rosie sterkt p.

***

Som med alt annet var ikke Rosie alene i verden om vre uheldig med kjrligheten, for bare noen mil unna henne satt nemlig en gutt med samme problemet. Zayn Malik var ikke bare gutten som hadde trodd siden han var liten at ingen jenter ville forelske seg i ham noen gang, men han var ogs gutten som fryktet kjrlighet mer enn noe annet. Etter hans frste forhold med ei jente som s ut til gjre han overnaturlig lykkelig, endte det bare med at han lp grtende hjem til mor etter at jenta hadde sltt opp med ham under en overnatting de hadde en varm sommer-helg. Men hjertet hans var snart klar for en ny runde p karusellen, og bare ett r senere fant han seg selv s lykkelig beruset p kjrlighet at han glemte alt annet rundt seg. Den ett r eldre jenta Sally s ut til vre "den rette", og i en alder av seksten var han fast bestemt p gifte seg med henne om noen r. Men planene hans tok raskt vendinger da han fikk hre ryktene om Sally som hadde hatt seg med skolens mest populre gutt. Rykter som ulykkeligvis viste seg vre sanne.

Og nr Zayn trodde han ikke kunne bli knust p verre mte, s hadde han aldri trodd at han skulle ta sin kjreste gjennom ett helt studier med buksa nede i bestekompisens leilighet. Det hele endte med to hjerteskjrende brudd for Zayn det ret; bde med kjresten og med kompisen hans.

Selv etter to r hadde ikke Zayn kommet over skrekken av bli forlatt enda. Selv hadde han gjort det slutt med to jenter gjennom rene siden han selv ble knust, bare i frykt om at de skulle gjre det samme mot ham som det hans tidligere kjrester hadde gjort. Zayn hatet seg selv for sre andre p den mten, for han viste s godt hvordan det fltes! Men uansett s kunne han bare ikke la seg selv g igjennom enda en omgang med slik smerte. Han fryktet ikke bare bli knust, men ogs kjrligheten. Han ble alt for fort lurt til tro at han ble elsket, og selv slapp hjertet hans inn mennesker for lett, noe som hadde endt i vonde og mrke dager for Zayn.

En dag han satt i stuen i leiligheten til en av hans fire bestevenner Liam, s lot han seg selv kikke rundt p kompisene sine. Louis, Zayns morsomme venn, hadde snart vrt sammen med kjresten sin Eleanor i ett helt r. Niall, Harry og Liam som var single, hadde fortsatt noen jenter de holdt et ekstra godt ye med, og selv om Liam nylig hadde gjorde det slutt med kjresten sin gjennom to r, s var det nre venner og snakket ofte. Liam var ikke knust. Louis var lykkelig med en brunhret og vakker jente i armene sine, og Niall og Harry var begge lykkelig forelsket. Zayn s hvordan andre klarte finne kjrligheten, eller hvert fall unng la den knuse seg, og tenkte: "Hvordan klarer de det?" Det var den kvelden det gikk noe opp for Zayn: "Kjrligheten var bare ikke hans greie, og aldri kom den til bli det heller".

Tumblr_mdjnq61xls1ren7zmo1_500_large
Dette var da frste kapittel. Hper dere etterhvert klarer identifisere dere og fle like mye gjennom Rosie som dere gjorde med Lucy. Ellers skal jeg ikke si s mye mer om denne delen, den er antagelig litt basic og en smule kjedelig, men det er for komme igang og bli kjent med bakgrunnen til karakterene. Hadde blitt utrolig glad om folk gadd tipse andre om bloggen; sier aldri nei til fler lesere! Si ifra til venner eller bekjente om at jeg skriver en ny historie, hadde betydd mye! Eller legg dem til i blogg-gruppen HER!

Hva syntes dere om frste kapittel?
-Stine

Info om Zayn-historie!

Som alltid starter jeg en ny historie med et kort info innlegg, noe som er spesielt viktig denne gangen siden den ikke kommer til bli som noen andre jeg har skrevet.

1. Historien kommer til handle om Zayn. Selvflgelig er de andre guttene ogs med, men hovedpersonene er Zayn.

2.
Jeg kommer til skrive i Han/hun synsvinkel, og det blir en historie med skildringer og andre virkemidler.

3.
I denne historien er Zayn og de andre guttene ikke kjent! De er ikke i et band sammen, men kjenner hverandre gjennom andre ting. Derfor er dette en historie der Zayn ikke har bermmelse, ikke er kjendis, men bare er seg selv.

4.
Det kommer til bli mer romantikk, og ikke like mye drama. Selvflgelig blir det dramatiske handlinger, men historien vil holde et litt lavere tempo og virke mer naturlig.

5.
Jeg har ftt veldig mye gjre i det siste, bde p skolen og p fritiden. I tillegg har jeg korekturen p Don't let go jobbe med, s denne historien vil g i mitt tempo. Jeg lover ikke oppdateringer hver dag, men s ofte jeg fr tid.

6. Det eneste dere fr vite er at historien kommer til hete Snstorm.





Det er dette man kaller slurv med redigering, men bare noe jeg satt sammen p ti minutter i Photoshop som beskriver historien litt. Dette er det eneste hintene dere fr :) Frste kapittel kommer i morra!

Hres historien grei ut?
Hvem kommer til lese?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 30 (siste kapittel).

Da er siste kapittel her! Dere aner ikke hvor tirst det er innrmme at jeg ikke kommer til skrive mer om Lucy, Bella, Emmett og resten av den gjengen. Jeg m takke alle som har lest historien, men spesielt Aasne (Du var faktisk den strste grunnen til at det kom en sesong to om Lucy, Niall og Zayn), Sophie, Hege-Eline, Nora, Kaja og Benedikte. Dere har virkelig stttet og betydd mye for meg mens jeg skrev dette, og jeg hper inderlig at dere fortsetter lese min neste historie. Tusen takk til alle dere "spkelses-lesere" der ute ogs, selvom dere ikke kommenterer vet jeg at dere er der, og bare at dere leser betyr mye <3
Ta et siste farvel med Lucy, Niall, Zayn, Harry, Liam, Louis, Bella og Emmett i denne historien :'( Guttene kommer der til se igjen, men snart fr dere mte andre personer. Hper dere har likt historien og........... hper der ikke kommer til grte, vre alt for trist eller hate meg nr dere leser slutten...


Kapittel 30: Det ender i et valg.

Hverken Harry eller Lucy viste hva de skulle si slik det sto til med dem der de satt ovenfor hverandre i den lille kafeen nede ved elven. De hadde allerede snakket i nesten to timer i strekk hver; om hva Harry gjorde i Paris, hvor Lucy studerte og hva som fikk henne til flytte. Lucy hadde svart med ynene begravet i bordplaten jeg trengte en ny start, og Harry forstod. Han var kjapp p bytte tema ogs, noe han selv var glad for og noe Lucy ikke hadde det granne i mot. Etter en lang stund der praten flyt som sildrende bekker fra dem begge var det plutselig blitt trke. Lucy kjente hvordan den myke og varme stemningen rundt dem var blitt dempet, stearinlyset foran dem p bordet hadde sloknet og hun klarte ikke mte de grnne ynene til gutten som en gang var en av hennes nrmeste. Harry hadde det p samme mte; han flte rommet ble kaldere s snart stemmene deres hadde hvilt i to lange minutter, og de viste begge hva som mtte komme. De ventet begge bare p at den andre skulle starte.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne... Jeg mener, eh... Fortell meg hvordan Niall har det? Lucy lukket ynene og svelget. Hun var usikker p om hun ville vite svaret, for det var kun to alternativer; Niall kunne ha det fint eller drlig, og begge alternativene virket knusende p henne. Kunne Niall ha gtt videre, glemt henne, bare stengt henne ute og funnet en annen han var lykkelig med? Det gikk et jordskjelv gjennom hjerteroten hennes, men med tanken p en lidende og ulykkelig Niall flte hun virkelig at det verket i venstrepartiet av brystkassen sin. Hun slo hnden mot brystet og lot som hun justerte p jakkekragen, nr det hun egentlig gjorde var forsikre seg om at hjertet hennes ikke nettopp hadde falt ut av brystet hennes.
Helt rlig? Harry bet seg i leppa. Lucy nikket tvilende. Harry sukket og den stive holdningen som hadde lagt seg p skuldrene hans forsvant. Isteden falt albuene hans mot bordflaten og han famlet fingrene sine inn i noen bustete krller. Jeg tror han er i ferd med miste seg selv. Lucy rynket brynene og lente seg nrmere Harry. De kikket hverandre dypt inn i ynene, der Lucy hpet finne svarene hun trengte s inderlig vite.
H-hva? Stammet hun frem. Harry sukket igjen og trakk p skuldrene.
Etter du dro... Han rynket brynene da han utalte det siste ordet. Han hadde aldri opplevd at Lucy dro noen steder, hun mer eller mindre forsvant; forduftet som om hun ikke noen gang hadde levd. Aldri tok hun telefonen, og Harry hadde til og med prvd n faren og ssteren etter et parr uker med uro og frykt for at noe kunne ha skjedd, men til ingen nytte. Da du forlot Niall, Zayn... Oss alle. Ja, etter da har ingen av oss vrt oss selv, spesielt ikke Niall. Liam, Louis og jeg kom oss etter sjokket av at vi ikke kom til se deg noe mer, det mtte bare g opp for oss, og etter noen dager med tenking og stillhet var det meste som fr for oss, men Niall og Zayn...
Hvordan har Zayn det? Avbrt Lucy. Hva med Niall, har han det bra? Harry bet seg i leppa.
Du kjenner Zayn, han er ikke typen til dele flelsene sine, men skal jeg si meg helt rlig s tror jeg at selv om han oppfrer seg som om alt er greit, s er han sret p innsiden. Jeg tror jeg hrte han grte p rommet sitt for noen uker siden, og da jeg spurte han om det dagen etter svarte han meg ikke. Etter da har han vrt som en slukket lyspre. Harry tok en pause og s noe som lignet hp i ansiktet til Lucy. Med likhet til Niall s virker det som om alt gr greit, men selv naive meg skjnner at det bare er spill. Smilet hans rekker aldri opp til ynene, han ler mer enn han gjorde fr, men latteren er som om den bare ligger i strupen hans, han m presse den opp. Jeg vet at Niall lider, han var helt borte fra verdenen den frste mneden, det er frst n i det siste han har tatt seg sammen. Han gjr det for fansen, og oss guttene.

Lucy ristet p hodet, noe som kostet en liten tre til lsne fra yekroken hennes.
Det var meningen at ting skulle bli lettere. Jeg hpet de skulle komme over meg begge to, finne noen bedre og bli lykkelige. Harry byde seg over bordet og trket trene som trillet nedover kinnene hennes. Han hysjet mykt og lavt p henne og strk henne over hret mens hun kvelte hulk etter hulk.
Lulu, jeg tro det er p tide du ser sannheten i ynene. Du har to sjelsfrender som ikke klarer gi slipp p deg, og jeg vet du ikke har gitt slipp p dem du heller. Det eneste du gjorde var gi opp, du ga deg midt i krigen, s n syntes jeg du skal gjenoppta kampen og avslutte krigen du en gang startet. Lucy kikket p Harry gjennom trevte yne. Hun gjenkjente det skjeve smilet som kilte han p leppene og noe i magen hennes fikk henne til knyte seg. Som hun hadde savnet det smilet, som hun hadde savnet han!
Hvordan? Hvisket hun og trket trene sine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, jeg vet ikke om jeg klarer. Harry smilte bredere og reiste seg fra stolen sin. Han slang p seg kpen sin og dro Lucy opp p to bein, fr han hjalp henne p med jakken og plasserte luen hennes p hodet.
Ingen kjemper sine kamper alene, du har meg! Gliste han. Og det du skal gjre er det du alltid har gjort. Husker du hva du gjorde den siste natten da du overnattet i bungalowen min for alle de rene tilbake, da du frst mtte meg? Lucy ristet nlende p hodet. Du brukte det forvirrende hjertet ditt, Lulu! Og det er akkurat det du skal gjre n. Harry dro Lucy med seg ut av kafeen, men s snart de var ute i kulden brstoppet hun.
Hva om jeg roter det til igjen.
Man lrer av sine feil, og du har allerede gjort en av de strste i ditt liv. Og jeg vet du ikke kan tenke deg svaret, men nr du ikke vet det... Harry tok et skritt nrmere den brunyde jenta og grep om hennes kalde, ensomme hnd. Han frte den opp til brystet hennes og stirret p henne. Frostryken fra dem begge blandet seg og lekte i den kalde luften. S fler du det. Harry ventet ikke p at Lucy skulle pne munnen og stamme et svar tilbake, isteden dro han henne bare med seg og mot det han hpet kom til avslutte det hele; en ende, og en ny start.

***

Hjertebank og strmmende blod var det eneste som kunne hres i Lucys re da hun etter en times venting hadde tatt til seg motet og tatt heisen opp til ttende etasje. Det hadde tatt henne bde styrke og tid da hun sto mellom drene; rom 809 og rom 811. Hun prvde tenke, men hjernen hennes kollapset og hun tenkte bare svart. Lucy prvde fle, men det var s vanskelig. Hun tenkte p konsekvenser, handlinger og ikke minst hva som kom til skje med en gang hun hadde bestemt seg. Harry hadde sagt til henne det er ikke snakk om bestemme seg, du vet allerede svaret, bare finn det i deg. Det ligger i hjertet. Der sto hun og skulle velge hvilket rom, hvem gutt; og alt kom til forandre livet hennes. Men var det virkelig velge? Lucy prvde skru seg selv helt av. Hun lukket ynene og pustet bare. Hun lyttet til hjerterytmen sin og hpet den skulle dunke et svar for henne. Hun kunne kjenne seg selv drukne i hjertet sitt. Hun s minner passere, hrte stemmer le og snakke, men alt hun ville ha var svaret. Hvor var svaret?!

L-Lucy? En tynn og skjelven stemme fikk det til eksplodere i brystet hennes og i sjokk slo hun opp ynene. Som for alle de rene tilbake, da hun hadde mtt Harry, Liam, Louis og Zayn for frste gang, flte hun det brune i sine iriser ble sugd inn i et parr andre yne. Et par brune. Tuller du med meg, er det virkelig deg?! Fr Lucy rak svare hadde Liam kastet seg rundt henne og spant henne rundt i luften.
Liam. Et fnis slapp ut mellom leppene hennes og hun klarte ikke la vre klemme han hardt tilbake. Jeg har savnet deg. Liam slapp henne ned og kikket p henne fr han plantet et vtt kyss p hodet hennes.
Lille, dumme Lulu... Han sukket. Hva gjr du her? Da Lucy skulle til svare ble hun avbrutt av en melodisk stemme. Den bygget seg opp i personen og forlot ham som de reneste toner. Lucys hjerte plapret i brystet hennes og hun mistet fullstendig pusten da det dukket opp en person bak Liam.
Lu... Lucy? Niall kikket sjokkert bort p jenta som sto som en strek rett foran ham. Hun var nesten ugjenkjennelig, og hadde han sett henne bakfra hvilken som helst sted hadde han ikke trodd henne om hun presenterte seg selv. Til og med ikke om han kikket p resten av henne, bortsett fra ynene. Som p alle andre mennesker l sjelen hennes i ynene, og Niall var hundre prosent sikker p at det var henne. Hans livs store kjrlighet.

***

Siden det var nyttrsaften var alle i hele Paris i hast med ett eller annet, og det var ingen unntak for Bella og Emmett heller. Ikke nok med at de skulle hjelpe til med gjre klar en fest i toppetasjen p The Hotel de Banville, der en god venn av dem hadde leid en leilighet for holde en stor nyttrsfest, men Lucy hadde ogs forsvunnet. Ikke tok hun telefonen, noe de hadde funnet ut etter ha prvd ringt henne hele tjuetre ganger fordi hun hadde gjemt den mellom sofaputene. Ikke var hun hos noen av klassekameratene deres, og til og med ikke hos Ross. Bella og Emmett hadde gitt opp for ideer, da det plutselig slo en tanke ned i hodet p Emmett.
Bella? Spurte han og kikket bort p henne. Du har vel ikke tilfeldigvis nummeret til en av guttene; en av dem i One Direction? Han flte det ble helt feil snakke om dem med navn, selv om han flte at han kjente dem godt fordi Lucy hadde flere ganger vannet ut til ham om flelser for spesielt to av dem.
Jo, jeg har det. Men du tror vel ikke hun kan vre med en av dem? Bella nlte, men fant frem mobilen sin. S hvem av dem skal vi ringe?
Prv f tak i... Harry. Hun kan umulig ha turt mte igjen Niall eller Zayn enda, og tatt valget hun skulle gjort for lenge siden.
Om hun noen gang kommer til velge. Hvisket Bella, fr hun fant frem nummeret til Harry og trykte ring med en nlende finger. Hun merket ikke at hun holdt pusten fr none svarte i andre enden og forventet et svar fra henne ogs.
Harry! Det er meg, Bella Smith, en av vennene til Lucy... Bella hpet inderlig at Harry husket henne, p den mten slapp hun forklare seg, og om han ikke gjorde hpet hun bare at han var grei nok til bare stole p henne.
Hei, deg husker jeg! Sa Harry muntert. Hvordan gr det?

Det kunne gtt bedre, i alle fall om jeg viste hvor Lucy var. Sekunder ble til minutter og stillheten rundt Bella ble uutholdelig. Harry trakk kort pusket og sukket.
Hun ordner opp.
Har hun valgt? Bella hevet brynene og av en eller annen grunn flte hun magen sin sl knute p seg.
Det var ikke et valg, hun kom til gjre det uansett. Og jeg lover deg, hun gjorde det riktige. Jeg vet at de begge kommer til bli mer eller mindre lykkeligere igjen.
Men... Hva med Zayn?
Jeg sa da ikke at hun valgte Niall? Svarte Harry forvirret. Plutselig hrtes et rabalder i bakgrunnen i andre enden av telefonen, etterfulgt av rop og tramping. jeg m g. Lucy er p Banville hotell, vi feirer nyttr p takterrassen, mt oss der? Harry ventet ikke p svar, og det siste Bella hrte fr linjen ble brutt var enda hyere rop og ordene jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

***

Snen trikket p kinnene til Lucy og hun hakket tenner, ikke bare p grunn av kulden, men fordi kroppen hennes ga etter. Dagen hadde vrt lang, og endelig skulle en ny dag begynne, det gjenstod bare femten minutter, noen raketter og nyttrslftet. Lucy hadde enda ikke bestemt seg for hva det skulle vre.
Er du kald? Kom her. Niall la en hnd om skuldrene til Lucy og kjente kroppen hennes vibrerte under seg. Han beit seg nervst i leppa mens han kikket p henne. Hun hadde dratt hjem for en time siden for stelt seg og kommet tilbake i en lilla kjole. Hun s strlende ut, hun skinte og brant som en stjerne. Likevel kunne Niall se at innsiden hennes var noe helt annet. Hun var knust, og det ilte og sved se p henne p den mten. Enda verre var det at han viste at han selv var grunnen til smerten.

En time tidligere:
Noen ganger er stillheten svaret p alt, den sier mer enn noen ord kan si. Etter en time med lyden a susing og myke fottrinn mot teppet hadde Niall satt seg ned ovenfor Lucy igjen og kikket henne dypt inn i ynene.
Jeg var redd, skjnner du det? Tenk om noe kunne skjedd med deg! Han la hendene sine over hendene hennes p bordet og hun sukket.
Niall, jeg vet... Hvisket hun og trket trene sine.
Jeg kunne beskyttet deg de siste mnedene, du er klar over det?!
Jeg vet... Niall sukket av synet. Tre etter tre trillet nedover kinnene hennes i anger og Niall trket dem bort.
Jeg er villig til beskytte deg resten av mitt liv. Han kikket henne inn i sjelen og hun kikket p ham.
Men jeg fortjener det ikke.
Du fortjener en sjanse til, like mye som jeg fortjener en. Niall smilte skjeft. Vil du det? Tror du vi kunne prve igjen? Frykt og nervsitet vokste i ham og han grep klamt rundt hendene hennes. Han ville ikke gi slipp uansett hva svaret var.
Jeg hper det, for jeg vil. Niall kunne se noe i ynene henne gnistret og da Lucy pnet munnen sin igjen stoppet hjertet hans. Jeg elsker deg Niall, jeg stoppet aldri elske deg. I det yeblikket lente de seg begge mot hverandre og da leppene deres mttes var det som om stormen tok en vending til en lys og glad sommerdag. Sommerfuglene danset i magen til Niall, og det kriblet helt ut i fingertuppene til Lucy. Det fltes s perfekt, som om ingen ting noen gang hadde vrt galt eller skulle bli det. Men som alltid, gikk ikke ting som de begge hpet.

Dren pnet seg inn til rommet der de sto og klemte hverandre, Niall som holdt fast for harde livet, og Lucy som ikke turte slippe taket. Det eneste som fikk henne til slippe var gispet som gikk gjennom rommet.
Lucy?! Hva-men.... hvordan? Niall og Lucy slapp forsiktig taket om hverandre og snudde seg mot dren, der en forskrekket Zayn stod og kikket p dem. Han fikk ikke merkelig nok en slags deja vu. Han hadde opplevd dette fr, men ikke p samme mte. Sist gang han hadde funnet Niall og Lucy etter at de hadde ordnet opp med hverandre hadde han blitt knust av sorg, men ikke denne gangen. Isteden boblet raseriet i ham. Men tre korte setninger forlot han rommet, noe som var nok til sl sprekker i isen som hadde frosset fast hjertet til Lucy Jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

5 minutter til midnatt:
Jeg gr for hente en jakke til deg, ok? Niall kysset Lucy varmt p tinningen og hun smilte smtt og nikket.
Ok. Niall snudde for g, men Lucy grep tak i ham. Og jeg elsker deg. Innrmmelsen fikk Nialls hjerte til sl fyr, kinnene hans rdmet til rosa epler og ynene hans skinte i trer.
Jeg elsker deg ogs. Han kysset henne fort igjen, fr han gikk. Lucy ble stende og kikke mot himmelen. Hun prvde fokusere p det viktige; vaglet hun hadde tatt den gangen for flere r tilbake, og nok en gang gjentatt. Hun viste det var det riktige, men likevel ville hun spole tilbake tiden. Hun ville endre sin strste tabbe; la Zayn falle for henne. Hun kunne ikke fordra seg selv for la ham gjre det, det hele var jo hennes feil. Og ordene han hadde skreket til henne tidligere den dagen beviste bare hvor hardt skaden hennes hadde truffet ham. Hun ville gjort hva som helst for gjre deg godt igjen for ham, for vise ham at hun elsket ham, men ikke p samme mte som med Niall. Hun ville bare ikke knuse ham igjen, og der hadde Zayn gjort det lett for henne; han knuste henne fr hun rakk gjre det enda en gang.

Ett minutt til rakettene!! Lucy hrte Harry rope ut, og hun gikk litt nrmere folkemengden som sto og kikket mot Eiffeltrnet. Om bare noen sekunder kom himmelen til flamme og eksplodere i farger. Hun begynte kikke seg om etter Niall, men kunne ikke skimte hans blonde hr noen steder. Isteden s hun overraskede nok Bella og Emmett holde rundt hverandre, fjesene nrt hverandre og nesene berrt av hverandres. Hun smilte av synet; det var slik Niall og henne hadde startet, kun venner, som endte i ung og sterk kjrlighet. Lucy fikk revet blikket sitt vek fra dem for gi dem sitt privatliv, da ynene hennes plutselig festet seg i noen brune.
Lucy, unnskyld for at jeg ropte p deg istad, jeg mente ingen ting av det jeg sa, du har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt. Lucy svelget og nikket halvt.
Du har en spesiell plass hos meg ogs Zayn. Jeg beklager alt jeg har gjort mot deg, du fortjener det ikke. Lucy kikket ned p hendene sine, men Zayn lftet opp haken hennes.
ikke si det. Du har ftt meg til fle noe s sterkt ingen andre har gjort fr, og jeg har lrt mye av det. Jeg viste ikke at det gikk an elske noen s hyt. Zayn svelget tungt. Jeg viste ikke at det gikk an elske en person man egentlig burde hate for all smerten den har kostet en. Lucy kikket rart p ham, men da han kremtet og knrne hans plutselig ga etter var ikke lenger forskrekket noe som fantes i ansiktet hennes. Hun var totalt mlls. Gjennom hat og glede s har jeg, og vil jeg alltid elske deg, sprsmlet er bare om du lar meg. Lucy... Zayn tok et dypt inputs. Vil du gifte deg med meg? Lucy slo ynene opp og ordene satt fast i strupen hennes. Zayn kikket opp p henne, og Lucy mtte lukke ynene og riste p hodet for se om hun var vken. Hun lot blikket gli rundt. Nei, hun var vken, dette skjedde virkelig, alle sammen var der, til og med... Niall. Med en gang ynene hennes festet seg i hans ble kroppen hennes nummen. Niall kikket p henne, s p Zayn. Han kom mot dem med lange skritt, la jakken han hadde i den ene hnden over skuldrene til Lucy, smilte svakt til henne og stoppet. Lucy ventet p at noe skulle skje, at noen skulle riste henne vken og da Lucy endelig trakk pusten for svare p sprsmlet til Zayn, ristet Niall stille p hodet, kysset Lucy p pannen, og forsvant inn i mrket idet rakettene sprakte og regnet over himmelen.

Tumblr_mdhsb6dipp1rx5y0zo1_500_large

Det er vel noen som hater slutten og kommer til si noe om det, men det er jeg forbredt p; skriv alt dere fler om dette siste kapittelet. Enten om dere liker det, syntes det var trist, hater det eller syntes slutten var drlig. Det er en pen slutt, ja, og jeg vet mange hater slikt, men selv liker jeg det, og jeg hper dere kan bruke fantasien deres og tenke dere videre.
Jeg har allerede startet p en ny historie, og den er om Zayn og kommer frste del p fredag eller i morra :)
Si alt dere mener om dette kapittelet! :)
-Stine


D.L.G 2: Please stay - kapittel 29.

Kapittel 29: Som raketter.

Torsdag 4.00 PM:
Jeg kan ikke tro at det er nyttr i morgen allerede! Bella klarte ikke skjule hvor oppspilt hun var, og med sin hye stemmebruk unnskyldte hun bare seg selv med at hun snakket s hyt for Emmets skyld, men sannheten var at hun ikke klarte holde seg. Emmet bare lo av det hele, mens Lucy himlet med ynene og skumpet borti venninnen med albuen sin.
Kan du ikke spare deg til vi er hjemme, vi trenger ikke akkurat flere som tror vi er gale briter og irske. Fniste Lucy. Bella trakk p skuldrene.
Ikke fortell meg at du ikke er like spent som det jeg er. Jeg har ikke vrt utenfor Mullingar ved nyttr, og du vet at fyrverkeriet der ikke er det beste. Belle kikket drmmende ut i luften. Tenk se raketter ved Eiffeltrnet! Lucy smilte til venninnen sin og kunne faktisk se for seg synet av rosa, bl og grnne raketter som eksploderte over himmelen. Hun kunne nesten hre de skjrende skrikene nr de blir sendt opp mot nattehimmelen og hun kunne ikke la vre glede seg til hole vinglasset i hnden og kikke mot Eiffeltrnet med vennene sine. feire nyttrsaften i Paris skulle bli det beste de alle hadde opplevd siden de ankom Frankrike, for bde Lucy, Bella, Emmett og Ross. Det var i alle fall det Lucy fortalte seg selv...

8.00 AM. ??Paris-Charles de Gaulle Airport??.
Sulten?
Alltid. Niall smilte og tok imot rundstykket Liam holdt ut til ham. Synet av den franske bagetten fikk magen hans til rope, og lukten av kyllingen son l mellom salatbladene gjorde han ikke noe mindre sulten. S fort han hadde ftt den i hendene sine satte han tennene sine i den, og saftigheten fra bde rundstykket og kyllingen fikk han til lukke ynene i nytelse. Jeg har ikke smakt noe s godt i hele mitt liv! Mumlet han men munnen full av mat. Liam ristet p hodet og skar en grimase av de drlige manerene hans, mens Harry, Louis og Zayn bare lo av ham.
Sier du ikke bestandig det? Lo Harry og tok en bit av sin egen mat. Niall svelget og trakk p skuldrene.

Det er fordi mat alltid smaker godt. Guttene bare himlet med ynene, men lot Niall tygge fornyd videre uten forstyrre ham.
Det skal bli Utrolig deilig med noen fridager! Utbrt Zayn etter at en stillhet hadde lagt seg over de ventende guttene som speidet etter transportmiddelet deres fra et avlukket rom. Flyplassens sikkerhetsvakter var ndt til ta dem med seg til et sted der ingen kunne finne dem, ettersom fansen hadde mtt opp i et strre tall enn de hadde trodd, for nske dem velkomne. Selv syntes guttene det bare var gy, men de skjnte at de mtte tenke p sin egen sikkerhet, og for all del klaustrofobien til Niall. Skulle Zayn si det selv, s var han ikke s glad i trange rom eller store folkemengder han heller. Han flte alltid han mistet oversikten og seg selv blant havet av folk, som egentlig ikke ville han annet enn godt, men fansen kunne virke klengende noen ganger, og kunne til tider komme han helt opp i strupen.

Ja, virkelig. Svarte Liam ivrig. Selv om det bare er snakk om ett parr dager kan jeg ikke la vre fle meg evig takknemlig for dem. Vi har vrt opptatt i hele tre uker i strekk, hver dag! En ting var sikkert; selv om Liam, og egentlig alle guttene, elsker jobben sin mer enn noe annet, s kunne de ikke la vre glede seg til noen dager fri inne i mellom. Og det beste med holde avslutningskonserten neste dag var ikke bare at de endelig kunne f litt fred, men fordi de kunne f fred i Paris, og kanskje (om de var heldige) ikke bli gjenkjent av noen mens de gikk nedover gatene i Paris gjennom sine korte dager fra jobben. For noen av dem skulle det vise seg vre lettere enn andre.

11.00 AM Lucy, Emmett og Bella?s leilighet.
Spredd utover sofaen hadde de tre vennene klart ftt trykt seg sammen, og tett i tett satt de med ynene klistret til TV-skjermen. Etter mye styr hadde de endelig klart funnet en kanal som sende engelske filmer, og ikke bare franske, noe som virket livreddende p dem alle en sein torsdagskveld. Emmett og Bella kastet begge to et siste popkorn i munnen da jenta p skjermen skulle til g inn i huset, og skjermen sprakk opp i en gul og glad farge.
h, som jeg hater at reklame forstyrrer i filmer! Utbrt Lucy og sukket dypt. Bella og Emmett nikket seg enige og satte fra seg popkornbollen p bordet og kikket p skjermen igjen. Jeg lager mer popkorn. Rop s fort det begynner igjen! Uten et eneste ord til var Lucy ute av rommet, og Bella og Emmett satt igjen med skuldrene presset mot hverandre. Begge to s det samme; mannen som fikk selvlysende og hvite tenner bare etter f sekunder ved hjelpaven ny tannkrem. Riktig nok hrte de ikke det samme. Bella hrte den irriterende reklamemusikken og den alt for raske fransken som var dubbet over smile-mannens virkelige stemme. Emmett hrte ikke noe av dette, likevel var det en lyd s intens og sterk i rommet at den umulig kunne slippe unna det lille han eide av hrsel; en stramm trommelyd. Dunk dunk, dunk dunk, dunk dunk... To dype striper la seg i pannen til Emmett da han anstrengte seg for lytte etter lyden enda bedre. Han kjente hvordan hjernen hans jobbet p spreng for finne lyden. Slik den snek seg inn i ret hans var en helt ny mte lytte p,og Emmett var ikke sikker p om det var et godt eller drlig tegn. De fleste ville blitt irritert av den konstante naggingen av bankelydene, men ikke Emmett. Om ikke annet fant han lyden beroligende og varm, noe han kunne sovnet til om han var trtt. Det var en slik ro i lyden, som fikk pustingen hans til g saktere, og kroppen hans til slappe helt av. Sakte la han hodet mot skulderen til Bella, da det plutselig gikk opp for ham.
Hjertet ditt! Jeg hrer hjertet ditt!! Utbrt han, og roen i kroppen hans var raskt erstattet med brusende energi. Bella kikket overrasket p ham.
Gjr du? Hun kikket forvirret p ham. Men du har ikke en gang ret ditt i nrheten av brystetmitt...
Jeg fler det. Jeg kan fle hvordan hjertet ditt slr med hrselen min. En liten sprakende gnist lurte seg p plass mellom hans myke farge i ynene, og Bella smilte av synet. ynene hans var som raketter. Jeg har aldri hrt hjertet ditt fr, ingen andre sine heller. Jeg tror jeg bare... ble glad for endelig hre noe s ekte. En kald rdfarge blusset til i kinnene hans, og den brennende flelsen i ansiktet fikk han til stirre skamfullt ned i fanget sitt. Bella kikket beundret p ham og kunne ikke la vre stryke han over kinnet. Bella... Emmett skulle til si noe mer, men et skrik avbrt han midt i setningen, og Emmett og Bella rev blikkene fra hverandre.

Samtidig p The Hotel de Banville:
Nydelige yne, blanke av svn. Bustete hr, elektrisk mot friksjonen av dunputen. Blek og kald hud, s vidt berrt av det lille sollyset som slapp gjennom persiennene foran vinduene. Zayn studerte den vakre skapningen ved siden av ham og sukket stille ved synet. En hver morgen burde han se de brune krllene hennes, de sjokoladefargede ynene, og de lyserosa leppene. Han trakk inn hver millimeter av ansiktet hennes og byde seg ned for kysse henne p pannen.
Zayn. Fniste hun og pnet ynene. Hei... Mumlet hun. Zayn smeltet da blikket hans mtte den uberrte blandingen av glitter i ynene hennes, og da blikkene deres bant seg flte Zayn noe skjt gjennom ham. Vardet raketter? Det fltes ut som rakketetter i alle fall.
God morgen gullet mitt, har du sovet godt? Han strk noen hrlokker bak ret hennes og smilte da hun kvelte et gjesp.
Jeg sover alltid godt nr jeg vet du er ved meg. Smilte hun tilbake og rynket stt p nesen. Zayn fikk lyst til smelte bort. Hva med deg? Klarte du sove gjennom snorkingen min?
Lucy, du snorker ikke! Lo ham. Og jeg sov godt, men jeg er glad jeg vknet. Lyst p frokost? Lucy strakte seg og lukket ynene da hun igjen gjespet. Hun lukket opp ynene igjen og stirret p Zayn. Plutselig sank noe i magen til Zayn. Han s rett inn i noe beksvart og tykt som blekk. I Lucys vanligvis skjnne yne sildret det en ilende og skremmende sort farge, som tok pusten fra Zayn.
Zayn. Ropte hun. Stemmen var tung.
Hva er det, kjre?
Zayn! Stemmen fikk kroppen hans til riste og da Lucy satte seg opp og kikket ned p han ble han kvalt i sjokk. Za-ayn?! Zayn knep ynene hardt igjen, men da ristingen i kroppen hans ikke stoppet slo han opp ynene og ble mt av et sterkt lys.

Zayn..? En tykk irsk aksent hvisket han i re, og en ny risting begynte. Zayn stirret storyd p Niall som hadde et godt tak om skuldrene hans og ristet liv i ham.
Niall...Hva i helvete gjr du i senga mi?! Utbrt Zayn forskrekket da han fant Niall liggende der Lucy hadde ligget bare sekunder fr. Hvor er hun?! Niall rynket brynene.
Hvem? De viste begge hvem, men ingen av dem vget seg. De leste det p leppene til hverandre, og Niall kunne kjenne navnet leke seg i hodet hans. Det var lenge siden han hadde brukt det, nesten tre mneder, og han savnet lyden av det. L-Lucy? Stammet ham. Zayn kikket han inn i ynene og nikket. Hun er ikke her... Du hadde et mareritt, jeg hrte deg rope. Hvisket Niall svakt.
Hun er ikke her? Stemmen til Zayn raste sammen og befant seg som grus under bena hans. En ventet skuffelse inntok brystet hans og han sukket. Jeg vet. Svarte han seg selv.
Om det hjelper noe, s lover jeg at marerittene gr over etter hvert, bare prv tenk p noe som gjr deg glad hver gang du skal sove. Niall tvang frem et smil. Jeg tenker p mat. Zayn lo ukontrollert og ristet stille p hodet.
Vi er begge to vrak.
Vi blir bedre. Zayn rynket brynene.
Hvordan kan du si det; det har gtt mneder?
Jeg vet det, bare. Niall holdt ut hnden sin,og da Zayns hnd klemte rundt hans hadde han nettopp gitt et lfte han aldri kunne holde.

Fredag 8.35 PM Emmett?s rom:
Bella og Emmett banket p dren til Lucy, der hun hadde ligget helt siden kvelden fr uten gitt fra seg andre lyder enn G vekk! eller Hvorfor kan dere ikke bare si det?!. Lucy hadde nemlig stormet inn i stuen igjen da Bella hadde ropt ut i forskrekkelse, og Emmett hadde kastet seg etter fjernkontrollen og sltt av TVen. Bella og Emmett hadde kikket p hverandre og bare med ynene fortalte de at det var best holde kjeft og late som ingen ting, men Lucy gjennomskuet dem og skjnte at noe var som det ikke skulle.
Lucy, lukk opp, det er ikke ndvendig lse seg inne bare fordi vi ikke kan svare p sprsmlene dine. Sukket Bella. Til hennes store overraskelse pnet Lucy endelig dren.
Hvorfor? Mumlet hun og stnnet. Det er ikke slik at jeg ikke tler hre sannheten. Dere har ikke en gang sakt hva det handler om! Emmet beit seg i leppa og nikket.
Vi vet du ikke trenger hre det. I alle fall ikke p en dag som denne; nyttrsaften! Lucy slo ut med armene.
Fint! Hvis dere skal vre s hemmelighetsfulle, s vr s god! Jeg drar ut en tur, ring meg nr dere finner ut at det er best fortelle meg det. For det er helt klart at denne saken handler om meg, og jeg nekter la dere holde noe snt skjult for meg. Lucy puffet vennene sine til side og trampet ut i gangen, der hun dro en lue over hodet og stappet bena nedi et parr med Ugg?s. Hun tok vinterjakken ned fra knaggen og passet p legge mobilen ned i lommen, fr hun slang den rundt seg og gikk ut av leiligheten med dren etter seg i et stort smell. Lucy sukket i lettelse s fort den kalde vinterluften rant ned i lungene hennes, og en tung frostryk dampet rundt henne. Hun stappet hendene dypt nedi lommene og begynte g mot sentrum av Paris. Hun klarte ikke unng tanken p fle seg barnslig dum ovenfor Bella og Emmett, men i det siste hadde hun vrt litt srbar. Hun viste at vennene hennes bare ville det beste for henne og prvde beskytte henne, men hun kunne ikke unng fle seg plaget av det. Hun var 20 r! Hun klarte fint passe p seg selv, og ikke minst beskytte seg selv. Det var nok uansett bare en liten bagatellsak, ikke noe bekymre seg over, likevel plaget det Lucy til tusen.

Mens Lucy vandret i sine egne tanker trollbundet i sin egen verden i hodet sitt, merket hun ikke gutten som passerte henne p venstre side. Under armen hadde han en papirpose, og han var kledd i en kpe med knappene igjen. Ogs hendene hans var dypt nede i lommene hans, og der han ogs gikk i sine egne tanker registrerte han hverken Lucy eller den frosne vanndammen under bena hans. Et stnn og et dunk fikk Lucy dratt ut av tankene, og slaget gutten fikk i hodet var ikke bare nok til vekke han opp, men ogs til f ham forskrekket og all deles s vken at ynene hans sved.
Forbanna dritt... Mumlet han og fomlet med sette seg opp. Lucy snudde seg og fikk ye p gutten som l p bakken.
Gr det bra med deg, Sir? La meg hjelpe deg opp. Lucy grep om armen til gutten og hjalp han med stabbe seg p beina. Hun gned hnden sin mellom krllene han hadde i bakhodet og stnnet.
Takk. Jeg er alltid s uheldig av meg. Mumlet han tilbake og snudde seg mot Lucy. Plutselig flte dem begge to en kule ble skutt inn i brystene deres, og de mttebegge gispe etter luft.
Lucy?! Harry?!

Tumblr_md9sta2fxt1rgy1yko1_500_large

Sjegfantut at om dette skulle bli det siste kapittelet hadde det blitt p nesten 10 sider, s jeg delte det heller opp i to nye kapitteler. Siste kapittel blir kapittel 30, s dette er nest sist. Takk for kommentarene p sist kapittel, og beklager om jeg forvirrer mange av dere med skrivingen min.Vetdetkan virke som jeg skriver i koder til tider, men liker ikke skrive s altfor pent.dessuten s glemmer jeg nok noen ganger at dere ikke tenker likt sommeg. Jeg er forfatteren og vet hva som foregr i hodene til alle personene, men glemmer nok at dere kun barehar teksten og det som str mellom linjene. Skal prve ikke gjre det alt for "vanskelig".

Hva syntes dere?
-stine:)

Pinky promise: Kapittel 16.

Dette skulle vrt postet for noen dager siden, men jeg har bare surret for mye :S Benedikte tar forresten over hele Pinky Promise, s hun skriver ogs Harrys P.O.V fra n av :

Kapittel 16: Helt perfekt

Harry's P.O.V:
Hadde jeg sagt noe feil, hun virket s usikker, som om hun ikke likte tanken. Og jeg som trodde kanskje hun likte meg ogs, at det ikke bare gikk en vei. Jeg bare ristet p hodet og flte meg tom innvendig, jeg hadde virkelig innbilt meg alt. Hjertet mitt sank til bunns i brystet mitt og jeg kjente en trang til grte, men hadde ikke tenkt til st sippe foran henne. Jeg skulle til si bare glem det da jeg hrte hennes fantastiske stemme snakke, det klang i rene mine og det fltes som om brystet mitt skulle sprenge nr hun snakket.

Hva? Mener du det, eller bare tuller du n? Hun tittet mistenksom opp p meg som om jeg ville tulle om noe snt. Jeg kunne ikke noe annet en le. Jeg hadde endelig greid utrykke mine sanne flelser for henne og s str hun der og spr om jeg tuller. Hva er det du ler av, dette er ikke noe morsomt. N virker det bare enda mer som du tuller. Hun virket oppriktig sret og hpet vokste inne i meg.

Jeg er bare lettet, men fortsatt litt usikker p hva du har tenkt til svare. Og nei, ikke noe av det jeg sa er tull. Du er en fantastisk jente og jeg vet ikke helt hvorfor, men du har fanget oppmerksomheten min p en mte som ingen noen gang har greid. Du er spesiell. Ja, ja, jeg vet det hrtes skikkelig klisje ut, men det var jo sant da og hun trengte vite sannheten. Hun var spesiell, hun var virkelig det og jeg ville ikke at hun skulle svare nei, jeg hadde aldri villet noe s mye som n, kanskje bortsett fra da vi var p x-factor. Hun betydde utrolig mye for meg og n hadde jeg endelig tatt mot til meg og fortalt henne det.

Ehm, jeg vet ikke helt. Det gr litt fort her skjnner du. Jeg har ikke kjent deg mer enn en og en halv uke og n skal du snart tilbake til London og til de andre i gruppa di og jeg vet ikke nr jeg fr se deg igjen. Hun s ned i bakken, vget ikke mte blikket mitt selv om jeg skte hennes. Ville hun virkelig ikke prve vre sammen med meg, ikke gi meg en sjanse en gang. Hun hadde bare tenkt bli her og la meg dra tilbake til London uten en gang fortelle meg hva hun virkelig flte, for hun hadde egentlig ikke sagt noen ting om sine sanne flelser enda. Jeg bare ristet p hodet og s ned i bakken jeg ogs. Nei, ikke gjr snn. Stemmen hennes kom som lyn fra klar himmel, den var bestemt og krass, men samtidig ikke streng eller sint. Du fr ikke lov til bare riste p hodet ditt og snu deg vekk p den mten. Det jeg mener er at. Hun trakk pusten og det s ut som hun lette etter de rette ordene og tok sats. Jeg liker deg utrolig godt, faktisk veldig, veldig godt, men jeg vet ikke om det er s lett med snne langdistanseforhold. Hun smilte trist til meg og vget endelig mte blikket mitt uten vike unna.

Det er ikke noe problem. Sa jeg og smilte stort, hun tittet bare forvirret tilbake p meg og ynene hennes rpet at hun ikke hadde den minste id om hva jeg tenkte p. Du gr ferdig ret ditt p skole her, det er jo bare et par mneder igjen uansett og s kan du flytte ned til meg i London og s kan vi leve lykkelig alle vre dager. Jeg s drmmende opp mot himmelen, mens jeg s for meg alt i tankene mine.

Wow, wow, wow. Ta det litt med ro, n hrtes du veldig ut som Louis, litt for overivrig. Vi kan ta et skritt av gangen, men det hres ut som en slags plan. Vi kan i hvert fall starte med en date til? Hun hrtes sprrende og bestemt ut p en gang og jeg kunne ikke noe annet enn smile og nikke ivrig. Fjeset hennes lyste opp og jeg fikk se et litt annet smil en det jeg var vant til. Til vanlig hadde hun et stt litt tilbakeholdent smil, men n lyste hele fjeset hennes som en sol og jeg kunne ikke gjre noe annet en st stirre p henne. Hun var virkelig verdens peneste, steste, kuleste og snilleste person, jeg gledet meg til bli bedre kjent med henne. Smilet hennes tonet seg ned noen hakk og en svak rdfarge spredte seg over ansiktet hennes nr hun la merke til at jeg hadde stirret p henne. Hun s blygt ned i bakken fr hun mtte ynene mine og jeg tok et skritt nrmere henne, la armene rundt midjen hennes og dro henne nrmere meg. Hun virket litt nervs for jeg kunne hre hjertet hennes banke raskt. Jeg kunne ikke noe annet enn smile og det var det jeg gjorde mens leppene vre krasjet mot hverandre i fyrverkeri, helt perfekt.



N har jeg endelig ftt skrevet et kapittel p pinky promise, sorry for at det tok s lang tid, men har vrt ganske busy i det siste. Hper dere liker det, og at det ikke er alt for ille siden jeg aldri har skrevet i gutte point of view.

Syntes?
-Benedikte.

D.L.G 2: Please stay - kapittel 28.

Kapittel 28: Forsvunnet.

When he opens his arms and holds you close tonight,It just won?t feel right,?Cause I can love you more than this, Alle yne var festet p Liam mens han sang ut verset med noen myke toner. Bde han og guttene hadde vrt nervse fra starten av, men nervene deres hadde roet seg s fort de alle hadde blitt drevet inn i verdenen sin der kun stemme og melodi pustet. Det var i alle fall slik for Liam...
?Cause I can love you more than this, yeah! Zayns stemme avvekslet Liams perfekt, der han anstrengte seg for holde ut sin lange tone. Mrket i arenaen ble plutselig til et slags evig tomrom og bare lyden av Zayns stemme eksploderte i luften. Alle tusen rer i rommet lyttet varsomt til den ekte klangen i den klokkeklare stemmen, noen med trer nedover kinnene sine, og andre med lekende smil om munnen. Alle flte en slags glede og stolthet over vre der, enten som artistene p scenen, eller blant publikum.

Tusen takk alle sammen, det har vrt en re synge for dere i kveld! Harry gikk frem p scenen og vinket mens han holdt smilet sitt oppe. Louis tuslet bak ham og slang armen om skulderen hans, noe som fikk jente-hyl til g i ring rundt i rommet.
Vi vil bare gi en stor takk til dere alle sammen, dere er helt utrolige. Fortsatte Louis.
Vi hper vi ser dere snart igjen! Ropte Liam, fr han snudde seg mot Niall. ynene hans var klistret p et spesielt punkt i publikum, og en nyve lekte seg om pannen hans der den ble gjort nesten usynlig av det hvitelyset fra lyskasterne. Det var en av f ganger Liam faktisk var takknemlig for bli blendet av det sterke lyset. Eh... Vi kan ikke vente med spille for dere igjen. Sa Liam mens han kikket p Niall som fortsatt ikke hadde rrt seg. Liam hadde lyst til g bort til ham og gi han en klem, hviske til ham at det var greit, sprre om han ville snakke ut om saker, men han viste at det ikke nyttet. Han hadde allerede prvd, flere ganger enn han burde ha gjort, men han bare klarte ikke den lengtene og klare blfargen som ikke hrte hjemme i Nialls sprakende og klokkerene bl iriser.
Ha det bra folkens, hper dere har hatt det likefantastisk som det vi har. Avsluttet Zayn, fr de alle fem lp bak scenen, der Liam hektet tak i Niall og dro ham med seg.
Alle ok? Damen fra crewet deres ventet ikke p svar en gang fr hun begynte styre med bde mikrofoner og replugger. Mens de alle fem ble omringet av crew-medlemmer stirret Liam p alle bandkameratene sine, bestevennene hans. Han s hvordan Louis lo av noe Harry hadde sagt, der to damer og en jevnaldrende gutt styret og ordnet det til for dem. Han s hvordan Zayn allerede hadde mobilen klistret mot ret og hrte hvordan stemmen hans var unaturlig munter. Han s hvordan Niall sto urrlig, lot alle folkene gjre seg ferdig, fr han sakte nikket og fant veien nedover gangene.
Niall... Hisset Liam idet damen gjorde seg ferdig med mikrofonutstyret og skjv seg mellom mengden av alle folkene som maste p ham. Bra show! Kan jeg skaffe deg noe, Liam? Liam, la meg fjerne sminken for deg. Men Liam bare overhrte dem. Han ristet av seg stylisten deres Lou, som vennlig holdt han p skulderen, fr han sprintet nedover gangene for lete etter Niall.

Niall sukket, dypt og inderlig, og av en eller annen grunn tenkte han seg hvordan det hadde vrt holdt pusten for resten av tiden hans. Kom det til fltes vondt? Kom det til brenne i brystet hans, kom det til svi? Ville hodet hans spinne s fort at han ikke klarte se? Ville tankene hans verke og strupen be etter oksygen? Kunne han tle det? Han hadde jo flt verre. Tanken p ikke puste virket plutselig ikke som en drlig idee, langt i fra s syntes han det var fristende! Det kunne jo hende at det tok over for den andre smerten. Han rynket brynene og kikket inn i speilbildet der han sto lent over vaskene p guttetoalettet. Kunne virkelig fysisksmerte erstatte psykisksmerte p noen mter? Fr Niall rakk trekke pusten og finne ut svaret, dukket det opp noen bak ham i speilbildet.
Liam. Hvisket Niall forsiktig, da han mtte de vennlige bruneynene hans i speilet. Liam tok et skritt frem og la en hnd p venstreskulderen hans. Han skjv Niall forsiktig rundt.
Hva gjr du? Du har sttt der og bare kikket p deg selv i to minutter. Liam klarte ikke legge skjul p at han var bekymret for den blondhrede gutten, noe som kom alt for godt frem i stemmen hans. Niall sukket og trakk p skuldrene. Det var jo bare dumt uansett, tenkte han. Niall. Fortell meg hva som er galt. Niall kikket opp fra gulvet, der ynene nesten naturlig hadde lagt seg, og inn i Liams blikk. Han hadde aldri sett en s sterk blanding av flelser i noens yne noen gang, og han viste ikke om han skulle vre redd eller ikke da grepet Liam hadde om skulderen hans strammet seg. vr s snill? La Liam til bedene, nesten desperat. Igjen sukket Niall.
Det er ing...
ikke fortell meg at det ikke er noe! Liam slo ut med armene. Jeg ser det! Jeg har sett det i flere mneder, men fortalt megselv atom det hadde vrt noe alvorlig s hadde du kommet til meg. Men det gjr du ikke... Denne gangen var det Liams tur til sukke. Han mente ikke hres s stresset ut, s streng og bedene p en og samme tid. Alt han ville var lytte til hva som plaget Niall, for s hjelpe han, noe som minte Liam p hvorfor han var s stresset; han kunne jo ikke hjelpe Niall p noen mte, fordi han allerede viste hva Niall tenkte. Hr p meg; jeg er s glad i deg, og se deg s lei deg gjr meg utrolig vondt. Jeg savner smilet ditt, og jeg har ikke hrt deg le p s lenge! Jeg sier ikke at du bare skal glemme, for tro meg det hadde ikke jeg heller klart, men i det minste prv ikke tenk s mye p det. Ikke tenk p det vr dag... Liam bet seg i leppe mens han nlte. Ikke tenk p henne, ikke tenk p Lu...
Nei! Skrek Niall. Stemmen hans var hes og sprakk p slutten ut i en skjrende tone. Han tok et voldsomt skritt fremover, noe som fikk Liam til famle bakover, men Niall grep tak om armen hans og slo hnden over munnen hans. Ikke si navnet hennes! Hvordan skal jeg glemme henne om du tar henne opp igjen?! Liam kikket storyd p Niall, og s hvordan trer falt fra de rdsprengte ynene hans etter han blunket. Ansiktet hans var en eneste stor grimase som viste smerten som skjtgjennom kroppen hans fra tr til hodet, og rammet aller verst delen litt til venstre for midten av brystet hans. Liam kunne praktisktalt se hjertet hans bl gjennom skjorten han hadde p seg! Liam knep ynene sammen idet han fryktet hva Niall kunne gjre da han trakk pusten sin skjelvende. Han kjente seg selv krympe seg i grepet Niall hadde om ham, og han talte sekunder mens han ventet. Liam? Gispet Niall og skjv han fra seg. Hva er det? Klynket han. Liam sjanglet, man fikk tilbake balansen da han mtte Nialls fanatiske blikk.
Jeg trodde... Kanskje du kom til lappe til meg eller noe, jeg vet ikke. Mumlet han. Niall var hans bestevenn. Han skammet seg etter i det hele tatt tenkt tanken p at Niall ville han noe vondt. Det var Niall det var snakk om. Gutten kunne vel ikke skade en flue om han hadde prvd en gang, og da mente ikke Liam fysiskstyrke, men at Niall ikke hadde hjerte nok til sre noe eller noen ting.

Liam, jeg ville aldri gjort noe snt. Stemmen til Niall var grtkvalt, og det at Liam trodde han kom til sl ham gjorde ikke situasjonen hans noe bedre. Han hadde nok tenkte p, som om sl, eller i det hele tatt legge en finger p Liam for skade ham l i hans tanker.
Beklager Niall, men jeg hadde bare aldri sett utrykket du fikk fr, s jeg trodde...ja. Liam tok et skritt mot Niall igjen, for vise at han ikke var redd, og at de bare kunne glemme hva som skjedde. Ikke tenk p det.
Jeg har nok tenke p fra fr av. hvisket Niall. Liam sukket og nikket.
Jeg vet, men prv ikke gjr det Niall, ikke tenk s mye, bare gjr det du elsker.
Hvordan kan jeg elske uten et hjerte? Hikstet Niall. Liam pnet armene sine akkurat i tide til fange den sre gutten foran seg idet han brt ut i grt. Han trakk ham mot brystet sitt og hysjet stille p ham og hvisket ord ment som trst. Problemet var at trst ikke kunne gjre noe bedre, noe som endte med at guttene ble stende klemt mot hverandre den ene med hjertet pumpende s hardt at det gjorde vondt i brystet, og den andre med en bnn om bedre tanker for den grtende gutten.

***

Det var nesten umulig se. Og for andre til og med umulig tenke seg, men sannheten var at det virket som om tid kunne helbrede. Noen fr lyst til fnyse ved tanken; tid gjr ting bare verre! Men Niall Horan beviste disse tankene feil. Directioners hadde aldri sett han s glad og energifull i intervjuer fr, og spkte med at guttene hadde gitt han alt for mye godteri de frste ukene de s han hoppe rundt p scener, eller bablende i vei i intervjuer. Etter to mneders tid skjnte de at de trolig tok feil; litt sukker kunne umulig f en normal irsk gutt til hoppe noe som virket som flere meter hyt, og f ham til glise 24 timer i dgnet. Det mtte vre noe annet...


Har noen sett skoene mine?! Harry, Zayn og Louis som satt i felles stuen i en suite de hadde ftt p hotellet skvatt til da Niall kom ramlende ut fra soverommet han delte med Liam. Uheldigvis hadde suiten bare tre soverom, noe som gjorde at noen av dem mtte dele. Egentlig gjorde det dem ingen ting, de kunne til og med sovet i en dobbeltseng alle fem om de absolutt hadde mttet, s dele rom var ingen stor sak.
Nei? Sa Zayn. Hvor hadde du dem sist? Niall sprakk opp i et lekent glis.
P beina mine! Lo han, fr han dumpet ned vedsiden av Louis og slang bena sine p bordet.
Idiot. Himlet Zayn med ynene, fr han strakte seg og gjespet. Klokka var ikke mye, men likevel flte han seg trtt og sliten. Han hadde flt seg veldig trtt i det siste, og den siste mneden hadde vrt hektisk. Oppi den nye Europa-touren hadde mediene ftt det til se ut som om Zayn skulle fri til Perrie, nr sannheten av at de egentlig ikke var sammen en gang. Klart likte Zayn Perrie, og Perrie la aldri skjul p hvor forelsket hun var i ham, men likevel kom de seg aldri over det stadiet. I kveld flte han seg enda mer utslitt enn fr, men det skyltes nok bare flyturen de hadde hatt, og kaoset p bde flyplassen i London og Paris. Omsider, etter tre timer p den franske flyplassen, hadde de klart snike seg ut blant fansen og etter nok en to timer var de endelig p plass p hotellet.

Jeg gr og legger meg. Mumlet Zayn da han reiste seg opp fra sofaen.
S tidlig? Spurte Louis.
jeg skjnner. Blir ikke oppe s mye lenger jeg heller, er trtt.Mumlet Harry og strakk seg han ogs. Noen som blir med ned for ta litt frisk luft fr vi hopper til kys? Louis spratt opp.
Jeg er med. Hva med deg Niall? Niall ristet p hodet og lente seg bakover.

Bare g dere. Jeg tar opp jakten etter skoene mine. Lo han. Guttene trakk p skuldrene og forsvant ut av stuen, med likhet til Zayn som smatt inn p soverommet sitt. Niall sukket lett og reiste seg fra sofaen, fr han vandret over til soverommet igjen. Liam? Han s Liam satt nydusjet p sengekanten med mobiltelefonen mellom hendene, og om Niall hadde riktig s Tweetet han til fansen. Liam fikk nemlig et slags utrykk nr han var p twitter, med yenbrynene hevet og tungen litt stikkende ut. Niall kunne ikke annet enn le hver gang han s det. Hva skjer p Twitter i dag da? Liam kikket opp og smilte skjeft.
Det vanlige... Gliste han. I dag var det nok en gang tusenvis av bilder av deg som tar splitthopp, fansen elsker det.
Horan-energi!! Skrattet Niall og hoppet opp i sengen ved siden av Liam og glanet ned p telefonen han ogs. Som sant var, bildene av hans var i minst annenhver tweet.
Du Niall? Liam kikket nlende bort p kompisen sin og la vekk mobilen. Niall nikket, for lat til bruke stemmen sin til et svar. Hvor kommer den energien fra egentlig? Niall lo.
Redbull gir deg vinger! Sang han og heiv hodet bakover i latter. Liam ristetp hodet mens han lo.
Serist.
Det skulle du likt vite, det tenker jeg. Niall blunket og skulle til reise seg, da Liam tok tak om hndleddet hans og dro han ned igjen.
For noen mneder siden var du et totalt vrak! Jeg kunne ikke en gang nevne... henne. Liam var fortsatt forsiktig med ordene sine, for uansett hva som var rsaken, s var han glad for ha en sterk Niall tilbake.
Mener du... Lucy? Spurte Niall like forsiktig. Guttene stirret p hverandre i noe som fltes ut som minutter, der Liam lette etter et spor etter tristhet, fryktet at han nr som helst kunne miste den glade-masken.
Ja. Nikket han omsider. Niall trakkrlig p skuldrene.
jeg vet ikke Liam. Det er kanskje som du sier; det er tiden.
Tiden? Liam rynket brynene.
Ja, tiden. Niall reiste seg igjen, men brt ikke yekontakten han hadde med Liam. Jeg tror du hadde rett i det du sa for noen mneder siden. Jeg tror alt bare har forsvunnet med tiden. Niall trakk til seg bde armen og blikket, fr han vandret rundt i rommet og lot blikket sveipe over alt. Der! Han lp bort til det ene hjrnet og dro frem et par sorte joggesko fra under stolen. Jeg fant dem! Herregud, jeg er s dum som legger dem under stolen. Hvem gjr snt? ja, bare meg, ingen andre enn Niall James Horan! Lo Niall og tokk p seg skoene. Skal bare ned kjpe noe mat, snart tilbake! Fr Liam rakk telle til tre var Niall borte, og han kunne ikke la vre se det ironiske i det hele. Hvem var det som forsvant og s dukket opp som det dobbelte av seg selv igjen? Ingen andre enn Niall James Horan! Men Liam kunne ikke la vre tro at det helle bare var et spill...



Gosh! Dette ble 5 word sider det :O Vet det tok tid legge ut,men tror dette er nest siste kapittel, s ville at det skulle vre bra og som jeg ville. Har hatt sykt masse lekser og skole pes denne uka + at jeg har vrt en del med venner, s har rett og slett ikke ftt tid til legge ut noe, men n gjr jeg det <3 Forresten; Jeg tak i One Direction biletter! Yaaaaay! Er sykt happy! Kan liksom d lykkelig etter 7 mai 2013 ;) <3 Hper mange av dere ogs fikk sjansen til skaffe dere billetter.

VIKTIG: Burde jeg slutte blogge etter denne historien, eller vil dere ha en Zayn historie?
Kommer dere til savne Lulu og Nialler nr jeg ikke skriver om dem?
-Stine

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits