And then I met you // Kapittel 2.

Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere faktisk leser og er her for meg! Fler av dere har snakket med meg eller bare sagt at dere er der for meg, og det er en flelse som virkelig kan f meg til smile nr jeg vil grte. Det at noen av dere forstr, selv om jeg ikke har fortalt mye, det er bare helt uvirkelig. Tusen takk♥


Kapittel 2: Folks.

Det var siste time, og jeg satt ved siden av Niall, noe jeg hadde gjort i alle de andre timene ogs. Skoledagen hadde gtt raskt for seg, mye raskere enn jeg hadde trodd den skulle, og den hadde ikke vrt s ille. Niall, Louis, Zayn og Perrie var virkelig omtenksomme og snille, og det jeg kanskje likte best med dem var at de ikke spurte for mange uinteressante sprsml. De var ikke interesserte i hvorfor jeg flyttet, eller hvorfor jeg ikke snakket for mye. De s meg isteden, ikke grunnene mine. De pratet med meg om alt som ikke hadde noen betydning, men som plutselig var det som om det ble til noe viktig, s fort vi delte det med hverandre. Det var som om jeg ikke bare hadde kjent dem i syv timer; heller syv r.
Skal du vre med etter skolen bort p fotballbanen? Hvisket Niall til meg mens lreren hadde ryggen til klassen og skriblet ned noe p tavlen. Zayn, Lou og jeg skal ha trening, og Perrie blir med for se p. Hva med deg? Jeg kikket p ham og smilte svakt.
Kanskje. Svarte jeg. Jeg kjente meg selv godt nok til vite at kanskje betd at det ikke kommer til skje, noe Niall ogs skjnte, derfor la jeg til: Jeg burde gjre ferdig leksene frst, jeg stikker innom biblioteket. Jeg kan komme bort etterp. Niall nikket og vi kikket ned i notatbkene vre i tide til ikke bli tatt av lreren.

Etter timen gikk jeg fra klasserommet s fort jeg kunne. Niall rakk s vidt rope hade til meg fr jeg var ute av dren, og Perrie mimet at jeg mtte ringe henne senere. De skjnte alle fire at de ikke kom til se meg p fotballtreningen. Jeg gikk med raske skritt mot skapet mitt og prvde holde blikket mitt bestemt fremfor meg. Jeg gikk med frykten for bli lagt merke til av feil ynene spikret i ryggraden min. Jeg hadde ikke alltid vrt slik, men etter ha byttet skole allerede to ganger fr jeg fant denne skolen, hadde jeg lrt meg en ting eller to om hvordan ting fungerte. Ikke bare for meg, men for folk generelt. Men dette stedet; det var annerledes, og for meg som ellers likte at ting skulle vre som det pleide, var dette skremmende. Jeg kom hit med en idee i hodet, en plan for komme meg gjennom skoleret for unng kniper og smell. Plutselig brant planen opp foran ynene p meg. Det eneste som jeg hadde notert meg ned i hodet mitt var noe Niall, Perrie og de andre hadde gjort klart for meg; ikke havn med feil folk. Med andre ord: Vr usynlig.

Jeg gikk inn i biblioteket. Bak de slitte drene viste jeg at roen ventet, ikke bare ville summingen fra elevene i gangene ta slutt, men ogs summen av min egen stemme i hodet. Skolebiblioteket var som hvilket som helst annet skolebibliotek: man tar noen falleferdige hyller, fyller dem med fagbker og alt annet innenfor litteratur, plasserer pulter og stoler rundt om kring og lar elever strmme til. Med en gang jeg kom inn skjnte jeg at dette ikke kunne vre annet enn akkurat dette universitetets skolebibliotek. Rundt fantasy-sjanger bkene satt det to jenter i sorte klr, hun ene med nettingstrmper og hun andre med lilla striper i hret. Ved Psykologi-bkene satt det en gutt, en av de eldste elevene, med hret i midtskill, firkantete briller og hvit skjorte. Tre gutter hang rundt sport-bkene. En av dem bladde fort gjennom en bok, jeg kunne tydelig se at det var en fotballbok fra alle de store bildene med fotballstjerner gjennom tiden, mens de to andre guttene lo og dunket hverandre i skuldrene, noe som fikk bibliotekaren til skule mot dem. Det var forskjellige folk over alt, og jeg sveipet over rommet p jakt etter en plass jeg kunne passe inn, eller bare en stol som var ledig for meg, men fant ingen. Jeg sukket og gikk langs hyllene som sto innat den hyre veggen, p jakt etter boken jeg trengte til et essay for engelsk klassen. Jeg hadde lest boken minst tre ganger fr, det var en klassiker! Likevel hadde jeg ikke noe i mot lese den igjen. Det sto et stort firkantet bord i hjrnet av bokhyllene, og kun en av stolene var opptatt, der en gutt satt lent over en bok og en pc. Jeg satte sekken min ned i stolen lengst fra ham og snudde meg mot hyllen igjen p jakt etter boken min.
I think there's just one kind of folks. Jeg skvatt til, veltet nesten raden med bker jeg kikket gjennom og virvlet rundt. Gutten som satt ved bordet kikket opp p meg og smilte skjeft. Folks. Sa han. Jeg ble bare stende stirre p ham, ikke fordi det var noe spesielt med ham, han var bare en gutt, men fordi det han sa var sant. Og fordi han akkurat siterte et av favoritt yeblikkene mine fra boken jeg lette s hardt etter. Gutten kremtet og lukket boken igjen, fr han skjv den over bordflaten slik at den stoppet rett foran sekken min. To kill a mockingbird. Du trenger nok boken mer enn det jeg gjr til det essayet, jeg har min egen kopi hjemme jeg kan bruke. Dessuten har jeg lest den en del ganger. Han lukket igjen pcen sin og la den ned i sekken.
Takk. Mumlet jeg og tok boken opp. Eh? Scout har rett, syntes du ikke? Jeg la til en kort latter mens jeg slo opp p kapittel 23 der sitatet sto, til og med markert med gul markeringspenn.
Jo. Nr alt kommer til alt er alle folk like. Om det er en god ting eller ikke, fr man bestemme selv. Sa gutten idet han reiste seg. Han hadde brunt hr, lse blger og pannelugg som nesten skygget for de mrkebrune ynene hans. Jeg kjente han igjen, det hadde jeg gjort i et stappfullt rom. Likevel var jeg for feig til innrmme det.
Vi tar engelsk-klassen sammen, ikke sant? Sa jeg.
Det gjr vi. Jeg er Liam Payne. Sa han og smilte igjen. Denne gangen smalnet ynene hans seg og det var som om stjerner lekte i irisene hans. Og du er Everlyn Palmer, den nye jenta. Han laget gsetegn i luften da han sa nye. Jeg trakk p skuldrene og rdmet. S mye for prve vre usynlig. Jeg vet det fordi jeg s deg i skolegrden i dag til morgenen. Du stoppet og kikket p meg da? Liam kikket ned i bakken. Uhm? Uansett. Det Scout sier beskriver s si denne skolen, om man bare ser nye nok p det. Folk, uansett hvor mye de strever for vre annerledes eller prver bare gli ubemerket inn, s er de bare folk. Selv de man ikke legger s fort merke til. Han sendte meg et siste blikk, fr han skjv stolen sin inntil bordet og forsvant ut av biblioteket.



Gratulerer med dagen til One Direction! Tenk at det har gtt 3 r, helt uvirkelig. Er s stolt av guttene som har kommet s langt!
Hper dere likte dette korte kapittelet. Ville f Liam inn i historien s fort som mulig, og fler at mten han kom inn p passer bra, i alle fall med tanke p resten av handlingen. I denne historien har Liam det gamle hret sitt, bare fordi han var s stt med det og for mimre litt haha ;) Neste kapittel kommer s fort jeg fr noen kommentarer!

Tanker om kapittelet?
Hva syntes dere forresten om BSE-videoen?
(Jeg dde seks ganger p rad etter ha sett den slik en Directioner gjr hahah)

-Stine:)

And then I met you // Kapittel 1.

Kapittel 1: Midt i mellom.

Jeg hadde ett ml for skoleret. Ett ml jeg s mange ganger hadde gitt etter for, men nektet la meg selv gjre igjen. Det skjedde hver eneste gang mine foreldres firma byttet hovedkontor, noe som hadde skjedd opp mot fem ganger de siste fire rene. Hvordan det i det hele tatt var mulig spr jeg meg selv om ofte, og foreldrene mine enda oftere, men av dem fr jeg alltid det samme svaret: Livet er forutsigbart, vi kan ikke forplikte oss til noe nr vi ikke vet hva fremtiden bringer.. Dette var en lekse jeg fikk hver gang jeg klaget om flyttingen, noe som skjedde nesten daglig, etter ha gtt p Smellet, som jeg liker kalle det, etter hver eneste gang jeg mtte henge opp plakatene mine i et nytt rom. Likevel var det en lekse jeg aldri klarte ta til meg, noe jeg nsker jeg gjorde den dag i dag nr jeg ser tilbake p skoleret mitt. Jeg ga meg selv det samme mlet som alltid; ingen forelskelser! Og det endte som alle de andre fem gangene; Smellet.

Everlyn Palmer? Jeg kjenner til drillen: Jeg mter opp p skolen et kvarter fr timene starter. Med en gang jeg setter fttene mine innenfor skolens omrde popper det opp et gigantisk smil, et hode med perfekt gredd hr og ftter med nypussede lakksko. Det varierte om det var gutt eller jente, men fire av fem ganger hadde det vrt en jente som hadde ftt i oppgave vre velkomstkomiteen min. Denne gangen var det annerledes.
Det er meg, ja. Jeg lot blikket vandre over skoleplassen med alle folkene og mot personen som kom sm hoppende mot meg.
Hei! Hyggelig hilse p deg. Jeg er guiden din for i dag. Om ikke annet var denne personen rake motsetningen av hva som normalt sett mtte meg. Ikke bare var jenta jeg hadde forventet meg en gutt, men han hadde hverken lakksko p seg eller ny gredd hr. Tvert i mot hadde han stappet sine spinkle bein ned i noen klumpete high top sneakers som s ut til vre en strrelse for store, og hret hans sto til alle kanter. Det eneste jeg kunne krysse av p listen min var det gigantiske smilet, det var i alle fall p plass. Dobbel-sjekk!
Hyggelig mte deg. Sa jeg mens jeg forskte returnere et like varmt og stort smil tilbake.
Jeg er Niall Horan. Vi kommer faktisk til ha de fleste av klassene vre sammen. Ikke at jeg har sjekket eller noe. Lo Niall. Jeg ristet sakte p hodet og prvde holde latteren inni meg mens vi beveget oss mot skolebygningen. Jeg hper ikke du hadde store forhpninger til guiden din, dette er en skole som er inndelt i spredte grupper, s for i dag er du nok stkk med meg om du vil overleve. Jeg kunne se i ynene hans at han spkte, men likevel kunne jeg ikke skyve bort tanken p om det virkelig kom til bli s ille. Hva om dette skoleret virkelig kom til havne om liv og dd?!
Det mener du ikke. Sa jeg og la til en nervs latter. Niall lukket opp dren for meg og lot meg g inn, fr han gikk inn selv. Han stoppet ved siden av meg der jeg hadde sttt og ventet p en avkreftelse. ynene hans var som bl flammer der han holdt et slut smil om munnen.
Velkommen til Universitetet! Niall dempet stemmen sin og slo dramatisk ut med armene. Hvor du enten glir inn i mengden, eller fr det p den harde mten. Jeg ville ikke tro p ham.
Den harde mten? Spurte jeg. Stemmen min ble mindre og svakere enn jeg ville den skulle vre. Jeg rettet meg opp da Niall senket armene og snudde seg mot meg, smilet lengst forsvunnet.
Kom.

***

Etter ha gtt p flere forskjellige skoler likte jeg kalle meg selv en ekspert p skoler. Denne teorien ble lengst glemt s fort Niall hadde dratt meg rundt i hele bygningen, forklart hvordan skapene virker, hvor de forskjellige klassene var, hvem som er populre og hvem jeg m holde meg langt unna. Noe han var i ekstase for var kantinesystemet; det var ferskvarer og ikke ferdigvarer, noe som krevet at elevene selv mtte jobbe i kantinen p rundgang for lage maten, men jeg slapp bekymre meg om det for denne uken fordi listen var allerede satt opp. Nr vi var ferdig med denne lille omvisningen og besket p rektors kontor for mer info, bker og timeplaner, var frste time over allerede, og vi kunne g rett til den lille pausen fr det var inn i Engelsktimen.
Vi slapp i alle fall mattetimen, takket vre deg. Sa Niall mens han ga meg de siste bkene mine som jeg satte inn i skapet mitt. Det var noen trange skap av tre, ikke metall som jeg hadde forventet meg. Ingen ting var som jeg forventet meg. Enda hadde jeg ikke ftt noen nysgjerrige eller stygge blikk; ingen hadde i det hele tatt lagt merke til den nye jenta. Jeg tok det som et positivt tegn. Elevene var virkelig enten-eller, som Niall hadde sagt. Vi hadde de populre, de som gled inn i mengden, og de nederst p listen som man ikke ville bli sett med. Det er bare teit! Hadde jeg sagt til Niall. Han hadde bare trukket p skuldrene og dratt meg videre bortover gangene. Det er slik ting fungerer her.

S fort alt var p plass i skapet mitt insisterte Niall p introdusere meg for sine venner. Jeg sa at han ikke trengte se etter meg lengere og at jobben hans som guide aka. Barnepasser for meg var over, men man lrer fort at men ikke kan si imot Niall. Enten s gir du etter for hundevalpynene han gir deg, eller s klarer du bare ikke knuse det overlykkelige humret hans ved si nei. Han spradet bortover gangen og ut i skolegrden, kastet fra seg et par hilsener til kamerater, med meg hakk i hel. Jeg s hvor Niall siktet mot. Det satt en gjeng p tre stykker p gresset og snakket. To gutter og en jente. Jenta satt mellom beina p en av guttene, med ryggen lent mot brystet hans og med guttens armer rundt henne. Det var lett se de var et par, bde p mten de satt og p de sm blikkene de ga hverandre.
Nialler! Ropte en av guttene s fort han fikk ye p Niall. Jeg prvde s godt jeg kunne og vise at jeg var med Niall, men fikk den uhyggelige flelsen av at jeg presset meg p. De s ut til vre en gjeng, og det er ikke alltid like lett komme seg inn i gjenger, tro meg jeg har vrt der fr.
Da ble omvisningen endelig ferdig, det var en del forbedre Everlyn p om hun skal overleve p denne skolen. Svarte Niall idet han gjorde en klassisk hnd-hilsen med den andre gutten. Gutter? Paret reiste seg ogs s fort vi var fremme ved dem, men gutten ble fortsatt stende med armene rundt jenta. Jenta hadde bleket lilla hr, yne rammet inn av en tykk sort eye-liner og lyserosa lepper. Kjresten hennes hadde skinnende sort hr, dypfargede brune yne og et smil jeg ikke kunne klare beskrive. Hele ansiktet hans var som en hemmelighet, mystikk i ynene og en usagt sannhet hvilende p leppene.
Jeg er Everlyn. Hyggelig hilse p dere! Sa jeg s fort jeg fikk oppmerksomhet. Gutten ved siden av Niall prvde seg p samme hnd-hilsen han hadde gjort med Niall, noe som ikke fungerte s bra. Det hele s heller ut s hnd spasmer fra min side. Han lo og klappet meg vennlig p ryggen isteden.
Jeg er Louis. Sa han med et smil som rakk helt opp til ynene hans. Og dette er Perrie og Zayn. Unnskyld dem for ikke klare holde fingrene for seg selv, vi har ftt nok av det klisset, men de ser aldri ut til g lei. Perrie lo mens Zayn himlet med ynene og lot Perrie g for hilse p meg.
Hva syntes du om skolen? Spurte hun glad. Guttene satte seg ned p gresset og var allerede dypt inne i en prat. Perrie trakk meg med ned ved siden av seg.
Den er annerledes. Svare jeg og trakk p skuldrene. Et vindkast kom og jeg prvde f orden p det strie, jordbrblonde hret mitt. De fleste ville lagt meg i kategorien for ginger, men hret mitt er for lyst til det. Riktignok har moren min rdt hr, men faren min har blondt, noe som gjorde at jeg havnet i fargetonen midt mellom dem.
Det skal vre sikkert. Sa Perrie som ogs prvde holde hret p plass. Louis? hr s ut som fjr nr vinden lekte med det, og Nialls hr ble enda mer bustete enn fr. Det fikk ham til se ut som et lykketroll med store bl yne og smilet som dominerte ansiktet hans. Zayn var like bekymret for hret sitt som det jeg og Perrie var, noe som fikk meg til le.
S hvilken kategori gr dere inn i? Niall fortalte meg om fordelingen blant folk her. Sa jeg. Perrie nikket.
Vi er midt i mellom. Ingen pirker p oss, men ingen legger srlig merke til oss heller, noe som er bde godt og vondt. Sa hun. Jeg hper du ikke havner med feil folk, Everlyn. Du er velkommen hos oss. Perrie smilte varmt til meg idet klokken ringte. Vi reiste oss alle fra gresset og begynte s mot skolen igjen. Perrie fant plassen sin ved siden av Zayn, Louis og Niall l allerede litt foran oss og jeg prvde s godt jeg kunne fle meg like velkommen som det jeg faktisk var. Jeg kikket rundt og s at alle var i like stor hast med komme seg til timen i tide, alle bortsett fra en skikkelse som lot beina subbe langs bakken, flere meter etter alle andre. Det var en gutt, han gikk med hodet byd, en sekk over hyre skulder og jeg kunne ikke la vre legge merke til at han haltet p det ene beinet.
Kommer du?! Jeg la ikke merke til at jeg hadde stoppet fr Perrie ropte p med ved skoleinngangen. Jeg kikket fra gutten, til henne, og tilbake p gutten igjen. Han kikket opp da han hrte Perrie og ynene hans landet p meg like fort som de forlot meg. Likevel kunne jeg se alt i ynene hans, og jeg viste at vi delte det samme problemet; det fle seg velkommen. Den eneste forskjellen var at han s ut til kjempe hardere, i og med at han ikke s ut til vre s veldig velkommen, noe jeg forstod da han plutselig ble dyttet til bakken av en gjeng gutter som kom farende forbi ham.



Dere m unnskylde meg om dete kapittelet er litt "ddt". Jeg har virkelig ikke skrevet noen ting sidne jeg sluttet med denne bloggen, s jeg er kanskje litt rusten heheh. Men det kommer seg fort, m bare komme inn i ting igjen :) Hper dere liker kapittelet og er like flinke med komme med tilbakemeldinger som fr. Og ikke vr redde for komme med kritikk eller ting dere ikke er fornyd med, det er ofte like nyttig og bra som ros er♥

Hva tenker dere om plottet?
-Stine.

And then I met you.

Kapittel 1 blir publisert klokka fire idag.

M bare dele litt info med dere om historien! Frst og fremst kommer historien til hete And then I met you. Handlingen foregr p en skole, noe som betyr at gutta ikke er kjente i denne historien. De er alle med og jeg har tatt i bruk personene deres, men i forskjellige sammenhenger. Alts at de har ulike roller i fortellingen. Dette er en AU historie (alternative universe). Hper dette gr bra for dere alle. Det er s mange fanfics der ute som handler om at guttene er kjente ogs kommer jenta inn i historien, bla bla bla. Jeg vil prve noe nytt! :)

there is nobody else ♥

Hres det greit ut, eller har dere store protester? :)

-Stine

Les mer i arkivet Juli 2013 April 2013 Mars 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » And then I met you
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Juli 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits