D.L.G 2: Please stay - kapittel 30 (siste kapittel).

Da er siste kapittel her! Dere aner ikke hvor tirst det er innrmme at jeg ikke kommer til skrive mer om Lucy, Bella, Emmett og resten av den gjengen. Jeg m takke alle som har lest historien, men spesielt Aasne (Du var faktisk den strste grunnen til at det kom en sesong to om Lucy, Niall og Zayn), Sophie, Hege-Eline, Nora, Kaja og Benedikte. Dere har virkelig stttet og betydd mye for meg mens jeg skrev dette, og jeg hper inderlig at dere fortsetter lese min neste historie. Tusen takk til alle dere "spkelses-lesere" der ute ogs, selvom dere ikke kommenterer vet jeg at dere er der, og bare at dere leser betyr mye <3
Ta et siste farvel med Lucy, Niall, Zayn, Harry, Liam, Louis, Bella og Emmett i denne historien :'( Guttene kommer der til se igjen, men snart fr dere mte andre personer. Hper dere har likt historien og........... hper der ikke kommer til grte, vre alt for trist eller hate meg nr dere leser slutten...


Kapittel 30: Det ender i et valg.

Hverken Harry eller Lucy viste hva de skulle si slik det sto til med dem der de satt ovenfor hverandre i den lille kafeen nede ved elven. De hadde allerede snakket i nesten to timer i strekk hver; om hva Harry gjorde i Paris, hvor Lucy studerte og hva som fikk henne til flytte. Lucy hadde svart med ynene begravet i bordplaten jeg trengte en ny start, og Harry forstod. Han var kjapp p bytte tema ogs, noe han selv var glad for og noe Lucy ikke hadde det granne i mot. Etter en lang stund der praten flyt som sildrende bekker fra dem begge var det plutselig blitt trke. Lucy kjente hvordan den myke og varme stemningen rundt dem var blitt dempet, stearinlyset foran dem p bordet hadde sloknet og hun klarte ikke mte de grnne ynene til gutten som en gang var en av hennes nrmeste. Harry hadde det p samme mte; han flte rommet ble kaldere s snart stemmene deres hadde hvilt i to lange minutter, og de viste begge hva som mtte komme. De ventet begge bare p at den andre skulle starte.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne... Jeg mener, eh... Fortell meg hvordan Niall har det? Lucy lukket ynene og svelget. Hun var usikker p om hun ville vite svaret, for det var kun to alternativer; Niall kunne ha det fint eller drlig, og begge alternativene virket knusende p henne. Kunne Niall ha gtt videre, glemt henne, bare stengt henne ute og funnet en annen han var lykkelig med? Det gikk et jordskjelv gjennom hjerteroten hennes, men med tanken p en lidende og ulykkelig Niall flte hun virkelig at det verket i venstrepartiet av brystkassen sin. Hun slo hnden mot brystet og lot som hun justerte p jakkekragen, nr det hun egentlig gjorde var forsikre seg om at hjertet hennes ikke nettopp hadde falt ut av brystet hennes.
Helt rlig? Harry bet seg i leppa. Lucy nikket tvilende. Harry sukket og den stive holdningen som hadde lagt seg p skuldrene hans forsvant. Isteden falt albuene hans mot bordflaten og han famlet fingrene sine inn i noen bustete krller. Jeg tror han er i ferd med miste seg selv. Lucy rynket brynene og lente seg nrmere Harry. De kikket hverandre dypt inn i ynene, der Lucy hpet finne svarene hun trengte s inderlig vite.
H-hva? Stammet hun frem. Harry sukket igjen og trakk p skuldrene.
Etter du dro... Han rynket brynene da han utalte det siste ordet. Han hadde aldri opplevd at Lucy dro noen steder, hun mer eller mindre forsvant; forduftet som om hun ikke noen gang hadde levd. Aldri tok hun telefonen, og Harry hadde til og med prvd n faren og ssteren etter et parr uker med uro og frykt for at noe kunne ha skjedd, men til ingen nytte. Da du forlot Niall, Zayn... Oss alle. Ja, etter da har ingen av oss vrt oss selv, spesielt ikke Niall. Liam, Louis og jeg kom oss etter sjokket av at vi ikke kom til se deg noe mer, det mtte bare g opp for oss, og etter noen dager med tenking og stillhet var det meste som fr for oss, men Niall og Zayn...
Hvordan har Zayn det? Avbrt Lucy. Hva med Niall, har han det bra? Harry bet seg i leppa.
Du kjenner Zayn, han er ikke typen til dele flelsene sine, men skal jeg si meg helt rlig s tror jeg at selv om han oppfrer seg som om alt er greit, s er han sret p innsiden. Jeg tror jeg hrte han grte p rommet sitt for noen uker siden, og da jeg spurte han om det dagen etter svarte han meg ikke. Etter da har han vrt som en slukket lyspre. Harry tok en pause og s noe som lignet hp i ansiktet til Lucy. Med likhet til Niall s virker det som om alt gr greit, men selv naive meg skjnner at det bare er spill. Smilet hans rekker aldri opp til ynene, han ler mer enn han gjorde fr, men latteren er som om den bare ligger i strupen hans, han m presse den opp. Jeg vet at Niall lider, han var helt borte fra verdenen den frste mneden, det er frst n i det siste han har tatt seg sammen. Han gjr det for fansen, og oss guttene.

Lucy ristet p hodet, noe som kostet en liten tre til lsne fra yekroken hennes.
Det var meningen at ting skulle bli lettere. Jeg hpet de skulle komme over meg begge to, finne noen bedre og bli lykkelige. Harry byde seg over bordet og trket trene som trillet nedover kinnene hennes. Han hysjet mykt og lavt p henne og strk henne over hret mens hun kvelte hulk etter hulk.
Lulu, jeg tro det er p tide du ser sannheten i ynene. Du har to sjelsfrender som ikke klarer gi slipp p deg, og jeg vet du ikke har gitt slipp p dem du heller. Det eneste du gjorde var gi opp, du ga deg midt i krigen, s n syntes jeg du skal gjenoppta kampen og avslutte krigen du en gang startet. Lucy kikket p Harry gjennom trevte yne. Hun gjenkjente det skjeve smilet som kilte han p leppene og noe i magen hennes fikk henne til knyte seg. Som hun hadde savnet det smilet, som hun hadde savnet han!
Hvordan? Hvisket hun og trket trene sine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, jeg vet ikke om jeg klarer. Harry smilte bredere og reiste seg fra stolen sin. Han slang p seg kpen sin og dro Lucy opp p to bein, fr han hjalp henne p med jakken og plasserte luen hennes p hodet.
Ingen kjemper sine kamper alene, du har meg! Gliste han. Og det du skal gjre er det du alltid har gjort. Husker du hva du gjorde den siste natten da du overnattet i bungalowen min for alle de rene tilbake, da du frst mtte meg? Lucy ristet nlende p hodet. Du brukte det forvirrende hjertet ditt, Lulu! Og det er akkurat det du skal gjre n. Harry dro Lucy med seg ut av kafeen, men s snart de var ute i kulden brstoppet hun.
Hva om jeg roter det til igjen.
Man lrer av sine feil, og du har allerede gjort en av de strste i ditt liv. Og jeg vet du ikke kan tenke deg svaret, men nr du ikke vet det... Harry tok et skritt nrmere den brunyde jenta og grep om hennes kalde, ensomme hnd. Han frte den opp til brystet hennes og stirret p henne. Frostryken fra dem begge blandet seg og lekte i den kalde luften. S fler du det. Harry ventet ikke p at Lucy skulle pne munnen og stamme et svar tilbake, isteden dro han henne bare med seg og mot det han hpet kom til avslutte det hele; en ende, og en ny start.

***

Hjertebank og strmmende blod var det eneste som kunne hres i Lucys re da hun etter en times venting hadde tatt til seg motet og tatt heisen opp til ttende etasje. Det hadde tatt henne bde styrke og tid da hun sto mellom drene; rom 809 og rom 811. Hun prvde tenke, men hjernen hennes kollapset og hun tenkte bare svart. Lucy prvde fle, men det var s vanskelig. Hun tenkte p konsekvenser, handlinger og ikke minst hva som kom til skje med en gang hun hadde bestemt seg. Harry hadde sagt til henne det er ikke snakk om bestemme seg, du vet allerede svaret, bare finn det i deg. Det ligger i hjertet. Der sto hun og skulle velge hvilket rom, hvem gutt; og alt kom til forandre livet hennes. Men var det virkelig velge? Lucy prvde skru seg selv helt av. Hun lukket ynene og pustet bare. Hun lyttet til hjerterytmen sin og hpet den skulle dunke et svar for henne. Hun kunne kjenne seg selv drukne i hjertet sitt. Hun s minner passere, hrte stemmer le og snakke, men alt hun ville ha var svaret. Hvor var svaret?!

L-Lucy? En tynn og skjelven stemme fikk det til eksplodere i brystet hennes og i sjokk slo hun opp ynene. Som for alle de rene tilbake, da hun hadde mtt Harry, Liam, Louis og Zayn for frste gang, flte hun det brune i sine iriser ble sugd inn i et parr andre yne. Et par brune. Tuller du med meg, er det virkelig deg?! Fr Lucy rak svare hadde Liam kastet seg rundt henne og spant henne rundt i luften.
Liam. Et fnis slapp ut mellom leppene hennes og hun klarte ikke la vre klemme han hardt tilbake. Jeg har savnet deg. Liam slapp henne ned og kikket p henne fr han plantet et vtt kyss p hodet hennes.
Lille, dumme Lulu... Han sukket. Hva gjr du her? Da Lucy skulle til svare ble hun avbrutt av en melodisk stemme. Den bygget seg opp i personen og forlot ham som de reneste toner. Lucys hjerte plapret i brystet hennes og hun mistet fullstendig pusten da det dukket opp en person bak Liam.
Lu... Lucy? Niall kikket sjokkert bort p jenta som sto som en strek rett foran ham. Hun var nesten ugjenkjennelig, og hadde han sett henne bakfra hvilken som helst sted hadde han ikke trodd henne om hun presenterte seg selv. Til og med ikke om han kikket p resten av henne, bortsett fra ynene. Som p alle andre mennesker l sjelen hennes i ynene, og Niall var hundre prosent sikker p at det var henne. Hans livs store kjrlighet.

***

Siden det var nyttrsaften var alle i hele Paris i hast med ett eller annet, og det var ingen unntak for Bella og Emmett heller. Ikke nok med at de skulle hjelpe til med gjre klar en fest i toppetasjen p The Hotel de Banville, der en god venn av dem hadde leid en leilighet for holde en stor nyttrsfest, men Lucy hadde ogs forsvunnet. Ikke tok hun telefonen, noe de hadde funnet ut etter ha prvd ringt henne hele tjuetre ganger fordi hun hadde gjemt den mellom sofaputene. Ikke var hun hos noen av klassekameratene deres, og til og med ikke hos Ross. Bella og Emmett hadde gitt opp for ideer, da det plutselig slo en tanke ned i hodet p Emmett.
Bella? Spurte han og kikket bort p henne. Du har vel ikke tilfeldigvis nummeret til en av guttene; en av dem i One Direction? Han flte det ble helt feil snakke om dem med navn, selv om han flte at han kjente dem godt fordi Lucy hadde flere ganger vannet ut til ham om flelser for spesielt to av dem.
Jo, jeg har det. Men du tror vel ikke hun kan vre med en av dem? Bella nlte, men fant frem mobilen sin. S hvem av dem skal vi ringe?
Prv f tak i... Harry. Hun kan umulig ha turt mte igjen Niall eller Zayn enda, og tatt valget hun skulle gjort for lenge siden.
Om hun noen gang kommer til velge. Hvisket Bella, fr hun fant frem nummeret til Harry og trykte ring med en nlende finger. Hun merket ikke at hun holdt pusten fr none svarte i andre enden og forventet et svar fra henne ogs.
Harry! Det er meg, Bella Smith, en av vennene til Lucy... Bella hpet inderlig at Harry husket henne, p den mten slapp hun forklare seg, og om han ikke gjorde hpet hun bare at han var grei nok til bare stole p henne.
Hei, deg husker jeg! Sa Harry muntert. Hvordan gr det?

Det kunne gtt bedre, i alle fall om jeg viste hvor Lucy var. Sekunder ble til minutter og stillheten rundt Bella ble uutholdelig. Harry trakk kort pusket og sukket.
Hun ordner opp.
Har hun valgt? Bella hevet brynene og av en eller annen grunn flte hun magen sin sl knute p seg.
Det var ikke et valg, hun kom til gjre det uansett. Og jeg lover deg, hun gjorde det riktige. Jeg vet at de begge kommer til bli mer eller mindre lykkeligere igjen.
Men... Hva med Zayn?
Jeg sa da ikke at hun valgte Niall? Svarte Harry forvirret. Plutselig hrtes et rabalder i bakgrunnen i andre enden av telefonen, etterfulgt av rop og tramping. jeg m g. Lucy er p Banville hotell, vi feirer nyttr p takterrassen, mt oss der? Harry ventet ikke p svar, og det siste Bella hrte fr linjen ble brutt var enda hyere rop og ordene jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

***

Snen trikket p kinnene til Lucy og hun hakket tenner, ikke bare p grunn av kulden, men fordi kroppen hennes ga etter. Dagen hadde vrt lang, og endelig skulle en ny dag begynne, det gjenstod bare femten minutter, noen raketter og nyttrslftet. Lucy hadde enda ikke bestemt seg for hva det skulle vre.
Er du kald? Kom her. Niall la en hnd om skuldrene til Lucy og kjente kroppen hennes vibrerte under seg. Han beit seg nervst i leppa mens han kikket p henne. Hun hadde dratt hjem for en time siden for stelt seg og kommet tilbake i en lilla kjole. Hun s strlende ut, hun skinte og brant som en stjerne. Likevel kunne Niall se at innsiden hennes var noe helt annet. Hun var knust, og det ilte og sved se p henne p den mten. Enda verre var det at han viste at han selv var grunnen til smerten.

En time tidligere:
Noen ganger er stillheten svaret p alt, den sier mer enn noen ord kan si. Etter en time med lyden a susing og myke fottrinn mot teppet hadde Niall satt seg ned ovenfor Lucy igjen og kikket henne dypt inn i ynene.
Jeg var redd, skjnner du det? Tenk om noe kunne skjedd med deg! Han la hendene sine over hendene hennes p bordet og hun sukket.
Niall, jeg vet... Hvisket hun og trket trene sine.
Jeg kunne beskyttet deg de siste mnedene, du er klar over det?!
Jeg vet... Niall sukket av synet. Tre etter tre trillet nedover kinnene hennes i anger og Niall trket dem bort.
Jeg er villig til beskytte deg resten av mitt liv. Han kikket henne inn i sjelen og hun kikket p ham.
Men jeg fortjener det ikke.
Du fortjener en sjanse til, like mye som jeg fortjener en. Niall smilte skjeft. Vil du det? Tror du vi kunne prve igjen? Frykt og nervsitet vokste i ham og han grep klamt rundt hendene hennes. Han ville ikke gi slipp uansett hva svaret var.
Jeg hper det, for jeg vil. Niall kunne se noe i ynene henne gnistret og da Lucy pnet munnen sin igjen stoppet hjertet hans. Jeg elsker deg Niall, jeg stoppet aldri elske deg. I det yeblikket lente de seg begge mot hverandre og da leppene deres mttes var det som om stormen tok en vending til en lys og glad sommerdag. Sommerfuglene danset i magen til Niall, og det kriblet helt ut i fingertuppene til Lucy. Det fltes s perfekt, som om ingen ting noen gang hadde vrt galt eller skulle bli det. Men som alltid, gikk ikke ting som de begge hpet.

Dren pnet seg inn til rommet der de sto og klemte hverandre, Niall som holdt fast for harde livet, og Lucy som ikke turte slippe taket. Det eneste som fikk henne til slippe var gispet som gikk gjennom rommet.
Lucy?! Hva-men.... hvordan? Niall og Lucy slapp forsiktig taket om hverandre og snudde seg mot dren, der en forskrekket Zayn stod og kikket p dem. Han fikk ikke merkelig nok en slags deja vu. Han hadde opplevd dette fr, men ikke p samme mte. Sist gang han hadde funnet Niall og Lucy etter at de hadde ordnet opp med hverandre hadde han blitt knust av sorg, men ikke denne gangen. Isteden boblet raseriet i ham. Men tre korte setninger forlot han rommet, noe som var nok til sl sprekker i isen som hadde frosset fast hjertet til Lucy Jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

5 minutter til midnatt:
Jeg gr for hente en jakke til deg, ok? Niall kysset Lucy varmt p tinningen og hun smilte smtt og nikket.
Ok. Niall snudde for g, men Lucy grep tak i ham. Og jeg elsker deg. Innrmmelsen fikk Nialls hjerte til sl fyr, kinnene hans rdmet til rosa epler og ynene hans skinte i trer.
Jeg elsker deg ogs. Han kysset henne fort igjen, fr han gikk. Lucy ble stende og kikke mot himmelen. Hun prvde fokusere p det viktige; vaglet hun hadde tatt den gangen for flere r tilbake, og nok en gang gjentatt. Hun viste det var det riktige, men likevel ville hun spole tilbake tiden. Hun ville endre sin strste tabbe; la Zayn falle for henne. Hun kunne ikke fordra seg selv for la ham gjre det, det hele var jo hennes feil. Og ordene han hadde skreket til henne tidligere den dagen beviste bare hvor hardt skaden hennes hadde truffet ham. Hun ville gjort hva som helst for gjre deg godt igjen for ham, for vise ham at hun elsket ham, men ikke p samme mte som med Niall. Hun ville bare ikke knuse ham igjen, og der hadde Zayn gjort det lett for henne; han knuste henne fr hun rakk gjre det enda en gang.

Ett minutt til rakettene!! Lucy hrte Harry rope ut, og hun gikk litt nrmere folkemengden som sto og kikket mot Eiffeltrnet. Om bare noen sekunder kom himmelen til flamme og eksplodere i farger. Hun begynte kikke seg om etter Niall, men kunne ikke skimte hans blonde hr noen steder. Isteden s hun overraskede nok Bella og Emmett holde rundt hverandre, fjesene nrt hverandre og nesene berrt av hverandres. Hun smilte av synet; det var slik Niall og henne hadde startet, kun venner, som endte i ung og sterk kjrlighet. Lucy fikk revet blikket sitt vek fra dem for gi dem sitt privatliv, da ynene hennes plutselig festet seg i noen brune.
Lucy, unnskyld for at jeg ropte p deg istad, jeg mente ingen ting av det jeg sa, du har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt. Lucy svelget og nikket halvt.
Du har en spesiell plass hos meg ogs Zayn. Jeg beklager alt jeg har gjort mot deg, du fortjener det ikke. Lucy kikket ned p hendene sine, men Zayn lftet opp haken hennes.
ikke si det. Du har ftt meg til fle noe s sterkt ingen andre har gjort fr, og jeg har lrt mye av det. Jeg viste ikke at det gikk an elske noen s hyt. Zayn svelget tungt. Jeg viste ikke at det gikk an elske en person man egentlig burde hate for all smerten den har kostet en. Lucy kikket rart p ham, men da han kremtet og knrne hans plutselig ga etter var ikke lenger forskrekket noe som fantes i ansiktet hennes. Hun var totalt mlls. Gjennom hat og glede s har jeg, og vil jeg alltid elske deg, sprsmlet er bare om du lar meg. Lucy... Zayn tok et dypt inputs. Vil du gifte deg med meg? Lucy slo ynene opp og ordene satt fast i strupen hennes. Zayn kikket opp p henne, og Lucy mtte lukke ynene og riste p hodet for se om hun var vken. Hun lot blikket gli rundt. Nei, hun var vken, dette skjedde virkelig, alle sammen var der, til og med... Niall. Med en gang ynene hennes festet seg i hans ble kroppen hennes nummen. Niall kikket p henne, s p Zayn. Han kom mot dem med lange skritt, la jakken han hadde i den ene hnden over skuldrene til Lucy, smilte svakt til henne og stoppet. Lucy ventet p at noe skulle skje, at noen skulle riste henne vken og da Lucy endelig trakk pusten for svare p sprsmlet til Zayn, ristet Niall stille p hodet, kysset Lucy p pannen, og forsvant inn i mrket idet rakettene sprakte og regnet over himmelen.

Tumblr_mdhsb6dipp1rx5y0zo1_500_large

Det er vel noen som hater slutten og kommer til si noe om det, men det er jeg forbredt p; skriv alt dere fler om dette siste kapittelet. Enten om dere liker det, syntes det var trist, hater det eller syntes slutten var drlig. Det er en pen slutt, ja, og jeg vet mange hater slikt, men selv liker jeg det, og jeg hper dere kan bruke fantasien deres og tenke dere videre.
Jeg har allerede startet p en ny historie, og den er om Zayn og kommer frste del p fredag eller i morra :)
Si alt dere mener om dette kapittelet! :)
-Stine


D.L.G 2: Please stay - kapittel 29.

Kapittel 29: Som raketter.

Torsdag 4.00 PM:
Jeg kan ikke tro at det er nyttr i morgen allerede! Bella klarte ikke skjule hvor oppspilt hun var, og med sin hye stemmebruk unnskyldte hun bare seg selv med at hun snakket s hyt for Emmets skyld, men sannheten var at hun ikke klarte holde seg. Emmet bare lo av det hele, mens Lucy himlet med ynene og skumpet borti venninnen med albuen sin.
Kan du ikke spare deg til vi er hjemme, vi trenger ikke akkurat flere som tror vi er gale briter og irske. Fniste Lucy. Bella trakk p skuldrene.
Ikke fortell meg at du ikke er like spent som det jeg er. Jeg har ikke vrt utenfor Mullingar ved nyttr, og du vet at fyrverkeriet der ikke er det beste. Belle kikket drmmende ut i luften. Tenk se raketter ved Eiffeltrnet! Lucy smilte til venninnen sin og kunne faktisk se for seg synet av rosa, bl og grnne raketter som eksploderte over himmelen. Hun kunne nesten hre de skjrende skrikene nr de blir sendt opp mot nattehimmelen og hun kunne ikke la vre glede seg til hole vinglasset i hnden og kikke mot Eiffeltrnet med vennene sine. feire nyttrsaften i Paris skulle bli det beste de alle hadde opplevd siden de ankom Frankrike, for bde Lucy, Bella, Emmett og Ross. Det var i alle fall det Lucy fortalte seg selv...

8.00 AM. ??Paris-Charles de Gaulle Airport??.
Sulten?
Alltid. Niall smilte og tok imot rundstykket Liam holdt ut til ham. Synet av den franske bagetten fikk magen hans til rope, og lukten av kyllingen son l mellom salatbladene gjorde han ikke noe mindre sulten. S fort han hadde ftt den i hendene sine satte han tennene sine i den, og saftigheten fra bde rundstykket og kyllingen fikk han til lukke ynene i nytelse. Jeg har ikke smakt noe s godt i hele mitt liv! Mumlet han men munnen full av mat. Liam ristet p hodet og skar en grimase av de drlige manerene hans, mens Harry, Louis og Zayn bare lo av ham.
Sier du ikke bestandig det? Lo Harry og tok en bit av sin egen mat. Niall svelget og trakk p skuldrene.

Det er fordi mat alltid smaker godt. Guttene bare himlet med ynene, men lot Niall tygge fornyd videre uten forstyrre ham.
Det skal bli Utrolig deilig med noen fridager! Utbrt Zayn etter at en stillhet hadde lagt seg over de ventende guttene som speidet etter transportmiddelet deres fra et avlukket rom. Flyplassens sikkerhetsvakter var ndt til ta dem med seg til et sted der ingen kunne finne dem, ettersom fansen hadde mtt opp i et strre tall enn de hadde trodd, for nske dem velkomne. Selv syntes guttene det bare var gy, men de skjnte at de mtte tenke p sin egen sikkerhet, og for all del klaustrofobien til Niall. Skulle Zayn si det selv, s var han ikke s glad i trange rom eller store folkemengder han heller. Han flte alltid han mistet oversikten og seg selv blant havet av folk, som egentlig ikke ville han annet enn godt, men fansen kunne virke klengende noen ganger, og kunne til tider komme han helt opp i strupen.

Ja, virkelig. Svarte Liam ivrig. Selv om det bare er snakk om ett parr dager kan jeg ikke la vre fle meg evig takknemlig for dem. Vi har vrt opptatt i hele tre uker i strekk, hver dag! En ting var sikkert; selv om Liam, og egentlig alle guttene, elsker jobben sin mer enn noe annet, s kunne de ikke la vre glede seg til noen dager fri inne i mellom. Og det beste med holde avslutningskonserten neste dag var ikke bare at de endelig kunne f litt fred, men fordi de kunne f fred i Paris, og kanskje (om de var heldige) ikke bli gjenkjent av noen mens de gikk nedover gatene i Paris gjennom sine korte dager fra jobben. For noen av dem skulle det vise seg vre lettere enn andre.

11.00 AM Lucy, Emmett og Bella?s leilighet.
Spredd utover sofaen hadde de tre vennene klart ftt trykt seg sammen, og tett i tett satt de med ynene klistret til TV-skjermen. Etter mye styr hadde de endelig klart funnet en kanal som sende engelske filmer, og ikke bare franske, noe som virket livreddende p dem alle en sein torsdagskveld. Emmett og Bella kastet begge to et siste popkorn i munnen da jenta p skjermen skulle til g inn i huset, og skjermen sprakk opp i en gul og glad farge.
h, som jeg hater at reklame forstyrrer i filmer! Utbrt Lucy og sukket dypt. Bella og Emmett nikket seg enige og satte fra seg popkornbollen p bordet og kikket p skjermen igjen. Jeg lager mer popkorn. Rop s fort det begynner igjen! Uten et eneste ord til var Lucy ute av rommet, og Bella og Emmett satt igjen med skuldrene presset mot hverandre. Begge to s det samme; mannen som fikk selvlysende og hvite tenner bare etter f sekunder ved hjelpaven ny tannkrem. Riktig nok hrte de ikke det samme. Bella hrte den irriterende reklamemusikken og den alt for raske fransken som var dubbet over smile-mannens virkelige stemme. Emmett hrte ikke noe av dette, likevel var det en lyd s intens og sterk i rommet at den umulig kunne slippe unna det lille han eide av hrsel; en stramm trommelyd. Dunk dunk, dunk dunk, dunk dunk... To dype striper la seg i pannen til Emmett da han anstrengte seg for lytte etter lyden enda bedre. Han kjente hvordan hjernen hans jobbet p spreng for finne lyden. Slik den snek seg inn i ret hans var en helt ny mte lytte p,og Emmett var ikke sikker p om det var et godt eller drlig tegn. De fleste ville blitt irritert av den konstante naggingen av bankelydene, men ikke Emmett. Om ikke annet fant han lyden beroligende og varm, noe han kunne sovnet til om han var trtt. Det var en slik ro i lyden, som fikk pustingen hans til g saktere, og kroppen hans til slappe helt av. Sakte la han hodet mot skulderen til Bella, da det plutselig gikk opp for ham.
Hjertet ditt! Jeg hrer hjertet ditt!! Utbrt han, og roen i kroppen hans var raskt erstattet med brusende energi. Bella kikket overrasket p ham.
Gjr du? Hun kikket forvirret p ham. Men du har ikke en gang ret ditt i nrheten av brystetmitt...
Jeg fler det. Jeg kan fle hvordan hjertet ditt slr med hrselen min. En liten sprakende gnist lurte seg p plass mellom hans myke farge i ynene, og Bella smilte av synet. ynene hans var som raketter. Jeg har aldri hrt hjertet ditt fr, ingen andre sine heller. Jeg tror jeg bare... ble glad for endelig hre noe s ekte. En kald rdfarge blusset til i kinnene hans, og den brennende flelsen i ansiktet fikk han til stirre skamfullt ned i fanget sitt. Bella kikket beundret p ham og kunne ikke la vre stryke han over kinnet. Bella... Emmett skulle til si noe mer, men et skrik avbrt han midt i setningen, og Emmett og Bella rev blikkene fra hverandre.

Samtidig p The Hotel de Banville:
Nydelige yne, blanke av svn. Bustete hr, elektrisk mot friksjonen av dunputen. Blek og kald hud, s vidt berrt av det lille sollyset som slapp gjennom persiennene foran vinduene. Zayn studerte den vakre skapningen ved siden av ham og sukket stille ved synet. En hver morgen burde han se de brune krllene hennes, de sjokoladefargede ynene, og de lyserosa leppene. Han trakk inn hver millimeter av ansiktet hennes og byde seg ned for kysse henne p pannen.
Zayn. Fniste hun og pnet ynene. Hei... Mumlet hun. Zayn smeltet da blikket hans mtte den uberrte blandingen av glitter i ynene hennes, og da blikkene deres bant seg flte Zayn noe skjt gjennom ham. Vardet raketter? Det fltes ut som rakketetter i alle fall.
God morgen gullet mitt, har du sovet godt? Han strk noen hrlokker bak ret hennes og smilte da hun kvelte et gjesp.
Jeg sover alltid godt nr jeg vet du er ved meg. Smilte hun tilbake og rynket stt p nesen. Zayn fikk lyst til smelte bort. Hva med deg? Klarte du sove gjennom snorkingen min?
Lucy, du snorker ikke! Lo ham. Og jeg sov godt, men jeg er glad jeg vknet. Lyst p frokost? Lucy strakte seg og lukket ynene da hun igjen gjespet. Hun lukket opp ynene igjen og stirret p Zayn. Plutselig sank noe i magen til Zayn. Han s rett inn i noe beksvart og tykt som blekk. I Lucys vanligvis skjnne yne sildret det en ilende og skremmende sort farge, som tok pusten fra Zayn.
Zayn. Ropte hun. Stemmen var tung.
Hva er det, kjre?
Zayn! Stemmen fikk kroppen hans til riste og da Lucy satte seg opp og kikket ned p han ble han kvalt i sjokk. Za-ayn?! Zayn knep ynene hardt igjen, men da ristingen i kroppen hans ikke stoppet slo han opp ynene og ble mt av et sterkt lys.

Zayn..? En tykk irsk aksent hvisket han i re, og en ny risting begynte. Zayn stirret storyd p Niall som hadde et godt tak om skuldrene hans og ristet liv i ham.
Niall...Hva i helvete gjr du i senga mi?! Utbrt Zayn forskrekket da han fant Niall liggende der Lucy hadde ligget bare sekunder fr. Hvor er hun?! Niall rynket brynene.
Hvem? De viste begge hvem, men ingen av dem vget seg. De leste det p leppene til hverandre, og Niall kunne kjenne navnet leke seg i hodet hans. Det var lenge siden han hadde brukt det, nesten tre mneder, og han savnet lyden av det. L-Lucy? Stammet ham. Zayn kikket han inn i ynene og nikket. Hun er ikke her... Du hadde et mareritt, jeg hrte deg rope. Hvisket Niall svakt.
Hun er ikke her? Stemmen til Zayn raste sammen og befant seg som grus under bena hans. En ventet skuffelse inntok brystet hans og han sukket. Jeg vet. Svarte han seg selv.
Om det hjelper noe, s lover jeg at marerittene gr over etter hvert, bare prv tenk p noe som gjr deg glad hver gang du skal sove. Niall tvang frem et smil. Jeg tenker p mat. Zayn lo ukontrollert og ristet stille p hodet.
Vi er begge to vrak.
Vi blir bedre. Zayn rynket brynene.
Hvordan kan du si det; det har gtt mneder?
Jeg vet det, bare. Niall holdt ut hnden sin,og da Zayns hnd klemte rundt hans hadde han nettopp gitt et lfte han aldri kunne holde.

Fredag 8.35 PM Emmett?s rom:
Bella og Emmett banket p dren til Lucy, der hun hadde ligget helt siden kvelden fr uten gitt fra seg andre lyder enn G vekk! eller Hvorfor kan dere ikke bare si det?!. Lucy hadde nemlig stormet inn i stuen igjen da Bella hadde ropt ut i forskrekkelse, og Emmett hadde kastet seg etter fjernkontrollen og sltt av TVen. Bella og Emmett hadde kikket p hverandre og bare med ynene fortalte de at det var best holde kjeft og late som ingen ting, men Lucy gjennomskuet dem og skjnte at noe var som det ikke skulle.
Lucy, lukk opp, det er ikke ndvendig lse seg inne bare fordi vi ikke kan svare p sprsmlene dine. Sukket Bella. Til hennes store overraskelse pnet Lucy endelig dren.
Hvorfor? Mumlet hun og stnnet. Det er ikke slik at jeg ikke tler hre sannheten. Dere har ikke en gang sakt hva det handler om! Emmet beit seg i leppa og nikket.
Vi vet du ikke trenger hre det. I alle fall ikke p en dag som denne; nyttrsaften! Lucy slo ut med armene.
Fint! Hvis dere skal vre s hemmelighetsfulle, s vr s god! Jeg drar ut en tur, ring meg nr dere finner ut at det er best fortelle meg det. For det er helt klart at denne saken handler om meg, og jeg nekter la dere holde noe snt skjult for meg. Lucy puffet vennene sine til side og trampet ut i gangen, der hun dro en lue over hodet og stappet bena nedi et parr med Ugg?s. Hun tok vinterjakken ned fra knaggen og passet p legge mobilen ned i lommen, fr hun slang den rundt seg og gikk ut av leiligheten med dren etter seg i et stort smell. Lucy sukket i lettelse s fort den kalde vinterluften rant ned i lungene hennes, og en tung frostryk dampet rundt henne. Hun stappet hendene dypt nedi lommene og begynte g mot sentrum av Paris. Hun klarte ikke unng tanken p fle seg barnslig dum ovenfor Bella og Emmett, men i det siste hadde hun vrt litt srbar. Hun viste at vennene hennes bare ville det beste for henne og prvde beskytte henne, men hun kunne ikke unng fle seg plaget av det. Hun var 20 r! Hun klarte fint passe p seg selv, og ikke minst beskytte seg selv. Det var nok uansett bare en liten bagatellsak, ikke noe bekymre seg over, likevel plaget det Lucy til tusen.

Mens Lucy vandret i sine egne tanker trollbundet i sin egen verden i hodet sitt, merket hun ikke gutten som passerte henne p venstre side. Under armen hadde han en papirpose, og han var kledd i en kpe med knappene igjen. Ogs hendene hans var dypt nede i lommene hans, og der han ogs gikk i sine egne tanker registrerte han hverken Lucy eller den frosne vanndammen under bena hans. Et stnn og et dunk fikk Lucy dratt ut av tankene, og slaget gutten fikk i hodet var ikke bare nok til vekke han opp, men ogs til f ham forskrekket og all deles s vken at ynene hans sved.
Forbanna dritt... Mumlet han og fomlet med sette seg opp. Lucy snudde seg og fikk ye p gutten som l p bakken.
Gr det bra med deg, Sir? La meg hjelpe deg opp. Lucy grep om armen til gutten og hjalp han med stabbe seg p beina. Hun gned hnden sin mellom krllene han hadde i bakhodet og stnnet.
Takk. Jeg er alltid s uheldig av meg. Mumlet han tilbake og snudde seg mot Lucy. Plutselig flte dem begge to en kule ble skutt inn i brystene deres, og de mttebegge gispe etter luft.
Lucy?! Harry?!

Tumblr_md9sta2fxt1rgy1yko1_500_large

Sjegfantut at om dette skulle bli det siste kapittelet hadde det blitt p nesten 10 sider, s jeg delte det heller opp i to nye kapitteler. Siste kapittel blir kapittel 30, s dette er nest sist. Takk for kommentarene p sist kapittel, og beklager om jeg forvirrer mange av dere med skrivingen min.Vetdetkan virke som jeg skriver i koder til tider, men liker ikke skrive s altfor pent.dessuten s glemmer jeg nok noen ganger at dere ikke tenker likt sommeg. Jeg er forfatteren og vet hva som foregr i hodene til alle personene, men glemmer nok at dere kun barehar teksten og det som str mellom linjene. Skal prve ikke gjre det alt for "vanskelig".

Hva syntes dere?
-stine:)

D.L.G 2: Please stay - kapittel 28.

Kapittel 28: Forsvunnet.

When he opens his arms and holds you close tonight,It just won?t feel right,?Cause I can love you more than this, Alle yne var festet p Liam mens han sang ut verset med noen myke toner. Bde han og guttene hadde vrt nervse fra starten av, men nervene deres hadde roet seg s fort de alle hadde blitt drevet inn i verdenen sin der kun stemme og melodi pustet. Det var i alle fall slik for Liam...
?Cause I can love you more than this, yeah! Zayns stemme avvekslet Liams perfekt, der han anstrengte seg for holde ut sin lange tone. Mrket i arenaen ble plutselig til et slags evig tomrom og bare lyden av Zayns stemme eksploderte i luften. Alle tusen rer i rommet lyttet varsomt til den ekte klangen i den klokkeklare stemmen, noen med trer nedover kinnene sine, og andre med lekende smil om munnen. Alle flte en slags glede og stolthet over vre der, enten som artistene p scenen, eller blant publikum.

Tusen takk alle sammen, det har vrt en re synge for dere i kveld! Harry gikk frem p scenen og vinket mens han holdt smilet sitt oppe. Louis tuslet bak ham og slang armen om skulderen hans, noe som fikk jente-hyl til g i ring rundt i rommet.
Vi vil bare gi en stor takk til dere alle sammen, dere er helt utrolige. Fortsatte Louis.
Vi hper vi ser dere snart igjen! Ropte Liam, fr han snudde seg mot Niall. ynene hans var klistret p et spesielt punkt i publikum, og en nyve lekte seg om pannen hans der den ble gjort nesten usynlig av det hvitelyset fra lyskasterne. Det var en av f ganger Liam faktisk var takknemlig for bli blendet av det sterke lyset. Eh... Vi kan ikke vente med spille for dere igjen. Sa Liam mens han kikket p Niall som fortsatt ikke hadde rrt seg. Liam hadde lyst til g bort til ham og gi han en klem, hviske til ham at det var greit, sprre om han ville snakke ut om saker, men han viste at det ikke nyttet. Han hadde allerede prvd, flere ganger enn han burde ha gjort, men han bare klarte ikke den lengtene og klare blfargen som ikke hrte hjemme i Nialls sprakende og klokkerene bl iriser.
Ha det bra folkens, hper dere har hatt det likefantastisk som det vi har. Avsluttet Zayn, fr de alle fem lp bak scenen, der Liam hektet tak i Niall og dro ham med seg.
Alle ok? Damen fra crewet deres ventet ikke p svar en gang fr hun begynte styre med bde mikrofoner og replugger. Mens de alle fem ble omringet av crew-medlemmer stirret Liam p alle bandkameratene sine, bestevennene hans. Han s hvordan Louis lo av noe Harry hadde sagt, der to damer og en jevnaldrende gutt styret og ordnet det til for dem. Han s hvordan Zayn allerede hadde mobilen klistret mot ret og hrte hvordan stemmen hans var unaturlig munter. Han s hvordan Niall sto urrlig, lot alle folkene gjre seg ferdig, fr han sakte nikket og fant veien nedover gangene.
Niall... Hisset Liam idet damen gjorde seg ferdig med mikrofonutstyret og skjv seg mellom mengden av alle folkene som maste p ham. Bra show! Kan jeg skaffe deg noe, Liam? Liam, la meg fjerne sminken for deg. Men Liam bare overhrte dem. Han ristet av seg stylisten deres Lou, som vennlig holdt han p skulderen, fr han sprintet nedover gangene for lete etter Niall.

Niall sukket, dypt og inderlig, og av en eller annen grunn tenkte han seg hvordan det hadde vrt holdt pusten for resten av tiden hans. Kom det til fltes vondt? Kom det til brenne i brystet hans, kom det til svi? Ville hodet hans spinne s fort at han ikke klarte se? Ville tankene hans verke og strupen be etter oksygen? Kunne han tle det? Han hadde jo flt verre. Tanken p ikke puste virket plutselig ikke som en drlig idee, langt i fra s syntes han det var fristende! Det kunne jo hende at det tok over for den andre smerten. Han rynket brynene og kikket inn i speilbildet der han sto lent over vaskene p guttetoalettet. Kunne virkelig fysisksmerte erstatte psykisksmerte p noen mter? Fr Niall rakk trekke pusten og finne ut svaret, dukket det opp noen bak ham i speilbildet.
Liam. Hvisket Niall forsiktig, da han mtte de vennlige bruneynene hans i speilet. Liam tok et skritt frem og la en hnd p venstreskulderen hans. Han skjv Niall forsiktig rundt.
Hva gjr du? Du har sttt der og bare kikket p deg selv i to minutter. Liam klarte ikke legge skjul p at han var bekymret for den blondhrede gutten, noe som kom alt for godt frem i stemmen hans. Niall sukket og trakk p skuldrene. Det var jo bare dumt uansett, tenkte han. Niall. Fortell meg hva som er galt. Niall kikket opp fra gulvet, der ynene nesten naturlig hadde lagt seg, og inn i Liams blikk. Han hadde aldri sett en s sterk blanding av flelser i noens yne noen gang, og han viste ikke om han skulle vre redd eller ikke da grepet Liam hadde om skulderen hans strammet seg. vr s snill? La Liam til bedene, nesten desperat. Igjen sukket Niall.
Det er ing...
ikke fortell meg at det ikke er noe! Liam slo ut med armene. Jeg ser det! Jeg har sett det i flere mneder, men fortalt megselv atom det hadde vrt noe alvorlig s hadde du kommet til meg. Men det gjr du ikke... Denne gangen var det Liams tur til sukke. Han mente ikke hres s stresset ut, s streng og bedene p en og samme tid. Alt han ville var lytte til hva som plaget Niall, for s hjelpe han, noe som minte Liam p hvorfor han var s stresset; han kunne jo ikke hjelpe Niall p noen mte, fordi han allerede viste hva Niall tenkte. Hr p meg; jeg er s glad i deg, og se deg s lei deg gjr meg utrolig vondt. Jeg savner smilet ditt, og jeg har ikke hrt deg le p s lenge! Jeg sier ikke at du bare skal glemme, for tro meg det hadde ikke jeg heller klart, men i det minste prv ikke tenk s mye p det. Ikke tenk p det vr dag... Liam bet seg i leppe mens han nlte. Ikke tenk p henne, ikke tenk p Lu...
Nei! Skrek Niall. Stemmen hans var hes og sprakk p slutten ut i en skjrende tone. Han tok et voldsomt skritt fremover, noe som fikk Liam til famle bakover, men Niall grep tak om armen hans og slo hnden over munnen hans. Ikke si navnet hennes! Hvordan skal jeg glemme henne om du tar henne opp igjen?! Liam kikket storyd p Niall, og s hvordan trer falt fra de rdsprengte ynene hans etter han blunket. Ansiktet hans var en eneste stor grimase som viste smerten som skjtgjennom kroppen hans fra tr til hodet, og rammet aller verst delen litt til venstre for midten av brystet hans. Liam kunne praktisktalt se hjertet hans bl gjennom skjorten han hadde p seg! Liam knep ynene sammen idet han fryktet hva Niall kunne gjre da han trakk pusten sin skjelvende. Han kjente seg selv krympe seg i grepet Niall hadde om ham, og han talte sekunder mens han ventet. Liam? Gispet Niall og skjv han fra seg. Hva er det? Klynket han. Liam sjanglet, man fikk tilbake balansen da han mtte Nialls fanatiske blikk.
Jeg trodde... Kanskje du kom til lappe til meg eller noe, jeg vet ikke. Mumlet han. Niall var hans bestevenn. Han skammet seg etter i det hele tatt tenkt tanken p at Niall ville han noe vondt. Det var Niall det var snakk om. Gutten kunne vel ikke skade en flue om han hadde prvd en gang, og da mente ikke Liam fysiskstyrke, men at Niall ikke hadde hjerte nok til sre noe eller noen ting.

Liam, jeg ville aldri gjort noe snt. Stemmen til Niall var grtkvalt, og det at Liam trodde han kom til sl ham gjorde ikke situasjonen hans noe bedre. Han hadde nok tenkte p, som om sl, eller i det hele tatt legge en finger p Liam for skade ham l i hans tanker.
Beklager Niall, men jeg hadde bare aldri sett utrykket du fikk fr, s jeg trodde...ja. Liam tok et skritt mot Niall igjen, for vise at han ikke var redd, og at de bare kunne glemme hva som skjedde. Ikke tenk p det.
Jeg har nok tenke p fra fr av. hvisket Niall. Liam sukket og nikket.
Jeg vet, men prv ikke gjr det Niall, ikke tenk s mye, bare gjr det du elsker.
Hvordan kan jeg elske uten et hjerte? Hikstet Niall. Liam pnet armene sine akkurat i tide til fange den sre gutten foran seg idet han brt ut i grt. Han trakk ham mot brystet sitt og hysjet stille p ham og hvisket ord ment som trst. Problemet var at trst ikke kunne gjre noe bedre, noe som endte med at guttene ble stende klemt mot hverandre den ene med hjertet pumpende s hardt at det gjorde vondt i brystet, og den andre med en bnn om bedre tanker for den grtende gutten.

***

Det var nesten umulig se. Og for andre til og med umulig tenke seg, men sannheten var at det virket som om tid kunne helbrede. Noen fr lyst til fnyse ved tanken; tid gjr ting bare verre! Men Niall Horan beviste disse tankene feil. Directioners hadde aldri sett han s glad og energifull i intervjuer fr, og spkte med at guttene hadde gitt han alt for mye godteri de frste ukene de s han hoppe rundt p scener, eller bablende i vei i intervjuer. Etter to mneders tid skjnte de at de trolig tok feil; litt sukker kunne umulig f en normal irsk gutt til hoppe noe som virket som flere meter hyt, og f ham til glise 24 timer i dgnet. Det mtte vre noe annet...


Har noen sett skoene mine?! Harry, Zayn og Louis som satt i felles stuen i en suite de hadde ftt p hotellet skvatt til da Niall kom ramlende ut fra soverommet han delte med Liam. Uheldigvis hadde suiten bare tre soverom, noe som gjorde at noen av dem mtte dele. Egentlig gjorde det dem ingen ting, de kunne til og med sovet i en dobbeltseng alle fem om de absolutt hadde mttet, s dele rom var ingen stor sak.
Nei? Sa Zayn. Hvor hadde du dem sist? Niall sprakk opp i et lekent glis.
P beina mine! Lo han, fr han dumpet ned vedsiden av Louis og slang bena sine p bordet.
Idiot. Himlet Zayn med ynene, fr han strakte seg og gjespet. Klokka var ikke mye, men likevel flte han seg trtt og sliten. Han hadde flt seg veldig trtt i det siste, og den siste mneden hadde vrt hektisk. Oppi den nye Europa-touren hadde mediene ftt det til se ut som om Zayn skulle fri til Perrie, nr sannheten av at de egentlig ikke var sammen en gang. Klart likte Zayn Perrie, og Perrie la aldri skjul p hvor forelsket hun var i ham, men likevel kom de seg aldri over det stadiet. I kveld flte han seg enda mer utslitt enn fr, men det skyltes nok bare flyturen de hadde hatt, og kaoset p bde flyplassen i London og Paris. Omsider, etter tre timer p den franske flyplassen, hadde de klart snike seg ut blant fansen og etter nok en to timer var de endelig p plass p hotellet.

Jeg gr og legger meg. Mumlet Zayn da han reiste seg opp fra sofaen.
S tidlig? Spurte Louis.
jeg skjnner. Blir ikke oppe s mye lenger jeg heller, er trtt.Mumlet Harry og strakk seg han ogs. Noen som blir med ned for ta litt frisk luft fr vi hopper til kys? Louis spratt opp.
Jeg er med. Hva med deg Niall? Niall ristet p hodet og lente seg bakover.

Bare g dere. Jeg tar opp jakten etter skoene mine. Lo han. Guttene trakk p skuldrene og forsvant ut av stuen, med likhet til Zayn som smatt inn p soverommet sitt. Niall sukket lett og reiste seg fra sofaen, fr han vandret over til soverommet igjen. Liam? Han s Liam satt nydusjet p sengekanten med mobiltelefonen mellom hendene, og om Niall hadde riktig s Tweetet han til fansen. Liam fikk nemlig et slags utrykk nr han var p twitter, med yenbrynene hevet og tungen litt stikkende ut. Niall kunne ikke annet enn le hver gang han s det. Hva skjer p Twitter i dag da? Liam kikket opp og smilte skjeft.
Det vanlige... Gliste han. I dag var det nok en gang tusenvis av bilder av deg som tar splitthopp, fansen elsker det.
Horan-energi!! Skrattet Niall og hoppet opp i sengen ved siden av Liam og glanet ned p telefonen han ogs. Som sant var, bildene av hans var i minst annenhver tweet.
Du Niall? Liam kikket nlende bort p kompisen sin og la vekk mobilen. Niall nikket, for lat til bruke stemmen sin til et svar. Hvor kommer den energien fra egentlig? Niall lo.
Redbull gir deg vinger! Sang han og heiv hodet bakover i latter. Liam ristetp hodet mens han lo.
Serist.
Det skulle du likt vite, det tenker jeg. Niall blunket og skulle til reise seg, da Liam tok tak om hndleddet hans og dro han ned igjen.
For noen mneder siden var du et totalt vrak! Jeg kunne ikke en gang nevne... henne. Liam var fortsatt forsiktig med ordene sine, for uansett hva som var rsaken, s var han glad for ha en sterk Niall tilbake.
Mener du... Lucy? Spurte Niall like forsiktig. Guttene stirret p hverandre i noe som fltes ut som minutter, der Liam lette etter et spor etter tristhet, fryktet at han nr som helst kunne miste den glade-masken.
Ja. Nikket han omsider. Niall trakkrlig p skuldrene.
jeg vet ikke Liam. Det er kanskje som du sier; det er tiden.
Tiden? Liam rynket brynene.
Ja, tiden. Niall reiste seg igjen, men brt ikke yekontakten han hadde med Liam. Jeg tror du hadde rett i det du sa for noen mneder siden. Jeg tror alt bare har forsvunnet med tiden. Niall trakk til seg bde armen og blikket, fr han vandret rundt i rommet og lot blikket sveipe over alt. Der! Han lp bort til det ene hjrnet og dro frem et par sorte joggesko fra under stolen. Jeg fant dem! Herregud, jeg er s dum som legger dem under stolen. Hvem gjr snt? ja, bare meg, ingen andre enn Niall James Horan! Lo Niall og tokk p seg skoene. Skal bare ned kjpe noe mat, snart tilbake! Fr Liam rakk telle til tre var Niall borte, og han kunne ikke la vre se det ironiske i det hele. Hvem var det som forsvant og s dukket opp som det dobbelte av seg selv igjen? Ingen andre enn Niall James Horan! Men Liam kunne ikke la vre tro at det helle bare var et spill...



Gosh! Dette ble 5 word sider det :O Vet det tok tid legge ut,men tror dette er nest siste kapittel, s ville at det skulle vre bra og som jeg ville. Har hatt sykt masse lekser og skole pes denne uka + at jeg har vrt en del med venner, s har rett og slett ikke ftt tid til legge ut noe, men n gjr jeg det <3 Forresten; Jeg tak i One Direction biletter! Yaaaaay! Er sykt happy! Kan liksom d lykkelig etter 7 mai 2013 ;) <3 Hper mange av dere ogs fikk sjansen til skaffe dere billetter.

VIKTIG: Burde jeg slutte blogge etter denne historien, eller vil dere ha en Zayn historie?
Kommer dere til savne Lulu og Nialler nr jeg ikke skriver om dem?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 27

Ignorer skrivefeil! Er ikke rettet enda!

Kapittel 27: Uforglemmelig i Paris.
Lucy viste ikke helt hva som hadde skjedd, men plutselig grep virkeligheten tak i henne, og hun fant seg selv stirre ned i bakken p de isete og kalde brosteinene. Kulden fungerte som et sjokk i henne, og selv etter snart en uke virket alt helt blankt og uvirkelig. Hun kikket ned p Ugg?ene sine og s hvordan snflak klamret seg til skinnet p stvlene, og hvordan kanten ovenfor slen var gjennomvt av srpete sn. Med et tungt sukk lp hun videre, mottok mange rare og skremte blikk fra folk rundt henne som enten kjente henne igjen fra avisene og magasinene eller som lurte p hva slags spre tanker som surret rundt oppe i den unge damens hode. For det var det hun var n; Lucy var en ung dame.

Excusez-moi Madame. Lucy hastet alt hun kunne gjennom mengden av Franskmenn som med likhet til henne var enten p vei hjem fra skole eller arbeid. Etter rundt 10 minutter med kappgang ndde Lucy endelig frem til den lille utslitte, men sjarmerende bygningen, der tre leiligheter fant sted, en av dem hennes. Hun trasket opp de glatte trappene, pyntet opp av noen nok s glatte grus-lag, og fikk kommet seg inn i oppgangen uten tjene p seg en eneste skramme etter det rustene rekkverket eller noen blmerker fra trappetrinnene, som hun hadde gjort en av de frste dagene. Hun passerte den frste leiligheten med lette skritt, redd for vekke den gamle damen med kattene som holdt til der, fr hun lettet gikk over neste oppgang og sttet akkurat p eieren av leilighet nummer 2.
h Lucy! Jeg s deg ikke der, Lu. Lucy tok et skritt tilbake og kldde bakhodet sitt, som var dekket av en tyktstrikket lue.
Heisan Noel. Lucy smilte halvhjertet opp til sin Franske nabogutt og kunne ikke unng kikke opp p hans lyseblonde hr og rdmende kinn.
Hei... Hvisket han. Smilet hans krp seg inn i munnvikene og lekte seg om leppene, til det endelig sprakk opp i et glinsende syn av hvitt etter hvitt. Lucy mtte som alltid blunke to ganger.
Jeg bare... Lucy hadde alltid vrt usikker p hvordan hun formulerte seg nr det kom til fransken. Hun hadde aldri vrt noe flink i sprk, hverken Engelsk eller Spansk, s to-ukers kurset hun hadde tatt fr hun bestemte seg for et utvekslingsr i Frankrike hadde ikke hjulpet mye. Det som reddet henne gang p gang var hva slags person hun var; lett lese.
Ikke bry deg om meg, bare g! Jeg var p vei ut uansett. Og Rossangel er i leiligheten din for lete etter noen bker. Bella lste han inn. Noel lo sin trillende latter, og for Lucy hrtes selv den fransk ut! Hun hadde aldri forsttt seg helt p Noel, i alle fall ikke siden de mttes, som bare var for knappe en uke siden, og hun gjentok grunnen inne i seg: Han er for fransk!

Lucy og Noel sa kort adj, og Lucy lp opp den siste oppgangen og ble mtt med latter da hun trippet inn i gangen til leiligheten sin. Vell, i alle fall s eide hun litt av den. To tredjedeler tilhrte to av hennes andre venner.
Lucy er det deg? Hrte hun en stemme rope fra kjkkenet, og fr hun i det hele tatt hadde rukket svare kom personen med den tykke britiske aksenten ut gjennom kjkkendren. Jenta mi, fikk du tak i det du skulle?
Ja, her er papirene! Og ikke prv deg en gang, Ross, dette er mine karakterer, s du kan ikke tukle med dem slik at du fr dem til se ut som dine egne. Jobb for dem selv! Lucy holdt den store A4 konvolutten utenfor den mrkhrede guttens rekkevidde, noe som fikk Ross? underleppe til fordoble seg.
Det kan du si... det er ikke s lett. Han himlet med ynene og satte armene i kors.
Jeg klarte g opp i hele tre fag fra 4?ere til 6?ere p bare to mneder. Alt er mulig! Med et siste sukk smatt Ross ut forbi henne og Lucy lo mens hun lukket igjen dren. Selv om brkmakeren hadde gtt var det langt ifra stille i leiligheten, s da Lucy fikk tatt av seg skoene og jakken sin, gikk hun etter lyden av latter og TV. I den slitte tomanns sofaen satt to av hennes beste venner, og studiekamerater; Bella og Emmett. Lucy s hvordan de begge to satt lo og smilte til hverandre, og brydde seg ikke om hva som skjedde p tv-skjermen. ynene deres glinset mot hverandre og selv om de ikke var klar over det selv, s s begge to ekstremt lykkelige ut. Men hvorfor skulle de ikke vre det? De hadde tross alt flyttet til Paris, alt gikk fint p skolen, og begge to kom mer enn godt overens med hverandre. Noen ganger s godt at Lucy ble sjalu p dem begge, og da ikke bare fordi de noen gang glemte henne. Lucy syntes det var greit vre alene p rommet sitt noen ganger, men hver gang hun s dem smile eller le mens de s hverandre inn i ynene s kunne hun skimte seg selv s klart som i et speilblankt tjern. Hun s seg selv; yngre, lenger hr, fregnene hun ikke brydde seg om dekke til, det mystiske og nesten gjenferdsaktige smilet. N var hun en helt annen person; hun kom til fylle 21 om under et halvt r, hun hadde kort hr bare til skuldrene, et rundt ok blidt ansikt dekket av et lett lag med pudder, og smilet hennes var p for bestandig. Hun var som en helt annen person! Selv om Lucy var komplett forandret p utsiden kunne hun ikke legge skul p for seg selv at deler av henne kom bestandig til bo i henne. Som hvor sta hun var, eller hvor jentete latteren hennes var. Og hjertet. Det kom alltid til vre der, fylt av kjrlighet for personer som elsket henne tilbake....eller hatet henne.

Lucy nektet det for seg selv hver gang hun kikket p Emmet og Bella, men en del av henne viste at hun hadde sett de personene fr, men da som to helt andre. Og en av dem var henne selv. Og den andre var gutten hun prvde glemme hver eneste dag. Lucy trodde selv hun hadde forlatt alt som het kjrlighet ovenfor hennes ex kjreste og bestevenn, men med likhet som alt annet indre, forble kjrligheten brennende i magen p henne.

Tumblr_mcgn06sfhy1rquyhso1_500_large

Dette ble et annerledes kapittel,og jeg tror det er mest fordi jeg ikke skrev i jeg person, noe jeg tror jeg kutter helt ut fra n av.Er lei av den stilen, beklager til dere somlikte det,men skriver heller pmin egen mte. Tror ikke det er mange delene igjen p denne historien n, kanskje 5 + eller noe, eller mindre.... Og jeg er ikke sikker pom jeg kommer til fortsette etter det, vi fr se <3
Hper dette ikke ble for klisj for dere, nok en gang :)

Hva syntes dere?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 26

Kapittel 26: Tiden man vil glemme.
Tiden er bare en liten del av livet, og sjansen for glemme og huske er like stor. Tanker som man bruker s mye tid og krefter p blir liggende et sted inne i deg, dypt gjemt og skult ? til og med for deg selv. Noen ganger kunne man nske glemme alt, hele livet sitt, hvordan plutselig alt har falt sammen til minimale biter. Man vet at puslespillet ikke kan limes sammen igjen, uansett hvor lang tid man bruker p det, men likevel gjr man som oftest imot det man virkelig burde; noen ganger m man bare prve bygge opp igjen, fr det raser sammen og man endelig skjnner at bitene er delagt.

Klokken i rommet var det eneste som hadde fanget oppmerksomheten til Niall den siste timen, og alt bde guttene og managementet hadde sagt hadde passert forbi ham som en kraftig vindkast. ynene hans var klistret til minuttviseren og uheldigvis virket det som om den gikk bakover istedenfor fremover. Mens summingen rundt han fortsatte fokuserte han p tikkingen som skapte ekko i hodet hans hver gang den flyttet p seg, og endelig landet viseren p tolv.
Jeg stikker. Mumlet Niall, fr han reiste seg brtt opp og gikk med raske skritt ut av rommet og med hendene begravet i bukselommene. Louis, Liam, Harry og Zayn kikket trist etter ham, der han trakk opp hetten p genseren sin og forsvant ut glassdren til hele bygningen. Kneppet i dren fikk dem alle til sukke, fr dealle sendte hverandre raske blikk og snudde seg mot tre folk fra managementet som alle hadde hevet brynene da den Irske gutten hadde avbrutt mtet som pgikk.
Dere skjnner... Han har mye tenke p for tiden. Mumlet Harry. Liam kremtet, noe som fikk Harry til stoppe, kanskje litt for brtt.
Det er ingen ting, han klarer seg fint. Liam smilte svakt, en av smilene han hadde brukt mye i det siste. Smilet som hadde vrt limet de siste to mnedene. I hvert intervju, i hvert mte, ja til og med om han og guttene bare var hjemme hadde han klistret p seg smilet, bare for vise dem at alt var som fr! Men guttene kunne gjennomskue han, Danielle gjennomskuet han, til og med Eleanor og Perrie som overraskende hadde dukket opp n og da de siste ukene kunne se rett gjennom smilet. Alle viste at ikke alt var slik som det skulle, men Liam tvang seg selv til vise alle andre som ikke var med i gjengen at alt var ok.

Guttene var ute av bygningen bare noen minutter etter Niall, men uansett var det ikke noen spor etter Niall. Harry og Louis sukket tungt i kor, snudde seg mot hverandre og kikket hverandre inn i ynene. Fr hadde de smilt og ledd til hverandre om de tilfeldigvis hadde gjort noe p likt, men ikke denne gangen. De hadde ikke gjort det den siste mneden. Det fltes nesten unaturlig ut le for dem, som om latter ikke passet inn i noen sammenhenger, og heller var noe de tvang ut av seg om de absolutt mtte. De husket begge to hvordan det startet; den frste gangen de mtte tvinge latter ut av seg, akkurat den samme dagen som de hadde ledd for siste gang p to mneder.

S, gutter, det gr rykter om en ny tur i USA. Hva har dere si til det? Kan dere bekrefte eller avkrefte noen av ryktene? Programlederen kikket p guttene etter tur, men lot enda en gang blikket lande p gutten med de krystallklare bl ynene, som hadde kikket ned i bakken under stort sett hele intervjuet. Hver gang han merket et blikk p seg sank han enda lener ned i sofaen, noe som kostet Liam klappe han lett p ryggen og smile ned til ham, fr han svarte p sprsmlet som var ment til Niall. Ogs denne gangen mtte Liam steppe inn, det fltes ut som om han snakket for to, noe han ogs gjorde.
Alt er veldig hemmelig, s datoer kan vi ikke komme ut med, men en ny tur over til Statene ligger i kalenderen, ja! Smiler han.
Vi gleder oss veldig allerede, ikke sant gutter? Legger Harry til. Zayn og Liam nikker seg enige, fr Louis spretter opp i et sprakende glis.
Gjett om! Tovete latter fulgte rundt om i publikum, noe Niall registrerte s vidt. Han kjente Liams hnd rundt skuldrene hans da han ukontrollert hadde latt et lite sukk glippe ut av seg.

Men la oss n oppklare alt dette dramaet rundt jentene deres! Reporteren klappet i hendene og satte seg p kanten av stolen sin s ivrig som hun var. Hun ville finne ut noe ingen hadde funnet ut fr henne og gliste ivrig mot de fem guttene som aldri hadde flt seg s annerledes og dorte p en lang stund. For noen av dem var det som om de ikke en gang var til stede under intervjuet, men latter og nye sprsml var det som dro dem tilbake til det virkelige universet. Liam! Hva er dette med Danielle? Har dere sltt opp? Hvisking gikk rundt om i publikum, men oppdragen og hyggelig som Liam var brydde han seg ikke om det. Han sette heller p seg sjarm-smilet sitt og klukklo kort.
Jeg kan ikke akkurat kalle det sl opp, for det har vi ikke. Vi bor bare ikke sammen lenger fordi vi bestemte oss ta en pause. For yeblikket reiser guttene og jeg s mye, s jeg fr lite tid her hjemme i London med henne, og hun har veldig mye gjre for tiden hun ogs, s vi fant ut at en liten pause bare kunne vre sunt for oss. Reporteren nikket sakte som bekreftelse, kanskje skuffet over at hun ikke hadde gravet frem noen nytt saftig sladder.
Jaha. Og hva med deg Louis? Eleanor, var det ikke det kjresten din het?
Jo! Og vi har det toppen, vi kunne ikke hatt det bedre! Louis kikket ut i publikum og en lett rosafarge la seg i kinnene hans da blikket hans mtte Eleanor sitt, som satt bakerst i publikum og smilte varmt til ham.
Og resten er single, er det ikke s? Fortsatte reporteren, fr hun kastet et blikk ned p kortene sine. Nei vent! Niall, deg og Lucy er jo sammen! Hvordan kunne jeg glemme... Gr det bra med engelen din? For frste gang under hele intervjuet kikket Niall opp, men blikket hans var som kikke en fremmed p gata inn i ynene, selv ikke guttene kjente igjen disse ynene. Det var som om blfargen plutselig hadde mistet alle stjernene sine og l heller som en matt og tam ramme rundt pupillene som nesten spiste opp hele irisene hans. Det s ut som om han endelig skulle si noe, da han plutselig lukket munnen igjen, og tok et dypt pust gjennom nesen og ristet p hodet. Han sa ikke noe, og forble stum.
Det Niall prver si er at... Begynte Liam, emn han skvatt til side da Niall brtt var p bena og p vei ut fra settet, under live intervjuet som foregikk. Det var da guttene kikket p hverandre og plutselig s problemet de hadde fryktet i ynene; avdukingen av Nialls knuste hjerte.
Det er bare en lek... Lo Harry nervst, og ikke minst ptvunget.
Ja, Niall glemte spise i dag, s han er s sulten at han ikke kan prate! Skyet Louis, kikket p publikum og blunket. Latteren som plutselig fylte rommet dekket over de desperate blikkene som bare gikk guttene i mellom.
Vel, han fr seg nok noe mat n, for jeg tror dette er et passe sted runde av sendingen. Tusen takk for at dere ville komme gutter, det var en glede ha dere her! Reporteren reiste seg og ga guttene en klem hver. Se til skaff den gutten noe mat n da. Lo hun. Guttene lo de ogs, men s mye vilje som de bare kunne, fr de alle sammen sprintet av scenen for finne Niall.

Niall gikk bortover stien, der trr sto som murvegger rundt ham. Det lille laget av sn under bena hans fikk det til g enda tregere p grunn av frykten hans for skli. Det var bare snakk om skli eller snuble, s var det bare en kant fire meter fra han som ville f ham til stupe ned en bratt s, og uansett hvor forferdelig Niall allerede flte seg, hadde han ikke lyst p et brukket bein. Frostryken oste ut av ham som dampen p et lokomotiv, og pulsen hans tikket som en klokke. Hjertet hans ringte gjennom hele kroppen hans som en alarm og kulden fikk hele kroppen hans til skjelve. Selv om klokken var tte p kvelden, det var bekmrkt og ikke minst farlig g alene i skogen p denne tiden av ret, hadde Niall tatt seg turen til et sted som alltid kom til bety noe spesielt for ham; sen der alt begynte, der han fortalte Lucy at det kom til vre de to for bestandig. Bestandig var ogs en tid, en tid som stoppet og forsvant. Det var derfor Niall lurte p nr alt den andre tiden skulle stoppe.

Niall trakk sakte pusten da han endelig hadde stoppet, og Londons lys l under ham som det fjerne eventyrlandet. London var det ukjente hjemmet hans, der han bde glemte og husket, men der oppe p sen var alt s lett, for han hadde lovet seg selv og ikke glemme det stedet; det minnet. Han husket hvordan han hadde leiet en urolig Lucy opp dit en midnatt etter et av x-factor showene, og hvordan de hadde beundret utsikten, av bde London og hverandre. Niall lukket ynene og kunne fle hvordan han hadde tatt hnden hennes kysset henne og plassert et tynt slvarmebnd rundt hennes kalde hndledd. Det snodde seg rundt armen hennes som om det det var en del av henne, noe det ogs hadde vrt. Nialler og Lulu. Niall hadde en gang vr en del av henne. En gang hadde de vrt en del av hverandre.

Plutselig veltet trer opp i ynene til Niall, og han beinene hans sviktet. Han kollapset og falt ned p den kalde bakken, der snen straks smeltet og trakk seg inn i klrne hans.
Hvorfor? Grt han. Kunne du ikke bare vrt her litt til. Jeg kunne gjort deg lykkelig igjen, jeg ville gjort hva som helst for bare se deg smile, selv om det inneholdt se deg sammen med Zayn, eller hvem som helst andre. Jeg kunne beskyttet deg, jeg kunne vrt hva som helst om jeg bare fikk se deg smile! Niall hulket rustent og trer frosset seg nedover kinnene hans. Men du lar meg ikke en gang se deg... Jeg vet ikke hvor du er lenger, jeg vet ikke hvem du er... Han snufset og trket nesen sin mens han satte seg vaklende opp med hjelp av ustdige armer. Jeg savner deg Lucy, jeg savner min Lulu. Det brant rundt fingeren til Niall, og han kikket ned p den. Han husket de gode minnene som gjorde virkeligheten verre og leve. Det var en del av armbndet til Lucy som han hadde smeltet om til to ringer, en til henne og en til ham. Han undret seg hvor hun hadde gjort av ringen sin. Gikk hun fortsatt med den, hadde hun gjemt den bort? Hadde hun kastet den, eller kanskje bare helt glemt den? Niall sukket mens nye trer strmte nedover kinnene hans.
Og jeg som hadde tenkt til gi deg et lfte om for alltid... Han lftet armen og lot slvringen sveve glitrende gjennom mrket og lyset fra mnen. Men det ser ut som for alltid allerede er over. Sukket han da ringen forsvant ned i det sorte intet.

Niallohmygoodness_large

Uff som jeg hater la vr vakre engel lide, men det er en del av historien. Dette er alts to mneder senere, for dem som ikke skjnte det. Jeg beklager det tok s langt tid, men har s mye p skolen gjre, er kanskje ikke helt nede p jorda nr det gjelder tanker og har ikke helt villet skrevet fordi jeg trengte en pause. Jeg gledet meg p en mte til skrive denne delen her, men ogs ikke siden den er s trist, spesielt de siste setningene til Niall, de fikk til og med trer til velte opp i ynene mine. Hper dere alle skjnte hva som skjedde p slutten der, men om ikke s sa Niall (bare p en litt mer poetisk og trist mte) at han hadde tenkt til fri til Lucy, alts gifte seg med henne, men fr han rakk det s slo hun opp og endte absolutt alt mellom dem. , jeg syntes synd p ham, selvom det bare er en fortelling.
Hper dere likte kapittelet, og ikke syntes det var et alt for klisj kapittel, om dere skjnner :) <3
Ha en fin dag vidre! Og kommenter gjerne <3

Noen som vil dele flelser eller meninger om kapittelet?
-Stine :)

D.L.G 2: Please stay - kapittel 25 (Del 2).

Jeg flte meg fl, vemmelig og ikke minst som en drlig person. Etter ha fortalt Bella alt, fortalt henne sannheten, s flte jeg meg ikke lettet i det hele tatt. Jeg hadde gtt igjennom den siste mneden i hodet mitt og inns at den var langt ifra en god periode. Jeg inns hvor deppa jeg var, hvor knust, og hva slags menneske jeg var. Jeg hadde vrt bde egoistisk og givende, jeg hadde sett andre med et skurrete syn og tenkt gjennom tanker med bedvede sanser. Jeg hadde gtt inn i hver minste detalj, hva jeg flte, hva jeg gjorte, hva jeg tenkte. Jeg fortalte om Zayn, om Niall, om skolen, og ikke minst om Emmett, han hadde spilt en strre rolle den siste mneden av livet mitt enn det han kanskje burde ha gjort, men jeg var glad for ha han der med meg nr jeg trengte det.

Wow. Bella lente seg p knrne sine, slik at hennes tynne og lysende hr datt foran det ene yet hennes. Blikket hun holdt p meg var pent og gjennomskinnelig; jeg s alt hun la i blikket, og det var ikke mer enn overraskelse og tvilsomhet. Jeg mener... wow... Hun sukket, og jeg skjnte hun hadde vansker med fordye alt sammen. Jeg beit meg i leppa og knep ynene sammen.
Jeg prver g videre i livet. Hvisket jeg. Forsket mitt p vre sterk fra denne morgningen til da hadde vart og gtt i daler, men trene l p vent bak yelokkene mine. Stemmen min var en tynn trd som kunne slite nr som helst, og jeg flte hendene mine skjelve da jeg famlet meg fingrene mine. Jeg m ta tid til andre ting. Bella nikket og som alltid smilte hun, bare litt mindre n enn alle de andre gangene jeg hadde sett hennes hvite rader, noe som var forstelig.
Jeg sttter deg Lucy, uansett hva. Hun kom bort til meg og satte seg ned ved siden av meg i den myke sofaen og klemte meg hardt. Uansett hva s har du meg, selv om du velger og legge mesteparten av livet ditt bak deg og starte p nytt, s m du huske at jeg alltid har vrt der og kommer aldri til g noen steder. Ordene hennes fly som en lengsel inn i meg. Jeg hadde leitet etter noe slikt en lang stund, vite at noen var der for meg uansett. Jeg hadde trodd Niall skulle vre den personen, og at vi kom til vre bestevenner for resten av livet, men n hadde jeg ikke bare sltt opp med ham som kjreste, men ogs forlatt ham og stengt han ute av livet mitt. Smerten var der helt klart, men plasteret som holdt hjertet mitt sammen var kjrligheten jeg flte rundt meg av de menneskene som jeg viste alltid kom til vre der; Bella og Carina.

Takk Bella, du er verdens beste venn jeg noen gang kunne hatt. Jeg klemte henne hardt tilbake og kjempet imot blandingen av glede og sorg som ville trenge seg gjennom meg ved trene som hjelp. Jeg beit meg i leppa til jeg kunne kjenne den rustende smaken av blod blande seg med spyttet mitt og trakk meg tilbake for svelge.
Fin sveis. Di kler den! Bella viste godt hvordan hun skulle lette p stemningen, noe jeg satte pris p. Smilet hennes ble mer ekte og jeg klarte se tilbake p hvordan smilet hennes alltid hadde vrt slik; stort og stt. Og han Emmett hres fantastisk ut, du burde virkelig ikke glemme han. Jeg ristet p hodet.
Jeg kommer aldri til glemme ham, han hjalp meg med s mye. Jeg kikket opp i de lyse ynene hennes og sukket. Det var bde tungt og lett p samme tid bare la ting g. Jeg ville lpe fra alt og bli ferdig med det, men flelsen av sirup gled under skoslene mine. Uansett hvor mye jeg ikke ville s viste jeg at jeg kom til a famle meg videre fremover, men det var det eneste jeg kunne gjre. Lulu kom til st igjen og se p meg g dag for dag, og en dag, etter ha snudd meg etter henne, s kom jeg bare til se skyggen hennes. Jeg viste at dette var startet p et nytt liv, slutten p livet mitt som aldri skulle fortsettes p. Og viktigst av alt; det var dette som var d. Merkelig nok s var det ikke s vondt som det kanskje burde ha vrt...

Jeg vet det har tatt tid, men har tonn med innleveringer og slikt p skolen. Er det inne en radiorepotasje, s er det en bildeserei, uff :/ Men jaja, her kom den i alle fall :)

Er s utrolig glad for at dere liker det jeg skriver, og ikke minst at dere liker karakterene mine ogs! En ting er like guttene, man er jo fan av dem, men at derre gr s inn i historien at dere til og med "legger merke til" og sier at dere liker bde Emmett og Carina betyr mye for meg. Tusen takk dere, dere har gjort min hektiske uke ganske mye bedre <3

Og jeg har bestemt meg for linke til en blogg, gjorde det fr, men stoppet igjen. Men kom over denne bloggen istad, og den er vist helt ny, hun har akkurat startet p en fanfiction om det som det str skal bli om Liam, s dere fr bare flge med. Dun skriver i "deg/du" form, for de som liker det :) http://fiction1d.blogg.noTror hun hadde satt pris p noen tilbakemeldinger. Husker hvordan jeg var da jeg fikk mine frste kommentarer, jeg svevde i himmelen, s vr s snill og gjr det for henne. Hvem som helst ville vrt glad for bli lagt merke til <3

Tenkte skrive et innlegg med noen svar p kommentarer og sprsml etterp, s skriv dem ned om dere lurer p noe! :)

10 kommentarer til neste del! (som jeg lover kommer til vre mye lengere)
Hva syntes dere?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 26. (del 1)

Kapittel 26: d.
Jeg satt p sengekanten med en kopp kaffe i hnden. Den sorte vsken i den hvite koppen var rykende varm og luktet bittert kvalmende. Lukten fikk meg til rynke p nesen og min svnige hjerne til sette i gang prosessen. P en tidlig morgen som denne var drikken faktisk noe som kunne hjelpe. Jeg tok en liten slurk og satte fra meg koppen mens jeg lot vsken brenne nedover halsen og etterlate seg en stikkende smak i hele munnen min. Jeg skar en grimase og reiste meg fra sengen. Jeg tok frem noen nye klr fra den ene kofferten min og gikk inn p badet. Jeg s meg i speilet. Hva jeg s fikk meg til stirre enda mer intenst, og plutselig virket det jeg s p mer ddt enn noen gang. Var jeg i ferd med d?

Mitt ellers litt krusete hr, fylt med fall av blger og en glinsende mrk brunfarge var n flatt, rett og ulevelig. ynene mine som ellers gnistret og hadde et mystisk blikk over seg var fjerne og ukjente. Farge var tam og matt. Huden min hadde ikke glden, den var blek og kald. Mens leppene mine var tykke, og skjulte sine ord godt.

Det var sant; jeg ddde. Lulu ddde, og Lucy albuet seg mer og mer frem. Med et sukk slo jeg blikket bort fra speilbildet og begynte kle av meg. Jeg trdde inn i dusjen og satte p vannet. Folk pleier dusje nr de er nedfor eller m f tankene bort, de sier at alt blir vasket bort med vannet, men for meg var det annerledes. Lyden av drpene som falt fra dusjhodet, nedover kroppen min og ned p gulvet fikk tankene mine til ta fyr. I hjernene min hoppet tankene mine rundt som ville harer, og hver tanke stakk med som brodden til en veps. Jeg kjente det sved i ynene mine, og halsen min snrte seg sammen. Dette var g videre i livet. I dag skulle jeg gi slipp p alt.

Jeg gikk ut av dusjen og trket meg, prvde slipe av alle tankene og flelsene mine med hndkledet. Jeg dro p meg klrne, og kikket meg i speilet igjen. Jeg var mer i livet enn det jeg hadde vrt for noen minutter siden, men fortsatt kunne jeg se lille Lulu, skrekkslagen og redd for glemmes.
Du er alltid en del av meg. Jeg snakket med skjelvende stemme, fr jeg gikk bort til nattbordet og tok med meg kaffekoppen og gikk ut p kjkkenet.
God morgen Lulu! Carina strlte og kysset meg p pannen. Sovet godt? Jeg kremtet og nikket sakte.
Har du noe i mot og la vre kalle med Lulu? Jeg beit meg i leppa som om jeg ikke kunne tro ordene kom ut av min egen munn. Carina snudde seg sakte mot meg og kikket p meg med et urolig blikk.
Men du har jo blitt kalt Lulu hele ditt liv. Husket du ikke at Niall ga deg det navnet frste dagen dere mttes? Jeg krympet meg og kikket ned i bordplaten mens minnet fly forbi ynene mine. Jeg s jenta som lp etter sommerfuglen, gutten hun falt over, da jenta ns og ikke klarte si hele navnet hennes. De bl ynene hans. En tre trillet nedover kinnet mitt og jeg kikket opp p Carina igjen og ristet p hodet.
Jeg kan ikke g videre i livet om det navnet henger over meg. Kall med Lucy, eller Lu. Carina nikket sakte og snudde seg tilbake til det hun holdt p med. Forresten s tror jeg at jeg skal klippe hret mitt. Det begynner bli s slitte tupper, s jeg tenkte ha det til over skuldrene. Hva syntes du? Jeg lot fingrene mine gli gjennom det fuktige hret mitt som rakk meg ned til midten av magen.
Tuller du? Jeg ristet p hodet. Vel, det blir sikkert kult. Skal jeg bestille en frisrtime til deg? Jeg nikket. Ok.

***

Jeg holdt pusten mens jeg ventet p at noe skulle skje, p at ingen ting skulle hende. Luften ble til tung vanndamp og sekunder til timer. Jeg ventet. Plutselig gikk dren opp, og midt i pningen sto venninnen min, kanskje min eneste venn. Hennes rde hr virket rdere enn fr, fregnene danset og hoppet fortsatt rundt i hele fjeset hennes og ynene var fortsatt s lysebl at de kunne virke hvite. Med en gang hun fikk ye p meg sprakk ansiktet hennes opp i et aldeles nydelig stort smil, og hennes spinkle kropp hev seg over min.
Lucy!!! Hylte hun og klemte meg enda tettere om seg. Jeg har savnet deg s, jeg har tenkt s mye p deg i det siste. Uff, det har skjedd s mye. Jeg er s lei meg for det som skjedde med Zayn. Jeg krympet meg i armene hennes og trakk meg sakte bort fra hennne.
Bella, vi m prate. Sukket jeg.

Tumblr_mbinnjvlgo1rgssqko1_500_large
Mtte dele opp dette kapittelet i to deler, s det ikke kommer alt for lite p bloggen. Hper dere liker det i alle fall da, s er jeg tilbake p mandag :) Det kommer mer i morra <3
Og vet dere hvilken dag det er idag?! Bursdagen min!!!! Wohooo, endelig 16 r! :) <3 N kan jeg snart kjre skuteren min :D
Hper dere har det bra! Savner snakke emd noen av dere og lese kommentarene deres. S kan dere ikke gi meg en liten bursdagsgave og kommentere 15 kommentarer p dette innlegget da? Vr s snill <3

Hva syntes dere?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 24.

Kapittel 25: rydde i fortiden.
Jeg viste at det miste noen var noen av de verste flelsene noen kunne fle. Jeg hadde mistet mange, og da snakker ikke bare om dden, men ogs det se noen g bort fra deg, sakte gli fra hverandre, og det bare mtte la vre tenke p noen. Det miste noen ved dens dd var p en mte enklere enn miste noen p andre mter, for da viste jeg at tiden hadde kommet, og at historien vr endte der. Om man mister noen ved la dem g betyr det at man har en grunn til det; en sak og en historie som begge kan fortelle, men ikke lar n frem til leppene. Det er alltid en grunn til at noen velger g, til at man m gi slipp eller vender ryggen. Og nr man frst har gitt slipp, s er det ingen vei tilbake. Portene lses s fort man lukker dem, og selv om man har nkkelen s m man kaste den. Men en del av meg ville bare ikke kaste den...

Lucy!! Jeg kunne skille stemme fra summingen rundt meg p flyplassen og selv i havet av mennesker lyste to brune yne mot meg som solen gjr ved en stille soloppgang. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene; som var to kofferter og en slitt bag, og slang meg om halsen p min eldre sster. Som jeg har savnet deg, lille Lucy. Lo hun inn i ret mitt. Jeg kunne kjenne hvordan ynene mine ble vtere og vtere da deg gikk opp for meg at jeg var fremme, at jeg sto p flyplassen i Dublin, hadde akkurat flyet fra London og tilbake til mitt andre hjem; mitt eneste hjem. Jeg strammet grepet om midjen til ssteren min og snufset inn i skuldrene hennes.
Jeg har savnet deg s, Carina. Stemmen min var skjelven og gel-aktig. Jeg kunne kjenne den sprakk som en tykk boble i munnen min, og kom ut som et grumsete hulk. Carina klemte meg hardere mot seg.
Jeg har snakket med Greg, han ringte meg og fortalte om det. Han hadde vist ringt Greg. skne meg for hre navnet hans ville ikke hjelpe p noen mte, men likevel trodde jeg at det hre navnet hans ville rre noe ved meg som ikke trengte bli berrt. Hjertet mitt, hjernen, nervene mine. De ga etter bare jeg tenkte p ham, p hva jeg hadde lagt fra meg i London.

Det er bare deler av det, det er en rekke andre ting ogs. Mumlet jeg inn i moppen av det lange, blonde hret hennes. Det klistret seg til kinnet mitt, men jeg trakk meg ikke bort. Bare kjenne lukten av hennes ste rosesjampo var nok til f meg til fle meg velkommen, og jeg prvde ta meg sammen.
Jeg er her for deg. Hvisket Carina idet hun trakk seg fra meg og studerte ansiktet mitt. ynene hennes gjenspeilet noe som lignet p tap, men trene som formet seg i yekrokene hennes vasket det bort. Jeg vet det bare har gtt en liten stund, men du har forandret deg s. Se s voksen du har blitt! Hun lot en liten tre trille nedover kinnet sitt, og jeg strakte meg opp mot henne og strk den bort med fingertuppene mine.
Det er p tide meg forandringer. Det at jeg vokser er bare en del av dem. Sukket jeg og tok opp litt av bagasjen min igjen. Carina tok den sorte tryllekofferten min og slepte den etter seg langs flisene p gulvet. Skoene hennes sammen med all summingen og lyden fra kofferthjulene mot de kalde flisene dannet en melodi som fikk meg til g enda fortere. Det var p tide at jeg la noe bak meg, jeg m g videre. Jeg sa det mest til meg selv, men idet jeg hadde slengt inn bagasjen min i baksetet p den nye bilen til Carina, s la hun hendene sine p skuldrene mine og stirret vantro p meg.
Skal du glemme Niall? Sjokket og utroen i stemmen hennes var hjerteskjrende. Det var som om bare tanken p at det kunne vre en sannhet fikk dype kutt til danne seg selv i hjertet hennes. Hun beit seg i leppa mens hun ventet p at jeg skulle svare, men jeg tidde. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle svare, for det var helt sikkert at jeg aldri kom til Niall. Helt siden jeg var liten hadde han vrt der, og jeg ville aldri ha vrt meg selv om jeg lot han gli ut av hodet mitt for godt. glemme Niall var om glemme sin andre halvdel.

Jeg m bare komme meg videre i livet. Jeg m fokusere litt p meg og mitt liv, uten la kjrlighet komme i veien p noen mter. Tilfreds med mitt midlertidige svar klarte jeg komme meg ut av hennes trange grep og inn i passasjersetet. Jeg festet setebeltet og kikket bort p Carina som satte seg inn, festet beltet og startet kjre. Kan jeg sove hos deg? Spurte jeg halvhjertet. Carina tok ikke blikket fra veien der hun ventet p en luke i trafikken, men likevel rynket brynene hennes seg.
Hvorfor? Du har jo eget rom hos pappa. Jeg skjnte at det var vanskelig for andre forst seg p meg, og hva jeg trengte. De kunne ikke fle det jeg flte, og selv jeg hadde problemer med lese meg selv.

Hva var disse strykene flelsene gjennom kroppen etter hvert skritt jeg tok? Hvorfor brant det s i lungene mine etter hvert luft-trekk?

Jeg er bare ndt til komme meg bort fra fortiden min en stund, jeg klarer ikke se den i ynene fr det har gtt tid. svarte jeg henne og kikket ut av vinduet. Jeg sa biler passere, hus forsvinne og mennesker som gikk. Vi flt over veien som om bilen skulle vrt en bt, og asfalten et stille vann. Vi drev videre; jeg drev videre til noe annet.
Vil du fortelle meg hele historien? Spurte Carina langsomt. Jeg ristet p hodet.
Jeg skal for en gangskyld la fortid vre fortid og ikke tenke p hvordan jeg hadde det fr, eller hvordan jeg kunne ha hatt det. Jeg vil tenke p hvordan jeg kan f det, og hva som kan skje. Jeg vil leve n, n som jeg har tid. Carina nikket til meg som om hun forstod, men jeg viste at hun ikke klarte se i dybden av brnnen jeg nettopp hadde laget meg. Selv jeg kunne tro den var bunnls, men jeg brt overflaten og kikket ned i mengden av det som flt. S mye mtte renskes, s mye mtte bort. Det er p tide jeg kvitter meg med fortiden. Litt for litt.
Og hvordan skal du starte? Carina beit seg i leppa. Jeg tok en dyp pust og lukket ynene.
Med Bella. Hun som jeg dro med meg inn i det.

Tumblr_mbhriu1l2o1rb8qyoo1_500_large
Bl, jeg vet det suger og slikt alts, men det var skrevet midt p natten og jeg var drit trtt. Beklager, men jeg ville oppdatere litt likevel. Lover bedre ting nr jeg kommer hjem fra Kreta, og flere oppdateringer <3 Hper dere alle har det supert, og at dere kommenterer litt selvom jeg ikke svarer og slikt akkurat for yebliket.

Hadde blitt superglad om jeg fikk 8 kommentarer her <3
Og kan jeg f vite hva dere egentlig syntes om valgene til Lucy?
-Stine

D.L.G 2: Please stay Kapittel 24.

Har dedikert kapittelet til Nora! Etter det du skrev til meg p facebook s flte jeg at det du sa var sant; jeg har ikke skrevet som det jeg gjorde fr i det siste, men tror det er fordi jeg ikke har tatt meg tid til det og heller fokusert p andre ting. Jeg skal gjre s godt jeg kan med skrive slik som jeg gjorde fr. Jeg syntes det er utrolig morsomt at du blir bedre til skrive etter ha lest historiene mine, gleder meg virkelig vite at jeg kan gjre slikt for dere. Hper dette kapittelet gjr litt opp for de andre kapittlene mine. Prvde s godt jeg kunne skrive som jeg gjorde fr :)


Kapittel 24: Nr skuddet treffer.
Kulden hadde aldri fltes s grssende og uutholdelig fr. Jeg var gjennomvt av regn, og den kalde luften rsket i meg fra begge sider. Med bare 80 pund hadde jeg ikke kommet srlig langt, og det endte med at jeg mtte vasse i lvet gjennom en av de enorme parkene i London og ta snarveier gjennom bakgater, noe som kostet meg bli sprutet p av biler som passerte og ikke lot vanndammene ligge uberrt av dekkene. Tunge vanndrper sildret nedover pannen min og fikk maskaraen til svi i ynene. Jeg flte meg blindet av det sorte; klisset fra maskaraen og det sorte og uleselige i livet mitt, mine forvirrende flelser.

Uansett hvor drlig og elendig jeg noen gang hadde flt meg, s hadde jeg aldri kjent en slik krafsende tomhet inne i meg. Jeg hadde aldri flt en slik tom og tung smerte, som bare hakket i hodet mitt og fikk alle tanker til flyte ut. Det eneste jeg kunne tenkte p var sette det ene benet foran det andre, holde tempoet oppe, komme meg bort! Jeg kjente meg s vidt igjen der jeg var i en usprekkelig boble. Verden rundt med var fjern og ukjent, mens alt jeg kunne hre var min skrikende pust og mine higende hjerteslag. Hva jeg hadde gjort, hva jeg var i ferd med gjre, kom til forandre livet mitt og vri det om til noe jeg ikke kjente til. Bare noen prvde forestille seg hvordan det kunne vre legge noe bak seg og se lyst og positivt p noe nytt, ville dem med en gang skjnne at det ikke var mulig. Fortiden har alltids en historie, det er som regel derfor man legger den bak seg, og jeg hadde nok en grunn til starte p nytt og glemme fortiden. Men glemme kom til bli vanskelig; jeg kunne rett og slett bare ikke viske bort 19 r av mitt liv.

En uhyggelig flelse plantet seg i hele kroppen min da jeg kunne skimte leilighetskomplekset som inneholdt i alt tte leiligheter. Fem av dem var eid av noen av de personene som hadde betydd mest for meg de siste to rene, og de tre andre var bebodd av en bortskjemt snobb jeg s vidt hadde sttt p en gang og to businessmenn med travle arbeidsdager. De dro tidlig p morgningen g kom hjem sent p kvelden. Livene deres bestod av jobb, og de hadde ikke tid til noe annet. Jeg kunne ikke annet enn misunne dem; de ante ikke hvor lett de egentlig hadde det bare ved tenke p seg selv og jobben de skulle gjre. De gjorde bare gode ting for andre, mens visse andre personer klarte rote det til nesten like ille som for alle andre som for seg selv.

Jeg nlte ikke et sekund med g inn og opp trappene. Nling betd ikke mer enn rote det enda mer til, og jeg hadde ikke styrke nok til gjre det. Trinn for trinn gjorde det vanskeligere, det var som g inn i fortiden jeg i flere timer hadde forberedt meg p forlate for godt. Jeg gikk tilbake i tid. Jaktet p hva som ville lede meg videre og holdt ynene pne for det som kunne drive meg fremover i lang tid. Et skritt gjenstod, kun et lite skritt, men ogs det vanskeligste; si adj for godt.

Plutselig s jeg hvitt. Og nr skuddet treffer, da blr man. Det er slik det er; slag for slag, og skudd for skudd. ynene mine sved da de s hva de hadde skapt, og hjertet mitt trengte ikke en gang kulen for bl. Bare holdningen fortalte meg alt, men blikket var det som fyrte av.

Svarte yne.

Z-Zayn? Gispet jeg idet jeg kikket inn i hans mrkebrune yne. Blikket hans var s pent, som om han aldri hadde lukket dem, og ringene under ynene fortalte meg at de ikke hadde ftt hvile p en alt for lang stund. ynene han sa alt, ord etter ord, og jeg skjnte at det var sannheten jeg sto ansikt til ansikt med. Dette var min fortid; vr fortid. Jeg kom til forlate den slik, med et utslitt og sret blikk.
Lucy? Undret han. Hva gjr du her? Jeg ristet p hodet og pustet tungere enn fr. Pusten kravlet oppover halsen og slet meg trenge seg opp fra lungene.
Jeg... prver ordne opp i feilene mine. Jeg rydder opp, jeg kan ikke forlate et slik rot etter meg. Brynene til Zayn sank ned mot hans glinsende og beksvarte yne.
Hva har skjedd? Hvor er Niall? Spurte han.
Jeg gjorde det slutt. Jeg og Niall er ikke sammen lengere, det var vel best slik. Mumlet jeg. Ordene smakte rart, og de hrtes ikke hjemme p tungen min. Likevel sa jeg dem, og jeg trodde dem fult og helt; det var sannheten.
Men... Lucy, gr det bra med deg?! Zayn sine yne gled over til sin normale farge, om ikke noen toner lysere, noe som fikk gnistene til sprute da hans gyllen mrkebrune mtte mine kastanjebrune.
Det gr fint! Jeg tvang meg selv til legge den delen til sannheten, selv om det s absolutt ikke var det. Jeg gikk fremover mens Zayn gikk bakover. Jeg fremover til noe nytt, mens han forble hvor han var ved tenke bakover. Vi satte oss i sofaen hans p likt.
Men, hvorfor? Spurte han. Det var p tide avdekke sannheten for andre enn bare meg selv, Niall og Emmett.
Jeg elsker deg Zayn, derfor. Mumlet jeg og kikket ned p hendene mine. Jeg gjorde det slutt med Niall fordi jeg ikke hadde klart levd med meg selv om jeg lot han elske meg mens jeg elsket en annen. Jeg kikket opp igjen p Zayn, og s at han ikke forstod hva jeg snakket om.
Elsker du ikke Niall? spurte han usikkert. Dere har jo vrt s nr hverandre hele livet. Jeg nikket stille.
Og vi dela det vi en gang hadde ved la flelser ta over; flelser vi burde ha ristet av oss. Men jeg angrer ikke for noe. Disse to rene har vrt de beste av mitt liv, men ogs det verste.
Hvorfor?
Fordi jeg har sret deg, og jeg mente det aldri. Sukket jeg. Jeg satte meg nrmere Zayn og tok hnden hans. Jeg har vrt blind, jeg har ikke sett at du har lidd p grunn av meg. Jeg vet du ikke kan tilgi meg, men om du noen gang gjr det...
Du er tilgitt! Utbrt Zayn og begravde ansiktet sitt i nakkegropen min. Hans varme hender fikk det til g frysninger nedover ryggen min, og jeg la armene mine rundt midjen hans. Jeg elsker deg Lucy, jeg vil bare at du skal ha det bra. Og jeg er grunnen til at du ikke har det. Hadde jeg bare ikke vrt s egoistisk og villet ha deg mens du var lykkelig med Niall, s ville du kanskje ikke ha sittet her n.
Ikke skyld p deg selv. Dette er min feil, og jeg er her for rette den opp. Jeg trakk meg fra ham og smilte skjeft til ham. Ansiktet hans var vakkert, kinnene og haken hadde noen stubber av skjegg og hret var lett rufset til. Leppene hans var rosa or rde, og jeg kunne se noen bitemerket p dem etter at han har bitt seg hardt i leppa. Jeg lente meg frem og strk mine lepper mot hans. Friksjonene mellom mine myke lepper, innsmurt i Lipsyl, og hans rue og fuktige var magisk. Zayn satte seg enda litt nrmere meg og tok hnden min mens han kysset meg tilbake. Han beveget seg sakte mon mine lepper, og jeg trykte brystet hans mot mitt mens jeg tiltet hodet mitt til venstre og kysst han hardere. Hjertet mitt galopperte i brystet, og alle tanker drev ut av hodet mitt. Tomheten var erstattet med en ny tomhet; en lykkelig, stille tomhet.

Zayn trakk meg enda nrmere og jeg kjente plutselig nor vtt snike seg inn mellom leppene mine. Jeg gjentok hans handlinger, og ikke lenge etterp befant vi oss i noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle funnet meg selv og Zayn i; en heftig klinerunde. Jeg viste ikke lenger hva luft er, og alt som betydde noe var hans lepper mot mine. Han smakte en blanding av jordbr og mynte; stt og sterkt p samme tid. Jeg kunne ikke la vre huske hvordan Niall hadde smakt. Hans munn var en blanding av tannkrem og svakt av vanilje. Leppene hans hadde ogs vrt rue, men p en annen mte. Det kom sikkert av leppeproduktene jeg brukte som smittet over p hans.

Vi trakk oss unna p likt med pusten i halsen og utvidede pupiller. Han smilte svakt og slapp hnden min, fr han kikket ned i fanget sitt og rdmet.
Jeg m g. Hvisket jeg. Jeg skal si ha det til de andre guttene, s drar jeg. Zayns hode rykket til, og blikket hans var ill vidt og redd.
Hva?! Hvor skal du? jeg reiste meg og sukket. Jeg hpet jeg gjorde det rette valget idet han reiste seg og jeg gikk inn i armene hans. Jeg trakk inn lukten av ham og gjemte den langt bak i bevisstheten min. Noen ting av fortiden vil man alltid bre med seg.
Jeg drar hjem for en stund, fr jeg drar igjen. Jeg m ut i verden, jeg m bort. Jeg klemte han en siste gang mot brystet mitt og kunne kjenne hvordan hjertet hans knuste. Jeg trakk meg bort fra ham med trer i ynene og strk ham over kinnet. Ikke glem at jeg elsker deg, da... Ok? Sa jeg grtkvalt. Zayn snufset kjapt og la hnden sin over min mens han ristet litt p hodet.
Jeg elsker deg. Hans skjelvende stemme fikk meg til klemme han igjen.
Du kommer til bli lykkelig Zayn. Niall ogs. Dere m begge bare glemme meg. Hvisket jeg inn i ret hans.
Det heter ikke glemme, for det er umulig. Man m gi slipp. Zayn trakk seg fra meg og holdt hendene sine p begge sidene av ansiktet mitt. Trene trillet nedover kinnene hans. Jeg kommer aldri til glemme deg, jeg elsker deg for hyt til det. Men elsker man noen s slipper man dem fri. Han trakk stille p skuldrene og kvelte et hulk samtidig som meg. L-lov meg... at du aldri glemmer meg? Ba han. Jeg nikket.
Aldri. Sa jeg til ham. Fr han tok et skritt bort fra meg og prvde trke de nye trene som strmmet til. Jeg prvde smile, men smilet druknet i trene mine. Du kommer alltid til vre i fortiden min, jeg prver bare gi slipp p den. Zayn nikket. Jeg nikket.
Jeg elsker deg. Hvisket han en siste gang. Tre nydelige ord som jeg kommer til huske til jeg dr. Tre ord som tilhrte fortiden.
Jeg elsker deg ogs. Sa jeg. Disse ordene skjnte jeg ikke bare l i fortiden, dem kom til bli med meg inn i fremtiden. Uansett om man prver glemme, s er kjrlighet for vanskelig bare viske ut eller la blekne. Det tar tid. Det eneste jeg kunne gjre var gi slipp, og det var nettopp det jeg gjorde da jeg gikk ut av dren og ikke s meg tilbake.

Tumblr_mb6kaggkjk1qdp7k4o1_1280_large

Sorry for at den ikke kom i gr, og at det nok er noen skrivefeil, men er for yeblikket p skolen.....

Hva syntes dere?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 23.

Kan dere vre s snill kommentere litt mer? Jeg mener, dette tar s mye tid og jeg elsker det virkelig, s likevel er det ikke mange som gidder. Blit liksom litt lei meg med tanke p at jeg fr hadde over 15 kommentarer p hvert innlegg, og n er jeg heldig om jeg fr 7........


Sangen til kapittelet: (anbefaler hre den)

Kapittel 23: P tide og glemme.
P bare ti minutter hadde flere trer enn jeg noen gang hadde grtt, falt fra ynene mine. Jeg hadde startet p setningen min, men brutt ut like etter, noe som fikk Niall til kaste seg over meg i uro.
Niall, jeg... S lite, men s mye, fikk meg til tenke over alt enda en gang. Jeg spilte tiden vi hadde hatt sammen i hodet mitt igjen, minne for minne. Jeg s hele barndommen min, og hvordan Niall alltid hadde vrt en del av den. Jeg hadde aldri forestilt livet mitt uten ham, han hadde alltid vrt en del av fremtiden nr jeg hadde lukket ynene og drmt meg bort. Men hva slags del var han av fremtiden min? Eller enda viktigere; hvordan kom han til vre i fremtiden min etter dette? Hvordan kom de neste dagene til se ut? Ukene, mnedene, rene?! Kom Niall fortsatt til avbildes nr jeg lukket igjen ynene, eller kom det svake bildet av ham til blekne, og heller bare vise meg, bare en mye eldre og modnere person. Om jeg skulle si som sant var s var jeg fryktelig redd for fremtiden min, og for at den ikke kom til inneholde hverken Niall eller noen av de andre personene jeg sto nr. For med det jeg hadde tenkt til gjre kom jeg til miste like mange viktige deler av meg som det jeg hadde ftt p to r. Snart kom livet mitt til bli til ikke annet enn en haug med bitre og skarpkantede glassbiter.

Niall, det er viktig at du hrer p hvert eneste ord jeg sier, ok? Jeg kikket han dypt inn i ynene med mine rdsprengte. Blikket hans var bde usikkert og bekymret, men dypt bak den rolige blfargen i irisene hans kunne jeg se panikken ligge som et tykt belegg. Han tviholdt i hnden min da vi satte oss ned ved siden av hverandre og tok ikke blikket fra meg en eneste gang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette Niall, jeg aner ikke hvor jeg skal begynne! Det har skjedd s mye i det siste som jeg har mtte fordyet, bde med innflyttingen, skolen og alt rundt meg. Jeg har slitt med en spesiell tanke, som er hele grunnen til at skolen har gtt drlig og at jeg ikke har vrt meg selv, noe jeg tror du har merket? Jeg hadde hele tiden hatt blikket mitt festet p hendene mine, men kikket nlende opp p fjeset hans. Han nikket sakte.
Du har vrt litt... borte. Jeg fler at ting spesielt har vrt annerledes etter at jeg kom hjem fra Irland, men du fortalte meg jo grunnen. Han rynket brynene og studerte ansiktet mitt. Eller gjorde du? Noe i stemmen hans ddde ut da han forstod at jeg ikke hadde fortalt han sannheten, og at jeg hadde lyet fro ham, nok en gang...
Det skjedde kvelden du dro. Jeg skulle vre med Zayn og se p noen filmer for f meg i bedre humr, og det endte med at jeg sovnet der. Zayn fortalte meg at han elsket meg, Niall. Jeg gjorde mitt beste for ikke grte da jeg s smerten som spredde seg fra ynene til resten an hans vakre ansikt. Og da inns jeg at jeg ogs elsker ham. Trer falt fra bde han og meg, og han slapp hnden min for trke sine egne trer.
Jeg viste han elsket deg, jeg har skjnt det ganske lenge. Hulket han. Men at du elsket ham trodde jeg ikke, Lucy. Jeg trodde jeg betydde noe spesielt for deg. Trene vokste i ynene hans og han brydde seg ikke lenger ved trke dem bort, noe jeg hadde gitt opp for lengst.
Niall, jeg elsker deg, det m du alltid vite. Uansett hva som har skjedd s elsker jeg deg, men Zayn forvirrer meg. Jeg vet jeg har satt deg inn i mye smerte rundt dette med Zayn, men se p Zayn selv; han er ikke lenger seg selv etter alle de gangene jeg har sret ham.
Hvem er du Lucy? Grt Niall. Det er du som har forandret deg, ikke Zayn, ikke jeg. Det er du. Jeg beit meg i leppa for svelge et hulk. Niall satt foran meg med ansiktet sitt i hendene og grt ynene sine ut. Smerte var en undervurdering i dette tilfellet, jeg kunne kjenne mitt mistede hjerte knuse i brystet mitt. Hvordan hadde jeg klart dratt med meg Niall i dette, hvordan kunne jeg la meg selv la han lide p grunn av meg? Jeg var ikke verdt en eneste tre, jeg var ikke verdt bryet av hverken glede eller sorg.

Jeg vet dette er vanskelig og forst, men bare hr p meg. Jeg elsker deg over lt p jord, det er det som gjr dette s vanskelig. Jeg har lyet s mye for deg, og for meg selv, at det er p tide la sannheten spire. Dette er ikke et valg jeg tar, Niall, dette er noe som m skje. Jeg mente aldri sre deg, for du er den mest fantastiske personen jeg noen gang har mtt, likevel m jeg gi slipp p deg. Uansett om dette hres feil ut for deg, s fortjener du bedre enn meg. Du som er en s utrolig fortjener en som er like god som deg. Niall kikket opp p meg og ristet p hodet.
Jeg trenger ingen andre enn deg. Grt han. Han tok hnden min og strk meg over kinnet. Jeg elsker deg Lucy, selv om du har forandret deg. Jeg forandrer meg ogs, hele tiden, men du er bare ikke den du en gang var. Du kan bli Lulu igjen om du bare vil, vi kan klare oss gjennom dette sammen. Oss to for alltid, vet du. Han holdt opp ringen sin og lot fingrene sine gli over ringen som var pent plassert p den ene ringfingeren min. De to slvringene som en gang hadde vrt armebndet Niall ga til meg, men som jeg hadde kastet fra meg den gangen vi slo opp. Jeg husket hvor mye vi led begge to, hvor fortapte vi var uten hverandre, og jeg undret meg om denne gangen kom til bli annerledes.

Jeg har vrt hjertelst og lyet til Bella. Jeg sa at Zayn slo meg den gangen han fortalte at han elsket meg. Jeg har ikke sett han i ynene siden den dagen, og jeg vet at Bella ringte deg for si hvordan Zayn behandlet meg. Jeg savnet deg, jeg ville bare ha deg hjem og glemme Zayn, men med en gang du kom skjnte jeg hva slags tabbe jeg hadde gjort. Hadde jeg ikke ringt Bella hadde du kanskje ikke kommet hjem fr i morgen, og da hadde jeg kanskje klart takle problemene uten sre deg. Det som gjr aller mest vondt i denne situasjonen er vite at du lider like mye som det Zayn har gjort gjennom r. Jeg tok fjeset hans i hendene mine og strk tomlene under ynene der trer rant. Det er best om vi i alle fall tar en pause og kommer oss litt bort fra hverandre. Prv glemme, og prv leve. Fokuser p musikken, som du burde ha gjort fra starten av. Niall, prv glemme alt som skjedde de siste to rene mellom deg og meg, husk meg heller for den jenta jeg var sammen med deg i Mullingar; bestevennen din. Jeg presset leppene mine srt og mt mot han. Tanken slo meg at dette kom til vre den siste gangen jeg kysset ham, og den siste gangen jeg kom til se ham p lenge. Men da var bare til det beste for oss begge to. Leppene hans smakte salt etter trene og var seige. Likevel s fltes det like godt som det var trist la dette bli vre siste minutter sammen. Jeg hadde ikke lyst til glemme kjrligheten mellom Niall og meg, men jeg mtte, det var det eneste som kunne f ting g tilbake til slik det var fr.

Sakte trakk jeg meg unna og stirret p ham. Han kikket tilbake p meg og sa ikke et eneste ord.
Ha det bra Niall, og husk glemme.
Jeg vil ikke. Stemmen hans var rusten og fikk blodet mitt til fryse i rene.
Du m. Hvisket jeg og klemtehan en siste gang, hardt og dypt i kjrlighet, fr jeg tok med meg mobilen min, litt penger og forlot han i hytten.

67190_349104451850379_1348140046_n_large
Beklager ordbruken, men dette kapittelet var rett og slett jvelig skrive. Jeg trodde ikke at jeg kom til gjre det, men dette har vrt planen min gjennom hele historien min, og det m skje. Jeg m innrmme at noen trer forot yekroken min da jeg skrev dette. Det er vanskelig og delegge forholder til Lucy og Niall enda mer nr jeg i alt har skrevet over 200 sider om deres kjrlighet. Hper dere ikke er for knuste og lei dere for at Lulu og Nialler n ikke finnes andre steder enn i fortiden. Og lucy ba ham glemme, men hvordan kan Niall glemme to r av livet sitt og bare huske henne som bestevennen sin fra Mullingar?


Legger ikke ut neste kapittel av Please stay fr det er minst10 kommentarer!!!!
Hva syntes dere?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 22

Kommer til begynne svare p noen av kommentarende deres nederst i hvert innlegg som jeg gjorde fr!!! Svar gjerne hvilket team du er p nederst i innlegget! Hper dere liker kapittel 22:



Kapittel 22: Mitt endelige valg.
Lucy. Hva var det som skjedde ista? Niall sto p badet og hamret desperat p dren idet jeg klatret inn gjennom vinduet igjen. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjre eller hva jeg skulle si, men jeg viste at lse seg inne p badet ville vre en drlig idee. Jeg mtte mte han igjen uansett hvor mye jeg ikke ville. Jeg mtte finne ut av ting, tenke, snakke med noen, men det virket som om at selv Emmett var lei av vinglingen min. Jeg var utrolig flink til miste personer i livet mitt, jeg hadde allerede mistet Niall en gang, og bare tanken p den tiden gjorde meg syk. Jeg hadde ogs vrt p nippet til miste Zayn, og jeg kan bare huske hvor psykisk sliten og frustrert jeg var p den tiden. Det var for cirka ett r siden, og det hele var bare en dum krangel som utvidet seg til bli noe hele gjengen ble livredd for.

Det var bekmrkt i huset og jeg satt klemt innatt veggen i sengen min med knrne opp mot brystet. Sm glitrende flak falt ned fra himmelen p utsiden av vinduet mitt og fikk hele stemningen til forandre seg. Selv om jeg var alene i huset og Pappa og Carina ikke var hjemme, s fikk snkrystallene meg til glemme den ensomme atmosfren og fikk meg heller til titte ut av vinduet p det vakre nabolaget som sakte ble bredd et hvitt teppe over. Det var snart jul, og selv om ingen av folkene i Mullingar hadde trodd p at snen skulle komme, hadde jeg ikke gitt opp hpet. Et av julenskene mine gikk i oppfyllelse det ret.

Telefonene min ringte p nattbordet og jeg gikk bort for ta den. Navnet til Niall glinset p skjermen og fikk magen min til vrenge seg i varme og behag.
Hei Nialler! Ser du at det snr? Spurte jeg han glad. Husker du hvordan jeg sa at vi burde g opp p sen og se p nattehimmelen en gang det sndde? Hva om vi gjr det n! Niall lo litt i andre enden, noe som fikk meg til smile.
Jeg har kjempe lyst Lulu, men jeg er litt opptatt sammen med Liam og Harry n. Kan vi ta det i morgen i stedet? Jeg kunne hre latteren i bakgrunnen, og skjnte at han ikke ville bli revet bort fra stunden han hadde med kameratene sine som hadde langt seg inn p et hotell nede i byen. Jeg hadde vrt der dagen fr, og jeg og Niall hadde allerede vrt hjemme hos han flere timer i dag, men jeg dro hjem da han sa han skulle ned en tur til de andre guttene. Jeg kunne ikke la vre bli skuffet uansett hvor mye jeg prvde kjempe imot flelsen. Men jeg sa ikke noe, jeg ville ikke delegge noe for ham.
ja. Ok, kos deg med guttene, og hils dem fra meg da. Sa jeg og lo kort.
Klart det Babe. Kos deg videre i kveld da, kan hende jeg tar meg en tur bort. Svarte Niall. Jeg nikket.
Greit. Hade. S la vi p.

Bare ti minutter senere fant jeg meg selv ute under mneskinnet, med kalde snflak smeltende nedover de varme kinnene mine. Himmelen var klar og sort, men tsenvis av sm vakre stjerner. Alle vinket ned til meg og fikk med likhet til den strykende snen meg til smile. Jeg kunne nske Niall kunne nyte det med meg, men jeg skjnte at han ville vre med guttene mens de var p besk. Jeg hadde bare lyst til dele yeblikket med noen, dele lykken. Jeg fant frem mobilen min og tastet inn nummeret til Zayn. Han svarte etter bare to ring.
Hei Lu! Sa han glad. Det var stille rundt han, s han var nok ikke med resten av guttene.
Zayn, kom hjem til meg. Jeg m vise deg noe. Smilte jeg. Jeg kunne hre han reiste seg og gikk over gulvet.
Hva er det?
Vent se.

Jeg husker hvordan Zayn mtte meg p utsiden av huset mitt og vi gikk opp p sen for se p natten sammen. Jeg husker hvordan snflakene hadde lagt seg i hans sorte hr og ftt det til skinne mer i mnelyset. Jeg husker hvordan han varmet mine iskalde hender i sine lunkene og hvordan vi begge nt stillheten og smilte mot himmelen.
Det er s vakkert. Hvisket jeg. Zayn kikket ned p meg og smilte svakt.
Jeg vet. Hvisket han tilbake til meg og sukket rolig. Hans varme pust kolliderte inn i den kalde luften og ble gjort om til en stor sky av damp som seg opp i mot stjernene. Jeg kikket ned p han og smilte.
Niall ville ikke komme med meg hit, men jeg er glad du ble med isteden. Zayn nikket stille til meg. Tror du de andre lurer p hvor du er? Zayn tok frem mobilen sin og s p klokken.
Den er tolv, s jeg tipper at de bare tror jeg har gtt og lagt meg. Smilte han og la mobilen fra seg igjen. Han tok hendene mine i sine igjen og fortsatte stryke dem, overfre sin varme.
Vi burde kanskje g tilbake. Tror vi har vrt ute i to timer n, og jeg begynner fryse mer. Jeg trakk p skuldrene og kikket en siste gang opp mot himmelen. Dessuten skulle Niall ta seg en tur. Han blir vel urolig om jeg ikke er hjemme. Det jeg ikke viste akkurat da var at jeg hadde s alt for rett.

En time senere satt jeg i stuen med Pappa, Niall, Liam og Zayn foran meg. Harry og Louis satt ved siden av meg og Carina p den andre siden. Bde Niall og Pappa snakket i munn p hverandre hvor farlig det var or meg vre ute s sent midt p natta, og hvor farlig det hadde vrt om jeg skled og falt hovet; jeg kunne frosset i hjel. Da gjorde jeg tabben ved si at Zayn var der og passet p meg hele tiden, og det var da Pappa og Carina forlot rommet. De skjnte nok at det var like fr en storm skulle blse opp. Riktig nok; de hadde tatt riktig valg. Niall hysset til Zayn alle banne ord han kunne og hvordan han kunne vre s dum dra meg med opp dit. Zayn maste tilbake om at han ikke gadd ble med henne, s han ble med isteden. Og slik fortsatte de og krangle, mens jeg satt der med trer trillende nedover kinnene og Liam, Louis og Harry som prvde for harde livet og roe de to guttene som kranglet om meg ned. Da det endelig var stille reiste Niall og Zayn seg opp p likt og stirret frst p hverandre og s p meg.
Jeg gidder ikke vre her lengere. Kjresten din vil vist ikke at du skal ha det bra og hyggelig uten ham. Og han gikk. Ordene hans sved mer enn de burde ha gjort, og de sved i uker, helt til han snakket til meg igjen og ordene ble erstattet med et Hei, som ringet rundt i venstresiden av brystet mitt som et ekko av lettelse.

Jeg pnet sakte dren og kikket inn i Nialls bl og undrende yne.
Gjorde jeg noe galt? Var det feil tidspunkt? Er det... Han stresset med finne svaret mens han strk meg forsiktig p kinnet.
Niall, du gjorde ikke noe galt. Hvisket jeg stille og kikket i bakken. Faktisk s har du hjulpet meg med innse noe. Fortsatte jeg stille.
Hva da vennen? Spurte han rolig og flettet fingrene vre sammen.
Niall. Det er p tide at vi tar en prat. Sa jeg og kikket alvorlig p ham. Det var plutselig ingen vei tilbake, sannheten mtte frem og valget mtte tas. Dette var mitt endelige valg, og selv om det kom til forandre hele livet mitt s viste jeg at det var for det beste.

Tumblr_lydmob5erp1qhuf2po1_500_large

Oooo, n skjer det folkens! I neste kapittel har hun valgt en av guttene, men hvem tror dere at det er ?! Hper dere likte dette kapittelet og at selvom flashbacket var langt, s m dere huske det har en betydning. Alt har det, nysnen, stjernene, osv. Det var et litt stt flashback var det ikke? Det var derfor jeg skrev det s langt, for det var s stt skrive om fortiden hennes, og hvordan ting var fr, selvom slutten ikke var s st, men trist.... <3

Svar til Aasne:h, tusen takk, du er verdens beste, og jeg lover deg at jeg grter like mye av kommentarene dine! Og boken min gr det vel greit med, jeg kan ikke si s mye enda (for desverre er ingen ting helt sikkert), men om jeg ft gitt den ut kommer det til vre noe av det strste som skjer i livet mitt! Ting er desverre ikke 100 prosent sikkert enda, bde fordi det gjelder at jeg har blandet sammen virkelige ting (som navnene til gutta) og fantasien min. Forlagene var usikkre p om det virkelig var lov til bruke deres navn, men de skulle sjekke. Og de virket interesserte da jeg fortalte om tilbakemeldingene jeg hadde ftt av dere, og (noe jeg er litt stolt over) til og med noen av de strste og kjenteste forlagene i Norge har vi vrt i kontakt med, s jeg skal sende boken til dme s de fr lest den s fort den er ferdig rettet. men som sagt, s er ikke ting sikkert enda....
Og takk for at du liker Pinky promise ogs! Og ja, Benedikte er dyktig, og jeg kan ikke tro at hun skriver for frste gang. Er utrolig morsomt og sammarbeide om en historie ogs, s det er noe jeg syntes er utolig gy skrive p :) <3 Takk for enda en fantastisk kommentar fra deg! Hper det gr fint i USA! Hvordan gr det med deg der borte? <3

Og bare for morroskyld:

Hvilket team er du p? :)
Nialler og Lulu (team Niall).
Zaayn og Lucy (team Zayn).

Freeblogpolls
More polls: La 10000


Om du hadde vrt Lucy, hvem hadde du valgt?
-Stine :)

D.L.G 2: Please stay - kapittel 21 (Del 2)

Jeg dedikerer dette kapittelet til Aasne, fordi med kun se navnet ditt ved siden av kommentaren s fikk jeg trer i ynene. Kommentarene dine er fantastiske og jeg blir alltid s glad av dem. Jeg skal innrmme og si at jeg savner dem, men jeg klarer meg, og jeg vet jo at du lever livet i USA og det er jeg kjempe glad p dine vegne for. Det virker utrolig spennende og jeg hper du nyter tiden der! Og som sagt s er kommentarene dine verdt vente p, virkelig! Utrolig glad du fortsatt tar deg tid til lese :) Stor klem fra meg! <3


***

Det hele startet hyggelig og koselig. Jeg l i armkroken hans og tittet p tv-skjermen der en gammel film hadde fanget oppmerksomheten min. Jeg strk gjennom hret til Niall mens han av og til kysset meg p kinnet eller i nakken, noe som hver gang fikk huden min til nuppe seg. Han begynte gjre det oftere ettersom han la merke til reaksjonen min, og ikke lenge etter tok jeg meg selv i slenge meg over han og kysse han hard. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, av oss i det hele tatt, men like etter jeg hadde slengt meg over han var vi p vei mot soverommet vrt; jeg med bena mine rundt hoftene til Niall, og Niall som stttet meg oppe med hendene under rompen min. Jeg kjente hodet mitt koket idet jeg rev og slet i skjorten hans, hastet med kneppe den opp og dra den av ham. Skjorten landet p gulvet, sammen med de fleste av de andre klrne vre ogs. Jeg satt opp han, kun i undertyet mens leppene vre lekte hardt med hverandre og tungene vre smakte rundt i munnen til hverandre. Jeg husker ikke hvordan det stoppet, men jeg husket hvordan jeg rev meg fra han idet han begynte lirke ned trusen min. Jeg husker hvordan jeg kikket inn i ynene hans og s forvirring. Jeg husker hvordan han prvde unnskylde seg da jeg famlet meg ut av sengen, rev med meg noen klr og lste meg inn p badet. Fr jeg i det hele tatt viste hva jeg gjorde dro jeg p meg klrne, tastet inn nummeret jeg hadde lrt meg utenat i tilfelle krise og klatret ut det store vinduet og satte meg p taket over terrassen. Jeg lot den kalde hstluften trste lungene mine og prvde kvele mine egne hulk, forberedte meg p hre Emmetts stemme igjen.

Det tok sin tid. Huffet han seg og jeg sukket i lettelse bare fordi han hadde svart.
Beklager. Mumlet jeg.
Hva er galt. Alt. Hadde jeg lyst til si. Alt er galt. Isteden forble jeg taus. Start med hva dere har gjort i dag, har noe skjedd? Hva har dere snakket om? Hva....
Vi hadde nesten sex, men jeg stoppet ham. Det falt ut av meg, og jeg inns at denne informasjonen aldri skulle ha forlatt munnen min. Dette var for personlig, det var snakk om en del av kjrlighetslivet til Niall og jeg som ikke en gang guttene viste alt om. Vel, klart viste de at vi gjorde slike ting, alle skjnte det, men det var noe annet si det rett ut til noen, det var som rpe en del av seg selv.
Er det en grunn til det? Spurte Emmett nlende. Jeg mener...
Jeg vet ikke. Det fltes bare ikke... riktig? Hjertet mitt pumpet i brystet idet jeg sa det. Fltes det ikke riktig elske med kjresten min; gutten jeg elsket? Hjernen min rettet meg; en av guttene du elsket. Det var det som gjorde at det ikke fltes riktig, men likevel fltes det ikke feil. Det var ikke det at jeg ikke ville, det var det at det ikke fltes riktig, som om tidspunktet var feil, men hvorfor var det det? Var det fordi det var p morgningen? Var det fordi jeg ikke hadde lyst p ham? Det var bortkastet tid stille seg selv de sprsmlene, for dypt inne i meg, i midten av hjerteroten bldde svaret for meg; det fltes ikke riktig fordi det ikke var riktig.

Lucy, hvorfor? Stemmen til Emmett var dyppet i en btte med isbiter; mten han snakket til meg p fikk meg til grsse og jeg kunne se for meg frostryken som seg ut av munnen hans.
Fordi det ikke er det riktige. Det var det en gang, men ikke n lenger, det hadde vrt urettferdig mot Niall. Jeg sukket. Det er ikke riktig fordi jeg elsker Zayn ogs, jeg tenker p ham p den mten som jeg tenker p Niall og da jeg s inn i ynene hans istad s jeg plutselig ikke hans sprakende bl diamanter, men to dypt brune kuler som grt til meg. Om jeg hadde lovet meg selv ikke grte hadde jeg brutt lftet for lengst. Trene falt som vannfall og hulkene mine var ustdige og ute av takt. Jeg heg etter pusten som om jeg hadde sprunget for livet, nr sannheten var at det eneste jeg hadde sprunget fra var det knuste hjertet til alt. Handlingene mine for litt siden hadde nok bevist noe han fryktet av hele sitt hjerte, men jeg viste ingen nde ovenfor ham. Jeg var egoistisk, jeg brydde meg ikke, bare fordi jeg ikke hadde et hjerte; det l mistet et eller annet sted i verden og ventet p at noen skulle finne det. Det var bare opp til noen plukke det opp og gi det tilbake til meg igjen, f meg til fle hjertet pumpe i brystet, f meg til fle det riktige igjen; kjrligheten mellom to personer.

Lucy jeg er veldig lei meg p dine veiene, for ikke snakke om skuffet. Niall m fle seg brukt, og jeg tipper at Zayn fler seg elendig. Jeg har ikke den minste idee p hvordan du skal klare ordne opp i kaoset du har laget i livet ditt, ikke har jeg planer om hjelpe deg med det heller. Men jeg skal gi deg et siste rd fr jeg gr tilbake til vre dv og snakke like lite som deg jeg var fr: Hvis du forelsker deg i to personer, velg den andre, fordi om du virkelig elsket den frste, s hadde du ikke falt for den andre.... Et kort og nesten uhrlig adj ble mumlet, og jeg ble sittende med mobilen mot ret og lytte til pipetonen som erstattet Emmetts beroligende og hjelpende stemme. Sjokkert var en undervurdering av hva jeg var. Jeg hadde aldri flt denne flelsen fr; frykten av hre sine egne tanker etter ha mistet noe. Jeg hadde nettopp mistet en av mine nyeste, og kanskje beste, venner jeg hadde ftt i livet mitt. Men selv om tapet var stort og smerten var der, merket jeg den ikke, for det eneste som ringet rundt i hodet mitt var: Hva om det Emmett sa var sant? Elsket jeg virkelig Niall like mye som jeg alltid hadde gjort, og Zayn bare var noe som distraherte meg. Eller mistet jeg kjrligheten ovenfor min beste venn og kjreste, som falt over p en gutt jeg en gang var redd for sre, som jeg n ikke lot leve uten annet enn smerte.

S-8is2icy5i_large
Oh damn! <3
Jeg vet det tok sin tid og minen eneste grunner er fordi jeg har vrt opptatt med skole og venner og rett og slett ikke tatt meg tid til skrive. Og jeg har bestemt meg for at selv om dere ikke kommenterer s mye som fr s m jeg huske at jeg laget denne bloggen for min egen del, for at jeg kan skrive og gjre det jeg elsker over alt p denne jord. Selvflgelig blir jeg mer inspirert med tilbakemeldinger, men jeg tror at jeg glemmer litt hvorfor jeg gjr dette; jeg m blogge fordi jeg vil, ikke fordi jeg fler meg tvunget til det <3

S husker dere kapittelet der Zayn lp ut i regnet og sttet p Perrie? Noen som fortsatt husker hva han sa til henne? Dere trodde kanskje ikke setningen hadde en betydning, men det har den s absoulutt. han sa at han skulle finne Lucys hjerte, og han skulle gjre det uansett hvor vanskelig det ble. Og hva tenker Lucy i dette kapittelet; jo, at hjertet hennes ligger hjelpelst et sted i verden og venter p bli plukket opp av den rette. Og hva med dette Emmett sa? Tror dere han virkelig sier at han vil at Lucy skal velge Zayn? Hmm, enda et tenke kapittel, og jeg hper dere ikke er like forvirret. Om noen er det, s snakk til meg i chat p facebook s kan jeg prve forklare ting.

Hva tror dere; har Emmett riktig?
Noen meninger om handlingene til Lucy?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 21 (Del 1)

Kapittel 21: Det riktige?
Noen ganger flte jeg meg som en vandrende filosof; tanker strmmende gjennom hver minste del av kroppen, tvil, nysgjerrighet og vitende p noen omrder. Det var s mye finne svar p, s mye jeg mtte vite og s mange tanker jeg mtte kvitte meg med. Jeg bekymret meg for mye, og om jeg ikke stoppet snart kom jeg til ende opp med gr hr p hodet, noe jeg helst ville unng. I det hele tatt ville jeg unng mange ting, men det var vanskelig, for det jeg ville unng aller mest var smerte; ogs det skape smerte for andre.

Boblene i badekaret kilte meg p haken, og jeg spyttet ut skummet som hadde lurt seg inn i munnen min etter ha blitt sprutet i ansiktet med badevannet i det store hjrnebadekaret. Smaken var ekkel, og den la seg over ganen min som en hevn, lot ikke tungen min en gang bevege p seg.
sj... Det eneste som forlot leppene mine idet jeg spyttet igjen og strakte meg ned p gulvet etter det myke hndkledet. Jeg trket meg rundt munn med det og srget for at skummet ikke var lenger opp en til begynnelsen av halsen min.
S st du er. Fniste Niall idet han kom inn p badet.
Ja jss, du skulle sett meg for bare tretti sekunder siden, jeg er kjempe tiltrekkende. Jeg skar en grimase, noe som finn Niall til le idet han la fra seg noe p metallkrakken ved inngangen til baderommet. Jeg var usikker p om jeg i det hele tatt bare kunne kalle det et baderom, for jeg er sikker p at det hadde gtt an overleve der inne. P den store vasken, av marmor, sto det en hel del rekke med rosesper, lavendelkremer og andre duftende og vellpleiende ting. En skl med en konfekt var plassert ved et lite pyntebord ved vinduet og s innbydende og velsmakende ut ved siden av de hvite tulipanene. Badekaret jeg l i var det minst plass til fire stykker oppi, og dusjen og toalettet var noe av det blankeste jeg hadde sett noen gang. Gulvene var av hvite fliser, og veggene i en behagelig beigetone. Hele rommet var behagelig, og det dempede lyset gjorde alt mye roligere, nesten s mye at man kunne sovne bare av tre inn p baderommet.

Niall kom mot meg og byde seg ned, plasserte leppene sine mykt og vtt p mine. Det var noe rart ved kysset, noe jeg ikke helt kunne sette fingeren p. Det var ikke det at jeg ikke likte det, for jeg gjorde det, jeg elsket det. Om det var mten leppene hans var mot mine, s slapt formet, eller om det kanskje var settingen som gjorde det viste jeg ikke. Selv etter to r sammen skulle man kanskje tro at det ikke brydde meg at Niall s meg uten klr og i badekaret, men noe ved det var bare rart. Det kunne hende det var fordi jeg var forlegen; jeg hadde aldri hatt et spesielt godt forhold til min egen kropp, men hadde blitt bedre i det siste. At Niall kysset meg, at han var s nr, det skulle ikke plage meg. Det gjorde det ikke heller, men en rar flelse ga det meg.


Jeg har laget frokost til deg. Smilte han og reiste seg opp igjen. Jeg fant noen klr til deg som jeg la der borte. Kom ned om fem minutter, vil du? Han gikk bort til dren igjen og kikket p meg.
Klart. Kommer snart. Jeg kikket p ham og nikket. Niall smilte en siste gang, fr han gikk ut av baderommet og lukket dren igjen etter seg. Jeg kunne kjenne hvordan kroppen min plutselig slappet helt av, og lungene mine slapp ut en mengde med luft jeg ikke en gang var klar over at jeg hadde samlet opp. Jeg flte meg plutselig lettet, over hva viste jeg ikke, men fr jeg lot meg selv bekymre meg over den saken ogs reiste jeg meg fra badekaret og tok det myke hndklede rundt meg. Jeg dro ut strikket jeg hadde tuklet inn hret mitt i og lot det falle bustete ned over skuldrene mine. Jeg dro ut proppen av badekaret og trket meg, fr jeg tok p meg klrne Niall hadde lagt frem til meg. Med en gang jeg fikk dem p meg merket jeg at noe var galt. Olabuksene mine var mine normale, slitte par, genseren min var stram og tettsittende, mens Niall ikke hadde tatt med et skjerf slik han pleide. Han pleide heller ikke la meg g i denne genseren, han hadde sagt at sort bare fikk meg til se trist ut og at han ikke likte utringingen. Helt rlig s likte jeg heller ikke denne genseren, og forstod hvorfor Niall ikke var begeistret for at jeg brukte den, men det var derfor jeg pleide bruke et skjerf til den. Jeg gikk bort til speilet og stilte meg foran det, studerte genseren min og hvordan den satt p kroppen. Den var veldig stram, og var farlig lav over brystet. Den var til og med mer utringet enn de fleste av penkjolene mine. Hvorfor hadde Niall lagt frem akkurat den genseren til meg, og hvorfor tok han ikke med skjerfet mitt? Jeg hadde pakket med mange andre gensere, til og med den han alltid kommenterte at jeg s fin ut i, men likevel s endte han opp med denne. I det hele tatt; hvorfor plaget det meg snn?! Det var jo bare en genser...

Med et tungt sukk plasserte jeg fttene mine i tflene jeg hadde slengt ved vasken, fr jeg tok turen inn til soverommet for ta en kikk p mobilen. Jeg dro den ut av laderen og kikket ned p displayet.

1 Ulest melding.

Jeg pnet fort tastelsen, med koden jeg alltid mtte stille tilbake etter at Harry hadde hatt den i hendene sine ettersom han alltid byttet om til kombinasjonen av tallene 69. Jeg syntes han bare var barnslig, men bde han og Louis lo seg i hjel av det hver gang. Jeg tastet inn min egen kode, som var s enkel som bursdagen til Niall, noe alle klarte gjette seg frem til etter ha tatt feil av sitt frste gjett: Min bursdag. Jeg pnet meldingen og leste den mens jeg var p vei inn til kjkkenet.

Hei Lucy. Ville bare sjekke om alt gr greit? Har ikke hrt fra deg p et par dager, selv om du virket ganske s lei deg sist jeg s deg. Xx Emmett.

Jeg halv-smilte og pnet raskt en ny melding. Det at Emmett brydde seg om meg var beroligende. Selv om vi knapt viste noe om hverandre s holdt vi begge p hverandres strste hjemligheter. Jeg viste mann ikke burde stole p folk man ikke kjente, men Emmett var annerledes enn alle andre; han dmte meg ikke. Ok, s var han ikke bestandig verdens hyggeligste i mten han snakket til meg p, men jeg viste jeg fortjente det. Jeg hadde tross alt mer enn noen kunne nske seg, og likevel var jeg ikke lykkelig.


Alt bra. Hvordan gr det med deg? Gy p skolen i dag? :) Lucy.

Hei Baby. Ble akkurat ferdig, bare sett deg s kommer jeg med maten. Niall smilte varmt til meg, og jeg flte meg ille til mote etter at han etter bre ha vrt vken i en time hadde vrt geners mot meg med smilene sine. Jeg smilte tilbake og satte meg p en ene stolen ved det lange trebordet. Niall kom med to tallerkener og satte en ned til seg ovenfor meg, fr han satte en foran meg. Hper det smaker. Han lente seg ned til meg og pustet meg i ret, noe som fikk kroppen min til reagere med grssninger og gsehud. og jeg liker genseren dine. Jeg kjente tennene hans som bet meg lekent i ret, fr han lot hendene sine stryke over min rdmene hud p kinnende.
Eh, t-takk. Stammet jeg og kikket ned p maten.
Hvorfor s nervs plutselig? Lo Niall idet han satte seg ovenfor meg. Jeg smalnet blikket mitt og pnet munnen for protestere da mobilen min ga lyd fra seg ved siden av meg. Det var Emmett igjen.

Ikke prv lur meg, jeg skjnner at ikke alt er ok. Jeg er kanskje nesten helt dv, men jeg har yner, og hjernen min er i fin stand.

Jeg beit meg i leppen og stirret p skjermen. Jeg stirret hardt og prvde tenke ut hva jeg kunne svare for overbevise ham om at alt var fint. Problemet var at det ikke kom til g, etter som det var lyve og Emmett s ut til merke nr jeg ly, selv over telefonen.
Hvem er det? Niall snakket med mat i munn. Ellers ville jeg enten ha sendt han et blikk som sa det meste og han ville lukke munnen, eller s ville jeg ledd og svart han likt.
En fra skolen. Emmett, han jeg var med nr du var borte og.... Zayn ikke klarte muntre meg opp. jeg husket lgnen hun hadde sagt til Niall, eller den ene delen av sannheten kunne jeg vel kalle det. Jeg hadde drlig samvittighet for ikke ha fortalt ham sannheten, men det var til deres alles beste. Jeg hadde ikke noe annet valg.
... Niall stappet i seg mer mat, mens jeg ble sittende og stirre ned p mobilen. Skal du ikke svare? Jeg nikket sakte, og skrev inn de eneste ordene jeg kunne komme p.

Ringer deg snart.

Ogs spiste vi videre i stillhet, uten avbrytelser fra hverken mobilen eller stemmene vre.

26635_404025736330656_1245057041_n_large

Dette er bare del 1 av kapittel 21, det betyr at det finnes en del 2 (Wow, overraksende ikke sant?) Grunnen til at jeg delte det opp var fordi det ble utrolig langt, s for at dere skal ha noe lese de neste dagene og jeg fr oppdatert oftere s legger jeg ut del 2 s snart jeg har 10 kommentarer fra forskjellige personer p dette innlegget. Det er snakk om 10 kommentarer!!!! Det kan dere klare, eller? Og da helst fra flere personer men ;) <3 Hper der gidder. Har vrt litt uttafor skriving i det siste og tanken har faktisk sltt meg slutte blogge.... Det var det statusen i face-gruppen igr handlet om. Men fr noen klikker helts m dere vite at det bare er noe jeg tenker p, det er ikke sikkert enda, heheh :) <3

Likte dere kapittelet?
10 kommentarer for neste del 2 av dette kapittelet!
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 20

Kapittel 20: Hva er det med fortiden som ikke vil la meg leve?
Hvordan kunne livet g fra vre noe jeg ikke klarte takle uten se trist ut, til noe s lett og enkelt som luft. Jeg kunne puste. Trekke oksygen gjennom munnen, ned i lungene, holde den der, for s slippe den ut med et sukk. Et lykkelig sukk. Det er slik livet skal vre; s enkelt som puste, s enkelt som leve. At jeg ikke hadde forsttt det fr var utenkelig i situasjonen min akkurat da. Jeg burde ha lukket ynene mine litt fr, tenkt gjennom fortiden, fra barndommen og til bare en time tilbake, og sett at jeg hadde gtt igjennom mye som gjorde ting vanskelig. Bare tenke p tenke det fikk litt av tristheten til snike seg rundt leggene mine, s i panikk slo jeg opp ynene og hev etter pusten.

Alt ok? Niall kikket bekymret bort p meg fra sitt sete ved siden av meg i taxien. Han var ikke tvilende ved sette seg nrmere meg og slenge armen sin om skuldrene mine, men sikkerhetsbeltet lot meg ikke f fle all energien og varmen fra kroppen hans. Jeg smilte svakt og nikket.
Et lite mareritt bare. Jeg hadde ikke vrt dypt inne i svnen, men av en eller annen grunn hadde tankene mine klart vrenge seg om til noe som skremte livet ut av meg. Det var ironisk hvordan jeg noen ganger kunne vre min egen verste fiende, la hodet mitt styre meg i stedet for hjertet og bare overtenke saker uten lytte til hva jeg egentlig mener vil; hva hjertet mitt sier. Av en eller annen grunn var jeg redd for min egen fortid, spesielt den nre fortiden, og mitt verste mareritt var vel at livet mitt skulle vende seg i den retningen igjen.
Lyst til fortelle meg om det? Spurte Niall og strk leppene sine nedover kinnbenet mitt og plasserte dem mykt under yet mitt. Jeg grsset av flelsen han ga meg, varm, god og kilende.
Bare en liten fille ting, ikke noe du ikke klarer fikse bare ved holde rundt meg. jeg smilte opp til ham og han smilte ned til meg ogs. Jeg elsket smilet hans, det fikk bevegelser og alt i sidesynet til skli gjennom i sakte film, mens vi fortsatt levde i det normale. Han hadde ftt seg regulering, det var riktignok en god stund siden, men noen ganger lengtet jeg tilbake til bde fr og en stund etter x-factor, da Niall var helt naturlig med sitt aller steste og sjarmerende smil. Han kunne f en hver annen til smile bare ved viste tennene sine, og han kunne f meg til sprenge av sommerfugler bare ved se p meg. Jeg lengtet vel tilbake til den tiden noen ganer, kanskje jeg egentlig savnet fortiden?

Denne hytten du snakker om, Jeg tok fingrene til Niall og flettet dem sammen med mine. Hendene vre hvilte sammen p lret hans mens jeg snakket. Du har vel ikke gjort noe kjempe stort ut av det, har du? Niall ristet fort p hodet.
Hva fr deg til tro det? Han lo nervst, som om ikke hans tidligere handlinger hadde rpt han allerede. Det er en hytte, hverken mer eller mindre. Mten han bet seg i leppen p understreket bare det jeg fryktet.
Det er stt Niall, jeg er takknemlig. Men du trenger ikke gjre s mye for meg, jeg fortjener ikke det. Jeg sukket og la hodet mitt p brystet hans.

Jeg fortjener ikke deg.


Jeg gispet igjen.
Lulu, du fortjener mer enn noen andre jenter i hele verden. Du er fantastisk, og siden du er det, og vi vet at jeg ogs er ganske fantastisk, Typisk Niall, ikke sant? S har jeg leid en hytte som skal la oss leve fantastisk i hele tre dager. Hres ikke det fantastisk ut, s vet ikke jeg! Han smilte stolt og byde seg ned for kysse meg. Kysset varte ikke lenge, men var nok til f hodet mitt til spinne og hjertet mitt til banke som om jeg skulle ha lpt et maraton.
Jo, det er vel... fantastisk! Lo jeg. Niall slang seg lett p og klemte meg mot brystet sitt. Jeg flte meg s elsket, s trygg, s bekymringsfri og som om ingen ting skulle vrt galt. Flelsene fikk meg til f drlig samvittighet...

***

Oi... Jeg kunne hre taxien med den ikke-engelsktalende taxisjfren kjre av sted, bde p grunn av den knasende lyden dekkene laget over grusen og fordi musikken til en spansk sang n duret mellom tretopper og skogkratt. Hytten han hadde satt oss av p var mer eller mindre det jeg fryktet den skulle vre; en luksushytte. Jeg viste ikke om jeg skulle vre hoppende glad eller fle meg trist, men ettersom jeg s at ansiktet til Niall speilet seg i glansen av stolthet og forhpningsfullhet, spratt ansiktet mitt automatisk opp i et stort glis. Tuller du med meg?! Jeg snudde meg og slo han lett i brystet mens jeg lo. Dette er den sykeste hytten jeg noen gang har sett.
Jeg sa til guttene at du kom til like den, men de var jo s sikre p at du kom til syntes det var bortkastet. Zayn sa til og med at du kom til hate den. Der ser man hvem som kjenner deg best! Jeg svelget hardt og stirret like sjokkert p Niall som det jeg hadde gjort p hytten mens han dro meg mot inngangen. Fremsiden var nesten vare store, kvadratiske glassvinduer, fra bunn til tak, med en glassdr p midten av veggen. Noen moderne steintrinn var plassert mellom bed med busker og noen hvite blomster, som ledet oss opp til platet ved inngangen. Niall sette en nkkel i nkkelhullet i dren og vred om, fr han pnet dren og satte ned bagasjen vr.
Hva... Fr jeg viste ordet av det var jeg i armene p Niall, og han bar meg inn, til andre siden av den gjennomsiktige veggen. Jeg grep tak om nakken hans og klamret meg fast, mens han fortsatte bre meg. Jeg fikk ikke helt se meg rundt i rommene han bar meg mellom, men jeg kunne se masse hvitt, en del kunst jeg ikke forstod meg p (om det ikke var sppel noen hadde glemt ta ut) og en haug med drer jeg viste skjulte mange skatter til steder. Men en ting jeg var sikker p var at rommet Niall bar meg til kom til vre mitt favorittrom i hele hytten.

Oi! Jeg gispet idet han satte meg ned p det mrke steingulvet.
Det sa du istad ogs. Fniste Niall og la hendene sine p korsryggen min. Jeg flyttet blikket mitt fra alt i rommet til ynene hans.
Oi... Mumlet jeg.
Ja, det kan du si. Jeg vet jeg ser bra ut. Han blunket til meg. Han lente seg sakte ned mot meg og ikke lenge etter jeg hadde lukket ynene mine kunne jeg fle hans varme pust inn i munnen min. Jeg stilte meg p t for fle mer av ham og presset leppene mine mot hans rue og brennende. De var virkelig som fyrverkeri mot munnen min, s sprakende og lykkeskapende, s varme og fine. Selv med lukkede yner kunne jeg se de glinsende lysene som danset rundt oss hver gang vi kysset.

Han trakk seg sakte unna meg, mens leppene vre strakte seg etter hverandre, tilslutt slapp vi taket og jeg pnet ynene igjen til se Niall gjre det samme. Han lot armene sine falle fra siden min, og tok et skritt bort fra meg. Jeg ville stnne og skrike i frustrasjon i tapet av kontakten med han.
Jeg henter tingene vre, s pakker vi ut og lager noe mat sammen. Han smilte til meg. Jeg nikket og smilte tilbake.
Hres bra ut. Idet han skulle til g ut dren kunne jeg ikke dy meg og dro ansiktet hans ned mot mitt. Jeg kysset han mykt og vtt, bare flelsen av leppene hans igjen fikk plutselig luften i rommet til forsvinne. Beklager, jeg kunne ikke motst. Niall lo og kysset meg raskt igjen.
Det er slik det skal vre. Han forlot rommet.
Der er i alle fall slik det burde vre. Mumlet jeg under pusten min og snudde meg for ta inn detaljene av vrt flotte soverom men ballkong, himmelseng og den mest behagelige atmosfren jeg noen gang hadde sttt i.

320335_365545513525349_1289786822_n_large

Jeg er tilbake!!! Dde liksom p hytten i helgen uten pc, men sto opp igjen da vi endelig skulle nedover til sivilisasjonen igjen! Takk gud, jeg lever! Og dere aner ikke hvor mye jeg lengtet etter skrive, det gjorde nesten fysisk vondt :'(

Men jeg kan nesten ikke tro at det er kapittel 20 allerede, og jeg som har s mye planlagt for historien. Wow, den kommer vel til bli lengere enn jeg trodde ;) I dette kapittelet har jeg tatt med en del frampek (for de som ikke er norsk-nerd som meg, s er det ting som hinter til hendelser eller ting som kan skje senere i historien). Det er kort, men betydningsfult, og legg merke til overskriften dere, viktig, viktig!! Jeg skal ikke la det g s lang tid fr neste kapittel, begynner allerede i morgen skrive p neste kapittel p Please stay, s kommer det oppdatering p Pinky promise i morgen ogs. Hper dere likte kapittelet, og ikke hadde det like kjedelig som det jeg hadde i helgen, god natt :) <3

Forresten s vil jeg at dere skal tenke over at serien heter Don't let go, mens denne sesongen heter Please stay. det betyr noe for historien, s bare ha det i bakhodet :) Takk dere, dere er best <3

Likte dere kapittelet?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 19

S her har dere et etterlengtet (og langt) kapittel av Please stay, denne gangen med en liten vri. Jeg har prvd meg i en slags autoral synsvinkel med en blanding av 3.person, s hper dere syntes denne mten var grei. Ikke noe jeg kommer til gjre ofte, men n fr dere vite hva som foregr fra bde Lulu og Niall sitt hode i ett og samme kapittel. Fortell meg hva dere syntes om mitt lille ekspriment, s hper jeg dere liker lese det like mye som jeg elsket skrive det ;)


Kapittel 19: Hallusinasjoner og overraskelser.
Niall viste ikke helt hva han hadde forventet seg, men han trodde nrmest han ble lurt av hallusinasjoner idet han braste inn dren til leiligheten og fant Lucy sittende i sofaen med en pensumbok i fanget og en tekopp mot leppene. Hva var det egentlig han hadde trodd skulle mte ham? Trevte yne? Et glad fjes? Zayn og Lucy... sammen? Han viste ikke om han skulle vre glad, overrasket eller ikke reagere noe spesielt p finne kjresten sin i deres egen leilighet, drivende p med noe skolearbeid som hun ellers ville ha gjort p en torsdagskveld.

N-Niall? Lucys forfjamsede blikk ble flyttet fra de trange bokstavene i boken og opp p den irske gutten. Hret hans var bustete og ble gjemt bort under et litt for stor kaps, kun noen blekede tuster av hans naturlige mrkeblonde hr stakk ut og kilte han p rene. Hun var overrasket over se ham. Hun hadde ikke forventet se ham i leiligheten fr om tre dager, og hadde forbrett seg p prve holde ut. Men ved synet av han kjente hun plutselig hvordan muren av tlmodighet og styrke braste sammen, den hadde praktisk talt ikke eksistert. Fr hun viste ordet av det var hun p grten, og Nialls varme omfavnelse hadde tatt hnd om henne. Hun flte seg bde trygg og redd p samme tid, trygg for endelig kunne fle ham rund seg igjen, men redd for miste anledningene som ventet henne sammen med han.

Lucy hulket ukontrollert mot brystet til Niall, og han falt ned i sofaen med henne over seg. Han strk hnden sin i store sirkler p ryggen hennes og kysset de klamme tinningene, vte etter trer. Han kjente sine egne yne ogs ble fuktige av alle de smertefulle lydene som kom ut av henne; hun var virkelig opprrt over noe. Niall fryktet hva det var, men turte ikke si det til seg selv. Han kunne jo ta feil! For alt han viste kunne alt han hadde tenkt fra i gr morgen og til torsdag kveld bare vrt bortkastet tid. Han kunne fortsatt ha vrt i Mullingar med faren sin og Greg. Han kunne ha dratt p fotballtrening med sine gamle kompiser, gtt turer med Greg og snakket om alt mellom himmel og jord, eller spist ute sammen med resten av familien sin. Isteden hadde han brukt tiden sin p kaste tingene sine tilbake i kofferten, stresse rundt, banne, slite en av strengene p gitaren sin, og ikke en gang rekke ta forvell med Bobby og Greg. Tankene hadde holdt han tilbake fra den virkelige verden; bilder av Lucy, bilder av Zayn. De to sammen. Sm kyss, strre kyss. Niall grsset bare ved tanken. Men alt han hadde forbrett seg p var kjefte, rope og skrike. Han kunne se seg selv jage Zayn ut av leiligheten til Lucy og han selv, falle sammen p gulvet i grt; smertene etter et knust hjerte. En ting han ikke var forbrett p var finne hans strste kjrlighet grte, beende for trst i hans armer.

Lulu, ikke grt. Nialls stemme var svak og kom fra dypt nede i han selv. Han registrerte nesten ikke at ord kom ut av ham. Jeg er har n, alt kommer til g bra. Dette fikk Lucy til grte mer, og Niall til fle seg skyldig. Han skulle aldri dratt fra henne. Han skulle ikke ha forlatt henne med frykten sin. Hvordan kunne han unng ikke se for seg resultatene; resultatene han selv mtte st for! Det var Nialls feil at hun l og grt mot brystet hans, hans feil at hver eneste lille tre forlot hennes vakre brune yne, hans feil at hulk rmte fra munnen hennes, nr latter var det som skulle ha kommet ut. Han flte seg elendig som forrsaket noe slikt og lot det g utover henne, det eneste han skulle vr holde henne lykkelig, for ved se henne smile og le ble selv Niall lykkelig.

Jeg trodde ikke du skulle komme hjem enda, jeg har savnet deg s! Snufset Lucy. Hun kjempet en hard kamp for ta seg sammen. Hjernen hennes skrek at hun mtte la alle sine vonde flelser slippe ut, men hun tvang seg selv heller til lide enn se smerten i Nialls yne nr hun grt. Det var bedre at hun hadde det vondt enn han.
Jeg kom s fort jeg kunne, Bella ringte meg. Niall satte seg opp og holdt Lucy tett inntil seg. Lucy kjente hvordan hele kroppen hennes stivnet idet Niall snakket. Blodet hennes forsvant til et sted s dypt inn i henne at hun var sikker p at hun s likblek ut. Trekanalene sluttet virke og kun en enslig liten tre rant sakte nedover hennes n likbleke kinn. Niall s ut til merke hvordan hun plutselig forlot seg selv. Bella sa at det var noe med Zayn, men jeg la p fr hun fikk sagt resten. Jeg vil heller at du skal fortelle meg hva som virkelig skjedde enn hre ting fra en annens munn. Niall lftet Lucy opp, og ble overrasket over hvor lett hun var. Hadde han glemt hvordan tyngden hennes var i hans armer, eller hadde hun gtt ned p bare noen dager? Fr Niall rakk stille noen sprsml hadde Lucy funnet tilbake bruken av stemmebndene.
Det... det er ingen ting. Mumlet henne og kikket inn i ynene til Niall. Jeg har savnet deg, det er alt.
Lucy, ikke prv deg lyv for meg! Nialls ord kom ut hardere enn han hadde tenkt dem skulle, men nr dem frst hadde kommet ut av han var det ingen vei tilbake.
Niall jeg lover. Pep Lucy.
Hvorfor har du ringt til Bella og snakket om Zayn da? Vil du jeg skal ringe henne og be meg fortelle hva du har sagt til henne?!
Nei! Skrek Lucy. Jeg skal si det, jeg skal si det. Hun roet seg ned og prvde finne frem til ordene. Det var som g i den villeste jungel uten et kart eller kompass. Hun viste ikke hva som var opp eller ned, og hvert ord stokket seg, slik som hver palme i en jungel ser helt like ut. Hun gikk i sirkel i sitt eget hode. Det er skolen Sa hun endelig, og lot alle tanker om lyve ligge for lengst. Hun var for en gang skyld villig til se Niall inn i ynene og fortelle ham sannheten. Deler av dem, i alle fall. Det gr ikke s bra p skolen. Det at du ikke var her gjorde det hele verre for meg, jeg hadde ikke noe se frem til nr jeg kom hjem. Hun kikket ned p hendene sine som lekte seg med Nialls fingre, men Niall lftet opp hodet hennes igjen.
Jenta mi. Han kunne ikke motst henne, og uansett hva han flte mtte han bare kysse henne. Leppene deres var som puslespill som endelig fant tilbake til hverandre. Myke, varme, og lengtene etter sin bedre halvdel. Med et stnn trakk de begge seg motvillig tilbake, de ville begge bare nyte hverandre, men skjnte at praten mtte tas fr eller siden. Men hva har dette med Zayn gjre? Lucy sukket.
Han prvde muntre meg opp, men det fungerte ikke. P skolen er jeg offeret alle stirrer p, den alle snakker om bak ryggen p meg. Jeg fler meg utsttt. Grten truet med gi lyd fra seg igjen, men Lucy kjempet imot.
Jeg viste ikke det var s ille. Pep Niall og trakk henne tettere mot seg. Men jeg er her for deg n, kjre. Hver dag skal jeg vre her for deg. Han plantet et kyss p kinnet hennes, og Lucys mage ble fylt med sommerfugler.
Jeg fortalte Bella hvor mye jeg savnet deg, og hva Zayn gjorde. Hva han gjorde... Lucy hadde til og med lyet til Bella om hva han hadde gjort, men Lucy vget ikke si hverken sannheten eller lgnen til Niall, i frykt for hvordan han kom til reagere.
Hvorfor ringte du ikke til meg og spurte om jeg kunne komme tilbake? Spurte Niall, men begge forstod at sprsmlet svarte seg selv. Lucy hadde aldri hatt hjerte nok til gjre noe slikt.
Men du er her n, s jeg har det bra. Lucy byde seg ned og kysset leppene til Niall igjen. Kan vi ikke prve ikke tenke p alt som har skjedd? Lucy nsket det, virkelig hardt. Helst hadde hun lyst til glemme; dette med skolen, Zayn, garnnstet av flelsene hennes, lgnen og alt som ga henne bekymringer.
La oss bare fokusere p oss. Smilte Niall ned til henne. Han kysset nesen hennes stt, slik han pleide gjre, men beveget hodet ned mot leppene hennes ogs. La oss dra bort i helgen, vi tar deg fri fra skolen i morgen, s tar vi en langhelg og drar et sted der det bare kan vre oss do. Hvordan hres det ut? Mumlet han med munnen sin mot Lucys. Lucy fikk frysninger nedover nakken og nikket taust. Niall smilte og kysset henne nedover halsen. Da sier vi det.
Det er perfekt. Niall smilte opp til henne og dultet nesen sin mot Lucys.
Du er perfekt.

246751_170437703093624_944067634_n_large
2 og en halv side p 1 time, phew! Gjett hvem som satt med hodepine og vet til matte idag da.... Men jeg lovet dere en lang oppdatering, s her er den. Hper dere likte kapittelet, og fortell gjerne hva dere syntes! Blir utrolig glad om dere gidder kommentere litt, og sier noe mer enn bare mer, elsker lange kommentarer vet dere! <3

Og takk Hege-Eline! Tror matteprven skal g greit :)


Neste del, eller neste der igjen kan noen av dere glede dere til. Den kommer sikkert til bli morsom for dere lese, men eh..... klein for meg skrive.... ja......

Hva syntes dere om kapittelet?
Burde jeg skrive en klein del (Dere skjnner hva jeg snakker om) eller liker dere ikke lese slikt?
(20 kommentarer og neste del kommer allerede i morgen!!!) :D Klarer dere det?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 18

Kapittel 18: Berwick Street C35.
Jeg viste plutselig ikke hva som var opp og hva som var ned. Jeg hadde forventet meg s mange ting; smerte, sorg, krangling og enda mer smerte. Jeg viste at uansett hva jeg hadde gjort, s kom det til sl tilbake p meg i form av noe grusomt og hjerteskjrende. Det var to ting jeg fryktet; at Niall kom til f greie p lgnen min, eller at Zayn aldri kom til ville se meg igjen. Det som skremte meg aller mest opp i kaoset var at jeg faktisk ikke viste hva som var verst...

Jeg trasket bortover gatene i all hast, fryktende for bli gjenkjent eller at regnet skulle dukke opp igjen. Det hadde gtt et dgn; et dgn siden jeg hadde gjort en av mine livs strste tabber. Jeg viste ikke helt hva som foregikk med meg selv, men siden de 24 timene siden hadde jeg ikke klart sltt meg til ro p noen mter. Jeg hadde ligget vken hele natten, vridd meg i trer og sparket i sinne. Alt boblet i meg, hodet mitt var som en kanon, truende med fyre av nr som helst. Jeg hadde vrt ute, til og med sttt utenfor leiligheten til Zayn i en halvtime med hnden hevet, klar til bake p. Men jeg fant ut at det ville vrt respektlst, det hadde bare gjort ting verre for ham; verre for meg. Hva skulle jeg sagt uansett? Beklager at jeg tok tilbake sannheten, men selv om jeg hater deg s elsker jeg deg ogs av hele mitt hjerte. Uansett hvor feil den setningen var, var det s mye sannhet i den. Jeg hatet Zayn for at han elsket meg, men jeg hatet meg selv mer for at jeg elsket han tilbake.

Jeg kikket ned p den krllete lappen jeg hadde mellom fingrene. Berwick street C35. Jeg krllet den sammen i lommen min igjen og tok skrittene opp den slitte trappen. Dren foran meg var grnnmalt og hadde en skinnende drklinke i slv. Det var lagt en drmatte foran dren med nedtrkkete bokstaver som formet ordet Welcome. Jeg trakk pusten og presset inn den trange knappen p drklokken. Jeg ventet. Jeg viste ikke hva jeg ventet p; en redning kanskje? En bekreftelse p at dette bare var bortkastet tid? Jeg hpet at han kom til pne dren like mye som jeg hpet at han ikke skulle det. Jeg nsket at jeg plutselig aldri hadde latt meg selv gjre dette. Jeg ville spole tilbake tiden og trekke til meg alt jeg hadde fortalt til ham, men jeg skjnte at det var for sent.

Du er utenkelig, jeg kan ikke tro deg! Emmett stnnet idet han pnet dren og trakk meg med seg inn. Hnden hans var varm mot hndleddet mitt, og jeg flte meg forlatt idet han slapp taket. Hvorfor? Spr jeg meg selv. Han hjalp meg av med regnjakken mens jeg sparket av meg skoene. Hvorfor mtte hun vre s dum! Han stilte seg foran meg, og i hans vennlige, sjgrnne yne kunne jeg n se irritable strmmer av sinne som blandet seg med sjvannet i irisene hans. Det klare og stille vannet var n hye flodblger som skylte over hele stranden, dro herjende med seg alt som kunne kalles liv.
Jeg mtte bare si noe. Jeg kunne ikke si sannheten. Hvisket jeg og kikket ned i bakken. ynene hans skremte meg, men gulvet minnet meg og Helvete. Det var sorte fliser, rue og dekket av sprekker her og der. Emmett ga fra seg enda et stnn og dro meg med seg inn i et nytt rom. Det var en stue. Sofaen var mrkegrnn og det sto en liten tv i hjrnet av rommet. P stuebordet av eik sto det en kaffekopp og en bok l med ryggen opp. Det var en fagbok, trolig naturfagsboken eller kjemi.
Lgner gjr alt verre, Lucy. Det burde du vite. Han roet ned stemmen sin litt idet han mtte blikket mitt. Hadde jeg hatt et speil foran meg kunne jeg nok ha beskrevet meg selv som redd, flsom og tresprengt. ynene mine lakk og leppene mine skalv.
Jeg vet. Stemmen min hakket i halsen min og lungene mine gispet etter luft. Emmett sukket og trakk meg mot seg.
Jeg er lei meg, beklager. Men jeg syntes det er galt av deg, og han sa til og med at han elsket deg. Aner du hvor mange som aldri har hrt det ordet, og som lengter etter fle kjrlighet. Hvor enn du snur deg kan du finne en slik person. Du har s mange rundt deg som bryr seg om deg og som elsker deg av hele sitt hjerte, men likevel s tar du ikke imot all kjrligheten. Stemmen hans vokste, selv om han prvde roe seg. Han trakk seg fra meg og stirret meg inn i ynene. Jenter, og gutter, hadde ddd for vre deg, bare for kunne vite at minst n person elsket dem. Du har s mange, og setter ikke pris p alt du har. Hvordan kan du behandle noen som elsker deg slik?! Hvordan kan du lyve om dem og vende kjrlighet til hat. Tenk hva Zayn kommer til fle om han finner ut at du har sagt at han slo deg. Tenk hva Niall fler om han finner ut at du lyver.
Han vet jeg lyver. Mumlet jeg.
lyve er som stjele en sannhet. Du tar noe fra noen, delegger det og gir det videre uten tenke p hvordan det hele var fra starten av. Du har ftt Zayn fra elske deg til hate deg. Andre tror n at han hater deg s mye at han vil skade deg.

Det var da jeg brt sammen igjen, fra der jeg sto rett opp og ned knelte jeg p gulvet og lot alt jeg en gang hadde forlate meg. Jeg flte meg knust og sviktet av meg selv. Jeg tok til meg hvert ord som Emmett sa og inns hva jeg hadde gjort feil; jeg hadde sett Zayn inn i ynene og lat min strste unnskyldning for ikke elsket han tilbake unnslippe meg; jeg hatet ham.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, Emmett. Grt jeg. Emmet satte seg ned ved siden av meg og dro meg inntil bryste hans.
Selv om jeg ikke har hrt s mye, er jeg ganske sikker p at denne setningen er noe en som til og med er helt dv kunne kjent igjen; flg hjertet ditt, lytt til det. Hva sier hjertet ditt, Lucy? Jeg lukket ynene og prvde lytte til det. Dunk dunk, dunk dunk, dunk dunk...
Det bare dunker. Hvisket jeg tilbake.
hvem dunker det for? Spurte han. Pusten hans trigget ret mitt og fikk meg til grsse.
For den jeg elsker. Svarte jeg fryktls. Emmett nikket.
Hvem elsker du?
Niall og Zayn. Pusten min hikket, og jeg flte meg plutselig syk. Hodet mitt spant i sirkler, hjertet mitt hoppet over slag og magen min slo knute p seg.
Hvem elsker du mest?
Jeg-jeg vet ikke... Emmett nikket igjen og hjalp meg opp p to ben.
Du m vite fr du handler. Og det er bare en mte finne ut av hvem du elsker mest p. Emmett kikket meg dypt inn i ynene.
Jeg kan ikke gjre det. Skrek jeg.
du vet aldri hva du har fr du mister det. Elsker du noen s slipp dem fri, men for all del; elsk den du str nrmest mer enn noe annet du en gang gir slipp p. Emmett kikket mot dren jeg hadde kommet inn gjennom og jeg nikket. Han hadde sagt sitt, gjort sitt for hjelpe meg, og n var det hele opp til meg. Jeg mtte bevise for meg selv og alle andre at den jeg elsket hyest var den jeg ikke kunne leve uten. Jeg mtte la en av dem g, og jeg viste at jeg kom til hate meg selv nr tiden var inne for det...

Tumblr_ma0surie1h1rvcf5ao1_500_large

Beklager dere! Sa at dette kapittelet sklle komme i gr kveld eller i morgen tidlig, men gjett hvem som er syk da.... Forkjlesen har i alle fall innhentet meg og hodet mitt verker og halsen brenner. Derfor sov jeg mye lenger enn det jeg hadde trodd jeg skulle idag, men fler meg i alle fall litt bedre i hodet, halsen m jeg nok vente med se. S jeg hper dette er en god nok grunn til at jeg ikke la ut kapittelet tidlig, Sophie. Men jeg kan ikke noe for at jeg plutselig fikk s vondt i hodet og trenge hvile.... Sorry :/

I neste kapittel kommer Niall tilbake dere, har dere ikke savnet han i historien? Jeg har innsett hvor mye drama det har vrt n, og hvor lite dere egentlig har ftt kjent p kjrligheten mellom Lucy og Niall. Dere kjenner jo allerede godt til kjrligheten mellom Zayn og Lucy, men etter to r mellom Niall og Lulu er de ikke lenger de barnslige og forelskede bestevennene de var gjennom x-factor. Tror det er p tide at dere fr bli litt mere kjent med hvordan Niall og Lucy har det oppi alt dette dramaet, eller hva? :)
Kommer forresten ny del av pinky promise idag ogs, Benedikte har vrt flink skrevet! <3

Hva syntes dere om kapittelet?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 17

Dette kapittelet er nok en gang dedikert til Benedikte! Jeg fler du setter deg s inn i historien min, og er blitt s godt kjent med karakterene. Du leser historien, handlingen og virkemiddler mer enn jeg trodde noen skulle gjre. Alle kommentarene dine fr meg til oversvmme av glede, og jeg er opp over rene spent p hvordan det blir skrive en fnfic sammen med deg. Takk for alt du har sagt ot gitt meg, selvom du kanskje ikke har merket det selv :) <3


Kapittel 17: Uvret.
Zayn s alt. Han s henne lpe ut av dren. S hennes sinte og intense blikk som hylte tilbake p han, fr hun styrtet av gre, vekk fra ham. Ingenting Zayn noen gang hadde flt fltes s vondt, Zayn flte han mistet alt han en gang hadde eid; hp, styrke og kjrlighet. Han flte alt raste rundt seg, hrte seg selv g til grus og ende opp p bakken i en haug med delagte deler. I alt det gre stvet kunne han skimte en rd og sildrende vske som rant mellom grusen. Synet av hans knuste og bldende hjerte som fortsatt banket, higende etter liv. Selv i to deler kjempet det seg videre og nektet gi slipp p livet. Det banket fortsatt; det banket for henne; livet hans. Zayn elsket Lucy fortsatt, hvis ikke enda mer...

Kulden og vannet som dryppet ned fra himmelen virket bedvede i hodet. Ironisk var det at det regnet like mye som det Zayn ville grte. Skrittene hans gikk i sakte film, ynene stakk hver gang han blunket ettersom nye trer truet med vise seg. Han gled som et gjenferd gjennom den bakketunge tken som svevde over parken. Stemningen var mystisk, og det hjalp ikke akkurat p ensomheten til Zayn at alle gater og omgivelser nesten var helt folketomme. Alle hadde blitt skremt vekk av det plutselige uvret, men Zayn lot ikke noe regn stoppe ham. Uvret, som folk kalte det, skremte han ikke bort i det hele tatt, om ikke annet s trakk det ham til seg.

Solen blir ofte brukt som et tegn p vre glad. Du smiler som en sol: Alle har blitt fortalt det. Hva med; du ser ut som en regnsky? Passende beskrivelse for en trist sjel. Hva da med Zayn? Var uvret hans mte sette ord p flelsene han bar med seg? Flte han seg virkelig like ille som uvret? Galt; Zayn flte seg mye, mye verre...

Mens han stirret ut i luften, forbi vanndrpene og den uhyggelige tken s han noe som rev opp srene sine. Han flte en s psykisk smerte at den gled over til vre fysisk, s ille at han grep seg om hndleddet og stnnet av de sviende merkene der. Rett foran ham kom en skikkelse gende. En jente. Midjen hennes var fint markert av en kpe, hret hennes danset i lyse, vte lokker, og bena hennes trklet seg fremover, plaskende i sledammer. Hun kom nrmere, og Zayn flte hvordan noe i brystet hans plutselig klikket. Han mtte anstrenge seg for ikke stnne igjen da jenta var p vei til passere han. De fikk yekontakt, og Zayn kunne ikke holde seg. Bde et smertefullt stnn og en tre slapp ut av han, men et tordenslag og regnet dekket for begge delene. Plutselig brstoppet de begge to, og gispet mot hverandre.

Zayn?!
Perrie? Zayn rynket brynene sine, og en ufrivillig nyve markerte pannen hans. Hva gjr du ute i dette vret?
Jeg kunne spurt om det samme. Perrie trakk p skuldrene og nlte med ta et skritt nrmere. Det var ikke det at hun ikke vill, mer enn noe annet ville hun holde rundt ham og la alt vondt forlate ham, all smerten som skjt ut av ynene hans. Smerten som hadde drevet dem fra hverandre.
Jeg er lei meg for alt Perrie... Hvisket Zayn og gned hnden sin over hodet for stryke vekk noen hrtuster som hang for ynene hans. Perrie ristet p hodet og tok det skremmende skrittet sitt mot ham.
Zayn. Hun pnet armene sine og beit seg i leppen. Hun forventet at Zayn kom til lpe, eller smile svakt tilbake og klemme henne flau, alt annet enn det som faktisk skjedde. Aldri trodde hun at ex-kjresten kom til bryte sammen i grt i armene hennes; aldri i verden!

Jeg elsker henne, Perrie, jeg virkelig elsker henne. Hulket Zayn. Han kjente den svake lukten av fuktig ull som oste av den gjennomvte jakken til Perrie. Lukten plaget han ikke. Varmen fra kroppen hennes plaget han ikke, mten hun rolig hvisket til ham p. Hyden hennes plaget ham ikke, han tenkte ikke over at hun var like hy som Lucy var. Han tenkte ikke over at Perrie hadde p en leppestift som fikk munnen hennes til gjenskape Lucys naturlige lepper. Han tenkte ikke over at Perries klissvte hr minnet om hrfargen til Lucy etter en sommer bleket i solen. Han tenkte ikke over at Perrie minnet han s mye om Lucy, det som en gang var grunnen til at han prvde holde et ekstra ye med henne. Han hadde forelsket seg i henne; en person Perrie ikke var i virkeligheten, men Zayn kunne ikke noe for det. Alt med Perrie minnet han om Lucy, kanskje fordet Perrie betd noe for ham, og at kroppen hans fikk flelser av betydning med en gang til knytte seg til forelskelsen han hadde i Lucy. Zayns flelser var noe av det som dela ham. Bare n ting dela han enda mer; Lucy selv.

Kom, Zayn. Perrie la armen sin rundt skulderen til Zayn. Bli med hjem til meg, s kan vi drikke litt kakao og bare sitte og snakke. Jeg er sikker p at du har gjort kjempe mye spennende de siste ukene. Hun prvde tvinge stemmen sin opp i en munter tone, men feilet. Det hele kom ut til en forvridd versjon av en drlig oppmuntrelse, kanskje hun til og med hrtes ut som en kvalt katt.
Jeg... jeg... Zayn hulket igjen, prvde forklare for henne at han ikke hadde tid.
Det gr bra. Hvisket Perrie, men Zayn ristet hodet.
Jeg fortalte henne det, alt sammen. Perrie stivnet og skjnte plutselig hvor sret Zayn mtte flte seg. Hvor knust han var. Lucy kunne ikke ha returnert de flelsene, hun hadde mest sannsynlig snudd p dem og gitt dem til han p en br mte. Hun hater meg, hun gjr virkelig det! Peste Zayn og gikk rolig bort fra Perrie. Han kikket tilbake p henne med triste yne.
Hvor skal du? Perrie hvisket.
Jeg m finne henne, Perrie. Jeg kan ikke bare la henne g, jeg elsker henne for mye for til det!
Nr man elsker noen lar mann dem g, ikke glem det Zayn. Prvde Perrie seg. Zayn sukket og stirret henne inn i ynene, inn i ynene som glinset fra trer, vanndrper og engstelse.
Men om man elsker noen sterkere enn sine egne hjerteslag som holder liv i en, er man ikke villig til aldri la dem g. Jeg elsker Lucy, jeg kan ikke la henne forlate meg. Han vendte ryggen mot Perrie og fortsatte g. Han overhrte Perries rop som druknet i tordenen som dundret rundt hele London, og ble vaket bort av regnet. Han overhrte hele verdenen og fortsatte i all hast dit han hadde tenkt seg; til Lucys hjerte.

***

Mystisk persons P.O.V:
Jeg viste med en gang at jeg mtte si noe, jeg taklet ikke hre henne slik. Hre hvordan hun grt, hre hvordan hjertet hennes sa noe annet enn det hodet hennes skrek. Hun var desperat; beende for at noen skulle bekrefte det hun fryktet. Men det kom overraskende p bde meg og henne, alt hun sa. Det virket som om hun ikke trodde p seg selv, men hun gjentok ordene i hodet sitt, smakte p dem og spyttet dem ut igjen. Ordene var ikke sanne; hverken de hun antydet eller dem hodet hennes sa. Jeg viste det, hun viste det; dypt inne i seg, men hun overbeviste seg selv om at hun snakket sant.

Han gjorde virkelig det... Hvisket hun, fr hun la p rret, og den nesten uhrlige summingen av pipelyden fortalte meg at samtalen var avsluttet; hun hadde sagt sitt.

430651_321159751272159_121930497861753_779696_1775192028_n_large

S denne gangen bestemte jeg meg for et gruble kapittel, s det er mange sprsml besvre dere ;) Hva tror dere for eksempet Zayn mente med at han mtte forte seg dit han var p vei til, til Lucys hjerte? Hvorfor det tror dere? Og hvem er den mystiske personen? Noen forslag, ingen er for dumme! :)

Beklager at det tok sin stund fr jeg oppdaterte, men det har vrt litt mye tenke p i det siste, dere vet skole, treninger, venner, andre ting.... Hodet mitt ble litt stuck andre plasser, men jeg har ftt skjerpet meg n. Skriver til og med et kapittel for larry fanficen n!

Og jeg m si at kommentarene deres var r p sist kapittel! Wow, takk dere! Aner dere hvor glad jeg ble, jeg satt og fniste og lo mens jeg leste hver av dem, jeg virkelig elsker dere, det hjalp meg mye denne uken etter som jeg trengte det, tusen takk :) <3 Og kommentaren til Sophie! Hahaha, aner du hvor mye jeg lo, du er syk! Du klarer virkelig ta for deg historien min lts, og ser jo hver eneste person, til og med Emmett som ikke har vrt s mye med. Og jeg er p en mte glad jeg gjr deg forbannet med historien min, men gjr deg klar til bli enda mer sint, dette er bare starten..... :) Ps: Digger deg ogs <3

Tanker rundt kapittelet?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 16

Kapittel 16: Velkommen tilbake lgner.
Jeg gikk inn i leiligheten og smalt dren igjen etter meg. Jeg lp alt jeg kunne inn p soverommet og kastet meg ned i sengen som tilhrte Niall og meg. Tanker og bekymringer drev meg til vanvidd ved stokke seg oppe i hodet mitt og blande inn svarene. Jeg viste det meste n; hva Zyan flte, hva jeg flte. Det eneste som manglet var hva han flte, hva han viste og hva han tenkte om det. Jeg var den eneste som kunne pvirke hans flelser, og jeg mtte gjre noe for vende dem mot den riktige siden i situasjonene.

Jeg kunne nske alt var tilbake til slik det var fr, da alt var normalt. Da jeg kjente meg selv og viste bare det jeg trengte vite. Akkurat n viste jeg for mye. Jeg viste ting som det ikke var meningen jeg skulle vite, som ikke skulle ha lekket ut i frsteomgang. Jeg hadde bde sviktet meg selv, Niall og Zayn ved gjennomfre mine ugjennomtenkte handlinger, alt bare for prve gjre livet mitt enklere. Det viste seg at jeg bare hadde gjort det vanskeligere for oss. Oss... Jeg brukte vanligvis det ordet om Niall og jeg, men n hadde ordet ftt et nytt begrep; Niall og jeg og Zayn, oss tre...

Uten vite hva jeg skulle gjre dro jeg opp mobilen fra baklommen min. Jeg kikket p klokken og s at den bare var elleve, det var fortsatt fire timer til skolen skulle vre ferdig, men jeg hadde latt den tanken forbli ute av hodet mitt. Jeg klarte ikke alle blikkene, klarte ikke bekymringene fra Clover og Sophia, ikke Ed og Anthonys klenging og kyssing p hverandre. Og stillheten til Emmett hadde plaget meg, helt til han endelig snakket. Hvem skulle tro at han ikke var dv? Han som ellers bestandig var s fravrende, han som aldri lot et ord forlate leppene sine. Stemmen hans forlot ikke hodet mitt den heller akkurat som tankene, det fikk meg til undre hvorfor han ikke snakket mer med sin raspete og hese stemme. Han som hadde s mye si ved vre stum, han som var en s god lytter ved vre dv. Han hadde gitt meg svarene uten fortelle dem, bare ved blikket sitt hadde han dratt dem ut av meg. Jeg kunne takke Emmett for hjelpe meg med herje til livet mitt mer enn det allerede l i ruiner.

Jeg tastet inn ett nummer; det frste som datt ned i hodet p meg og lot pipelyden i den andre enden verke p meg en hodepine. Susingen i rene ble til en kraftig vind og den lille dunkingen i tinningene ble til et jordskjelv i hodeskallen. En myk stemme virket som et avbrekk fra smerten.
Hei Lucy! Hvordan gr det? Min glade venninne Bella hoiet i andre enden av telefonen. Jeg kostet p meg et falskt smil som hun ikke kunne hverken se eller hre, men jeg prvde mest oppmuntre meg selv.
Jeg har det ok... Savner bare Niall. Hvisket jeg, og jeg viste at Bella skjnte jeg ly. Ogs gr det vel ikke s bra p skolen heller. La jeg til for brekke litt av lgnen, resten av den sto og svaiet i vinden som en tynn trestamme.
Alle menneskene, ikke sant? Er de ikke snille med deg? Spurte hun mykt. Jeg kunne se for meg hvordan de lysebl ynene hennes ble triste og hvordan de sm fregnene p nesen hennes forsvant mellom noen rynker.
De dmmer lett. Mumlet jeg. Jeg kjempet i mot trangen til grte og be om hjelp.
Jeg er lei for det, Lulu. Hvisket hun tilbake til meg.

Jeg forsto da at Bella ikke bare var en venninne som brydde seg om meg, men hun kunne vre en redning. Hun kunne vre personen som fikk smertene mine til leges, men bare ved klore opp huden til andre. Men i det yeblikket jeg lot noe jeg viste jeg kom til angre p lpe ut av mine stramme lepper, viste jeg at det var viktigere f meg inn p sporet igjen, om s bare for en liten stund. Om jeg bare kom meg opp p bryggen kunne jeg redde alle andre fra drukne. Jeg viste at depresjon, bekymringer og livet rundt meg sakte men sikkert sugde deler av meg bort. Om jeg ikke gjorde noe kom jeg til bli en zombie, et hjernedd og redd, rtnende menneske.

Bella jeg trenger hjelp! Strupen min snakket. Fingrene mine klamret seg til telefonen med et klamt grep. Zayn og jeg... vi har kranglet og... han ble s sint p meg at h-han... Et hulk falt ut av meg. Jeg var redd for min egen lgn og fryktet at den kom til bli sann etter at jeg fulgte manuset i hodet mitt.
Lucy? Hva har Zayn gjort? Er alt bra med han, med deg? Bella var bekymret.
Han slo meg... Det var gjort. Ordene hadde forlatt munnen min med en slik enkelhet at det skremte meg. Jeg hadde ikke problemer med si dem i det hele tatt, og grunnen gjorde meg vondere enn jeg allerede hadde det. Det var fordi det var sant. Zayn hadde sltt meg.... psykisk. Psykisk hadde jeg store blmerker etter slag med hamrende never og knusende spark. Jeg l alene igjen i et hjrne og bldde, bare fordi han hadde sltt meg med tre ord. Jeg elsker deg. Hvordan? Hvordan kunne tre s sterke og lykkelige ord skade meg og gjre meg s vondt? Hvordan kunne han tillate seg selv skade meg p den mten? Hvorfor lot jeg han skade meg? Jeg gjettet at det var fordi jeg ogs elsket ham, og at jeg ikke kunne la han f vite det. Jeg ville heller fle smerten ved la han lide, enn miste Niall ved elske Zayn tilbake. Jeg kunne la Zayn skade meg for f meg selv til glemme hva jeg flte for ham. Jeg kunne fokusere p smerten istedenfor de sterke flelsene jeg hadde ovenfor ham. Smerte i form av knuse en annens kjrlighet og hp. Smerte som slr tilbake p en. Om smerten pinte meg lenge nok kunne det hende at kjrligheten ovenfor ham brt over til det motsatte.

Jeg er redd. Tenk om han slr meg igjen... Pep jeg, fr jeg kastet mobilen fra meg og hulket med store gisp og lot trer strmme i fossende elver.

Tumblr_m7r016jffc1qd9no0o1_500_large

Om my One Direction! :O Hva er det Lucy driver med n?!?!?!

Tusen takk for kommentarene p sist kapittel, er ikke dere ste da? <3 Og jeg ble glad s mange av dere liker Emmett! Selv digger jeg ham, og han kommer bitte litt mere inn han ogs, akkurat som Bella. Men hva tror dere om at han later som han er dv da folkens? Det var noen av dere som klarte stille seg selv sprsmlet jeg hpet dere kom til undre dere over. Har dere noen teorier? :)

Og takk til den kjempe ste kommentaren fra kaja p sist kapittel! Utrolig glad ble jeg av kommentarern, hoppende glad! Kjempe snilt sagt av deg, virkelig <3

Har dere noen egne teorier om: a) hvorfor Lucy lyver til Bella? og b) hvorfor Emmett later som han er dv?
Likte dere kapittelet?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 15

Kapittel 15: Nr den dve hrer svarene.
Jeg sto lent mot en av de skittene veggene i en av korridorene p skolen. Folk gikk forbi meg, glodde og dmte meg uten egentlige grunner. Conversene mine som var for rene, den alt for dyre jakken som jeg hadde p meg, vesken med Mulberry merket p; alt fikk meg til se ut som noe annet enn meg selv. Jeg passet ikke inn i noe av det som dekket meg til, men jeg hadde ikke annet. N som jeg konstant mtte passe meg for ivrige paparazzier var det mye jeg hadde tenke p. Jeg kunne ikke g med flisete tupper i hret, jeansene mine kunne ikke vre noen to rsgamle fra en billig butikk og jeg mtte huske og g bare dit jeg skulle og ingen andre steder. Alt var mye mer komplisert n; fra de minste, til de strste tingene.

Over gangen s jeg hvordan Clover og Sophia holdt ye med meg, men gjorde alt for skjule det. ynene deres lekte seg over mengden som skilte oss, og selv om de prvde virke rolige og vre helt normale, kunne de ikke unng se ut som spioner med en bekymret mine hver. Hele friminuttet hadde de holdt et ye med meg og forfulgte meg til og med da jeg prvde riste dem av meg ved snike meg inn p toalettet. De var og forble mine plagsomme, overbeskyttende engler.

Med et dypt sukk gikk jeg bortover korridoren og ut p skoleplassen, i hp om riste dem av meg for godt. Den var for lengst tmt, ettersom skoleklokkene hadde varslet om at neste time begynte for bare noen minutter siden, men jeg brydde meg ikke. Det siste jeg trengte gruble over var flere mattestykker, jeg hadde mine egne ligninger lse. Det kjlige duskregnet l fortsatt i luften noe som fikk meg til tenke p da jeg hadde lpt grtene til skolen. Det aller pinligste og smertefulle ved det hele, var at jeg brydde meg om hvert eneste blikk jeg fikk, noe som jeg aldri hadde gjort fr. Jeg hadde vandret full i gatene fr uten bry meg, gtt med kinnene fulle av maskara. Jeg var kjent for ta p ulike sokker hjemme i Mullingar, men n etter at jeg kom til London var alt det forandret. Hvert eneste blikk folk la p meg n analyserte jeg, og jeg kom alltid fram til det samme svaret; hvem er den jenta?

Trene krafset bak ynene mine og et hulk lekte seg i strupen min. Panisk satte jeg opp farten og lp alt jeg kunne mot tribunene p fotballbanen, der jeg i alle fall kunne vre alene og bli skjermet fra regnet. Mens jeg lp i de lange trappene og kjente fotslene smelle mot betongen undret jeg meg hva som hadde forandret meg s. Hvorfor var jeg s srbar? Hvorfor virket jeg s liten og redd? Hvor var den gamle jeg?!

Svarene ble liggende uberrte uansett hvor mye jeg kloret og skrek p dem; de svevde i sirkler rundt hodet mitt. De fortalte meg bare at jeg dypt inne i meg viste det selv, men at jeg mtte grave dypere. grave dypere... Hvor mye smerte ville Svarene at jeg skulle kjenne? I all hast slang jeg meg ned bak en av de tykke stolpene som holdt taket p tribunen oppe og krket meg sammen. Knrne mine klemte jeg mot brystet mitt og hodet mitt hvilte p knesklene. Det var som om kroppen min ga etter for svarene, sultet etter f tak p dem, selv om det var nyttelst. Jeg var et evig mysterium, ulselig og mystisk.

Da et hulk forlot meg kjente jeg en varme mot hodet mitt; en hnd som strk over mitt blgete hr. Hodet mitt vek fra berringen og ynene mine skulte gjennom veggen av trer. Et ukjent ansikt kikket ned p meg. Gutten var en person jeg viste hem var, en jeg kjente, men jeg hadde ikke blitt introdusert for dette utrykket fr. Det skremte meg. ynene hans var intense og uvitende, uforstende lepper og et rpende kroppssprk. Stillheten og mystikken hans som ellers var s fjernt og ukjent var n erstattet med noe enda mer ukjent og skremmende; en flelse av bekymring og medflelse.

Hei Emmett. Snufset jeg. Jeg viste han ikke kunne hre meg, men av en eller annen grunn var det som om ynene hans svarte meg. Han tok den flgene tausheten min som en invitasjon til sette seg. Skulderen hans presset mot min, der vi satt og stirret utover fotballbanen i stillhet. Stillheten var rivende og urolig, den fikk meg til bl i rene. Brket som skled lydlst gjennom luften var en smerte jeg nesten ikke tlte. Jeg undret over hvordan det var for Emmett, han som konstant lyttet til stillheten. Det mtte vre vondt for ham, kanskje det var derfor han bestandig s trist ut, kanskje stillheten sret ham.

Jeg vet du ikke kan hre meg, men jeg fler for fortelle deg noe likevel. Jeg kremtet og kikket bort p Emmett. Han hadde ikke hrt meg, selvflgelig ikke, men noe i ynene hans oppmuntret meg og fortalte meg at han lyttet. Det har skjedd s mye i det siste. Alt har forandret seg p s kort tid. Jeg kan fortsatt huske for to r siden da Niall og jeg satt ved siden av hverandre p skolebenken helt bekymringsfrie, mens n... Jeg fulgte regndrpene med ynene og s hvordan de landet p gressbanen i tunge fall. De etterlot seg vanndammer her og der, grunne vanndammer. Niall og jeg kommer aldri til bli det samme etter det som har skjedd.

Emmet kikket bort p meg. Hvorfor ikke?, spurte han med sine blgrnne yne. Jeg hadde aldri lagt merke til hvor levende de s ut, hvor mye de faktisk fortalte uten ord.

For det frste tror jeg kjrligheten delegger oss. det virket rart si sannheten, som om lyve kunne vre lettere gjre, men sannheten mtte frem for meg selv ogs. Svarene nappet meg i hret og oppmuntret meg til fortsette. Ikke forst meg feil; jeg elsker Niall hyere enn noe annet her i verden, han er den mest utrolige gutten jeg noen gang har mtt, men noe virker feil. Det var som om gud skapte oss for vre bestevenner like mye som det er ment at vi skal vre sammen. Han er bestevennen min og kjresten min, jeg vet at han ikke klarer spille begge rollene p en gang, han legger alltid en av dem bak seg for tre inn i den andre. For et yeblikk trodde jeg at jeg kunne se Emmett nikke. Det er vanskelig for bde han og meg, men kjrligheten holder oss sammen. Aldri om vi gir slipp p hverandre! Som med likhet til fortiden vr s ser jeg oss sammen til en hver tid, og det gjr jeg ogs i fremtiden.

Emmett rynket brynene sine og Svarene skrek at jeg viste bedre, og det gjorde jeg...
Jeg vet ikke hvorfor Niall dro, men jeg har en flelse p at det er en grund til det. Hva om han forlot meg alene med Zayn med vilje? Tenk om han viste om... alt sammen. Jeg skjnte jeg mtte forklare Emmett det hele, slik at stillheten i rene hans kanskje kunne forst. Zayn elsker meg. Ordene kom ut som kalde hvisk. Han har flelser for meg, flelser som Niall og jeg har for hverandre, har han ogs for meg. Hvordan skal jeg kunne klare leve med det? Hvordan skal jeg noen gang kunne se han inn i ynene uten tenke p at han elsker meg, uten tenke p at jeg srer ham? Ingen vet hvor vondt det gjr skade noen psykisk nr du betyr noe for dem, det er den verste flelsen i verden! Og vet du hva som gjr det enda verre; jeg elsker Zayn tilbake. Hvordan skal jeg kunne sre en jeg elsker og leve med synet av et bldende hjerte hver dag? Svarene hoppet inn i munnen min og dro meg i tungen. De lekte i lungene mine og krp opp halsen min hver gang jeg pustet ut. Stemmen min var rar og det var som om ikke ordene kom fra meg, men med en gang dem var ute av munnen min viste jeg sannheten. Dette var svarene jeg hadde leitet etter, mine egne flelser som jeg prvde sette navn p var svaret, og det var ikke bare savnet etter Niall, men det var smerten og sviket jeg flte for elske Zayn nr jeg allerede hadde en kjrlighet fra fr av.

Jeg lftet hnden min opp til munnen og klp meg i leppa. Neglene mine skar inn i det sensitive kjttet og en strimmel av rdt blod sildret ut av et hakk i underleppen min. Smerten fikk meg til la Svarene synke inn og innse at de var ekte. Emmett kikket p meg, ynene hans romsterte ansiktet mitt. Han ristet p hodet da han s leppen min og strk tommelen sin over kuttet som var et smykke i fjeset mitt. Berringen sved, som salt i sret. Han fjernet tommelen sin for noen sekunder og presset heller to andre fingre mot kuttet mens han kikket meg dypt inn i ynene og ristet p hodet.

Beklager. Det bare er s... vondt forst meg selv. Jeg trodde ikke dette var sannheten. Hvisket jeg og senket hnden hans. Jeg klemte dem mellom mine og slikket meg p leppen. Tror du Niall hater meg for det? Han svarte ikke. Tror du at Zayn fortsatt elsker meg etter at jeg oppfrte meg slik mot ham? Den siste setningen fikk panikken til innta meg, ikke bare fordi det hadde gjort vondt om han ikke ville se p meg eller snakke til meg igjen, men fordi det var det sprsmlet jeg fryktet mest. Om det var verst for meg leve meg Niall som hatet meg eller Zayn som ikke elsket meg var tanker hjernen min ikke klarte undere over uten skaffe meg en dundrende hodepine. Pusten min hakket og jeg kikket redd opp p Emmett.

Jeg vil bare du skal vite at jeg ikke er dv p begge rene. P venstre ret hrer jeg frti prosent. Mumlet Emmet. Jeg kikket p han som om den stumme mannen nettopp skulle holdt en tale. Og jeg er heller ikke stum. Han smilte skjeft.
Hvorfor stoppet du meg ikke? Stresset jeg. Dette er mine dypeste tanker, hemmeligheter jeg ikke en gang viste om selv, ingen kan f vite om det! Og du er bare en fremmed... Emmet klemte rundt hnden min.
Og du er en jente jeg ikke kjenner. Det eneste jeg viste om deg var at du var sammen med Niall Horan og venner med resten av One Direction. Han trakk p skuldrene. Stemmen hans var raspete og hes, som om han ikke hadde brukt den p lenge. Men jo mer jeg var rundt deg s jeg at du ikke var en diva eller en snobb som resten av verden skulle ha det til, du er ikke bare kjresten til Niall. Du er Lucy; ei jente med mange tanker som skjrer gjennom hodet ditt. Du har like mange problemer som alle oss andre, selv om du er en kjendis og livet ditt virker perfekt for mange, kanskje du til og med har det verre enn oss.

Jeg trket leppen min og rester av blod la seg som en vt leppestift over munnen min.
D-du kan ikke fortelle noen! Stammet jeg frem. Emmett hysjet og reiste seg opp.
Jeg er dv, jeg har ikke hrt en ting. Mumlet han.
Men...
Dine hjemligheter er trygge hos meg, s lenge min er trygg hos deg. Han pekte mot rene sine. Jeg er dv, ikke sant? Jeg nikket usikkert og svelget.
Ja. Og med det snudde han ryggen til meg og gikk. Slik var det den dve gutten hjalp ordene ut av en stum jente, og lyttet til hennes rop om hjelp...

Tumblr_m9oh4qtaac1rbzktqo1_500_large

*Gisp* S Lucy innrmmet endelig for seg selv at hun elsker Zayn?! Men tror dere hun elsker ham p den mten, eller like sterkt som det hun elsker Niall? Hmm, det er noe gruble over... Dere fikk ikke vite hva Lucy sa til Bella i dette kapittelet, det forblir et mysterium for dere enn s lenge, men jeg kan si s mye som at selvom det kom masse forskjellige forslag s var ingen hundre prosent korrekte ;)

Dere kom dere endelig over 20 kommentarer, selvom det tok litt tid. Dere kan takke Benedikte og Lisa for det, dere fikk min lille pause til bli mindre enn jeg hadde tenkt meg. Viste det kom til ta litt tid fr jeg fikk s mange kommentarer, men klarte ikke holde tankene i ro ettersom jeg skjnte at noen av dere vill ha mer fort! Tusen takk Benedikte og Lisa <3

Ogs m jeg bare takke Sophie for enda en spennende kommentar. Du har bestandig en annen vri p kommentarene dine, og jeg bare ELSKER lese dine tanker rundt et kapittel. Det fr til og med meg til gruble litt rundt det! Og utrolig morsomt at du fortsatt tar med en engelsk setning/sitat p slutten av en kommentar, bare digger deg! <3

Kommer ny del allerede i morgen, jeg lover av hele mitt hjerte!!! S kanskje dere fr vite hva Lucy fortalte Bella da ;)

Likte dere kapittelet?
Hva syntes dere om at Lucy elsker Zayn da?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 14

20 KOMMENTARER FR NESTE KAPITTEL!


Kapittel 14: Oppringninger.
Hallo?
Hei, det er Harry.
... Hei...
Hvorfor s nedfor? Vent, la meg gjette; Lucy.
Korrekt.
Hva er galt?
Jeg er redd at dra var en tabbe. Og i alle fall be dere andre gutter om dra ogs.
Hva tror du vil g galt?!
Jeg vet ikke. Jeg er bare redd for at noe skal skje....
Du ville dette.
Jeg vet.

Fr Harry rak svare la Niall p rret og ble sittende med den tunge Iphonen mellom fingrene. Den truet med gli ut av grepet hans, noe som fikk Niall til klemme rundt den, kanskje hardere enn ndvendig. De fire siste dagene hadde vrt forferdelige. Ikke bare var han borte fra Lucy og savnet henne s mye at han flte seg syk, men savnet var strre en noen gang. Han savnet kunne elske henne uten bekymre seg for at noen andre ogs gjorde det, han savnet at henne var alt han kunne tenke p. I det siste hadde tankene om at Zayn ogs s p henne med like yne som han selv, hjemskt han. Det uroet ham om natten, l alltid i bevisstheten og fikk han til virke paranoid og overbeskyttende. Derfor hadde Niall lagt en plan. Han hadde tenkt til sette tvilen sin p prve; bevise for seg selv at Zayn var en av de beste vennene han kunne ha, og at Lucy alltid kom til tilhre ham. Han hadde dratt til Mullingar og jaget de andre guttene langt bort fra London for bevise for seg selv at det ikke fantes noe mellom Lucy og Zayn. Han viste det egentlig, men s var det jo denne tvilen. Tvilen han sultet etter mette.

Niall fikk stabbet seg opp p svake og skjelvene bein, fr han gjorde sitt beste for ikke snuble ned trappen. Savnet etter Lucy og bekymringene for hva som skjedde hjemme i London pvirket han mer enn det burde ha gjort fysisk. Han kunne bare plutselig starte skjelve, trer skygget for ynene hans og han kunne kjenne en kvalmende smak i munnen. Dette burde ikke ha skjedd i det hele tatt. Ingen ting av dette hadde skjedd om bare Niall hadde stor nok tiltro til kjresten og en av hans beste kompiser. Men ingen ting av dette hadde heller skjedd om Niall ikke elsket Lucy, s noe godt var det finne i smerten.

Mobilen hans vibrerte i lommen igjen, og den fjerne lyden av ringetonen hans hvisket til ham og tvang ham til plassere mobilen mot ret.
Hei. Det er Niall Horan. Niall gjenkjente ikke nummeret p skjermen og undret seg hvem det kunne vre som ringte. Han hadde allerede mtt sine gamle venner, beskt familiemedlemmene sine og til og med snakket litt med noen av Lucys venner. Ikke det at han flte seg komfortabel med snakke med Ross og resten av Badboy-gutta, men de var virkelig ikke s ille lengere. Ross hadde faktisk smilt hele tiden, ledd nr Niall prvde vre morsom, og vist interesse for One Direction. Hvem skulle tro at en gutt som var s p kjret som Ross hadde klart rette opp rattet igjen og svingt inn p bedre veier? Det umulige var tydeligvis mulig i noen situasjoner.

Hallo Niall! Svarte en glad stemme han. Du kjenner meg sikkert ikke igjen p stemmen? Noe gjenkjente ham med den lyse og tynne stemmen. Han kunne nesten se for seg fjeset til personen; jenta, siden han hrte en jentestemme, og s smilet om munnen hennes.
Beklager, jeg gjr nok ikke det. Niall kldde seg i bakhodet, fr han anstrengte seg for klare pne kjleskapsdren, bare for lukke den igjen noen sekunder senere. Han var bare ikke sulten...
Det er Bella, Bella Smith. Venninnen til Lucy. Forklarte stemmen. Niall nikket sakte og satte seg ned ved kjkkenbordet med et vannglass mellom hendene.
Selvflgelig! Han himlet med ynene; hvordan kunne han ikke kjenne igjen stemmen hennes?! Han husket jo henne fra de fire-fem gangene de hadde mttes at hun snakke i ett sett med en sprudlende og overglad stemme som fikk alle til smile av henne. Unnskyld, men har s mye tenke p for tiden, er nok derfor jeg svever litt rundt i min egen verden. Fint hre fra deg, Bella, hvordan gr det med deg?
Bare bra! Skole som vanlig, det samme gamle. Svarte Bella og lo litt. Niall milte svakt.
Noen ganger savner jeg skolen... Nyt den mens du kan, snart er du vel ute i jobb. Svarte Niall. Det var sant det han sa; skolen var en av de tingene han kunne nske han kunne f tilbake, uansett hvor dumt det hrtes ut for alle andre. Folk sier de hater skolen, og noen har grunn til det, men ikke de fleste. Tenk deg, det er der alt startet: Det er kanskje der du fikk dine frste venner, der mann har lrt all kunnskapen du kan. Skolen er en s stor del av livet til alle at mange glemmer sette pris p den. Ikke fr man har vrt lenge nok borte fra den skjnner man hvor mye den betyr, og hvor godt det egentlig er ha et sted man kan lre og vre med andre mennesker.

, jeg har bare noen r igjen... Fniste Bella. Dessuten er jeg allerede i jobb, har ikke Lucy fortalt det?
Hun har ikke nevnt det, nei. Men du kjenner jo Lucy, hun er litt av en surrekopp til tider. Niall rdmet med tanke p Lucy og sukket lett. Han savnet hvordan hun glemte ting, fra de minste til de strste tingene. Den gangen hun glemte fortelle faren sin at hun dro til London for en uke og beske Niall, eller den gangen hun glemte sette p stekeovnen da de skulle lage pizza en gang. Det endte med at de heller bestilte.
Vel, jeg jobber for et modellbyr akkurat n for tiden. Ikke et stort et alts, et lite et, endelig kom mitt oransje hr og fregner til nytte! Lo hun.
Hva slags modell er du da? Humret Niall.
Klesmodell. Har sttt for noen f butikker og noen magasiner. Svarte Bella. Men nok om meg. Du skjnner, det er en grunn til at jeg ringte. Niall rynket brynene og beit seg i leppen. Det mtte vre noe, eller hva Hvorfor skulle en av Lucys gamle venninner ringe ham nr de ikke hadde snakket sammen p minst et r. Det var vel egentlig tydelig at Bella ville noe annet enn smprate, men Niall hadde vel bare skjvet vek den tanken.

Noe jeg kan hjelpe med? Spurte han bekymret.
Ikke akkurat... Bellas stemme var nlende, som om hun p en eller annen mte angret for at hun ringte eller at hun ikke tenkte bedre gjennom hva hun skulle si. Jeg bare sier det som det er, ok? Jeg tror det blir mye lettere slik, for jeg er ikke helt sikker p dette jeg heller.... Noe var galt! Stemmen hennes hadde ikke den kilende virkningen som fikk enn til smile, hun hadde en alt for alvorlig og lite kledene tone.
Hva er det? Snakk.
Lucy... Hvisket Bella, hun trodde ikke helt p det hun sa selv heller. Niall du m tilbake til London med en gang. La oss bare si at ting ikke er som de skal vre. Lucy ringte og hun sa noe om at Zayn...
Ring henne og si jeg er p vei. Sa Niall mellom sammenbitte tenner, fr han trykte p legg p-knappen, smalt mobilen i bordet og lp opp tilbake p rommet sitt og hev tingene sine ned i kofferten.

318015_322963004456172_450030309_n_large

Ooo, drama, drama, drama.... Dere hadde vel ikke glemt Bella, hadde dere? Det hadde ikke jeg i alle fall, og et lite hint; ikke gle henne heller, for hun kommer dere til se en del mere til vidre i historien ;) Stakar Niall, ikke sant Har det s vondt ved savne Lulu. Ogs hva tror dere om opprigningen til Bella? Tror dere Lucy har ringt og fortalt henne om det?

Takk for deres ste kommentarer, dere er best <3 Love u!!! Kommer nytt kapittel p larry fanficen idag ogs, legger den ut p facesiden :)

Forresten? Det er vel ikke noen av dere som har lyst til snakke med meg p face da? Kjeder meg s inneimellom p skolen! Er som regel plogget hele tiden, haha, pc p skolen vet dere :) S om noen av dere ogs kjeder dere: please snakk til meg! jeg vil gi dere en muligens lykkelig ting og noe se frem til i historien om dere gjr det <3 (det kommer vel til skje uansett) Men legg meg til p face pa, vr s sniiiil? :)

Likte dere om kapittelet?
Hva syntes dere med "gjensyn" med gamle karakterer? Hvorfor tror dere Bella kommer til vre litt i historien fremover, til og med i neste sesong? :)
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 13

Kapittel 13: ynene hans.
Jeg mente aldri det jeg sa; jeg angret med en gang jeg hadde sagt det. Ordene hadde svidd p tungen min idet de forlot munnen og en ekkel ettersmak hjemskte meg. Jeg ville s gjerne si unnskyld, si at jeg ikke mente det og at jeg i alle fall ikke mente det p den mten, men jeg kunne ikke. Jeg klarte ikke. Leppene mine var stive og frosne som is. Jeg var stum.

Jeg kikket opp i taket mens jeg prvde gni svnen ut av ynene mine. Jeg s uklart og skurrete, men viste fortsatt veldig godt hvor jeg var; jeg var hos Zayn. P soverommet hans, i sengen hans. Jeg flte meg uvel, kvalm og av en eller annen grunn hadde jeg en helt ubeskrivelig vond flelse i kroppen. Ikke bare var det merkelig, og ikke for snakke om uvant, ligge ved siden av Zayn i en dobbeltseng. Jeg hadde vknet opp, flelsen av skyld og fortvilelse dekket over hele meg. Jeg hadde flt meg som en helt annen person i en helt annen tid. Kroppen min beveget seg ikke og tankene var som gel; de sklei som en seig masse gjennom hodet mitt. Det var som om kroppe min ikke tilhrte meg, og at sjelen min hadde forlatt denne verdenen. Jeg var tom og uvitende, men en ting viste jeg sikkert; jeg hadde gjort en stor feil!

Zayn? Jeg turte ikke se p han mens stemmen min gjorde sitt beste for ikke skjelve. Jeg klarte ikke rre armene mine, s svak som jeg flte meg, og klarte derfor ikke dytte litt i ham til han vknet. Zayn forble sovende. Vkne, Zayn. Sa jeg litt hyere. Ingen respons. Zayn! Sa jeg hyt, og jeg kunne hre hodet hans skjt opp.
Hva er det Lucy? Spurte han trtt. Gr det bra med deg? Han satte seg opp i sengen og blokkerte for synsvidden min til taket. Hans brune yne kikket bekymret ned p meg, og plutselig skjt et stt gjennom meg. Jeg skvatt opp og gispet etter pusten. Halsen min brant, brystet mitt var ikke rolig ett sekund og jeg veltet ut av sengen og traff gulvet med et dunk. Lucy!! Zayn hev seg etter meg og prvde lfte meg opp i sengen igjen, men jeg rygget unna mens et klynk unnslapp munnen min.
Ikke. Pep jeg. ynene hans. Ordene og flelsene gravde seg frem og viste seg for meg. Fortvilelse, desperasjon, ulykkelighet, bekymrelse. Ansiktet hans skiftet form og han ble en liten hundevalp. Hans mrkebrune yne s bedene og trist p meg, som en liten valp som akkurat har ftt kjeft. Jeg kunne nesten hre klynket hans, fle sorgen og den sre stemningen. Bare med ett ord hadde jeg forrsaket en forvandling; fra en trtt og fredfull Zayn, til en sret og skjelvende valp.

Unnskyld. Hvisket han og krp opp i sengen, over til sin side igjen, inn i hundehuset som en flykt fra en regnfull og tung sky. Det fikk noe i meg til mykne, til huske p at ingen ting var hans feil; at alt egentlig bare skulle f delegge for meg, ikke for Zayn. Sakte kom jeg meg opp fra gulvet, stttet meg p sengen, fr jeg krabbet bort til andre siden der Zayn satt. Jeg la en hnd mot hans varme rygg, der huden hand brant mellom t-skjortens tynne stoff.
Nei, det er jeg som skal si unnskyld Zayn. Sa jeg stille og satte meg ved siden av ham. Kneet mitt dultet borti hans, og han lente sitt mot mitt. Jeg kunne se p hele han at han kjempet i mot trangen til grte, noe som bde gjorde meg sint p meg selv og forvirret. Hvordan hadde jeg klart f han sret for s lite? Jeg skulle ikke ha snakket til deg p den mten, det er ikke din feil. Jeg lftet hodet hans opp og hans glinsende yne mtte mine. Noe i meg smeltet. Hvordan kunne jeg p noen mte skade han?!
Det var jeg som startet det hele, ikke bare legg skylden p deg selv. Sa Zayn. Stemmen hans var hes etter bde svn og grten som presset seg gjennom brystet. Jeg burde ikke ha sagt det... Jeg smilte skjeft og fiklet med fingrene mine.
Du var bare st som sa det Zayn. Jeg kikket opp p han og smilte til ham. Igjen forvandlet han seg. Et smil spredde seg p leppene hans ? et svakt smil, men fortsatt en form for vise glede.
Syntes du? Jeg kunne se han rdmet, og han flakket usikkert med blikket. Jeg trodde ikke du skulle svare tilbake. Jeg lo.
Hvorfor ikke?
Du har aldri gitt utrykk for fle noe for meg i det hele tatt. Han trakk p skuldrene. Men jeg er glad du gjr det alts. Frst da gikk det opp for meg at vi ikke forstod hverandre. Vi tenkte p noe helt forskjellig, og ordenen hans fikk meg til hoppe.

H-hva mener du? Hvisket jeg, allerede viste jeg at jeg var redd for svaret, og at det kom til kutte inn i meg. Sakte kikket Zayn bort p meg igjen. ynene hans lste seg med mine.
At du elsker meg... Hvisket han.

***

Jeg har aldri vrt av den personen som nekter nr sannheten viser seg. Jeg har alltid vrt den personen som har prvd skjult sannheten s lenge som mulig. I denne sammenhengen var jeg ingen av delene, for det var ingen sannhet nekte for eller skjule. Kortet som ble lagt p bordet brant opp og forsvant under flammene, forduftet og ville aldri bli vist igjen. Bildene av meg flakket gjennom hodet mitt mens jeg lp vekk fra alt. Mitt forvirrede ansikt. Mitt trevte fjes. Min kjeftende munn. Zayns sjokkerte utrykk. Han som stormer ut av rommet, bare for skne meg for trene. Jeg som lper etter. Vi som stirrer p hverandre. Jeg som pner munnen min og gjentar ordene jeg hadde sagt.

Jeg hater deg! Andre gang p bare noen minutter. Hvordan kan du lyve om noe slikt?! Jeg elsker Niall, ikke deg. Jeg snakket bare om i gr, da jeg nesten sovnet p sofaen din!

Jeg hadde spunnet rundt og lpt mot dren hans, sett meg tilbake en gang og ftt innrmmet alt i ett blikk. Vi kikket p hverandre; jeg med mine sinte og stikkende yne som klistret seg til hans. Det var da jeg s det i ynene hans; han elsket meg. En del av meg ville tro p ham, mens en annen del ville rive seg ls og flykte. Men hvorfor var benene mine klistret til gulvet, hvorfor var jeg stum? Hvorfor klarte jeg ikke g fra ham p den mten, hvorfor kunne jeg ikke bare flykte. Mange flykter fra problemer. Var jeg en av dem, var Zayn et problem?

Jeg hadde ristet p hodet og kikket langt p han enda en gang, denne gangen med like yne som ham. Triste, tomme og lengtene blikk. Jeg kunne ikke snakke, uansett om jeg hadde s mye jeg ville si. Jeg ville hyle i sinne, kjefte p bde han og meg selv. Plutselig hadde jeg sprintet vek fra ham og smalt dren igjen mellom oss. Meter etter meter skilte oss, avstand jeg viste det villa vre vanskelig knappe inn igjen. Det var en grunn til det; en skremmende grunn. Jeg var utrolig redd for at det Zayn sa var sant; at jeg kanskje hadde flelser for ham. Hva hadde skjedd om jeg elsket ham tilbake?

Tumblr_m0kubozjw11r5jcfyo1_500_large

SKRIVESPERRE; det er min eneste grunn....

S jeg vet dette kapittelet kanskje var litt trist, men det m skje! I morra slutter jeg tidlig p skolen, s om dere kommenterer masse s fr dere nok nytt kapittel i morra <3

Ogs m jeg f takke Ida Elisabeth som i dette innlegget skrev trolig mye stt! Tusen takk, du er helt utrolig <3

Likte dere kapittelet?
Noen som s twitcamen p lrdag? Hva syntes dere om den? :)
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 12

Kapittel 12 er dedikert til Sophie, fordi hun skrev den beste kommentaren jeg tror jeg har ftt p hele Please stay ( i alle fall en av dem). Ble utrolig glad for se at jeg ikke hadde mistet deg som leser, for jeg fler at du er en av de som forstr historiene mine best. Du gir meg alltid gode meninger og kommentarer, ofte lange som alle vet jeg liker, og det som gjr at jeg jubler hver gang jeg ser navnet ditt over en kommentar er fordi du alltid har med et sinsykt kult og bra engelst sitat eller lignende! Du bruker til og med skildringer i dine engne kommentarer!!! Fler meg utrolig heldig som fr kommentarer av deg, og blir p en eller annen mte inspirert av dem. hadde skrivesperre igr (derfor kom det ikke noe) men s fikk jeg kommentaren din p kvelden og jeg bare.... wow, n m jeg skrive! Fikk mye mer inspirasjon og ordene bare raste ut p siden. Du er grunnen til at dette kapittelet ble skrevet, for uten din kommentar hadde jeg sliti med komme vidre. Tusen takk Sophie! Hper du liker kapittelet <3


Kapittel 12: Skjulte tanker og handlinger.
Zayn vknet opp som om han dde hver morgen. Han var som et gjenferd som svermet rundt om i verden, grtt, kjedelig og trist. Det hadde blitt en del av ham; det d. Han vknet opp, levde litt, helt til ynene hans landet p noe som fikk hjertet hans til stoppe i brystet. Det tok tid fr han kunne puste igjen, men hjertet banket fortsatt ikke. Det trengtes en nattesvn til for vekke det til live igjen, for s kunne leve en liten stund fr det stoppet igjen. Livet hans var som gjenfdelse; en daglig sirkel med liv og dd.

se Lucy fikk ham til fle seg i live, men ogs til kjenne en smerte. En brennende ild skjt inn i ham, sprang gjennom hele kroppen og verket i hodet og i brystet hans. Og se henne og vite at hun allerede var lykkelig, gjorde vondt. Noe som fikk Zayn til hate seg selv. Han ville bare vre i stand til kunne f henne til smile slik som Niall gjorde, kysse henne p nesen mens hun fniste og stryke henne over det krusete hret. Han ville kunne holde henne i hnden og forsikre henne om at alt kom til g bra. Han ville holde henne i armene sine slik Niall gjorde. Han ville rett og slett vre Niall.

se henne redd var noe som gjorde smertene enda verre. Utrykket hennes nr morderen p filmen kom til syne p skjermen, hennes sm skrik nr noen ble drept... Zayn viste det ikke var ekte frykt, men likevel gjorde det noe med han. Han flte han mtte beskytte henne. Zayn kunne se henne for seg i hans armer; trygg, rolig og lykkelig. Han kunne f henne til fle det om hun bare forstod han. Om hun bare viste at han elsket henne...

Zayn var ikke til stede under noen omstendigheter til noen tider den kvelden; han var begravet i sine egne bekymringer og tanker. Han flte seg skyldig som elsket Lucy samtidig som Niall elsket henne. Men elsket de henne like mye? Var det samme kjrligheten det var snakk om? Kjrligheten Zayn flte var et slags knust speilbilde. Man kunne se dypt inn i det, se sannheten, men de sm sprekkene gjorde bildet uklart og bitene som manglet fikk hele bildet til virke ulogisk; som om det ikke eksisterte kjrlighet der. Men det gjorde det; den var bare gjemt dypt inn i speilbildet. Man mtte se forbi sprekkene og trenge seg gjennom det. Frst da kunne mann se hvor skadet og knust kjrligheten han flte virkelig var; det var en sort kjrlighet.

Niall hadde vel enn lett kjrlighet, tenkte Zayn. Som en sky; en rosa sky. Den var st, dekket nesten hele himmelen og skled enkelt og lett hvor hen Lucy gikk. Ikke en eneste luftboble slapp den gjennom, ikke en eneste regndrpe lot den falle. Skyen var bde kjrligheten til Niall, og forholdet til Lucy og Niall; det var perfekt, ulykkelig og srende perfekt.

Zayn? Lucy kikket urolig p ham, og Zayn kikket motvillig inn i hennes brune yne. Han smeltet, hjertet pumpet ujevnt, og et dryss med glasskr prikket mot huden hans. ynene hennes var blanke av bekymring og redsel. Gr det bra? Zayn rynket brynene og kikket forvirret p henne. Han hadde lyst til si ja, man da ly han, og han var en elendig lyner. Det gikk aldeles ikke bra mad han; han flte seg utmattet, lei, trist og svak. Lucy var grunnen til alt sammen, men han ville ikke klandre henne. Om Lucy bare viste hva hun gjorde med han, hadde hun aldri tilgitt seg selv. Men Zayn ville ikke gi henne drlig samvittighet eller f henne til syntes synd p han, alt hun gjorde var vre lykkelig! Og om hun var det s mtte Zayn godta det og vre glad for det, s mye som han elsket henne.

Zayn, vr s snill, du skremmer meg bare mer enn jeg allerede er! Klynket Lucy og krabbet nrmere han i sofaen. P skjermen rullet n rulleteksten s fort at han ikke fikk med seg et eneste navn. Hun kom nrmere. Nrmere og nrmere! Hun var helt borte ved han n, overarmen hennes lent mot hans. Det kilte i hele kroppen, og Zayns ansikt fikk en dus rosafarge. Han prvde skjule det ogs; Zayn skjulte alt Lucy gjorde ved han. Jeg er redd. Den filmen var forferdelig! Pep hun. Hun grep rundt hndleddet til Zayn og kikket opp p ham. Hun lot som om hun ikke la merke til fargen som ble sterkere i kinnene hans. Hva om morderen kommer i natt? Niall er ikke her... Jeg kommer til d!
Det er bare en film. Mumlet Zayn lite overbevisende. Han hadde ikke ftt med seg veldig mye av filmen, han hadde drevet bort ved synet av Lucy og inn i sin egen tankeverden. Likevel hadde han skjnt at filmen var en av de verste innenfor sin sjanger; blikket til Lucy hadde rpet det. Hun var en tff jente, ikke var hun lettskremt og heller ingen sutrekopp, men filmen s virkelig ut til la en annen enn den tffe siden av henne ta over. Zayn la sakte armen sin om henne, og kjente hvordan adrenalinet pumpet rundt i ham. Opp til hodet, ned til fttene, s opp igjen. Han hadde lov til gjre dette, ikke sant? Han brt ingen bestekompis-regel med Niall av trste kjresten hans? Antagelig gjorde han det ettersom dette betd mer for ham enn det noe noen gang kunne forestilt seg, men han brydde seg ikke. Om det kunne hjelpe Lucy p noen som helst mte var han villig til bryte alle regler.

Hun kikket opp p ham med et underlig blikk; som om hun s p noe hun aldri hadde sett fr. Sakte lente hun seg inntil ham og hodet hennes falt mot brystet hans. Varmen fra hret hennes var godt, det fikk Zayn til smile. Han trakk henne enda tettere til seg, slik at hun p en eller annen mte n hadde hele overkroppen sin mot hans, noe som fikk flelsene hans til ta fyr. Sommerfuglene danset i magen p ham, han var sikker p at ynene sang av glede. Smilet hadde for lengst kommet frem fra bak leppene og han pustet p nytt og p nytt inn lukten av henne, prvde ikke en gang skjule det.
Zayn... Mumlet hun. Stemmen hennes var usikker, fjern og stresset. Hun presset hnden sin mot brystet hans og prvde skyve seg opp fra ham, men Zayn dro henne rolig ned igjen. Han lot en hnd gli over hodet hennes, og fingrene hans lekte hen de blgete lokkene.
Ta det med ro, bare slapp av. Hvisket han inn i ret hennes. Han lukket ynene og s for seg han byde seg ned og kysset kinnet hennes, fr hun smilte svnig og krabbet opp p fanget hans. Han kunne nesten kjenne hvordan hennes jevne pust varmet mot nakken, og se hvordan yelokkene hennes glapp igjen. Zayn kunne se seg selv med henne, ikke bare som et nske, men som om det var virkelig.
Men.... Niall. Stemmen hennes brakk mot slutten og hun strevet med holde trene tilbake da hun kikket opp i ynene hans igjen.
Mener du dette? Han viste svaret, Lucy bekreftet det bare med et nlende nikk. Det er bare vennskapelig, Lucy. Han latet som om han himlet med ynene, en ting han gjorde for skjule lgnen som lyste i ynene hans. Du er redd, jeg prver bare hjelpe. Lucy nikket stille igjen, tok ikke yene sine fra han. Zayn s for seg selv smile svakt til henne og stirre henne tilbake inn i ynene. Han s seg slev byde seg ned og kysset henne p leppene. Han forestilte seg smaken og hvordan de hadde fltes; ste, myke, varme og fristende. De hadde nok vrt som rus; du kunne ikke la vre prve det igjen. Zayn ristet av seg tanken, men fortsatte stirre inn i ynene hennes. Leppene hennes van innbydende og lett fuktige. Han kunne se hvordan de glinset svakt i det neddempede lyset. Han hadde en gang kysset de leppene, og flelsen kom han aldri til glemme. Han kom heller aldri til glemme skyldflelsen han fikk etter det, og hvor forvirret han var da Lucy prvde dekke over for ham. Det hele var rrende p en mte, og fikk ham til fle seg betydningsfull og verdt noe selv for henne.

Zayn, jeg er veldig trtt. Hvisket Lucy mens en gjesp unnslapp munnen hennes. Men jeg er for redd til sove... ynene hennes var allerede lukket, og hun hadde enda mer tyngde mot brystet til Zayn. Hun slappet helt av i armene hans.
Bare sov, jeg kan bre deg bort til leiligheten din og Nialls nr du har sovet en stund. Svarte han, helt fortryllet av synet av skjnnheten i armene hans. Hun ristet sakte p hodet.
Jeg vil sove ved siden av deg. Jeg er redd. Hvisket hun stille. Hun var allerede p vei inn i svnen. Viste hun i det hele tatt hva hun sa?
Er du sikker? Spurte Zayn, usikker p om han burde hre p henne eller ikke. Hva kom Niall til si om han fikk greie p det? Du vet, Niall...
Er ikke her. Hun tok over setningen. Han vil at jeg skal vre trygg, det er det eneste han vil. Hun la armene sine om nakken til Zayn og koste ansiktet mot nakkegropen hans. Leppene hennes strk innat hans varme hud. Zayn gjorde alt han kunne for skjule frysningene det skapte, men gsehuden klarte han ikke gjemme.
Men om Niall fr vite om det...
Det gjr han ikke. Det er ikke noe vite... Lucys pust ble tung. Zayn svarte ikke, men lot seg overtale. Det var ikke vanskelig, kunne ligge ved siden av Lucy og hre hennes svnige pust, se hennes fjes som fikk mer og mer gld over seg jo nrmere morgenen kom, det var noe Zayn hadde drmt om flere ganger. Lucy var alltid en del av drmmene hans...

Han tok en hnd rundt midjen hennes og en bak knrne hennes, fr han forsiktig reiste seg opp og bre henne i brudelft mot soverommet sitt. Han la henne ned p den ene siden av sengen sin og hadde plutselig en tanke i hodet sitt. Klrne hennes. Han kunne ikke ta dem av, kunne han vel? Det ville vre merkelig, og i alle fall et brudd p bestekompis-reglene. Men hun kom til bli kjempe varm om hun l i bde joggebukse og en sto hettegenser. Han beit seg i leppen og dro forsiktig ned glidelsen p jakken, fr han dro den av henne. Mer av hennes myke, hvite hud kom til syne. Zayn strk fingrene over armen hennes, han klarte ikke motst fristelsen. Huden hennes var myk og glatt mot fingertuppene hans, en sto kontrast. Hennes varme armer frte varme oppover hnden hans ogs, og spredde frysninger med seg. Zayn svelget og tok av henne bde skoene og sokkene, fr han kikket ned p henne igjen. Det fikk holde. Han bredde over henne dynen og gikk bort til klesskapet sitt for ta p seg noen sovety. Han brettet opp sin egen dyne og la seg rolig ned ved siden av henne. Hennes avslappede fjes var som et nytt karamellisert sukkerty. Huden hennes hadde en leken farge av rd i pannen og p kinnbenene og leppene hennes hadde et lite mellomrom mellom seg. Zayn tenkte p kysse dem enda en gang. Det ha henne s nre seg hadde aldri fltes s godt og ille p samme tid. En del av ham var lykkeligere enn noen gang, mens en annen skrek at det var galt av ham gjre det. Men alt han gjorde var hjelpe en av hans bestevenner, som han tilfeldigvis elsket av hele sitt hjerte. Han hadde gjort det samme for Liam eller Harry... Han hadde riktignok ikke tenkt alle de tankene om dem, men han hadde flere ganger hjulpet guttene i seng og sovnet ved siden av dem. Han gjorde ikke noe galt, det var i alle fall det han fortalte seg selv.

God natt Lucy. Sa Zayn. Han byde seg mot henne og kysset kinnet hennes mykt en lang stund. Det fikk sommerfuglene til fly gjennom han igjen. Jeg elsker deg. Hvisket han idet han trakk seg vekk fra henne igjen. Han sukket og la hodet sitt tilbake p puten sin. Han snudde seg vek fra Lucy og l med ryggen til henne, han hadde aldri kunnet sove nr han viste at en av de vakreste jentene p jord l rett foran ham.
Jeg elsker deg ogs Zayn... Mumlet Lucy, fr hun sukket dypt og en rolig og stille snorking kom ut av henne.

534251_376552189065228_2114861024_n_large

Hper det var verdt litt venting! Personlig fler jeg dette er ett av de beste kapitlene p lenge (a) :)

nei, hva er det Lucy har gjort n?!?! Tror dere virkelig at hun mente det; at hun elsker Zayn? men hva da med Niall! Stakker Niall om han finner det ut :'( Hper dere likte f et lite innblikk i Zayns hode, like ri alle fall skrive fra hans side noen ganger :) <3 Og som Sophie kommenterte i gr s har Zayn lidd ganske mye, og er ganske ulykkelig. Om den ulykkeligheten ikke snur snart kommer det til skje noe alvorlig med han garantert. Vi fr bare hpe p at det gr bedre for ham, for vi vill ikke at vr lille bad boy skal ha det vondt :( <3

Hva syntes dere?
Hva tror dere om dette med Lycy? Tanker?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 11

Kapittel 11: Det jeg ikke fortalte.
Pinlig stillhet fylt med trer, hulk og snufsing. Jeg hadde et hvitt papirlommetrkle i hendene mine som fanget alle trene. Eleanor satt i baksetet med meg og vi hadde hodene vre lent innatt hverandre mens vi grt. Det var nok verre for henne; etter at Louis hadde vrt borte i en uke og endelig kommet hjem til London igjen, kom Eleanor allerede til vre p et fly p vei til noen familiemedlemmer i Frankrike. Louis og Eleanor kom ikke til se hverandre fr om to uker.

Det er s vondt dra fra noen du elsker. Snufset Eleanor. Jeg kikket bort p henne og nikket meg enig. Trene rant nedover kinnene mine mens jeg nsket at elske noen ikke hadde gjort s vondt. Kjrlighet gjr meg s svak, i alle fall nr jeg ikke kan kjenne den. Bare han hadde vrt her hadde alt vrt bedre.
Kjrlighet gjr vondt uansett. Mumlet Zayn. Uansett hvor nr mann er den mann elsker s gjr det vondt. Jeg kikket bekymret p ham.
Hva har Perrie gjort? Spurte jeg hest. Stemmen min var sprukken og vibrerte i halsen. Den hadde en rar klang oppe i hodet mitt, ettersom jeg var tett i nesen. Zayn snudde seg halvt og bare kikket p meg, fr han snudde seg igjen og kikket ut av vinduet. Jeg tittet bort p Eleanor som endelig hadde ftt hulkene under kontroll. Hun hadde det samme blikket som jeg var sikker p hadde lagt seg over meg ogs. Hva hadde Perrie gjort? Kanskje de ikke hadde kommet s godt over ens etter det med deres nesten-kyss? Eller kanskje det var det at Zayn ikke ville g for fort frem? For Zayn gikk ikke fort frem, ikke i det hele tatt! De hadde til sammen datet i cirka tre uker n, og kun vrt p to dater og sett hverandre noen ganger. Perrie var en nydelig jente, hun var st, hadde talent og var verdens mest hyggelige person. Jeg kunne ikke tenke meg en annen som passet bedre for Zayn, men i det siste virket det som om Perrie ikke var hans frste jente i tankene...

Zayn var forelsket, det var lett se, jeg hadde kjent ham i to r snart og hele tiden hadde jeg kunnet sett at han hadde en jente i ynene. Men jeg kunne ikke tenke meg noen han hadde kjent s lenge som to r, andre enn Danielle og meg, og Eleanor i nesten ett og et halvt r. Det kunne jo hende at han ogs hadde truffet sin mystiske sjel uten ha nevnt det for noen andre. Han kunne umulig like Danielle i alle fall! Aldri om han hadde likt noen av kjrestene til bestevennene sine, da hadde han bare vrt en totalt dust og helt forskrudd. For meg er det p grensen til respektlst. Jeg hpet bare ikke Zayn var dum nok til falle for Danielle eller Eleanor, det ville delagt s mye.

Fremme. Gryntet Paul fra frersetet. Jeg slapp ut en pust jeg ikke viste jeg hadde holdt og kikket bort p Eleanor. Hun satt urrlig og kikket ut av vinduet. Til utrykket og bedmme tenkte hun dypt p noen, og hadde jeg rett var det noen ingen andre enn prinsen hennes Louis. Jeg sukket, fr jeg ga henne en klem hun ikke enset og hoppet ut av bilen samtidig som Zayn. Han mumlet et stille hade til Paul, og vi ble stende i stillhet og titte etter den sorte bilen som senere forsvant inn i rekken av mange andre biler og taxier.

Kan jeg sprre deg om noe? Zayns stemme var kjedelig, mrk og ubetydelig idet han snakket. Det fikk meg til tilte hodet mot ham for sjekke om det i det hele tatt var ham som stilte sprsmlet.
Klart. Jeg begynte g mot leilighetene med han like etter meg. Han tok seg god tid til forme sprsmlet i hodet sitt, fr han endelig sukket og kikket p meg.
Du har glemt at vi skal ha filmkveld i dag, ikke sant? Jeg skulle til pne munnen protestere da jeg kom p noe. Jeg hadde helt glemt nevne det for Niall!! Jeg viste at Niall (av en merkelig og ukjent grunn) ikke likte at jeg var s mye sammen med Zayn.. Jeg var nesten aldri alene med han, noe Niall srget for. Jeg ante ikke hvorfor, ikke det at det plaget meg, men det hele var litt merkelig... Og n som jeg hadde glemt si til Niall og Zayn og jeg hadda tenkt til ha en koselig tid sammen ved se p film og spise pizza, kom han ikke til bli fornyd om han fikk greie p det.

Og n har du tenkt til si ? nei, jeg har ikke sagt det til Niall?, som om det er det eneste som betyr noe... Zayn gjorde en tpelig etterligning an min stemme, alt for lys og smal. Han hrtes mere ut som en fjortenring i stemmeskiftet. Niall og hans meninger er ikke alt vet du. Jeg skulte p ham.
For meg er det det! I alle fall betyr det veldig mye for meg. Jeg elsker ham. Vi gikk inn i heisen og stilte oss ved siden av hverandre. Bare tanket p Niall fikk meg til smile, men ogs til f hjertet til begrave seg i brystet mitt. Bare en uke. Jeg svelget hardt mens smilet mitt bleknet.
Jeg vet. Sukket Zayn. Heisdrene pnet seg jevnt og uten en eneste lyd. Alle gangene var stille og det virket som om det ikke var en eneste tanke, bekymring eller noe som helst i hele bygningen. Det var beroligende. Jeg tredde ut av heisen og gikk mot Niall og min leilighet. Jeg gravde i lommene p den trange jeansen min, til jeg endelig flte den lille, kalde metallbiten mot fingertuppene mine. Jeg fisket den opp og satte den i nkkelhullet, da Zayns hnd la seg over min. Av ren refleks skvatt jeg unna og nkkelen falt p gulvet.
Du er ikke god Zayn... Lo jeg. Han smilte skjeft og rakte meg nkkelen igjen.
Kom bort til meg klokken fire. Det er om en halvtime, s kan vi stikke til byen og leie en film. Jeg nikket.
Ser deg da. Blunket jeg til ham, fr jeg lukket opp dren og smatt inn.

***

Filmet var i boks, etter en time i utleiebutikken hadde jeg endelig ftt Zayn til g med p se en skrekkfilm. Jeg hadde ikke sett den fr, men Niall hadde snakket om den og sa at den ikke var s ille. Han sa at han viste jeg kunne takle se den, s hvorfor ikke prve? Zayn virket ukomfortabel med valget mitt, han bet p den ene neglen sin, kldde seg i bakhodet og holdt et grep om coveret med klamme fingre. Kanskje han var redd for skrekkfilmer? Jeg trakk p skuldrene for meg selv og gikk inn i leiligheten til Zayn.

Skal vi bare sette den p med en gang? Spurte jeg. Klokken hadde allerede blitt mye. Vi hadde selvflgelig kjpt pizza p veien ogs, og jeg var ikke akkurat en maratonlper. Jeg gikk til og fra byen i mitt eget tempo, slik var det bare. Jeg dumpet ned i sofaen og satte pizzaen p bordet, fr jeg gikk for finne to glass og litt brus til oss. Jeg kunne hre Zayn sm-sang for seg selv mens han satte i filmen. Det var en kort melodi, men veldig fin. Den strk ut mellom leppene hans som om det skulle vrt verdens mest naturlige ting. Jeg gliste og gikk ut til ham med brusen.
S flink du er til synge. Han kikket opp og rdmet. Det er ikke noe jeg bare sier, jeg mener det. Jeg satte fra meg glassene p bordet, fr jeg satte meg til rette i sofaen og stirret p skjermen. En mann holdt rundt et dames hodet, mens en annen mann, maskert med en diger hette, holdt en ks mot strupen hennes. Jeg lover deg. Niall sa den ikke var s ikke? Klynket jeg. Zayn hadde det samme utrykket som meg; forskrekket, bekymret... en smule redd? Han trykket p play og satte seg ned ved siden av meg. Skjermen ble frst svart, fr et skrekkelig bilde dukket opp, boret seg inn i hjernen min og kom til ligge der for alltid. Allerede under frste minutt var ynene mine lukket og forseilet av skrekk. Jeg kom ikke til klare dette lenge.

Tumblr_m92f9hhe9e1rrn89jo1_500_large

Sj der ja! Lucy har ikke peiling p at det er henne Zayn liker! Dette kan bli interessant ;) Beklager for et litt bob-bob kapittel, men jeg har gjort mye idag, og skrev dette i hu og hast, s hper dere ikke gledet dere alt for mye. Begynner p kapittel 12 i morra, s det blir lastet opp s snart som mulig! Tusen takk for ste kommentarer p traileren min, glad dere likte den. S hper dere liker dette kapittelet ogs <3 Lover dere at neste kapittel blir bedre, om mye mye mye mere spennende ;) Det skjer noe... drastisk :) Og sorry for skrivefeil; gjett hvem som er lat i dag ogs da :S Er sliten, det er derfor....

Likte dere kapittelet?
Noen som er spente p f vite om hva som skjer i hodet til Zayn i neste kapittel? :D
-Stine

Don't let go book trailer.

Trykk p det lille tannhjulet og se i 720p isteden!!!

S her er den, traileren for Don't let go! Jenta i filmen heter Crystal Reed, og jeg syntes hun passer ganske bra til vre Lucy. S er det jo Niall da, vr ste irske gutt. Det var utrolig morsomt lage den, satt ganske lenge gjorde det, men det var s himla gy nr jeg frst startet!! kan hende at jeg lager en for Please stay nr den er ferdig ogs :)

Embla: , tusen takk! Du aner ikke hvor glad jeg ble for hre det :) Og veldig morsomt at de skrev ut historiene mine og at jeg har ftt deg til lese. Bare hilst til moren din og si vr s god, hahaha ;) <3

Hva syntes dere om traileren?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 10

Kapittel 10: Siste vink.

Blitsene fra alle kameraene skjt rundt oss som lyd, men jeg prvde ikke unng dem som jeg ellers ville ha gjort om det var ekte lynnedslag. Vi brt oss gjennom mengden av folk, med litt hjelp av noen sikkerhetsvakter og albuene vre. Jeg hadde et godt grep om hnden til Niall mens han frte oss fremover og mot det som skulle skille oss i n uke; avstand.

Lucy, Niall! Er det sant at dere har flyttet inn sammen? Venter dere barn? Jeg mtte le. Media hadde rett i noe, i det meste overraskende nok, men noen ganger vred de om p ting og fikk det hele til bli noe helt annet. Venter barn... Var det det folk forventet? At Niall og jeg etter ha flyttet inn sulle f barn? Jeg var bare nitten, Niall fylte ikke fr om noen mneder; vi var alt for unge for det enda. Dessuten, jeg ville ikke ha barn...
Unnskyld. Beklager, m forbi. Hei, unnskyld. Niall prvde holde seg rolig, selv om jeg s den glinsende huden i nakken hans der svettedrper startet danne seg. Mengden var for mye for ham, et press han ikke kunne takle. Jeg grep hardere om hnden hans og dyttet han litt fortere frem. Han klemte hnden min ogs, og jeg kjente hvordan fingrene vre skled sammen, hvor klam han var i hendene.
Niall det gr bra, jeg er her. Hvisket jeg han fort inn i ret, fr vi i all hast kom oss bort fra paparazziene og inn p et rom vi kunne si adj uten mtte hre p masingen til alle fotografene og all fansen.

Er alle her? Paul; en av sikkerhetsvaktene til guttene, kikket p oss alle, fr han nikket for seg selv. Flott. Flyet gr om femten minutter. Ta adj fort. Jeg kommer tilbake om fem minutter.Med en gang Paul var ute slapp Niall bagasjen fin ned p bakken og dro meg hardt mot brystet sitt. Jeg og Niall hadde gjort noen avtaler som skulle vare mens vi var fra hverandre. En: Ingen grting p flyplassen. To: Ikke gjre noe dumt. Det virket som om vi allerede hadde vansker for holde den frste avtalen begge to.

Jeg elsker deg. Mumlet jeg mot brystet hans og svelget grten som truet med bryte ls. Jeg savner deg allerede. Hvisket jeg. Niall trakk ansiktet mitt opp til sitt og plasserte leppene sine mt, kjrlig og elskende mot mine. Han varme pust blandet seg med min og leppene vre strk hverandre. Jeg kjente hvor ru munnen hans var mot min, men fortsatt s myk og st. Jeg kikket han inn i ynene, fr jeg trakk meg unna igjen og begravet ansiktet mitt i nakkegropen hans. Jeg trakk inn lukten hans, lukten som jeg ikke kom til nyte fr om en hel uke. Det var ikke snakk om en lang stund, men det var lenge nok til la meg kjenne savnet, og det var det som gjorde det hele s vanskelig.

Jeg ringer deg i morgen tidlig, jenta mi. Niall kysset meg igjen. Bare kos deg alene i kveld, s finner du sikkert p noe i morgen med noen av dine nye venner. Jeg lo og ristet p hodet.
Da vil jeg heller lse meg inn i leiligheten til evig tid. Han strk en lokke av hret mitt bak ret og kysset pannen min. Varmen hans trengte inn i huden og spredde seg i hele meg. Jeg kom til savne dette; bare kunne st inntil ham og vite at dette var alt som betydde noe, bare jeg og ham.
Det er p tide g. Niall kikket bort p Louis og Eleanor som kysset en siste gang, fr de rygget litt unna og kikket bort p Niall. Niall kikket p meg igjen. Hade Lulu. Savner deg allerede. Hvisket han inn i ret mitt.
Jeg elsker deg. Grten var p vei og trene stakk bak ynene mine. Jeg klemte han en siste gang, omfavnet leppene hans med mine og trakk meg tilbake.
Elsker deg ogs. Han gikk ut av rommet etter Liam og Danielle, Louis og Harry og snudde seg mot meg igjen. Han lftet hnden sin og vinket forsiktig til meg. Jeg vinket tilbake og presset leppene til en hard strek for ikke hulke. Han sukket og smilte svakt til meg, fr han vinket en siste gang og forsvant rett foran meg. Jeg sto igjen med et skrekkelig tomt hodet, og et hjertet som verket etter den andre halvdelen sin.

528906_445043355527315_1532090650_n_large

Tidenes korteste kapittel servert p gullfat; vr s god! Sorry dere, men gjett hvem som ble dratt med p et familie treff da? ja, det var meg og skal jeg si dere noe? Neste gang blir jeg hjemme..... Starter p kapittel 11 med en gang og lovet at det skal bli mye bedre og MYE lengere. Det blir mest sansynlig postet allerede i morra :)
Det virker ikke som om Niall vet at Lulu og Zayn skal ha filmkveld, hmm? Hadde han godtatt det montro, han som vet at Zayn er betatt av henne? Og hvorfor tror du ikke Lucy har sagt noe? *gisp*

dere!!! Jeg har laget en book trailer til Don't let go og lurte p om noen ville se den? Vet ikke om jeg skal lege den ut eller ikke, s si hva dere syntes! Og om noen skulle lure s er en Book trailer nesten det samme som en film trailer, men bare for en bok. <3

Hva syntes dere?
Burde jeg legge ut book traileren?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 9

Dette kapittelet er dedikert til Ida Elisabeth! Jeg har kjent deg en liten stund, men fler jeg kjenner deg ganske godt, selvom vi ikke har mtt hverandre i person heller enda. Du har sagt flere ganger at jeg er forbildet ditt, men like gang blir jeg like overrasket og smigret. Det er bare utrolig og jeg fler meg kjempe heldig som blir sett p som det for deg. Jeg gjr mit aller beste og fler i alle fall at jeg har gjort noeriktig ettersom jeg er en slags "rollemodel" for deg. Jeg fler det er en re, og ble rrt av kommentaren din p sist kapittel. Trene i ynene mine fikk meg til mtte vente med lese resten av kommentarene, fr jeg fik samlet meg og leste videre. Takk for at du alltid er s st og snill med kommentarene dine, og det er utrolig koselig snakke med deg og ha blitt kjent med deg. En dag kommer vi sikkert til mtes ansikt til ansikt, hehehe ;) <3


Kapittel 9: Zaynie.
P innsiden er man noen ganger helt p bunn, vet ikke hva man egentlig skal gjre, og kan trenge et kart for klare holde seg p veien og ikke spore av. Det gjelder ha kontroll, sette p seg et smil og bare holde dette oppe, uansett hvor skrekkelig vondt det kan gjre p innsiden. Enten av en s sterk psykisk smerte at den angriper en fysisk ogs, eller hvilken som helst smerte i det hele tatt. Smerte er av alle slag vondt, men den er kanskje ekstra uutholdelig nr mann vet mann m skjule den for alle andre.

Sikker? Spurte Niall igjen. Han hadde hver av hndflatene sine plassert p hver sin side av kinnene mine, jeg prvde ikke sle dem til med saltvann, ved stenge trekanalene med et stort glis. Du kan vre med. Eller s kan jeg vente noen uker, til neste gang vi har fri. Jeg ristet p hodet og presset leppene mine mot hans, mens jeg leitet etter ord som kunne komme ut av munnen min i en fornuftig og overbevisende tone. Jeg var ogs redd for snakke med en grtkvalt stemme.
Jeg klarer meg fint uten deg, jeg vet du ikke liker det og at du vil behandle meg som babyen din, men jeg er ok. Jeg pirket han p nesen og kysset den stt. Niall smilte og klemte meg.
Det er bare fordi du er prinsessen min. Mumlet han inn i hret mitt. Jeg kjente han trakk inn lukten av mitt dampede hr og hrte hans lengtende sukk. Han klemte meg hardere mot seg, fikk klumpen i halsen min til vibrere truende.
Jeg kommer til savne deg. Hvisket jeg, redd for at om jeg brukte stemmen min p innstilt volum s ville den brekke og skjelve. Jeg mtte vre sterk, uansett hvor srt dette var for meg.

Dette var ikke min dag i det hele tatt. Frst skolen, Harry som ertet p meg, mine nye venner, ogs dette. Det fikk ikke akkurat humret mitt opp; heller i motsatt retning.
Jeg blir bare borte noen dager, maks en uke. Niall trakk seg unna meg og smilte til meg; glad, men fortsatt trist og usikker. Blikket hans var berrt av valget hans, og han nektet gjre dette lett for meg, selv om han ikke viste hva han gjorde med meg.
Jeg er glad du drar. Bobby har sikkert savnet deg, og jeg er sikker p at Greg ogs kommer til sette pris p et besk om du tar turen innom han. med et sukk snudde jeg meg rundt og fortsatte med hjelpe Niall pakke. Han skulle ikke ha med seg mye klr, men litt trengte han. Jeg brettet sammen alt, sakte, og la det p plass i kofferten hans. Jeg stirret p den. Jeg hadde lyst til tmme innholdet p gulvet, hive kofferten ut av vinduet og klamre meg til Niall; tryglende om ikke la han forlate meg her alene. Men jeg ville ikke, hadde ikke styrken til fortelle han sannheten; at jeg ikke viste hva jeg skulle gjre uten ham.

S lenge jeg kunne huske hadde Niall alltid hatt en slags virkning p meg, ikke en hvilken som helst virkning. Jeg flte meg uvel nr han ikke var i nrheten av meg, fortvilet og omtket, som om Niall var en del av meg og hadde blitt revet ut av meg. Han var en del av hjertet mitt, og med en del manglende klarer det ikke sl i takt som det ellers ville.

Nr drar du? det kom ut som hy hvisking. Jeg kunne kjenne jeg var farlig nr ved grte, trene presset p og nesen min gjorde vondt. Jeg bet meg i leppa og prvde heller fokusere p den smerten og den metalliske smaken som lekte p tungen min.
Jeg drar i morgen, litt utp dagen. Blir du med til flyplassen? Spurte han. Han kom bak meg og holdt meg p hoftene mens han kysset meg i nakken. Det fikk luften til stoppe p vei opp fra lungene.
Ja. Pustet jeg ut, fr jeg kysset han hardt og lenge p munnen, og unnskylte meg med at jeg mtte gjre lekser, fr jeg tok med meg skolebkene mine og lp ut av leiligheten vr. Med en tre trillende nedover kinnet subbet jeg bortover gangen, p vei bort til den frste leiligheten til en av guttene. Zayn. Jeg banket ikke p en gang, gikk bare rett inn og lp over til sofaen hans der jeg kollapser i hjrnet og hulket stille. Jeg trakk knrne inntil brystet og lot det fuktige hret mitt suge til seg trene mine.
Lucy? Jeg hrte Zayns forskrekkede stemme. Hva er galt? Jeg kikket opp og bet i meg et hulk, stirret p han gjennom trer og fortvilelse.
Niall skal dra. Snufset jeg, og trket kinnene mine med ermene p den store hettegenseren min. Jeg bare kommer til savne ham. Det var bare en trist nyhet f i dag, jeg har hatt det helt forferdelig. Zayn satte seg ned i sofaen, tett inntil meg, og strk vekk en tre.
Lulu da... Han sukket. Er ikke de andre snille p skolen? Spurte han. Jeg stirret han inn i ynene og nikket sakte. Han blunket fort, og i noen sekunder savnet jeg ynene hans under de lette yelokkene og lange yevippene. Men de kom tilbae, og hjalp meg med holde trene p plass.
Jeg er en del av taper-gjengen. jeg pustet ut og fiklet med genseren min.
Du hrer s absolutt ikke til der! Kan du ikke finne deg noen andre venner?
Det er ikke lett. Mumlet jeg og stirret tilbake p ham. Han forsto. Jeg kunne se gjenkjennelsen i ynene hans; han hadde opplevd akkurat det samme. Jeg kunne nesten se hans skoler; dag for dag. Jeg s alt fra da han lp over skoleplassen jaktende p en fotball, til da han ble dyttet i gangen. Jeg kunne se jenten han smugtittet p i biblioteket, og guttene han snakket med i kantinen. De to guttene s jeg flere steder, de var med han hele tiden.

S fort du finner en person som smiler til deg og kikket vekk, s vet du at du har funnet en person som gir blanke i at du er den nye jenta, eller kjresten til en i One Direction. Og s fort du finner den vennen m du bruke sjansen og ikke vre sjenert. Zayn holdt hodet mitt mellom hendene sine og kikket p meg, s etter en forstelse.
Jeg kunne nske du kunne g p skolen med meg, Zayn. Da hadde alt vrt s mye bedre. Snufset jeg, fr jeg la armene mine og halsen hans og klemte meg inntil brystet hans. Jeg kunne kjenne hjerterytmen hans mot kinnet mitt, og det fikk meg til rdme. Sakte la hendene til Zayn seg p ryggen min og han trakk meg nrmere, nesten slik at jeg satt i fanget hans.
Det gr bedre etter hvert...
Men Niall skal dra, og dere andre ogs. Harry drar tilbake til Cheshire, Louis besker Eleanor i Manchester og Liam og Danielle skal beske bde hans og hennes familie. Og du skal sikkert hjem til familien din du ogs, eller kanskje til Perrie... N som vi er inne p det, har du ordnet opp med henne? Plutselig glemte jeg dette med alt av sorg, smerte og den kommende uken. Jeg kikket strent p Zayn og satte meg litt bort fra ham.
Eh... Han kldde seg i bakhodet og rdmet. Jeg fortalte henne at jeg var lei meg, og at det ikke hadde noe med henne gjre. Vi har en date til sndag. Han nektet se meg i ynene, sikkert fordi han allerede viste jeg hadde et skummelt og trumfende smil om munnen.
S bra, Zaynie! Jeg er glad p dine veiene. Jeg tok tak i begge kinnene hans og klp han. Han lo og kikket tilslutt opp p meg, rdme i kinnene og flaue yne.
Ikke kall meg det, det er et forferdelig kallenavn. Fniste han og senket hendene mine, men ikke helt; han lot dem hvile p knrne hans.
Jeg syntes det er fint! Sa jeg tullete.
Zaynie... Zayn skar en grimase. Du er elendig! Lo han og dultet meg i skulderen. Jeg gliste til ham og lo med han. Jeg kikket p han mens vi lo. ynene hans smalnet seg mens smilet hans lekte i munnvikene. Den smidige latteren hans rullet i takt med min, og han byde seg fremover mens han lo. Latteren vr blandet seg fortere enn den burde. Plutselig ble vi stille.
Ser du. Jeg kunne nske jeg kunne ha det slik som dette p skolen ogs. Jeg kunne nske du kunne vre p taper-bordet sammen med meg. Jeg smilte lurt til ham.
Hvordan fler du deg? Spurte han sakte, og alvorlig. Pusten hans kilte leppene mine, og fikk meg til ville le igjen.
Jeg fler meg... lykkelig? Jeg rynket brynene og kjente blodet roset til kinnene mine. Jeg stilte sprsml ved mitt eget svar, men viste det var sant det jeg fortalte ham.
Jeg kunne nske du flte deg lykkelig hele tiden. Svarte Zayn meg.
Jeg burde g tilbake til Niall og vre med han, kanskje. Han drar jo i morgen. Jeg reiste meg opp og startet g mot dren, Zayn fulgte etter meg. Idet jeg skulle lukke opp dren stoppet han meg.
I morgen kveld s kan vi sikkert finne p noe. Vi kan se en film og bestille pizza, ok? Han smilte til meg. Jeg nikket raskt.
Ja, vi kan ha en skikkelig bestevenn-kveld! Sa jeg ivrig.
Bestevenn? Spurte Zayn rart. Jeg kunne likevel se smilet som nappet i munnvikene hans selv om han prvde skjule det.
Ja. Du er min beste venn Zayn. Harry er bare tullete, Niall er kjresten min, og Louis og Liam er jeg selvflgelig ogs veldig glad i, men du... Jeg smilte til ham. Det er noe spesielt med deg. Jeg er utrolig glad i deg, Zaynie. Uten forvarsel kastet jeg meg rundt halsen p ham. Jeg hrte han smilte, og han klemte meg hardt tilbake.
Jeg er kjempe glad i deg ogs, Lulu. Hvisket han i ret mitt. Jeg trakk meg unna ham og kysset han fort p kinnet, fr jeg blunket til ham og smatt ut av dren og lp over til Niall igjen.

Zayn sank ned lans dren sin med verdens strste smil. Leppene sprakk nesten opp og han kunne kjenne hvordan kinnene hans verket. En tre rant fra ynet hans, og en latter veltet ut av ham. Han sukket og lukket ynene. Forsiktig lot han fingrene gli over huden der Lucys lepper hadde vrt plassert. En glitrende flelse kilte ham og fikk ham til bite seg i leppa.
Jeg elsker deg Lucy, over alt p denne gjord kunne jeg nske at du bestandig skulle vre lykkelelig. Hvisket han og forelsket og fortryllet enda en gang.

Tumblr_m6xctv5urr1qb35gao1_500_large

Sorry om det er masse skrivefeil i dette kapittelet, men har vrt s opptatt idag og orker ikke akkurat n, er sliten, retter senere :)

Aw, var ikke denne delen litt st da? <3 Jeg begynner syntes Zayn passer litt for Lucy jeg n alts! Men det har jo bestandig vrt Lulu og Nialler, har det ikke? Og mens jeg huser det: jeg har store planer for denne historien, men er litt usikker p slutten enda, s det jeg lurer p er: Er det noen av dere som virkelig elsker denne historien s hyt at dere kunne tenke dere mer fra Lucy og Niall etter D.L.1: Please stay er ferdig? For jeg har ogs en liten plan for en fremtidig sesong 3, om noen er interesserte? :) jeg liker i alle fall veldig godt skrive om Lucy og Niall, og resten av gjengen, jar har p en mte knyttet et slags bnd til dem. S om noen er intereserte s gi fra dere et lite pip!!!

Hva syntes dere om kapittelet?
Vil dere ha sesong 3 av historien ogs, eller er dere lei av Lulu og Niall?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 8

LES UNDER BILDET!


Kapittel 8: Taper bordet.
Jeg hadde aldri flt meg s alene, annerledes og uforsttt som min frste dag som student ved City University London. Dagen fltes som ett helt r, folk ble aldri ferdig med kikke p meg, korridorene var som labyrinter og lrerne behandlet meg som om jeg aldri hadde gtt p noe som het en skole fr. Jeg var rett og slett den nye eleven, men for meg var det kanskje enda verre en de som hadde vrt nye fr meg. De hadde nemlig ikke vrt grsdagens avis? sladder og kjresten til en av medlemmene i et av verdens mest populre boyband.

Jeg sjekket mobilen min. Et tapt anrop fra Niall og n melding fra Harry. Jeg gadd ikke en gang pne meldingen fra Harry, ettersom det var dem femte jeg fikk fra ham den dagen og jeg viste at den kun inneholdt enda en vits om en ny elev p en skole, eller s skulle han bare understreke enda en gang for meg at han som var mindre enn meg var den som hadde jobb og slapp g p skole. Harry var den irriterende lillebroren jeg aldri fikk gleden av plage gjennom oppveksten min...

Jeg ringte fort til Niall, mens jeg gjemte meg bak skapdren og stengte alle blikkene ute. Det var ille nok vre ny, som om ikke de sulle gni det inn og hviske hylytt til hverandre om meg etter jeg hadde passert dem.
Hei Lulu! Hvordan er skolen? Nialls ste stemme erstattet all bekymring og irritasjon. Jeg var Lucy igjen; bare Lulu.
Fint. Elevene kikker en del, men ellers gr det bra. Sukket jeg. Jeg lot fingrene mine gli over bokryggene p skolebkene i skapet mitt og fant Engelskboken, fr jeg skjv den ned i ryggsekken min og fortsatte late som om jeg leitet etter noe i skapet.
Og fagene?
De er fortsatt skolefag. Bekreftet jeg. Niall lo, noe som gjorde meg en smule gladere.
Vel, kos deg videre, dagen er ikke over enda. Harry henter deg nr du er ferdig. Hade, elsker deg! Jeg kunne hre han laget kysselyder inn i telefonen, jeg flte dem nesten mot leppene mine.
Elsker deg ogs. Hade. Jeg puttet mobilen ned i sekken og lukket skapet mitt s sakte jeg bare kunne igjen, fr det smalt p plass i metallrammen og lot et hylytt BANG hjelpe meg med tiltrekke meg enda mer oppmerksomhet. Jeg sukket frustrert og skulle til forlate korridorene og ske tilflukt p jentedoen til det ringte inn til neste tima, da noen stoppet meg. En kald hnd p skulderen min fikk meg til bite meg hardt i leppa og stivne p stedet. Bare det ikke var en lrer, eller enda verre; rektor! Sakte vridde jeg p hodet, bare for oppdage at det sto en lav jente med sort, langt hr, sjgrnne yne og verdens strste smil om munnen. Huden hennes var blek som porselen, og hret virvlende i ville flodblger nedover ryggen hennes.

Hei! Jeg er Sophia! Stemmen hennes skar i rene mine, og jeg fikk vondt i kinnene mine av se smilet hennes. Hun tilhrte p et sirkus; for glad og blid. Jeg grep om hnden hun rakte ut mot meg, og ristet den lett.
Jeg er Lucy Hutson. Jeg fikk s vidt endt setningen min, fr hun avbrt meg.
Ja, du er Lulu, kjresten til Niall Horan! Hun ristet hnden min hardere, som om det var en slags re og drm f mte meg. Hun ville forsikre seg og at jeg virkelig var av kjtt og blod, ikke bare en luftspeiling eller en usynligvenn i hennes yne.
Bare kall meg Lucy. Lulu er bare kjelenavnet Niall og de andre guttene bruker p meg. Navnet var som en nkkel for komme nrmere meg, og jeg trengte ikke en s sprudlende jente som Sophia i livet mitt. Jeg klarte meg fint. Jeg burde skaffe meg noen flere venner, som Niall sa, men jeg ville ha venner som var som meg, og forsto meg. Sophia var om ikke min sterke motsetning...

Jeg skjnner. Hun slapp hnden min. Hvordan liker du deg her? Er det ikke flott?! Hun s rundt oss som om vi skulle vrt p innsiden av det Engelske slottet, men alt jeg kunne se var nedtaggete skap, ripete gulv og overfylte splebtter. Det hele var kvalmende.
Det er min frste dag. Men forelpig virker det... overlevende. Jeg trakk p skuldrene. Sophia lo og slo meg p ryggen, frte meg bortover mot kantinen med s seig mat at jeg ikke en gang hadde turt sette tennene i eplene de solgte der, i frykt om at de skulle vre av plast.
Alle snakker om deg. Jeg har lett etter deg, du kjenner jo ingen, og vi vil ikke at noen skal fle seg uvelkommende...
Heller uvelkommen enn s velkommen som dette. Mumlet jeg for meg selv og ristet forsiktig av meg grepet til Sophia.
S jeg vil introdusere deg for mine gode venner. De sitter der borte. Hun pekte mot bordet ved siden av sppelstasjonen, bordet lengst vek fra kantinen. Var ikke det taper-bordet? Det var i alle fall det i alle filmer...

Dere! Mt Lucy. Lucy, dette er Clover, Emmett, Anthony og Ed. Jeg kikket p dem etter tur, og revurderte plutselig alt dette med taper-bordet. Dette kunne da umulig vre taper-bordet! Sophia satte seg ned ved siden av jenta med navnet Clover; ei pen jente med vakkert langt hr, bl yne som fint ble rammet inn av noen store briller, og roserde kinn. Hun var uvanlig vakker, noe som gjorde dette til noe helt annet enn et taper-bord. Emmett; gutten som satt fordypet i sine egne tanker ytterst ved bordet, s lettere trist ut. Av en eller annen grunn s fikk det han til se mystisk ut, til lure p hva som skulte seg i de grnne irisene hans, og hva som fikk han til smile s smtt, men fortsatt se likegyldig og lei seg ut. Det hele kledde han, fikk han til se ganske s st ut.

Anthony og Ed: Begge to virket som av den brkete typen. De var en av guttene; de som glodde etter alle jenter, snakket spydig til lrerne og bombarderte alle vegger og drer med banneord via en sort sprittusj. Men i likhet med alle de andre, til og med Sophia, s s dem begge to bra ut. Jeg sukket og dumpet ned ved siden av Ed.

Kan jeg sprre om noe? De fleste nikket. Hvorfor sitter dere akkurat her? Er ikke bordet ved sppelbttene alltid tapernes territorium? De kikket p hverandre alle sammen.
Velkommen! Gliste Sophia. Jeg rynket brynene.
Det er det. Mumlet Clover.
Men jeg skjnner ikke... Dere virker da helt normale, p hver deres mte. Jeg lot vre kike mot Sophia, hun var alt ifra normal.
Sophia er Svensk, irriterende og hyper, derfor vil ingen vre sammen med henne. Jeg er smart og nerdete. Emmett er dv. Anthony og Ed er homofile. Clover sukket og reiste brynene sine mot meg. Og du er Irsk, kjendis og en diva, derfor glir du rett inn i gjengen vr. Jeg kikket p dem igjen, og plutselig var det som om jeg kunne se rett inn i dem, se hvem de var, og hvorfor de satt ved bordet. Jeg fikk lyst til lpe vekk og gjemme meg. Lpe hjem til Niall og grte i armene hans. Jeg ville ikke vre en av dem, jeg ville ikke vre den nye jenta. Men jeg mtte snart innse at Clover hadde rett; det var her jeg hrte til. Den nye kjendis-jenta, sirkusapen, nerden, den dve gutten og det homofile paret. Jeg sklei rett inn. Taper-bordet var mitt nye lunsjbord.

***

Harry kikket p meg som om jeg skulle tullet og tuklet til verdenshistorien, eller psttt at egget ikke kommer fra hna. Han s dumt, rart og nesten latterlig p meg. Jeg krympet meg.
Og det er ikke det verste! Sa jeg etter ha fortalt om Sophia. Resten av gjengen utfyller bordet perfekt, i likhet til meg. Vi har dve Emmet, nerdete Clover, ogs m jeg ikke glemme nevne det ste kjresteparet Anthony og Ed. Harry sprutet ut i latter.
Jeg trodde ikke vitsene mine skulle bli s levende for deg! Jeg skulte p ham.
Hold kjeft og kjr meg hjem, smen. Jeg vil vekk fra dette stedet s fort som mulig. Harry fortsatte le, og vi kjrte hele veien vekk fra min nye hverdag som jeg mislikte som bare pesten.

Tumblr_m8ssk6vath1qklju2o1_500_large
Nytt bilde av gutta!!!

Dette var et drlig kapittel, jeg hater det..... unnskyld. Kommer mer i morgen, forhpentlighvis bedre enn dette....

Men dere m skjerpe dere p kommentarene alts, blir s lite motivert nr jeg fr under ti kommentarer ogs ser jeg p statestikken og bare... WOW, under 1/3 av dere gidder kommentere! Husk at jeg skriver for dere, og liker like mye lese kommentarer som det dere liker lese fanfics om One Direction. Det gr litt p vise at dere faktisk setter pris p det jeg gjr ogs, jeg sitter hver dag og skriver. Noen av dere er trofaste og flinke og gjr det hver gang, mens andre ikke gjr det i det hele tatt. Det dabber og dabber av, til slutt er det vel ingen igjen kommenterer.... Fortsetter det snn s m jeg revurdere denne bloggen :S Og noen dager har jeg kanskje ikke hatt det helt fantastisk, og gleder meg til komme hjem og se hva dere har skrevet. 2 kommentarer.... Men jeg blir hoppende glad over de kommentarene like vel! Nermest forguder dem som kommenterer og vil gjre s lite bare for glede noen!!! S vr s snill; jeg trenger f litt respons jeg ogs <3

Og hvis det manglet noen G'er i dette innlegget s er det ikke fordi jeg hater bostaven G, men fordi knappen er en smule idiot og hater meg....

S; noen der ute som vil gi lyd fra seg? ikke vr sjenerte!
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 7

Kapittel 7: Skyen Niall og himmelen Zayn
Niall tok hnden til Lucy i sin og klemte fingrene hennes mellom sine. Han holdt den fast og kjente hvordan varmen strmmet gjennom hele ham. Det fikk han til smile. Lucys fingre klemte han tilbake, der hun gikk og kikket p omgivelsene rundt dem. Biler, noen trr her og der, rekkehus og leiligheter p hver side av veien. Niall kikket ned p hendene deres og kunne se hvordan de var som puslespillbiter innat hverandre. Som magneter; positiv mot negativ, der de ikke rikket seg fra hverandre. Det var som om de var fdt til holde hender. Niall kunne ikke kjenne sin egen hnd i noen andre enn hennes, og han kunne ikke se for seg Lucy hekle fingrene sine sammen med noen andres heller. Det var i alle fall det han fortalte seg selv...

Han kikket opp p det runde, ste fjeset hennes. Hun s s bekymringsfri ut, s uvitende og fjern fra det som hendte rundt henne. Hvordan kan hun vre s blind? Spurte han seg selv og klemte hardere om hnden hennes mens han ristet p hodet. Det hele var s penlyst, det hadde vrt det det siste ret, men han hadde bare skjvet det bort, latt alt annet enn frykten for at det kom til skje innta hodet hans. Lucy. Hun fungerte p en mte som en slags distraksjon, ikke bare fra det han ikke ville tenke p, men for alt vondt. Om han bare hadde henne s kunne ingen ting dra han ned, men uten henne... han ville ikke en gang tenke tanken! Han kom til vre mer enn knust. Men om han bare overs ting som virkelig kunne forandre livet hans, deres liv, dette med hva han hele tiden hadde skjvet langt ut av hodet sitt, s kom det fr eller siden komme hoppende ut rett foran han og da var det for sent hive seg p bremsene. Har man krasjet s har man krasjet, da er det bare prve holde seg rolig... og i live.

***

Du. Lucy skumpet Niall litt i siden og smilte puslete til ham. Hva tenker du p? Du som gr der helt i din egen verden. Niall sukket og presset frem et smil, fr han slang armen sin over skuldrene p Lucy og trakk henne nrmere seg. Tenk om jeg ikke kunne holde henne slik lengere... Tanken fikk en stikkende smerte til ramle ned i brystet. Han bet seg i leppe for ikke stnne og skjre en grimase. Om bare tanken gjorde s vondt, tenk da hvordan det mtte ha fltes om det virkelig skjedde. Niall. Sa Lucy.
Ja, jenta mi? Tenk ikke kunne kalle henne det... Denne gangen kunne han ikke holde tilbake stnnet, han knep ynene sammen og stoppet opp.
Niall, gr det bra? Har du vondt noe sted? Spurte Lucy bekymret og strk han sakte p ryggen for gjre han bedre. Skal vi g tilbake?
Det gr fint... s fort jeg fr mat, sikkert. Han himlet meg ynene under sine lukkede yelokk og hpet hans lille kommentar kunne f henne til overse det hele. Og hun lo.
Vel, Starbucks er rett der. Hun pekte over gaten. La oss g. Ogs hektet hun hnden sin fast i Niall sin igjen, og plutselig var det som om han glemte at ordet redsel, vondt og smerte fantes.

Jeg klemte henne mot brystet mitt, fiklet fingrene mine inn i hennes brune, glatte hr og beveget leppene mine hardt mot hennes. Jeg kunne kjenne hun nlte, men ikke lenge. Hun snek hendene sine rundt midjen min og kysset meg like intenst tilbake. Jeg klarte ikke holde meg lengere. Fort trakk jeg meg unna for luft, fr jeg krasjet leppene mine sultent mot hennes igjen. Hun viste hva jeg tenkte, s hun pnet munnen og lot tungene vre leke med hverandre. Jeg flte alt i meg ble berrt av det jeg nettopp opplevde og levde i. Stjerneskudd blinket og kilte meg, ville raketter og rmmete sommerfugler. Det hele var nytt og spennende. Jeg la henne sakte ned i sengen, fortsatt med leppene mine mot hennes. Hun strk meg oppover ryggen og kilte meg i nakken. Jeg mtte trekke meg unna fordi jeg begynte fnise. Hun lo hun ogs. Hun dro meg ned over seg og festet sine varme lepper mot halsen min. De brant mot huden, en god og ilende varme. Jeg kjente tennene hennes nappet i huden min idet hun etterlot seg sitt merke p meg, merket om at jeg var hennes. Jeg pustet tungt og kjempet imot trangen til stnne. Hun viste det, og presset derfor leppene sine hardere mot huden min. denne gangen klarte jeg ikke holde det inne i meg.
Lucy... Pustet jeg ut. Hun smilte og kysset meg p leppene igjen. Dette var bare starten, og vi viste begge hva som kom til komme. Men det hele ble stoppet.

Jeg lurte p om ? wow, wow, wow! Ok, de bildene blir nok ikke lette holde ute fra hodet. Takk. Ls dren neste gang, er dere snille? Sa Zayn irritert og forsvant.
Unnskyld Zayn! Ropte Lucy etter ham, allerede i full gang med kle p seg noen klr, hastet ut av rommet etter Zayn, mumlet noe til ham som Unnskyld og at vi skulle lse dren neste gang. Jeg kunne hre Zayn sukket.
Lucy, kom tilbake.... Hvisket jeg. Du er ikke min enda. Jeg kunne se for meg det usynlige rde merket p halsen hennes, merket mine lepper hadde laget; merket jeg ikke rakk lage.

Jeg fortet meg kle p meg noen nye klr, fr jeg lp ut etter Lucy. Hun satt p kjkkenet med Zayn, han lo av noe hun sa. Jeg gikk bort til dem og satte meg ved siden av Lucy. Jeg kysset pannen hennes og smilte smtt til henne. Jeg kikket p halsen hennes og s ingen ting.
Jeg gr og tar p meg noen andre klr enn dette. Fler ikke for g i buksen din resten av dagen. Lo hun, kysset meg fort p munnen og forlot kjkkenet. Jeg kikket p henne g, ut av kjkkenet, gjennom stuen og opp trappen. Jeg smilte og snudde meg mot Zayn. Han kikket ut av kjkkenet, blikket lengtende, srt og beskjedent. Han s knust ut... Sakte pnet jeg munnen for si noe, men Zayn flyttet blikket sitt mot mitt, og ordene falt ut av meg uten bli sagt. Tenk at ett blikk kan si s mye, bety s meget og rpe en s skremmende hemmelighet. Tenk at jeg hadde vrt s blind. Tenk at jeg ikke hadde forsttt det. Tenk at Zayn var forelsket i Lucy...

Niall pustet tungt ut og ristet p hodet. De var vist allerede kommet seg til Starbucks, de satt allerede ved et bord. Han hadde en kopp mellom hendene, men hadde vist ikke drukket noe av den. Han tokk en sup og kjente den varme drikken brant han nedover halsen.
Og endelig landet han p jorden igjen. Lucy strk Niall over kinnet. Hva er det med deg i dag, du? Niall satte seg tett inntil henne, desperat etter kjenne hennes varme; henne mot seg. Han klemte henne mot seg og koste ansiktet sitt i nakken hennes. Niall...
Kan du love meg noe? Spurte Niall. Lucy nikket og strk han over hret. Lover du aldri la meg g? Han kikket opp p henne, inn i hennes sprrende yne. Han kysset henne fort p munnen, stt og sjenert.
Selvflgelig lover jeg det. Jeg elsker deg, kan ikke leve uten deg. Hvorfor tror du at jeg ville latt deg g s lett? Spurte hun. Du har jo bedre alternativer...
Jeg elsker deg ogs. Svarte Niall isteden, og klemte henne igjen. Han var klar over at Lucy ikke viste hvor lett hun faktisk kunne la ham g, han kunne renne gjennom fingrene hans som sand. Men hun hadde rett; hun ville ikke la ham g, og Niall kom ikke til rykke seg av flekken heller. Det han egentlig mente med sprsmlet sitt var: Lover du aldri g fra meg? Men han kunne ikke f seg selv til sprre det. Han viste svaret; selvflgelig kom hun ikke til g fra ham, noen sinne. Hun viste bare ikke hvilken andre alternativer hun hadde. Niall s p seg selv som en hvit sky som skygget for den klare og bl himmelen; Zayn.

545663_316958588383764_198621680217456_747527_686695232_n_large

S om dere ikke skjnte det (noe jeg tror dere gjorde, for dere er noen smarte skruer (wtf, stine?) ) s er det et flashback fra Nialls synsvinkel. Merkelig skrive i jeg-form som Niall, er liksom s vant til " vre" Lucy... men det var gy da ;) Og kleint, for ikke snakke om kleint skrive. Men jeg flte noe slikt mtte inn, enda det ikke ble noe, p en mte. tror kanskje noen sitter der ute og venter p noe slikt, det var til og med noen som gjorde det i D.L.G 1, men jeg syntes ikke det passet inn... Men jeg vet ikke jeg. Alts jeg kan skrive det, prve f det s bra som mulig, problemet er bare at jeg syntes det er s superduper kleint og rdmer som en idiot bare jeg begynner skrive noe snt, tanken p skrive det er... *rdme, rdme* Ogs slutter vi skirive om dette akkurat n.....

S, n vet Niall det alts, og har tydelig visst det en stund ogs! Her er det rom for masse drama ja, som dere siser selv! Stakkar Niall, han tror s lite om seg selv :(

Likte dere kapittelet?
Likte dere den delen av kapittlet? *engle smil* Kom igjen, dere vet hva jeg snakker om, h?!
N er det jeg som er klein...
Men selvom jeg ikke klarer ta meg serist n, s der det jeg prver sprre om; Vil dere ha litt action? Alts, dere vet.... litt dirty ting? Ikke forvent for mye alts, Gud; ikke forvent mye i det hele tatt! Men om det blir s, s skal jeg prve meg......
Det er fortsatt kleint.... Er det ikke kleint for dere? haha, vet dere hva, nr jeg skriver her s fler jeg at jeg snaker med meg selv, men det hender jo at noen av dere svarer p mine skriftlige sammtaler med megselv da, og da blir jeg kjempe glad! :D Hvor mange ganger nevnte jeg kleint i dette innlegget? Skal vi gjre det for siste gang?!
KLEINT :D ja..... Noen av dere m garantert lure p hva som er galt med meg, hahahaha!
Men n stikker jeg p skolen, folkens -.- Hade!!!
-Stine.

D.L.G 2: Please stay - kapittel 6

Jeg drar til tannlegen n!!! :O Noen som vil gjre meg glad nr jeg kommer hjem igjen og se mange kommentarer? (a)


Kapittel 6: lese i blinde.
Herregud, der er du! Jeg slang meg rundt halsen p Zayn og klemte han tett inntil meg. Jeg kunne kjenne de kalde hendene hans som snek seg rundt midjen min, han klemte meg hardt mot brystet sitt. Jeg begravde ansiktet mitt i brystet hans og prvde holde trene tilbake. Han var her n, jeg trengte ikke bekymre meg lengere. Han luktet skog og en smule alkohol, blandet med hans sterke og mandige parfyme. Lukten var av en eller annen grunn beroligende og fikk nervene til slutte spenne seg. Aldri gjr det der igjen! Aner du hvor urolig jeg ble? Du kan ikke bare lpe slik, og tenk hva Perrie fler n. Hun m vre knust. Jeg trakk meg fra han, satte hendene p hoftene og stirret hardt p ham. Jeg kunne se han krympet seg litt, og ynene hans plantet seg i gulvet mens han fomlet med hendene sine.
Jeg vet, jeg vet... Mumlet han, fr han snudde seg til Liam som sto bak ham. Vi burde kanskje g. Jeg ville bare at du skulle vite at jeg var ok, og jeg mtte se om du var det samme. Han kikket bort p meg igjen. God natt, Lucy. Sov godt. Sa han, fr han ga meg et raskt kyss p kinnet og gikk forbi Liam. Jeg sukket og stirret inn i Liams brune yne som hadde et drag av bekymring over seg. Han bet seg i leppa idet jeg rynket brynene mine.
Han er ikke ok, er han vel? Spurte jeg. Liam ristet p hodet. Vel... Det er vel ikke noe vi kan gjre med det.
Det er mer enn du tror. Sa Liam, fortsatt med blikket festet p meg. Jeg skakket p hodet og s sprrende p ham. God natt, Lulu. Ser deg i morgen. Han kysset meg mykt p kinnet og jeg kunne hre ekkoene av skrittene hans gjennom den mrke gangen, der han gikk bortover til sin egen leilighet.

***

Jeg l i sengen p brystet til Niall, fokuserte p hjertet hans som dunket mot ribbena. Jeg hrte hans hviskende pust som fortalte meg at han sov, og jeg kunne se pupillene fare frem og tilbake under yelokkene hans. Han s fredfull ut, men anspent p en avslappet mte; som om han prvde slappe av, men ikke fant roen. Kanskje han hadde mareritt. Sakte lftet jeg hnden min opp til kinnet hans og strk forsiktig fingertuppene over den morgengldende huden hans. Jeg kjente hjerterytmen hans roet seg litt og hele kroppen hans senket seg. Han lente seg etter berringen min, og jeg kjente gsehuden jeg ga han p armene der han snek den ene armen rundt meg og dro meg nrmere seg.
God morgen. Sa han med en hes og sr stemme. Jeg fikk frysninger av stemmen hans og krp opp til nakken hans for kysse han varmt p halsen. Niall fniste og strk meg p hodet. Sovet godt, Lulu? Jeg lente meg p albuene mine og kikket ned p han. Han var s vakker! Det bustete hret, hans sprakende sj-bl yne, kinnene hans som var rora og huden hans blek og frisk. Leppene hans var lyserde og et kledelig smil hadde lagt seg over dem. Han s helt perfekt ut, selv om han nettopp hadde vknet.

Jeg har sovet godt, du er en god pute. Smilte jeg. Han lo og dro meg ned for et kyss. Hva med deg?
Helt herlig... Mumlet han og sukket. Plutselig fikk han dette utrykket igjen; men denne gangen drmte han et mareritt i lys vken tilstand. ynene hans fikk en klarere farge av bl, skinnene og rent. Brynene hans skrdde seg, og hele ansiktet hans forandret seg og gikk inn i en slags transe.
Hva er det? Noe er galt. Spurte jeg. Niall sukket igjen og ristet p hodet.
Nope. Det er ingen ting, i alle fall ikke noe farlig. La oss komme oss opp n, stelle oss ogs drar vi ned til byen for spise frokost. Vi m jo nyte din siste fridag! Niall blunket til meg, var tilbake til sitt gamle-jeg, og hoppet ut av sengen.
nei, jeg starter p skolen i morgen! Jeg stnnet og subbet etter ham. Tro meg, jeg hadde lyst til bare stupe til sengs igjen og sove meg gjennom resten av livet, men nr jeg kikket p Niall gjorde hjernen min andre valg. Jeg hoppet opp og gikk etter ham. For det frste sto han jo bare i bokseren, og har du sett Niall i bare bokser s vet du hva jeg snakker om! For det andre s kikket han p meg med de ynene, de ste og bedrende klinkekulene som selv kunne ftt et stort skummelt monster til la vre tenke p ham som et mltid. Om Niall brukte de yene kunne han f hva han ville, og det viste han.

Det kommer til g s bra s, og det vet du! Lo Niall idet vi kom inn p badet. Det er ikke noe verre enn dine andre frste skoledager. Han kledde fort av seg og gikk inn i dusjen.
Denne gangen kommer ikke bestevennen min til vre der, han er heller rundt om i verden og slipper gjre lekser. Sutret jeg og skrudde p kranen. Jeg kastet kaldt vann i ansiktet og kjente hvordan det rant av meg, dro med seg trttheten. Jeg stirret p speilbildet mitt og grep om tannbrsten.
Jeg kan hjelpe deg med leksene, eller betale Liam for gjre det! Lo han. Jeg himlet med ynene.
Jeg er smartere enn alle dere gutter, jeg har alltid vrt smartest av oss to. Tannkremen i munnen min sved nedover halsen, og jeg spyttet den fort ut, fr jeg skylte tannbrsten og fortsatte pusse.
Smartinger fr ikke stryk p en mattetest... Kunne jeg hre han mumlet. Jeg mpte, s tannkremen rant ut av munnen p meg og nedover haken. Jeg trket det fort bort med et hndhndklede og styrtet mot toalettet der jeg trakk i snora. Et skjrende hyt jentete hyl hrtes fra dusjen og forhenget ble dratt litt til side, der en dryppende vt Niall skulte sint p meg.
Det der er sykt vondt! Aner du hvor glovarmt det blir?! Spurte han strengt. Jeg nikket fornyd og gikk bort til vasken og la fra meg tannbrsten.
Det er jeg fult klar over. Gliste jeg og rakte tunge mot ham. Jeg forventet en lang tale om hvor barnslig jeg var, hvor vondt han hadde etter ha ftt kokende vann p tusen millioner grader over seg, eller syte over hvordan han noen ganger irriterte seg over meg. Han kunne til og med finne p jage meg ut av badet! Selv om vi hadde vrt kjrester i to r, s oppfrte vi oss fortsatt som bestevenner til tider, og kranglet som ssken. Men isteden fikk jeg noe helt uventet:
Jeg elsker deg. Sa han med et lite sjarmerende smil om munnen, fr han trakk for forhenget igjen og gikk tilbake til dusjen sin med litt mer utholdende grad p vannet.

Jeg flte jeg overs noe, noe som var penlyst og l rett foran ansiktet mitt, men jeg var blid. Nialls oppfrsel burde jeg vist grunnen til, jeg burde vist hvorfor han var slik. Det var som om jeg var et helt annet sted enn det jeg pleide vre, som om jeg ikke var hjemme. Jeg kjente Niall ut og inn, kunne praktisktalt lese tankene hans, men tankene hans var n som et helt annet sprk. Utrykket hans var en farge han ikke pleide ha p seg, og ynene hans bortgjemt og stengte. Han var fordypet i sitt eget hode og tanker, og hadde ikke planer om la meg vite hvorfor. Det eneste jeg viste helt sikkert var at det som var skrevet inn i dagboken hans i hodet var forbudte sider for meg, noe han aldri ville fortelle meg, og det skremte meg.

Bare lukk ynene og forestill deg at du har en pen bok foran deg, ord s store at de dekker hver side, men du kan ikke lese dem fordi du ikke ser dem. Og om du lukker opp ynene ser du fortsatt ingen ting, fordi du er blind. Men boken er der, du kan fle og ta p den, og lysten etter lese den er strre enn noe annet. Du m lese den, du skal! Og det er det jeg har planer om; finne ut av hva det er som gjr gutten min s annerledes og fjern.


// Se s kjekk og vakker han er! <3 //

Ok, s hva tenker dere n da? Hva er det Niall vet som ikke Lucy vet, og hvorfor tror dere ikke han har lyst til si det til henne? Hmm.....

Uansett, jeg ville bare takke alle dere som kommenterte sist innlegg; dere var helt fantastiske! Tusen takk, dere gjorde virkelig hele dagen min med de kommentarene deres igr :) Hadde egentlig tenkt til vente med legge ut dette kapittelet til i morra, men ville ikke la dere vente! Dere er utrolige, og gjr meg kjempe glad med kommentarene deres! Hper dere liker kapittelet :)

S hva tror dere Niall tenker s mye p? (Lite hint: Tenkt tilbake p hva han var s redd for i Don't let go, nesten helt istarten, men etter han hadde mtt guttene.)
Likte dere kapittelet?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 5

Kapittelet er dedikert til Benedikte <3 Du har lest historiene mine en stund og kommenterte masse fine og gode kommenterer p Don't let go. Jeg har lagret noen av de beste kommentarene p pcen min, fr jeg slettet historien, og ditt navn gr igjen! Jeg har lenge ville dedikert et kapittel til deg, men ville at kapittelet skulle vre spesielt og med en del skildriner, ettersom du har gitt utrykk for at du liker det. Derfor flte jeg at dette kapittelet var perfekt for dedikere til akkurat deg! Tusen takk for at du kommenterer. Fr trer i ynene av noen av noen av kommentarene dine og blir alltid kjempe glad :) Hper du liker kapittelet <3


Anbefaler dere hre denne sangen mens dere leser, den beskriver flelsene til Zayn <3

Kapittel 5: Nei...
Zayn! Det virket som om det hele var nyttelst; lpe, rope, prve forst hvorfor, men likevel kunne ikke Lucy holde seg borte. Hun hadde for lengst forlatt baren og prvde n flge etter i Zayns usynlige fotspor bortover asfalten. Luften var ikke lenger frisk og blste ikke lengere godt mot hennes hete hud, n var oksygenet fylt med skrekk og spenthet. For hvert drag Lucy tok av natteluften innhentet panikken henne, roligheten hadde for lengst forduftet.

Har du sett en gutt lpe forbi her? Cirka s hy, sort hr og kledd i en mrk dress? Damen ristet p hodet og hun s hvordan Lucys yne plutselig ble blanke. Lucy trakk pusten enda en gang, fr hun hastet videre, spurte hver eneste hun mtte p om de hadde sett Zayn, men alt hun oppndde var korte rist p hodet, noen som gjenkjente henne og spurte om bilder, og atter en gang etter den andre: Et Nei....

Zayn, hvor er du?! Et fjernt og kjent rop i det fjerne fikk Zayn til trke enda en tre. Han klemte seg enda tettere inntil murveggen og lot pusten pese om kapp med hjerterytmen sin. Sakte kjente han et nytt stikk i hjertet idet ropene kom nrmere og nrmere. Zayn!! Han falt ned p bakken og la knyttneven over brystet idet Lucys stemme skar gjennom mnelyset og oppover gaten.
Lucy... Hvisket han med skjelvene stemme og hulket stille. Han klemte den andre hnden sin over munnen, og dempet trange til rope tilbake til henne. Jeg er her! Kom og finn meg! Se p meg! Jeg er her Lucy, jeg er rett foran deg!! Han klynket og krp enda mere sammen i hjrnet til husveggen, kunne s vidt skimte inngangen til leiligheten sin der han satt gjemt mellom garasjen og en busk. Han kunne hre svevende skritt opp de fire trappetrinnene, fr en skikkelse kom til syne under utelampen. En skikkelse kledd i en lilla kjole, en eventyrkjole som passet henne som bar den perfekt. Den speilet henne; i glitteret rundt livet og p skulderen kunne han se ynene hennes der de skinte hver gang hun smilte eller lo, eller hver gang hun s p Niall. I foldene p kjolen kunne han se smilet hennes, jevnt og mykt. Og i fargen kunne han se personligheten hennes, den passet henne perfekt,den mrke lillafargen; beskjeden, men utadvendt, rolig, men vill, mystisk, men pen. Lucy var alt og det motsatte, hun var to i n; Lucy og Lulu, men fortsatt var hun seg selv, og det var det Zayn likte s godt med henne. Faktisk s var det det han elsket med henne...

Liam? Stemmen til Zayn skalv som et jordskjelv i strupen hans og hnden hans truet med kaste fra seg mobilen der den skled frem og tilbake ved ret hans.
Zayn, er det deg? Kunne han hre Liam svare. Hvor er du, vi er alle og leter etter deg. Perrie fortalte hva som skjedde, og sa at Lucy lp for finne deg. Hvor er du? Er du med...
Hvor er Lucy?! Er hun med deg?! Niall hadde tatt over mobilen, og stemmen hans var bde bekymret og sint p samme tid.
Niall... Zayn snufset og prvde f luften ned til lungene via nesen, noe som ikke fungerte. Han trakk pusten dypt med munnen og beit seg i leppa for ikke grte. Hun er ikke med meg, men jeg s henne ved leilighetene for noen minutter siden.
Hvor er du? Spurte Niall undrende. Zayn svelget hardt.
Gi telefonen tilbake til Liam, n. Zayn kunne hre hvordan Niall skvatt til og rakte telefonen rett tilbake til Liam. Han lurte p hvor stemmen hans kom fra, hva som gjorde den s dyp og krevende.
Er alt ok, kompis? Niall ser litt... skremt ut. Liam virket nervs, men han prvde skjule det ved kle seg inn i bekymrelse.
Husker du den trehytten vi fanti i skogen for et halvt r siden? Spurte Zayn og skjv unna en kvist.
Ja, hvordan kan jeg glemme. Harry falt ned derfra, vi har ikke vrt der siden. Hvordan det? Liam lo stille for seg selv.
Mt meg der. Zayn avsluttet samtalen og fortsatte innover i skogen, lengere vekk fra Londons nattgater, by-brket, og langt, langt vekk fra Lucy.

***

Liam, hva er det? S fort Liam kunne se bildet av Zayn blekne p skjermen sin, var Danielle ved siden av han. Er alt bra med ham? Er han med Lucy?
Lucy er ved leilighetene, g og mt henne der. Jeg skal g og finne Zayn, jeg vet hvor han er. Ikke let etter oss, bare g hjem og f dere svn, vi kommer om ikke lenge... Sa Liam og snudde seg fra de andre. Forhpentligvis... Fr noen kunne stoppe han begynte han lpe i retning av skogen. Han kunne hre noen ropte etter ham, etterfulgt av Danielles stemme som ba dem la vre, s hrte han ikke mere. Alt han hrte var hjerterytmen sin og skogen som nsket han velkommen med pnede kvister.

Zayn? Er du der oppe? Liam myste opp i det tykke treet og stirret p den falleferdige trehytten der oppe. En gang i tiden hadde den nok vrt fin, og brukelig, men elde hadde gjort den slitt og ubrukelig. For ikke snakke om at den s uhyggelig og skummel ut. Ut av det ene vinduet med sprekkende karmer hang en gardin og flagret i vinden. Trrne den var bygget mellom knirket og vaiet sakte. Plankene p veggene var rtnede og slitte, mens trappetrinnene opp til hytten av brukket i to; kun noen av dem var hele og lot en ta seg selv opp i den.
Liam. Kunne han hre Zayn sukke. Liam gikk nrmere og begynte klatre opp til hytten. Han kom seg opp og byde seg idet han gikk inn dren og under det halv-pnede taket. Han kikket bort i hjrnet og rett inn i de rdsprengte ynene til Zayn.
Zayn. Er alt i orden? Spurte Liam urolig og krabbet bort til ham. Zayn ga fra seg et lite pip og underleppen hans skalv. Liam sukket stille og satte seg ved siden av han, trakk han inntil seg og strk han forsiktig gjennom hret. Zayn hulket og trakk seg nrmere Liam.
Unnskyld. Hvisket han og hulket igjen. Liam hysjet stille p ham og la begge armene sine rundt ham.
Det er ikke lett, er det ikke? Spurte Liam stille, hvisket ordene ut til verden, stilte alle det samme sprsmlet, og Zayn svarte for dem alle.
Nei... Hvisket han tilbake.
Vil du fortelle meg hva som plager deg? Han lftet haken til Zayn, slik at de stirret rett inn i ynene til hverandre. Zayn snufset igjen og nikket sakte.
Det er Perrie... Jeg hadde denne planen om at om jeg kanskje fant en jente, s ville jeg glemme alt om... Lucy. Navnet sved i munnen og brant p leppene. Jeg tenkte at om jeg kanskje var med en annen for en stund s ville jeg ikke fl

e det samme for Lucy, jeg trodde at jeg kanskje ville slutte .... slutte elske henne. Liam knep ynene hardt igjen sluttet og puste mens Zayn sa de siste ordne.
Det har gtt to hele r Zayn, kan du ikke bare...
Nei! Ropte Zayn, plutselig sint. Han skjv seg vek fra Liam og reiste seg. Han kikket ned p Liam og knyttet nevene. Jeg kan ikke komme meg over henne. Du vet ikke hvordan det er elske noen s hyt som jeg elsker henne. Liam reiste seg etter ham.
Ikke det? Han lo mrkt. Hva tror du jeg fler for Danielle da? Zayn flakket med blikket.
Det er ikke det samme. Du har ikke noe som fr deg til mtte hindre flelsene, det har jeg. Zayn var plutselig like trist, svak og matt igjen. Han sank ned inntil veggen igjen og begravde ansiktet i hendene sine.
S du ville bruke Perrie for komme over Lucy? Spurte Liam rolig og satte seg fremfor Zayn. De stirret p hverandre noen sekunder, fr Zayn skakket p hodet.
Ikke helt. Jeg har kjent Perrie en stund, hun er ei flott jente og jeg liker henne kjemte godt. Jeg har p langt nr slike flelser jeg har for Lucy ovenfor henne, men det er noe under overflaten, noe lite. Jeg tenkte om jeg bare gravde litt i blet s ville flammene sprake, men jeg tok feil...
Dette var jo frste gang dere var ute sammen, du kan ikke si det s snart. Sa Liam. Zayn kikket intenst p ham.
Da jeg kikket henne inn i ynene og hun byde seg mot meg s jeg ikke hennes ble yne, men et parr med brune, dype og ste yne. Jeg stirret rett inn i hennes yne, inn i Lucy sine. S jeg lente meg mot henne jeg ogs, fortsatte holde blikket hennes, men med et blunk s var det som om alt bare ble visket ut. Jeg s ikke Lucy lengere, plutselig var det bare Perrie. Det gjorde noe med meg, det fikk meg... trist, og jeg kunne nske det var henne. Zayn sukket og en enslig tre rant fra yet hans. Det har gtt to r, og for hver dag elsker jeg henne hyere og hyere, og blir tristere og tristere. Jeg klarer ikke mer, Liam, jeg vet ikke hva jeg skal gjre.

Liam s depperasjonen i ynene hans, hvor hjerteknust han var og hvordan han virkelig mente alt han sa. Han kunne se kjrligheten denne gutten hadde ovenfor jenta som allerede var lykkelig og levde et fantastisk liv som kjreste til sin egen bestevenn. Han kunne hre hjertet som bare banket for den jenta i brystet til Zayn. Han kunne fle hvordan litt av Zayns liv ble sugd ut av han bare han tenkte p Niall og Lucy sammen. Det knuste ham, Lucy drepte han bare ved vre seg selv, hun drepte han langsomt uten en gang ha en anelse om det.

Lucy lp etter deg, vet du det? Spurte Liam, og kikket ut i intet. Zayn nikket. Hun s dere kysset, og lp etter deg for se om du var ok. Hun s at det var noe galt. Hun...
Skal du bare gni smerten mere inn, s ber jeg deg holde kjeft og g! Glefset Zayn til ham. Liam ristet p hodet.
Det jeg prver fortelle deg er at hun bryr seg om deg. Det er definitivt noe der, noe hun ikke vet om selv, og vi ikke vet om. Jeg aner ikke om det er vennskapeligkjrlighet, sskenkjrlighet eller ektekjrlighet, men noe er det, og jeg nekter la deg tro at du ikke har noen betydning for henne. Jeg er sikker p at hun grt mens hun leitet etter deg! Liam slo ut med armene.
Hun gjorde det, ja. Sa Zayn undrende. Men hun elsker Niall, over alt p jord.
Det vil ikke si at hun ikke elsker deg, Zayn. Du sa det jo selv; du elsker Lucy, men det er ogs noe med Perrie, ikke sant? Zayn nikket bekreftende.
Tror du virkelig at Lucy kan ha flelser for meg? Spurte Zayn med hp i stemmen.
Jeg sier ikke det sikkert, men noe er det i alle fall. Smilte Liam skjeft. Zayn trakk den ene munnviken oppover og reiste seg. Han hjalp Liam p bena og smilte enda litt mer.
Jeg hper det. Sa han, fr han gikk mot utgangen og ned trappen.
Tro meg, det gjr jeg ogs, virkelig... Sukket Liam. Han hpet virkelig at Lucy snart kunne f opp ynene og se p Zayn; gutten som elsket henne, ikke Zayn; gutten som gjorde alt for skjule sine flelser og for holde henne lykkelig ved smile hver gang han s Niall og henne kysse. Han hpet at Lucy snart skulle sperre opp ynene og se hvordan hun brekker Zayn. Han hpet egentlig at Lucy ville elske Zayn like mye som Zayn elsket henne, i stedet for at hun elsket Niall.

Tumblr_m8nfemj4v11qhu5mao1_500_large

//Dner av dette bildet! Se s herlig-st-kjekk-perfekt-fantastisk han er! Passer ikke helt til stemninegen i kapittelt men...//

Ville skrive et kapittel utenfra, alts at forfattenen ser inn i historien og at jeg ike forteller gjennom en person. Dere fikk vite om Zayn i dette kapittelet, og flelsene hans, og dere var inne p noe alle av dere; det var noe Zayn flte for Lucy, men det var bare ikke sm-flelser, det var ekte kjrlighet. Han elsker henne!! Og hva n med Liam? Tror dere virkelig at han nsker se Zayn sammen med Lucy, isteden for Lucy sammen med Niall?! Lulu og Niall eller Zayn og Lulu?! Dilemma!!!! ;)

Vil gjerne vite hva dere likte best fra kapittelet, og hva dere syntes om tankene til Liam!

Og forresten, om noen er kjempe nysgjerrige p hvordan rommet mitt ser ut, s sjekk ut videoen av det her: http://youngwriter.blogg.no/1344778667_room_tour.html#commentDere kommer enten til bli skremt, eller digge veggen min ;) <3

Helt rlig: Team Niall eller Team Zayn? Hvorfor? :)
12 kommentarer!
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 4

Kapittel 4: Sommerfugler, bier, vepser og yestikkere.
Hret mitt hang i mrke lokker over skuldrene mine, stive og sprayet fulle av en bringebrluktende hrspray. De lekte seg mot mine nesten nakne skuldre og fikk meg til se pyntet og fin ut. Av en eller annen grunn flte jeg krllene forandret meg. Jeg var ikke helt meg selv med dem, jeg s mye yngre ut; som en skolejente som skulle p sitt aller frste ball. Hun hadde kjolen, krllene hun hadde strevet med f perfekte i nesten en hel time og sminken som hun hadde feilet med mange ganger, men s endt opp med noe enkelt. Jeg presset leppene mine sammen en siste gang, og s hvordan de forsiktig gled fra hverandre og lipglossen skinte i lyset. Jeg var vel kanskje jenta som skulle p sitt frste skoleball, det fltes i alle fall slik ut!

Lulu, er du...wow! Niall kom valsende inn p badet og mpte ved synet av meg. D-du... jeg har aldri sett deg slik, jeg mener det er helt fantastisk. Stotret han frem og sukket. Jeg har aldri sett noe s vakkert i hele mitt liv. Hvisket han mens han lot blikket gli over meg og sukket igjen idet han mtte blikket mitt. Du er helt perfekt. Jeg kjente jeg rdmet, og ikke bare en lett og kledene rosafarge, men en dyp rd og nesten ilende farge blusset opp i kinnene mine. Niall kom mot meg og plasserte hendene sine over min brennende hud. Han strk tommelen sin under yet mitt mens han holdt blikket mitt.
Takk. Hvisket jeg og smilte. Bltt og brunt blandet seg, s dypt som vi stirret inn i hverandre. Alt jeg kunne se var han og hans fantastiske yne. Irisene hans var kjrlige og varme, blfargen dypere enn den pleide. Pupillene var sm hjerteformer, banket i takt med pulsen hans.
Jeg elsker deg. Sa han, fr han presset leppene sine mot mine. Etter to r med de leppene mot mine nesten hver dag hadde jeg fortsatt ikke vendt meg til det. Hver gang han kysset meg som dette fltes som frste gang, og jeg flte meg s lett som luft. Leppene vre var perfekte mot hverandre, smeltet sammen og beveget seg i et jevnt og mykt tempo. Jeg fikk gsehud over hele meg, smilte mot leppene hans og sommerfugler, vepser, bier, yestikkere; Gud vet hva, fly rundt i magen p meg! Sakte trakk vi oss fra hverandre og ansiktene vre speilet det samme; ren lykke.

***

Vi sto alle i gangen og ventet p f en telefon fra sjfren til limousinen vi skulle ta. Liam og Danielle stod og kikket forelsket p hverandre, Louis og Eleanor snakket og lo, Harry og hans date sto og flrtet, og jeg sto lent i armene til Niall med hjertet i brystet hans bankende mot ret mitt.
Unnskyld at jeg ikke orket g med hye heler. Mumlet jeg og kikket opp p han. Niall lo og kysset meg p pannen.
Spiller ingen rolle. Liker at du er den hyden du er, for da kan jeg kose deg nr jeg vil. Han skumpet nesen sin borti min, fr han ga meg et kort kyss p munnen.
Hvor er Zayn? Spurte jeg og kikket over aller i rommet enda en gang. Jeg kunne hverken finne Zayn eller noen annen jente som kunne vre daten hans.
Han kommer snart. Han mtte bare plukke opp daten sin, s kommer han. Mumlet Niall og rynket brynene. Du vet vel ikke hvem jenta er? Jeg ristet p hodet.
Jeg skulle til sprre deg om det samme... Et knirk fra ytterdren hrtes og noen lette skritt over gulvet. Rommet ble helt tyst, og alle vridde hodene sine mot ytterdren der to skikkelser sto. Zayn... og en jente med lyst krllete hr.

Hei. Kremtet Zayn, fr han snudde seg halvt mot jenta og kikket p oss. Eh, dette er Perrie, daten min. Han rdmet og kikket bort fra oss og inn i ynene p jenta. Hun smilte sjenert og vinket stille til oss.
Hallo. Sa hun med lys stemme og hektet armen sin inn i Zayns. Hun var nesten like hy som Zayn der hun hadde et par sorte pumps p seg. Kjolen hennes kunne minne om min, bare hennes var bl og litt andre snitt og glitter. Hun var sminket stivt, ynene innrammet av noen lange falskeyevipper og leppene dekket med en sterk rosafarge. Hun s strlende ut, og sto virkelig fint sammen med Zayn, men Zayn s lettere ukomfortabel ut, i alle fall n som rommet var helt stille og vi bare hadde stirret p dem uten en gang puste.

Hyggelig mte deg Perrie... Jeg gikk mot dem med Niall drassende etter meg og et stort smil om munnen. Jeg er Lucy, kjresten til Niall. Jeg rakte frem hnden min for hilse, og hun grep om den.
Jeg har lest om deg i blader, og jeg m si at du og Niall ser helt skjnne ut sammen! Sa hun og smilte tilbake. Jeg kikket forelsket opp p Niall, og vi takket henne i kor. Plutselig kom resten av flokken strmmende til for hilse, og den kleine og rolige stemningen forlot straks hele bygningen, n var alle oppspilte og klare for den rde lperen.

***

Jeg pustet letter ut idet vi kom oss bort fra den rde lperen og skoene mine ikke lenger berrte noe annet enn et dansegulv. Fortsatt kunne jeg se blitsene fra kameraene, hre all skrikingen og kjenne verkingen i kinnene etter smilingen. Armen min var hektet fast i Niall sin, der han dro meg bort til et litt roligere sted og vi satte oss ned i en sofa bak et bord.
Vi trenger ikke bli lenge i dag, la oss dra hjem og en eller to timer. Niall kysset tinningen min, etterlot seg en kilende flelse som spredde seg rundt i hele meg. Jeg lente meg mot skulderen hans og kikket utover mengden p dansegulvet, folkene som spilte musikk p scenen og alle som satt i baren. Det var en slik typisk kjendisfest, ikke ulik de andre jeg hadde vrt med p. Dette var den tredje kjendisfesten jeg var p, og det sjuende store arrangementet Niall hadde dratt meg med til. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like et slikt liv som dette, jeg likte ikke oppmerksomhet, i alle fall ikke slik som dette, men det var ikke like ille som jeg hadde trodd det skulle vre. Til og med jeg hadde ftt meg en liten gruppe fans som noen ganger dukket opp her og der nr jeg var rundt i byen. Det var litt skummelt og irriterende i begynnelsen, med det gikk fort over. Mange av dem er kjempe snille, og et par stykker kan jeg til og med navnet p!

Lyst til danse? Spurte Niall. Jeg kikket p han og himlet med ynene. Niall smilte, fr latteren hans kom lpende inn i ret mitt.
Men jeg skal ikke stoppe deg, g og dans du, s sitter jeg her imens. Jeg smilte oppmuntrende til ham og dyttet ham litt. Han kikket p meg med sitt er-du-sikker-blikk og beit seg i leppa. Ja, bare g, Niall. Lo jeg. Han smilte varmt til meg, lente seg ned mot meg og kysset meg lenge, fr jeg s han forsvinne inn i den dansende mengden og ble borte i det sterke lyset alle lyskasterne ga fra seg. Jeg sukket lykkelig og ristet stille p hodet. Kanskje jeg skulle f meg noe drikke? Sakte gikk jeg bort til baren og satte meg p en barkrakk og lente meg mot baren.
Hva skal det vre? En langhret bartender gliste mot meg.
En flaske med vann, takk. Stillhet. Han s p meg som om jeg skulle ha sagt noe dumt. Jeg himlet med ynene og gjentok meg selv, fr han hevet yenbrynene og kastet en vannflaske til meg. Ja, jeg drakk vann p en fest, selv om alle andre, vel unntatt Liam, drakk alkohol. Etter de to-tre gangene jeg hadde drukket hadde det bare skjedd forferdelige ting, og tro meg; jeg hadde prvd etter det, men jeg fikk s drlig samvittighet og orket ikke drikke mer en noen super. Jeg gjetter at etter det som skjedde med mamma klarte jeg bare ikke gjre det igjen, i frykt for oppleve det samme og kjenne den samme smerten igjen.

Jeg snudde meg rundt og skulle til g tilbake til plassen Niall hadde forlatt meg, da jeg stivnet i skrittene mine. I sofaen satt n Zayn og Perrie, farlig nr hverandre. Perrie satt nesten p fanget hans og lekte fingrene sine gjennom hret hans. Zayn s lettere ukomfortabel ut, og s nesten ikke p henne. Plutselig kunne jeg se Perrie lente seg inn mot Zayn; p jakt etter leppene hans, men hun rak ikke en gang fle dem med fingertuppene sine. Fortere enn et vindkast var Zayn ute av rommet, og Perrie satt igjen, undrende over hva som skjedde...

Tumblr_m8lurjbacn1r5rxa5o1_500_large

N skal dere se at dramaet kommer litt igang dere! Tenkte dere fikk et ganske langt kapittel idag, siden det kom s sent. Dere aner ikke hva jeg har gjort: Siden klokken ett har jeg ryddet og vasket hele rommet mitt, fra vegger til tak, og var ferdi klokka ni... det er en laaang sund det, alt for lang! S n fikk jeg skrevet litt for dere, og skal tilbringe resten av kvelden med se p Teen wolf (om dere ikke har hrt om serien; sjekk den ut, den er amazayn!!). Nytt kapittel kommer i morra, og hvem vet, kanskje det til og med kommer en novelle om ikke s altfor lenge ;)

Noen teorier om hvorfor Zayn bare stormet fra Perrie? Det var jo bare et lite kyss, ikke snat? ikke noe vre redd for, Zayn...
Dere mklare 15 kommentarer fr jeg legger ut neste kapittel i morra, det er opp til dere hvor lenge dere vil vente. Og jeg tror nok at neste kapittel kan bli interessant :)
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 3

Kapittel 3: Innflyttingsgaven.
Denne var fin! Danielle holdt opp enda en av de lrkorte kjolene og gliste av funnet sitt. Hun holdt den mot seg og stilte seg foran et tynt speil, med sen smale kjolen lent mot kroppen hennes. De glinsende paljettene strlte og til og med bare ved synet av den flate kjolen viste jeg at den kom til se perfekt ut p henne, som alle de andre kjolene hun hadde prvd den dagen.

Og jeg likte denne! Eleanor dukket opp fra bak et klesstativ og kom mot meg. Hun viftet med en like fin kjole opp i ansiktet mitt, men denne var av stt blondestoff i en fin kremhvitfarge. Denne var ogs kort, og for ikke snakke om tettsittende. Jeg var sikker p at kjolen kom til sitte like tett p henne som vann strmmer rundt deg idet du har hoppet fra en klippe.
Ja, den var fin. Mumlet jeg og smilte svakt. Eleanor nikket kort og smilte tilbake, fr hun dro med seg Danielle for finne prverommene. De fniste og vrikket av gre og jeg himlet med ynene idet jeg dumpet ned p en liten krakk ved siden av speilet Danielle hadde studert sin fine kjole. Jeg skallet hodet i speilet og sukket. Vi hadde vrt p shopping i snart tre timer, noe som var alt for lang tid etter min smak, men vi hadde jo ogs en grunn. Niall og guttene hadde blitt invitert p den rde lperen som bare var noen dager unna, og ble bedt om ta med hver sin date. Niall tok da selvflgelig med meg, Liam skulle med Danielle og Louis med Eleanor. Harry hadde bare mumlet ett eller annet, fr han forsvant ut av rommet med mobilen klistret mot ret, og dukket opp igjen like etter og sa han hadde ftt med seg en eller annen modell. Jeg tok meg ikke bryet ved huske navnet, ettersom jeg viste at de bare kom til dra dit sammen, og s fort festen var i gang, s kom Harry til vre all over the place med alle andre enn henne, det var slik han hadde blitt.

Zayn? Liam fikk trukket Zayn ut av en liten boble, og han skvatt til idet den sprakk rundt han og dro han tilbake til virkeligheten. Jeg spurte om du viste hvem du skal g med. Liam smilte varmt til ham og Zayn kikket ned p hendene sine, fr han scannet resten av oss. Alle blikk var festet p han, alle hadde snakket om sin date, n var det p tide f vite om hans.
Eh, jo... Begynte han, rdmet og kremtet svakt. Jeg skal ta med en jente. Nikket han og svelget. Jeg mtte holde tilbake et lite fnis som lekte seg i munnen min, Zayn hadde definitivt ikke skaffet seg en date.
Gleder meg til mte Jente. Hva heter hun til etternavn? Spurte Louis og dultet Zayn litt i skulderen. Han lo kort og kikket ned i fanget sitt, unngikk svare p sprsmlet og lot det drukne i latteren fra oss andre i rommet, alle unntatt meg. Jeg kunne se flauheten over ikke ha funnet seg en date, som sto stemplet over hele han, hre srheten i stemmen hans, og klarte lese de misunnelige blikkene han ga resten av guttene nr de snakket om datene sine; oss jenter som fniste og kysset dem p hakene, koste nrmere med dem og hvisket i rene deres at de skulle stoppe med de flrtete komplimentene. Eleanor og Daniell gjorde det, bare ikke jeg. Jeg klarte bare se Zayns utrykk og nsket s inderlig at han heller hadde sittet som Liam, Louis eller Niall, eller Harry som gliste fornyd; vellvitende om at han hadde en kjempe fin date.

En stemme dro meg plutselig ut av min lille tankeverden.
Hei Lucy. Zayn vinket forsiktig til meg og smilte skjeft, der han hjalp meg opp fra krakken jeg hadde plassert meg p.
Hallo. Hva gjr du her? Spurte jeg han og kikket meg rundt. Vi befant oss p en butikk med navnet Topshop, tydeligvis en av de mest populre butikkene for jenter, og for gutter. Den var svr, alt for svr for meg finne noe, som om vre p shopping ikke var vanskelig nok for meg fra fr av.
Jeg, eh.... ser etter en kjole. Zayn trakk p skuldrene og nok en gang la det seg en lys rosafarge i kinnene hans. Jeg prvde gjemme smilet mitt som jeg best kunne, men stemmen min avslrte alt.
En kjole, h? S jeg gjetter du virkelig har funnet en jente? Jeg hevet yenbrynene og ventet p innrmmelsen. Zayn flyttet litt nervst p beinene sine og kikket p ett eller annen bak meg, fr han sukket, kikket meg inn i ynene og nikket.
Det er bare for ha med en date, hun er en venn av meg. Mumlet han, tydeligvis flau. Jeg syntes i alle fall han var litt st som sto der og smilte sjenert, enda mer enn vanlig.
Skjnner. Blunket jeg og humret for meg selv.
Lucy... Zayn rdmet og himlet med ynene. Hun er bare en venn. Jeg gliste og rakte hendene opp i vret.
Hva enn du sier, kompis.

Eleanor og Danielle inspiserte hele meg, lot ikke blikkene gli sakte nedover kroppen min som var dekket til av en kjole. Som om den greia dekte noe i det hele tatt.
Dette... Jeg pekte nedover meg selv og blste en av de lse lokkene som hadde falt ut av hestehalen min, bort fra ynene mine. Er tpelig. Jeg kler den ikke! Dessuten ville jeg aldri vist meg i den offentlig. Elleanor stnnet oppgitt.
Det der er den femte kjolen du prver! Er ikke noe av det vi finner bra nok? Hun kikket bort p Danielle etter hjelp, men der var det lite f. Hun bare kikket p meg og ristet p hodet mens hun smakte p sin egen leppe.
Jeg syntes Lucy har rett; det er ikke helt henne. Jeg kikket p Eleanor og gliste.
Der ser du. Dessuten, Niall ville aldri likt noe slikt som dette. Rde og sorte blonder danset mot lrene mine idet jeg snudde meg mot speilet igjen.
Jeg tror Niall ville likt den veldig godt jeg. Eleanor hevet brynene, noe som fikk meg til stnne hyt. For det frste likte jeg ikke fargene, stoffet var for tettsittende og den dekte for lite. Og for det andre s satt den ikke noe fint p meg, den hang for lst, og passet ikke mine rette former i det hele tatt.
Jeg ser dum ut!
Jeg tror bare du burde prve en annen kjole. Jeg kikket p personen som sto bak meg i speilet og s Zayn. Jeg snudde meg rundt, plutselig enda mere flau og ukonvertabel enn fr. Jeg flte plutselig for hoppe inn i prverommet igjen og gjemme meg. Og nei Eleanor, Niall ville aldri likt noe slik p Lucy. Han foretrekker noe litt mer... stt og uskyldig. Og det passer Lucy godt, for ikke snakke om en mrk lillafarge, det kommer til passe veldig fint til hret ditt. Jeg kikket p Zayn og grep etter hrtuppene mine. Faktisk s fant jeg en slik kjole rett istad, ved siden av denne. Han holdt opp en annen kjole; en mrkebl en med et stt dryss av glitter, som toppingen p en muffins. Han smilte svakt, fr han lp av sted og kom like raskt igjen. XS var strrelsen din, ikke sant? Spurte han og holdt en lilla kjole ut mot meg. Den hadde en mrk lillafarge, en slik mystisk og romantisk farge. Rundt livet hadde den noen skinnende og vakre perler og paljetter, som gjentok seg verst p den ene skulderen. Det hang dansene folder ned fra livet, og jeg viste at de ville stryke meg bare litt ovenfor knrne mine. Kjolen var magisk, og hadde en slags nd dratt over seg, som om den var ment til vre gitt til meg.

Y_large
//Om noen lurer p hvordan kjolen ser ut.// Forresten; er det noen som savner at jeg har med bilder i teksten?

Wow, Zayn! Den er helt fantastisk. Tusen takk! Jeg to imot kjolen, kysset han fort p kinnet og gikk fnisende inn i prverommet da jeg kjente en dus varme treffe leppene mine; han rdmet igjen. Jeg dro fort av med den billige kjolen, vel egentlig var den ganske dyr, men p meg s den billig ut, og tok p meg den lilla kjolen; drmmekjolen. Jeg dro sakte opp glidelsen p siden av midjen min og pnet prverommet igjen, lot mine bare ftter bevege seg mot vennene mine, noe jeg ikke hadde turt i de fem andre kjolene jeg hadde prvd.
Fr dere sier noe! Jeg elsker den, og jeg vet at det er denne kjolen jeg vil ha, uansett hva dere sier. Jeg gliste mot dem og tok en liten piruett, flte meg som en jente fr hun skulle p sitt frste ball. Ikke det at jeg hadde flt den flelsen, skoleballet hadde jeg aldri dratt p, jeg og Niall syntes ikke noe om det, s vi dro heller hjem til han og spilte tv-spill hele natten.

Jeg syntes den er nydelig! Sa Eleanor.
Du ser perfekt ut, Lucy. Wow... Danielle holt den ene hnden sin for munnen og jeg er sikker p at jeg kunne se ynene hennes ble litt blanke. Den er ment for deg. Jeg smilte og kikket bort p Zayn.
S Moteekspert, er jeg godkjent? Zayns munn hang halvt pen og han stirret p meg med sprakende yne. Jeg lo og gikk bort til ham.
Mer enn godkjent... Mumlet han. Jeg rynket brynene.
Hva?
Du er godkjent! Smilte han og lo nervst. Jeg vet at Niall vil elske den p deg, han kommer ikke til klare holde ynene til seg selv.
Eller fingrene for den saks skyld. Kom det fra Eleanor. Jeg fns mot henne og gikk tilbake til prverommet for skifte til mine egne klr; en stram olabukse og en av Nialls hettegensere.
Lucy, f kjolen, s stiller vi oss i k for deg imens. Den begynner bli ganske lang. Hrte jeg Danielle si. Jeg slang kjolen over toppen av dren p prverommet og fortsatte kle p meg. Jeg snret fort igjen skoene mine og halt meg selv ut av klesskapet.
Hei, skulle ikke dere st i k for meg da? Spurte jeg Danielle og Eleanor som sto glisende foran meg.
Det trengte vi ikke. Jeg himlet med ynene og gikk mot ken.
Hvor er kjolen da, og hvor ble det av Zayn? Maste jeg og sendte Danielle og Eleanor noen irritert blikk. De bare lo av meg og viftet med en hvit pose.
Dette svaret p sprsmlene dine. Hun slang posen til meg, og jeg kikket oppi. Kjolen l fint brettet i posen, med en liten hvit lapp p toppen av seg, dekket av en skriblete hndskrift.

Vr s god! Og jeg vet hva du tenker. Men se p det som en innflyttingsgave fra meg :) ?Zayn.

Jeg kikket p jentene og ristet p hodet mens jeg lo stille.
M vist takke han for dette senere. Jeg trakk p skuldrene og de dro meg med mot utgangen.
Mann m bare elske Zayn. Sa Danielle.
Ja, mann m vell det. Smilte jeg svakt.

Tumblr_m8j6hn00x91ryoxhoo1_500_large
Se s st han er <3

Det er noe med dette kapittelet som jeg liker s veldig godt, jeg m f sagt det bare, men jeg vet ikke hva det er... Nr jeg skrev det s var det liksom s veldig enkelt, og jeg syntes at ordene kom ganske bra ut p en eller annen mte. Tror det er fordi Lucy er s segselv i dette kapittelet, og man forstr henne liksom enda litt bedre. Hun er ikke en jente-jente, det han hun aldri vrt, og det kommer p en mte frem i dette kapittelet ved at hun ikke dro p ball osv... Hper dere likte dette kapittelet, der var i alle fall det jeg likte best av de tre jeg har skrevet n, og det jeg ble mest fornyd med :)

Fortell meg hva dere syntes?!
10 kommentarer fr neste kapittel!
-Stine

Spilleliste til Please Stay.

Her er noen av sangene som har inspirert hele historien. Noen av dem har ogs inspirert kapitteler, s da legger jeg dem ut med kapittelet. Gjennom disse ltene blir hele historien fortalt, s om du har et godt re skjnner du kanskje handlingen! Hper dere liker sangene like mye som jeg elsker dem ;)

1. Aleksander Walmann - Better than my dreams



2. Cody Simpson - Gentelman

3. Joe Brooks - My heart will wait

4. Jonathan Clay - Heart on fire

5. Taylor Swift - Haunted (acoustic)

6. One Direction - Tell me a lie

7. Taylor Swift - Last kiss

8. Tom Dice - Utopia

9. Tom Dice - Drive me to Paris


"Shush! Don't tell them, Stine. Now they'll find out what happens between Lulu and I"
"Don't blame me, blame it on yourself!!"
"Why do everyone blame it on me, always?!"
"Becauce you're Niall Horan, that's why"
"That's mean!"
"Don't blame me!"
"Really Stine, really?!"
"Oh yeah!"
*Niall facepalm*
Bare en liten intern greie med meg selv.... Jeg ler! Er jeg den eneste?! Det kan hende det er fordi klokka er halv ett og jeg er alt for trtt, men jeg ler i alle fall :D Det kan ogs skyldes fordi jeg har rar humor, men det er en annen sak.... ;)

Mine personlige favoritter er 1 (grter av den, han synger helt fantastisk), 2 (bare fordi den er ganske fengende), 5 (hallo; det er Taylor Swift, hvordan kan du ikke like den sangen?!) og 8 (Fordi jeg har vrt fan av Tom Dice siden 2010 and I stick on)!!! Denne spillelisten bygger opp historien, og om du er kjempe nysgjerrig p hva som vil skje i denne historien, hvordan den slutter ogs videre, s hrer du p sangene og "analyserer" teksten, alt str der :) Disse sangene speiler ogs veldig bra min musikksmak, s om dere lurte p hvordan musikk jeg hrer p, s har dere n svaret! <3

Liker dere sangene?
Var jeg den eneste som lo, h, h? Sansynligvis.......
PS: Kommer kanskje til legge til flere sanger her, da sier jeg ifra!
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 2

Kapittel 2: Dyp forelskelse, eller ekte kjrlighet?
Gulvet var egentlig beige, men det kunne man ikke vite om man ikke hadde vrt der fr. N var det dekket av et flerfarget teppe som hadde lagt seg over hele soverommet slik som et blgete hav. Uansett hvor jeg snudde meg s jeg ikke annet enn rot; et virvar av mine eiendeler. Jeg dro opp genserermene og satte hendene p hoftene mine med et tungt sukk.

Vennen, ta det senere. Jeg kjente tillegg av vekt p den ene skulderen min og en varm bris som strk meg over kjevebenet. La oss g ut litt, vi har pakket ut i hele dag, vi kan trenge en pause. Mumlet Niall inn i ret mitt. Kroppen min reagerte med gi fra seg noen stille ristninger og hrene p armene mine reiste seg p min n nuppede hud. Jeg vred meg rundt og presset leppene mine mot hans og kapret fjeset hans mellom mine to skjelvende hender. Jeg kunne kjenne han klukklo mot leppene mine, men det fikk meg bare til presse han hardere mot meg.
Lucy... Mumlet han med leppene fortsatt mot mine, fr jeg kunne kjenne og hre latteren som ble presset ut av hans rosa lepper. Jeg slapp kysset og stirret p ham.
Hva? Spurte jeg irritert. Niall lftet hnden sin og rrte kinnet mitt, fikk meg til lene meg etter berringen hans. Frysninger og sm kilende flelser skjt gjennom meg og kroppen min slappet av.
Wow, gjr jeg virkelig det der? Spurte Niall overrasket. Jeg lot en dyp nyve synke ned i pannen min.
Hva da? Nialls ene munnvik trakk seg sakte oppover, som om han egentlig prvde skule det lille smilet fra meg.
Jeg mener, etter to r hadde jeg da trodd du hadde vendt deg til nrkontakten vr. Fniste han, tok et tak rundt hoftene mine og dro meg nrmere. Jeg rdmet og kikket vekk, prvde inderlig komme p noe slenge tilbake, men klarte det ikke. Det var bare alt for sant det Niall sa, og jeg kunne ikke nekte for det, og vifte det bort var bare for dumt. Det Niall gjorde med meg var magisk, som nr bare fingrene hans gled over huden min s etterlot det seg spor av kilende glitter. Alt ved han berrte noe med meg, bare han var i nrheten av meg s kilte det i magen og ynene lyste ikke mot annet enn han. Det hele er klisj, og veldig jentete, men sant. Og om noen skulle lure p hva det var, s er det forelskelse. En dyp forelskelse som gjr meg r og blind for verden rundt oss.

Ser man det. Humret Niall. Jeg klarte gjre Lucy Hutson mlls. Det er det ikke mange som har klart fr meg. Han blunket til meg, og dro i hnden min, viste meg at det var p tide g.
Du skal vre glad jeg er i godt humr i dag. Mumlet jeg stille og lot han trekke meg med seg ut av det rotete soverommet vrt. Vi fant skoene vre ute i gangen og tok dem p oss, fr vi gikk ned trappene og mot utgangen hnd i hnd.

I nesten ti r hadde det kjenne Nialls varme fingere klemt rundt mine betydd trygghet og ro for meg. Uansett hvilken tilstand jeg var i kunne et lite hndtrykk eller omfavnelse av hnden min fra ham f meg til fle meg mye bedre. Jeg pleide se han inn i yene og smile, viste at det han gjorde var greit og at jeg likte det, men etter to r hadde hans hnd i min ftt en helt ny betydning. kjenne klamheten nr hendene vres etter ha holdt hverandre en lang stund var n ikke lenger noe som fikk meg til slippe grepet, det fikk meg til holde han hardere. fle hans fingre i mellomrommet mellom mine var ikke bare trygt og godt, men beroligende og gledelig. Jeg flte kroppen min slappe av, tankene var klarer og jeg bekymret meg ikke for noen ting! Svirrende pirring i magen, et lett smil om leppene, ynene glinsende av lykke; det hele var et resultat av bare leie Niall. Igjen; det han gjorde med meg var bare magisk. Ikke mange, ingen for den saks skyld, hadde ftt meg til fle slik fr. Det var Niall som lot meg oppdage slike flelser, og finne skatten til lykke.

***

Vi gikk bortover i Hydepark, smsnakket og nt kveldssolen som skinte p oss mellom trrne p hver sin side av veien vi gikk p. Londons-lyder fylte luften og den ferske kvelden hadde vrt som alle andre vrdager, men denne en jeg ville huske bedre enn andre.
Jeg er glad du ville at jeg skulle flytte inn med deg. Jeg la hodet mitt p skulderen til Niall og smilte. Niall slapp hnden min, forlot den ensom igjen, men til gjengjeld la han armen rundt meg.
Selvflgelig! Jeg kan ikke vente til ha deg rundt meg hele tiden. Svare han med et smil om munnen. Jeg smilte jeg ogs og kysset han p haken da en tanke la seg til rette i hodet mitt.
Bortsett fra nr du er ute og reiser med guttene da... Sa jeg stille. Niall stoppet og sukket.
Det er jobben min... Begynte han og la begge armene rundt meg. Jeg nikket stille.
Jeg vet, jeg vet. Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til savne deg nr du er borte. Sutret jeg og trakk han med videre.
Da kommer du til vre for opptatt med lese i skolebker du, og vre begravd i arbeid du ogs. Godt du fr leiligheten for deg selv, for jeg vet ikke om det hadde vrt plass til meg blant s mange bker. Jeg skumpet han i siden med allbuen min, og han jamret seg litt mens han lo.
Det er ikke morsomt.
Jeg syntes det! Gliste han. Jeg stoppet og kikket opp p han, rett inn i hans bl yne, rett inn i sjelen hans. I irisene speilet en dam seg, sirklet rundt i seg selv og ville trekke meg med seg. Jeg trakk sakte pusten idet jeg s Niall lente seg inn mot meg, og flte pusten hans nrmere leppene mine enn fr. Jeg stilte meg litt p t, slik at jeg var nesten like hy som Niall, og mtte han. Han kysset meg varmt, mykt og kjrlig, fr han trakk seg tilbake.

Ikke bekymre deg, jenta mi, vi blir aldri borte s altfor lenge, og du kommer ned p besk ogs. Han kysset munnviken min fort, fr han flettet fingrene vre sammen og vi fortsatte p turen vr.
Takk. Og ikke bekymre deg for meg; jeg kommer til frtse i alt mulig som har med mediefaget gjre. Jeg himlet med ynene med bare tanken. Mens Niall skulle leve ut drmmen sin, noe jeg unnet han for all del, s kom jeg til slite meg gjennom tre r som student ved journalistikkskolen i London.
Det gjr jeg ikke, for jeg vet du kommer til klare deg helt fint. han blunket ned til meg, noe som fikk meg til rdme. Jeg rdmet ganske ofte for tiden, men kunne du klandre meg? Niall var den gutten, og jeg en jente; svak for hans ble krystaller og bedrende smil. Bare ved holde yekontakten lengenok kunne han f meg til rdme og fnise, s forelsket som jeg var. Det hele er jentete, og om du kjenner meg vet du at slike jentegreier, det er ikke helt meg... Men dette kunne jeg ikke noe for; den dype forelskelsen hadde kommet for bli, og jeg viste at det jeg og Niall hadde var noe spesielt: Ekte kjrlighet.

1344384221746865_large

Her er enda et kapittel. Jeg vet det kanskje ikke er s mye handling n i begynnelsen, men dette kapittelet var vel litt stt, eller hva? Jeg garanterer mer dypere kjrlighet, masse mere drama (og da mener jeg masse masse masse mere!), men m komme litt i gang frst ;)

Ellers s anbefaler jeg dere om stikke innom denne bloggen, virkelig! Hun har akkurat startet p sin frste historie og den virker kjempe bra!http://inspired1d.blogg.no/<3

Forresten s skla jeg ha en twitcam i morgen med venninnen min, s jeg legger ut link her nr den er! Da kan dere stille meg sprsml om boken, bloggen, historien (fremtidige historier), karakterer i historiene mine, meg, min kule venninne (n var jeg snill Zumzam) og slik, masse random, eller bare se hvor mye rart vi gjr ;)

Til nye lesere: Ta en titt p innlegger under!
Hva syntes dere om kapittelet?
Leser dere ogs bloggen jeg anbefalte?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 1

Dette kapittelet har jeg dedikert til Aasne! Du har fulgt meg gjennom hele Don't let go og er en av grunnene til at jeg ville skrive en oppflger og Lucy og Niall. Du har gitt meg s masse godt tilbakemeldinger, og jeg gleder meg bestandig til lese kommentarene dine, for du legger alltid merke til noe i kapittelene mine og sier ting som de er! Tusen takk for at du fortsatt leser historiene mine, det er en sttte bare vite at du alltid leser og kommentere, tusen takk!


Kapittel 1: Stort steg.
Jeg kjente styrken i armene svekket idet jeg satte fra meg den siste kofferten i den sorte Range Roveren. Jeg kikket inn p all bagasjen, noe som fikk armene mine til verke enda mere enn noen gang. Bare tanken p mtte bre det ut av bilen igjen fikk meg til ville grte, men det var verdt det, all smerte er vel verdt lide seg gjennom i en viss grad, enten det er for rmme fra noe vondt, eller komme seg til noe godt...

Klar? Stemmen fikk meg til snu meg rundt, og smile. Jeg nikket oppspilt, glad og spent.
Klarere har jeg aldri vrt. Svarte jeg til Harry, fr jeg lp til passasjersetet og satte meg inn. Jeg kunne hre Harrys hese latter idet jeg lukket dren, og han spratt inn i frersetet ved siden av meg. Han stak nklene sine inn, vridde om, og hans dyrebare baby ble vekket til liv igjen. Forsiktig rullet vi ut fra flyplassen og mot mitt nye liv i London. Jeg kikket bort p Harry og ga fra meg et jentete knis fr jeg tittet ut av frontruten igjen, kunne se det svake speilbildet av bde Harry og meg selv. Det var utrolig hvordan Harry hadde forandret seg og vokst s opp. Hans ustoppelige krller og barnlige trekk var for lengst lagt igjen, og hret hans var rettere og fjeset mere voksent. Han var moden, veldig moden for ha vrt den lille krlltoppen jeg for to r siden hadde irritert meg over at folk behandlet som om han var eldre enn det han var. For noen s var han eldre enn meg, selv om jeg var fdt ett og ett halvt r fr han.

Jeg hadde ikke forandret meg s mye. Jeg hadde fortsatt det halvlange hret, det lille fallet i hrtuppende og den sjokoladebrune fargen. Jeg hadde fortsatt ynene, vanlige og mrkebrune. Det eneste som hadde forandret seg var at jeg var et par centimeter hyere. Men bortsett fra det var jeg helt lik meg selv p alle mulige mter. Fortsatt den samme holdningen, fortsatt den gamle meg; Lucy Hutson, ogs kjent som Lulu, kjresten til Niall Horan fra One Direction!

Hvor langt er det igjen? Stemmen min var like barnslig og masende som et lit barns, dro meg tilbake i tiden og fikk meg til se for meg selv bare sju r gammel; rosa bukser med skitt p knrne, manglende fortenner, to hye musefletter p hodet, og min ropende stemme som skrek at alle mtte lpe og gjemme seg, fr jeg kom for lete etter dem. Jeg lp av gre, spent og fryktls, villig til grave dypt for vinne leken og for finne dem alle. Jeg husket den dagen som jeg husker dagen i dag. Den frste jeg fant var bestevennen min; Niall, gjemt bak en trekasse i skolegrden, fnisende og sm irritert for at jeg fant han frst. Men jeg bare lo, tok hnden hans, og sammen klarte vi finne alle de andre uten problemer. De to barna var ganske like slik Niall og jeg var den dag i dag ogs. Vi kunne klare alt bare vi sto sammen. Hnd i hnd kunne ingen dra oss ned, og vi hadde gtt gjennom lgnens-rken sammen, svmt gjennom tre-hav og lpt hverandre i mte i ildens-sinne. Uansett hvordan ting og situasjoner var fant vi alltid frem til hverandre igjen, om s om det var helt til sist...

Jeg kan ikke tro at jeg gjr dette. Hvisket jeg, trodde nesten ikke p meg selv heller. Jeg gjr det virkelig, det er ikke en drm! Harry nikket og smilte til meg.
Det er et stort skritt, men jeg er glad p dine vegne... p deres vegne, mener jeg. Han blunket og fikk meg til rdme.
Jeg er glad det ikke er s langt ifra dere andre gutter ogs. Smilte jeg og prikket Harry i kinnet. Han himlet med ynene, men lo kort og ristet p hodet. P en mte flte jeg at Harry og jeg hadde et spesielt bnd, et slags sskenbnd. Det siste ret hadde jeg blitt nrmere og nrmere han, vrt med han p fritiden og flte jeg kunne snakke med han om alt mulig. Han var p en mte en god venninne, en person jeg ikke hadde hatt gleden av ha i livet mitt, men som Harry gledelig tok plassen til. Jeg kunne vell kalle han min beste venn, om man s bort ifra Niall, som var bde bestevenn og kjreste.

Og her er det; ditt nye hjem! Harry svingte inn en innkjrsel, og rett foran oss l det lange fine komplekset med leilighetene. Jeg hadde vrt her mange ganger, hadde praktisktalt bodd her i ferier og helger, men vendte alltid tilbake til Mullingar s fort skolen nrmet seg. Jeg misunnet Niall som fikk bo her i London, ikke g p skole og leve drmmen sin. Jeg var tvunget til gjre ferdig rene p skolen, og studere etterp.
Det kommer til bli uvant... Sa jeg.
Vr s snill, du bor her nesten allerede, du kommer ikke til merke forskjell! Fns Harry og dultet meg i skulderen idet bilen hans parkerte i garasjen. Ut med seg! La oss ringe de andre guttene og be dem komme ned og hjelpe med bre opp tingene. Jeg nikket og hoppet ut av bilen i likhet med Harry. Blikket mitt beveget seg mot bygningen, og jeg telte rutene bortover og stoppet p vinduet der jeg kunne skimte en liten glippe. Niall luftet bestandig i leiligheten sin, noe som gjorde at jeg viste akkurat hvor han hadde leilighet. Jeg smilte og dro mobilen min opp av lommen, fr jeg tastet inn nummeret til Niall mens Harry pnet bagasjerommet og snakket i telefon med en av de andre.
Hei Lulu, er dere fremme? Spurte Niall i andre enden. Jeg kunne hre ekkoene av skritt, og at pusten hans var tung; han var allerede p vei ned.
Ja, trenger litt hjelp med bre opp bagasjen min. sa jeg og gikk bort for dra ut noen bagger. De landet p bakken med et dunk og fikk Harry til himle med ynene, fr han fortsatte snakke i telefonen.
Ikke vr redd, din supermann er p vei! Hrte jeg Niall lo, fr han la p.
Niall kommer. Jeg ringer Liam. Sa jeg til Harry og han nikket. Rasket tastet jeg inn Liams nummer og fikk svar nesten med en gang.
Heisan Lucy, s dere er fremme? Spurte Liam. Jeg kunne hre smilet han hadde om leppene og se for meg de glade ynene.
Jada. Lyst til hjelpe meg med bre bagasjen? Spurte jeg. Jeg kunne hre Liam begynte g.
Jeg og Danielle kommer med en gang. Jeg gr innom Zayn ogs, for dra med meg han. Sa han. Jeg kunne hre Danielle i bakgrunnen, fr en dr ble lukket, og enda flere folk var p vei med hjelpe meg.
Tusen takk, ser dere snart. Jeg la vekk mobilen og snudde meg mot Harry, som hadde begynt laste ut av bagasjerommet. Hver koffert og bagg smalt mot asfalten og fikk bde Harry og meg til skjre grimaser. Kommer Louis?
Ja. Og Eleanor. Svarte Harry og tittet bort p meg. Jeg nikket og smilte tilbake til ham, fortsatte med det vi holdt p med.

P to r hadde mye skjedd. Guttene kom p tredjeplass i X-factor, men fikk platesignering uansett. De hadde alle vokst opp p ett eller annet vis, blitt store verden rundt og ftt mange millioner av fans. Liam ble sammen med Danielle ikke lenge etter x-factor, der de kjente hverandre siden hun var en danser. Danielle var virkelig helt fantastisk, og passet utrolig godt til Liam! Vi hadde blitt gode venner, og hun var en av mine beste og nrmeste venninner. Louis slo opp meg Hannah, og etter det hadde hverken de hatt s mye kontakt, eller Hannah og jeg. Men Louis fant seg fort en ny jente; Eleanor, som virkelig matcher han utrolig godt! Jeg hadde ikke ftt mtt henne s mange ganger, s jeg kjente henne ikke veldig godt, men jeg viste allerede at vi kom til f god kontakt. Og jeg; jeg hadde ogs en del forandringer i livet mitt. Carina hadde flyttet ut fra pappa og meg, og n flyttet jeg ogs, noe som etterlot pappa alene, tja bortsett fra min nye stemor som en eller annen gang kom til flytte inn med han. Karakterene mine p skolen hadde bare gtt oppover, og selv om jeg var langt ifra noen toppelev s klarte jeg meg fint. Ross og jeg var bedre venner enn noen gang, og jeg kom virkelig til savne han n som jeg skulle flytte til London og bo med Niall, men vi lovet hverandre og tekstes og mtes s ofte som vi kunne.

Plutselig kjente jeg to hender rundt hoftene mine, og to myke varme lepper mot nakken min. Jeg smilte og snudde meg rundt i grepet.
Hei. Sa jeg, fr jeg presset leppene mine mot Nialls og svelget ordene han skulle til si. Han smilte mot leppene sine og smittet det over p meg. Jeg trakk meg fra han og klemte han mot meg, kjente hans sterke armer p ryggen min.
Jeg er klar til vise muskler! Lo Niall idet vi trakk oss fra hverandre.
Flott! For du kan bre den tyngste kofferten. Fniste jeg, og pekte ned p en stor sort koffert. Niall jamret seg, fr han tok et godt grep om den og halte den med seg tilbake til inngangen.
Hei, hei! Noen klemte meg bakfra, og ut ifra den ste vaniljeduften skjnte jeg at det var Danielle.
Hallo. Takk for at du vil hjelpe. Sa jeg idet hun tok opp noen bagger, blunket til meg og gikk mot inngangen etter Niall.
Spent? Spurte Liam. Jeg nikket og tok noen bagger med meg, mens jeg gikk ved siden av Liam mot inngangen jeg ogs.
Du vil ikke tro hvor mye jeg gleder meg! Sa jeg. Vi satte av sted opp trappene og kunne hre ekkoene av skritt over oss, og klagete stnn fra Niall.
Niall er like spent. Lo Liam. Louis og Eleanor kom sprintende nedover trappene, og slo nesten alt ut av hendene p Danielle som var noen trinn over oss.
Pass p! Hylte Danielle, noe som fikk Louis til le, og Eleanor til fnise.
Hei. Kom det fra den begge idet de passerte oss.
Unger. Klaget Liam og ristet p hodet.
Og de er eldre enn deg. Lo jeg.

Tumblr_m7s46u8tbh1roiu7oo1_500_large
Da e me i gang! :) Dette var kapittel 1, ganske oppsumerende skrivd og med lite skildringer, men bare fordi at det var for komme inn i historien igjen. Dette kapittelet hadde jo s lite handlig og hadde p en mte tilbakeblikk p de to siste rene. Det blir mer skildring s fort som mulig, ikke vr redde. Jeg er s glad for kunne skrive om Lucy igjen, dere vil ikke tro det, og har allerede hele historien planlagt (satt igr og tenkte s det knaket). Hper dere er like happy som meg :D

Hva syntes dere om kapittel 1?
Glad for kunne lese omLucy igjen?
-Stine

Don't let go 2: Please stay (teaser).

Leppene traff meg som en storm midt i en vindstille sommerdag, overraskende og skapte frysninger i kroppen min. Hrene reiste seg p armene mine og kroppen min ga etter uansett hvor spent jeg hadde flt meg fr dette. Jeg lot yelokkene falle ned sakte og tiltet hodet til den ene siden. Jeg smeltet inn i kysset, kysset han tilbake uansett hvor riktig og feil det fltes p en og samme gang. Riktig fordi jeg hadde flelser for han, men galt fordi det bare ikke var det riktige gjre, ikke etter det som hadde skjedd i det siste. Etter alt vi hadde vrt gjennom var alt helt klart; vi var ment til bare vre venner, ikke noe mer, ikke noe mindre. Men likevel lot jeg meg selv nyte yeblikket og beveget leppene mine mot hans som om verden rundt oss ikke var annet enn noe i sidesynet.

Vi trakk oss fra hverandre og jeg stirret inn i de glitrende og sprakende ynene hans. Raketter skjt rundt i dem, ut i den sorte himmelen i pupillen hans, og spredde seg som tryllestv. Jeg kunne se inn i dem som et speil, viste godt at mine yne speilet hans helt korrekt og likt.
Jeg fler noe, jeg fler den samme flelsen jeg flte den frste gangen jeg kysset deg. Sa han stille og strk meg over kinnet. Jeg nikket og lot luft sige ut av meg, nappet etter en ny porsjon med oksygen og lette etter fornuftighet i det.
Jeg fler noe ogs. Etter alt vi har vrt gjennom i det siste fler jeg noe, uansett hvor riktig eller galt det er. Mumlet jeg. Jeg kunne ikke tro mine egne ord, min egen tunge hadde latt leppene forme ordene og skjvet dem ut av meg. Jeg postet et nytt kjrlighetsbrev og lot han lese det, etter alt som l bak oss i fortiden...
Kan vi ikke bare legge alt det bak oss, vi kan klare det, og fortsette her og n. Sa han, nesten desperat.
Det er for farlig, det vil bare delegge mer. Har vi ikke delagt nok syntes du? Blikket han sendte meg sa nok; han viste at dette var galt, vi hadde delagt ting en gang, og var i ferd med delegge ting nok en gang. Jeg ville ikke beg den samme feilen igjen, for om ting ikke gikk som det burde, viste jeg at jeg ikke bare kom til miste han, men ogs resten av livet mitt. Jeg kunne ikke la meg selv d p den mten. Jeg trengte han, p en eller annen merkelig mte.
S du sier at vi bare skal fortsette vre venner? Spurte han usikkert, prvde skjule srheten i stemmen.
Ja. Hvisket jeg. Enn s lenge...


Her hadde dere teaseren! Spente eller? Dette kommer da som dere sikkert skjnner til skje senere i historien, og er bare en smakebit p litt av handlingen. Sier ikke s mye mer enn dette om historien... Som dere har skjnt er dette oppflgeren til Don't let go, alts dette er Don't let go 2, og historien har ftt navnet Please stay. Nkkelsetningene for historien er You never know what you have until you lose it.

Hper dere likte teaseren og bildet, s kommer kapittel 1 om mindre enn to-tre timer :)
Hva syntes dere?
-Stine

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits