Hvem skal på meet-up 26. Mai?

Hallo! Da drar jeg til Syden om noen timer, så får ikke postet noen del, men har allikevell fått en venn til å poste for meg mens jeg er borte, så det kommer noen deler :) Er hjemme igjen på mandag, så da får dere nok også en del eller to...
Men det jeg lurte på er om noen av dere skal på One Direction meet upet i Oslo 26. Mai? For om dere skal så hadde det vært utrolig kult å møtt noen av dere! Hvis dere skal, og har lyst til å møte meg kan dere bare kontakte meg på kik, der jeg heter Directionstorys, ironisk nok, haha ;) Så kan vi snakke der, og om dere ikke har kik (Det er en app om noen skulle lure), så bare legg igjen e-postadressen deres, så kan jeg kontakte dere om dere vil :) Håper jeg kan treffe noen av dere da :)
Ha en fortsatt fin 17. Mai! <3

-Directionstorys
 

What makes you beautiful - Del 62 siste del!

«Jeg velger dere. Hvis ikke Kaja ser at jeg er lykkelig slik livet mitt er nå, så får hun bare droppe meg. Jeg er heldig som har dere.» Du klemte deg inntil han igjen. Han smilte og la armene sine på ryggen din og strøk forsiktig.


Louis satt ved siden av deg i bilen og lekte med fingrene dine. Han flettet dem sammen med sine og strøk forsiktig over dem. Du kikket halvt opp på han, mens du også kikket fremfor deg, for å ikke bli tatt i å smugtitte på ham. Du satt ovenfor Harry og Zayn i minibussen, og bak dere satt Liam, Danielle og Niall. Du kikket bort på Harry som satt med telefonen sin og Zayn som kikket tankefullt ut av vinduet. Det kunne virke som om han snakket med seg selv inni sitt eget hode, for ansiktsuttrykkene hans forandret seg hele tiden. Du kunne ikke annet enn å smile skjeft, før du snudde hodet ditt helt mot Louis. Du studerte de konsentrerte øynene hans, det slappe utrykket og den søte antydningen til et smil som lekte over leppene hans. Han var bare så... så perfekt! Det var ikke annet å beskrive han med, selv om alle andre gode ord kledde han godt også. Plutselig hørte du fnising, noe som dro blikket ditt vekk fra Louis. Han kikket opp og flyttet blikket sitt mot Harry og Zayn, samme som deg. De satt og lo og smilte mot dere.
«Hva er det?» Spurte Louis.
«Dere er bare så søte.» Sa Harry med et stort smil.
«Merket du ikke at *Dittnavn* studerte deg? Hun satt og smilte for seg selv og målte hele deg med blikket.» Fniste Zayn. Du rødmet og kikket bort på Louis. Han smilte og la hånden sin mot kinnet ditt, der han laget små sirkelbevegelser med tommelen sin.
«Jenta mi, du.» Sa han og lente seg mot deg. Han kysset deg lenge, og dere smilte begge under hele smilet. Da dere trakk dere fra hverandre kikket dere hverandre inn i øynene og du lente deg ned og hvilte hodet mot skulderen hans, med et godt grep rundt den ene armen hans.

378831_329302973758236_112297338792135_1143737_2126107439_n_large

«Og vet dere hva som er enda morsommere?!» Hørte du Niall si bak dere, før han brøt ut i latter.
«Hva da?» Spurte du og snudde deg rundt i setet slik at du så på ham. Han klarte ikke svare på grunn av at han lo så mye.
«At de matcher?» Hørte du Danielle hvisket til Liam, før hun lo lavt for seg selv. Liam nikket og slapp ut latter han også.
«Matcher?» Du snudde deg mot Louis. «Men han har jo på striper. Jeg syntes ikke ruter og striper matcher jeg, og fargene passer jo ikke med hverandre.» Du kikket bort på Harry som hvisket noe i øret til Zayn. Zayn sperret opp øynene og kikket på deg, før han kikket på Louis og klappet vilt i hendene mens han lo.
«Ikke de fargene.» Harry blunket på deg.
«Flekker og bitemerker er jo en fin blanding av mønstre da!» Kom det fra Liam, noe som fikk resten av bilen til å le høyt også. Til og med du klarte ikke la være å le.
«Jeg sa folk kom til å legge merke til det.» Hvisket du til Louis.
«Ja, men de kikker ikke rart på deg, ikke når jeg har det også.» Svarte han og blunket ned til deg. Du fnøs og dultet han i skulderen, før du lo videre med de andre.

Guttene hadde akkurat sunget ferdig More Than This da Danielle fanget oppmerksomheten din. Hun pekte ned på telefonen sin også bak seg.
«Ja jøss, bare gå du.» Mumlet du og satte deg opp på den ene kassen dere hadde stått lent inntil. Du fant frem mobilen din og bestemte deg for å sende en melding til Kaja.
Det er ditt valg om du ikke vil ha noe mere med meg å gjøre, men jeg vil du skal vite at jeg virkelig er lykkelig nå, selv om jeg også savner min gamle bestevenn. Du har vært en utrolig god venn, og jeg vil aldri glemme deg, selv om jeg befinner meg i et annet land. Er veldig glad i deg uansett hva <3 Du trykte på send og håpet på å få svar. Noe du aldri gjorde...

Tumblr_m2h1uj2ved1rru2rko1_500_large

Tiden, den raste av sted, hvor hadde den i det hele tatt blitt av?! De fem dagene i USA hadde bydd på så mye, alt fra kjendislivet til smågleder med Louis og de andre. Fem dager du aldri kom til å glemme. Sommerferien raste også forbi øynene dine, før du viste ordet av det var tre uker gått og guttene kom hjem igjen. Du kan tenke deg hvordan Louis reagerte da han kom hjem til den litt for rotete leiligheten. Vel, han kunne ikke annet enn å le da han så det uskyldige fjeset du laget! Tiden tilbrang du med Louis, resten av guttene, Thomas, Audrina, Danielle og Erin og Leanne. Til og med foreldrene dine hadde du startet å være mer sammen med. De var ikke helt fornøyde med deg bestandig, for du kunne fort finne på å bare ta deg en tur til Louis, før det hele endte opp med at du ble der i noen dager. Men de sa ikke så mye på det lenger, du hadde jo nesten flyttet inn hos han. Du satt og kikket på bildene du hadde tatt opp igjennom sommerferien da Louis kom inn på rommet ditt.
«Hei!» Smilte han og satte seg ned på sengen sin ved siden av deg. Du sukket lykkelig og skjøv fra deg fotoalbumet med minner og biler.
«Dette har vært den beste sommeren i mitt liv!» Sa du og kikket opp på Louis. Han la seg på siden og støttet hodet oppe med den ene armen, mens han lekte med håret ditt med den andre hånden.
«Hvorfor det da?» Mumlet han hypnotisert.
«Fordi jeg ble kjent med deg. Og du får meg til å føle meg så lykkelig! Selv om jeg flyttet og det har skjedd masse, så har allikevel dette vært en fantastisk sommer.» Svarte du han. «Vi har bare et problem igjen...» Du sukket og satte deg opp, med ryggen til Louis. Han satte seg slik at du satt mellom bena hans. Han lente hodet sitt på skulderen din og la armene rundt deg.
«Hva da, jenta mi?»
«Jeg kan ikke unngå Eleanor i det uendelige! En dag må jeg få ta igjen på henne, si henne hva jeg føler.» Du kikket Louis inn i øynene. «Hun må få vite at du betyr alt for meg, og at hun ikke kommer til å klare å skremme meg vek fra deg.» Louis humret og kysset deg på kinnet.
«Det er alt ordnet det. Husker du ikke jeg sa jeg skulle ringe henne? Jeg har til og med snakket med henne face to face, og hun forstår.»
«Hæ? Men hva sa du til henne?» Du snudde deg rundt og kikket alvorlig på Louis.
«At hun ikke fikk si sånt til deg. Jeg fortalte henne at jeg elsket deg, og at du nå betyr alt for meg, jeg ville jo ikke la henne ødelegge det.» Han trakk på skuldrene. «Hun forstod, og beklaget seg. Jeg tilga henne for det, hun er jo tross alt en person jeg en gang sto veldig nært.»
«Jeg skjønner. Men du trengte ikke si det...» Mumlet du sjenert.
«Hva da?» Spurte han og småkysset deg ved øret.
«At jeg betyr alt. Det trenger du ikke si.» Svarte du han. Louis spratt plutselig opp og holdt deg i armene sine.

267260_243102179048475_210424388982921_900447_1572530_n_large 
«Men tror du det ikke er sant?!» Ropte han.
«Wææ, Louis, set meg ned!» lo du. Han klemte deg inntil seg.
«Du betyr alt for meg, *Dittnavn*. Ikke glem det, nei det gjør du ikke uansett, for jeg skal minne deg på det hver dag fra nå av!» Sa han og gikk bort til det åpne vinduet ditt og satte deg ned i vinduskarmen. Han stilte seg mellom bena dine og kikket ned på deg. «Forstått?»
«Forstått!» Bekreftet du. Du fniste litt, før Louis stanset det, med sine myke lepper plassert sterkt mot dine. Det oste lykke av deg idet han holdt kysset ekstra lenge. Louis trakk seg sakte unna deg og plutselig, ut av ingen ting, begynte han å småsynge på What Makes You Beautiful. Du stirret på han og smilte.
«Hvor kom det fra?» Lo du.
«Du vet...» Han trakk kort på skuldrene. «Jeg er jo litt rar, som du sier.»
«Og?!» Sa du.
«Det er vist en av grunnende til at du liker meg, har jeg hørt.» Svarte han og lo kort han også.
«Feil!» Du hoppet ned fra vinduskarmen og dro han ned til deg. «Det er bare èn av tusen grunner for at jeg elsker deg, Louis Wiliam Tomlinson.»
«Jeg elsker deg også.» Sa han, smilte og kysset deg igjen.

Da er den ferdiiiiig! Wohoo... Kommer ny historie så fort som mulig, men som dere vet har jeg eksamen, også skal jeg til utlandet i noen dager, håper dere fortsetter å lese selvom! :) Skal fortsette med å legge ut deler hver dag da, om det lar seg gjøre, noe jeg tror det gjør... Dere har virkelig vært utrolige til å gi meg respons, noe jeg setter så utrolig stor pris på. Vet jeg har sakt det mange ganger, men; TUSEN TAKK! Dere lyser opp hverdangen ;) <3 Også må dere alle stikke innom denne bloggen: http://reedmystory.blogg.no! Hun har akkurat startet på en ny historie :)
Hva syntes dere om denne historien?
Ønsker til neste historie?
Lyst på en liten teaser til neste historie idag? :D

-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 61

«Ååå. Folk kommer til å kikke rart på meg.» Sa du surt og trist. Du merket at Louis kom bak deg. «Ta igjen på meg, så kikker de rart på begge!» Sa han. Du kunne ikke annet enn å le og kikke opp på han. «Du ba om det!!» Sa du, før begravde ansiktet ditt mot halsen hans.


Du dusjet fort, tok på deg noen rene klær og pusset tennene før du gikk ut til Louis igjen. Han spratt opp fra sengen og gikk mot badet. Du fant frem litt sminke og tok det på deg, da Lois plutselig kom ut igjen.
«Harry er nede i lobbyen hvis du vil ned til han. Jeg skal bare dusje og stelle meg litt, så kommer jeg etter.» Sa han og smilte.
«Hva skal dere egentlig i dag?» Spurte du og ryddet vekk tingene dine.
«Vi skal ha en konsert til kvelden, så vi må til arenaen og øve og ordne litt. Tenkte kanskje du kunne være med, Danielle skal også!» Han laget stor furteleppe og så bedene på deg. «Vær så sniiiill!!»
«Ja ja, greit! Jeg går ned til Harry imens, så kommer du snart.» Bekreftet du og gikk mot han.
«Ja. Tusen takk.» Han smilte fornøyd og kysset deg vått på leppene. Han forsvant inn på badet igjen og du fant frem mobilen din, før du gikk ut av hotellrommet og mot heisen. Du så du hadde en ulest melding, som var fra Kaja! Du åpnet den fort.
Sorry at jeg ikke har svart, men har gjort det bevist? Trodde du hadde glemt meg :( Du leste meldingen om igjen og om igjen.
Jeg har ikke glemt deg! Du er jo bestevennen min :D <3 Skrev du tilbake og gikk inn i heisen. Idet du sto og ventet plinget det i telefonen din igjen.
Ser du det virkelig ikke selv? Til og med når jeg dro nedover for å besøke deg var du mer med Louis, guttene og Thomas enn med meg. Jeg måtte henge med dine venner fordi jeg ikke kunne henge med deg? Skrev hun tilbake. Du stusset og fant frem nummeret til Kaja og ringte henne.
«La oss få dette overstått, ok?» Sa Kaja inn i telefonen.
«Overstått? Hva snakker du om?» Du kikket på etasjene som raste av sted, du var snart helveis.
«Du var bare med Louis når jeg var der i den ene uken, og du la først interessen din på meg da du ikke fikk lov til å være med Louis noe mer. Da jeg dro var det eneste du bekymret deg for at du aldri fikk se han igjen. Hallo, han bor i London, jeg bor i Norge! Det er større sjans for at du aldri ser meg igjen!» Sa hun irritert inn i telefonen.
«Kaja, jeg var knust. Jeg trodde du skjønte da hvor mye Louis betydde for meg.» Sa du skuffet inn i telefonen.
«Men jeg har støttet deg gjennom alt, jeg var din beste venn, din eneste venn, *dittnavn*! Ser du hva du selv har gjort? Du skyver Louis foran alle andre!» Kaja nærmest ropte det gråtkvalt inn i telefonen. Du kjente en uggen følelse i hele kroppen, det var på en måte skyldfølelsen som snek seg inn på deg. Noe var sant i det Kaja sa, men du hadde ikke glemt henne! Du hadde bare vær så opptatt med Louis. Du skjønte selv at det var dårlig gjort ovenfor Kaja, siden hun tross alt hadde vært din beste venn en gang. Hun var den som hadde støttet deg og hjulpet deg da du hadde vært på bunn, og hun var den eneste vennen din fra Norge. Du kjente du savnet henne, selv om du også hadde fått fantastiske venner ned i London også.

Tumblr_m2j7ki4kke1rn8c8yo1_400_large

«Hvis du ikke har noe å si, så ikke ring meg igjen.» Sa Kaja rolig. «Hade, *Dittnavn*. Ta godt vare på Louis, for fortsetter du slik du har gjort i det siste, er han den eneste du har igjen til slutt?» Og med de ordene la hun på. Du kikket forskrekket ned på mobilen og prøvde å ringe henne opp igjen, men hun avslo hver gang. Heisdørene åpnet seg og den delikate lobbyen kom til syne. Du subbet bort til en sofa og dumpet ned i den mens du fiklet med kanten av t-skjorten din.
«*Dittnavn*!» Sa en glad Harry og dumpet ned ved siden av deg. Du kikket opp på han, og han forandret utrykk fra overrasket, og plutselig over til et stort smil.
«Hva?» Sa du surt.
«Først; Har deg og Louis hatt det morsomt eller?» Han lo flørtende og prøvde å røre ved merkene på halsen din, men du dasket bare hånden hans vekk. «Og; hva er galt?» Sa han litt mere alvorlig. «Ble det ikke slik du håpet?» Ertet han.
«Harry, slutt. Jeg har kranglet med Kaja?» Mumlet du.
«Om hva da?» Spurte han interessert.
«Syntes du jeg bare ser Louis?» Spurte du han. Harry kikket på deg med spørrende øyne. «Syntes du jeg bare har vært med Louis, uten å bry meg om noen andre?» Harry sukket og skakket litt på hodet.
«Jeg bruker denne muligheten til å si; kjærlighet gjør enn blind?» Han kikket alvorlig på deg.
«Det er et ja. Og herregud, du sier ja! Jeg har bare sett Louis, har jeg ikke?!» Sa du desperat.
«Nei, du har bare prioritert han fremfor det meste. Det er slik kjærlighet er, men en gang slår den tilbake. Skal du oppnå noe du virkelig vil ha, må du gi slipp på noe annet.» Du kikket overrasket på Harry.
«Hva skjer med alle disse sitatene og smarte greiene fra deg a?» Du lo kort og fortsette å stirre på han.
«Hva kan jeg si...» Han lente seg stolt bakover. «Når alt kommer til alt er jeg ganske smart!» Du fniste og slo han let på brystet. «Men jeg mener det jeg sier, *dittnavn*. Noen ganger må man velge det som man syntes er viktigst for enn, og noen ganger  er det valget tøft.»
«Det er ikke vanskelig, jeg velger Louis uansett hva.» Sa du til han. Han smilte skjeft og la armen bak deg på sofaryggen.
«Jeg vet? Men hvis Kaja syntes det er dårlig gjort må hun få gjøre det, dere var jo tross alt bestevenner. Husk bare at noen ganger slipper noen man er glad i taket, så da gjelder det å holde ekstra godt på de som står igjen.» Harry tok en pause. «Og? Jeg er her for deg uansett hva, både som støtte og som en venn.» Han kikket ned i fanget sitt.
«Å, Harry! Tusen takk!» Du hev deg rundt halsen på han. «Du aner ikke hvor mye det betyr for meg!» Harry lo og klemte deg tilbake.
«Alt for kjæresten til bestekompisen aka vennen min!» Du trakk deg vekk fra han og smilte.
«Jeg velger dere. Hvis ikke Kaja ser at jeg er lykkelig slik livet mitt er nå, så får hun bare droppe meg. Jeg er heldig som har dere.» Du klemte deg inntil han igjen. Han smilte og la armene sine på ryggen din og strøk forsiktig.

Tumblr_lyz6yuemg81qbhvlao1_500_large
Dette er nestsiste del av denne historien, så jeg har bestemt meg for å begynne på en ny en også! Kommer mer info om den senere, for må bli ferdig med denne først. Det eneste jeg vil si om den neste er at den kommer til å bli litt anderledes en andre fanfic's på en måte, i aller fall fra de jeg har lest... Skal prøve å skrive på den måten jeg skriver mine egene historier, for dette var bare fanfic-siden av meg, haha :) Har allerede den siste delen klar, og den er litt lang, så kommenter så kommer den fortere!!!
Hvem vil ha ny historie?
Hvem skal den nye historien handle om, må ha svar fort?!!

-Directionstorys 

Historien går mot slutten.....! (Ny historie?)

Heisann! Tusen takk for kommenterene på maratoner igår, dere er så snille og koselige! :) Først så må jeg bare forelle dere at det snart er eksamenstid for meg, så jeg kommer til å få mye å gjøre denne tia, men skal poste deler hver dag, om jeg får anledning til det. Skole kommer før denne bloggen... Men så tenkte jeg å bare informere dere om at historien snart er over! Jeg vet, jeg startet på den for ikke så lenge siden (føles det ut som i aller fall), men jeg tror den går mot slutten... Håper det er i orden, for den kan jo ikke vare i det uenderlige ;) Men da er spørsmålet; vil dere ha en ny historie når What makes you beautiful er ferdig, eller ikke? :) Og om ja; hva syntes dere har vært bra med historien og hva kan jeg eventuelt gjøre bedre neste gang?

-Directionstorys

What makes you beautiful - Del 60

Du snudde deg mot døren igjen. Gjennom den, og alt kom til å forandre seg, til det bedre håpet du, viste du! Et skritt ut av døren, et skritt ut i en ny verden, til et nytt liv. Et nyt liv som kjæresten til Louis Tomlinson.


 Du hadde smilekramper i kinnende og foran øynene dine blinket det flekker i forskjellige farger. Summingen i ørene gikk ikke vekk, det var jo enda mere støy inne i lokalet enn ute. Du holdt et godt grep om hånden til Louis, mens du fortsatte og smile og nikke til alle folkene rundt dere.

«Du. Den smilingen din begynner å se en smule falsk ut altså, tenkte bare du ville vite det.» Hvisket Harry ertende til deg. Du stirret stygt på han og gliste enda bredere.
«Bedre?» Spurte du han, men han bare himlet med øynene og gikk opp på siden av Louis isteden. Du lo for deg selv og kikket rundt deg. Det var folk over alt, barn også, dette var jo tross alt kids choice awards! På scenen gikk det nå frem en mann, som testet ut mikrofonene.
«Vi skal finne plassene.» Sa Louis og dro deg med inn blant alle folkene og bort til noen reserverte plasser ganske langt fremme i salen. Dere satte dere ned, og du satt mellom Louis og Paul. Du og Danielle måtte sitte på hver deres side av guttene, ettersom de måtte sitte samlet for kameraenes skyld. «Så hva syntes du? Din første smak av skikkelig media!» Louis snakket høyt inn i øret ditt for å overdøve alt støyet.
«Bra! Tror jeg skal klare meg greit, bare jeg har deg så klarer jeg meg uansett hva!» Sa du tilbake. Louis smilte og trakk deg inntil seg og kysset deg fort på leppene, før showet på scenen startet for alvor.

Guttene sto på scenen og gjorde seg klare for å synge. De skulle synge What makes you beautiful! Du og Danielle gjorde dere klare for å sprette opp og danse så fort som musikken startet og dere kikket lurt opp på guttene. Louis kikket på deg og blunket. Dette kom faktisk til å bli første gang du fikk se han opptre live, for den gangen du skulle være med på konserten ble det jo ikke noe av? Du gledet deg utrolig, ikke bare til å se Louis, men alle de andre guttene også. Du viste at de var gode, du hadde jo hørt dem synge fra videoer på youtube, cden deres, og noen ganger gikk de å nynnet for seg selv rundt i leilighetene.
«Før vi starter å synge, så er det noe vi vil dele med dere!» Sa Liam inn i mikrofonen sin. Publikum jublet og klappet i vei, og deg og Danielle var nok de som hylte høyest. Louis lyste plutselig opp og startet å gå mot kanten av scenen, den kanten der dere satt.
«Vi skal synge what makes you beautiful, vår første singel!» Sa Harry mens Louis nærmet seg dere.
«Og sangen vil jeg dedikere til kjæresten min *Dittnavn*! Hver gang jeg synger denne sangen, tenker jeg på deg *dittnavn*.» Louis kikket på deg fra scenekanten og plutselig hoppet han ned og kom gående mot deg. Du reiste deg opp og stirret på han. «Du er vakker, *Dittnavn*.» Hvisket han, før han presset leppene sine mot dine. Publikum jublet vilt rundt dere og du ble trukket tilbake til deg og Louis? første kyss. Han hadde sakt akkurat det samme da: «Du er vakker, *Dittnavn*.» Også kysset deg, som nå. Du smilte under hele kysset, og kunne høre Guttene sukke søtt fra scenen, og starte og rope en blanding av ditt og Louis? navn. Dere trakk dere fra hverandre og kikket hverandre inn i øynene.
«Lykke til, Louis. Du er den beste, gutten min, og jeg elsker deg!» Du smilte til han og blunket. Han gliste og hoppet opp på scenen igjen, akkurat tidsnok til at musikken startet.

Du kikket bak deg på Louis og smilte like stort som du hadde gjort hele kvelden.
«Herregud, jeg er så stolt av deg! Dere var helt fantastiske!» Du sto og ventet på han i døren inn til hotellrommet deres og kysset han mykt på leppene idet han kom til deg.
«Tusen takk.» Sa han henrykt og smilte sjenert.
«Også var det søtt at du dedikerte sangen til meg, Lou.» Sa du og smilte. Han kikket deg inn i øynene og smilte tilbake.
«Teksten passer så godt til deg, du er vakker, selv om du ikke vet det selv.» Sa han og dro deg på inn på rommet. Han lukket døren igjen etter seg og snudde seg mot deg. Han smilte og kysset deg på leppene igjen. Dere sto og småkysset mens du begynte å kneppe opp skjorta hans. han dro den av seg og hjalp deg med å ta ut hårnålene av håret ditt, slik at noen store krøllete lokker kilte deg på den halvnakene ryggen din. Louis dro sakte ned glidelåsen på kjolen din mens han presset de varme leppene dine i nakkegropen på deg og nedover skuldrene. Du smilte bak til han og gikk bort til senga, der du dro av deg kjolen og hoppet fort under dyna. Louis kom etter deg og dro av seg boksa si. Han la seg tett inntil deg og kysset deg lenge og intenst. Han la seg over deg og kysset deg nedover halsen.
«jeg elsker deg så høyt, Louis.» Hvisket du han inn i øret. Han stoppet opp litt og tittet opp på deg.
«Jeg elsker deg også.» Sa han og smilte. Du kjente sommerfuglene kilte deg noe grusomt og du stirret tilbake på ham. Du presset leppene dine mot hans, og så startet det hele igjen...

Du våknet av at noen strøk deg på armen, så du lukket sakte opp øynene og stirret inn i Louis? fantastiske blå øyne. Han smilte til deg og lente seg bort og kysset deg. Du kysset han tilbake, før du la deg ned på brystet hans. Du kunne høre de behagelige dunkene i brystet hans, og kjente små rykk mot kinnet ditt.

Tumblr_lthehpba6d1qi23vmo1_500_large 
«Takk for i går da.» Sa Louis flørtende. Du lo og nikket.
«Ja, takk for i går.» Svarte du han.
«Jeg var litt god, ikke sant?» Spurte han. Du kikket på han og lo. Han kikket såret på deg og la seg litt tilbake.
«Nei, nei! Ikke ta det sånn, jeg syntes bare du er så søt. Og jo, du var litt god.» Smilte du til han. Han himlet med øynene og dro deg ned på brystet hans igjen. Han la armen rundt deg og strøk deg på den bare ryggen din. «Men du trengte ikke bite meg på halsen, jeg sverger på at jeg har fått bitemerker. Folk kommer til å tro jeg er blitt bitt av en vampyr, eller noe.» Mumlet du. Louis humret slik at du ristet der du lå på brystet hans.
«Du vet, jeg ville bare være Edward Cullen for noen sekunder.» Lo han. Du fniste.
«Da skal jeg være vampyr med deg i evig tid.» Svarte du han.
«Takk, men jeg er redd den giften ikke spredde seg skikkelig, jeg er nok nødt til å bite deg igjen.» Han sukket og la seg over deg.
«Nei! Nei, Louis! Ikke bit meg!» Sa du strengt og prøvde å dytte han av deg, noe som ikke fungerte så bra. Han startet å kysse deg rundt i ansiktet og nedover halsen igjen, før han plutselig stoppet. «Hva driver du med?» Spurte du usikkert. Louis lo stille, og plutselig kjente du deg strammet skikkelig på et punkt på halsen. «Louis! Jeg kan ikke gå rundt sånn! Det der kommer til å bli et stort synlig merke!» Sa du irritert og dyttet han litt vek. «Hva kommer folk til å tro?»
«At Louis Tomlinson elsker jenta si.» Svarte han deg enkelt. Du sukket oppgitt og fant noen klær som lå på siden av sengen; en av Louis store t-skjorter. Du trakk den på deg og hoppet ut av senga. Du ga Louis et tomt blikk mens du gikk bort til speilet og holdt deg på halsen. Du kikket på speilbildet og? Oi! Håret ditt var virkelig bustete! Men det var vel ikke akkurat det som fanget oppmerksomheten din mest, det var det det svake bitemerket fra i går natt og det store røde merket han nettopp laget.
«Ååå. Folk kommer til å kikke rart på meg.» Sa du surt og trist. Du merket at Louis kom bak deg.
«Ta igjen på meg, så kikker de rart på begge!» Sa han. Du kunne ikke annet enn å le og kikke opp på han.
«Du ba om det!!» Sa du, før begravde ansiktet ditt mot halsen hans.

Ok... jeg skal inrømme at denne delen var litt klein å skrive, og er ikke helt sikker på om den ble noe serlig bra, og kanskje litt rotete... Men har har dere i aller fall en litt, ja, anderledes del, lang ble den også! ahahaha ;) Jeg har noen ting jeg må gjøre idag, men kommer nok til å poste noen ny deler, OG; jeg gir dere en sjanse tilt! 1 kommentarer på dette innlegget og det blir minimaraton :)
Syntes dere om delen?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 59 (maraton)

«Kom hit litt, *dittnavn*. Jeg har en overraskelse til deg!» Sa han glad. Du rynket brynene og subbet bort til han igjen. Han sto med et lurt smil om munnen og kikket på deg. «Overraskelse, huh?» Du kikket spørrende på han. «Ja, en overraskelse!» Smilte han og så spent ned på deg.


Du kikket på Louis? smil og så han virkelig gledet seg til å se reaksjonen din for denne overraskelsen hans. Han nærmest hoppet, så over-glad var han.
«Kom med det!» Lo du og kysset han på kinnet.
«Jeg har tenkt på dette lenge, og guttene er enige om at dette er den riktige måten å gjøre det på?» Begynte han. «Jeg skal ta deg med på kids choice awards for å offentliggjøre forholdet vårt. Det er masse presse der, og vi blir intervjuet, og om du går med meg der vil de spørre om du er kjæresten min, noe jeg har lyst til å dele med hele verden at du er!» Han smilte stort ned til deg og la armene sine rundt deg. «Vil du det?»
«Ja, det vil jeg gjerne. Men jeg har aldri vært på noen rød løper før?» Sa du engstelig.
«Slapp av, det er en oransje løper, ikke en rød en!» Tullet han og kysset deg på nesen.
«Du skjønner hva jeg mener.» Sa du til ham og la armene rundt nakken hans.
«Jeg kommer til å være ved siden av deg hele tiden, bortsett fra når guttene og jeg skal på scenen, men da er jo Danielle der. Jeg skal passe på deg.» Sa han og skulle til å kysse deg, men du begynte å snakke igjen.
«Men jeg har aldri snakket med pressen, Lou. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg en gang!» Sa du nervøst.
«Bare vær deg, og jeg kan ta meg av snakkingen hvis du vil.» Svarte han.
«Greit, det høres bra ut.» Sa du litt roligere.
«Så kan jeg kysse deg nå, eller har du mer å si?» Spurte han og kikket ned på leppene dine.
«Bare kyss meg, du kjekken?» Sa du flørtende. Han smilte og bøyde seg mot deg. «Nei, vent!» Han stoppet og kikket irritert på deg.
«Hva?»
«Bare tulla. Kyss meg!» Lo du og dro han ned til deg.

Tumblr_lmyg6k0pzk1qcnxnao1_500_large

Du kikket deg enda en gang i speilet for å dobbeltsjekke at du så bra ut. Det så i aller fall greit ut, men du var ikke helt sikker på håret, du var ikke vant til å ha det slik oppsatt. Håret ditt hang vanligvis bare rett nedover skuldrene, om ikke du tok deg det bryet med å krølle det en gang i blant.... Så da var tiden inne; Louis og du skulle gå ut med forholdet deres, noe du satte pris på. Ikke det at det forandret noe med forholdet deres, men nå slapp dere å tenke så mye på paparazziene og du kunne snakke om det hvis du var ute, uten å snu deg om kring å se om noen kom til å overhøre deg. Kanskje det ikke ble like mye drama også, og kanskje Eleanor også forstod at du og Louis var ment for hverandre! Det var det du håpet på mest, at du slapp og tenke mer på henne, og at alt dramaet rund henne kunne ta slutt, slik at bare du og Louis kunne være i fokus. Nå som du hadde ordnet opp med foreldrene dine, og endelig hadde fått sett Louis igjen etter at han dro til USA, så var det bare Eleanor igjen? og Kaja! Du spratt ut av badet og løp forbi der Louis sto og kledde på seg og bort til der mobilen din lå på ladning. Vent! Louis som kledde på seg?! Hodet ditt spratt så fort opp at du nesten fikk nakke sleng, og du stirret på han. Han var så perfekt, og hadde jo den kroppen! For ikke så snakke om magen, og armene! Du smilte for deg selv og fortsatte å studere han.

Tumblr_m2nqsctpwx1r458y9o1_500_large 
«Du? har det bra eller?» Spurte Louis usikkert og la til en liten latter. Du kikket spørrende på han. Han kom mot deg og ristet stille på hodet mens han smilte guttesmilet sitt. «Vennen, du sikler!» Hvisket han inn i øret ditt og kysset deg på pannen. Du fortet deg å tørke vannet som hadde rent ned fra den ene munnviken og kikket flau opp på han.
«Sorry?» Mumlet du og kikket ned på mobilen din igjen.
«Nei nei, det gjør ikke noe. Sikler over deg også jeg, hver dag, du ser det bare ikke fordi jeg rekker å fjernet det før du ser på meg!» Sa han alvorlig og trakk på skuldrene. Du brøt ut i latter og la fra deg mobilen og slang deg ned på senga. Louis lo han også og satte seg ned ved siden av deg.
«Ikke ødelegg håret ditt da, det ble så fint når du satte det opp slik.» Sa han. Han strøk deg nedover kinnet og du fikk frysninger over hele deg. Du sluttet og le og fniste stille isteden. Louis bøyde seg ned og kysset deg nedover haken og på halsen. Du lukket øynene og nøt hvert sekund. Tilslutt åpnet du øynene og bøyde deg ned til Louis munn og kysset han intenst. Han smilte litt, før det gled over til klining. Du satte deg litt opp og over han isteden. 
Han holdt deg på hoftene mens du lå over han. Du kjente varmen og sommerfuglene spre seg rundt i hele deg. Det å endelig kunne føre han mot deg igjen! 

«Kanskje ikke nå?» Sa han etter en stund. «Jeg må rekke å stelle meg ferdig nå, men senere?» Han smilte flørtende.
«Du har rett.» Du rullet ned fra han og grep etter mobilen din igjen. Du la deg på magen med mobilen i hendene og sjekket rundt på den, mens du merket at madrassen hevet seg litt idet Louis gikk av sengen. Du kjente han slo deg på rompa, så du snudde deg mot han og rakte tunge til han.
«Nice ass!» Ropte han og hoppet bort til badet. Du lo og ristet stille på hode.

Kaja hadde ikke svart på meldinga du hadde sent henne for noen dager siden, noe som uroet deg litt. Kunne ne ha skjedd henne, eller kanskje hun hadde mistet mobilen sin? Du hadde uansett sendt henne enda en melding, så om hun hadde oversett eller glemt å svare på den første ville hun sannsynligvis se den siste du sendte henne. Uansett, nå hadde du andre ting å tenke på. Bilen kom snart til å stoppe, og da ville blinkende blitser lyne rundt deg, summende snakking og masse hyling, for ikke å snakke om maset fra journalistene, som guttene sa det kom til å bli en del av. Men du var klar for det, på en eller annen rar måte. Nå skulle alle få vite det; Deg og Louis. Dette kom til å bli enda en ny start i livet ditt! Bilen stoppet og guttene smilte til hverandre og mot deg og Danielle.
«Da er tiden inne!» Sa Harry spent. Døren ble lukket opp, og de gikk ut en etter en. Harry, Zayn, Niall, Liam, Danielle. Du kikket bort på Louis, som smilte stort til deg og nikket. Du snudde deg mot døren igjen. Gjennom den, og alt kom til å forandre seg, til det bedre håpet du, viste du! Et skritt ut av døren, et skritt ut i en ny verden, til et nytt liv. Et nytt liv som kjæresten til Louis Tomlinson. 

Dette tror jeg blir siste del for idag, men i morgen kommer det nok mere. Og får jeg over 14 kommentarer på dette innlegget blir det mini-maraton i morgen også! Og igjen må jeg takke for kommentarene, det betyr utrolig mye. Smiler hver gang jeg leser igjennom dem! Spesielt å få gode tilbakemeldinger på noe jeg virkelig elsker, tusen takk! <3 Og om den boka, som det ble litt snakk om; haha, fikk bare en kommentar om at hvis jeg ga ut en bok ville hun ene kjøpe den :) Men skal ikke si at det ikke er umulig at det blir noen bok i fremtiden på meg, for jeg liker jo å skirve, noe jeg har gjort hver dag i flere år nå, så hvem vet hve fremtiden bringer... Holder jo på med en slags bok nå, ikke denne historien altså, men en annen jeg har på pcen, men den handler ikke om guttene da ;) TUSEN TAKK, DERE ER BEST!!! <3
Hva syntes dere om delen?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 58 (maraton)

«Vi snakker ikke om dette nå.» Sa du og lo litt. Louis la armen sin rundt deg og smilte flørtende ned til deg. «Til kvelden da, eller?» «Ja, det passer.» Smilte du til han og blunket.


Du og Louis gikk bortover gaten og mot uterestauranten dere skulle møte moren hans på. Liam og Danielle hadde også gått ut for å spise, mens moren din ville se seg litt om i nærheten. Du hadde skiftet til noe litt finere og noe som ikke var like varmt som en olabukse i sommervarmen. Louis? hånd var flettet inn i din og du kjente sommerfuglene danse når du kikket opp på han. Han myste mot restauranten og skannet alle bordene, sikkert for å se etter moren sin. Plutselig lyste han opp og dro deg fortere med bort til et av bordene. Louis slapp hånden din og stilte seg ved siden av bordet der en dame med mørkebrunt hår satt med mobilen sin.
«Mamma!» Sa Louis glad og omfavnet henne.
«Heisan, glad dere ville komme.» Svarte hun og klemte han tilbake.
«Dette er da *dittnavn*, kjæresten min.» Sa Louis søtt og smilte til deg. Du kjente du ble litt rød i kinnende, men du kunne ikke noe for det, Louis fikk deg alltid til å føle deg så forelsket og lykkelig.
«Hei, jeg er *Dittnavn*. Hyggelig å endelig få møte deg.» Du rakte ut hånden mot moren hans, men hun omfavnet deg i en stor klem isteden.
«Jeg er Jay, og endelig får jeg møte jenta som Louis snakker om! Du aner ikke hvor mye som kommer ut av munnen på den gutten der.» Lo hun og trakk seg unna deg igjen. «Også så vakker som du er. Mye vakrere enn på bildene han har vist meg.» Du kikket bort på Louis og så han smilte uskyldig.
«Jaså ja, bilder? Hva slags bilder er det?» Spurte du Louis ertende.
«Du vet, noen fra photoshooten og andre der du sover. Alt du kan tenke deg!» Svarte han. Du lo og tok hånden hans igjen. Han lente seg mot den og kysset deg mykt, og Jay la til og med på noe «aww»-ing. Du trakk deg smilende fra Louis og dere satte dere ned ovenfor Jay.

Tumblr_l20yroen0v1qa24hyo1_500_large

Dere spiste og hygget dere, og du likte Jay virkelig godt. Hun fikk deg virkelig til å føle deg avslappet, og hun lignet Louis når det kom til noen ting; hun pratet i et kjør og smilte og lo masse. Du sluttet å være nervøs med en gang, og ut ifra hvordan Jay oppførte deg så det ut til at hun likte deg, noe du var glad for.
«Utrolig hyggelig å møte deg, Jay. Og jeg er glad for at jeg får låne litt av sønnen din.» Du klemte henne kjapt igjen og smilte opp til Louis, nå var det din tur til å gjøre han litt flau. «Han er en så søt gutt, atte!»
«Tusen takk, men det er noe jeg må si dere?» Svarte Jay alvorlig.
«Ja, vi vet det; vær forsiktige!» Sa du og viftet med hånden. Jay kikket forskrekket på Louis, som brøt ut i latter.
«Jeg tror ikke hun mente det, jenta mi!» Lo han og la armen sin rundt deg.
«Å nei... eh.» Sa du flau. Du var sikkert helt rød i ansiktet og du kunne kjenne blodet sirkle rundt i kinnende dine.
«Vel, det var ikke det jeg mente, men det er jo viktig det også!» Jay lo litt, og du krympet deg, og hadde mest lyst til å begrave deg i armen til Louis, men prøvde å la være. «Jeg ville bare fortelle dere at jeg syntes dere skal gå offentlig med forholdet. Jeg ser på dere at det kan bli veldig seriøst, og Louis, det er ingen grunn til å gjemme henne fra media.» Sa Jay strengt.
«Jeg har mine planer.» Sa Louis hemmelighetsfullt. Du kikket opp på han og han blunket ned til deg. «Men da sees vi om ikke lenge mamma, hade, jeg elsker deg.» Louis ga moren sin en klem, og du holdt på å smelte da du var vitne til det mor-sønn øyeblikket. Du hadde problemer med å holde tårene inne fordi det var så rørende.

 
//Louis og moren hans//

«Hade!» Jay vinket til dere og Louis tok hånden din og dere gikk ut av restauranten.
«Det der var seriøst så søtt av deg Louis!» Sa du rørt og kikket opp på han.
«Hva da?» Spurte han.
«Hvordan du behandler moren din, du er så snill og god. Ikke bare mot henne når jeg tenker meg om, du er det mot alle du møter.» Svarte du og stoppet opp. «Jeg vet nesten ikke hva jeg har gjort for å fortjene en som deg, du er så perfekt.» Louis smilte det fine smilet sitt og stilte seg tett inntil deg, slik at du kikket opp i de skinnende øynene hans.
«Du fortjener alt godt her i verden, at du vil være med meg er bare en ære.» Sa han og lente seg nærmere. «Jeg elsker deg, høyere enn du tror.»
«Jeg elsker deg også, Louis, virkelig høyt!» Hvisket du tilbake og kysset han på leppene.

Da dere kom tilbake til hotellet gikk dere rett opp på rommet deres. Du slang deg ned på sengen, og ventet på at Louis skulle komme, men han hadde stoppet i gangen.
«Louis?» Spurte du.
«Kom hit litt, *dittnavn*. Jeg har en overraskelse til deg!» Sa han glad. Du rynket brynene og subbet bort til han igjen. Han sto med et lurt smil om munnen og kikket på deg.
«Overraskelse, huh?» Du kikket spørrende på han.
«Ja, en overraskelse!» Smilte han og så spent ned på deg.

Awww, dere er bare så søte! Dere er seriøst de beste leserne i verden! Spesilt takk til sweetdirection, Stine og eakselberg, herregud jeg ble overlykkelig da jeg leste kommentarene deres! Tror ikke dere vet hvor mye det faktisk betyr. Skriving er faktisk noe jeg har drevet med i noen år, noe jeg virkelig brenner for, så da jeg begynte å legge ut en fan fic var jeg litt nervøs, for dette er langt ifra slike ting jeg skriver til vanlig! At tilbakemeldingene er slik som de er fra dere er bare helt utrolig!!! Og jeg skal nok si ifra om jeg gir ut en bok, ahahaha ;) Dere er de beste! <3
Vil dere ha mer? 
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 57 (maraton)

«Like perfekt og rar som alltid, min Louis.» Sa du til han og tok hånden hans. «Alltid det, alltid din.» Svarte han og gikk med deg bort for å hente bagasjen du hadde sluppet fra deg igjen.


Du hørte noen kremtet bak dere, der du og Louis sto og holdt rundt hverandre og småkysset. Dere snudde dere rundt og fikk øye på moren din, som smilte varmt.
«Å. Ja Louis, du har jo hilst på moren min en gang før, men her er hun.» Sa du uskyldig og trakk deg ut av armene hans. Han snudde seg mot moren din igjen og smilte til henne.
«Hei, hyggelig å møte deg igjen. Jeg må nok en gang få si at du har en fantastisk datter, du må ha gjort en god jobb med henne!» Sa han og ga moren din en kjapp klem. Selv om moren din kanskje ikke hadde oppført seg riktig ovenfor Louis, så det ut til at han tok det ok. Han var høflig og hyggelig, som alltid.
«Louis, jeg må bare få be om unnskyldning om hvordan jeg har oppført meg så urettferdig om deg ovenfor *Dittnavn*. Jeg kjenner deg jo ikke så godt, men ut i fra hva hun har fortalt om deg virker du som en fantastisk gutt som er bra for *Dittnavn*. Jeg tror jeg bare var redd jeg skulle miste henne for godt, det var ikke annet enn det.» Moren din kikket trist bort på deg og mimet unnskyld til deg igjen.
«Det går helt fint, men slapp av jeg har ikke planer om å stjele henne helt enda.» Louis blunket til deg og du rødmet svakt. Louis tok hånden din og kysset deg på kinnet. «Så. Vi burde finne bilen og dra tilbake til hotellet, slik at dere kan få lagt fra dere bagasjen. Forresten, så er mødrene til Harry og meg også på besøk, jeg er sikker på at de ville truffet moren til jenta som kapret hjertet mitt.» Louis kikket forventningsfullt på moren din.
«Jo, det hadde vært koselig, men jeg vil ikke føle at jeg trenger meg på.»
«det gjør du aldeles ikke, jeg har faktisk allerede sakt til dem at dere skulle komme nedover, og de så frem over til å møte dere begge.» Louis smilte ned til deg igjen, men du kjente at du plutselig ble litt nervøs. Du hadde ikke møtt moren til Louis før, ingen i familien hans egentlig, så hva om hun ikke kom til å syntes du var bra nok for Louis? Du bet deg i leppa og gikk ved siden av Louis mot bilen, men moren din, Danielle og Liam bak dere. Du skulle i aller fall prøve å ikke virke urolig ovenfor Louis når det gjaldt å møte moren hans, han hadde jo klart det så fint når det din mor!

427907_218373674944387_100003152672555_390086_692445919_n_large

Dere trillet koffertene inn i heisen og Louis trykte på etasjen dere skulle til, en av de høyest oppe. Istedenfor sånne kleine heisstemninger, som det ellers hadde blitt hvis dere tok heisen opp til 16 etasje, så dro Louis noen vitser. Som vanlig var de både meningsløse og barnslige, akkurat de vitsene som fikk deg til å le som verst. Denne gangen var ikke et unntak!
«Stop, sier du en til så begynner jeg å gråte!» Fikk du presset frem mellom all latteren.
«Ja, hvis du sier en til så faller ørene mine av, så mye som *Dittnavn* ler.» Lo Danielle, noe som var dråpen for deg. Du sprutet ut i gledetårer og holdt deg på magen så mye som du lo. Louis lo også og la armene sine rundt deg og klemte deg bakfra.
91102bdc0beb_large
«Du har bare verdens søteste latter!» Lo han.
«Og like dårlig humor som deg.» La Liam til.
«Som deg også, og resten av guttene. Dere ler jo av det meste jeg gjør, morsomt eller ikke.» Sa Louis til ham. Danielle dultet i Liam og lo søtt.
«Pass deg nå, kjekken.» Sa hun idet dørene åpnet deg. Dere dro med dere koffertene bortover gangene og tilslutt stoppet Louis foran en dør og rakte moren din et kort.
«Jeg håper det er greit at *Dittnavn* deler rom med meg?» Spurte han søtt.
«Jada, bare... vær forsiktig.» Sa moren din alvorlig. Du kikket forskrekket på henne før du prøvde å unngå Louis blikk. Guuud, så flaut!
«Mamma da!» Klaget du og dro med deg Louis. Han lo og fulgte etter deg.
«Jeg skal være så forsiktig så.» Hvisket han ertende til deg, og kysset deg på hodet.
«Ikke hør på henne, hun er bare så... arg!» Sukket du.
«Så du vil ikke at jeg skal være forsiktig?» Spurte han enda mere ertende og smilte ned til deg.
«Vi snakker ikke om dette nå.» Sa du og lo litt. Louis la armen sin rundt deg og smilte flørtende ned til deg.
«Til kvelden da, eller?»
«Ja, det passer bedre.» Smilte du til han og blunket.

Er det noen som fortsatt leser? Hvis ikke så blir dette siste del av maratonet. Kommenter om dere leser!!! :)

Vil dere ha mer av maratonet?
-Directionstorys

What makes you beautiful - Del 56 (maraton)

Du ruslet inn på kjøkkenet til moren din og fortalte hva Louis hadde sakt. Først virket hun litt skeptisk, men hun lot gå. Og fortere enn du viste ordet av det var tre billetter bestillt; en til deg, moren din, og til Danielle.


Varmen slo mot deg idet du gikk ned trappen fra flyet og du kjente med en gang at solen stekte mot de bare armene dine. Olabuksen du hadde tatt på deg skulle i aller fall byttes ut i løpet av dagen, det var ingen tvil om det! Du kikket bak deg på alle folkene som kom ut de også, og foran deg på Danielles bustete sovesveis og moren din og leitet febrilsk i vesken sin etter noe. Eller bortimot ti timer på fly der du ikke hadde klart å få blund på øynene, var det deilig å komme ut i den friske og sommerlige luften i USA. Du hadde ikke gjort annet enn å hørt Ipoden din tom for musikk, etterfulgt å ha rappet mobilen til Danielle og sett på de fleste av bildene hennes. Det gikk også noen filmer, men da ble du bare sittende og dagdrømme om Louis isteden, du var full av energi under hele flyturen! Tenk at du om bare under en time skulle så se han igjen! Gjennom noen pass-sjekker, flykontroll og finne bagasjen, så sto du i armene hans igjen.
 
Tumblr_lixv4jerym1qax7k1o1_500_large

«Kommer du eller?» Hørte du Danielle si, mens hun kvelte en gjesp.
«Jada.» Mumlet du og gikk opp ved siden av henne. «Jeg skjønner ikke hvordan du klarte å sove gjennom hele flyturen, og fortsatt være trøtt!»
«Vi gjør det motsatt av hverandre; jeg lå våken i hele natt, mens du snorket høylytt, du sitter som en liten tre-unge på flyet, mens jeg sover søtt.» Lo hun.
«Søtt og søtt, du kom da med noen grynt i blant.» Fniste du. Hun himlet med øynene og fnøs.
«Liam syntes det er bedårende han!»
«Syntes han sikkert!» Sang du og fant frem passet ditt.

Flykontroll; check! Bagasje; check! Snart utbrudd; check! Du klarte så vidt å la vær å løpe mot mottaket på flyplassen, du gikk utrolig fort, med en like ivrig Danielle ved siden av deg, og en stressende mor.
«Å! Tenk at vi er her!» Sa du glad.
«Jeg vet. Tenk hvor overrasket Liam blir når han ser at jeg også kommer. Louis sa han skulle ta med seg han også for å hente deg og moren din, han aner ikke at jeg er med.» Sa hun fornøyd.
«Det hadde jeg aldri klart å holdt tyst om.» Sa du til henne. Dere gikk gjennom dørene og et hav av folk som strømmet hit og dit var det som møtte deg. Dere startet med ett å se etter Louis og Liam, noe som ikke var så vanskelig som man skulle ha trodd. Hvem andre er det liksom som sitter på skuldrene til hverandre, med en lue trukket ned i øynene og med en stripete t-skjorte. Det kunne ikke være noen andre enn Louis.
 
O58770_large

Hjertet ditt hoppet over noen slag, og du slang ned bagasjen, før du styrtet mot dem. Louis fikk øye på deg og hoppet ned fra skuldrene til Liam og løp deg i møte.
«*Dittnavn*!!» Lo han lykkelig, fanget deg i armene sine og snurret deg rundt et par runder. Du kikket han inn i øynene, før du presset leppene dine hardt mot hans igjen. Å, som du hadde savnet det. Han søte mye lepper, presset og formet perfekt mot dine. Smaken an tannkremen hans og lukten av den søte pusten mot nesen din da han trakk seg langsomt unna. Varmen fra kroppen hans presset mot din, og de trygge armene rundt deg.
«Jeg har savnet deg så.» Sa Louis med et smil om munnen og bøyde seg mot deg igjen for å kysse deg. Du stilte deg på tå for å møte han fortene, noe som fikk han til å le mot leppene dine. Du kysset han ivrig tilbake og dro han enda tettere mot deg. Dere ble stående en stund i helt deres egen verden, helt til dere ble avbrutt av et rop.
«Danielle!!» Liam skrek det ut og måpte mot henne. «Jeg trodde ikke du skulle komme?» Han løp bort og inn i hennes åpne armer og klemte henne tett mot seg, og kysset henne.
«Så søte de er.» Hvisket du til Louis.
«Ja, de er enda søtere enn oss.» Du kikket forskrekket mot han. Hva slags ting var det å si, liksom?! «Vi er jo perfekte, *Dittnavn*. Jeg trodde du viste det. Vi kan ikke ta over begge adjektivene, et av dem må vi la Danielle og Liam få.» Du smile mot han og kysset han mykt igjen.
«Like perfekt og rar som alltid, min Louis.» Sa du til han og tok hånden hans.
«Alltid det, alltid din.» Svarte han og gikk med deg bort for å hente bagasjen du hadde sluppet fra deg igjen.

Nå kommenterte dere kjapt folkens, fortsett slik! :) klarer dere 7 kommentarer ++? <3
Syntes du om delen?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 55 (maraton)

Det stakk så i brystet av å snakke om hvor langt borte han var. Du kikket trist opp på moren din, og fikk se noe overraskende. Hun smilte, nei; nærmere gliste det bredeste hun kunne. Likte hun å se deg trist, eller hva var galt med henne?!


«hallo, hvorfor smiler du?! Dette er da slettes ikke morsomt!» Kjeftet du på henne og la armene i kors. «Jeg savner han skikkelig, også smiler du?» Moren din ristet fort på hodet og slapp ut en liten lett latter.
«Vennen, hva om vi tar oss en liten sommerferie tur til USA? Vi har jo ikke gjort annet enn å være her i London, så en tur hadde blitt bra.» Smilte moren din. Du gispet mot henne.
«Du tuller?! Vil du det? Får jeg lov til å dra til USA?!» Du hoppet opp og ned på samme stedet og klappet i hendene.
«Vi to kan dra om to dager, så kan faren din komme etter senere siden han er litt opptatt på jobben for tiden. Billetter bestilles fort, og jeg er sikker på at vi kan få bukket oss inn på samme hotell som Louis og resten, om du spør dem hvor de bor.» Hun la armene på skuldrene din og kikket alvorlig på deg igjen. «Jeg vil bare gjøre det godt igjen, skjønner du?»
«Jeg skjønner! Og tusen takk, jeg ringer Louis med en gang!» Sa du glad og fisket mobilen opp av lommen.

Tumblr_limtvx46qn1qdpsx9o1_500_large

Du satt i sofaen i stua og ventet på at Louis skulle svare, mens Thomas hadde funnet filmene dine på rommet. Du hørte lenge på pipe-tonen og klarte så vidt å sitte stille mens du ventet på at han skulle ta den. Du satte deg ned og reiste deg fra sofaen i et kjør og trippet opp og ned på føttene. Thomas kikket bort på deg og fniste, det hele må ha sett veldig dumt ut?
«Louis!!» Ropte du inn i telefonen idet noen tok den.
«Wow! Jo hei til deg også, prinsesse.» Lo han tilbake.
«Du aner ikke hva som har skjedd! Jeg dro hjem for å hente noen filmer i dag, og jeg har snakket med mamma og ordnet opp i alt sammen. De ble litt skuffet over at jeg bare dro, men de skjønte at det var urettferdig av dem å holde meg vekk fra deg. Og vet du hva?!» Du gliste så overdrevent at det føltes ut som kinnene skulle sprekke.
«Hva?» Lo Louis.
«Mamma vil si unnskyld til deg også, men jeg fortalte at dere var i USA og at dere ikke kom hjem før om tre uker, så da sa hun at hun ville ta meg med til dere for noen dager!» Du hylte lykkelig inn i telefonen.
«Dette er jo kjempe gode nyheter! Men vet du hva eller?» Han hørtes plutselig litt lei seg ut. Du ble litt redd for at han kanskje ikke ville ha deg ned, siden han tross alt var på tour.
«Vil du ikke ha meg ned?» Du sank trist ned i sofaen, og Thomas kikket forskrekket bort på deg.
«Er du gal?! Jo, selvfølgelig!» Ropte Louis inn i andre enden. «Ta deg sammen jenta, jeg vil jo være med deg døgnet rundt om det var mulig.» Du måtte fnise litt, og Thomas pustet lettet ut og vendte oppmerksomheten tilbake til skjermen. «Men jeg hadde egentlig tenkt til å fly deg ned til helgen allerede, for jeg savner deg så, og guttene er vist lei av at jeg prater om deg hele tiden.»
«Men jeg kommer ned før helgen allerede, er ikke det bra da?» Spurte du han.
«Enda bedre! Men la meg betale billettene og oppholdet for dere, ikke protester! Da kan du bare bli hjemme helt til helgen!» Sa han strengt.
«Men?» Louis avbrøt deg.
«Man smiler, sier takk, også lar man kjæresten gjøre jenta si glad.»
«Ok, greit. Tusen takk Lou, jeg skal si det til mamma med en gang.» Sa du.
«Og kan dere bestille en billett til Danielle også, så overrasker vi Liam litt.» Humret han.
«Ja, det skal vi. Snakker med deg senere i dag, så sees vi om ikke mer enn to dager.»
«Jeg gleder meg. Hade bra, *Dittnavn*.» Sa han søtt.
«Hade, gutten min.» Sa du smilende før du la på. Du ruslet inn på kjøkkenet til moren din og fortalte hva Louis hadde sakt. Først virket hun litt skeptisk, men hun lot gå. Og fortere enn du viste ordet av det var tre billetter bestillt; en til deg, moren din, og til Danielle.
 
Tumblr_ljwysxpxer1qg7h98o1_500_large
Kom igjen og kommenter folkens! Husk at hvis dere klarer over 14 kommentarer blir det et lite maraton i morgen også ;) blogg.no klikka, derfor fikk jeg ikke postet før nå, unnskyld :(
Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 54 (maraton)

Møte foreldrene dine igjen etter å ha rømmet hjemmefra var ikke noe normalt for deg, så dette kom til å bli noe nytt. Kom de til å være sure, eller kom de til å syntes det var greit? Hvem er det du prøver å lure? Selvfølgelig kom de til å være sure?


Du kjente hjertet hamret i brystet og du pustet ganske tungt idet du gikk oppover steintrappen sammen med Thomas. Han må ha merket at du var nervøs, for han klappet deg litt på ryggen og ga deg et oppmuntrende smil, ikke det at det hjalp så mye. Du gruet deg noe forferdelig, for du viste hva som kom til å komme; en hel del masse kjeft, og det maset om at du ikke får være med Louis noe mer? Aldri om det kom til å være et alternativ! Da dere endelig sto foran døren strakte du hånden mot håndtaket, men det føltes så rart. Du følte ikke at du bare kunne gå inn, selv om du også bodde der. Isteden ringte du på.
«Dette går bra.» Hvisket Thomas i øret ditt, og lente seg rolig tilbake idet døren åpnet seg. Fjeset til moren din møtte deg, et slitent ansikt. Hun kikket først spørrende på deg, før hun forandret utrykk til irritert og strengt.
«*Dittnavn*! Hvor har du vært?» Spurte hun redd. Du ble litt overrasket over reaksjonen hennes.
«Jeg har vært hos Louis. Du kunne jo bare ringt?» Mumlet du, litt surt.
«Ja? Det er det jeg må snakke med deg om.» Sa hun svakt, så stille at du var sikker på at du egentlig ikke skulle ha hørt det. Før du rakk å si noe dro hun deg med seg inn i huset. Thomas kom diltende etter, noe du var glad for. Du hadde ikke lyst til å være alene om enda en krangel.
«Mamma, hva er det?» Spurte du urolig. Hun oppførte seg så rart, så tilbakeholdene. Hun virket ikke så sur som du hadde trodd, i aller fall ikke på utsiden, kanskje det bare var det at hun klarte å holde ting inni seg.
«Jeg og faren din har snakket, og vi forstår at dette er vår feil?» Begynte hun. Hun kikket opp på deg for å se om du fulgte med, noe du gjorde, så hun fortsatte. «Vi skulle ikke prøvd å holde deg unna Louis, det er vår feil, det viktigste er jo om du er lykkelig, ikke sant?»
«Jo, jeg håper det.» Svarte du henne og kikket bak deg på Thomas med et forvirret blikk. Han så like forvirret tilbake på deg.
«Det at du rømmet var dårlig gjort av deg, men jeg skjønner hvorfor du gjorde det; vi var urettferdige mot deg. *Dittnavn*, jeg beklager så mye på veiene av både faren din og meg, og vi håper at du kan tilgi oss?» Hun kikket på deg med triste øyne.
«Ja, selvfølgelig. Men hvorfor ringte dere meg ikke og spurte om hvor jeg var, har dere ikke vært redde for meg?»
«Klart har vi savnet deg, men vi skjønte godt at du var hos Louis, noe vi valgte å godta. At du dro sånn bare uten videre, rett etter en krangel med faren din er allikevel utrolig dumt gjort, men vi skal legge det bak oss. Bare lov oss at du aldri gjør det mot oss igjen.» Hun kikket strengt mot deg. Du kjente lettelsen spre seg i kroppen og du nikket ivrig.
«Jeg lover!» Sa du og kastet deg rundt halsen på moren din.

20080507132448_large 
«Og vet du hva?!» Moren din trakk deg litt vekk fra henne. «Vi har vært for strenge mot deg, vi skjønner det. Du er jo 17, og klarer å passe mere på deg selv enn det vi har latt deg gjøre. Du er også moden for alderen , og vi burde ha stolt mere på deg. Noe vi også gjør nå.»
«takk mamma, det betyr mye. Og jeg er glad for at vi kunne ordne opp på denne måten, uten noen krangling.» Sa du med et smil om leppene.
«Og jeg vil gjerne unnskylde meg til Louis også, og få møte denne gutten som betyr så mye for deg på en ordentlig måte.» Smilet ditt forsvant med ett, og moren din kikket spørrende på deg. Du snudde deg mot Thomas og kikket på han med tårevåte øyen.
«Det går ikke? Louis er i USA med resten av guttene, som du vet er de jo et verdenskjent band.» Du svelget og snudde deg mot moren din igjen.
«Å, jeg hadde helt glemt det! Når kommer han hjem igjen, jeg må få gjort det så fort som mulig, før skyldfølelsen dreper meg! Og ikke minst faren din, han er helt knust stakkars?»
«Mamma, han kommer ikke hjem før om tre uker. Han er på turnè.» Mumlet du og kikket i bakken. Det stakk så i brystet av å snakke om hvor langt borte han var. Du kikket trist opp på moren din, og fikk se noe overraskende. Hun smilte, nei; nærmere gliste det bredeste hun kunne. Likte hun å se deg trist, eller hva var galt med henne?!

Hva tror dere det er med moren?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 53 (maraton)

«Bra, så skal jeg ringe henne og si henne litt pepper for dette her!» Han tok en kort pause. «Hade, jeg ringer deg i morgen, søta.» Han laget kysselyder inn i telefonen og det kile i øret ditt. «Haha, du er så søt! Natta, jeg savner deg veldig, og jeg elsker deg.» «Love you too, babe.» Sang han inn i telefonen, før du la på og lo litt for deg selv. 


Plutselig våknet du opp, og forsto at du måtte ha sovnet i går etter å ha snakket med Louis. Du lå fortsatt i klærne dine, og hvis du hadde rett var sminken din gnidd utover i hele ansiktet. Du sukket for deg selv og reiste deg opp fra sengen. Du gikk bort til klesskapet og tok med deg noen litt daffe klær, før du gikk inn på badet for å stelle deg og kle på deg.
 
418088_247548848669205_100002422741424_513032_1678103803_n_large
//Antrekket...//

Du låste opp døren og gikk ut i stuen, der du hørte en lav snorking. Du hadde helt glemt at Thomas skulle overnatte, så han hadde vel lagt seg på sofaen da du hadde låst deg inne på rommet. Du slo deg selv i pannen og gikk stille bort til sofaen. Du følte deg som en utrolig dårlig venn akkurat da, hvem glemte liksom a de skulle på gjester på overnatting?! Du gjorde det? Du dultet forsiktig i han. Han lå med ansiktet trykt ned i en pute, og en arm hengene utenfor sofakanten, slik at den nesten berørte gulvet. Han var egentlig ganske skjønn der han lå, men du måtte vekke han fordet.
«Thomas?» Hvisket du. Han gryntet litt og dro dynen over hodet.
«Hmmm?» Kom det fra han. En liten latter unnslapp munnen din, mens du ristet litt i han.
«Thomas. Unnskyld for at jeg lot deg sovne på sofaen, jeg låste meg inne på rommet for å snakke med Louis, og må ha sovnet rett etter det.» Mumlet du. Han dro ned dynen igjen og satte seg opp mens han gjespet høyt. Du smilte til han og satte deg ved siden av han.
«Kan vi ikke bare være her i dag, eller i aller fall ikke gjøre stort?» Spurte du han.
«Jo, det er greit for meg.» Svarte han og reiste seg helt opp. «Er det et bad her som jeg kan låne? Jeg må stelle meg litt og sånt.»
«Du kan jo låne badet til Harry mens du er her. Det er inn på rommet hans og døren til venstre.» Svarte du.
«Ok. Da er jeg snart tilbake!» Sa han glad, rasket med seg baggen sin, og forsvant inn døren til rommet til Harry. Du reiste deg opp og gikk inn på kjøkkenet for å lage dere noe frokost. Det var egentlig litt deilig at dere bare skulle ha en avslappende dag for en gangskyld, det hadde skjedd så mye i det siste, og det var lenge siden du bare hadde slappet av. Du tenkte på å ha et film maraton, og kanskje spørre om Danielle ville være med, bare det ikke var Toy Story dere skulle se så ble hun nok med.
 
Tumblr_lk7fmxa9cl1qf3gy5o1_500_large
//Thomas som sov, bare han sov på sofaen.//

Du kikket bort på Thomas som drakk opp det siste av melken i glasset sitt. Dere hadde ikke snakket så mye under frokosten, annet enn at du hadde delt ideen om film-maratonet og dere hadde kommet med forslag til filmer. Thomas var vist ikke så stor fan av ideen din med å se alle twilight-filmene, så det ble heller noe annet, som var bedre, i følge han?

«Jeg vil bare takke deg for at du er en så god venn, Thomas.» Datt det ut av deg, bare sånn helt ut av det blå. Han kikket først rart på deg, før han lo kort.
«Ja men, det er jo bare hyggelig det! Du trenger ikke takke, du er jo en like god venn.» Svarte han med et stort smil om munnen.
«Men du har støttet meg så mye i det siste, og vært der om jeg har trengt deg.» Sa du til han.
«Om ikke Louis er her for deg, så har du alltid meg vet du!» Svarte han. «I?ll be there, by your side! Er det ikke det de synger?» Du rødmet og ned i bordet.
«Jo, det er vel det.»
«Ja, så er det det jeg er også, bare med styggere sangstemme?» Mumlet han stille, noe som fikk deg til å le.

«Hva skal vi se da?!» Du slo ut med armene. Du ville egentlig se noe innen fantacy sjangeren, men Thomas ville se noe litt mer spennende. «Hva med Harry Potter? Vi kan ha et Harry Potter-maraton!» Ropte du hyper.
«Har du alle filmene da?» Spurte han deg skeptisk.
«Ja, de ligger? hjemme.» Stemmen din ble svakere mot slutten. Hjemme? Huset ditt, der foreldrene dine var. Du hadde ikke tenkt på dem en stund egentlig, enda det hadde nesten gått en uke. Noe som på en måte plaget deg var at de ikke hadde prøvd å stoppe deg fra å rømme, eller hentet deg, eller ringt for den saks skyld! Hvorfor hadde de ikke ringt?! Alle foreldre ville vel ringt barnet sitt for å spørre i aller fall hvor hun var og om hun hadde tak over hodet. Du hadde trodd foreldrene dine også ville gjøre det, men kanskje du tok feil av dem, igjen?
«Vi kan jo se noen andre filmer.» Sa Thomas rolig.
«Nei, før eller senere må jeg hjem. Dessuten; jeg vil virkelig se Harry Potter!» Du trakk på smilebåndene.
«Greit, da drar vi til deg og henter filmene. Og jeg skal være med deg hele tiden, så ikke vær redd.» Sa Thomas støttende. Du følte du fikk litt av motet igjen. Møte foreldrene dine igjen etter å ha rømmet hjemmefra var ikke noe normalt for deg, så dette kom til å bli noe nytt. Kom de til å være sure, eller kom de til å syntes det var greit? Hvem er det du prøver å lure? Selvfølgelig kom de til å være sure?

Da er maratonet i gang!!! :) Fem kommentarer for ny del, bare bonus om dere klarer flere!
Hvem leser?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 52

En sprudlende Louis kom til å bli til en knust eller irritert Louis, noe du ville unngå. Men dere hadde jo et åpent forhold, og fortalte alt til hverandre! Så nå hadde du valget; Fortelle han en sannhet som kom til å grave seg inn i han, eller lyve for han og skåne han for alt?


«Vi forteller hverandre alt, ikke sant? Uansett hvor sårende sannheten kan være?» Spurte du med gråtkvalt stemme.
«Hva? Hva har skjedd?!» Sa Louis stresset.
«Jeg har møtt Eleanor.» Sa du kort.
«Eleanor? Som i?» Han kom ikke lengere, for du avbrøt han.
«Som i ex-kjæresten din, ja.» Du sukket og fortsatte. «For å si det mildt, vi kommer ikke akkurat så godt over ens med hverandre. Og vi hadde en liten catfight, kan man si.»
«Fortell!» Sa Louis idet du stoppet.
«Det er noe jeg vil du skal vite først?» Snufset du.
«Uff, jenta mi, du har det virkelig ikke bra du. Er ikke Danielle der, eller Thomas?» Spurte han sårt.
«Jeg har låst meg inne på rommet ditt, fordi alt går galt med meg! Jeg savner deg så mye! Jeg hadde sammenbrudd i dag morges og det var derfor jeg ikke ville snakke med deg. Jeg ville ikke la deg vite hvor mye jeg savnet deg og hvor mye jeg trenger deg.» Gråt du. Du kunne høre Louis pustet tungt i andre enden av telefonen din.
«Jeg viste ikke? da hadde jeg aldri dratt.» Sa han stille.
«Ikke si det! Jeg hadde hatet meg selv enda mere om jeg hadde latt deg bli hjemme.» Sa du fort. «Men jeg ville du skulle vite det.»
«Jeg er glad du forteller meg det, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å si at jeg snart kommer hjem igjen.» Sa han med skjelven stemme.
«Men det er ikke det verste. Det verste er det med Eleanor.» Fortsatte du.
«Ja, hva med henne?»
«Hun har sakt til meg at hun tror du bare bruker meg for å komme mer i media, noe jeg selvfølgelig ikke tror på, og at hun gjør meg en tjeneste ved å prøve å ødelegge for deg og meg. Ifølge henne har hun hatt det så vondt etter at du gjorde det slutt, og hun vil tydeligvis ikke at det samme skal skje med meg. Leanne og Erin fortalte meg at hun har vært helt syk etter at hun fikk vite om oss, og har sakt at hun skal gjøre alt hun kan for å få oss fra hverandre!» Du prøvde å kvele et hulk. «Og jeg er redd, Louis.» Hvisket du.
«Hun? hun får ikke røre deg.» Du kunne høre han snakket mellom sammenbitte tenner. Du så han for deg; sittende på hotellsengen med knyttede never og lukkede øyne. Riktignok en skuffet og sint Louis, som du viste at du kom til å få.

Tumblr_lnkckbdonw1qc8ekio1_500_large

«Hva mer har de sakt om henne? Eller hva mer har hun sakt selv?» Sa han etter en stund med stillhet.
«At hun vil gjøre alt hun kan for å såre både deg og meg.» Hvisket du stille. Du kunne nesten høre Louis skuffelse synke ned til bunnen av føttene hans, hvordan munnen hans åpnet seg og hvordan han ristet stille på hodet.
«Og jeg som trodde hun var en venn. Hun skal ikke få komme i nærheten av deg, *dittnavn*, hører du hva jeg sier?!» Sa han desperat. «Hold deg langt unna henne, og ikke tro på hverken media, rykter eller noe hun kan si eller føre med de andre til deg. Hun skal ikke få knust oss, ingen av oss, knuser hun en drar hun med seg begge. Det er oss to, ikke sant? Bare oss to mot henne.» Sa Louis litt roligere. Du snufset og nikket.
«Ja. Oss to.» Sa du til han.
«Jeg elsker deg, *dittnavn*. Og jeg er så lei meg for at du må gå igjennom dette her, men jeg er her for deg når som helst, bare ring så tar jeg den. Og jeg skal prøve å snakke med Eleanor, selv om jeg tviler på at hun kommer til å svare når hun ser det er meg.»
«Hva har du tenkt til å si til henne?» Spurte du rolig.
«Jeg får prøve å fortelle henne å la deg være i fred, tenker jeg?» Mumlet han sakte.
«Er det ingen ting jeg kan gjøre?» Spurte du han. Du følte deg som en sippete liten og hjelpeløs baby, som fikk alle andre til å rydde opp for seg.
«Bare ikke vær så mye med Eleanor, da kan hun ikke si noe eller gjøre deg noe. Herregud, jeg kan bare ikke tro at hun sa noe sånt til deg. Jeg har jo fortalt henne hva jeg føler for deg.»
«Kanskje hun fortsatt har følelser for deg, det er nok derfor hun ikke liker meg noe særlig.» Svare du han.
«Ikke si det, det går ikke ann å ikke like en jente som deg.» Du kunne ikke annet enn å smile av replikken hans.
«Greit. Da skal jeg prøve å unngå henne.» Bekreftet du for han.
«Bra, så skal jeg ringe henne og si henne litt pepper for dette her!» Han tok en kort pause. «Hade, jeg ringer deg i morgen, søta.» Han laget kysselyder inn i telefonen og det kile i øret ditt.
«Haha, du er så søt! Natta, jeg savner deg veldig, og jeg elsker deg.»
«Love you too, babe.» Sang han inn i telefonen, før du la på og lo litt for deg selv.

Tumblr_lxdr9k1yad1r05jx5o1_500_large

Vet at dere liker lange deler, og at denne er mikroskopisk, men må ha litt til maratonet i morgen også, så nå har jeg enda en del på lager ;) Men dere fikk enda en del, som dere ønsket :D
Who wants more?
Syntes dere om delen? 
-Directionstorys. 

Hvem er klare for maraton i morgen?!

Vær så snill og kommenter om du kommer til å lese maratonet!!  Er det ikke så mange, er det ikke sikkert det blir noe... :(
Maratonet starter rundt ett i morgen, så håper det passer for alle? Jeg har ikke forhondsskrevet nye deler, så de blir ikke sån kjempe lange, som jeg noe ganger legger ut, men en mellom ting. Håper det er noen som vil lese maratonet denne gangen, og er det ikke så mange, så er det kjedelig å skrive... Og denne gangen gjør jeg det slik:
- Legger ut første del ca. klokka ett.
- Legger ut nye deler når det er 5 kommentarer.
- Hvis ingen kommenterer varer ikke maratonet så lenge, men har tenkt til at det skal vare en stund, om dere kommenterer.
- Slår dere rekorden på anntall kommentarer på et innlegg (14 kommentarer), så kan det hende det blir et mini-maraton på søndag også :)

 Tumblr_lucv68cqo41r5g52wo1_500_large
Noen som kommer til å lese?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 51

De så begge perfekte ut, utseendet alle beundret, så du skjønte ikke hva som var så ille. «Du vil ikke en gang vite hvor mye jævlig jeg har vært igjennom den siste tiden jeg var med Louis og i ettertid.» Sa hun mørkt, før hun snudde på helene og styrtet vekk fra dere alle sammen.


Dere ble alle stående og kikke etter henne, både spørrende, oppgitte, triste, men du var bare en ting; direkte sint og irritert.
«Hvordan våger hun. Den? den jævla?» Thomas fortet seg å slenge hånden for munnen din.
«Ikke si noe du kommer til å angre for senere!» San han strengt. Du røsket vek hånda hans.
«Angre for? Det der var seriøst slemt gjort av henne! Hvordan kan hun si noe sånt, at Louis bare bruker meg.» Du var nesten så sint at du begynte å gråte, tårene presset bak øyelokkene, så du lukket dem hardt igjen for å stenge dem ute. Du dro luft langt ned i lungene og pustet langsomt ut igjen.
«Hva går det av henne, jeg har aldri sett henne slik før?» Hørte du Danielle si.
«Kanskje ikke foran dere, men det er noe dere burde vite om Eleanor.» Begynte Leanne.
«Ja. Helt siden hun og Louis gjorde det slutt har hun forandret seg totalt, hun er en helt annen person.» fortsatte Erin.
«Håper det, for Louis? skyld. Jeg kunne ikke sett han med en slik person.» Sa du og pekte bak deg. Du kikket opp på Thomas som sto ved siden av deg, og sukket. Han ristet stille på hodet og la en arm rundt deg.
«Det er ok.» Hvisket han til deg og smilte skjeft. Du vendte oppmerksomheten mot Leanne, Erin og Danielle igjen.
«Hun snakker om han hele tiden, sier hvor mye hun hater han for hva han gjorde mot henne og at hun en dag skal ta hevn på han.» Sa Erin og kikket i bakken. Du kunne se hvor utilpass hun var, hun sto jo faktisk og sladret på venninnen sin. Hadde du sladret på Kaja til for eksempel Audrina eller Thomas, hadde du følt deg elendig uansett hvor ille sannheten var. Var man venner så var man venner, man holder på hjemligheter.
«Hva mener hun med hevn, tror dere?» Spurte Danielle og kikket urolig bort på deg. Erin og Leanne nikket sakte og kikket bort på deg også. Snart var alle blikk på deg, og du kikket redd på dem alle fire.
«Meg? Er jeg hevnen? Hva vil det si?» Sa du forvirret. Du kunne høre Erin sukket, mens Danielle kikket på Leanne som bet seg noe grusomt i leppa.
«Jeg vet ikke, hun har ikke sakt stort om det. Men etter at Louis fortalte henne om *Dittnavn* har hun vært helt syk! Hun har gått rundt og sakt at hvis hun noen gang ser dem sammen skal hun personlig gå bort og rive dem fra hverandre.» Igjen kikket alle på deg.
«Slutt med det der, det gjør alt bare verre!» Sa du høyt og kikket oppgitt på dem.
«Jeg tror hun kommer til å gjøre alt hun kan for å såre både Louis og deg, *dittnavn*. Jeg sier ikke dette for å uroe deg, men jeg vil du skal vite sannheten.» Erin kom bort og la en arm rundt deg hun også. «Og at du må passe deg for henne. Eleanor er slu, smart og utspekulert, man vet aldri hva en med det hodet kan finne på.»

Du var ikke bare sint, langt inne i deg var du faktisk redd, veldig redd. Hvis Eleanor var så ille som Erin og Leanne fortalte, hva skulle du da gjøre? Du kunne ikke fly rundt og gjemme deg for henne, det ville ikke hjelpe noen som helst. Men du ville heller ikke møte henne igjen. Aller mest hadde du faktisk lyst til å gjemme deg, men det var ikke et alternativ. Det var jo det samme som å si; hei Eleanor, jeg overgir meg, nå kan du ta både meg og Louis! Aldri skulle det skje, ikke mens du enda var i behold. Men samtidig viste du ikke hva du skulle gjøre...

Tumblr_l7svlys6dl1qzhcgro1_500_large_large

Du satt skjelven i dobbeltsengen til Louis med mobilen i hendene. Danielle hadde akkurat gått for legge seg, etter å ha sittet barnevakt for det, føltes det ut som i aller fall. Og Thomas skulle overnatte, de nektet vist å la deg være alene. Men for øyeblikket hadde du låst deg inne på Louis rom, mens Thomas var for å hente klær og lignende hjemme hos seg. Du kikket ned på nummeret til Louis og holdt fingeren over ring knappen. Du ville så gjerne ringe han, fortelle han alt, bare snakke med han, men aller mest ville du at han skulle være hos deg. Du savnet han noe fryktelig, og at du hadde klart å gå hele dagen uten å felle en eneste tåre igjen, var utrolig. Når du tenkte på han skjøv du bare tanken vekk, i frykt for å gråte foran de andre. Danielle hadde jo allerede sett deg helt på bunn, trolig Thomas også, men offentlig gråting skulle du ikke ty til. Tilslutt trykte du på ring knappen.
«Hei på deg, prinsesse!» Sa Louis inn i telefonen, og allerede smilte du det største du kunne.
«Louis!» Lo du og la deg bakover i sengen.
«Så tar det så lang tid å ringe tilbake?» Sa han misstenksomt. «Jeg ringte deg på morgenen, og nå er klokka snart ni hos dere, hvis matten min er riktig.»
«Du har rett. Men det har skjedd så mye i dag, så jeg har ikke rukket å ringe tilbake.» Mumlet du stille.
«Vil du fortelle meg om dagen da?» Spurte han glad. Han virket så lykkelig og glad borte i USA, selv om du også viste at han savnet deg. Men han fikk gjøre det han virkelig elsket. Fortalte du han om dagen, og alt om Eleanor kom han snart til å snues til det motsatte. En sprudlende Louis kom til å bli til en knust eller irritert Louis, noe du ville unngå. Men dere hadde jo et åpent forhold, og fortalte alt til hverandre! Så nå hadde du valget; Fortelle han en sannhet som kom til å grave seg inn i han, eller lyve for han og skåne han for alt?
 
Tumblr_lei9q4dm0e1qerkl0o1_500_large

Hva ville du gjort?
Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 50

Noe inne i deg bare skrek ut av smerte og du knakk sammen ved siden av Danielle i gråt. Hun kikket først forskrekket på deg, før hun sank ned ved siden av deg, og hulken sammen med deg. Det var faktisk ganske vondt å elske noen så høyt, selv om det også føltes så godt...


Du følte deg svak, det skulle være sikkert og vist! Tårer hadde tegnet ujamne linjer nedover kinnene dine og stupt ned fra haken og samlet seg i t-skjorten din. Noen mørke flekker pyntet nå også opp Louis' fine stripete t-skjorte, og i ren refleks rev du den av deg. Du stirret inn i speilet igjen, bare for å se det du så for noen sekunder siden; en sliten, utmattet og trist jente, med spor av gamle maskararester klint under øynene. Du dro av deg resten av klærne og hoppet inn i dusjen. Du og Danielle hadde ikke sakt noe, bare grått. I en halvtime hadde dere grått uten stopp. Tåre for tåre var et skrik, et skrik som du på en måte skulle ønske noen på andre siden av jordkloden kunne høre, eller i aller fall så langt som til USA, men på en måte ikke... Du ville ikke at Louis skulle vite at hans fravær var fysisk vondt for deg, at du egentlig tenkte på han konstant, uten egentlig å være klar over det selv. Det ville jo bare få han til å komme hjem igjen, noe som betød at han forlot USA og dermed skuffet tusenvis av fans. Du ville ikke påføre andre tristhet bare fordi du savnet han. Du fikk jo møte han og kom til å få møte han hele tiden ellers, hvorfor ikke dele han med en del av verden for bare en måned? Det kunne jo ikke være for mye og få be om?

Tumblr_lwmb1oxojk1r3ez3po1_500_large

Snufsende og dryppende våt trådde du ut av dusjen, og som om ikke det var ille nok ringte mobilen din, og snakker man om sola, der ringte jo drømmeprinsen! Svarte du ikke ville han spørre om hvorfor senere, tok du den kunne han høre at du hadde grått på stemmen. Du dro kjapt på deg noen klær og løp over til Danielle med telefonen din i hendene.
«Danielle! Si til Lou at jeg er i dusjen og ringer han senere.» Du rakte telefonen mot henne og hun nikket forstående. Du stirret på henne mens hun snakket.
«Å, hei Louis! Det er Danielle.» Det var en liten pause, der du bare kunne høre den svake summingen av Louis' stemme. «Hun er i dusjen for øyeblikket, men jeg kan be henne ringe deg opp igjen senere. Vi skal ut med noen venner om ikke lenge.» Svarte hun stille, litt for stille. Du kunne se på hele henne at hun fortsatt var litt lei seg. Selv om hun hadde vært gjennom dette mange ganger før var det jo selvfølgelig tungt for henne også. Hun og Liam var som smeltet sammen, det var ikke bare bare å få revet fra seg sin andre halvdel.

«Louis, jeg er ok.» Hun la til en liten latter, sikkert for å ikke uroe han. Louis kunne nok høre på henne at noe var galt. «Jeg savner bare Liam.» Hun nikket litt og smilte svakt. «Jeg skal fortelle henne det.» Hun kikket opp på deg og smilet vokste. «Hade.» Hun la på og rakte deg mobilen din igjen.
«Hva skulle du si fra han?» Spurte du litt spent.
«At han elsket deg og at du måtte ringe han senere i dag, han savnet stemmen din.» Hun trakk på skuldrene. Du kjente den setningen virkelig stakk i hjertet, han skulle bare visst hvor mye du også savnet han. Stemmen hans, øynene hans, smilet hans, latteren, morsomhetene og rampestrekene hans... alt med han egentlig. At det bare hadde gått noen dager siden de hadde dratt var helt utrolig, enda var det over tre uker igjen til de kom tilbake.

Du svelget og prøvde å tenke på noe annet. Enda et sammenbrudd var ikke en god idè.
«Når skulle vi ut med Leanne, Thomas og... Eleanor?» Spurte du henne, og la med vilje trykket på Eleanors navn.
«Om en time. Og ærlig talt, *Dittnavn*, hun er ikke så ille!» Danielle kikket strengt ned på deg.
«Greit da.» Mumlet du surt og gikk over til Louis og Harry sin leilighet igjen.

Tumblr_li5r6x7x7k1qfke2io1_500_large
//Ja, jeg liker de randombildene...//

Danielle gikk mellom Eleanor og Leanne og bablet i vei om ett eller annet, mens Thomas gikk ved siden av deg og hadde en samtale med Erin. Du følte deg med det samme på utsiden, utestengt også, selv om du viste at ingen av dem mente noe med det. Spesielt ikke Danielle og Thomas, de ville aldri gjort noe sånt mot deg, og Leanne og Erin virket også greie, Eleanor var du ikke helt trygg på enda... Og når man først snakker om henne, ja, hun smiler jo til deg!
«Sliten?» Spurte hun deg og kom opp ved siden av deg. Du ristet bare kort på hodet.
«Savner kjæresten min.» Mumlet du svakt.
«Aw. Ikke tenk på det. Louis må jo få lov til å dra på tour, det er tross alt jobben hans.» Hun la en hånd om skuldrene på deg, noe som fikk det til å vrenge seg i magen din.
«Så du tror jeg ikke ville latt han dra?» Spurte du henne overrasket.
«Vel, jeg kjenner deg ikke så godt... Uansett, ikke stopp Louis fra å ha det gøy, du vil vel ikke være en festbremser, vil du?» Hun kikket ned på deg, og du ristet på hodet, så hun fortsatte. «Dessuten tror jeg Louis har det kjempe gøy der nede, han er virkelig fokusert og jobber hard, tenker nesten ikke på annet enn musikken, tenker jeg meg.» Du måtte anstrenge deg for å ikke fnyse. Som om Louis ikke tenkte på annet, han tenkte jo på deg! Han ringte minst to ganger hver dag, morgen og kveld. Eleanor prøvde sikkert og bare gjøre deg paranoid eller noe lignende.
«Lou ringer meg hele tiden han.» Sa du skarpt til henne. Eleanor lo kort.
«Det gjør han sikkert, må jo sørge for at du ikke glemmer han.» Du kikket spørrende opp på henne.
«Glemme han? Jeg ville da aldri glemt han jeg.» Sa du til henne.
«Men det vet ikke han. Tenk om du hadde funnet deg en annen imens han var der, da hadde han ikke kunnet gå ut i media om at han har kjæreste, og da jakter ikke paparazziene som gale etter han heller. Du må innrømme det *Dittnavn*, kjendiser med kjærester er de det blir skrevet mest om.» Hun smilte det kvalmende søte smilet sitt igjen, og du kjente hendene dine knyttet seg. Hun sto ikke nettopp og sa til deg at Louis bare brukte deg?!
«Du tar så feil, Eleanor! Både Louis og jeg har det perfekt sammen, det er ikke et skuespill.» Freste du mot henne.
«Wow, ro deg ned villkatt!» Lo hun mot deg, noe som bare fikk deg enda sintere enn før. Hadde du vært en tegneseriefigur hadde tegneren garantert tegnet deg med damp fra både nese og ører, hvis ikke øyne også.
«Jeg skal ikke blande meg inn i ditt og Louis sitt forhold, jeg bare sier deg hva jeg tror. Husk; en gang var jeg i dine sko.» Hun pekte mot deg, men du senket fingeren hennes.

«Pft! Du har allerede blandet deg!» Du slo ut med armene og stirret mot henne. Du hadde ikke merket at dere hadde stoppet og at de andre stirret på dere, men du kunne ikke brydd deg mindre om det akkurat da.
«Det er ditt valg om du velger å dra meg inn i det.» Sa hun og trakk på skuldrene.
«Du ba meg bare om det!» Freste du til henne. «Hvem tror du egentlig at du er? Kommer til meg og sier at kjæresten min bare bruker meg!»
«Jeg skal si deg en ting jeg, *Dittnavn*. Jeg er personen som kommer til å gjøre deg en stor tjeneste, en dag vil du takke meg.» Hun la armene i kors.
«Tjeneste? Er å ødelegge for meg og Louis en tjeneste?!» Ropte du til henne, kanskje litt for høyt, flere folk stirret rart på dere.
«En dag vil han ikke være kjent lengere, og da dumper han deg. Da er du kjent som ex-kjæresten til Louis Tomlinson, noe som ikke er så morsomt skal jeg si deg!»
«Så dette dreier seg om deg altså?» Lo du kort og hånlig.
«Nei så absolutt ikke? Jeg prøver bare å hjelpe deg ut av dette klusset, Danielle har dessverre blitt dratt for langt med seg av Liam.»
«Hva?!» Skjøt Danielle inn, men både du og Eleanor overhørte henne totalt.
«Tro meg, du vil ikke ende opp som meg, og som Danielle en gang kommer til å bli.» Fortsatte Eleanor.
«Og hva er så ille med dette?» Du pekte nedover Eleanor og så bort på Danielle. De så begge perfekte ut, utseendet alle beundret, så du skjønte ikke hva som var så ille.
Tumblr_lkvhmbvgdf1qdm1h0o1_500_large
«Du vil ikke en gang vite hvor mye jævlig jeg har vært igjennom den siste tiden jeg var med Louis og i ettertid.» Sa hun mørkt, før hun snudde på helene og styrtet vekk fra dere alle sammen.

Dette ble en lang del, eller hva? Håper dere likte den, og om dere er flinke til å kommentere kommer det enda en del idag :) Og som noen av dere ønsket så kommer det litt mer drama inn i historien nå, som varer lengere, og jeg skal også snart få til romantikk :)

Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 49

«Wow, Louis, vi har snakket i to timer!» Sa du overrasket. «Oi sann... jaja, det var verdt det.» Svarte han deg. «men det er vel på tide for deg å legge deg, jenta mi. Jeg ringer deg i morgen tidlig, men inntil da; jeg elsker deg.» «Jeg elsker deg også. Natta.» Sa du og la på.


Det var ganske sent på kvelden og du var faktisk trøtt, men du kom på at Thomas ikke hadde kommet innom deg i dag, noe han hadde lovet å gjøre. Du gikk ut i stua til Danielle der du fant henne liggende og snorke søtt. Krøllene hennes lå som løvens man rundt hodet på henne og hun minte deg faktisk om en liten løveunge. Vel vel, den løveungen fikk ikke sove mer så lenge du var her. Du tok sats og hoppet opp i sofaen mens du sang guttenes time to get up- sang.
«*Dittnavn*!» Sa hun sjokkert og slo opp øynene. «Hva er galt med deg?» Du lo og dumpet ned i enden av sofaen.
«Ville bare si at jeg går over til meg for å ringe til Thomas.» Du trakk uskyldig på skuldrene.
«Ringe til Thomas? Har ikke du brukt mobilen lenge nok i dag allerede? To timers telefonsamtale med Louis, hallooo!» Hun lo og viftet litt med armene.
«Bare mobb meg du.» Sa du furtent og reiste deg.
«Ser deg i morgen da, babe. Skal forresten ut meg Leanne og Eleanor i morgen, lyst til å være med?» Du kikket dumt på henne. Du hadde ikke akkurat lyst til å vanke rundt med ex-kjæresten med Louis, i aller fall ikke etter det hun hadde sakt til deg!
«Jeg har ikke helt sansen for Eleanor jeg, Danielle.» sa du alvorlig og kikket uskyldig i bakken. «Ikke etter det hun sa om Louis.»
«Å, drit i henne! Hun har bestandig vært litt bitter når det kommer til det med Louis. Jeg lover deg at hun er mye bedre når du blir kjent med henne!» Sa Danielle sprudlende. Noen ganger var hun bare for overtalende.
«Ok da, men får jeg ta med meg Thomas?» Du pekte ned på mobilen din og Danielle nikket. «Takk. Natta, vekk meg i morgen.» Var det siste du sa før du gikk ut av døren og over til Louis leilighet.

Etter å ha snakket en stund med Thomas og avtalt at han skulle være med deg, Danielle, Eleanor og Leanne, la du på. Du hadde ikke snakket like lenge som med han som med Louis, langt i fra, for dere hadde ikke like mye å snakke om. Ikke det at praten ikke gikk greit, for det gjorde den, men siden Louis var kjæresten din var det litt annerledes. Du la fra deg mobilen på nattbordet og kikket opp i taket. Du kom til å tenke på Kaja og at du ikke hadde hørt fra henne siden hun dro hjem fra London, noe som begynte å bli en god stund siden. Du hadde ikke hørt Niall snakke noe mer om henne heller, overraskende nok ettersom det virket som om de fikk ganske god kontakt da hun var her. Du fant frem mobilen igjen, og selv om klokken var snart ett på natten sendte du henne en melding.
Hei snuppa! Lenge siden jeg har hørt fra deg, så ville bare forsikre meg om at du levde fortsatt ;) Hvordan går det, noe nytt som skjer i kalde Norge? Ring meg i morgen xx
Du sendte meldingen og la deg endelig til å sovne. Du drømte helt herlig! Om Louis selvfølgelig, hva ellers?

Tumblr_l8hgmsnvf71qdbbywo1_500_large

Neste morgen våknet du i panikktilstand, ettersom Danielle hadde bestemt seg for å ta litt hevn på deg. Du spratt seriøst rett opp og ut av senga mens du måpte mot en fnisende Danielle og tørket bort det kalde vannet som rant nedover ansiktet ditt.
«Og sånn gjør Danielle det.» Lo hun og satte fra seg vannglasset.
«Det skal du få igjen for!» Rope du og begynte å løpe etter henne. De bare føttene deres klasket mot tregulvet og latteren til Danielle fylte helle leiligheten. Hun smatt inn på rommet til Harry og lukket døren hardt igjen etter deg. Du dro i håndtaket, men skjønte fort at hun gjorde det samme på andre siden.
«Danielle, dette er ikke morsomt!» Sa du sint. Du hørte Danielles sprudlende latter innenfra rommet, men etter hvert bleknet den og du kunne kjenne at hun sluttet å gjøre motstand innenifra. Du smilte fornøyd og lukket opp døra.
«Nå har jeg? Danielle?» Du kikket ned på Danielle som satt med hodet i hendene på gulvet. Hun sukket tungt og av ren refleks var du borte hos henne. «Er noe galt?»
«Nei, egentlig ikke?» Hun lo en kort toneløs latter og ristet lett på hodet. «Jeg bare savner Liam så. Dette her minner meg bare så om oppførselen til guttene, noe som får meg til å savne han.» Du kunne skimte smerten i øynene hennes, og kjente deg straks igjen. Det er de samme øynene du hadde sett i speilet på badet. Hver morgen, hver kveld. Du hadde bare ikke trodd at det var savn, du hadde trodd at det var et ansiktstrekk du hadde dratt med deg med det siste året du fylte. At savnet også syntes i øynene dine hadde du ikke tenkt på. Du viste så godt hva hun følte, selv om du prøvde å skyve de følelsene så langt ut av deg som mulig, du ville jo virke sterk, men nå som du også så Danielle slik, forandret ting seg. Noe inne i deg bare skrek ut av smerte og du knakk sammen ved siden av Danielle i gråt. Hun kikket først forskrekket på deg, før hun sank ned ved siden av deg, og hulken sammen med deg. Det var faktisk ganske vondt å elske noen så høyt, selv om det også føltes så godt?

Tumblr_m37a3e7jl21rpivzmo1_500_large
Ok, følte dette ble en litt kjedelig del, men det får gå... Håper dere kom dere gjennom den da ;)
Hva syntes du om delen?
Når vil dere ha maraton på lørdag?
-Directionstorys 

Hvem vil ha maraton?!?!

Hei! Fikk en noen spørsmål i spørsmålsinnlegget om maraton, og siden det så ut som i aller fall noen av dere vil ha det, så har jeg bestemt meg for å kanskje ha et til Lørdag. Grunnen til at jeg bare kanskje skal ha et er fordi kommentarene slakker av syntes jeg... Statestikken er fortsatt høy, men kommentarer blir det mindre av. Alikevel er det noen av dere som kommenterer, og jeg blir så glad! Tuuusen takk! <3 

Men hvis det skal bli et maraton så må kommentarene opp syntes jeg, ikke bare på dette innlegget, men også de jeg legger ur i morra også videre... Og spesielt på maraton-innleggene. De siste gangene jeg har hatt maraton så har det vært sånn 4-5 som kommenterte, og da er det så kjedelig å skrive nye deler, for får så lite inspirasjon av det! Håper dere skjønner...?

Så om noen vil ha maraton på lørdag så: KOMMENTER!!! :D Og jeg må vite om noen av dere i det hele tatt kommer til å lese på lørdag, for hvis det ikke er så mange av dere, så må jeg nok flytte det er par dager. Og hvis dere tipser om bloggen til andre hadde jo det også vært fint, alltid bra med nye og flere lesere :)


Hvem vil ha maraton?
Kommer noen til å lese på lørdag?
-Directionstorys

What makes you beautiful - Del 48

Du stolte selvfølgelig på Louis, men du var bare nysgjerrig på hvem hun var. «Ja, vi er gode venner, har vært veldig gode venner en lang stund også.» Hun smilte søtt mot deg igjen. «Ta godt vare på han og hold fast, det er jo mange som vil ha Boo Bear.» Sa hun lavt til deg, blunket, og vrikket bort til Erin og Leanne igjen.


«Hvem faen tror hun at hun er?!» du trampet inn i leiligheten til Liam med Danielle diltende etter deg. Tanken på hva Eleanor hadde sakt til deg hadde plaget deg noe grusomt, og hele dagen hadde hun smilt til deg med et hemmelighetsfullt smil. Dere hadde vært en tur på en kafe, men du klarte ikke hygge deg med de andre, for du grublet hele tiden over hva Eleanor mente, og hvem hun i det hele tatt er. Hun kjenner Louis, det er alt du vet.

«Eleanor Calder.» Sa Danielle høyt og slang fra seg baggen sin. «Ingen andre enn Louis' ex-kjæreste.» Vannet du nettopp hadde fylt munnen din med kom sprutende ut og rett på veggen.
«Hva?!» Peste du og kikket forskrekket på Danielle.
«Tror ikke Liam vil like den malingen, *Dittnavn*-spytt er ikke akkurat favorittfargen hans.» Lo Danielle og gikk for å finne et håndklede.
«Ex-kjæreste. Har Louis en ex-kjæreste?» Spurte du henne og overså morsomhetene.
«Hvorfor så overrasket. Tror du at du er den eneste i verden som finner noe tiltrekkende ved smukkasen din?» Hun smilte mot deg.
«Fortsatt ikke morsomt...» Mumlet du og satte fra deg vannglasset. «Er de venner fortsatt, etter bruddet? Hvem slo opp egentlig?»
«Ja ja, de er kjempe gode venner!» Sa Danielle mens hun tørket opp vannet du hadde spyttet ut. «Louis slo opp fordi forholdet deres var vel egentlig litt mer som et vennskap enn noen romanse. Så det ødela ikke noe for dem, de er fortsatt veldig gode venner.»
«Hvorfor tror du ikke han har sakt noe om henne til meg?» Spurte du henne litt trist.
«Hvorfor skulle han?» Danielle snudde seg mot deg igjen. «Jeg mener; han har jo deg nå, og ut ifra jeg ser, er du den eneste jenta han bryr seg om. Eleanor har vel ikke noe så stor betydning for ham at han vil bry deg med å fortelle om henne.»
«Men jeg fortalte han om Kaja.» Sa du skarpt.
«Det er noe annet igjen. Kaja er bestevennen din, Louis har jo fortalt deg om Harry.» Du senket skuldrene og nikket.
«Du har rett. Nok en gang.» Du smilte svakt opp til Danielle, som lo litt av deg.
«Logisk tenkning, vennen min, det er det det er!» Hun blunket til deg og lo litt mer.

Du og Danielle satt og spiste pizza da telefonene deres ringte helt på likt. Dere skjønte jo selvfølgelig hvem det var, så begge to spratt opp.
«Guttene!» Skrek dere ivrig og løp for å finne hver deres mobil. Du fant din på kjøkkenet og sank ned langs kjøkkenbenken mens du svarte.
«Hallo?» Du gledet deg til å høre stemmen hans. Bare et lite «hei» fikk deg til å smile.
«Heisan *Dittnavn*! Hatt en fin dag?» Du kunne høre at han smilte på stemmen hans. Du sukket lykkelig og gliste bredere. Det var bare så utrolig hvor forelsket du var i han. Du hadde aldri i hele ditt liv følt noe så inderlig sterkt og intenst før. Louis hadde virkelig gravet frem alt som var og het kjærlighet og forelskelse i deg.
«Kjempe bra! Bortsett fra at Danielle dro meg med på dansing, noe jeg suger til, det vet du jo...»
«Nei, syntes du er flink til å danse jeg! Du danser skikkelig sexy.» Han lo.
«Lou. Hva er det du finner sexy i fugledansen?» Spurte du han, men kunne ikke la være å le du heller.
«Ok da, du suger til å danse. Ærlig talt, du er den første jeg har møtt som ikke klarer pet the dog screw the lightbulb!» Sa han med en liksom-oppgitt stemme.
«Du må lære meg skikkelig.» Svarte du han med babystemme og laget et furtete ansikt for deg selv.
«Aww, jeg kan bare se for meg det søte fjeset ditt nå som du sa det.» Sa han søtt.
«Ja, det så sikkert kjempe søtt ut.» Lo du. Du ble sittende med Louis å snakke veldig lenge, helt til du ble trøtt. Du kikket ned på mobil klokka og så at dere hadde snakket sammen i nesten to timer nå.
«Wow, Louis, vi har snakket i to timer!» Sa du overrasket.
«Oi sann! jaja, det var verdt det.» Svarte han deg. «men det er vel på tide for deg å legge deg, jenta mi. Jeg ringer deg i morgen tidlig, men inntil da; jeg elsker deg.»
«Jeg elsker deg også. Natta.» Sa du og la på.
 
555573_414054441941165_336499913029952_1702121_873133881_n_large
Herregud, dette var sikkert sykt kjedelig og dårlig del, for ikke å snakke om kort, men jeg har så mye å gjøre! Lover dere bedre blogging så snart alt har roet seg :) Det kommer ny del idag, så fort det har kommet 12 kommentarer!
Syntes du om delen?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 47

«Ikke tenk noe mer på det, det var begges feil. Jeg savner deg også, prinsesse. Men vi sees snart. Jeg må gå, men ringer deg senere.» Sa Louis kjapt. «Ok. Hade, elsker deg.» Sa du til ham, og du smilte da du fikk høre svaret hans. «Jeg elsker deg også, min perfekte jente.»


 Idet Louis hadde lagt på kom tårene igjen; en blanding av gledetårer og triste. Du var glad fordi du kun hadde misforstått artikkelen, og at dere fortsatt var et par, men tris fordi du angret deg så. Kysset du og Thomas hadde kunne ødelagt både forholdet ditt til Louis og til Thomas, noe du er glad for at det ikke gjorde. Aldri mer i livet ditt, tenkte du, Skal du gjøre en så stor tabbe!

Du reiste deg opp fra sengen og gikk inn på badet. Sminka di var gnidd rundt i ansiktet ditt og håret var flatt og livløst. En dusj hadde passet bra, kanskje du ble i litt bedre humør også. Du dro fort av deg klærne og hoppet inn i dusjen. Du sto egentlig ganske lenge, for det var så deilig å føle det varme vannet mot kroppen. Bedre humør fikk det deg faktisk i også! Du tørket deg, fjernet sminken ordentlig og gikk inn på soverommet igjen for å finne noe å ha på deg. Håret lot du bare henge fuktig nedover skuldrene dine.

Tumblr_m2jnw3soky1qknjj0o1_500_large
//Antrekket//

Du tok med deg mobilen og en toast, før du gikk over til Liams leilighet.
«Danielle?» Ropte du og gikk inn i stuen. Hun satt og leste i boken sin igjen, akkurat som første gangen du møtte henne. Du måtte smile, for det var jo ganske komisk møte, der du bare hadde stormet inn i leiligheten uten å tenke på at Liam kunne ha besøk av den, da fremmede, kjæresten sin. «Spennende bok?» Spurte du henne og satte deg i andre enden av sofaen.
«Helt grei.» Svarte hun og la den fra seg. «Alt ok igjen? Du ringte til Louis, sant?» Hun kikket litt strengt på deg.
«Ja, alt er helt fint igjen! Jeg kan ikke tro at jeg gjorde noe så dumt...» Sa du skamfull.
«Ikke tenk på det nå. Gjort er gjort, er det ikke det man sier!» Fniste hun. «Men jeg håper du lærte av feilen, og at du aldri gjør noe sånt igjen.» Sa hun alvorlig.
«Jeg vet, og det skal jeg ikke. Jeg vil ikke at Lou skal ha det vondt, da har jeg også det.» Mumlet du.
«Sånn er kjærligheten, vennen min.» Danielle lo kort. «La oss få deg på andre tanker; det er jo en strålende dag ute!» Hun spratt opp av sofaen og strakte seg så lang hun var.
«Hva foreslår du?» Spurte du henne og tygde opp den siste biten av toasten din.
«Jeg vet ikke med deg, men jeg har lyst til å trene litt.» Trene? Du hatet egentlig alt som helt sport, eller som trengte fysisk aktivitet i det hele tatt. Da spesielt jogging, styrketrening, fotball, håndball, volleyball, tennis, og slik kunne du holde på i evigheter.
«Jeg vet ikke helt jeg.» Sa du og rynket på nesen.
«Kom igjen!» Danielle så bedene på deg og dro deg opp av sofaen. «Jeg lover deg, dansing er gøy.»
«Dansing?!» Du fnøs. «Du er proffdanser, og du har ikke sett meg danse! Jeg lover deg, jeg klarer ikke en gang Louis' stop the trafic and let them threw.» Du prøvde på Louis utrolige dansetrinn, men feilet, som du gjorde hver gang du prøvde. Danielle bare lo av deg.
«Vil du ikke klare å imponere Louis med noen skils når han kommer hjem da? De pleier å ha et wrap-party etter hver tour, og der blir det en del dansing. Han kommer til å fly siklende etter deg etter at jeg har lært deg noe av det jeg kan!» Sa hun stolt.
«Greit da. Men jeg er ikke ansvarlig for mine ødeleggelser, OG!» Du pekte på henne.
«Hva?» Fniste hun.
«Du får meg ikke inn i noen teite danseklær eller ballerinaskjørt.» Du la armene i kors over brystet.
«Slapp av, jeg lover deg.» Lo hun og dro deg med seg.

«En, to, tre, fir, fem, seks, sju, ått!» Danielle repeterte og repeterte de tallene, men du kom ikke noe lenger enn til trinn fire, før du falt av lasset igjen.
«Det der er umulig!» Sa du oppgitt. «Jeg hater dansing...» Noen av de andre vennene til Danielle fniste litt av deg og Danielle som så oppgitt på deg. Du hadde heldigvis fått dratt med deg Audrina også, og hun var ikke så veldig flink hun heller, så du følte deg ikke så på utsiden.
«Det er faktisk ganske vanskelig, Danielle.» Stemte Audrina i.
«Øvelse gjør mester!» Sa en av vennene til Danielle, som het Leanne. Du snudde deg mot henne og slo ut med armene.
«Men jeg suger til å danse uansett!» Sa du irritert. Hun løftet hendene og rygget litt.
«Vi kan jo gjøre noe annet da, Danielle.» Sa hun som het Erin. Jenta bak henne, Eleanor, nikket seg enig.
«Ja ja, hvis dere to absolutt ikke vil danse så!» Danielle gikk bort og begynte å samle sammen tingene dere hadde dratt med dere til dansestudioet. Du gikk bort og tok en slurk av vannflaska di og snudde deg mot Audrina igjen.
Tumblr_lykfl2h7u91r170lho1_500_large
«Der gikk den planen i dass.»
«Hvem plan?» Spurte hun og drakk litt hun også.
«Å imponere Louis med dansing vel.» Fniste du.
«Haha, det klarte du fint!» Lo hun og ga deg high five. Du lo du også og nikket.
«Like a bawwws!» Sa du og lekte kul. Plutselig prikket noen deg på skulderen og du snudde deg rundt og kikket opp på Eleanor. «Hei.» Sa du stille.
«Så hvordan går det med Louis?» Spurte hun med et søtt smil om munnen. Du hevet øyenbrynene mot henne.
«Det går bra, hvordan det?» Spurte du mistenksomt tilbake.
«Jeg har bare ikke snakket med Lou etter at han dro til USA, og han har fortalt meg at dere to har blitt sammen, så jeg gikk ut ifra at du hadde snakket med han.» Hun trakk på skuldrene og lo en uskyldig latter.
«Kjenner du han? Jeg trodde du bare var vennen til Danielle jeg.» Du kunne ikke huske at Louis hadde nevn noe om ei jente med navn Eleanor, så du ble med en gang mistenksom. Du stolte selvfølgelig på Louis, men du var bare nysgjerrig på hvem hun var.
«Ja, vi er gode venner, har vært veldig gode venner en lang stund også.» Hun smilte søtt mot deg igjen. «Ta godt vare på han og hold fast, det er jo mange som vil ha Boo Bear.» Sa hun lavt til deg, blunket, og vrikket bort til Erin og Leanne igjen.

Da fikk dere en ganske lang deli idag da! Håper dere likte den, og bare så det er oppklart! Det er ikke meningen å virke "imot" Eleanor eller noe, jeg digger henne virkelig og syntes hun og Louis er perfekte sammen, skriver bare delen slik for å få litt mere spenning :) Og tusen takk for alle tilbakemeldingene på forige innlegg, dere! Og som noen av dere ønsker så kommer det til å bli litt lengere perioder med drama, i aller fall nå som Louis er i USA og det har kommet litt nye ting inn i historien. Kjærlighet blir det også mer av, men som dere sikkert skjønner er det litt vanskelig å skrive om så mye kjærlighet mellom *Dittnavn* og Louis når han er i USA... Men det kommer inn om ikke lenge, så ikke fortvil ;) 
Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 46

Han klemte deg fort før han gikk ut av leiligheten. Idet du kunne høre døren ble lukket igjen tørket du tårene. Hva skulle du gjøre nå?! Du hadde nettopp vært utro mot Louis! Eller hadde du det? Ifølge han var dere jo ikke en gang et par...


Du våknet av at du hørte en knirkelyd, som om noen prøvde å liste seg over gulvet, men feilet. Du slo opp øynene og satte deg brått opp.
«Danielle?!» Du kikket overraskende bort på henne der hun prøvde å liste seg ut av rommet.
«Det var ikke meningen å vekke deg.» Sa hun fort.
«Det går bra, det var vel verdt det.» Du trakk på smilebåndene og slang bena ut av senga. «Hva skjer?»
«Det er det jeg som skal spørre deg om.» Påpekte hun og kom litt nærmere deg med armene i kors. Hun hadde et strengt, men ydmykt utrykk, som om hun prøvde å være sint, men bare ikke klarte det. «Liam ringte meg og fortalte meg at Louis gråt på grunn av deg. Vil du fortelle meg hvorfor?»
«Jeg kysset Thomas og han sladret, vel. Litt av en bestevenn han der, skal jeg si deg...» Mumlet du.
«Hvorfor gjorde du det?» Spurte Danielle med mild stemme. Hun satte seg ned på huk foran deg og kikket deg opp i øynene.
«Det bryr ikke Louis uansett.» Du himlet med øynene. «Hvis du ikke har fått det med deg, så er vi ikke sammen lengere.» Danielle slo opp øynene.
«Hva snakker du om?! Har du gjort det slutt?!»
«Nei, Louis gjorde det. Han sa at vi bare var venner i et intervju, så jeg stoler på han, vi er bare venner.» Du måtte tvinge frem ordene. Det var som om de satt fast i halsen på deg og du måtte dra dem opp med tykke lenker for å få dem frem. Du kikket ned på hendene dine og to varme tårer rant fra øyekrokene.
«*Dittnavn*, har du snakket med Louis om dette?» Spurte hun trist.
«Nei.» Snufset du. «Jeg orker ikke høre det fra han, det at jeg ikke er hans noe mer!» Danielle sukket og klemte deg hardt inntil seg. Du kunne ønske det var Louis som klemte deg slik akkurat da, men han var jo flere timer unna.
«Jeg syntes du burde ringe ham.» Sa hun og plukket opp mobilen din fra gulvet. Heldigvis var den ikke knust, men den hadde skrudd seg av da den traff bakken hardt. Du nikket stille og skrudde den på igjen.
«Kom over til meg etter hver da, er du snill.» Sa Danielle, smilte og gikk ut av rommet.

545766_377338878971829_312853548753696_1058519_1139731663_n_large
//Aww, de er bare så søte, så jeg måtte ta det med!//

«Louis?» Hvisket du hest inn i telefonen.
«Hvorfor, *Dittnavn*. Jeg har gjort alt jeg kan for deg, jeg elsker deg, men så er du utro mot meg.» Du kunne høre han gråt.
«Gutten min...» Du sukket. «Jeg mener Louis. Jeg... jeg ville på en måte hevne meg på deg.» Du måtte tørke dine egne tårer, for de strømmet nedover kinnene dine.
«Hevne deg på meg? Har jeg gjort noe gal?» Spurte Louis, plutselig litt mere rolig.
«Ifølge deg er vi jo ikke sammen, vi er vist bare venner.» Det ble stille i den andre siden av telefonen. «Lou?»
«Ja, jeg er her.» Sa han fort. «Du leste artikkelen, sant?»
«Ja.» Mumlet du til han. «Og det såret meg, Louis, virkelig! Det var derfor jeg kysset Thomas, men jeg angrer. Jeg skulle ikke gjort det, jeg burde ringt deg med en gang jeg hadde lest det.» Svarte du han stille. Du skammet deg over handlingene dine, og angret virkelig!
«Du må stole på meg, *Dittnavn*, og jeg må kunne stole på deg hvis vi skal være i et forhold.» Sa Louis strengt. «Og jeg stoler på deg, jenta mi... Selv om du har gjort en stor feil. Men kan du stole på meg?»
«Så... Du hater meg ikke?!» Spurte du glad.
«Nei, selvsagt ikke, jeg elsker deg jo. Den artikkelen er ikke sann, men de skriver riktig; jeg sa til dem at vi bare var venner. Jeg har nemlig en annen plan for hvordan å offentliggjøre forholdet.» Han lo mystisk.
«La meg gjette. En spesiell plan?» Fniste du.
«Riktig det, jenta mi.» Sa han søtt tilbake.
«jeg savner deg. Og jeg er så lei meg for hva jeg har gjort!»
«Ikke tenk noe mer på det, det var begges feil. Jeg savner deg også, prinsesse. Men vi sees snart. Jeg må gå, men ringer deg senere.» Sa Louis kjapt.
«Ok. Hade, elsker deg.» Sa du til ham, og du smilte da du fikk høre svaret hans.
«Jeg elsker deg også, min perfekte jente.» 
 
Tumblr_m02swwjlmy1rn3ftio1_500_large
Ble en litt kort del,, sikkert litt kjedelig også, men det kommer snart inn enda mere drama :) 
Hva syntes dere?
Burde jeg lage enda mere drama?
Klarer dere 10 kommentarer eller mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 45

Hva var det han snakket om? Idet du skulle til å le inn i telefonen og si at det ikke gjorde noe at bildene hadde kommet ut, leste du noe som sjokkerte deg enda mer. Du ble så sjokket at mobilen falt ut av hånden din og ned på bakken. Hva i helvete var det du leste nettopp?!


Du leste det om igjen og om igjen, og etter hver gang måtte du bare sjekke det enda en gang. Hva var det du leste? Det var nesten umulig for deg å forstå.
Louis Tomlinson ble nylig sett sammen med ei jente da de var sammen i en vannpark. De flørtet rundt, holdt hender og kysset, og så ut som et nyforelsket kjærestepar. Til tross for dette, avslår Tomlinson ryktene om sin nye ¨kjæreste¨. «Vi er bare venner!» - sa han da han snakket med oss tidligere i dag. Så da er vel også dette bare en liten sommerromanse fra One Direction gutta, og vi tviler uansett på at de hadde klart å holdt på et mulig forhold, nå som hele bandet befinner seg i USA.

Ikke skjønte du noe av det, ikke ville du skjønne det, og hvordan du skulle få skjønt det var også vanskelig å forstå! Du slang fra deg macen og begravet ansiktet deg i hodeputen mens du hulket.
«Louis, Hvorfor?!» Ropte du frustrert. «Hvorfor gjør du dette mot meg?» Gråt du og hulket igjen. Hvis Louis sa han ville gjøre forholdet deres offentlig på en spesiell måte, uten å fortelle det til sine egne fans som han forgudet så høyt, var ikke da et intervju den riktige måten å gjøre det på? Du hadde gjort det slik, om du var ham, og du trodde du kjente han godt nok til å vite at han også hadde gjort det. Du kjente han vel ikke godt nok da, du tvilte til og med på om du kjente han i det hele tatt etter dette? Dette lignet ikke Louis. Han var en søt, omtenksom gutt, som ville gjort hva som helst for kjæresten sin. Han hadde nok skjønt på deg at du ikke ville gjemme deg for paparazzier lengere og ville snakke om forholdet deres offentlig, så hvorfor gjorde han dette mot deg? Han kjente deg godt, og han viste jo at du kom til å bli knust om du leste det. Og at han ikke var her slik at du fikk snakket med han om det gjorde det enda verre. Vent litt? Kunne dette ha vært planen hans hele tiden?, tenkte du. Med ett stoppet du og gråte og satte deg opp i sengen. Vil han såre deg?, tenkte du. Tristheten din gikk fort over til sinne og du reiste deg opp fra sengen og gikk ut av rommet.

484143_269385253140864_100002081747526_622306_1719778193_n_large 

«Thomas?» Ropte du ut i leiligheten.
«Ja?» Hørte du fra stuen. «Har du sjekket det opp, eller?» Han reiste seg og kom mot deg. Du kjente adrenalinet pumpe i årene idet du tok et skritt mot han. Det du tenkte på å gjøre var bare helt sykt, du hadde aldri tenkt på å gjøre noe slikt før.
«Thomas, jeg er lei for hvordan jeg har oppført meg, helt siden vi ble kjent.» Du gikk helt bort til han og tok hendene hans i dine.
«Ehh, *Dittnavn*, hva driver du med?» Spurte han usikkert og prøvde å trekke hendene sine ut av dine.
«Noe jeg skulle gjort for lenge siden.» Mumlet du, før du presset leppene dine hardt mot hans. Blodet pumpet i årene dine mens du holdt kysset lenge. Du knep øyne hardt igjen for å forhindre tårene i å renne. Det føltes så feil, så alt for feil. Det var bare Louis sine lepper som skulle bli kysset av deg, ingen andre sine! Du trakk deg fort unna og gispet.

Tumblr_lpbqf5swb51qhoooto1_500_large 
«Det er best du går.» Sa du fort og slapp hendene til Thomas. Han kikket på deg med klinkekule-øyne og sto med åpen munn.
«Hva var det for noe?» Spurte han sjokkert.
«Thomas, ikke si noe til Louis er du snill.» Du kikket trist ned i bakken. Du skjønte selv at du nettopp hadde gjort en stor feil.
«Du vet at du akkurat var utro, mot Louis, kjæresten din!» Han slo ut med armene. «Trodde du elsket han jeg?»
«Jeg gjør det.» Sa du desperat. «Jeg bare... Thomas, bare ikke si det!»
«*Dittnavn*. Jeg kan ikke bare gå rundt å holde på dette, jeg kommer til å få den store skyldfølelsen om jeg ikke gjør noe!» Sa Thomas og kikket trist på deg. «Jeg beklager, men denne gangen kan jeg ikke ta din side.»
«Jeg trodde ikke du likte Louis jeg!» Du la armene i kors.
«Selvfølgelig gjør jeg det!» Han lo kort. «Jeg kan ikke hate en som gjør deg så lykkelig, min beste venn, tror du at jeg ikke ønsker å se deg lykkelig?» Han la hendene sine på skuldrene dine. «Jeg vet du ikke ønsker meg, men han isteden. Jeg vet ikke hvorfor du kysset meg, men kjenner jeg deg rett så ville du vel få Louis sint eller såret... Noe jeg ikke skjønner hvorfor.»
«Bare gå.» Gråt du. «Jeg trenger tid alene.»
«Jeg kommer tilbake i morgen, så snakker vi mer om dette. Og jeg kommer til å fortelle Louis, så vet du det.» Han klemte deg fort før han gikk ut av leiligheten. Idet du kunne høre døren ble lukket igjen tørket du tårene. Hva skulle du gjøre nå?! Du hadde nettopp vært utro mot Louis! Eller hadde du det? Ifølge han var dere jo ikke en gang et par...

oooo, hva tror dere skjer vidre?! :) Det som står med tykk skrift er liksom da en liten artikkel, men siden jeg ikke er noen journalist så er den jo ikke så bra, ahahaa :P Dere klarte serriøst ny rekord på kommentarer, i alt (uten mine svar) var det 14 kommentarer! Takk folkens, er så glad i dere, det gjør meg så lykkelig å lese om hvordan dere liker historien! Dere skulle bare vist. Og kommentarer lønner seg, som dere ser; her har dere enda en del, og om dere er like flinke eller flinkere legger jeg ute en del i morgen tidlig eller rett etter skolen også, hvis ikke må jeg nok vente til kvelden siden jeg har tonn med skole arbeid... Det er deres avgjørelse ;) <3
Syntes dere om delen?
-Directionstorys 


 Spørsmål kan du stille her!!

What makes you beautiful - Del 44

«Haha, gjett hvor mange slike maraton jeg og Liam har hatt!» Sa hun leende. «Vet ikke... fem?» Spurte du henne og smilte skjeft. «Elleve!» Lo hun. Du lo du med henne, og resten av bilturen inn til byen var ikke latter-fri den heller, tvert i mot.


Danielle var virkelig morsom å være sammen med, til tross for at hun var litt eldre enn deg. Dere fikk shoppet masse og dere hadde kjøpt inn litt godteri og noen filmer som dere planla å se til kvelden. Du hadde ikke hatt tid til å savne Louis enda, noe som var deilig. Han kom til å sitte på flyet i mange timer til, så du kunne ikke få ringt ham før i morgen tidlig. Han lovet uansett å ringe deg med en gang han landet, så du skulle nok klare å holde ut.

«Her kommer popcorn!!» Sa du med tullestemme og gikk glad ut i stua der Danielle satt klar med filmene og enda mere godteri. Hun klappet i hendene og gliste mot deg.
«Jeg har allerede på følelsen at vi kommer til å bli gode venner, *dittnavn*.» Sa hun, noe som rørte noe ved hjertet ditt. Du kunne trenge enda en venn selv om du hadde Louis, Audrina og Thomas, og guttene så klart, men dem kjente du ikke så veldig godt.
«Takk, Danielle! Det håper jeg vi blir.» Svarte du henne og satte deg til rette under et pledd idet hun skrudde på filmen. Du satte deg godt til rette i sofaen og fulgte spent med på filmen.
 
3729612161488452_m7lfiks6_c_large

Dere måtte begge ha sovnet, for plutselig våknet dere begge da mobilen din ga fra seg en utrolig høylytt lyd. Louis må ha byttet ringetonen din... Danielle kikket forskrekket på deg, før hun begynte å le.
«Jeg skal la dere snakke i fred, så går jeg over til Liam og ringer til han.» Fniste hun, før hun forsvant ut av døren. Du plukket opp mobilen din og trykket på svar.
«Louis!» Ropte du inn i telefonen. «Jeg savner deg så!»
«Hei, jenta mi! Jeg savner deg også, *dittnavn*, det er uvant å ikke ha deg med meg.» Sa han trist. Selv om du også var litt trist så smilte du bare ved å høre stemmen hans.
«Savner deg også. Hva skal dere i dag da? Hvordan var flyturen?» Du småspiste spent på litt sjokolade fra i går mens du ventet på svaret hans.
«Flyturen var helt grei, sov for det meste og snakket med guttene. Og tenkte på deg, selvfølgelig!» Han lo kort. «I dag skal vi vel ikke annet enn å sjekke inn på et hotell og i noen intervjuer.»
«Å ja.» Svarte du.
«Hva skal du i dag da?» Louis virket interessert i å høre hva du skulle drive på med de neste dagene, men sannheten var at du ikke hadde peiling på det selv.
«Jeg vet ikke. Jeg får vel finne på noe med Audrina og Thomas, og Danielle. Vi hadde forresten filmkveld i går.» Svarte du. Det var lenge siden du hadde vært med Thomas nå, og du kjente at du savnet han litt. Audrina var det ikke så lenge siden du så, men du kunne ikke nekte for at du savnet henne litt også.
«Så koselig da. Men hva skal du gjøre med foreldrene dine?» Spurte han bekymret.
«Ærligtalt så vet jeg ikke. Jeg får vel bare vente å se hva som skjer. Om ikke lenge må jeg jo hjem igjen, så da møter jeg dem da.» Mumlet du til svar.
«Høres greit ut. Men jeg må neste løpe, jenta mi. Ring meg om det er noe, så ringer jeg deg så fort jeg får tid.» Sa Louis plutselig litt stresset.
«Ja. Hadde gutten min. Jeg elsker deg!» Sa du fort inn i telefonen, redd for at han skulle legge på før du fikk sakt det.
«Jeg elsker deg også, vennen.» Du kunne høre på stemmen hans at han smilte, noe som fikk deg til å smile enda bredere.
«Hade.» Var det siste han sa før han la på, og du ble sittende igjen med mobilen i hånden og stirre ned på bildet av Louis.
 
546642_286389974785252_100002427558511_613728_762203232_n_large

Du satt på benken i parken sammen med Thomas og dere spiste is og snakket. Det var deilig vær ute, så dere vurderte å ikke invitere noen flere med på stranden senere. Hadde du vært hjemme hadde dere garantert slappet av ved bassenget, men Thomas forstod at du ikke ville det.
«Så da gjør vi det da?» Spurte Thomas og kastet begrene deres med is. Du nikket, da det plutselig kom to pesende jenter opp til dere.
«Du! Du er den jente!» Sa hun ene sjokkert. Du og Thomas utvekslet forvirrede blikk. Hva snakket de om?
«Du er jente som var på badeland med Louis Tomlinson fra One Direction, det er bilder over alt på nettet.» Sa hun andre. Du kikket redd opp på Thomas og begynte å snakket til ham på norsk slik at ikke jentene kunne forstå.
«Det var ikke meningen at noen skulle finne ut av forholdet til meg og Louis på denne måten!» Sa du stresset.
«Lat som ingen ting. Lat som du ikke forstår.» Thomas trakk på skuldrene.  Du kikket tilbake på jentene som fortsatt var i sjokk. Du viste ikke hva du skulle gjøre. For alt du viste så kunne det jo hende at de ikke trodde dere var sammen, men bare venner. Istedenfor å lyve, spilte du heller litt mystisk.
«Ja, det er meg.» Lo du. «Men jenter, jeg må nesten gå.» Du fortet deg å ta tak i armen til Thomas og gå så fort du du kunne.
«Vent!» Jentene kom løpende etter dere. «Er dere sammen? Er han liksom kjæresten din, eller er dere bare venner?»
«Dere får se.» Du blunket og trakk på skuldrene. Jentene måpte mot deg, før de kikket på hverandre. Før de rakk å spørre om noe mer, fortet du dere dere vekk fra parken og dro heller til leiligheten til Louis.

«Så det er her superstjerna bor?» Thomas kikket rundt i leiligheten og det var ikke vanskelig å se at han var litt misunnelig. Leiligheten var jo helt fantastisk!  Du bare overhørte Thomas og løp for å finne macen til Louis som han hadde latt blitt igjen til deg. Du gikk fort inn på internett og søkte på "Louis Tomlinson waterpark". Mange treff... Du kikket på bildene, og det var masse bilder av deg og Louis som holdt hender, sklei sammen, lo og kysset... Vent! Kysset?! Så da viste alle det, hele verden at du og Louis var sammen, da? Du smilte for deg selv. Du fant frem mobilen din og ringte til Louis mens du begynte å lese en artikkel om dere fra tidligere på dagen.
«*Dittnavn*! Jeg er så lei for det!» Hørte du Louis rope inn i telefonen. Hva var det han snakket om? Idet du skulle til å le inn i telefonen og si at det ikke gjorde noe at bildene hadde kommet ut, leste du noe som sjokkerte deg enda mer. Du ble så sjokket at mobilen falt ut av hånden din og ned på bakken. Hva i helvete var det du leste nettopp?!

Vet ikke om jeg får lagt ut enda en del idag, siden jeg har utroooolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men skjekker kommentarene til kvelden, rundt åtte-ni, og hvis det er masse så skal dere få enda en del idag som belønning :)
Mer?

-Directionstorys 


 Hvis du lurer på noe: still spørsmål her.

Spørsmål?

Hei! Hvis dere har spørsmål om noen ting, nesten hva som helst; historien, guttene, maraton o.l, så bare kommenter spørsmålet så skal jeg prøve å svare på det. Hadde blitt glad om det var noe dere lurte på, ønsker, eller om det bare er noe dere har på hjertet! Bare kommenter, så svarer jeg i et innlegg senere, i kommentarfeltet, eller i bunn av et annet innlegg :)


Noe du lurer på?
-Directionstorys

what makes you beautiful - Del 43

«Flørtende, irriterende, hakkespett.» Mumlet han igjen og trakk på skuldrene med et skjeft smil. «Herregud, du er så rar.» Fniste du og trakk han til deg.
«Men du har sakt du liker det.» Flørtet han på. «Og det holder jeg ved.» Svarte du han og plasserte leppene dine mykt mot hans.


«Så vi skal liksom bare sitte her?» Du kikket bort på Danielle som satt ved siden av deg i minibussen. Klokka var sju på morgningen og du hadde kommet deg opp av senga og inn i dusjen for litt over en halvtime siden. Det var dagen guttene skulle dra, og både du og Danielle ville være med på flyplassen. Du kjente du gruet deg litt, hva skulle du gjøre uten Louis, det var jo han som lyste opp hverdagen din! Du sukket og kikket ned på hendene dine.
«Slapp av *Dittnavn*, de er hjemme igjen før vi vet ordet av det!» Sa Danielle muntert for å trøste deg, selv om det ikke hjalp. Du kikket ut bilvinduet og fikk øye på guttene som kom gående fra huset, med en koffert etter seg hver. De så glade ut, lo og snakket, noe som ikke var så rart. De skulle jo til USA! Hadde du skullet til USA hadde du vært helt i himmelen, du har alltid villet dratt dit. Du unnet Louis virkelig denne reisen, selv om det var på grunn av jobben hans. Du hadde bestemt deg for å prøve å ikke gjøre det vanskelig for Louis og gi han dårlig samvittighet for å ha reist i fra deg. Ingen gråting på flyplassen, det var en ny regel for deg i forholdet deres. Gråt ikke du, så ville ikke Louis få dårlig samvittighet. Håpet du i aller fall...

Bilturen var full av later og prating. Det var ikke så alt for langt til Heatrow, det føltes faktisk mye kortere enn noen gang før. Før du viste ordet av det kunne du se den store flyplassen og et fly som akkurat lettet. Stemningen ble med ett litt mere spent, og ingen av dere var like ivrige som før.
«Ser ikke ut til at alt for mange fans har kommet, så hvis vi er kjappe klarer vi å snike oss forbi dem.» Sa en av sikkerhetsvaktene til guttene, han som tydeligvis het Paul. Guttene nikket og gikk ut av bilen med deg og Danielle hakk i hel. «Bare ta håndbagasjen, så skal vi få noen til å hente koffertene deres.» Fortsatte Paul og dro frem en telefon. Guttene bare nikket og tok hver sin bag. Liam tok hånden til Danielle og de startet å gå mot flyplassen, med Zayn, Harry og Niall diltende etter.
«Kommer du?» Hvisket Louis inn i øret ditt.
«Jada.» Du strakte ut hånden din etter hans og han klemte tilbake. Dere gikk med raske skritt etter de andre. Du kunne skimte rundt 40 fans nede vet bygget, så du kjente du ble litt urolig. Du hadde ikke møtt på noen fans av guttene noen gang før, men du hadde hørt at de var veldig snille. Plutselig slapp Louis hånden din og gikk litt unna deg. Du kikket opp til han, også opp på fansen.
«Er det noe?» Spurte du han idet dere gikk forbi dem. Louis svarte deg ikke, men kikket bare i bakken. Hva var det med han?
«Fansen vet det ikke enda, og jeg vil gjøre det offisielt på en... spesiell måte.» Louis rødmet idet han sa spesiell måte. Du fniste og himlet med øynene.
«Du er litt av en spesiell fyr du.» Lo du og gikk litt før han inn døren.

Tumblr_lv9qjs18821r3ur8xo1_500_large

Du sto ansikt til ansikt med Louis og kikket opp i de blanke fine øynene hans.
«Jeg vil savne deg så mye.» Hvisket han og lente pannen sin innat din.
«Jeg kommer til å savne deg også, gutten min. Men jeg vet vi kommer til å se hverandre snart igjen, så dette skal gå bra, ikke sant?» Du kom til å tenke på hva Harry hadde sagt; at Louis ikke klarte å gjøre noen ting uten deg. «Dette klarer både du og jeg, vi klarer det sammen!» La du til og presset leppene dine forsiktig mot hans.
«*Dittnavn*, jeg vil savne deg også. Og jeg vil du skal vite at...» Louis trakk pusten og lukket øynene en stund før han kikket på deg igjen. «Jeg elsker deg.» Sa han. Du kjente hjertet ditt dunket hardere og hardere i brystet, snart kom det vel ut hvis det fortsatte slik! Du hadde aldri fått hørt de ordene fra en gutt før, ikke fra noen faktisk. Foreldrene dine fortalte deg selvfølgelig at de var glad i deg, men aldri hadde noen sakt at de elsket deg. Det var nesten vanskelig å tro at gutten, som du også elsket tilbake, nettopp ga deg de tre sterkeste ordene i hele verden til deg.
«Louis. Mener du det?» Var det eneste som datt ut av munnen din. Louis dro deg enda lengere inntil seg.
«Selvfølgelig mener jeg det, *Dittnavn*. Jeg har lenge villet fortalt deg det, men jeg har bare ikke klart å mannet meg ordentlig opp til det. Endelig klarte jeg det!» Smilte han. «Jeg. Elsker. Deg!» Sa han og presset leppene sine mot dine.
«Jeg elsker deg også, Louis, mer enn du aner.» Sa du rørt og kikket drømmende opp på han.
«Men vi må komme oss inn på flyet, jenta mi. Jeg ringer når vi lander.» Lous klemte deg hard før han slapp og kysset deg følsomt på leppene enda en gang.
«Ja, gjør det.» Du smilte til han, før du ga en kort klem til de andre guttene også.
«Pass på kjæresten vår nå da!» sa du strengt til Harry. Han lo og nikket.
«Lover deg.» Sa han og ga deg en klem. Du og Danielle kikket på guttene gå bortover med hver sin bag. Det var tungt å se Louis gå vekk fra deg, selv om du følte deg overdrevent lykkelig også. Louis elsket deg! Han sa det til og med to ganger!

Plutselig så du Louis slapp baggen sin ned og han bråbremset. Du kikket forvirret bort på Danielle, som kikke tilbake på deg.
«Hva er det med han nå da?» Mumlet du, egentlig glad for at han hadde stoppet. Louis kom løpende bort til deg og plutselig løftet han deg opp i armene sine og kysset deg kraftfullt.

Tumblr_lidd2ykt2q1qd7aqmo1_500_large 
«Ikke glem dette: Jeg elsker deg. Jeg vet jeg sa det for minst to minutter siden, men ikke glem det. Jeg elsker deg.» Han satte deg ned igjen og smilte søtt. «Hade prinsesse!» han vinket søtt til deg, før han løp bort til guttene, og de fortsatte bortover. Du ble stående igjen med et dumt smil om munnen, som verdens lykkeligste jente. Du ble avbrutt midt i det fantastiske øyeblikket av Danielle som lo stille.
«Du er virkelig forelsket i han du, *Dittnavn*!» Hun la en arm rundt skulderen din og begynte å gå, i motsatt retning av der guttene gikk. Du rødmet og nikket til henne. «Han er virkelig forelsket i deg også, det er ikke vanskelig å se.»
«Han er så nydelig.» Sa du drømmende. Danielle fniste og dro deg med ut av flyplassen og inn i en taxi.
«Hva med å dra på shopping! Du har vel ikke fått gjort så mye av det mens du har bodd her?»
«Ja, det blir jeg med på!» Sa du ivrig. Danielle gliste og fortalte sjåføren hvor vi skulle, før hun lente seg tilbake i setet.
«Jeg tror dette kommer til å bli en fin stund jeg, *dittnavn*. Jentekvelder og vi får ha maten vår i fred, uten av Niall spiser den opp!» Lo Danielle.
«Og du slipper vel å se Toy Story hele tiden?» Spurte du henne.
«Haha, gjett hvor mange slike maraton jeg og Liam har hatt!» Sa hun leende.
«Vet ikke... fem?» Spurte du henne og smilte skjeft.
«Elleve!» Lo hun. Du lo du med henne, og resten av bilturen inn til byen var ikke latter-fri den heller, tvert i mot.

Takk for kommentarene i det siste, dere er så herlige! Jeg er egntlig litt opptat idag, for har prøver, innleveringer og framføring å øve til, men jeg skjekker igjen litt utover dagen, og hvis det er massa kommentarer legger jeg ut enda en del, det lover jeg! :)
Syntes?

-Directionstorys
 

What makes you beautiful - Del 42

Du Skvatt og kikket opp på han, som sto med et uskyldig og flørtende utrykk i ansiktet. «Det er barn her, Lou.» Spøkte du. «Det blåser jeg i!» Lo han og kløp deg.
«Lou!» Lo du og fjernet hendene hans. «En annen gang, kanskje?» Han bare lo og nikket.


 Daten; den var helt fantastisk, Louis hadde truffet midt i blinken. Fra dere kom og til dere dro hadde du smilt og ledd, og ropt en del... Du hadde garantert kommet over skrekken din for fart og høyder takkevære Louis. I armene hans var du fryktløs! Du hadde kanskje klart å tatt de siste skliene uten han rundt deg, men hvorfor protestere? Ville han skli med deg, så skulle ikke du stoppe han i aller fall.

Du satt på sengekanten til sengen til Louis, som for en stund også skulle være din sengekant. Du hadde bestemt deg for å følge forslaget til Harry; å bo der mens de var på tour. De kom jo til å være borte en stund, så noen måtte uansett kikke til at alt var ok der iblant. Dessuten hadde jo Liam noen skilpadder som han trengte noen til å ta være på seg når Danielle ikke kunne. Du hadde gått med på alt sammen guttene ba deg om å passe på; mate skilpaddene, sjekke at alarmene sto på, at fryseren til Niall virket... Du skjønte ikke helt hva som var så viktig med den delen, men han hadde insistert på at hvis du skulle bo hos Louis og Harry, så skulle du faderma gå de fem meterne over gangen og se til fryseren hans iblant. Du kunne ikke akkurat protestere på det heller.
 
Aqnpb5qcaae4u8a_large

«Da er jeg ferdig!» Louis lukket igjen dørene på klesskapet sitt og dro igjen glidelåsen på den store kofferten. Den store kofferten som skulle være klesskapet hans for en måned, klesskapet hans i USA. Du kikket ned på hendene dine og prøvde å holde tårene tilbake. «Jenta mi da... Det er bare for en måned, ikke noe lenger! Jeg lover at jeg skal ringe deg hver dag og vi kan skype så ofte du vil. Vi har til og med bestemt oss for å fly ned deg og Danielle et par ganger i løpet av touren.» Louis satte seg ned ved siden av deg og trakk hodet ditt ned på skulderen sin. Det var sikkert like vanskelig for ham som for deg, men han klarte i aller fall å holde seg.
«Jeg kommer til å savne deg så.» Sa du og trykket hodet dit mot brystet hans.
«Jeg vil savne deg også.» Mumlet han ned i håret ditt. «Men det er enda ikke før i morra at vi drar, så hvorfor ikke gjøre noe med tiden som er igjen?» Han reiste seg opp og dro deg med seg.
«Som hva da?» Spurte du.
«Vi kan lage noe mat, hvis du vil?» Han kikket ned på deg mens dere gikk mot kjøkkenet. Du tenkte over det. Du var faktisk sulten, så kanskje ikke å lage noe mat var en dårlig idè?
«Ok. Men jeg vil bestemme hva vi skal lage!» Fniste du.
«Blir det pizza da eller?» Han hevet øyenbrynene mot deg. Du kikket forskrekket på han.
«Kan du lese tanker eller noe?!»
«Nei.» Lo han. «Men jeg kjenner da selvfølgelig kjæresten min så godt at jeg vet hva hun liker å spise.» Du smilte til han og nikket. Noen ganger føltes det ut som om dere hadde kjent hverandre hele livet, selv om dere kun hadde vært kjent i noen uker, bortimot en måned.

302488_10150302450059366_528434365_8033981_670250904_n_large
//random...igjen...//

«Lukter jeg pizza?!» Du kunne høre flere skritt nærmet seg kjøkkenet og du sukket.
«Ser vist ut til at vi må dele med alle de andre også.» Mumlet du oppgitt.
«Ne-hei! De får ingen ting så lenge de ikke har strevd med å lage den, slik som vi har.» Sa Louis bestemt og trampet ut av kjøkkenet. Du sto igjen og bare lyttet. «Kom dere ut! Hvis dere ikke vet det, så er jeg og *Dittnavn* faktisk på date enda!» Hørte du Louis kjeftet.
«Date? Hva slags date er det om man lager mat hjemme?» Hørte du en av guttene spørre, garantert Harry etter tonen å dømme.
«En spesiell date vel, dumma!» Svarte Louis, og kjente du han godt nok klasket han sikkert Harry lett i bakhodet også. Å jada, der kom det irriterte stønnet fra Harry!
«Kom igjen, gutter. Hvis de er på date så finner vi på noe annet.» Sa Liam.
«Men jeg er sulten!» Klaget Niall. Du kunne høre Zayn le av ham, Niall var vist alltid sulten.
«Da går vi til Nandos eller noe.» Svarte Liam og du kunne høre ytterdøren åpne seg og lukke seg igjen. De hadde nok gått alle sammen.
«Du kan ikke nekte meg å gå, jeg bor her også.» Harry nektet tydeligvis å gi seg.
«Greit!» Stønnet Louis. «Men da får du spise i den andre stua.» Mumlet han surt. Han kom subbene inn igjen til deg med en munter Harry etter seg. Du himlet med øynene mot han, men han bare lo.
«Sånn går det når vi deler kjæreste vet du.» Sa han og tok imot tallerkenen med pizza som Louis rakte mot han.
«You wish.» Fniste du.
«Forteller deg bare sannheten, babe.» Blunket han til deg.
«Også går man ut av kjøkkenet!» Louis nærmest skjøv en leende Harry ut av kjøkkenet, for så å mumle noe helt uforståelig og komme mot deg igjen.
«Hva kaldt du han?» Lo du.
«Flørtende, irriterende, hakkespett.» Mumlet han igjen og trakk på skuldrene med et skjeft smil.
«Herregud, du er så rar.» Fniste du og trakk han til deg.
«Men du har sakt du liker det.» Flørtet han på.
«Og det holder jeg ved.» Svarte du han og plasserte leppene dine mykt mot hans.
 
Tumblr_l7gid8wiic1qad4ino1_500_large
Ble en litt lengere del, men dere har vel ikke noe imot det? ;)
Hva syntes dere om delen?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 41

Et smil dukket opp om munnen din og du kikket bort på Louis.«Ja, denne daten kommer til å bli noe utenom alle andres kjedelige første dater!» Fniste du. Louis lo med deg og kysset deg mykt på hodet før han parkerte bilen.


«Dette her kommer seriøst til å bli sykt kult!» Sa du ivrig og gliste opp til Louis som gikk ved siden av deg. Han kikket fornøyd ned og sa seg enig med deg. «Og du tror ikke noen paparazzier eller fans vil forstyrre oss?»
«Nei. Ikke når håret mitt er vått og jeg går med solbriller hele tiden.» Sa han og fisket opp et par solbriller fra baggen han bar på. Han tok hånden din og dere gikk fortere bort til badelandet. Louis hadde ordnet det slik at dere slapp å vente i køen, så dere gikk bare rett forbi alle andre. Louis viste noen slags billetter til mannen bak en av skrankene og han slapp dere inn.
«Da får vi gå og skifte da. Der er damegarderoben og over her er herregarderoben. Vi møtes her igjen når vi er ferdig.» Louis dro opp bikinien din fra baggen og ga den til deg. «Ser deg snart, jenta mi.» Han kysset deg mykt på leppene og blunket til deg, før han forsvant inn i herregarderoben.

Du fortet deg å skifte til bikini, både fordi det stinket klor i garderoben og fordi du ville fort ut til Louis igjen. Du begynte å smile bare ved tanken på han og måtte bite deg i leppa for å ikke le av glede. Selv om han skulle dra neste dag så skjønte du at dere måtte gjøre det beste ut av den tiden dere hadde igjen. Og hvor fint var det ikke da å gå på en første date, en virkelig spesiell første date! Louis hadde vært kreativ når det kom til valget sitt, noe du satte pris på. En annen gutt hadde vel dratt deg med på kino eller restaurant, noe du syntes hadde vært litt kjedelig. Det er jo slik alle gjør på første dater! Med en gang du sto klar i den lilla bikinien din, rasket du med deg klærne dine og løp ut til plassen du skulle møte Louis på. Han sto klar og ventet, så du løp bort til han og la klærne dine ned i baggen.
«Vi bare legger fra oss baggen i det huset der borte, så går vi.» Sa Louis og tok hånden din. Du nikket og gikk med han bort til huset, før dere gikk for å se på alle vannskliene.
 
Tumblr_lxdxtlajzf1qi99e9o1_500_large

Plutselig var du ikke like tøff lengere. Skliene var høye og det så ut som at alle gikk i en voldsom fart, ut ifra alle hylene som kom fra tunellene. Du klemte hånden til Louis litt ekstra hardt så han kikket ned på deg.
«Hva?! Ikke kom her og fortell meg at du er redd?» Sa han med ertende stemme og kløp deg i kinnet.
«Pft!» Snøftet du og kikket opp på vannskilene igjen. «Jeg er ikke redd jeg.» Sa du usikkert.
«Så bra! Da tar vi den der da.» Louis pekte fremfor seg, selvfølgelig på den sklien som så aller skumlest ut.
«Ok...» Mumlet du litt redd og gikk etter Louis, som gledet seg som en liten unge.

Dere sto på toppen av sklia og det var deres tur. Du kjente klumpen i magen vokste og vokste idet dere tok skrittet frem. Du hadde ikke så veldig lyst til å ta sklia, men du ville ikke virke feig foran Louis heller.
«Kommer du ned etter meg, eller skal du skli først?» Louis kikket på deg, men du svarte ikke, bare kikket nedover den svingete og bratte sklia. Du var sikker på at du kom til å bli kvalm, hvis du ikke besvimte av sjokk på veien ned da...
«*Dittnavn*.» Louis knipset foran øynene på deg. «Du er redd du, er du ikke?» Fniste han.
«Jeg kan ikke noe for det.» Sa du sutrete. «Men jeg skal gjøre det! Du har ikke dratt meg opp her for ingen ting.» Du prøvde å virke modig, selv om du langt ifra var det, i aller fall ikke så høyt oppe.
«Har dere to tenkt til å stå der i hele dag eller?» Sa en frekk stemme bak dere. Louis skulte på gutten som hadde sakt det gjennom solbrilleglassene og snudde seg mot deg igjen.
«Hva om vi tar den sammen?» Han strøk noe av håret ditt bak øret og kysset deg på kinnet.
«Det kan jeg nok klare.» Smilte du. Louis satte seg ned og dro deg ned mellom beina sine. Han la armene rund deg og klemte deg tett inntil seg. Du kjente sommerfuglene gå helt amok inni deg og du smilte som en annen idiot. Du snudde deg mot Louis og kikket opp på han. De blåe øynene hans lyste ned mot deg.
«Da sklir vi!» Hvisket han til deg, før dere suste nedover sklia i en syk fart. Du kunne ikke annet enn å hyle, av både glede og redsel, men å kjenne Louis' armer rundt deg og det å ligge på brystet hans, hjalp stort. Det var faktisk ikke så ille. Før du viste ordet av det kunne du se ende-bassenget og dere falt ned i det. Louis løsnet grepet sitt rundt deg og dere svømte opp til overflaten.
«Haha, så gøy!!» Lo Louis oppspilt.
«Ja, det var faktisk ikke så ille.» Stemte du i og svømte ved siden av han bort til kanten. Du dro deg opp og kikket bak deg etter Louis. Du rakte han hånden og hjalp han opp.
«Noe du har lyst til å prøve, eller skal vi gå bor til barnebassenget?» Lo Louis til deg.
«Jeg var da ikke så pysete!» Du slo u med armene.
«Neida jenta mi, du var flink.» Han la hendene sine på korsryggen din og dro deg tett inntil seg mens han kysset deg. Du la armene rundt nakken hans og kysset lidenskapelig tilbake. Det gled fort over til klining og du glemte absolutt alt annet enn dere to. Å kjenner leppene hans mot dine var noe som tok pusten fra deg, noe du ikke kunne beskrive med ord. Hver eneste lille kyss betydde så mye for deg, og du kunne nesten huske alle gangene, kanskje spesielt det første kysset deres.

Tumblr_m2jqt1qomv1r7769mo1_500_large

Du skulle til å trekke deg unna da du kjente Louis heller lå hendene sine på rompa di. Du skvatt og kikket opp på han, som sto med et uskyldig og flørtende utrykk i ansiktet.
«Det er barn her, Lou.» Spøkte du.
«Det blåser jeg i!» Lo han og kløp deg.
«Lou!» Lo du og fjernet hendene hans. «En annen gang, kanskje?» Han bare lo og nikket.

Vet den ble litt kort, men siden det virket som om noen av dere virkelig ville ha flere deler idag, men dere ikke kom til 14 kommentarer, så legger jeg ut enda en del. De neste delene er ganske lange alle sammen, så det er bare til å kommentere for å få flere fortere! Og hvis noen av dere linker til bloggen min, eller forteller andre om den hadde jeg blitt verden lykkeligste!! Linker selvfølgelig tilbake om dere sier i fra at dere har linket meg, så bare kommenter om du har det :)
Hvor mange kommentarer klarer dere?

-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 40

«Du og disse spesielle tingene dine, Lou.» Sa du. «Men ok; jeg blir med så lenge det ikke er noen kino-date eller på en restaurant man må være overpyntet på.» Louis gliste enda større og du så lett at han hadde noe i planene. «Slapp av, babe. Det er langt ifra noe så kjedelig!» Svarte han deg og kysset deg mykt på leppene.


 Du våknet av at du kjente noe varmt og vått mot kinnet ditt. Du smilte for deg selv og kysset Louis, da du plutselig slo opp øynene og skvatt unna.

«Eww! Louis, sleika du meg på kinnet?!» Du spratt opp i senga og gned deg på kinnet med litt av t-skjorta. Louis lo og nikket.
«Og du smakte godt.» Han gliste og slikket seg på leppene. «Veldig godt, faktisk!» Du fnøs og lo av han.
«Du er rar.» Du hoppet ned av senga og gikk bort til ham. Han la armene sine på hoftene dine og kikket ned på deg med et smil. «Men jeg liker det.» Sa du og kysset han kort på munnen. Han kysset tilbake, før du trakk deg unna og gikk mot badet.
«Kan jeg være her denne gangen?» Spurte Louis som fulgte etter deg inn på badet.
«Nei, ikke denne gangen heller. Det må være tøft for deg?» Spøkte du og kikket deg over skulderen.
«Jeg får alltid være på badet når Harry dusjer!» Furtet han og la armene i kors. Du sprutet ut i latter og la hendene over ørene.
«Vær så snill, ikke la meg få vite mer!» Lo du. Louis ristet på hodet og gikk ut fra badet, så du fikk dusjet i fred denne gangen også.

 

Du listet deg inn på rommet hans igjen, med bare håndkledet rundt deg og bort til en av baggene dine. Du tok på deg noe lett, ettersom de var ganske fint vær ute den dagen. Du dro det på deg og gikk inn på badet for å sminke deg litt, men ikke så mye. Egentlig likte du ikke å gå med så mye sminke, du likte heller å være naturlig.

Tumblr_lr6p6ku3vs1qi0w3ro1_400_large
//Antrekket ditt.//

 Du gikk ut på kjøkkenet der du fant Harry stående og stirre brødristeren ned i senk. Du lo kort.

«Du vet de ikke spretter fortere opp ved at du stirrer på dem?» Men med det du hadde sakt det, spratt to litt for brente brødskiver opp av den sølvfargede maskinen og Harry gliste fornøyd.
«Ser ut til at det fungerte!» Sa han og tok dem. Du bare himlet med øynene og laget deg noe mat selv. Etter å ha funnet noe frokostblanding satte du deg ned ved kjøkkenbordet ovenfor Harry. Han tittet litt opp på deg, men kikket vekk da du kikket tilbake på han. Du tok en skje av frokostblandingen og puttet den i munnen mens du tygget.
«Er det noe?» Spurte du sakte. Harry svelget og ristet fort på hodet.
«Neida!» Sa han og smilte.
«Særlig. Hva er det?» Du kikket strengt på han. Harry fikk et utrykkløst ansikt og kikket på deg med halvåpnede øyne.
«Kommer du til å klare det?» Spurte han litt for uinteressert.
«Jada, jeg klarer med fint, Harry.» Mumlet du tilbake. Han bare nikket og fortsatte å spise. Du hevet øyenbrynene mot han. «Noe mer?»
«Kan du love meg at du ikke roter det til i forholdet til deg og Louis. Han er ute etter noe ordentlig og noe langt varende.» Harry kikket bedene på deg. Du smilte.
«Jeg vet det.» Du lo kort. «Selvfølgelig vil jeg ikke rote det til!» Harry smilte takknemlig tilbake til deg og sukket lettet, før han ok en stor bit til av maten sin.


//Vet det ikke har så mye med teksten å gjøre, men bare se da! Noe rart jeg må ta det med ;)//

«Vi er fremme om to minutter!» Sa Louis hyper. Wow? Han gledet seg virkelig til den daten. Du derimot var litt skeptisk. Du hadde for det første aldri vært på en date før og for det andre var du kjempe nervøs! Hva om det ble klein stemning mellom dere hvis dere gikk på kino, eller at du ikke forstod menyen om dere dro på en fransk restaurant eller noe?! Louis merket at du anstrengte deg, så han la en hånd på låret ditt.
«Slapp av, jenta mi. Jeg lovet deg noe utenom det vanlige for en første date, og det skal du få.» han nikket fremfor seg og det var da du så det. Et smil dukket opp om munnen din og du kikket bort på Louis.
«Ja, denne daten kommer til å bli noe utenom alle andres kjedelige første dater!» Fniste du. Louis lo med deg og kysset deg mykt på hodet før han parkerte bilen.

Dere har vært litt sløve de siste dagene med kommenteringen syntes jeg. Så vis meg at dere kan kommentere da folkens! Men jeg lurte også på en ting; vil dere ha mere drama i historien, eller liker dere det slik det er nå, liksom blanding av drama og "romantikk"? Eller vil dere ha enda mer "romantikk"?
Klarer dere 14 kommentarer får dere en lang del til idag! Har den allerede ferdig :) Kanskje til og med to hvis dere klarer over 14!!
-Directionstorys 

 

What makes you beautiful - Del 39

«Men hva skje jeg gjøre? Jeg har bare sluppet alt jeg har hatt i hendene mine for oss. Jeg har ingen ting lengere, jeg har rotet til alt.» Du trakk deg litt vekk fra Louis. Han ristet på hodet og bet seg i leppa. «Jeg vet ikke!» Sa han oppgitt.


Du fikk ikke sove den natten, for du lå bare å tenkte. Det virket ikke som om Louis heller sov så mye, han lå og vred på seg hele tiden og sukket med jevne mellomrom. Dere hadde ikke snakket siden Harry kom brasende inn, noe som var mange timer siden. Stillheten drepte deg, å ikke vite hva du kunne si var noe du hatet. Plutselig stønnet Louis og satte seg opp i sengen.
«Jeg får ikke sove.» Mumlet han.
«Ikke jeg heller.» Sa du svakt og kikket opp på han. Han kikket bare fremfor seg uten å svare deg. Du hadde ingen idee om hva du skulle gjøre, hverken da eller når han kom til å dra på tour. Plutselig datt en tanke ned i hodet på deg og du spratt opp fra sengen og løp mot døren.
«Hvor skal du?» Spurte Louis undrende.
«Jeg kommer snart tilbake, må bare fikse noe.» Mumle du, før du løp ut av rommet og videre ut av leiligheten. Du nærmest hoppet bortover til Liam?s leilighet fordi gulvet var så kaldt og banket hardt på døren. Etter en stund åpnet den seg og en trøtt og litt irriter Liam kom til syne.

 

«Før du sier noe; jeg ve at klokken er fire på natta, at du sikkert er sur på meg og vil gå for å legge deg igjen, men jeg trenger å snakke med Danielle. Nå!» Sa du raskt og kikket håpefullt på han.
 «Nå?» Spurte han og gikk til side for å slippe deg inn.
«Ja. Dere drar på tour om to dager, så jeg må spørre henne om noe.» Du gikk inn i stua til Liam og kikket bak på han. «Ber du henne komme?»
«Klokka er fire, som du sa selv. Skal jeg bare vekke henne?» Han kikke rart på deg.
«Jeg har krangle med foreldrene mine, alle er sure på meg og jeg vet ikke hva jeg skal si til Louis, ikke etter at Harry fortalte meg alt sammen.» Forklarte du. Liam fikk med ett et annet utrykk i ansiktet og nikket, før han gikk inn på soverommet sitt.

«*dittnavn*?» Spurte Danielle trøtt. «Hva er det?» Hun satte seg ovenfor deg i en lenestol og kikket spørrende på deg.
«Hvordan klarer du å være borte fra Liam så lenge? Er det ikke vondt å bare la han dra og ikke komme tilbake på flere måneder?» Du satte deg på sofakanten og kikket tilbake på henne. Du beundret henne virkelig at hun klarte det. Du og Louis hadde ikke vært sammen så lenge, men du kjente allerede at du trengte han i livet ditt. Kanskje enda sterkere nå enn noen gang før.
«Det er selvfølgelig tøft for oss begge, men det går på et vis. Vi skyper hver dag, uansett hva, og noen ganger drar jeg for å besøke han.» Hun trakk på skuldrene. «De var virkelig vanskelig de første gangene, men det kommer seg etter hvert. Etter en uke klarte jeg i aller fall å tenke på andre ting.»
«En uke?! Så lang tid?» Spurte du og måpe mot henne. «Jeg kommer aldri til å klare dette.»
«*dittnavn*, ikke si det, du og Louis klarer dere helt fint.» Hun kom bort til sofaen og satte seg ned ved siden av deg. Hun la en hånd trøstende på ryggen din og løftet opp hode ditt.
«Liam har fortalt deg hvordan Louis var da jeg ikke snakket til ham?» Danielle nikket sakte. «han hadde det så vondt bare på grunn av meg, og fordi vi ikke var sammen. Tenk hvis han blir sånn på touren også, tenk hvis han ikke vil synge!» Sa du stresset.
«Er det det som er problemet?» Lo hun stille. «Louis vil klare seg fint, så lenge han vet at du er her og venter på han er jeg sikker på at han synger som bare det!»
«Det håper jeg.» Mumlet du stille.

Du gikk inn igjen til Louis, som fortsatt satt i sengen. Han smilte svakt til deg da du kom inn og satte deg ved siden av han.
«Kom hit da, prinsessa mi.» Han satte seg nærmere deg og la armene sine rundt deg. Han kysset deg forsiktig i nakken da han plutselig lo.
«Hva er morsomt?» Hvisket du.
«Dette her er faktisk veldig komisk!» Fniste han. «Vi har ikke vært på noen date enda, tenk, vi har ikke vært på noen første date!» Lo han. Han begynte å bli overtrøtt, for humoren hans var verre enn normalt, men du kunne ikke la være å le du heller, for han lo så søtt.
«Det gjør ikke noe. Dater er kjedelige uansett, spesielt disse første datene.» Mumlet du. Louis gliste mot deg.
«Hva om jeg lover deg en helt spesiell første date da? Vil du gå med meg da?» han kikket alvorlig ned på deg.
«Du og disse spesielle tingene dine, Lou.» Sa du. «Men ok; jeg blir med så lenge det ikke er noen kino-date eller på en restaurant man må være overpyntet på.» Louis gliste enda større og du så lett at han hadde noe i planene.
«Slapp av, babe. Det er langt ifra noe så kjedelig!» Svarte han deg og kysset deg mykt på leppene.

 

Mer? Klarer dere 12 kommentarer så kommer det enda en del idag!!
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 38

«Ikke si det Harry, jeg ber deg.» Hørte du Louis si med smerte i stemmen. Du kunne se Harry tenkte, tenkte så det knaket. Han bet seg i leppe og lukket øynene. Han tok et dypt pust, før han kikket på deg igjen.«Jeg må si det. Det er det eneste rette, og det beste for One Direction.» Han kikket opp på Louis igjen. «Dessuten fortjener hun å vite sannheten.»


«Sannheten?» Stemmen din skalv på slutten og du dannet deg opp ideer til hva sannheten kunne være selv. Utroskap? Kunne Louis virkelig ha vært utro?! Det var det første og verste som dukket opp i hodet ditt med en gang.

«Når du ikke tok kontakten med Louis så trodde han at han hadde gjort noe galt, som du vet.» Begynte Harry.
«Ikke.» Sa Louis nesten på gråten. Du hysjet på han og dro han inntil deg for å klemme han.
«Da Zayn og jeg kom til deg skulle vi fortelle deg hva du hadde klart og gjort mot Louis. Han var, kort sakt, skikkelig utafor, et vrak. Han spiste ikke, snakket ikke, og kanskje verst av alt så sang han ikke. Vi måtte avlyse konsertene vi skulle ha holdt, fordi det eneste han gjorde var å sitte med mobilen sin i hendene og felle tåre etter tåre.» Du kikket sjokkert fra Harry og opp på Louis. Kunne du virkelig ha forårsaket det? Du kikket trist opp på Louis.
«Louis, hvorfor sa du ikke? Gutten min, jeg er lei meg.» Sa du hest og dro han tettere mo deg.
«Jeg har det fint nå, men jeg ville ikke at du skulle vite det.» Sa han og sukket.
«Det er aldeles ikke fint!» Freste Harry. «Vi måtte dra deg med på den photoshooten! Og du har sakt at hvis du ikke får henne tilbake så nekter du å synge for resten av livet ditt. Det er bare dumt sakt, for ikke å snakke om overdriving!»
«Du vet ikke hvordan det føles å få hjertet ditt knust, Harry.» Sa Louis mørkt.
«Det kan ikke være så ille.» Mumlet han spydig.
«Men hvorfor i helvete er du så sur ? Og på meg? Jeg skjønner hvorfor du er sur, men nå er alt ok igjen, mellom meg og Louis i aller fall.» Du kikket på Harry som ristet på hodet.
«Jeg er sur på deg fordi? uten deg klarer ikke Louis noen ting. Og det kommer ikke så godt med når vi skal på tour om to dager.» Mumlet han stille. Alt ble plutselig helt stille i rommet, du kunne så vidt høre din egen pust. Du klarte ikke annet en å åpne munnen uten at en eneste lyd kom ut.
«Se hva du gjorde nå.» Freste Louis mot Harry. «Nå som alt var bra!»
«Jeg fikk beskjed av Simon om å gjøre det.» Mumlet Harry stille og kikket i bakken. «Ikke tro at jeg er hjerteløs for det, jeg syntes virkelig det er trist, Louis og *Dittnavn*.» Du flyttet blikket ditt fra Harry og opp på Louis.
«Hvor lenge?» Du svelget og trakk pusten sakte. «blir dere borte?» Louis og Harry så på hverandre.
«Fire uker.» Sa de i munn på hverandre.
«En hel måned?!» Skrek du og la hånden over munnen.
«Jeg er lei for det, men vi må dra, selv om det er greit for deg eller ikke, og selv om du vil eller ikke.» Det Harry sa var vendt mot både deg og Louis og dere skjønte begge alvoret.
«Men hva skal jeg gjøre nå da? Hvorfor har dere ikke sakt noe om det før? Jeg har kranglet med mamma og pappa, jeg rømmet hjemmefra.» Sa du og kikket redd opp på Louis. «Louis, hva skal jeg gjøre.» Du ristet litt i ham, men han sto bare helt stum og kikket ned på deg.
«Jeg vet ikke?» Han kikket bort på Harry, som trakk på skuldrene.
«Hun kan jo bo her til vi kommer tilbake, hvis hun ikke kan bo hjemme.» Sa Harry.
«Men hva skje jeg gjøre? Jeg har bare sluppet alt jeg har hatt i hendene mine for oss. Jeg har ingen ting lengere, jeg har rotet til alt.» Du trakk deg litt vekk fra Louis. Han ristet på hodet og bet seg i leppa.
«Jeg vet ikke!» Sa han oppgitt.

Vet denne delen er litt kort, men kommenterer dere masse så får dere kanskje to deler til idag! :) Takk for kommentarene på forige innlegg, dere er bare så herlige!
Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 37

«Liam?» Ropte du ut og gikk litt innover. «Hvor er de andre?» «Hallo?» Fikk du til svar inne fra kjøkkenet. Du gikk bort dit og kikket inn. Du skvatt til da du så det ikke var Liam som satt der. Faktisk så hadde du aldri sett personen noen gang før!


«Hvem er du?» Spurte du undrene.
«Det er det liksom jeg som skal spørre om. Hvorfor går du bare rett inn her?» Spurte jenta sjokkert. Hun reiste seg fra stolen hun satt på og la fra seg boken sin. «Vent litt... Er du *Dittnavn*?» Spurte hun og kom mot deg.
«Ja?» Sa du usikkert.
«Skal si Louis er god til å beskrive! Du ser akkurat ut som han sa du gjorde.» Lo hun og rakte hånden mot deg. «Jeg er Danielle.»
«Danielle! Kjæresten til Liam, selvfølgelig.» Sa du og slo deg selv i pannen mens du håndhilste på henne. «Det burde jeg ha skjønt.»
«Hvordan går det med deg? Guttene fortalte meg at du ikke snakket med dem på en stund, heller ikke med Louis.»
«Jeg har det bra, i aller fall nå som jeg er med Louis igjen.» Sa du med et smil om munnen. Du kjente ikke Danielle, så du hadde ikke akkurat lyst til å fortelle henne om krangelen med foreldrene dine og at du hadde rømt hjemmefra, så du fortet deg å bytte tema. «Hvor er egentlig guttene?»
«Photoshoot vel, har ikke Louis sakt det?» Hun lo litt og gikk bort til stolen igjen og ga tegn til at du også skulle sette deg ned. Du gikk sakte bort og satte deg på kanten av stolen.
«Joda...» Mumlet du og kikket ned på hendene dine.
«Er noe galt?» Spurte Danielle bekymret.
«Nei, men jeg må bare ordne noe Danielle. Snakkes senere!» Sa du og spratt opp.

Tumblr_m12z6oyqzj1qgvy54o1_500_large

«Kom igjen? Ta den tette telefonen da!!» Sa du frustrert inn i iphonen din. Du hadde ringt til Harry, Zayn og Liam, men ingen av dem hadde svart deg, så nå var det bare Niall igjen. Etter en lang stund tok han den.
«Hva?» Sa han likegyldig inn i telefonen. Du ble litt sjokkert over hvordan han svarte, så du viste ikke helt hva du skulle si. «Hva er det, jeg har ikke hele dagen!» Stønnet han.
«Hvor er dere?» Spurte du usikkert.
«Hos Simon, manageren vår.» Svarte han kort. «Noe mer?» Spurte han frekt.
«Herregud da Niall! Hva er problemet?!» Spurte du irritert.
«Akkurat nå så er du problemet. Du tror du bare kan unngå Louis og oss, men så...» Plutselig stoppet han å snakke og du hørte noen svake stemmer.
«Hallo?» Spurte du.
«*Dittnavn* vi kommer hjem om en time, kan du vente til da?» Spurte en irriter Harry.
«Men Harry, jeg...»
«Ikke fortell Louis hvor vi er, er du snill.» Mumlet han, før du bare kunne høre summetonen inn i øret ditt. Du satt igjen med sjokk og kikket ned på mobilen. Hva hadde nettopp skjedd?

Img_6237_large
//Du har jo bare bilde at Louis da men ;) //

Du kikket deg enda en gang i speilet, men de røde ringene rund øynene var fortsatt ikke vekk. Du stønnet frustrert og kastet enda litt vann i ansiktet. Hvorfor skulle så mye skje nå? Hvorfor vendt plutselig alt seg mot deg? Du hadde fått Louis tilbake, med prisen var å vende ryggen mot foreldrene dine, noe som var hardt i seg selv, men verdt det. Hvis det var Louis det var snakk om så var alt greit. Du gikk ut fra badet og inn i suen igjen. Louis hadde våknet og lå og kikket i taket.
«Hei gutten min.» Sa du og lente deg over han. Han smilte og satte seg litt opp for å kysse deg. Du skulle til å trekke deg unna, men Louis tok armene sine rundt deg og dro deg ned oppå seg. Du fniste og fortsatte å kysse han. Han dro hånden sin langs hoften din og nedover låret, til han tok tak under kneet og dro det opp rundt hoften hans. Kyssingen ble litt mer intenst, men plutselig gikk inngangsdøren opp med et brak, noe som gjorde at du automatisk spratt av ham, som om du hadde gjort noe galt.
«Er du her også?» Mumlet Harry og sukket.
«Harry, nå skjønner jeg ingen ting. Hva har jeg gjort galt?» Du slo ut med armene og kikket spørrende på han.
«Hva du har gjort galt?!» Han lo hånlig og kikket ned på Louis. «Louis var helt...»
«Nei!» Freste Louis. «Ikke si det, Harry. Bare gå vekk.»
«Louis da, la han snakke.» Sa du mykt og tok hånden til Louis som hadde reist seg opp. Han ristet på hodet og gikk mot Harry, men du stoppet han. «Louis.» Sa du advarende.
«Ikke si det Harry, jeg ber deg.» Hørte du Louis si med smerte i stemmen. Du kunne se Harry tenkte, tenkte så det knaket. Han bet seg i leppa og lukket øynene. Han tok et dypt pust, før han kikket på deg igjen.
«Jeg må si det. Det er det eneste rette, og det beste for One Direction.» Han kikket opp på Louis igjen. «Dessuten fortjener hun å vite sannheten.»

Mer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 36

«Unnskyld, det er min feil.» Hvisket han og kysset deg på hodet.«Det gjør ikke noe, så lenge jeg har deg er jeg fornøyd.» Sa du tilbake til han og kysset han forsiktig på leppene. Det var da du forsto hvor viktig Louis var for deg. Han var en av de viktigste personene du hadde i livet ditt.


 Louis stoppet bilen på utsiden av huset ditt, vel egentlig så parkerte han noen hus bortenfor, men du kunne se huset ditt fordet. 

«Jeg sniker meg inn og henter noen klær og ting jeg trenger, så kommer jeg tilbake. Er jeg ikke tilbake innen ti minutter så har mamma kastet meg ned i kjelleren eller bunnet meg fast på rommet, så da må du ringe politiet, forstått?» Sa du alvorlig og kikket Louis inn i øynene. Han lo kort, men siden du ikke forandret utrykk ble han også alvorlig, nærmere redd.
«D-du tuller nå ikke sant?» Stammet han frem.
«Tror ikke det. Hvem vet hvor sint hun kan være nå, pappa har sikkert fortalt henne det. Derfor klatrer jeg inn vinduet mitt.» Du åpnet døren og smatt ut, før du ga Louis et kort smil og løp listende mot huset ditt. Du løp opp steintrappene og opp rundt ved bassenget og hagen, der du kunne kare og klatre opp til balkongen din. Du følte hjertet allerede var i halsen og å klatre på husveggen gjorde det ikke akkurat bedre. Du fikk heiset deg selv opp på balkongen med kun noen skrammer i håndflatene, før du åpnet vinduet og tredde inn i rommet ditt. Du lyttet ut i rommet. Du kunne ikke høre noen, men viste at moren din var hjemme fordi bilen hennes sto på utsiden. Du forsikret deg om at døren var låst før du fant frem to bagger og slang oppi masse klær og nødvendige saker. Du slang bagene ned fra balkongen og krøp tilbake inn vinduet. Du burde i aller fall skrive en beskjed til de om at du er ok og at du ikke kommer hjem på en stund, sånn at de ikke blir så urolig. Du skrev fort en liten lapp til dem, før du låste opp døren igjen og gikk mot vinduet.

Tumblr_l4xc5v7fdw1qa80obo1_500_large 
«Hallo?» Hørte du en redd stemme fra utsiden av døren. Du bråstoppet og bet deg i leppe. Hva skulle du gjøre nå?! «Er det noen der inne?» Hørte du moren din rope fra utsiden av døren. Du løp alt du kunne mot vinduet, slang deg ut, klatret fort ned fra balkongen og fant baggene dine. Du kunne høre moren din inne på rommet ditt. «*Dittnavn*, hvor er du?» Hørte du hun si. Hun hadde nok funnet lappen allerede.
«Mamma, ikke vær redd for meg, jeg kommer hjem igjen! Jeg trenger bare en pause, til å være meg selv, personen du tydeligvis ikke liker! Personen jeg er med Louis!» Ropte du, før du spurtet alt du klarte vekk fra huset.

«Du trengte ikke gjøre det. Jeg håper du vet det?» Louis kom bort til sofaen med en kopp te til deg.
«Jeg gjorde det for min egen del også.» Mumlet du og tok en slurk av den varme væsken. Den brant nedover halsen på deg, så du satte den fra deg. Louis nikket sakte og satte seg i bunn av sofaen og dro beina dine opp på fanget.
«Jeg håper alt er greit mellom oss nå?» Spurte han stille.
«Det er det, alt er som før!» Smilte du til han og humpet nærmere han. Du satte deg på fanget hans og kysset han på munnen. «Bare oss to.»
Tumblr_lvanpf18pf1qcfi4go1_500_large

Igjen så hadde du sovnet, og hvordan du klarte det var et stort mysterium. For det første satt du ikke noe godt, og hvordan hadde du klart og sove med Louis høye snorking rett inn i øret ditt? Du gikk forsiktig av fanget hans, før du reiste deg opp og strakte litt på deg. Du fant mobilen din og kikket ned på den. Klokka var ikke mer enn fire, men du kunne ikke høre noe til Harry i leiligheten. Du gikk ut og over til Niall, men der var døren låst. Samme hos Zayn, men hos Liam sto døren åpen. Du gikk inn og lukket den etter deg.
«Liam?» Ropte du ut og gikk litt innover. «Hvor er de andre?»
«Hallo?» Fikk du til svar inne fra kjøkkenet. Du gikk bort dit og kikket inn. Du skvatt til da du så det ikke var Liam som satt der. Faktisk så hadde du aldri sett personen noen gang før!

 Dere er bare best, takk for alle kommentarene! Og spesielt til Aasne, smiler alltid når jeg leser dine kommentarer og blir så himmla glad! Hyggelig med lange kommentarer om hva dere liker, (eller om det er noe dere ikke liker, så bare si ifra). Og  eakselberg som har kommentert på hvert innlegg siden jeg startet bloggen, det betyr mye for meg at jeg har noen faste lesere :) <3 Takk til alle dere andre også!! 

Mer?
Er det noe spesielt dere vil skal være med i historien, egentlig?
-Direcionstorys.

what makes you beautiful - Del 35

Du tok noe pudder og en kost og smilte svakt mot Audrine for så mot guttene. «Hvem er først?» Spurte du og holdt opp kosten. Guttene utvekslet blikk seg i mellom, før Louis kom gående mot deg. «Jeg er først, garantert.» Mumlet han og stilte seg foran deg.


 «Louis.» Sa du sakte. «Jeg er lei meg.» Du strevde med å si ordene uten å brase på slutten av hvert ord. Det sved i halsen når du snakket og å stå og se rett opp i øynene på gutten du var så forelsket i var ikke så lett uten å kaste deg om halsen på ham.

«Det er jeg også. Jeg gikk for fort frem, jeg skjønner det, du er ikke ute etter et forhold enda.» Sa han trist.
«Lou, nei! Det er ikke det?» Begynte du, men en kremming bak deg avbrøt deg. Du snudde deg og så opp på faren din.
«Kan jeg snakke med deg, *Dittnavn*?» Han ventet ikke på svar, bare gikk og forventet at du skulle følge etter, noe du gjorde nesten ufrivillig. Han stoppet cirka fem meter unna de andre og du merket blikket til Louis på deg hele tiden.
«Husk hva vi har sakt.» Sa Faren din og rynket pannen. Du stoppet og puste og klemte rundt kosten og puddere du holdt i hånden.
«Nei Pappa!» Freste du.
«Nei?» Spurte han overrasket.
«Ja, Nei! Du får ikke fortelle meg at jeg skal holde meg unna kjæresten min!» Brølte du så høyt at du var sikker på at de andre kunne høre det. Det stille summingen fra dem stoppet brått og du viste at de fulgte med på dere. «Du får ikke tvinge meg vekk fra han igjen, ikke en eneste gang.»
«*Dittnavn*.» Sa faren din mykt, men strengt.
«Det er nok.» Sa du rolig. «Jeg og Louis. Du kan ikke komme mellom oss, det var en feil av meg å gjøre som dere sa. Jeg har aldri følt meg så lykkelig som når jeg er med Lou, men aldri følt meg så ulykkelig som den siste uken når dere har holdt meg bort fra han.» Du slang fra deg kosten og pudderet i sanden og kikket alvorlig på faren din. «Slutt.» Du virvlet rundt og løp tilbake til de andre før du kastet deg rundt Louis. Han la armene sine rundt deg og klemte deg mot brystet sitt.
«La oss dra.» Hvisket han i øret ditt og dro deg med mot bilen.
«Vent!» Hørte du noen rope bak dere. «Hva med Shooten?»
«Kanskje en annen gang.» Svarte Louis og åpnet døren for deg, før han satte seg inn bak rattet og dere kjørte vekk fra dem.

581090_427593340588233_260051950675707_1802071_1198902674_n_large

Du kikket bort på Louis hele tiden under bilturen og fikk derfor ikke med deg hvor han kjørte. Alt du klarte og fokusere på var han, hver minste bevegelse han gjorde og hver gang han møtte blikket ditt, men så fort på veien igjen. Du kjente at virkelig hadde savnet han, hvordan du hadde klart deg så lenge var et under for deg.
«Jeg har savnet deg.» Sa du til han og smilte svakt.
«Det er urettferdig å si, *dittnavn*. Så klart har jeg savnet deg også, men dette er uansett din feil.» Sa han rolig tilbake.
«Men foreldrene mine og flere andre sa jeg hadde forandret meg. De ville ikke at jeg skulle se deg igjen.» Sa du svakt, usikker på om han hadde oppfattet ordene i det hele tatt. Han bare sukket som svar. «Jeg kunne ikke gjort noe uansett.» Louis bråbremset og kikket sint på deg.
«Kunne ikke gjort noe?!» Skrek han. «Det er mye du kunne ha gjort! Du kunne ha gått imot foreldrene dine, ikke brydd deg om hva de andre sa, ringt meg og fortalt sannheten, sakt at du ikke ville se meg igjen. Du kunne ha gjort så mye, *dittnavn*. Men isteden valgte du å unngå meg, og si til vennene mine, og dine, at du aldri vil se hverken dem eller meg igjen uten en eneste grunn!» Han tok en pause og bare kikket på deg. «Aner du hvor sårende det var å høre fra Harry og Zayn at du ikke ville se meg igjen. Jeg trodde det var min feil, at jeg hadde gjort noe galt.» Stemmen hans braste på slutten og du kunne se tårene i øynene hans.
«Louis, jeg er lei meg, men jeg klarte det ikke.» Sa du og tok av deg beltet for å sette deg nærmere han. «Gutten min, vær så snill, ikke gråt.» Du la hendene på hver sin side av ansiktet hans og kikket han inn i øynene.
«Jeg har savnet deg så, *dittnavn*.» Pep han og snufset.
«Louis, jeg har savnet deg også, og du har rett, jeg burde gjort noe. Men jeg gjorde det omsider, jeg er usikker på om pappa kommer til å snakke til meg noen gang igjen.» Sa du med et smil på slutten. Louis lo kort og dro deg inn i armene sine.
«Unnskyld, det er min feil.» Hvisket han og kysset deg på hodet.
«Det gjør ikke noe, så lenge jeg har deg er jeg fornøyd.» Sa du tilbake til han og kysset han forsiktig på leppene. Det var da du forsto hvor viktig Louis var for deg. Han var en av de viktigste personene du hadde i livet ditt.
 
384466_244513998944677_207421452653932_609049_1305897349_n_large

Tuuuusen takk for de søte kommentarene deres, blir så glad av åhøre at dere likerhistorien! Dere erbest:)Har vært hos ei venninne,derforhar jeg ikke postet en del rett etter skolen eller no, men den kom omside;)
Mer: 8 kommentarer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 34

«Og dere, inkludert Louis, Liam og Niall, vær så snill og ikke kom til meg noe mer. Bare gå.» Du reiste deg fra sengen og gikk med raske skritt inn på badet der du låste deg inne og sank sammen mot veggen i gråt. 


 Ukene hadde gått og ingen av guttene hadde kommet til deg noe mer, til og med Louis hadde sluttet å prøve. Du hadde skrudd på mobilen igjen også og tatt kontakt med Thomas og Audrina igjen. Du hadde vært med dem nesten hver dag, noe foreldrene dine syntes var bra, men ikke for deg. Å ikke ha Louis rundt deg drepte deg innvendig. Du kunne kjenne bit etter bit falle av deg og hodet ditt var tomt og tungt. Hver gang Thomas eller Audrina nevnte noen av guttene snudde du deg bare vekk, du stengte dem ute, så de ga seg etter hvert. Du sa til dem at du hadde kommet over han, og at ingen av guttene var noen interesse for deg, så du bare droppet dem alle. De sa de forstod, men du viste de ikke gjorde det. Ingen kan jo forstå en så usann løgn.

«Du lovte!» Sa Audrina og satte hendene på hoftene. «Du sa du skulle gjøre det.»
«Jeg vet det, men jeg orker ikke, jeg er trøtt.» Sa du tilbake. Klokka var åtte på morgningen og Audrina nærmest hoppet rundt i sengen din får å få deg til å våkne.
«Kom igjen! En avtale er en avtale.» Hun dro av deg dyna og kikket strengt på deg.
«Ja vel, gi meg femten minutter.» Sukket du og reiste deg opp.
«Det var bedre.» Audrina gikk fornøyd ut av rommet ditt, og forlot deg foran klesskapet. Nok en ny dag, ikke hvilken som helst dag, men enda en dag med foto og sminke. Du skulle være med faren din på jobb igjen, og Audrina var blitt leid inn som stylist igjen, heldigvis for deg. Du viste ikke hva jobben var denne gangen, men du håpet på en måte at det var enda en photoshoot, det ble alltid så morsomt.

Camera,girl,hair,photography-8d7d1cb0688898bc3f699a4687231b00_h_large_large

«Bær den bort der isteden.» Faren din pekte på den ene skjermen og studerte utsikten igjen. Du gjorde som han sa og flyttet litt på skjermen. Det var vist enda en photoshoot, på en strand denne gangen. Været var helt ok, men det blåste litt. Modellene, eller hva/hvem de nå en var, var forsinket med minst en halvtime.
«Så uprofesjonelt!» Du la armene over brystet og kikket på faren din. Han nikket seg enig og snudde seg mot Audrina.
«Du er klar også?» Hun nikket til svar. «Hvis ikke de er her om ti minutter så ringer vi etter dem.» Akkurat idet han sa det kom det en bil kjørende i full fart. Den bråbremset og dørene gikk opp.
«Sorry at vi er sene, men vi hadde det så travelt!» Sa en kjent stemme. Du kikket mot personene som kom ut av bilen og hvert av ansiktene du kikket på ga deg stikk i magen. Fem stikk, det ene ekstra hardt og midt i hjertet.
«Louis.» Visket du for deg selv og pustet tungt. Guttene stoppet opp og kikket på deg. Dere ble alle stille og bare kikket på hverandre. Vinden røsket ekstra i håret ditt og blokkerte for synet, noe som gjorde det lettere å flytte blikket fra dem.
«Hyggelig å se dere igjen gutter. Trodde ikke vi kom til å jobbe mer sammen, men dette blir nok koselig.» Sa faren din og smilte falskt. «Bare kom, så begynner dere med sminken.» Guttene tok langsomme skritt mot sminkebordet til Audrina og hun vinket deg til seg.
«Du trenger ikke hvis du ikke vil.» Hvisket hun fort inn i øret ditt og smilte uskyldig til guttene. Du tok noe pudder og en kost og smilte svakt mot Audrine for så mot guttene.
«Hvem er først?» Spurte du og holdt opp kosten. Guttene utvekslet blikk seg i mellom, før Louis kom gående mot deg.
«Jeg er først, garantert.» Mumlet han og stilte seg foran deg.
 
Tumblr_lzcf0ahfnt1qgzez8o1_500_large
Mer; 9 kommentarer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 33

«*Dittnavn*, vi vil ikke at du skal være med Louis noe mer. Er det forstått?» Du klarte ikke svare dem, løp bare opp på rommet ditt og slang deg ned i sengen. Gråten kom med en gang, og du klarte ikke stoppe hulkene. Hva skulle du gjøre nå?!


Du hadde låst deg inne på rommet ditt og lå og hulket ned i puten din. Foreldrene dine hadde for lengst sluttet å banke på døren din og prøve å få deg på «fornuftige tanker», som om å holde seg unna Louis var noe fornuftig for deg. Det var ikke en gang et forslag for deg! Foreldrene dine kunne ikke stoppe deg fra å se Louis så mye du ville, han var jo kjæresten din.

Mobilen din ringte og du kikket ned på skjermen. Louis <3, sto det. Du sukket og fortsatte å stirre ned på skjermen, ringetonen din spilte om igjen og om igjen, men tommelen din klarte ikke trykke på svar-kappen. Tilslutt stoppet melodien brått og bildet av Louis forsvant, mens bakgrunnen din, som også var Louis, dukket opp. Du kjente du fikk tårer i øynene av å se på bildet, så du la fra deg mobilen. Kunne det være sant det de sa; at du hadde forandret deg. Mette hadde jo sakt at hun trodde ikke Louis var bra for deg, det hadde Thomas også fortalt, og nå foreldrene dine. Det var fire personer, fire personer som på en eller annen måte kjente deg godt eller kunne en del om deg. Så da var det kanskje sant da, at du hadde forandret deg, litt i aller fall.

*

Dagene gikk sakte fremover, så sakte at du ikke var sikker på at du hadde talt en dag som bare èn, og ikke to. Det at ikke Louis var en del av de dagene var nok det som dro dem ut så mye. Og Kaja hadde dratt hjem til Norge igjen også, så nå hadde du ikke så mange å snakke med. Det var vanskelig å holde avstand fra Louis, du skjønte nesten ikke hvordan du maktet det selv, men foreldrene dine hadde den innflytelsen på deg at du gjorde som du ble bedt om. Du gjorde som regel det, alltid. Du hadde bestandig vært slik, uansett om noe som du ikke likte ble bestemt, så ga du etter til slutt. Denne gangen var det bare mye verre! Louis hadde kontaktet deg flere ganger, etter dag èn uten ha hadde han allerede ringt deg femten ganger, så tilslutt endte det med at du slo av mobilen og la den i nattbords skuffen. Han hadde til og med oppsøk deg hjemme, men du nektet å lukke opp døren når han ringte på og foreldrene dine sa bare at du var opptatt, noe du hadde bedt dem og å gjøre. Han hadde til og med kastet småstein på ruten din, som gutter gjør i romantiske filmer. Når jentene løper bort til vinduet der drømmeprinsen står, de kysser og alt blir bra igjen. Du derimot, løp og gjemte deg på badet ditt, til du var sikker på at han hadde gitt opp for dagen, noe han gjorde til slutt.

20090814125520_large

Døren inn til rommet ditt gikk opp med et brak og du kunne høre flere raskeskritt inn på rommet ditt. Du kikket opp fra puten du gjemte ansiktet ditt i og fikk øye på Harry og Zayn. Utrykkene deres så først irriterte ut, nesten litt sinte, helt til de så fjeset ditt. De fikk et mykere utrykk og kikket mot hverandre. Du viste hvorfor, du hadde ikke fjernet sminken din på flere dager, gikk i hettegenseren og joggebuksen Louis hadde lånt deg og hadde ikke dusjet mer en to ganger på de siste fem dagene. Du kunne bare se for deg selv i hodet ditt; grusom.
«Hva skjer?» Spurte Harry undrende. Zayn lukket døren forsiktig etter dem, og de satte seg ned på sengen ved siden av deg.
«Heter det ikke vas happenin?» Mumlet du og kikket ned på puten du hadde i fanget. Det var flekker der etter tårene dine, så du snudde den.
«Vi trodde du ikke var hjemme.» Mumlet Zayn. «Du svarer jo ikke når noen av oss ringer.»
«Jeg har slått av mobilen.» Du bet deg i leppa og unngikk blikkene deres.
«Jeg vet ikke hva som har skjedd *Dittnavn*, men jeg ser at du er lei deg, noe Louis også er. Han tror han har gjort noe galt og hater seg selv for det.» Harry la en hånd på skulderen din.
«Nei! Si at det ikke er hans feil, det er ikke det!» Hulket du. «Jeg vil ikke at Louis skal ha det sånn.»
«Hvorfor snakker du ikke med han, da?» Spurte Harry mykt og la en arm rundt skuldrene dine.
«Fordi jeg ikke klarer!» Gråt du. «Snakker jeg med han igjen vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å gå en eneste dag til uten han, noe jeg må.»
«Hvorfor det?» Zayn satte seg på andre siden av deg og la en hånd på kneet ditt. Du ristet på hodet. Du hadde ikke lyst til å fortelle dem om foreldrene dine, de kom uansett ikke til å forstå. De kom sikkert til å syntes at du var en liten jentunge som bare gjorde som de sa, noe du i bunn og grunn var når alt kom til alt.

Tumblr_lweqfazwgp1qmoqxao1_500_large 
Du trakk pusten sakte.
«Fortell Louis at jeg har det bra, at ingen ting er hans feil og at han ikke får hate seg selv.» Du kikket alvorlig på dem. «Og dere, inkludert Louis, Liam og Niall, vær så snill og ikke kom til meg noe mer. Bare gå.» Du reiste deg fra sengen og gikk med raske skritt inn på badet der du låste deg inne og sank sammen mot veggen i gråt. 

Mer; kan dere klare 8 kommentarer?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 32

«Du må møte henne! Kanskje *dittnavn* kan være med på konserten til neste helg, da kommer Danielle også.» Liam kikket opp på Louis. «Ja det kan du jo!» sa Louis og kikket ned på deg. «Du har jo ikke vært på noen av konsertene våre.» «Det vil jeg gjerne!» svarte du ivrig. «Da er det bestemt da, du blir med på konserten.» smilte Louis.


Du kjente to armer rundt deg, før du ble løftet opp. Du åpnet forskrekket øynene og kikket opp på Louis. Han smilte ned til deg.
«Du sovnet under filmen.» lo han og bar deg mot rommet sitt.
«Du trenger ikke bære meg, Lou.» sa du og prøvde å komme deg ut av brudeløftet han bar deg i, men det gjorde bare at han strammet grepet rundt deg.
«Jeg vet det, men jeg vil.» Han kysset deg forsiktig på leppene og gikk inn på rommet sitt med deg i armene, før han la deg ned i sengen og dumpet ned ved siden av deg. Du ble liggende og stirre opp i taket og lyttet til den jevne pusten til Louis. Det var så deilig å vite at dere endelig var et par, at han var din og du hans.


«Takk Louis.» Hvisket du. Han kikket ned på deg, la seg ned og strøk deg i håret.
«Takk for hva da, jenta mi?» Spurte han stille. Du smilte og grøsset.
«For dette! For at du er så snill mot meg og at du vil ha meg.» Svarte du og tok hånden hans i dine. Du strøk han forsiktig oppover armen, før du la deg på magen for å kunne se han inn i øynene. «Du betyr mye for meg.»
«Siden jeg skremte deg den dagen har jeg tenkt på deg, kanskje ikke like sterkt som nå, men jeg har tenkt på deg hver dag siden den dagen da du knuste mobilen din.» Fniste han og lente pannen sin mot din. «Du betyr mye for meg også, veldig mye.» Han lente seg mot deg og kysset deg på leppene mens dere begge smilte.

Tumblr_m2qbr9tdnz1rqvy8wo1_500_large

Du våknet med et rykk og kikket rundt deg. Du var fortsatt i rommet til Louis, men han lå ikke ved siden av deg lengere. Du måtte ha sovnet, igjen! Du stønnet og spratt opp av sengen. For alt du viste kunne klokka være snart tolv, og du som skulle vært hjemme når faren din var ferdig på jobb.
«Hvorfor skjer dette alltid meg?» Sutret du og løp inn på badet, der du dro med deg de fuktige klærne dine og løp ut i gangen. Du fant veska de og fisket opp mobilen. Shit, klokka var allerede tolv! Du hadde tre tapte anrop fra begge foreldrene dine og noen meldinger om at du måtte komme hjem med en gang. Du løp inn på kjøkkenet for å se etter Louis, men han var ikke der. Ikke var han i stuen heller og ikke på Harrys rom, der Harry lå og sov selv. Du trakk på skuldrene og styrtet ut av leiligheten, før løp over til Niall sin. Du tok deg ikke bryet med å banke på, siden du hadde så dårlig tid allerede.
«Kaja!!» Ropte du ut mens du gikk innover. Ingen svar, så du kikket i alle rommene. «Niall?» Spurte du skeptisk ut i rommene. Ingen svarte, så du ga opp. Foreldrene dine kunne ikke akkurat kjefte på Kaja for at hun ikke kom hjem i tide, de bestemte jo ikke over henne, men for deg var det verre.

«Aner du hvor redde vi var?!» Moren din sto over deg der du satt sammenkrøpet i sofaen og kikket ned på føttene dine.
«Unnskyld.» Mumlet du for sikkert tiende gang. Moren din sukket og kikket bort på faren din.
«Hvem er denne Louis?» Spurte hun, kanskje mest til seg selv, men faren din svarte.
«Jeg tok bilder av han og bandet hans for en stund siden, han virket ikke så gal da.» Faren din kikket ned på deg. «Men så har du jo forandret deg litt på den korte tiden.»
«Hva mener du?» Spurte du redd. Du kunne ikke merke selv at du hadde forandret deg så mye, i aller fall ikke til det verre, for deg hadde Louis bare hatt positiv påvirkning på deg.
«Du har fester med alkohol, kommer ikke hjem til tiden, svarer ikke på telefonen, du har mistet kontrollen!» Han slo ut med armene.
«Mistet kontrollen, i hvilken forstand?» Spurte du og rettet litt på deg.
«Hvor er Kaja nå, for eksempel?» Moren din satte armene i kors.
«Det er andre gangen på to døgn du ikke vet hvor hun er!» La faren din til.
«Det har da ikke noe med Louis å gjøre.» Sa du trist. Tårene presset seg på, men du nektet å vise dem for foreldrene dine. Var det noe du hatet så var det å være den lille jenta de måtte trøste og passe på. Du var trossalt ungdom, og moden for alderen din!
«Hadde du ikke vært så mye med han hadde du nok kommet hjem til tiden, tatt telefonen, hatt kontroll i det hele tall.» Moren din kikket mot faren din igjen og de utvekslet blikk før de begge nikket.
«*Dittnavn*, vi vil ikke at du skal være med Louis noe mer. Er det forstått?» Du klarte ikke svare dem, løp bare opp på rommet ditt og slang deg ned i sengen. Gråten kom med en gang, og du klarte ikke stoppe hulkene. Hva skulle du gjøre nå?!
Tumblr_lzibswb6td1rorooko1_500_large

4 kommentarer for neste del!
Hva syntes dere *dittnavn* burde gjøre?
-Directionstorys 

What makes you beautiful - Del 31

Du dro på deg joggebuksen og hettegenseren som Louis hadde gitt deg og satte opp håret i en dott. Du samlet sammen de våte klærne dine og vred de litt opp før du la dem ut på gulvet for å tørke på vaemekablene. Du gikk ut fra badet og slang veska de ned på senga til Louis, før du småløp ned til kjøkkenet der du hørte noen snakke. Du fant Louis sittende på benken, Harry hengende inn i kjøleskapet og Liam som satt og småspiste på noen kjeks.
«Skjer a?» spurte du og lente deg innat benken ved siden av Louis. Han flyttet litt på seg, slik at du sto mellom beina hans og han holdt rundt deg mens han lente hodet mot skulderen din.
«Det heter vas happenin! Det må du lære deg.» sa Liam og lo.
«Ok.» sa du skeptisk. «Vas happenin? Sa jeg det riktig nå?»
«Øv litt mer på det du, så kan sikkert Zayn lære deg hvordan det skal gjøres.» lo Harry som nå hadde en yoghurt i hendene.
«Er du varmere nå prinsesse?» spurte Louis og kysset hodebunnen din.
«Ja.» Du smilte opp til han og vred deg rundt i grepet hans slik at du sto bare noen centimeter fra han. Du strakte deg mot han og kysset han på leppene og han kysset villig tilbake.
«Eww, vi er i et kjøkken! Så dere to, finn dere et rom!» hørte du Harry si bak dere, men dere bare overhørte han. Du kjente Louis strøk tungen sin forsiktig langs underleppen din, så du åpnet munnen litt.
«Hallo!» ropte Harry og hoppet rundt dere. Dere trakk dere fra hverandre og skulte mot han.
«Du er så barnslig Harry.» stønnet du og kikket bort på Liam som bare lo. «Du er ikke så mye bedre du heller.» Louis hoppet ned fra benken og tok hånden din.
«Vet dere hva?!» sa han hyper og smilte stort. Guttene ristet på hodet. «Vi er sammen nå.» Louis snudde seg mot deg og kikket deg inn i øynene. «Ikke sant, jenta mi?»
«Joda, det er sant.» fniste du og kysset han kort.
«Så søtt! Det nye kjendisparet.» smilte Liam.
«Da er det bare tre av oss som er single da.» Sa Harry og blunket til Liam.
«Har du kjæreste Liam?» spurte du overrasket.
«Hvorfor så overrasket?» lo han tilbake. «Ser jeg så ille ut?!»
«Neida, du har fint utseendet du.» begynte du.
«Hei! Hva med meg da?!» ropte Louis.
«Du er fin du også, Lou.» fniste du og han kikket fornøyd ned på deg. «Hvem er hun?» spurte du Liam smilende.
«Nå har du startet det!» stønnet Harry. Liam skulte bort på han, før han fikk et drømmende smil om munnen.
«Hun heter Danielle og er profesjonell-danser. Vi har vært sammen i over to år nå.» sa han og rødmet.
«Så søtt, Liam. Jeg er sikker på at hun er nydelig!»
«Hun er det.» svarte han og rødmet enda mer. «Du må møte henne! Kanskje *dittnavn* kan være med på konserten til neste helg, da kommer Danielle også.» Liam kikket opp på Louis.
«Ja det kan du jo!» sa Louis og kikket ned på deg. «Du har jo ikke vært på noen av konsertene våre.»
«Det vil jeg gjerne!» svarte du ivrig.
«Da er det bestemt da, du blir med på konserten.» smilte Louis.


Da blir det et lite maraton, men denne gangen skal jeg prøve å holde det gående. Med en gang det er ca 4 kommentarer kommer ny del, har allerede noen deler klare, så kommenter så kommer resten med en gang! :)
 -Directionstorys

Les mer i arkivet » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits