A story to remember... kapittel 26. (siste del)

Kapittel 26: Starten p mitt nye liv.
Jeg satt p sengekanten og grt, nok en gang. Jeg flte at jeg hadde grtt mye i det siste, men jeg kunne ikke klare holde trene tilbake. Jeg flte meg som en helt annen person, trene vasket alltid vekk en del av meg, deler jeg ville bli kvitt. Med hver tre fulgte litt smerte og litt av mitt gamle jeg, det var p en eller annen mte godt gte og f lagt ting bak seg, bortsett fra at grunnen til at jeg grt virkelig sret meg.

Noen ville nok sagt at jeg overdrev og bare dramatiserte, men tenk over det: Kjresten min ville ikke si til andre at han er sammen med meg! Det var srende, bare tanken stakk meg. Jeg trodde at kjrligheten som var mellom meg og Harry var sterk, sterk nok til takle alt, s om det var haters Harry var redd for s skulle han ikke bekymre seg. For han ? for oss ? kunne jeg takle hva som helst! Jeg elsket ham, mer enn noe annet i hele verden og jeg viste at han ogs elsket meg, men hadde jeg helt feiltolket hvor mye? Hva om han ikke elsket meg nok til la verden f vite om vrt forhold, hate det eller godta det? Det var det som skremte meg aller mest.

Plutselig hrte jeg bankene slag p hotellrommet og jeg tvang meg selv opp fra sengen og over gulvet. Hvert skritt var en tvang, ufrivillig nrmet jeg meg noe jeg viste ikke kom til gjre ting lettere. Jeg dro ned hndtaket og pnet dren helt. Foran meg sto Harry, med bekymrede yne og en stressende pust.
Hva mente du med det du sa? Gjorde du det slutt?! Stemmen hans brakk i to, s lett som en kvist gir etter under en stein. Du kan ikke gjre det slutt Jo, ikke gjr det vr s snill. ynene hans ble blanke og jeg snufset. Jeg slapp t et dypt sukk, bde for rense halsen og for roe meg selv ned.
Jeg gjr det ikke slutt, aldri i verden, men dette srer meg, og gjr meg ikke minst forvirret. Mumlet jeg og gikk innover i rommet mitt igjen. Jeg la meg ned i sengen, lot dynen stryke meg p armene og nsket at det var Harry som holdt slik rundt meg. Han kom nlende inn etter meg, lukket dren og la seg ned ved siden av meg. Jeg kikket bort p han der han stirret i taket, tok inn hver centimeter av ansiktet hans. ynene var grnnere enn normalt, nesten jevnt mosegrnne. Leppene hans var avslappet, litt oppsprukne og hadde en ujevn rd-rosa farge. Jeg kunne se dem bevege p seg hver gang han forsynte lungene sine med ny luft og jeg flte trangen til kysse ham.

Er den en grunn til at du ikke vil si det til pressen? Spurte jeg ut i stillheten. Harry snudde hodet sitt og kikket p meg mens han nikket.
Tro meg, jeg vil si det, men jeg er redd. Han sukket. For det frste advarte managementet mot det, og for det andre s er jeg bare bekymret for forandringene. Jeg satte meg litt opp.
Ikke for om jeg fr masse hat? Spurte jeg.
Det vil selvflgelig komme litt, men jeg skal ikke la deg f tro p alle de lynene folk kan slenge til deg. Det viktigste er at vi er lykkelige sammen, ikke hva andre syntes om forholdet vrt. Harry satte seg opp etter meg og dro meg inntil seg.
Hva mener du med forandringer? Jeg viste ikke om jeg ville hre svaret, om svaret kom til svi eller trigge meg. Hva om det var ille, eller noe jeg viste jeg ikke kom til takle?
Forandringene i forhold. Ikke bare mellom deg og meg, men mellom guttene og deg, guttene og meg, familier, alle. Om vi gr offentlig pvirker det mange av oss. Svarte Harry og kysset meg nlende p tinningen. Berringen fikk meg til gi etter, og jeg kastet meg rundt halsen hans uansett hvor skuffet og irritert jeg akkurat hadde vrt p han. Om vi forteller dette til media, da vil vi ikke kunne g ut uten at folk er etter oss, det vil alltid komme sprsml i intervjuer. Du kommer ikke til kunne nesten snakke med de andre guttene i offentlighet, ettersom at folk kan dikte opp rykter. Din familie vil bli pvirket, og min. Harry sukket, og jeg hermet. Det var faktisk mye som kunne forandre seg, og masse av det var ting jeg ikke ville skulle forandre seg. Jeg kom ikke til bry meg om mor og far reagerte, Annabell kom uansett til reagere positivt. Jeg kom ikke til kunne snakke med de andre guttene, uansett om det var snakk om g ved siden av hverandre og utveksle et par ord. Det var helt sikkert; media kom til forandre mange ting, kanskje til og med oss...

S vi bare fortsetter som fr? Spurte jeg. Jeg fortsetter gjemme meg og bare vre koreografen? Jeg satte meg tettere inntil Harry og trakk inn hans beroligende duft. Den hadde samme virkning som rkelsen i et yoga-rom.
Nei. Sa Harry og kikket ned p meg. Det l noe i ynene hans, en eller annen setning han prvde fortelle meg, men som jeg ikke klarte lese. Du er ikke lenger koreografen vr. N er du kjresten til Harry Styles, for resten av verden. Jeg kikket uforstende p han.
Men jeg trodde at.... Harry kysset meg fort og smilte stort.
Vi kan takle alt, bare vi er sammen. Bare vi elsker hverandre kan ingen dra oss ned, er du ikke enig? Spurte han. Jeg nikket taust, uten ha et ord si s overrasket jeg var. Jeg vil at hele verden skal f se min verden. Sa han romantisk og byde seg mot meg. Jeg kysset han lenge og flte hvordan leppene hans smeltet sammen med mine, hvordan de hrte sammen. Jeg smilte ved tanken p kunne si hyt til alle at Harry er min, at vi er sammen og at vi elsker hverandre. Jeg flte sommerfuglene fly da en tanke om kunne gjre dette ute blant folk kom til bli noe normalt. Jeg og Harry skulle n bare vre et helt vanlig kjrestepar, lykkelige og forelskede, paret som alle kom til snakke om.

Tumblr_m8cmrdunyt1qmjz5ro1_500_large

Sorry at jeg avslutter historien s raskt, s tidlig, s kjedelig og s tradisjonelt, men jeg orket bare ikke mer av det peset. Var aldri fornyd med nesten noen av kapittelene, klarte ikke "leve meg inn" i rollen til Jo og da blir bare alt feil for meg... Tror bare jeg prvde for hardt p noe uvanlig i denne historien, m skrive litt mere naturlig og fra hodet mitt neste gang; ikke tenke s mye. S det er det jeg skal gjre i den neste historien som starter n, frste del kommer i morra. Og alle sammen, til min lykke, ble det Don't let go 2 som fikk flest stemmer! Alts, jeg vil skrive om Liam ogs, men fler eg trenger litt mere tid til planlegge den historien, og har p en mte savnet skrive om Lulu og Niall. Hvorfor ikke bare hente opp trden igjen, n som jeg skal gi ut frste som bok? Er forresten godt igang med rettskrivingen p den n :) Frste del av Don't let go 2 kommer i morgen, gleder meg!!!

Btw: Jeg trenger litt inspirasjon! Er det noen av dere som leser noen virkelige bra fanfics? Ikke snne som er skrevet s veldig oppsumerende osv, men en som har litt skildringer og slikt? Leser bare 1-2 som er snn, og trenger noen flere. Vr s snill og help meg og skriv deres favoritt historie :)

Var slutten levelig?
Noen som gleder seg til hilse p Lulu, Niall og resten av gjengen igjen?! (Det der hres s ut som noe barneTV greier, hahah)
-Stine

A story to remember... kapittel 25

Kapittel 25: Ikke igjen!
Jeg trakk hetten opp, dro igjen glidelsen p jakken min og satte p meg solbrillene. Jeg kikket rundt meg. Harry og guttene var et godt stykke foran meg, for langt etter min smak. De presset seg gjennom mengden med folk, etterfulgt av noen sikkerhetsvakter.
Ut med deg. Sa en sikkerhetsvakt til meg og ga meg et lite puff i skulderen. Jeg hoppet ut av bilen og tok noen nlende skritt ut i mengden.
Hvem er det? Se hit! Ta av deg hetten!! Folk brlte til meg over alt og fikk rene mine til verke. Jeg flte meg plutselig svimmel, og inneklemt alene i et trangt rom. Veggene presset seg mot meg, ville tvinge svaret ut av meg, men leppene mine forble limt sammen.

Uansett hva de sier s ikke ta av deg hetten. Det ligger noen bilder av oss ute p nettet, men de kan ikke se fjeset ditt. Ser de deg n skjnner de at det er deg, s bare hold hetten p hodet. Harrys ord gikk p replay gjennom meg. Hetten skulle vre p, uansett hva. Med pminnelsen trakk jeg hetten enda lengere ned og klamret neglene til det elastiske stoffet p regnjakken. Solbrillene og hetten dekte meg nok til, og om folk ble alt for ivrige kunne jeg forsvare meg med at jeg bare var koreografen deres, hadde managementet sagt. Bare en koreograf...

Jeg flte meg p en eller annen mte sviktet av Harry. Vi var s lykkelige sammen, det skulle ikke bety noe om hva verden syntes om oss, det viktigste var vel at vi var sammen. Han er sammen med meg, vi er ikke sammen med verden. Kjrlighet er den sterkeste kraften, ikke andres meninger. S hvorfor ville han ikke gjre forholdet vrt offentlig?

Fordi han ikke elsker deg nok, han vil ikke bli sett med deg!

Ikke igjen! Jeg hadde endelig trodd jeg var kvitt den, men det kom vist alltid tilbake. Den snakket altid til meg nr jeg hadde vanskeligheter med Harry. Den hadde snakket sant fr, jeg stolte egentlig p den, men denne gangen viste jeg at den ly! Harry elsket meg, det var jeg hundre prosent sikker p, men elsket han meg ikke nok til vise meg frem? Mente han at om verden viste om oss s kom det til forandre oss?

Han vil sikkert bli sett med bedre folk enn deg. Bare hr p meg; dropp han, du kan f bedre...

Hold kjeft!! Ropte jeg, ikke bare inne i hodet mitt, men ogs ut i mengden. Plutselig var alt knyst. Alle sto stille, ingen kameraer blinket, alle stemmer hvilte seg og alle blikk rettet p meg. Jeg tiltrakk meg all oppmerksomhet, og gjennom solbrillene mine kunne jeg se guttene hadde stoppet og kikket n p meg. jeg stirret p Harry for se etter utrykket hans; uforstende. Fort ristet jeg av meg hnden til sikkerhetsvakten som var plassert tungt p skulderen min, og lp gjennom den lille stien som dannet seg frem til hotellet. Jeg presset meg forbi alle forvirrede paparazzier, noen hadde skjnt at dette var et tema for media s de knipset bilder her og der, men kveldsluften forble klokkeren uten stemmer. Jeg ndde frem til guttene, stirret alle andre steder enn i ynene deres.
Du... Hrte jeg Harry hvisket til meg idet jeg dunket skulderen min i hans og passerte han. Jeg virvlet rundt.
S du kan ikke en gang bruke navnet mitt, h? Wow, jeg m virkelig vre verdifull for deg. Sa jeg kaldt. Harry, vet du hva? Om ikke jeg er bra nok, s bare la meg g, ok? Og med det snudde jeg meg rundt og lp mot hotellet igjen. Trer strmmende nedover kinnene mine, kun et nske i hodet: At Harry kom lpende etter meg, noe som ville bevise at jeg var bra nok. Men som jeg hadde forventet gjorde han ikke det. Hotelldren svingte igjen, og jeg tok heisen opp alene til hotellrommet mitt. Helt alene....



Harry, Harry, Harry.... Du m bare sre henne, m du ikke? Kan du ikke se at hun elsker deg over alt p jord?! Hvorfor m du alltid delegge :'(

Som lovet; enda et kapittel idag! Drar til Sverige i morra, men det er internett p hotellene, s jeg fr nok postet noen kapitteler for dere, yaaay! Ellers s tror jeg ikke jeg har s mye annet si.... nope ;)

Likte dere dette kapittelet?
-Stine :)

A story to remember... kapittel 24

Kapittel 24: Jeg skjnner Ly jeg.
Jeg var tom, men fortsatt full; full av forvirring og omringet av en ny hverdag som kom krasjende inn i meg. Over alt jeg tiltet hodet s jeg nye omgivelser, nye ml og muligheter. Jeg hadde akkurat forlatt startsstreken og sprintet av sted, kastet fra meg stafettpinnen og nektet dele den med noen andre. Jeg skulle ikke dele livet mitt med noen andre denne gangen, ikke slippe det inn i hendene til noen andre enn meg selv. N hadde jeg ftt nok, var villig til ta mine egne valg og veier, og skulle ikke la noen delegge for meg igjen.

Jeg satt og stirret i taket p arenaen, s p lyskasterne som var festet der oppe og blinket n og da. Lyssjekken var i gang, lydsjekken var allerede ferdig, og p scenen sto guttene og snakket. Jeg kikket bort p dem og mtte blikket til Harry. Han smilte til meg og slengte meg et slengkyss. Det traff meg p kinnet og etterlot seg en lydls smask der, fr en lett rosafarge penslet seg over huden min. Jeg smilte tilbake og himlet litt med ynene, fr jeg slang et kyss til han ogs, lot det fly sammen med pusten min bort til ham omringet av hjerter og roseblader.

Det hadde gtt et og et halvt dgn siden Harry og jeg dro fra London, tilbake til USA. Det fltes rart, uvant og fjernt. Jeg hrte ikke hjemme her, men jeg hrte heller ikke hjemme p danseskolen i London. Det eneste som fikk meg med tilbake til Statene var Harry, og jobben min som koreograf. Det kunne vre en mulighet for noe strre videre, og av en eller annen grunn flte jeg meg hjemme rundt Harry; trygg, elsket, og godtatt. N som jeg ikke hadde et sted g til, ettersom jeg ikke kom til bevege meg innenfor de drene over en lang periode, var det beroligende vite at jeg hadde Harry. Han hadde hjulpet meg med pakke, bert bagasjen min ned og ut i en bil rett foran foreldrene mine, og hjulpet meg med dra fra dem. Jeg fikk sette tingene mine i hans leilighet mens vi var i USA og han lovet meg finne en egen leilighet. Og du spr sikkert: Hvorfor flyttet du ikke bare inn med Harry?! Han er jo ute og reiser hele tiden, han bor sammen med Louis, og jeg har ikke akkurat lyst til dele leilighet med to tullete gutter. Min tulle-gutt er mer enn nok...

Det eneste som gjorde vondt var se inn i Annabells yne idet jeg passerte henne der mor hadde et stramt grep om hnden hennes, og gikk ut av dren etter Harry. Jeg kunne lese ropene om hjelp p hennes stumme lepper, se frykten av bli forlatt som en filmpremiere i ynene hennes og hrte hvordan kroppen hennes spente seg og ville lpe etter meg. Uansett om jeg hadde sagt til Annabell at jeg ikke kom til forlate henne, s viste jeg at jeg ly.

***

Tusen takk for oss! Dere har vrt fantastiske!! Liams stemme skrek inn i mikrofonen for overdve de hylytte fansene. Konserten de hadde holdt i kveld hadde gtt helt greit. Publikum var ikke av de aller mest ivrige, men det tror jeg passet guttene bra. De hadde alle vrt litt stresset i dag, og jeg viste at Harry var litt sliten.
Vi elsker dere!! Lysene blinket fort, fr guttenes stemmer ddde ut, de lp av scenen og hylene ble hyere enn noen gang. Snart fikk jeg synet av de fem lykkeligste guttene i hele verden. S fort de var kommet av scenen var crewet rundt dem, nok en gang, men n holdt jeg meg mere i bakgrunnen.
Jo! Hrte jeg Harrys stemme rope, og jeg snudde meg mot han, der han skjv seg forbi de andre rundt ham og mot meg. Hey, hva syntes du? Lo han, fr han dro meg inn i en klem.
Like fantastisk som alltid. Men fansen var ikke likehylytt, noe som kanskje var bra? Spurte jeg mens jeg la hendene om nakken hans.
Bra og bra... Fniste han, fr han lente seg mot meg og kysset meg. Jeg fler den samme flelsen som alltid; raketter, sommerfugler og sm kilende stjerner som skinnte gjennom oss. Forelskelse var virkelig noen sterke saker, men kjrlighet var enda sterkere. Jeg la hendene mine rundt Harry og kysset han tilbake, fr vi begge trakk oss fra hverandre med et smil.
Er det tilbake til hotellet n da, eller? Spurte jeg og tok hnden hans.
Jepp. Skal bare hente noen av tingene mine, s kommer jeg. Han kysset meg fort p kinnet, etterlot seg en kilende flelse, og forsvant bortover gangen. Jeg kikket etter han, s hvordan han krympet og forsvant inn en dr. Jeg sukket lykkelig. Tenk at han er min, bare min! Fr noen fikk rukket kikke rart p meg, eller undre seg over hvorfor jeg sto og smilte helt alene, plukket jeg opp jakken og mobilen min og gikk ut til bakdren for vente p Harry.

S det er her du sitter? Jeg kikket opp og forventet se Harry, men rett foran meg sto Niall og smilte ned til meg. Han lo da jeg uten vilje laget et litt skuffet fjes, men ikke lenge etter lo jeg med han.
Trodde du var Harry. Sa jeg og puffet han i skulderen nr han satte seg ned ved siden av meg p to krakker som stod ved dren. Folk skjv opp den tunge dren i ett sett, kom strmmende inn og ut, men jeg hadde ikke sett noe til Harry. Ikke hadde jeg sett Louis, Zayn og Liam heller, bare Niall som satt ved siden av meg. Hvor er de andre? Spurte jeg. Jeg kunne se Niall flakket med blikket, fr han festet det p en liten sten som l foran han p gulvet.
Det har bare kommet opp noe, guttene prver finne ut av hva de skal gjre sammen med noen fra managementet. Svarte han meg svakt.
Hva er galt? Uten se opp svarte Niall meg.
Paparazzier har omringet hele hotellet vrt, og noen har til og med klart komme seg inn. Problemet er at vi ikke vet hvor de er, noen har kommet seg oppover i bygningen. Hotellets ansatte og til og med politiet prver f dem ut, men de har gjemt seg, kanskje de til og med har klart komme seg inn p noen rom. Han sukket, tydelig irritert. Jeg skjnte han godt. Det kunne ikke vre s veldig gy ha en drss av mennesker med kameraer etter seg til en hver tid, og i alle fall ikke n som de akkurat hadde hatt en konsert og var slitene. De ville bare komme seg tilbake til hotellet og slappe av, men tydeligvis var det blitt et stort problem.

Har dere en plan?
La oss g og finne guttene for finne det ut. Sa Niall, fr vi lp bortover gangene og bort til et rom. I sofaen satt Zayn og Louis med hodene sine i hendene, Liam snakket med to menn, mens Harry gikk nrmest rundt seg selv. Jeg var straks borte hos han og la armene rundt midjen hans for roe han ned.
Harry, det kommer sikkert til ordne seg. Hvisket jeg han inn i ret og kysset han i nakken. Harry ristet p hodet.
Vi m inn p hotellet, pakke sakene vre og finne et annet sted overnatte. Sa han og snudde seg i armene mine. Han la hodet sitt p skulderen min og sukket. Det betyr at folk kommer til se oss.
Se oss? Spurte jeg forvirret.
Se oss sammen, som et par, og jeg vet ikke om dette er det riktige tidspunktet gjre det p. Han sukket igjen, fr han tok ansiktet sitt mellom hendene sine og kikket trist p meg. Vi kan ikke g ut med forholdet vrt enda, det sa til og med managementet. Jeg er lei for det, Jo, men vi kan bare ikke gjre det. Et etter annet inne i meg stivnet og ble stende urrlig som strknet stearin. Blikket mitt frosset fast og hodet mitt tenkte saktere en sirup renner. Harry ville ikke g ut til media med oss, fordi timingen ikke var god nok, men nr var det klart for st frem da? Dette var jo en fin sjanse! Vi kunne f det oversttt, bare si det som det er, vise verden hvor mye vi elsket hverandre, men... Harry syntes ikke vi skulle det...

Jeg skjnner. Sa jeg, selv om jeg ly.

589535792_large

Gahhhh! Jeg er s sykt fdgnketpag! Jeg er s lei av historien dere, sorry, men jeg er det! Den er s kjedelig, jeg vet ikke hvordan det er for dere, men den er i alle fall kjedelig skirve. Avslutter den fort, bare noen f kapittelet igjen hper jeg.... Beklager til dere som liker historien.

TRENGER HJELP: Kan der skrive noen fine jentenavn og noen guttenavn som jeg kan bruke i Liam-historien? Starter p den n snart :)
Ny del kommer i kveld!!! :D Noen som er glade for det?
-Stine

A story to remember... kapittel 23.

Inspirasjon til kapittelet:
- People cry, not because they're weak. It's because they've been strong for too long (world press).
Look After You av The Fray.

Kapittel 23: Sterke ord.
Noen ganger kan flykte vre det rette, andre ganger kan det vre den verste utveien. klatre, kampe og kjempe om frihet er likevel ikke det samme som flykte, er det? ville noe s inderlig at man er villig til skyve deler av live sitt bort, presse p veggene for gjre strre mellomrom mellom dem og likevel st midt i rommet for kjempe hardere. Mange mennesker tyner grenser, ser hvor langt noen kan tas, men til hvilken nytte? Bare for kunne st igjen med drlig samvittighet? For kunne fle seg fri, uten egentlig vre det? Og hva er egentlig flykte? Er det lpe fra noe, eller legge noe bak seg og g sakte bort fra det?

Jeg kikket bort p Harry som hadde funnet plassen sin i vinduskarmen igjen. Det ene kinnet hans var presset mot det kalde glasset og ynene hans var plassert p et punkt fjernt oppe i himmelen. London like under han fant han ikke noe interesse i, det var himmelen som var det store underet utforske. Hva ser han etter, spurte jeg meg selv. Han hadde sittet slik; med bene tett mot brystet, armene sltt rundt dem og ansiktet vendt mot ruten, i en hel time. Og han hadde vrt helt stille; ikke sagt et eneste ord, og det bekymret meg.

Det var n nyaktig en time siden jeg hadde lukket dren, sttt opp som meg selv og gtt imot mor. Det var n time siden jeg hadde tredd inn i skoene til Jo for alltid, og slengt tspiss-skoene under sengen. Jeg hadde kikket p henne, tredd over drstokken, fr s g sakte fra henne og inn til noe nytt. Hele tiden var Harry nr meg, men ikke n. N var han borte, fortapt i bltt og hvitt. Han hadde stttet meg gjennom slaget, hjulpet meg flykte, men nr vi hadde klart det slapp han taket, og det gjorde at noe glapp inne i meg. Jeg flte en liten spire av frykt gro inne i meg. Frykten for g alene mot noe helt nytt. Jeg hadde nettopp sluppet livet mitt i bakken, og den hadde knust som en porselensvase. Jeg kunne bare kikke ned p bitene, og jeg viste at de var for sm til limes sammen igjen. Jeg hadde ingen steder blomstre videre, mitt gamle liv hadde allerede begynt visne, og det eneste jeg viste helt sikkert var at jeg aldri skulle tilbake dit. Derfor sto jeg der, uten vite hva eller hvordan jeg skulle gjre ting, og jeg viste ikke hvem personer som var der for meg og hvem jeg mtte la hjernen min glemme.

Hjelp? Hvisket jeg. Jeg satt som et lite barn i sengen min, med redsel i blikket, redd for miste bamsen sin. Jeg krp sammen p kanten og kikket bort p Harry i vinduskarmen. Superman var stkk fast i sin transe, og lengtet sikkert etter friheten ute. Jeg lurte litt p hva som holdt han her inne, hva som fikk han til ville dra med meg til London, nr vi begge et sted langt inne i oss viste at det kom til ende med kaos. Og her satt vi, jeg uten vite hva jeg skulle gjre, og Harry sikkert forvirret og skremt.

Jo! Jo, ikke dra fra meg, bli hos meg! Annabell kom styrtene inn p rommet mitt med ansiktet fult av trer. Hun kom mot meg, og hev seg rundt halsen p meg og grt. Plutselig brakk jeg sammen og trene strmmet p. Jeg klemte Annabell mot meg mens jeg grt like voldsomt som henne, med hver tre flte jeg noe ble vasket ut av meg. Smerte; psykisk smerte. For hver tre som falt forsvant en del av meg, den delen som allerede var borte, kroppen min gjorde det bare klarere for meg ved gjre det fysisk ogs. Det fltes deilig grte, endelig f det ut. Jeg hadde aldri grtt som dette fr, aldri turt grtt som dette.
Jeg drar ikke fra deg, Annabell. Snufset jeg. Jeg er bare lei. Jeg slutter med ballett, og lar ikke mor og far bestemme over meg noe mer. Annabell hulket, fr hun nikket og bet seg i leppen.
Men hvor skal d bo da? Spurte hun rustent. Jeg sukket og trket meg under ynene forsiktig.
Jeg vet ikke. Jeg drar tilbake til USA n, og fullfrer jobben min, etter det vet jeg ikke. Jeg m skaffe meg en annen jobb, finne meg et annet sted bo og... Hva kom etter det Hva kom etter dette? Bare det ukjente, ting jeg ikke viste om jeg kunne takle alene, siden jeg aldri hadde sttt alene. Annabell, jeg m pakke. Jeg sier hade fr jeg drar, ok? Hun snufset, ga meg enda en hard klem, fr hun gikk motvillig ut av rommet igjen.

Harry Styles? P.O.V:
Hun l og grt, satt p sengekanten med hodet i hendene og felte tre etter tre. Klart dette var tft for henne. Hun kastet tross alt hele livet sitt bort, hun hadde ikke mye annet enn balletten og danseskolen, det var jo det hun var kjent for. Hun hadde ikke mange som kjente Jo. Jeg hadde sittet en stund bare tenkt over ting, over hva som nettopp hadde skjedd og hva som kom til skje. Jeg hadde kommet frem til at jeg ikke viste; viste ingen ting om hva fremtiden ville bringe. Det eneste jeg viste var at Jo hadde vrt sterk alt for lenge, og at hun n bare trengte vite hvem personer som alltid kom til vre der for henne. Jeg hoppet stille ned fra vinduskarmen og gikk bort til sengen der hun l og hulket ned i puten sin, som var klemt mot brystet hennes som om hun hpet det ville dempe smertene som slapp ut av henne. Jeg la meg forsiktig ned bak henne og trakk henne inntil meg, tett mot mitt bryst. Jeg hrte pusten hennes roet seg og hun stoppet hulke, fr hun trakk puten vekk fra seg og snudde seg i armene mine.
Harry. Pep hun. Hjertet mitt bristet ved lyden av hennes srede stemme. Jeg bet meg i leppa og holdt enda strammere rundt henne mens jeg kikket henne inn i ynene.
Jeg elsker deg. Sa jeg, og kysset henne hardt p munnen. Jeg elsker deg s hyt at det gjr vondt. Mumlet jeg med leppene mot hennes. Hun trakk pusten skjelvende idet hun slapp leppene mine og kikket opp p meg.
Hva skal jeg gjre n? Jeg vil ikke vre her mer. Sa hun. Jeg nikket og hakket leppene mine mykt mot hennes igjen i et kort sekund.
Vi drar tilbake til USA, s fr vi tenke ut noe der. La oss pakke med oss en del, vi vet jo ikke hva som kan skje...
Jeg vil ikke tilbake hit, jeg flytter ut. Sa hun bestemt.
Men du har ikke snakket med dem om det. Jeg flte meg dum som sa det, men det var jo sant. De var foreldrene hennes, og uansett hvor mye jeg hatet moren hennes, fortjente de vite det.
Jeg drar uansett. Hun kikket inn i ynene mine og rett inn i meg. Jeg nikket stille.
Jeg skal passe p deg, for alltid. Sa jeg og kysset henne mykt og lenge. Hun smilte idet en tre dryppet fra yekroken hennes.
Takk. Jeg trenger deg mer enn jeg trodde jeg noen gang kom til trenge noen. Sa hun og rdmet. Jeg strk henne over kinnet, og kunne kjenne blodet strmme under huden hennes. Hnden min var kald mot henne.
Og jeg kommer til vre her uansett om du trenger meg eller ikke. Jeg vil bestandig passe p deg, selv om du ikke trenger min beskyttelse s vil jeg vre der. Hvisket jeg hest.
Jeg elsker deg. Sa hun og kysse meg. For alltid.

553363_450167195005056_1757442759_n_large

Tusen millioner takk for at dere sttter meg og vil kjpe boken min nr den kommer ut! Dere aner ikke hvor mye det faktisk betyr <3 Jeg gleder meg s utrolig mye! Og ble overrasket over at s mange av dere kommenterte og sa at dere ville kjpe boken, at jeg skrev fint og lignende. Ble s himla glad!!! Fikk noen sprsml, men vet ikke s mye enda selv, lager et informasjons-innlegg nr ting nrmer seg :)

Her er info innlegget om boken for de som ikke har lest det enda...

Beklager for at dette kapittelet ogs var litt kort, men det er skrevet i all hast, og jeg har i tillegg skrivesperre for tiden (derfor har jeg ikke oppdatert s mye). Drar til Rros idag, skal prve f skreved noe der oppe, men vr litt tolmodige med meg. Kommer nok snart tilbake med mange bedre kapitteler igjen med skildringer og lignende, bare fler ikke at skrivingen min er s bra for tiden... Dere hrer nok fra meg i lpet av uka, lar dere ikke glemme meg s lett ;) Kan til og med hende jeg skriver noe i bilen p vei opp idag, s flg med senre idag eller i morgen, legger nok ut noe <3

Det har faktisk vrt flere av dere som har spurt om jeg kan lese ting dere har skrevet, bde for en stund tilbake og n nylig, og jeg sier ja til det alts selvflgelig, det er jo bare koselig! S om du har noe du vil dele av ting du har skrevet eller lignende, s bare si ifra, eller send det til stinekau@hotmail.com , s skal jeg lese det :) Det kan vre alt fra en fanfic, novelle, dikt bok, you name it... Og ikke vr redd for gjr det, dere aner ikke hvor glad jeg er i lese, s det er bare kjempe gy lese noe av det dere har skrevet ogs <3

Likte dere kapittelet?
-Stine

A story to remember... kapittel 22.

Kapittel 22: Motvilje.
Rett deg opp! Det var som om alt var tilbake til normalt. Jeg var en marionettdukke, spinnende med usynlige trder, og mor styrte meg. Enda strakere! Jeg kjente en ilende smerte skjt gjennom ryggraden idet jeg strakte meg enda mere. Jeg hadde ikke flte ned dagligdagse smerten p en stund, og det fltes uvirkelig at jeg hadde gjort dette fr. Hvordan hadde jeg holdt ut? Bare minst n uke vekk fra dette fikk meg til innse enda sterkere hvor mye jeg hatet det.

Jeg stnnet av smerte idet knrne mine trakk parketten og jeg byde hodet for skjule grimasen jeg skar. Jeg lente meg over bena mine og bet meg i leppa for ikke komme med et stille hulk.
Gr det bra? Spurte Harry, som n sto ved siden av meg. Jeg kjente hendene hans p ryggen min, og hrte den bekymringe berringen hans. Jeg prvde slappe av i ansiktet, kvitte meg med alle tankene og gjorde alt jeg klarte for smile til han, et svakt smil.
Jada. Mumlet jeg.
Selvflgelig gr det bra! Sa mor strengt. Reis deg opp igjen, vi har ikke tid til dette. Jeg syntes du sa at du hadde vet?! Mor kom mot meg, og trakk meg opp etter en arm. Tspiss-skoene fant sin plass mot bakken igjen. Jeg sendte Harry enda et smil, men det s ikke ut til roe han. Han kikket p mor med et blikk jeg aldri hadde sett p han fr. Brynene trukket langt sammen, pupillene sm og svartere enn fr, han skjelte henne ut med blikket og slag alle sine meninger til henne bare med ynene. Hvem skulle tro at s snille grnne yne kunne se s hatefulle ut. Hvem skulle tro at Harry kunne hate noen s grusomt?

Hva er galt med deg? Du klarer jo ikke selv de minste ting! Kjeftet mot. Setning etter setning traff med som stikkende kniver i magen, og blodet som skulle renne ut lot jeg heller hjertet suge inn i seg. Jeg bare kunne ikke si imot mor. Jeg kunne ikke la henne se min fysiske og psykiske smerte som hun kostet p meg. Det var jo tross alt bare ballett, men for mor var vel dette heller en dans som stod om liv og dden. Klarte jeg vel ikke dette s bra som jeg skulle var det vel ogs det det sto om for meg...

Jeg kunne se Harry som satt med hodet i hendene, benet ristende og fingrene knyttet inn i hret mens han kikket i gulvet. Han hadde ikke kikket opp p meg p en lang stund, men hver gang mor bjeffet til meg hrte jeg irriterte sukk fra hans retning.
Stopp, stopp, stopp. Det blir helt feil. Sa mor, og musikken stoppet. Jeg hoppet ned p fotslene og sukket i nytelse idet trne fant tilbake sin opprinnelige posisjon.
Ikke snakk slik til henne. Kunne jeg hre Harrys stemme si svakt fra hjrnet. Mor snudde seg mot han og kikket overrasket fra han til meg.
Hva sa du? Spurte hun med hendene over brystet. Harrys hode jenket opp og han glodde p mor som om hun skulle vrt et rttent eple i mengden av alle de fine rde og grnne eplene p et frukt marked. Han reiste seg og gikk mot henne, til han sto s nr henne at jeg var sikker p at han kunne lukte kaffenden hennes.
Ikke. Snakk. Slik. Til. Henne. Sa han mellom sammenbitte tenner. Jeg sukket og tok tak i armen til Harry.
Det gr fint Harry, det er helt normalt. Jeg smilte til han, men smilet rakk ikke opp til ynene mine. Uten at jeg ville det skrek det til han p hjelp.
Du snakker til henne som om hun ikke var verdt noen ting! Slik som jeg ser det danser hun perfekt, men selv ikke det er bra nok for det. Jo er tydeligvis ikke bra nok for deg. Og om ikke hun er det, hva er det som er bra nok for det da? Sa han hissig og dro sakte armen ut av grepet mitt.
Harry... Mumlet jeg redd idet han tok enda et skritt mot moren min.
Jeg nekter la deg snakke slik til henne igjen. ynene hans var sorte som kull og knokene hans hvite som sn. Hver muskel i kroppen hans var spent til det meste og jeg kunne se pusten hveste i lungene hans. Mor slapp ut en kort og tonels latter.
Du har ingen rett til beskytte henne p den mten. Hvem tror du at du er? Spurte hun enkelt og kikket p meg med et blikk som om hun forventet meg til mene det samme. Hun strakte seg ut etter hnden min, men jeg rev den unna og grep etter Harry sin isteden, fr jeg stilte meg litt bak han. Mor sine yne kikket uforstende p meg, fr hun kikket kaldt bort p Harry igjen.
Jeg er kjresten hennes, og har all rett til si ifra om noen ikke behandler henne med respekten hun fortjener. Sa han og klemte hnden min, et tegn p at det skulle g bra.
Hva? Spurte mor uforstende.
Du hrte riktig. Kom det plutselig fra munnen min. Jeg var like overrasket som det de andre var da jeg sa henne imot. Harry er kjresten min, og jeg er lei av at du skal bestemme over meg. Jeg vil ikke at du skal snakke til meg som om jeg var noe slam. Mor boret blikket sitt inn i meg og det var like fr jeg tok fyr om hun ikke kikket bort. Jeg gidder ikke dette mer. Sa jeg, fr jeg gikk ut av dansesalen, men Harrys fingre flettet inn i mine, og mor knust, sint og fortapt bak meg.

378348_347808388629476_575328165_n_large
Unnskyld for verdens korteste og drligste kapittel noen gang, men jeg skrev det i all hast. Har noen greier jeg m ordne for tiden, dere fr vite hva om ikke lenge, s da forstr dere meg kanskje. Sier det senere idag, eller i morgen, alt kommer ann p dere. For blir det 20 kommentarer p dette kapittelet s sier jeg overraskelsen. Alt jeg sier er at; det er verdt det ;) <3

20 kommentarer?
-Stine

A story to remember... kapittel 21.

Kapittel 21: Marmor-jente.
Noe s kjent, men fortsatt s ukjent. Det var som g gjennom en ny dr til en helt uoppdaget og bortgjemt verden. Men i mitt tilfelle var det bare en bortglemt verden. Hvem skulle tro at s mye skulle ha forandret seg p s kort tid, enda jeg ikke flte det p meg? Var det stemningen, personene, stedet? Eller var det rett og slett bare jeg som hadde forandret meg...

Kofferten min traff marmoren p trappen idet ansiktet mitt fikk ye p dren rett foran meg. Jeg flte meg plutselig uvel ? kvalm, slapp og svimmel ? og stet meg fort mot drhndtaket mens jeg lftet hnden min mot den ene tinningen som dunket i vei. Verden rundt meg begynte spinne, og plutselig fltes det ikke ut som om dra hjem igjen var en s veldig god id. Og dette var bare ved synet av huset, hva skulle skje nr jeg kom innenfor de veggene?!

Jeg kjente en trstende og varm hnd p ryggen min, som sakte beveget seg i sirkler med et passe press mot skulderbladene. Berringen holdt meg levende, istedenfor dra meg inn i svime.
Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Stotret jeg og kikket opp p Harry. Kanskje dette var en drlig id. Jeg sank ned p toppen av kofferten min og byde hodet mot bakken. Jeg konsentrerte meg om de lekende sprekkene i marmorflisene. Overflaten var s ren og glatt, mens gjennom den glassaktige overflaten kunne jeg se de knuste bitende som passet s fint sammen. Hva som var rsaken til sprekken, undret jeg meg om. Jeg blunket fort, og plutselig dukket et ansikt opp. Jeg kunne se speilbildet av meg selv, en utslitt jente med posetunge yelokk, blek hud og sprekkende lepper ? akkurat som marmoren. Jeg s forferdelig ut! Lite opplagt, trett etter en mange timer lang flytur og ikke minst syk.

Jenta mi, la oss g inn s du fr hvilt deg litt. Jeg kan bre deg opp p rommet ditt? Harry beveget armene mot meg og forberedte seg p lfte meg inn dren og opp til rommet mitt i brudestilling. Jeg viket forsiktig unna, med korte og myke bevegelser, ettersom hodet mitt var som en julebjelle p en gran i storm. Bare jeg beveget litt p meg klang bjellesang gjennom luften, og hodet mitt verket som blet brenner.
Det gr bra. Sa jeg rolig, men lot han hjelpe meg opp p bena igjen. Bare la oss g rolig inn. Vr forberedt p mte en dame som setter seg selv hyt... Alt for hyt. Jeg mumlet de siste ordene mens jeg lftet opp kofferten min og stlsatte meg nok til snu meg mot dren igjen. Jeg lukket hnden min og det bronsebelagte drhndtaket og gjorde meg klar til noe grusomt. Bedre se for seg noe ille, enn bli overrasket nr det allerede var for sent. Jeg gjorde som marmoren; strk p meg et glassbelegg over mitt srbare fjes, bde for skjule meg og for skne det som kunne reddes. Med et kort og enkelt dytt ned, et puff til siden, s var dren oppe og klassiskmusikk malte veggene som blger berrer sand.

Valentin? Mors stemme ld ukjent, selv om jeg fryktet det som var s nrt i den. Jeg tippet at vre borte fra henne s lenge, borte fra huset mitt, livet, Valentin... gjorde at alt virket s fjernt og uvelkommende. Jeg kjente hvordan kroppen til Harry spente seg ved siden av meg, og jeg ville s gjerne klemme fingrene hans i hnden min som et lite kjrtegn p at det gikk helt fint, vise han at jeg var ved ha, men jeg kunne ikke... Det var for farlig.

Mor! Jeg dro p meg en lys stemme som sved i halsen. Stemmebndet hadde ikke blitt brukt p den mten p en kort, men lang nok stund. Jeg satte kofferten ned og ? p tross av min drepende hodepine ? lp mot henne med utstrakte armer. Hun smilte idet hun steg av det siste kalde trappetrinnet og tok meg i mot i en klem.
Du har ikke forandret deg, ser jeg. Men jeg hper dansingen din har det, og jeg mener til det bedre. Nedtrykkene, srt og vondt. Jeg flte meg verre en for ett minutt siden. I tillegg til alt det som var galt med kroppen min fra fr av, snek en sandstorm seg inn i munnen min og ned i halsen, noe som forrsaket noen dype host fra meg. Mor slapp meg og jeg flte meg svimlere enn fr; bena ble til gel og hodet spant som en karusell. Jeg hrte Harrys bag smalt idet den traff det marmorbelagte gulvet, og plutselig holdt to hender meg oppe ved sttte rundt midjen.
Hun er syk etter flyturen tror jeg. Ly Harry og ristet nervst p hret sitt. Hun ble uvel da vi kom halvveis. Sannheten av at jeg flte meg helt topp da. Selv under taxituren hadde jeg vrt i fin form, men bare ved synet av hjemmet mitt slo kroppen seg vrang, som om den ikke klarte tanken p sette sine ben ned i dansegulvene der inne nok en gang.
Jas. Jeg forstr. Sa mor, alt for kaldt, og manglet den bekymrede tonen en hver mor har nr hun ser barnet sitt sykt. Hva om du hjelper henne opp til vrelset sitt og lar henne hvile der til i morgen? Mor kikket dypt p Harry, og han nikket.
Ja frue.
gutt, bare kald meg Monique mens du er her, eller hva? Mor smilte halvhjertet til Harry og studerte han som om han skulle vrt et maleri. Hva s hun eller? En historie av noe slag? Slik som hun betraktet han skulle man tro at han enten var Skrik-maleriet eller en veldig dyr vase hun var redd for knuse. Jeg hostet igjen.
Jeg tar henne med opp. Sa Harry fort, fr han stttet meg med en hnd og rakte ut den andre mot mor. Jeg er Harry Styles. Jeg er med i bandet som eh... Valentin koreograferer for de neste ukene. Hun lot meg bli med seg for se p henne danse, og jeg trengte et avbrekk fra sang. Jeg kunne se Harry rynket brynene. Han kunne ikke tro at han sa de ordene selv, en s stor lgn. Valentin, avbrekk fra sang, se p meg danse? Det var ikke grunnene hans. Han var med fordi vi begge viste at vi ikke kom til klare vre fra hverandre, fordi jeg egentlig ikke ville dra alene, fordi jeg var redd.
Da har du gjort rett, Harry. Dans er et glimrende avbrekk. Mor smilte varmt til han, et varmt og kvalmt smil.
Jeg er kun for se p, jeg duger ikke til ballett. Smilte han skjeft og strk meg forsiktig over ryggen. Snart er du borte fra henne.
Alle kan ikke vre gode til alt. Lo mor. Men jeg skal la deg g. Ta henne med opp. Og om dere er sultene s vet jeg at Nicole har laget noe mat, det er bare til g ned p kjkkenet hente. S snudde mor seg mot meg, og jeg kunne se et snev av bekymring i blikket hennes. F hvilt deg. I morgen er du nok i stand til danse igjen, kjre. Vil du at jeg skal be Nicole gjre et rom klart til Harry her, eller vil du ha han i ditt rom? Du har jo gjestesengen. Jeg kremtet og flakket med blikket.
Han blir p mitt rom. Jeg rdmet og mtte kikke ned i bakken for skjule det. Jeg studerte marmoren igjen.
Er du sikker? Han kan jo ligge p rommet redd ved siden av i stedet? Svarte hun med nlende stemme. Jeg rensket halsen min igjen.
Ja, jeg er sikker. Jeg trenger Harry hos meg, han kan... passe p meg. Harry nikket sakte ved siden av meg. Mor sukket raskt og nikket til oss.
Vel, av sted med dere. Jeg skal f noen til ta opp bagasjen deres. Uten nle dro Harry meg med opp trappen, i et litt for raskt tempo til virke behagelig eller rolig for hodet mitt. Men jeg skjnte at han ogs ville bort, ville vre s lite ved moren min som mulig.

***

Sorry, men jeg hater moren din! Skjt Harry ut for sikkert femte gang. Hver gang var like morsom for meg, og like overraskende for han. Hvem hadde trodd at hun var s ille? Jeg tok en slurt av glasset med vitaminvann som Nicole, kjkkentjenesten og hushjelpen som mor hadde leid inn, hadde kommet opp med. Harry satt i vinduskarmen min og smulte med en scones. Bena hans var trukket mot brystet og hodet hans hvilte mor knesklene, noe som fikk det til bevege seg opp og ned i en rasende fart nr han tygde p maten sin. Han s ut som en liten skolegutt. Hvordan overlever du?
Hun gjr ikke det... Dren gikk opp inn til rommet mitt, og bde jeg og Harry fikk hjerteklapp. Han falt ut av vinduskarmen og landet p gulvet med et langt dunk. Oi, unnskyld! Annabell ga meg et uskyldig og stt smil, fr hun hastet rundt sengen min og bort til gulvet der Harry l sjokkert og skremt. Annabell strakte ut en hnd mot han, og Harry grep den nlende mens han studerte lillessteren min med et enda mer nlende blikk.
Takk. Sa han og brstet av buksen sin. S hvem er dette? Enda en moren din pisker rundt? Spyttet Harry ut og satte seg sta i vinduskarmen igjen. Han la armene over brystet og ristet p hodet mens han sukket.
Dette er lillessteren min, Annabell. Smilte jeg og ga henne et lite dytt mot Harry. Annabell, dette er kjre... Kjre Harry. Sa jeg dumt og lo til en nervs latter. Annabell himlet med ynene og skulte p meg mens hun hndhilste p Harry.
Frst og fremst: S utrolig kult mte deg. Wow, du er liksom Harry Styles! Hun pep litt p stedet, fr hun ble dnn alvorlig og kikket p oss som om hun skulle til rpe hemmeligheten i holde seg evig ung. Hun lente seg mot oss begge, fikk oss til smalne blikket og lene oss inn mot henne vi ogs. Enda kulere at storessteren min faktisk dater deg! Hallo, Harry Styles er kjresten til ssteren min! Ropte hun opp i ansiktene vre. Jeg og Harry skvatt tilbake, fr vi lo. Jeg kikket opp p han og rdmet. Han kikket ned p meg og pusten min tok seg opp. Svimelen i kroppen ble erstattet med sommerfugler, og jeg kjente meg plutselig ikke annet enn forelsket. Han lente seg mot meg og kysset meg enkelt, kort og stt p leppene. Enda berringen vare varte i ett og et halvt sekund var det den beste stunden hele den dagen, og gjorde den grusomme dagen verdt gjennomg.
Takk. Hvisket jeg til han og kilte nesen min mot hans.
Styles medisinen er den beste medisinen. Fniste han. Annabell lo hun ogs, og Harry ga henne en high-five, noe jeg er sikker p gjorde hennes harde dansetimer den dagen verdt lide seg gjennom. Men jeg tror vi fr f denne prinsessen til sengs, om formen din skal komme seg. Sa Harry og leide meg bort til sengen. Jeg la meg ned og han bredde dynen over meg. Han kysset meg pannen og hvisket til meg: Selv om jeg vet at det er stedet som gjr det uvel. Han smilte til Annabell og gikk bort til sengen sin, som dessverre sto i andre enden av rommet. Vel, s fort Annabell fikk kommet seg ut s var han nok ved min side igjen...
God natt, Jo, bli bedre. Annabell ga meg en klem og kysset meg p kinnet. Jeg smilte varmt til henne og strk henne over hret.
Sov godt engel, og drm stt. Hun fly ut av rommet, akkurat som en engel, og tok lyset med seg. Jeg la meg til rette i sengen, blant de myke dunputene mine, og det glatte flanell sengetyet. Og riktignok med en gang Annabell var ute av rommet kom Harry krypende opp ved siden av meg. Jeg koste meg inntil han og holdt han stramt mot meg, nektet la han g.
Du har rett. Harry medisinen er den beste. Sa jeg, p vei inn i svnen og en bedre dag. Jeg kjente Harrys lepper presset seg mot pannen min, og min kalde og glassaktige marmorhud sprakk opp og ble myk og frisk igjen.
Jeg er her alltid for passe p jenta mi. Sov godt. Og bli bedre. Hvisket han mykt til meg, akkurat fr stillheten fant sin vei til rene mine og virkeligheten ble lst ute av natten.

547926_441609059217244_431350067_n_large

Jeg har en god yhet til dere: Jeg ble ikke spist opp av mygg!Ogs har jeg n drlig: Jeg har sett nok mll og sommerfugler for bli traumatisert resten av mitt liv.... Neida ;) Men joda; hvis du ser det fra min side....
Uansett! Takk, tusen takk dere ste sm engler, dere er bare s herlige! S mange fine og oppmuntrende kommentarer dere ga meg p forje kapittel. N er jeg litt mindre nervs for begynne skrive Liam-historien. Dere vet virkelig det sttte og berolige meg ved slike ting alts! :) Her har dere enda ett kapittel, og jeg vet jeg lovte noen av dere for sikkert to timer siden at den skulle komme for n time siden, men den kom n. Det bare grunnet fordi jeg skrev lengere enn det jeg trodde, og det er jo bare possitivt for dere :) Sorry at je gikke har svart p noen av dem, men alle var rett og slett s koselige og fine at om jeg skulle svart dere mtte jeg skrivd noe til dere alle! Svarer nok noen her. (Noen syntes sikkert der er rart, men jeg liker "snakke" med dere). Hper dere liker det, er faktisk litt fornyd med det selv fordi jeg like noen av mine rare sammenligninger i dette kapittelet. Noen ganger lurer jeg p om det er noe galt med hodet mitt for av til faller snne sykt dumme metaforer og sammenligninger ned i hodet p meg (de fleste s dumme til ikke bruke) at jeg m stoppe og si til meg selv: Stine! rligtalt, hva er problemet ditt?! Og som regel hjelper det.... Til en time senere som jeg finner meg selv funderende over en annen dum sak ;)
Og jeg har foresten en drit stoooor overraskese til dere! S stor at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg! , gleder meg s! Og jeg vet at ingen av dere kommer til gjette riktig. Aldri i verden, kanskje i mine drmmer, men ikke her! Men kan ikke si det fr om en stund. En alt for lang stund, det er snakk om uker, til og med mneder.... :(

Syntes dere om kapittelet?
Glad jeg ikke ble spist opp av mygg eller? :)
Fangirl litt over overraskelsen min, det er det jeg sitter og gjr! Kan ikke vente, iiiiikkkk! :D <3
-Stine :)))

A story to remember... kapittel 20.

Dere klarte ikke 8 kommentarer fr kl. sju igr, s da mtte dere vente helt til idag med kapittel 20. Men her er det:


Kapittel 20: Det er bedre tie enn lyve.
Jeg stirret han i ynene, de lysegrnne ynene. Jeg s den svarte prikken i yet utvidet seg, og irriterte seg over stillheten min. Meninger og sprsml blandet med gullflak svmte i irisene hans, og blikket smalnet seg, stirret s dypt inn i meg som han klarte, p jakt etter svaret som ikke ville frem. Hvor lenge kunne kroppen min holde pusten? Hvor lenge kunne ynene mine tie? Hvor lenge kunne leppene mine bevare sannheten skjult? Det hele var opp til tiden, og meg.

Jo. Begynte han, mens han sukket oppgitt. Han tok ikke ynene sine fra mine, og fortsatte med grave frem noe i meg, noe som l dypt i bevisstheten min, gjemt borte for all sivilisasjon. Han strakte hnden sin ut og tok min over bordet, holdt dem sammen og flettet fingrene sine inn i mine. Berringen ga meg frysninger, slike som jeg ellers ville gjort hva som helst for f han til gjenta, men ikke denne gangen. Uansett hvor mye jeg nsket det.

Bare for noen dager. Jeg blir borte i tre eller fire dager. Jeg sa ikke mer enn det, men det var ikke nok. Selvflgelig var det ikke nok! Han kunne tro hva som helst: At jeg kom til forlate han, at jeg kom til vre utro, eller hva om jeg aldri kom til komme tilbake. Kanskje han var redd for at dette var siste gang han kom til se meg. Sannheten var at det var det jeg ogs var redd for; ikke f se han igjen. Jeg tok en stor risk ved gjre dette, det kunne forandre alt, eller gjre ting bedre. Det var kun opp til meg.
Det er ikke problemet. Du sier ikke hvorfor du drar, det er det som er problemet. Han spratt opp fra stolen som en sprettball og en rd farge la seg i hele ansiktet idet han stirret ned p meg. Du skjuler ting for meg, hvorfor sier du det ikke bare til meg? Tror du jeg ikke kan takle det, h? La meg si deg noe, Han byde seg ned mot meg, plasserte hendene sine p hver av mine skuldre og kikket meg dypt inn i ynene. For deg kan jeg takle alt! S denne stillheten i meg. Jeg tiet igjen, og lste ynene mine, munnen min, og stoppet puste. Bedre tie enn lyve, tenkte jeg, og hpet at det var en sannhet i livet. Jeg viste han kunne takle sannheten, men sprsmlet var om jeg kunne takle si det til ham. Jeg var redd, det var bare det. Jeg var redd for se reaksjonen hans, redd for at han kom til dra det hele til seg og la det bli en del av meg. Min verste frykt og min verste fiende var en del av meg, og jeg aktet ikke la den vre det s lenge jeg kunne vre meg selv med han.

Jeg klarer ikke si det. Sa jeg og knep ynene igjen. Jeg hpet av en eller annen rar grunn at det skulle f hele verden til fordufte, like lett og kjapt som en sky flyter over en himmelbl bakgrunn. Bort med alt, bort med meg, bort med alle bekymringer og hindringer i livet mitt. Men det betd ogs se harry blekne rett foran meg, uten kunne strekke ut hnden rre han, for jeg var bare luft. Jeg sperret fort opp ynene og slo tanken fra meg. Jeg skulle ikke la det skje i virkeligheten!
Jeg vil bare vite hvorfor, det er det eneste. Jeg skjnner om du har hjemlengsel eller kanskje vil vre borte fra meg litt, men jeg trenger hre hvorfor! Han var litt mildere i stemmen mens han strk meg over kinnet, vasket vekk mine tause og usynlige trer. Han satte seg ned p stolen ved siden av meg og dro meg over p sitt fang, slik at jeg satt som en gammel Lady p hest. Jeg la hodet mitt p skulderen hans og trakk inn lukten, noe som beroliget meg. Hele hans varme og utstrling hadde den effekten p meg, og fikk meg til slappe mere av. Jeg koset ansiktet mitt innat nakken hans og kysset den varmt.
Jeg er bare redd. Mumlet jeg mot huden hans og lot leppene f litt luft. Harry byde seg ned og strk leppene sine over mine fr han presset dem varsomt mot mine og trakk seg sakte unna.
Jeg passer p deg, jenta mi. Ikke vr redd. Hvisket han og kysset meg igjen. Jeg grt stille for meg selv, uten at han kunne se det. I hodet mitt var jeg presset opp etter veggen, mrket strk meg nedover armene og prvde presse ordene ut av meg. Si det! Jeg svarte meg hulk og trer. Men alt skjedde i hodet mitt, utenp var jeg like fin, grt bare trre og lse trer.

Jeg er redd for at du kommer til godta det. Sa jeg endelig. For jeg vil ikke at du skal det. Harry kikket forvirret ned p meg, men med sympati i blikket.
Vil du ikke at jeg skal la deg dra? Spurte han usikkert. Men jeg skal da ikke holde deg her om du ikke vil det. Jeg ristet fort p hodet.
Jeg mener hvorfor jeg drar. Jeg vil ikke at du skal godta det, og ta det som om det var en del av meg. Sukket jeg. Harry presset meg hardere mot brystet og jeg kunne hre han presset tennene sammen. Kjeven hans spente seg som en musefelle og blikket hans ble plutselig fjernt og fremmed.
Dette har med Balletten gjre, har det ikke? Og Valentin? Spurte han, fortsatt langt borte. Jeg nikket rolig.
Mor har jo oppvisningen om tre uker, og hun tror ikke jeg har vet p dansen min som jeg sa jeg skulle, noe jeg heller ikke har gjort. Jeg m dra hjem for vise henne at jeg har danset. Med andre ord s m jeg vre Valentin i tre hele dager. Skuldrene mine jekket seg nedover og jeg lente meg mot skulderen til Harry igjen. Han strk meg p armen og kikket ned p meg.
Hvorfor var du redd for si det? Spurte han undrende.
Jeg er redd du skal la Valentin bli en del av meg, og ikke se Jo lengere. Husk at jeg bare er henne for mor og fars skyld, jeg skulle mer enn gjerne vrt bare Jo for fulltid. Harry hjalp meg opp, fr han dro meg ned igjen i en bedre stilling. Jeg satt med hvert ben p side av hoftene hans og han holdt meg p korsryggen. Forsiktig lente jeg pannen min mot hans og kikket han inn i ynene.
Jeg vet du ikke liker danse Ballett, i alle fall ikke nr det er tvang, men hun er en del av deg, uansett om du liker det eller ikke. Du kan ikke ta vekk noe som har hatt stor betydning, det er jo hun som fikk deg til ville danse noe annet ogs. Og uansett hvor mye du kommer til hate dette, s elsker jeg hele deg, til og med Valentin. Jeg elsker deg, eller dere om du vil, fordi du er deg. Uten henne er du ikke deg selv. Sa han rolig. Jeg lot ordene synke inn, og skjnte ikke fr en stund etterp at det han sa var noe jeg alltid hadde forsttt, men allikevel ikke godtatt. Jeg viste at jeg var like mye Valentin som jeg var Jo. Jeg viste at uten henne s var jeg ikke meg selv, og jeg kunne ikke kaste henne bort. Det jeg ikke viste var at Harry elsket henne, at han elsket hele meg.

Jeg elsker deg ogs. Sa jeg med et halvt smil og kysset han varmt p leppene. Han kysset meg tilbake og lot flelsene mine og hodet mitt blande seg til et virvar. Jeg lettet fra bakken og svevet som en fugl p kjrlighet. Jeg strakte hendene mine opp og grep automatisk etter nakken hans, mens jeg forsiktig masserte og strk han gjennom krllene. Jeg mistet meg selv i kysset og kjente bare p flelsene han ga meg. Kjrlighet, lidenskap og glede. Han kysset haken min, fr han sukket og begravet fjeset ned i hret som hvilte p skulderen min.
Kan jeg vre med? Mumlet han.
Du har jo en konsert om tre dager. Sa jeg trist. Dessuten hva skulle jeg si til mor. Hun kommer til flippe om hun finner ut at jeg er sammen med deg. Hun kommer nok til si at du distraherer meg fra dansingen og slikt. Sa jeg trist.
Hun trenger ikke vite det, vi lar bare vre si noe. Presenter meg som Harry; en av bandmedlemmene. Jeg er med deg fordi jeg ogs trengte komme meg hjem til London for noen dager. Han smilte til meg. Det er en kjempe god plan! Og jeg drar tilbake hit en dag fr deg slik at jeg rekker konserten. Kanskje du til og med kan bli med nedover igjen da?! Han lftet meg av seg og stilte seg foran meg med et forfrende og flrtende blikk. Hva syntes du? Hvisket han meg inn i ret. Gsehuden reiste seg p armene mine og jeg svelget fort. Han var s sleip noen ganger. Selvflgelig kunne jeg ikke motst hans ville krller, flrtende blikk og smilehull.
Fr du lov til dra da? Spurte jeg, og ga etter. Jeg tok hendene hans i mine og kikket opp p han. Han smilte fornyd, og for ikke snakke om stolt.
Jeg skal snakke med manageren vr. Jeg kan jo bare bruke knepet jeg brukte p deg. Sa han og blunket. Jeg fns.
Du er klar over at manageren din er en mann? Spurte jeg og hevet yenbrynene. Han videt opp ynene og bet seg i leppa.
Vel... Sa han og rdmet. Eh, ingen kan motst litt Harry Styles! Sa han og fikk tilbake selvtilliten sin. Jeg himlet med ynene og sukket.
Ja vel, Harry. G og flrt med din mannlige manager, s begynner jeg pakke i mens.
Kos deg. Kommer om ti minutter og hjelper deg, fr vi pakker mine saker. Han kysset meg p pannen og gikk forbi meg.
Vis han tigeren i deg! Lo jeg og klapset han p rumpa. Harry skvatt rundt og kikket p meg med et rart blikk mens han holdt seg til der jeg slo han.
Hva har gtt til hodet p deg? Spurte han og undret seg over min plutselige skiftning i personlighet.
Harry Styles. Du vet, er du for mye med han s blir du lett pvirket av hvordan han er. Like frekk. Blunket jeg til han. Harry slang hodet bakover og lo, mens han forlot meg p bussen og gikk inn i et lokale for finne manageren han n skulle flrte seg til la seg bli med meg til London.

391266_418193931560536_387192621_n_large
Syntes forresten Liams nye sveis er kjempe kul! Han kler den utrolig godt!
Her var da kapittel 20, skal si det har gtt fort. Det er faktisk ikke mange delene igjen :( Ok, kanskje det er det, vet ikke enda 10 +++, men det er ikke s mange! Da skal jeg starte p Liam historien og gjett om jeg gleder meg! Hare faktisk planlagt hele historien fra ende til slutt, men er litt usikker p den, fordi den er ganske.... annerledes. Den blir p en mte ikke en fanfic, men heller en bok (veldig lang historie). Historiene mine er alltid lange, Don't let go var p ca. 150 word-sider, med jeg tror jeg p en mte kommer til velge en ganske annerledes handling i Liam-historien. Og derfor er jeg usikker p om dere kommer til lese... Vil ikke si hva det er enda, men jeg bruker utrolig lang tid p planlegge en historie. Hper dere vil lese, selvom den blir litt annerledes, men jeg har bare ikke lyst til skrive enn snn klassisk fanfic, om dere skjnner.... Hvis noen av dere har lyst til hre om den nye historien, kanskje si hva dere synte som ideen, s si ifra i kommentarfeltet. Hadde vrt fint hrt en eller to av deres meninger, siden jeg er s usikker p det... :)
Btw: Drar/blir tvunget med ut p bttur og m sove i lavo i en natt. nsk meg lykke til og hp at jeg ikke blir spist opp av kjempe mygg og andre innsekter... Forhpentligvis hrer dere fra meg i morra, s svarer p kommentarer osv da, pluss poste nytt kapittel :)

Hva syntes der eom kapittelet?
-Stine

A story to remember... kapittel 19.

Hyggelig med flere medlemmer i facebook gruppa til blogen HER!Da fr dere vite hver gang jeg har lagt ut et nytt kapittel, og litt annet :)


Kapittel 19: Harry!
Flelsen av ha glemt noe s viktig at det kan vre livsendrende for deg er en grusom flelse, kanskje spesielt nr du ikke har blanke ideen om hva du kan ha glemt. Jeg vknet opp tidlig p morgningen, bussen var stoppet og var fylt med tung pusting og lav snorking. Forsiktig skjv jeg meg opp av sofaen og lftet p armen Harry hadde rundt meg, fr jeg raskt tok p deg en hettegenser og en joggebukse og listet meg ut i den klare morgenluften. Jeg strakk meg godt, lukket ynene og lot huden min suge til seg solstrlene. Fuglene kvitret lett og lystert og fikk meg til smile. Det var s beroligende og fikk meg til glemme alle bekymringer. Alle de bekymringene som jeg burde tenke p. Jeg sukket ved tanken, og flelsen jeg hadde vknet med innhentet meg igjen. Jeg fant frem mobilen min og gikk inn p kontakter. Det var kanskje p tide ringe hjem for oppdatere dem litt.

Jo, hvorfor har du ikke ringt fr?! Jeg savner deg s! Annabells stemme fikk meg til smile. Den tynne, men ste lyden av en jentes klaging, ikke ulikt min sster.
Hei. Unnskyld, men det har vrt utrolig mye som har skjedd rundt meg. Unnskylte jeg meg og la til et lite sukk.
Jeg skjnner. Mor og far er bekymret for deg, forresten. Jeg overhrte dem p kontoret i gr. Sa hun og dempet stemmen mens hun snakket. Jeg kunne se for meg figuren hennes der hun sikkert satt p rommet sitt og kikket ut av vinduet. Jeg kunne se de fuktige krllene hennes for meg mens de trket oppsltt i en hy hestehale, ventet p bli gjemt vekk i en stramm dott. Jeg kunne se danseskoene hun fiklet med, klrne hun hadde lagt klar p sengen mens hun satt i den lyserosa badekpen sin. Jeg kunne se fjeset hennes for meg, de smale leppene, de brune ynene og den spisse nesen. Huden hennes som var blekere enn normal; redd for at mor eller far skulle overhre samtalen vr.

Hva sa de? Spurte jeg og bet meg i leppa. Om mor var bekymret for meg s var det noe fryktelig galt. Hun var nok bare bekymret for dansingen, og om hun gjorde det rette ved la meg dra til USA. Hadde jeg riktig s var hun nok bare bekymret for oppvisningen sin, og mitt innslag til det. Herregud, det er innslaget er det ikke?! Stnnet jeg mens jeg forsiktig masserte den ene tinningen min. Hvordan kunne jeg glemme det? Hvordan kunne jeg glemme noe som var s utrolig viktig, og den eneste grunnen til at de lot meg g. Jeg skulle bruke masse tid p trene, selv om jeg allerede gjorde hele dansen uten en eneste feil, s kunne jeg forbedre meg i mors yne. Hittil hadde jeg bare trent en gang, og det var ikke nok.
Ja. De var usikker p om du trente s hardt som du sa du kom til gjre. Far var irritert, og sa at de burde komme p besk sjekke om du hadde trent... Plutselig ble hun stille, og jeg viste hun tenkte seg om. Du har ikke trent, har du vel? Hvisket hun. Jeg svelge unna klumpen i halsen min.
Nei. Sa jeg svakt, prvde holde igjen ordet, men sannheten kom ut. Annabell sukket.
Hva skal du gjre? Spurte hun meg. Det spurte jeg meg selv ogs; hva skal jeg gjre?! Om ikke alt var perfekt kom mor aldri til la meg f dra noen steder igjen. Hun kom til holde meg som sin dansende-fange, spinne meg inn i piruetter og lime meg fast til rosa strutteskjrt. Og aller verst s kom hun til ta bort livet mitt. Hun kom til stryke Jazz og Hiphop av listen min, skrive ballett p hele timeplanen. Hun kom til gjre rede for at jeg kvittet meg med Noah, og ikke minst Harry. Harry! Dette kom ikke bare til pvirke meg, men det kom til pvirke personer jeg elsket ogs. Mor kom til vre mye strengere med Annabell og gjre det helt sikkert at hun ikke ble som meg. Jeg kom til mtte skyve Noah vekk, og han hadde ingen andre enn meg. Ogs var det Harry, min kjrlighet. Jeg kom til mtte knuse bde meg selv og han for tilfredsstille mor. Det var noe jeg bare ikke aktet gjre...

Jeg m starte n, selv om jeg ikke har lyst. Det er det eneste jeg kan gjre. Sa jeg. Ikke si noe til mor om det Annbabell, da er jeg dd. Stemmen min brakk p slutten og ble hes og ustemt. Bare tanken p miste Harry fikk meg til bl innvendig.
Selvflgelig ikke! Sa hun. Men jeg m g, jeg m gjre meg klar til en time. Sa hun. Jeg nikket og sukket.
Jeg er glad i deg, lillesster. Mumlet jeg og bet meg i leppen for ikke grte.
Jeg er glad i deg ogs, Jo. Ha det fint! Svarte hun.
Hade. Mumlet jeg og senket mobilen ned fra hodet mitt. Hva skulle jeg gjre n?

558415_500270293320998_1065595656_n_large
Like perfekt fortsatt!
Tenkte at jeg p en mte skal ha et lite maraton idag (om jeg kan kalle det det...). Jeg legger ut en del til idag, om dere klarer tte-ti kommentarer fr klokka blir sju, alts om to timer. Derfor ble denne delen litt kort ;)
Om noen av dere gidder, s har jeg bestemt meg fr ogs blogge om hverdagen min p den andre bloggen. Postet et innlegg der istad om litt om meg, om dere er nysgjerrige p hva jeg driver med p fritiden og slik, litt fakta og snt, s ta en titt om dere gidder og legg gjerne igjen en kommentar, hadde betydd mye <3 Http://youngwriter.blogg.no

8-10 kommentarer fr klokka 7 = enda en del idag!
Var denne delen grei?
-Stine

A story to remember... kapittel 18.

Les uner bildet om du lurer p det korte fravret mitt, forholdet til Harry og Jo og lignende ;)


Kapittel 18: Kortspill VS kysseleken.

Jeg skiftet urolig beinstillingen min og pustet tungt ut mens jeg kjente hvordan hendene mine ble klamme. Skrikene og hylene som egentlig umulig skulle virke irriterende i rene mine, dro ut grensene og lot trommehinnene strekke seg i rene mine. Jeg bet meg nervst i leppa mens jeg s de avsluttet sangen, skrikene ble hyere og guttene bukket og vinket til publikum. Crewet til guttene gjorde seg klare, deriblant meg, og gliste til dem idet de kom lpende av scenen.
Godt jobba gutter!
Fantastisk!!
Her, drikk litt vann! Kommandoer og gratulasjoner ble slengt rundt dem, men guttene var s oppspilt at de ikke enset folkene en gang. De holdt rundt hverandre, hoppet opp og ned i en tett klynge mens de smilte, lo og gliste til hverandre. Ingen kunne klandre dem; showet hadde vrt fantastisk, faktisk et av de beste de hadde gjort, og vi var alle like stolte av dem.

Utrolig bra gutter, og dere klarte dansingen supert! Jeg klappet Liam p ryggen og smilte varmt til dem alle etter at de hadde roet seg litt og folkene rundt var strmmet bde hit og dit for ordne.
Takk. Smilte Liam og ga meg en klem, fr Niall skulle til gjre det, da jeg plutselig kjente to hender p hoftene mine.
Kom her. Hvisket Harry i ret mitt, fikk meg til grsse, fr han snudde meg rundt og krasjet leppene sine mot mine. Han la hendene sine rundt meg og klemte meg hardt mot seg. Jeg kunne kjenne hjertet hans dunket i brystet, noe som fikk meg til smile mot leppene hans. Han smilte han ogs, fr han trakk seg unna og begravde ansiktet sitt i nakkegropen min og lo stille. Jeg strk han over ryggen og slapp uten en kort lapper jeg ogs.
Jeg bare viste det! Hrte jeg Louis skrek bak oss. Jeg sa det var noe mellom dem, sa jeg ikke?! Joda, jeg sa det. Ha! Ta den gutter!! Skrek han, fr han kom bort til Harry og meg og ristet i oss begge. Jeg lo og smilte til Louis mens jeg klemte Harry tettere inntil meg, begravet ansiktet mitt i krllene og trakk inn den nydelige duften av hret hans.
Hvordan skjedde det? Spurte Liam som kom opp ved siden av oss. Harry kikket opp og tok heller hnden min mens han stilte seg ved siden av meg. Han smilte ned til meg, et av de smilene hans som fr magen min til g helt i spinn. Sommerfuglene befant seg ikke lenger bare i magen, men i hele meg. Jeg kunne kjenne rdmet blusset opp i kinnene mine, og jeg kikket fort i bakken for skjule mitt rde ansikt. Harry fniste, fr han kysset meg p kinnet og s p Liam igjen.
Lang historie kort: Gikk tur, kysset, daten, kysset igjen, trer, flere trer, snakket ut, ogs dette! Han byde seg ned og kysset meg p kinnet igjen.
Det ga mening... Sa Zayn ironisk, noe som fikk Niall til le. Jeg himlet med ynene og smilte forsiktig.
Jeg syntes det er stt. Sa Liam og klemte meg hardt og lenge, fr han klappet Harry p ryggen og blunket til han.
Pass godt p henne da. Sa Niall og klemte meg ogs, etterfulgt av Zayn.
Med hele mitt liv og hjerte. Sa Harry og kikket meg dypt inn i ynene.

***
Har du en tter?
Ja.
Takk.
Har du noen treere?
Nope.
Jeg vet du har det! Jeg s det istad! Louis slang kortene p bordet og reiste seg opp for f tak i mine. Jeg dro dem fort til meg og kikket forskrekket p han.
S du innrmmer at du jukset?! Gispet jeg.
Ikke like mye som deg. Ppekte han. Kom igjen, gi meg de treerne! Jeg blste litt av hret som hang over yet mitt og slang like gjerne alle kortene p Louis.
Der har du dem. Furtet jeg, fr jeg reiste meg fra bordet vi satt ved og masskjerte av sted lengere innover i bussen. Jeg kunne hre Louis fulgte etter meg, grunnet hans glade fottrinn mot gulvplankene og hans irriterende plystring. Jeg snudde meg og stirret dumt p han. Slutt flge etter meg! Vinte jeg, fr jeg lp til enden og slang meg ned over Harry, som l i en sofa og holdt mobilen sin i hendene.
Ouch! Klynket han idet all min vekt traff han. Han knep ynene igjen og dro meg ned p siden av han, slik at jeg l i armkroken hans. Han kikket p meg og ristet p hodet der jeg prvde gjemme meg under armen hans. Lou, neste gang lar du hun vinne! Lo han idet Louis dukket opp. Han slang seg ned i sofaen ovenfor oss og gliste.
Hun jukset! Sa han. Jeg stakk hodet frem og skulte p han.
Som om ikke du gjorde det. Jeg la meg opp p brystet til Harry og fiklet litt p kanten av genseren hans. Stoffet kilte over fingertuppene og luktet nyvasket og deilig; en blanding av Harrys lukt og vaskepulver. Harry hadde en slik varm lukt, som p en eller annen rar mte varmet i nesen nr man trakk den inn. Og dager han ikke brukte parfyme, som i dag, var det bare noe med lukten hans som fikk meg til ville sniffe p han hele tiden. Jeg vet det hres rart ut, men hadde du luktet den ste, milde og beroligende duften av han hadde du garantert gjort det samme...

Lukter du p meg? Humret Harry og kysset meg p pannen. Jeg rdmet og strk fjeset ned mot brystet hans igjen for trekke et drag gjennom nesen. Harry lo enda mer.
Du lukter s godt. Mumlet jeg og fniste, fr jeg satte meg litt opp og byde meg ned over han for kysse han. Han lente seg p albuene og strakte seg opp mot meg for mte meg p halvveien. Med ett leppene vre strk over hverandre kunne jeg kjenne sommerfugler, hjerter, hvem vet hva, danset gjennom meg. Han ga meg en slik flodblge av lykke og varme hver gang han rrte ved meg, spesielt hvis det var de lyserosa leppene hans det var snakk om. De var s myke, men fortsatt rue og litt harde mot mine, slik som guttelepper skal vre. Jeg satte meg over han, hvert bein p hver sin side av hoftene hans og la meg over han. Han snek hendene sine rundt midjen min og klemte kroppen min mot sin. En s perfekt match! Leppene vre beveget seg smidig og i takt, lekent og voksent p n og samme tid. Hodet mitt begynte snurre, delvis av mangel av luft og delvis effekten Harry hadde p meg. I hans armer og under hans berring stoppet verden opp, jeg mistet meg selv til han og tenkte nesten ingen ting annet enn at dette var riktig, og det var verdens mest deilige flelse i hele universet.

S... Louis dro ut ordene, der han satt for seg selv i sofaen. Jeg hadde helt glemt at han var der, noe det virket som om Harry ogs hadde. Fort trakk vi oss fra hverandre og pustet tungt idet jeg la meg tilbake i min posisjon i armkroken hans. Blir du med spille en runde til, eller skal jeg la kjrlighetsguden gi deg alt han har by p? Lo han og blunket til meg.
Hvordan vet du egentlig hva han har by p? Spurte jeg skeptisk, og litt redd. Harry brt sammen i latter og krllet seg mot meg mens han holdt seg til magen. Jeg s en ildrd farge sakte malte seg over ansiktet til Louis og han blunket fort.
V-vel, jeg gjr ikke det, men... Jeg kunne jo tenkte meg det...? Stotret han. Jeg gliste ondt.
S det er det du gr rundt tenker p om Harry, h? Louis, jeg tror du tar den Larry Stylinson greia litt for serist. Ertet jeg. Harry gispet etter luft, fr han lo hardere enn noen gang. Louis fns, fr han hev en pute bort p meg.
Slutt Jo! Du er ikke morsom! Freste han.
Jeg syntes det. Presset Harry frem og rullet av sofaen, fr han fortsatte sin latterfase nede p det kalde gulvet. Han var s st nr han lo, han ble plutselig bare en liten gutt. Han hadde en ukontrollert og hakkete, hes latter. En latter som fikk hver og en til ville le med han. Noen sm rynker la seg over nesen hans, og han myste med ynene mens munnen hans pnet seg halvt og to perlerader i hvitt viste seg fult og helt. Han s absolutt helt nydelig ut!

Det holder for meg. Jeg trakk p skuldrene og blunket til Louis, som himlet med ynene og reiste seg.
Jeg tar det som at du heller vil leke kysseleken enn spille kort med meg?
Ikke tvil p det. Smilte jeg, fr jeg akte meg ned p gulvet til Harry og dro hodet hans opp i fanget mitt mens jeg s latteren roet seg.
Jaja, ikke kom lpende til meg nr du blir skuffet. Han trakk p skuldrene og skulle til g ut rommet da en latter unnslapp meg.
Nok en gang; hva vet du om at jeg vil bli skuffet? Louis snudde seg sakte, ble enda rdere og mumlet ett eller annet om umoden liten snrrunge, fr han gikk fremover i bussen igjen og dro Niall ut av sengen og med seg bort til bordet med alle kortene p. Jeg gliste fornyd og kikket ned p Harry igjen.
Der eide du han, ass. Lo han og kysset meg p halsen.
Ikke undervurder munnen min. Lo jeg. Harry lo, fr han kikket p meg og hevet yenbrynene sine et parr ganger og lente seg mot meg.
Det gjr jeg ikke heller. Hvisket han flrtende til meg, fr han dro meg med opp p sofaen igjen.
Eww, tenker gutter bare dirty eller? Grsset jeg. Jeg mente det ikke snn! Harry lo.
Jeg er tenring! Unnskylte han seg.
Fortsatt... Mumlet jeg idet munnen hans nrmet seg min.
Jeg bare tullet med deg. Blunket han, fr han kysset meg mykt.
Godt vite. Mumlet jeg, fr jeg kysset han tilbake.

548305_406675609368785_1826849705_n_large

Hei! Jeg vet, jeg postet ikke noen del igr :( Men jeg har to grunner! For det frste s overnattet jeg hos ei venninne, og da fikk jeg jo ikke skrevet noe, og for det andre s var det 22 juli og ja.... jeg bare flte ikke for skrive, og jeg dro p minneskonserten istedefor. Det er en s trist dag, og jeg flte ikke for skrive noe da. Tror dere forstr, hper i aller fall det...

Men over til noe litt koseligere: HAPPY 1D DAY, alle sammen <3 Tenk at det er 2 r siden de ble satt sammen til et band, kan nesten ikke tro det! De har oppndd s mye, og jeg fler meg s stolte av dem! Hper dere alle fr en fin dag idag, og tenker masse p verdens beste gutter <3

Og det var vist ikke alle som skjnte hva som foregikk i sist kapittel, s da forklarer jeg det fort: Idettekapittelet tror jeg det kommer ganske godt frem hva Harry fler, men det har ogs en sammenheng meddettekapittelet (det gir kanskje litt mer mening n). Det er derfor Harry hadde s vanskelig for innrmme for guttene at han likte Jo, fordi han kunne ikke fortelle dem at han nesten ikke viste hvor hyt han elsket henne, og mere til. Og nr Jo fortalte han at hun elsket han s ble han s glad, men fortsatt forvirret, og viste ikke hva han skulle svare tilbake. Hvordan kunne han forklart henne at han ikke bare elsket henne, men s mye mer enn det?! Og gjennom forige kapittel, alts den siste dagboksiden, s har de begge innrmmet flelsene for hverandre. De elsker hverandre like hyt begge to, og kan nesten ikke sette ord p hvor mye den andre betyr. (hele greia er litt klisj, men det er litt stt og romantisk da, eller?) :)

Tusen takk for alle kommentarene! Dere er de beste englene i hele verden! <3
Klarer dere 15 kommentarer?
Hva syntes dere om kapittelet?
-Stine :)

A story to remember... kapittel 17.

Ok aller frst; det var sykt morsomt lese reaksjonene deres p del 2 av kapittel 16! Haha, jeg syntes nesten litt synd p dere. Som noen av dere sa, s er Jo og Harry perfekte sammen. Og Jo elsker han jo s hyt, hun gjr mer enn elske han, og det vet Harry, s hvorfor knuste han hjertet hennes? Hvorfor var Harry s hjertels og fortalte henne at han ikke elsket henne? :'(

Viktig viktig: Dette innlegget er litt annerledes enn noen jeg har skrevet fr, fordi jeg bare ville teste ut noe... Hper dere liker det, og ikke blir forvirret. Om dere blir det, s bare kommenter, s skal jeg lse mysteriet for dere ;)


Kapittel 17:

Kjre dagbok...
Det er lenge siden jeg har skrevet i deg n, nesten et halvt r, men n trenger jeg deg virkelig igjen. Jeg ser at det aller siste jeg fortalte deg var at jeg hatet Stan etter at han bare ignorerte meg da at jeg fortalte han om flelsene mine for han. Jeg beskrev det som en knusende flelse, noe jeg aldri hadde kjent lignende til. Gjett hva; n har jeg kjent mye verre.

Hvorfor gjr det s vondt elske noen? Hvorfor brenner det i brystet bare ved tanket p hvor hyt jeg setter han? Hvorfor kunne han ikke bare gitt meg et enkelt svar, istedenfor lpe ut av rommet i trer?! Jeg har skremt han, jeg skulle aldri vist han at jeg elsket han. Men s er det jo dette da; hvorfor klarer jeg gang p gang knuse meg selv med min egen kjrlighet?

Jeg lrer aldri, og faller raskt for gutter. Det tok meg ikke mer enn bare et blikk p Harry fr han hadde meg, men denne gangen var noe annerledes. Jeg tror det er fordi at denne gangen lot jeg hjertet mitt banke fritt, og ga det til ham som jeg aldri har gjort til noen andre fr. S nr jeg sier det til han, at jeg har gitt han mitt hjerte, s prver han kaste det fra seg, men uansett hvor frt han prver lpe fra det, s vil det fortsette henge rundt han som en sliten og skadet bie; mitt knuste hjerte.
Jo.

Det banket p dren, tre korte men bestemte slag. Jeg skjv meg opp fra sengen, la fort vekk dagboken, og prvde trke trene som hadde lagt seg i ynene mine. Med subbende skritt gikk jeg, s livlse at jeg ikke var sikker p om jeg kom til klare meg bort til dren. Jeg dro forsiktig ned drhndtaket og pnet.
Harry? Sa jeg med skjelvende stemme. Jeg vet ikke hva jeg trodde, men jeg hadde i alle fall ikke trodd jeg skulle se han der, rett foran meg. Han var rd i ynene og pusten hans var tung. Kinnene hans var lyserosa, noe som viste at han hadde vrt ute og gtt seg en tur. Wow, jeg hadde virkelig rotet til ting mer enn jeg trodde. N kom han sikkert til komme med alt sammen, si at han ikke elsket meg, at han ikke ville vre med meg lengere og at det var best om vi ikke snakket s mye lengere. Jeg kom til miste han...

Jo, jeg... Harry begynte snakke, med en svak og hes stemme, spr og rusten etter grt. Unnskyld, jeg tenkte jeg skulle si det p en annen mte, men jeg viste bare ikke hvordan. Ogs var jeg s forvirret p grunn av marerittet og ville vite hva du tenkte og... Ordene falt ut av meg, munnen min ville ikke stoppe, men med det samme Harry rrte meg ble jeg stille. Han la hnden sin mykt over munnen min og mumlet noe uforstelig. Han trakk meg mot brystet sitt og kysset meg p pannen. Det var frst da jeg merket at jeg fortsatt grt. Omfavnelsen hans var som en srende varme, brant mot huden min og minnet meg nok en gang p at han aldri kan bli min. Det er rart, for vi passet s fint sammen. Kroppen hans var som skapt for vre lent mot min. Hyden hans var perfekt, slik at han kunne legge hodet sitt p mitt og jeg kunne begrave ansiktet mitt i nakken hans. Hendene vre var som deler av Rapunzels hr, de var ment til flettes sammen, og sammen skinte de perfekt. Og ynene vre var ment til drukne i hverandre. Hver farge var et dragsug som tiltrakk hverandre.

Harry trakk seg sakte unna og kikket meg inne i ynene mens han strk litt av hret mitt bak ret. Jeg snufset stille og grsset av berringen, mens jeg s han gjorde seg klar til si noe. N kom det, hans sannhet og hans flelser. Jeg hper bare ikke ordene hans kommer til drepe meg. Vr s snill, ikke la hans ord skyte meg.

Jo-Emma Gastel... Jeg elsker deg ikke!

Kjre dagbok!
Jeg er dd, det er ikke mer si! Han elsker meg ikke. Harry elsker meg ikke! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg n, trene triller fortsatt, noe de har gjort i en lang stund n. Etter Harry fortalte meg sannheten ble han hos meg og kysset vekk hver eneste tre, og hvisket at jeg ikke trengte grte. Men jeg klarte ikke stoppe, det gjr jeg fortsatt ikke. Hvordan skal jeg klare det nr jeg fler meg s lykkelig?!

vite at alt som betyr noe for meg, min verden, betyr jeg like mye for. Han sa det akkurat slik jeg tenkte om han, uansett hvor stort sjokk det kom som, bde for meg og han selv. Vi fler det samme. Vi elsker hverandre ikke, det er et alt for svakt ord, vi betyr alt for hverandre. Vi gjr mer enn bare elske hverandre! Det er s godt vite at gutten som jeg aldri kommer til klare gi slipp p n har gitt meg et lfte:
For alltid.
JO.

***

Jeg kommer aldri til g fra deg. Du vet det, ikke sant? Han kysset meg mykt i nakken, der jeg l meg ansiktet ned i puten og hulket stille for meg selv. Jeg lftet hodet mitt forsiktig opp og kikket bort p han. Han var like rrt som meg, hadde sm perler nedover kinnene sine. Forsiktig lente jeg meg mot han og trket dem vekk, fr jeg kysset han forsiktig p munnen.
Jeg vet det n. Hvisket jeg, fr jeg la meg p brystet hans og lot rene suge til seg lyden av hjerterytmen hans. S behagelig og vakkert, friskt og rolig.
Det banker for deg. Mumlet Harry og snufset. Jeg smilte og trket vekk enda en av mine nye trer.
Jeg elsker det for alltid, Harry.
Jeg elsker deg til evig tid, Jo.

621180780_large
Gr det ann bli mer perfekt ^

Jeg lurte dere, gjorde jeg ikke?! Selvflgelig elsker da Harry Jo tilbake, de bare gjr det hele p en litt mere innviklet mte og mener at ordet ikke er nok for beskrive flelsene de har for hverandre. Nesten alle av dere bet rett p den, kun n av dere gjettet riktig! Skal tro jeg nesten ikke klarte holde fingrene una tastaturet, jeg ville si dere sannheten, i alle fall nr dere sa at dere ogs grt! ;)

Forventer faktisk hele 20 kommentarer p dette innlegget fr jeg skal legge ut noe nytt kapittel. Og da helst fra 20 forskjellige personer :) <3
Tusen takk for fine kommentarer i det siste, dere er best!
-Stine

A story to remember... kapittel 16. (Del 2)

Og kapittelet er fortsatt dedikert til Andrea :) Dette er del 2!


Harry Styles P.O.V:
Med trange trekk fikk jeg ny tilfrsel av luft inn i kroppen. Nesen min var tett og halsen hoven etter all grtingen. Luften rundt meg var n kald, fuktig og tung, men likevel fltes det forfriskende og helbredene i lungene mine. Jeg lukket ynene og trakk enda et ndedrag, holdt pusten til jeg ble svimmel og slapp den ut igjen. Med raske skritt gikk jeg bortover en velkjent vei, mellom alle trrne der minner blomstret som st duftende epleblomster. Her hadde vi gtt tur den frste dagen, kysset, spasert hnd i hnd etter daten, og n? Jeg kikket rundt meg selv. Ingen var ved siden av meg, og det var kun en grunn til det; fordi jeg var feig...

Nr man elsker noen sies det som oftest at man burde fortelle personen om det, bde fordi mann vil at den andre skal vite det og for innrmme det for seg selv. Og der har du grunnen til hvorfor jeg valgte la Jo; en jente som betyr kjempe mye for meg, sittende igjen alene med et knust hjerte. Hun hadde pnet seg for meg og sakt noe ingen andre hadde fortalt meg fr, noe jeg trodde jeg jeg ikke skulle hre p mange r, noe jeg trodde at jeg selv aldri ville tro p. Grunnen var at jeg ikke var sikker. Alt hadde skjedd s fort, ordene kunne bare ha kommet lpende ut av henne. Og hvem vet; kanskje hun bare sa det for kunne komme nrmere meg, og bruke meg?! Nei, det ville hun aldri ha gjort, jeg kjente Jo spass. Men ordene ble allikevel stengt inne i meg, og holdt gjemt for bde henne og meg selv, helt usynlig. Jeg hadde ikke en gang ftt en liten titt p hva de ordene kunne vre. Om det var de sammen, eller om det kanskje var det motsatte. Jeg brydde meg veldig om Jo, og jeg var kjempe forelsket i henne, men jeg har vrt forelsket i mange andre ogs; ingen av dem har jeg sttt over noe slikt for. Jenter har fortalt meg fr at de elsker meg, jeg fr faktisk hre det hver dag, men fra Jos munn var de ordene som en nyfdt hundevalp, s redd, skjelven og usikker, men den er fdt og ingen ting kan ta fra den livskraften med det samme. Valpen kom alltid til vre fdt, akkurat slik som Jos ord var.

Mten hun fortalte det til meg hadde ingen noen gang gjort til meg fr. Ingen hadde noen gang fryktet at jeg ikke likte dem, grtt i armene mine ogs fortalt meg et av livets strste lfter. Hun elsker meg. Og hun elsker meg, som i Harry Edward Styles, gutten som s klnete klarer rote til ting han ikke vil miste. Jeg viste at jeg mtte snakke med henne fr eller siden, og f gitt henne et svar, et svar som er sannheten og kommer rett fra hjertet. Og jeg var ganske sikker p at de ordene kom til komme med en gang jeg s fjeset hennes igjen...

***

g opp mot dren hennes igjen var noe av det vanskeligste jeg noen gang hadde gjort. Jeg gruet meg, men gledet meg ogs til f ut alt som hadde lagt seg som en tung stein i meg. Fikk jeg bare kastet vekk denne stenen skulle s mye endre seg, og jeg viste at ansiktet hennes kom nok en gang til falle sammen med trer. Som jeg hatet se henne grte, men det var det eneste rette gjre. Jeg kunne ikke unng fortelle henne dette uten at hun skulle begynne grte igjen. Jeg mtte bare g rett p sak, si det jeg skulle si, og bli ferdig med det.

Bank, bank, bank.

Jeg tok et skritt unna og ventet p at dren skulle svinges pen. Hvert sekund fltes som timer, men allikevel fikk jeg ikke lang nok tid til forberede meg, det ville jeg aldri ha klart forberede meg p heller. Det var n eller aldri, jeg fikk ikke en sjanse som dette igjen, senere ville vre g for langt, og hun ville hate meg for det, sagt at jeg hadde pint henne for lenge og s skyve meg vekk.

Harry? Hvisket hun, som om hun ikke hadde trodd hun noen gang kom til se meg uten for dren hennes igjen. Huden hennes s seig ut, hret var fortsatt fuktig, av vann eller trer undret jeg. Klrne hennes var krllete, et tegn p at hun m ha ligget krllet sammen p sengen og grtt. ynene hennes var hvende og rdsprengte, og selv om hun s sliten og lei ut var hun fortsatt like vakker. Bare tanken p at jeg kom til se henne grte enda en gang gjorde meg s vondt!
Jo, jeg...
Unnskyld, jeg tenkte jeg skulle si det p en annen mte, men jeg viste bare ikke hvordan. Ogs var jeg s forvirret p grunn av marerittet og ville vite hva du tenkte og... Jeg gikk bort til henne og l hnden min forsiktig over munnen hennes og hysjet stille p henne. Jeg trakk henne inntil meg og kysset pannen hennes mens trer bygde seg opp i ynene mine. N kom det til skje, ingen vei tilbake, nr ordene er ute m du st ved det. Jeg kom alltid til st ved de ordene, uansett hva hun gjorde s kunne hun ikke endre noe p det. Til og med ikke om hun prvde som om det sto om livet. Dette var mine flelser, og jeg hadde hatt dem i meg hele tiden, slik som de kom til bli der til evig tid ogs.

Jeg trakk meg sakte unna og kikket henne inne i ynene mens jeg strk litt av hret hennes bak ret hennes. Jeg sukket, trakk pusten og gjorde meg klar.
Jo-Emma Gastel... Jeg elsker deg ikke!

Tumblr_m786l07djj1qhdznoo1_500_large
Jeg grter! Snn serist, trer triller nedover kinnene mine, bare p grunn av den siste setningen til Harry. Harry, du m elske henne! Du m, du m, du m! Men neeeiiida, selvflgelig ikke! Er det ikke bestandig slik da? Kjenner jeg nesten blir irritert.... p meg selv som skrev den setningen.... jeg burde kanskje ha tenkt p hva Jo kom til fle.

Uff, enten s er problemet mitt at klokka er 03:00 akkurat n, eller s er det bare det at jeg lever meg alt for mye inn i min egen historie. Kan ogs hende jeg er overflsom, hahaha :P Vi gr for det frste alternativet, det passet meg best ;)
Forresten s fler jeg for slenge inn noen smilefjes for lette p stemningen, og fordi jeg ikke har brukt noen :D :) :) :) :D ;) <3 Oh yeeeaaah ;) Jeg er ogs overtrtt, om noen skulle lure... Dette kommer til bli pinlig om jeg leser det igjen nr jeg vkner igjen i morra... jaja :)

Hva syntes dere?
Begynte noen av dere grte? (Si at det ikke bare er meg, for det kommer bare til bli s pinlig....)
-Stine :)

A story to remember... kapittel 16. (Del 1)

Dette kapittelet er dedikert til andrea! <3 Du kommenterer alltid s mye possetivt, er utrolig herlig og snill, og alt du har sakt til meg gjr meg utrolig glad. Du er en av de som inspirerer meg og fr meg til ville skrive s mye mer enn det jeg ellers ville ha gjort. Jeg elsker skrive, og du har virkelig hjulpet meg med f mere vilje og styrke i skrivingen. Alt du har sagt husker jeg, det er ikke noe jeg bare sier, og jeg fler det nesten er en re og vite at du kommer til flge bloggen helt til slutten. Tusen takk for alt du har gjort for meg, selvom du kanskje mener selv alt du har gjort er kommentere, s har du ogs gjort en ellers s beskjeden og rolig jente til fangirle voldsomt, og nesten verre enn nr jeg ser bilder og lignende av verdens herligste gutter, bare ved dine kommentarer! ;) Takk skal du ha <3


For vre enda litt slemmere enn sist s har jeg delt opp kapittelet i to deler, mohahaha ;)

Kapittel 16: Fordi du knuste meg med min kjrlighet. (Del 1)

Verden stopper ved kjrlighet, ved glede og lykke. Nr man ser den vakre gutten gr mot deg, med et smil s skjnt og varmt om munnen at du bare vil slenge seg rundt halsen hans og kysse han leende. Nr du sitter ovenfor han p bordet og tenker hardt p han, fler trangen til titte opp og nr du endelig gjr det, ser han allerede p deg. Nr han helt ut av det bl lener seg ned mot deg, lar pusten sin kile mot kinnet ditt og hvisker inn i ret ditt alt du trenger hre; jeg elsker deg.

Verden gr under ved sorg, ved hjertebrist og smerte. Nr du ikke har sett han p mange dager og tomheten henter deg inn der man ligger og titter opp i taket og lengter etter hans omfavnelser. Nr du kikker p gutten som er den eneste i verden i dine yne, og ser at han sjekker ut rompa til jenta som akkurat passerte han. Nr du kikker han inn i ynene, er helt rlig og pen med han og sier hva du fler, og han bare sitter der uten vite hva han skal svare...

Hres noe av dette kjent ut? For meg; ja. Verden min har stoppet en million ganger de siste dagene, hvor Harry har delt av seg selv med meg, smilt og ledd med meg, latt meg vre lykkelig. Han har ftt meg til fle meg god, glad og perfekt. Verden min har ogs gtt under en del ganger, i fortiden min. Jeg har mange ganger flt tomheten av et savn, sett gutten jeg var forelsket i studert en annen jente, og jeg har ogs pnet meg for en gutt, for s ikke f et svar. De gangene har jeg vrt knust, trodd at livet mitt var over. Men jeg kom meg over det, livet gikk videre, det gjr det alltid. Eller som regel... Men regler er til for brytes, og denne livet gr videre-regelen var ikke et unntak.

Verden hadde gtt i grus, knust i sm biter. Jorden l i ruiner i hodet mitt, slik som hjertet datt ut av brystet mitt og traff det kalde gulvet. Tusen knuste glasskr, s skarpe at man skar seg bare ved legge blikket p dem. Det smalt i brystet mitt, kroppen lurte p hva som skjedde, hvorfor hjertet mitt plutselig hadde blitt erstattet av et sort hull. Lungene mine brant og skrek etter luft, ettersom hulkene mine spiste og glefset i seg alt av oksygen som nrmet seg meg. ynene mine sved av alt for mye saltvann som strmmet unna. Flere trer enn noen gang kom ut fra yekrokene mine, og det hele var for vondt til nesten takle. Jeg grt av smerte. Ikke vare av smerten som mitt knuste hjerte pfrte kroppen min, men ogs den psykiske smerten etter lengselen, og gapet han hadde skapt i hodet mitt. Og ikke minst den fysiske smerten i det sorte gapet i brystet mitt...

Wow, du elsker han virkelig...

Der var den stemmen igjen, s fjern, men ogs s nr.

Var det s vanskelig skjnne?! Grt jeg. Jeg elsker han mer enn mitt eget liv betyr. Jeg begravde fjeset mitt nedi dunputen for dempe hulket som var p vei opp halsen. Tenk at han bare hadde lpt... Og at han begynte grte?! Hadde jeg virkelig skremt han s mye? Jeg prvde bare vre rlig, prvde gjre det lettere for meg selv ikke bli knust om han kom til si at han ikke flte det samme som meg senere, jeg ville ha en bekreftelse eller avkreftelse p marerittet. Og marerittet var virkelighet... Jeg trodde at jeg skulle takle det, men det virket som om jeg hadde falt hardere for Harry enn det jeg noen gang hadde gjort i mitt liv. Hardere enn sttet en fallskjermhopper fr med hull i fallskjermen. Hardere enn en meteor kolliderer med en annen. Hvem skulle tro bare elske noen, ville alt godt for en annen, ville gjre s vondt? Og nesten drepe deg innvendig.

***

Kjrlighet er til for gi smerte. Ingen kjrlighetshistorie ender fr trer har trillet. Ingen eventyrprinsesse fr prinsen uten lide...

Men vet du hva?! Brlte jeg. Jeg hoppet opp fra sengen, knyttet nevene og holdt dem mot hodet. Dette er den forbanna virkeligheten! Dette er ikke noe dritt eventyr, og jeg en ingen prinsesse!! Jeg kunne ikke si at Harry ikke var en prins, for det var han. En usynlig prins for alle andre. Han hadde det prikkfrie smilet, den sterke kroppen, sjarmen og vennligheten. Harry var en prins! En perfekt, liten drmmeprins.

Livet er som en historie, alle historier inneholder kjrlighet. Dette er ikke siste side i boken, fortsett skriv, du er forfatteren, du bestemmer nr det hele tar slutt.

Men jeg klarer ikke... Stemmen min skalv og fant s vidt vegen opp av brystet mitt. Jeg trenger han, jeg klarer ingen ting uten han. Jeg snufset, plutselig irritert p stemmen igjen. Og du trenger ikke vre s sabla poetisk nr du frst snakker til meg!

Jo-Emma, jeg prver bare hjelpe!

Skal si du klarer det bra... Jeg viste det var tpelig. Der sto jeg midt i mitt eget hotellrom, bustete og fuktig hr, trevte kinn, hvende yne og svake ledd. Jeg snakket med meg selv, en stemme i mitt eget hode! Jeg var blitt gal, kjrligheten hadde meg snurret rundt lillefingeren sin og gjorde alt den kunne for f meg forvirret.

Arg... G etter han, dumma! Fin han, la han f snakke ut, og for guds skyld slutt sippe! Han elsker deg ikke tilbake, kanskje han gjr det, hva vet vel du?! Han sa jo ingen ting, han var sikkert bare sjokkert over hre hva du virkelig flte.

Uff som jeg hater nr jeg selv har rett og ikke innser det tidligere...

Use3_large

Wow, sist kapittel; dere var syke! Haha, til og med folk jeg ikke hadde sett navnet til fr kommenterte og det skal jeg si dere var koselig. Hver og en av kommentarene deres sa noe mere enn bare mer <3, eller lignende, og om dere gr tilbake ser s svarte jeg p mange av dem. Kunne ikke svare p alle, uansett hvor mye jeg ville s takker dere heller her! Vet jeg holdt dere p pinebenken, men det ble resultater ut av det, kanskje jeg skal slutte snn p flere kapitteler, eller hva syntes dere? ;)

Og det er ikke ofte jeg dedikerer et kapittel til noen (dette er faktisk andre gangen), men mange av dere er s himla ste og snille at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg! M nesten begynne gjre det litt oftere om dere fortsetter slik dere har gjort p sist kapittel :)

Uansett; takk dere! Love U with all of my heart <3
(Aasne: Hahaha, det gr helt fint alts! :D <3 )

Hva syntes dere om del 1 av dette kapittelet?
Klare for del 2? Hvis dere klarer 12 kommentarer innen 3 timer (forskjellige ip-adresser), s kommer kapittelet idag og ikke i morgen! :)

-Stine

A story to remember... kapittel 15.

Kapittel 15: Og jeg bare lp...
Harry Styles' P.O.V:
Jeg vknet opp av en slepende lyd rett ved hodet mitt. P nattbordet l mobilen min og ga fra seg nesen lydlse buzz og beveget seg nrmere og nrmere kanten. Jeg strakte den svnige hnden min akkurat ut i tide til fange min allerede mishandlede og hardt skadde Blackberry. For si det mildt s trengte den ikke flere hjerneskader n, s et mte med gulvet hadde jeg ingen planer om utsette den for.

Boobear. Skjermen min viste en innkommende, og selv om jeg s hvem det var, tok jeg den ikke. Jeg flte ikke for snakke med Louis akkurat da, for jeg viste at han kom til sprre masse om daten jeg hadde nektet for jeg ikke skulle p sammen med Jo. Selvflgelig var jeg klar over at Louis ikke trodde p ordene jeg hadde sagt fr jeg dro, selv om jeg kanskje hadde klart overbevise Liam, Zayn og Niall. Louis kunne uansett lese meg som en bok, jeg hadde ikke klart skjule noe for han uansett hvor mye jeg ville.

Jeg la meg bakover i sengen igjen etter ha tittet bort p klokken som lyste p en liten skjerm nederst p tv?en. 08:13. Kanskje jeg burde st opp? Med et sukk skjv jeg meg opp av sengen og subbet bortover det elastiske teppet og over drstokken til de varme flisene p badet. ynene mine beveget seg til speilet og til min store skrekk s hret mitt forferdelig ut.
Woah! Gispet jeg idet den krllete busken p hodet mitt kom til syne, det var faktisk det frste ynene mine la merke til. Ikke bare var krllene fra i gr mindre og mer rufsete men de s ut som en vaskemopp der de frydet seg p toppen av hodet mitt. Dusjen next. Lo jeg for meg selv og tok et skritt inn mellom glassveggene.

08:57. Jeg gikk bortover korridoren og kikket p dren til Louis. Jeg fant frem mobilen min fra lomma og s at han hadde sendt meg en melding og ringt meg tre ganger mens jeg var p badet ogs. Det var ogs en annen melding, og bare jeg s navnet hoppet hjertet mitt over et slag. Jo <3 <3 <3 Jeg hadde vel kanskje overdrevet med hjertene, men kunne du klandre meg? Jeg smilte og pne fort meldingen.

Vi m snakke. Kom bort til meg s fort du ser dette.

S kort. S rett p sak. S alt for lite smilefjes og hjerter!! Var noe galt? Og hva var det egentlig vi mtte snakke om? Jeg flte plutselig a magen min slo en knute p seg. Hva om hun syntes jeg hadde gtt alt for fort frem... Jeg kunne ikke noe for det, jeg bare likte henne s utrolig godt, og jeg hadde jo en flelse at hun ogs likte meg, s hva var det snakke om? Kanskje hun bare ville sprre om hva det var mellom oss om vi skulle ta et skritt videre. Jeg kunne se for meg henne der hun pnet dren for meg, rdmet svakt og ga meg et lite kyss p kinnet, fr vi gikk inn og satte oss p sengen hennes. S spr hun sprsmlet; hva jeg egentlig fler for henne. Og jeg svarer med et sprsml; om hun vil bli min! Jeg smilte for meg selv mens jeg gikk mot dren hennes og banket p. Etter bare tre sekunder kom hennes perfekte og vakre ansikt til syne. Hret hennes var vtt og satt opp i en ls hestehale. Huden hennes var usminket, og hun var nok en gang kledd i et danseantrekk; en tights og t-skjorte. Wow, som hun fikk hjertet mitt til banke fortere. Ingen jente, eller gutt for den saks skyld, hadde ftt meg til fle noe slikt fr. Kroppen min var fremmed etter at jeg hadde mtt henne. Hun hadde forandret s mye ved meg; hjertet mitt, synet mitt; alt jeg kunne se var henne, tankene mine; hun var jo det eneste jeg tenkte p, og oppfrselen min; jeg hadde ikke vrt s glad og lykkelig p lenge.

Hei. Mumlet hun. Stemmen hennes var svak og hviskende, som om den kom fra et sted langt inne i henne. Jeg kunne se at noe var galt, og plutselig flte jeg kroppen min mistet sin stolthet. Jeg byde meg ned til henne og satte hendene mine p hver sin side av ansiktet hennes.
Hva er galt, vennen? Spurte jeg mykt, og redd. Jo sukket og kikket p meg med.... med trer i ynene? Jeg kunne se de blanke og glitrende perlene i kroken p den hvite rammen rundt hennes havble irisene. En av den lsnet og jeg strk den forsiktig vekk med en av tomlene mine. Vr s snill ikke grt, fortell meg hva som er galt, jeg kan hjelpe. Hvisket jeg. Jo nikket og trakk pusten, fr hun presset ansiktet mot brystet mitt. Jeg la armene rundt henne og lftet henne opp, lukket igjen dren og bar henne bort til sengen. Hun grt fortsatt, sm elver av trer trillet nedover eplekinnene hennes og jeg kjente hvor lyst jeg ogs ville grte av synet. Irisene hennes ble lysere, nesten himmelbl, kinnene hennes klissete, hele fjeset hennes forvrengt i en slags smerte og hun krllet seg litt sammen der hun l. Jeg la meg raskt ved siden av henne og dro hodet hennes opp til nakkegropen min. Hun hulket og begravde ansiktet sitt mot huden min mens jeg trakk henne enda tettere inntil meg. Jeg holdt armene hardt rundt henne, redd for slippe taket. Hun hulket og krp enda nrmere meg, om det var mulig. Jeg kjente varme trer rant fra ynene hennes og trillet videre nedover kinnet hennes og over til halsen min. Jeg svelget unna klumpen som oppstod i halsen min; jeg ville ikke se henne trist.

S s, hysj ikke grt. Trstet jeg, kysset hret hennes og trakk inn den herlige duften av eplesjampo. Alt gr bra, jeg er her. Bare snakk nr du fler for det, jeg gr ingen steder. Jeg kunne fle hun dro seg litt unna, s jeg snudde litt p hodet og s at hun kikket ned p meg. ynene hennes var fulle av frykt, for hva viste jeg ikke, og jeg kunne skimte et lite snev av hp dypt inne i pupillen. De utvidet seg sakte idet munnen hennes pnet seg og hun begynte snakke.
Jeg hadde et mareritt, og... Jeg trakk henne mot meg igjen, s hun l p brystet mitt mens hun snakket og jeg strk henne over hret. Det handlet om... deg. Det siste ordet ble sagt s sakte og stille at jeg skjnte hun nesten mtte tvinge det ut av seg.
Vennen, det var bare et mareritt. Hvisket jeg og kysset tinningen hennes. Hun snufset og ristet p hodet.
Nei, jeg tror det som skjedde i marerittet var helt sant. Plutselig satte hun seg opp og dro meg med seg. Hun satte seg i skredderstilling og foldet hendene, prvde la vre ense mitt srede utrykk idet hun avviste meg fra stryke henne over kinnet igjen. Jeg tror det var en slags ut av kroppen opplevelse. Du vet... Hun snufset stille. Jeg nikket.
Og hva skjedde? Jeg bet meg hardt i leppa.
Du var p hotellrommet sammen med Louis, Zayn, Niall og Liam. Det s ut som det var rett fr daten, for du hadde p deg de samme klrne, og de spurte om du skulle ut med meg, men du nektet. Hun trakk pusten. Og det er greit nok, det gjr ikke noe at du ikke ville fortelle dem det, det hadde ikke jeg heller gjort, men... men... Stemmen hennes bel hakkete og hun hadde vansker med fortsette. Da de spurte om du likte meg s sa du... du sa at... Harry, du sa at du ikke likte meg i det hele tatt eller var forelsket i meg, og det srer, ettersom jeg vet at dette er sant! Hun slang hodet ned i hendene og grt. Kroppen min ble helt stiv og jeg satt bare kikket p henne. Hun var virkelig sret, sret av en lgn! Jeg ville s gjerne si henne sannheten, at jeg var s stormene forelsket i henne, men jeg kunne ikke. Tenk om jeg skremte henne vekk, eller at hun ikke likte meg like sterkt tilbake. Jeg hadde blitt knust om det kom ut fra henne, jeg hadde flt dd p innsiden.

Og vet du hvorfor det srer s, Harry? Spurte hun grtkvalt. Jeg ristet p hodet, stemmen min var ikke i stand for yeblikket. Hun trket vekk noen trer som kom fra ynene idet hun svelget og kikket intenst p meg. For uansett om du ikke liker meg, om du ikke er forelsket i meg, om du hater meg, eller om du ikke.... elsker meg. S stopper ikke det flelsene jeg har ovenfor deg, fordi... Hun mumlet de siste ordene, s uforstelig og lavt at det var umulig for meg hre dem.
Hva sa du, Jo? Spurte jeg mykt. Hun kikket opp og sukket.
Jeg elsker deg.

Tre ord, som betyr s mye, som kan forandre s mye; bde p godt og p vondt. Hvem kunne vite at de ordene kom til f meg til grte, grte s mye at jeg nesten ikke viste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg; Harry Edward Styles, Harry fra One Direction, en gutt p atten r, en mann, jeg grt. Hun hadde bare sett forskrekket p meg lent seg mot meg og prvd trste meg, men jeg reiste meg opp og kikket ned p henne med trer veltende ut av meg. Jeg fikk ikke frem et ord, uansett s mye jeg ville rope dem ut. Ingen ting kom. Jeg rygget et par skritt, fortsatt med blikket festet p henne. Hun s p meg med et enda mer sret blikk enn fr idet jeg pnet dren ut av rommet hennes.
Harry... Ba hun. Der satt hun; jenta som hadde fortalt meg noe ingen andre jenter hadde sagt til meg fr. Der satt jenta som ga meg tre ord jeg aldri vil glemme: Jeg elsker deg. Det var jenta jeg ogs elsket, jeg ville si det til henne, men trene stjal ordene fra meg. Jeg tok et skritt ut i gangen og s ansiktet til Jo falle sammen med hpet som hadde vokst i pupillene. Og jeg bare lp...

Pic-Upload.de - 560758_372997726095923_235609300_n.jpg on we heart it / visual bookmark #30637331(1) Facebook
Ver dere syntes jeg er litt slem som lar dette skje, men jeg liker vre slem.... Haha, neida, jeg hater det, men det m til for en spennende historie ;) Og tusen takk for kommentarene p sist kapittel! Og husk at det fortsatt ikke er for sent melde seg p historien, det m vel vre minst fire stykker til som vil vre med, eller? :) <3

Meld dere p her for f en personlig novelle/imagine!

15 kommentarer for nytt kapittel! Jo raskere dere er, jo raskere fr dere vite hvordan Jo reagerer p handlingene til Harry...

Syntes?
-Stine :)


A story to remember... kapittel 14

Kapittel 14: Advarsel og bevis.
Hendene vre var fortsatt tvinnet inn i hverandre idet vi gikk ut av heisen og bortover den stille korridoren. Jeg kunne hre lyder idet vi passerte guttene sine rom, der de sikkert satt s p Tv, sang for seg selv, spilte spill eller knotet med en gitar. Vi passerte Harrys rom og gikk enda litt lenger til mitt, fr vi begge to stoppet utenfor og bare kikket hverandre inn i ynene.
Takk. Sa jeg stille og smilte til han.
Bare hyggelig. Hvisket han leende og byde seg mot meg. Jeg gjorde meg klar for en eksplosjon og kjente leppene hans mot mine. Jeg kysset han lett og fort tilbake, strakte meg ut etter ansiktet hans og dro han enda lengere ned til meg. Jeg sukket lykkelig, fortsatt med hans lepper mot mine. N m du roe deg ned litt, Jo! Sa han i en ertende stemme og trakk seg unna, fr han viftet feminint med hnden. Jeg lo og satte hendene p hoftene.
Jeg hres ikke slik ut, Harry! Harry himlet med ynene og klukk lo.
Klart ikke. Svarte han og kysset meg en siste gang p kinnet, fr han pnet hotellrommet mitt og viste meg vei inn. God natt, engel. Drm stt. Jeg kikket etter han der han gikk nedover mot rommet sitt igjen, og sukket idet jeg s han forsvant inn og dren hans gikk igjen med et klikk. Jeg flte meg plutselig s forlatt og kald. Ensom sto jeg p toppen av en s, akkurat klart bestige et hyt fjell med skjelvene knr ogs lper resten av ulveflokken min av sted. De er alt jeg hadde, jeg flte at Harry var alt jeg hadde. Han var den eneste personen som fikk meg til fle meg godtatt. Han s meg, Jo; en tullete, sta, glad og sjenert person, ikke Valentin, jenta jeg s fremmed skal fremst som nr jeg er hjemme. Men med Harry, da fler jeg at jeg kan vre bare Jo, og han godtar og liker det. Med han fler jeg at jeg er hjemme.

Forelskelse var en undervurdering i forhold til hva jeg egentlig flte, men jeg flte at elske var et s sterkt ord som jeg nesten ikke ville bruke. Jeg pleide ikke bruke det ordet, ikke annet om dansingen, og da ikke balletten, men hiphopen og jazzen. Jeg elsket ogs Annabell og Noah, men det var p en s annerledes mte at jeg ikke kan bruke ordet elske p noe som er sterkere enn det jeg flte ovenfor dem. For jeg elsket Annabell, Noah og dans, men hva er det jeg da flte ovenfor Harry?

Jeg gikk inn i mitt stille hotellrom, der veggene rundt meg forsiktig dannet seg om til en boble idet jeg lste dren. Jeg snek meg bort til sengen og sank ned p den myke madrassen etter ha lirket av meg skoene og dratt av meg den kongeble kjolen min. Jeg dro den varme dundynen rundt min halvnakne kropp og la meg sakte tilbake mens jeg tittet ut av vinduet der stjerner vinket inn til meg. Hvorfor er det s feil si at jeg elsker Harry? Var det fordi jeg ikke hadde kjent han mer enn noen dager? Var det det at jeg ikke gjorde det? Nei, det var fordi elske var feil ord bruke! Jeg elsket han ikke, jeg var ikke glad i han, jeg flte noe s mye sterkere ovenfor han! Men ingen ord i verden beskriver mer enn elske noen, s hva fler jeg da...

Sakte men sikkert ble synet mitt uklart og yelokkene tunge som melsekker. De skled lett igjen og hodet mitt innhentet seg et slags svirrende dvalemodus. Jeg flte meg ikke beroliget, heller ikke avslappet. Jeg kjempet om med hodet mitt etter svnen, men hodet mitt holdt meg vken. Allikevel kunne jeg ikke lukke opp ynene. Jeg kunne ikke rre en muskel i kroppen i det hele tatt!! Jeg prvde rope p hjelp, men stemmebndene mine var frosset til ispinner i halsen og tungen var svulmet opp til en ballong som holdt p kvele meg.

Ligg stille!

Jeg adld den stumme ordren og prvde ikke kjempe mot min egen kropp. Isteden flte jeg viljen min ble dratt ut av meg, s let som et garnnste suste viljen min som en trd ut av meg.

S ja, ta det med ro, det er ikke noe farlig.

Ordene i rommet, eller i hodet mitt, fikk meg ikke til roe meg noe srlig, men jeg kunne jo ikke annet.

Du tror du elsker Harry, enda mer enn elsker han, men det er feil, du m ikke det!

Dette var bare et mareritt, et grusomt forferdelig og urovekkende mareritt. Enda verre en jeg noen gang hadde hatt fr. Verre enn monsteret i skapet som alltid kom og spiste meg da jeg var fem. Verre en skrekken over vrikke benet nr jeg lp over gulvet om natten p tspiss-skoene mine da jeg var femten. Verre en drmmen jeg hadde da jeg danset, og da Harry gikk fra meg.

La meg se... Jeg vet at Harry betyr noe spesielt for deg, men sett deg i hans posisjon; hadde du elsket deg?

Jeg var bare meg, lille ubetydelige meg. Det var sant, stemmen hadde rett, hvorfor skulle Harry Styles liksom elske meg, eller like meg i det hele tatt...

Det er riktig, og helt sant! Harry elsker deg ikke, faktisk s liker han deg ikke heller, nr alt kommer til alt.

Gjr han ikke? Virkelig? Hvorfor tok han meg med ut p en date da?

Jo, Jo, Jo....ikke vr s blind! Han har sagt det selv; han liker deg ikke!

Bevis det! Hvordan kan du si noe slikt, du vet ingen ting. Harry og jeg kommer godt overens, han er verdens snilleste og herligste person. Han er den eneste gutten jeg har mtt som jeg fler har noe spesielt gi tilbake til meg.

Bevis, ha! Stemmen lo, og fr jeg viste ordet av det var rommet plutselig lyst, og rett foran meg sto Harry. Jeg smilte til han, men han smilte ikke tilbake. Faktisk s... stirret han rett gjennom meg.
S du liker henne?! Plutselig dukket Louis opp bak Harry. Han hadde et bredt glis klistret om munnen sin, men Harry s lettere irritert ut.
Nei. Sa Harry med en sur mine og snudde seg rundt mot Louis. Det var da jeg la merke til resten av guttene som befant seg lengere inne i rommet. Var de p hotellrommet til Harry? Jeg mente at jeg kjente igjen kofferten hans der p gulvet...
Si det ut hyt da vel, om det er sannheten. Sa Zayn. Harry begynte forsiktig g mot dem, fr han stilte seg midt i rommet og slo ut med armene.
Ok. Sukket han. Jeg, Harry Edward Styles, liker ikke eller er ikke forelsket i Jo-Emma Valentin Gastel. Fornyd?! Han himlet meg ynene og gikk mot dren.
Ville bare hre sannheten, kompis. Svarte Liam, og plutselig var jeg omringet av bare mrket.

Ser du? Jeg sa jo at han ikke likte deg, han sa det til og med til sine beste venner. Bare innse det, du er ingen ting for han, du er ikke annet enn en vanlig jente. Du er ingen ting!

Stemmen i hodet dde plutselig ut, og plutselig fikk jeg tilbake kroppen min igjen, og viljen min. Jeg rykket til, andpusten, med hver muskel i kroppen spent som et trommeskinn. Jeg slo opp ynene og satte meg opp i sengen. Kroppen min var helt vt av svette og luften i rommet var klam og farlig varm. Hva var det som nettopp hadde skjedd? Hadde jeg nettopp hatt en slags ut av kroppen- opplevelse? Jeg reiste meg sakte opp og gikk inn p badet der jeg kikket p meg selv i speilet.
Er det sant? Spurte jeg meg selv. Jeg fryktet p meg at det var virkelig, men for alt jeg viste kunne det vre fantasien min som spilte meg et skremmende puss. Det eneste jeg viste helt sikkert var at jeg mtte finne ut sannheten. Og det skulle jeg gjre; neste morgen.


Siden andrea var s flink til kommentere istad s fikk dere en ny del, all takk til henne! ;) <3
Dette kapittelet kan kanskje virke litt rotete, og det beklager jeg, men det som er skrevet i kursiv er da liksom den mystiske stemmen som Jo hrer, om dere ikke skjnte det...
Ogs fler jeg bare at jeg m si at til noen av dere (flere har merket det) s svarer jeg p kommentarene deres i kommentarfeltet. Ikke p alle, men som oftest prver jeg svare p 2-3 kommentarer p hvert kapittel, s om du lurer p hva jeg syntes om kommentaren din, eller har stillt et sprsml, s skjekk kapittelet du har kommentert p, s ligger det kanskje et svar der ;)

Ogs til overraskelsen som jeg snakket om i gruppen! Jeg skal holde enda en konkurranse!!! Yaaay! Men premien blir ikke like stor som den andre alts, men tror flere av dere vil like premiene (jada, det er flere som kan vinne). Legger ut konkurransen i morra. F SE AT DERE KAN KOMMENTERE LITT DA FOLKENS!!! <3

Hva syntes dere om kapittelet?
Spent p konkurransen; noen som kommer til melde seg p?
-Stine ( fler jeg kanskje burde skrive det n ettersom de fleste av dere vet navnet mitt, hahaha <3 )

A story to remember... kapittel 13

Kapittel 13: I hele universet!

Harry?s P.O.V:
Hnden hennes var varm inne i min, og den kalde brisen fikk varmen fra hendene vre til omfavne seg enda mer. Med brisen fulgte sm drper med, ste krystalldrper som la seg i ansiktet som en slags lett maske uten renne av. Bilene i gaten hadde roet seg og det var kun noen f taxier og personbiler som passerte oss i skumringen. Idet vi passerte over veien og svingte av inn p en litt tettere veg la vi bak oss all trafikk, og hele byen ble liggende bak oss. Vi trdde inn i stillheten, og alt som rene ndde var Jos hye heler mot den humpete asfalten og noen av mine subbende skritt n og da. Vi var i vr egen boble, en helt perfekt boble der kun oss fantes. Jeg hadde aldri flt meg slik fr, men nr jeg var med Jo var alt annerledes p en eller annen mte. Hun fikk meg til fle meg s normal, med henne var jeg ikke bare Harry Styles fra One Direction, men jeg flte meg som en av de normale guttene som gikk p skole og spilte fotball med vennene sine p fritiden. Jeg kunne vre meg selv med henne, og aller best av alt; hun kunne vre seg selv med meg!

Jo var veldig spesiell, og levde et ganske spesielt liv ogs. Ikke bare var hun kjent innenfor det hun drev med, var rik, og hadde en legende av en mor, men hun var ogs to personer. Hun var Valentin og Jo, og flte at den delen av seg som de fleste ikke godtok var den delen som hun likte best og kalte for sitt ekte-jeg. Det at jeg tok henne med p den dyre restauranten burde jeg ha tenkt litt mer over. Hvorfor var jeg s dum i frste omgang; selvflgelig likte hun ikke slike seder! Det var jo sikkert dit moren hennes hadde tvunget henne med seg en million ganger. Jo ville bare gjre noe helt enkelt, noe som var s normalt at selv en gutt med lite penger hadde tvilt p om det var bra nok for ta med seg en jente. Men det dra henne med seg p et nedslitt og sjarmerende bowling og pizza sted var noe av det smarteste og beste jeg hadde gjort i helt mitt liv.

Jeg kan ikke tro at jeg faktisk gikk med p det! Lo hun og klemte seg enda nrmere meg. Hun hadde et godt og varmt tak rundt overarmen min, mens hennes andre hnd var flettet inn i fingrene mine. Bare ved denne lille ekstra berringen, eller omfavnelsen, fra henne fikk magen min til bli full av glade sommerfugler. Uff, det hres s jentete ut, men det er sant. Bare ved synet av Jo fikk jeg sommerfugler. Alt ved henne var perfekt i mine yne; hennes silkemyke og halvlange blonde lokker, den smale midjen, de lange benene, de sm fregnene som nesten var usynlige der de lekte seg over nesen hennes. Og for ikke nevne leppene, de myke, varme leppene som smaker stt av eple og bringebr lipgloss. Personligheten hennes m jeg jo ikke glemme, mten hun er seg selv p, men fortsatt holder en del av seg tilbake, delen hun selv hater; Valentin. Jeg fler at jeg kjenner Jo s godt, og jeg skjnner hvorfor hun ikke liker livet hjemme i London. Du lurer sikkert p hvorfor? Vel, selv jeg, Harry Styles, har p en mte to personer i meg: Scene-Harry og bare meg, Harry Edward Styles, gutten som pleide bo i Cheshire i et hus sammen med moren og ssteren sin. Fansen tror nok de kjenner meg, og det gjr de vel for s vidt ogs, men bare en del av meg. Til og med guttene kjenner ikke hele meg, selv etter snart to r med bo bokstaveligtalt opp hverandre. Louis kjenner meg nok inn og ut, men det er bare fordi jeg lar han f lov til det. Liam, Zayn og Niall; jeg holder litt tilbake av meg selv nr jeg er med dem, selv om jeg er totalt avslappet og fler jeg er meg selv. Men jeg er ikke det, jeg er ikke den personen som jeg er i dette yeblikk; jeg er ikke verdens lykkeligste Harry Styles, uten bekymringer, hundre prosent seg selv p utiden og innsiden!

S du hadde det bra? Spurte jeg og la en arm rundt midjen hennes. Jeg mtte fle henne enda tettere mot meg, fle varmen hennes mot kroppen min.
Bra? Lo hun. Jeg hadde det fantastisk! Dette har vrt den beste kvelden i livet mitt. Alt takket vre deg, Harry. Ordene hennes varmet inne i meg, og jeg kunne kjenne en lett rdme strk over kinnene mine. Det var bare utrolig det hun gjorde med meg! Jeg kunne telle p en hnd hvor mange jenter som hadde ftt meg til rdme, og jeg kjenner mange jenter! Men ingen som Jo...
Godt vite. Jeg kremtet, fr jeg stoppet og kikket ned p henne. ynene hennes gldet s vakkert i stjerneskinnet og mnen fikk huden hennes til se ut som porselen; gladd, ren og lyst pudderet. Jeg tok et skritt mot henne slik at kroppen hennes var lent innat min. Et kaldt lite gufs tok tak i hret hennes og blste det opp i luften. Det flagret vakkert, og akkurat idet hun skulle til dra det ned bak ret sitt tok vinden enda mer tak i det og blste det opp til noe av mitt hr som flagret rundt hodet mitt. En krlle grep tak om en blget lokk av hennes og plutselig falt vinden til ro, hennes lokk tvinnet seg inn i krllen, der de fornyde la seg ned i pannen min. Jeg kikket opp p dem og lo. Ser man det, det er vist ikke bare vi som vil holde hender. Jo lo idet jeg forsiktig lsnet grepet krllen min hadde om hennes blgete hrstr. Forsiktig skjv jeg det p plass bak ret hennes og lente meg enda nrmere henne. Vi sto centimeter fra hverandre, yne som hvisket ste ord og setninger til hverandre.

Du er vakker.
Takk, det er du ogs.
Jeg har aldri flt noe slik fr.
Ikke jeg heller, dette m virkelig vre spesielt.
Hva tror du andre kommer til si?
Jeg blser i dem, bare jeg har deg er livet mitt perfekt.
Du er perfekt.
Vi er.

Jeg byde meg enda nrmere henne og lot leppene mine forsiktig streife borti hennes. Jeg strk munnen min varsomt mot hennes, s leppene vre s vidt mttes. Jeg kjente hvor riktig dette var, hvordan tiden absolutt stoppet nr hennes lepper berrte mine. Forsiktig byde jeg meg enda nrmere henne og samlet leppene mot hennes til et stt og mt kyss. Jo snek hendene sine rundt nakken min og fingrene hennes begynte forsiktig og stryke og gni over krllene mine, noe som skapte en lett skjelving gjennom hele kroppen min. Hodet mitt rykket litt tilbake og jeg klarte ikke holde igjen det lille stnnet og hele tiden hadde ligget p vent bak i halsen min. Jo fniste og trakk meg ned igjen.
Wow, ro deg ned n. Lo hun, fr hun plasserte leppene vre sammen igjen.
Unnskyld, men det er ikke s lett. Mumlet jeg inn i munnen hennes. Hun lsnet grepet i hret mitt og trakk seg stille unna.
S du sier vi ikke burde gjre dette? Hvisket hun med et frekt og flrtende smil om munnen. Jeg ristet fort p hodet og plasserte hendene hennes rundt nakken min igjen.
S absolutt ikke! Sa jeg fort. Jeg skal nok holde meg. Hvisket jeg, fr jeg igjen startet kysse henne. Hun smilte og kysset meg tilbake.
Bra. Mumlet hun og dro meg nrmere seg. Jeg kunne ikke annet enn smile jeg ogs der vi sto igjen p den smale stien mellom trrne, bare en dag etter vrt frste kyss der regnet hadde pst ned over oss. Isteden flte jeg glitrende stjerner danset og svinget seg rundt oss, lekte med hret, strmmet i sirkler og skinte gjennom oss begge. Som glitterstv, et magisk og fantastisk glitterstv som ikke viser noe annet enn kjrlighet. Jeg lurte p om Jo ogs s stjernene? Om hun flte det samme som meg? Hva om hun ikke flte at dette var liker perfekt, deilig og riktig som det jeg gjorde?! Da hadde jeg virkelig ikke vist hvor jeg skulle ha gjort av meg. For jeg viste n helt sikkert, med hnde p hjertet, at Jo-Emma Valentin Gastel var den eneste jenta p hele denne planeten, i hele universet, som jeg elsket!

Tumblr_l21zxs9gon1qatbalo1_500_large
Ok, jeg kan ikke noe for det, jeg sitter snn her: "Tn, tn, awwee!" for meg selv p rommet n, nesten med trer i ynene. Og kan dere gjette hvorfor? Lol, fordi jeg leste gjennom dette kapittelet, hahahaha! Ok, er det ikke bare stt da? Tenk om det var ekte! Wow, for en gutt *ser drmmende ut i lufta*.... Ok, s tar vi oss sammen ;)

Tusen takk for de ste kommentarene deres p sist kapittel! Satt nesten med trer i ynene og leste hver av dem! Og blir hoppende glad nr dere drar ut ting av historen, som det med Valentin (andrea), eller kysset til Harry (sara). Og nr dere noen ganger trekker ut favoritt setninger eller hendelser fra kapittelet sitter jeg nesten fangirler for meg selv. Snn "Wiii, de likte den delen!!!" Haha, hres sikkert kjempe dumt ut for dere, men setter s stor pris p det! Hper dere liker dette kapittelet, for om dere ikke har skjnt det s likte jeg det selv, haha ;) Tror dette er favoritt kapittelet mitt av historien, for n fr dere jo vite hva Harry tenker om Jo ogs! Og i og med at jeg vet hva som kommer til skje videre, s kommer nok dette kapittelet til bety noe spesielt for bde Harry, Jo og noen andre i historien.... dun, dun, dun, dramatisk slutt p min lille "tale" ;) <3

Hva syntes dere om dette kapittelet; flelser, tanker, meninger?
Noe dere likte spesielt godt fra dette kapittelet? :)

-Directionstorys

A story to remember... kapittel 12.

Unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld!!!!!! Jeg vet det har gtt alt for lang tid, men jeg har vrt s opptatt. Har hatt besk i hele to dager, klarte bli syk, vrt i bursdag, p hytta, og p ett besk.... Er fortsatt ikke helt i form, men fler meg litt bedre, s tok meg litt tid til skrive et kapittel for dere:


Kapittel 12: Wow.
Jo/Valentins P.O.V:

Han sto plutselig foran meg, med sine ville krller, sitt store smil og hans drmmende yner. Han var kledd veldig fint, i en hvit skjorte med en st slyfe i halsen. En gr blazer og et par beige chinos. Om det var mulig s han enda kjekkere ut enn vanlig! Jeg kjente en heteblge dro seg gjennom hele meg om sommerfuglene i magen hadde skikkelig fest. Jeg klarte s vidt ta ynene bort fra han der han nok en gang sto lent innat drkarmen og ventet p meg.

S pen du er! Smilte han og kikket nedover meg. Jeg rdmet svakt og smilte takknemlig. Du er klar til g? Han holdt ut armen for meg og jeg grep den og nikket. Bare den lille berringen fikk meg nok en gang til innse hvor godt jeg likte Harry. Han var bare s...perfekt! Jeg viste at det kanskje var feil tenke det etter den lille stunden jeg hadde kjent han, men jeg likte virkelig godt Harry. Snn liker liker! Jeg flte jeg kunne snakke med han om alt, noe jeg ogs hadde gjort; bortsett fra Noah var han den som viste mest om meg, og det bare etter noen dager. Det var virkelig noe spesielt med Harry. Hva var det for eksempel som fikk meg til pne meg s for han?

Ja, jeg gleder meg veldig! Sa jeg spent og klarte nesten ikke la vre ta en liten glad-dans. Tro meg, jeg gjorde det oppe i hodet mitt! Harry lo og byde seg ned og kysset tinningen. Igjen gikk en slags skjelving gjennom kroppen min, en behagelig bris av noe slag. Det virket som om Harry la merke til det, for han gjentok handlingene sine med glede, og et stort smil om munnen. Jeg gliste stort mot han og kikket drmmende inn i hans yne. ynene hans var som dragsug, blikket mitt kunne ikke svmme vek fra dem, og heller ikke unng dem ettersom strmmen var for sterk.
, hvorfor er du s st? Sukket jeg, uten tenke det minste over hva om kom ut av munnen min. Harry fniste og byde seg ned mot meg.
Fordi du gr ved siden av meg, vel! Humret han, fr han forsiktig presset leppene sine mot mine. Og jeg som trodde at et annet kyss fra Harry aldri kom til kjennes ut som det frste, der tok jeg feil. bare kjenne varmen, en s brennende og god varme mot mine lepper, var som kjenne tusenvis av smbobler kilene rundt hele kroppen min. Som hoppe fra en klippe, kjenne suget i magen, fr du treffer vannoverflaten og bryter gjennom. Boblene som kiler og frakter deg opp til verden ovenfor igjen. Akkurat slik er det kysse Harry, som stupe for aller frste gang og ikke kunne tro at du nettopp gjorde det.

Han trakk seg sakte unna og smilte.
Oi. Mumlet jeg. Harry lo hyt og trakk meg med seg.
Jeg tror wow er ordet du leter etter, Babe. Jeg nikket. Der hadde han riktig! kysse Harry, det var bare WOW!

***

Han tok meg med til en restaurant, en av de mor alltid pleier ha selskapene sine p. Vinduer omringet av flyelsgardiner fra taket og ned. Summende stemning og rolig pianospill. Menn i dress med sigarer stikkende ut av munn og damer i kjoler som stryker over gulvet nr de balanserer bortover p tynne heler. Rdvinsglass blir hevet etter tur rundt om p bordene, og p tallerkener ligger det retter som de fleste ikke en gang vil prve uttale navnet p. Siden jeg var fra Frankrike kjente jeg igjen de meste av rettene, som blant annet den motbydelige kaviaren. Dette var en av de plassene de rike gikk til. Og uheldigvis flte jeg at jeg sklidde rett inn, noe jeg skammet meg over...

Harry? Jeg dro litt i ermet p blazeren hans og fikk han til stoppe der han gikk selvsikkert mot en kelner. Han snudde seg og smilte til meg. Hva gjr vi her?
Jeg tenkte jo at vi skulle p en date, og da m man vel kanskje spise noe. S hvorfor ikke g p en restaurant? Han smilte lekende til meg og hevet yenbrynene. Jeg slo han lett i brystet og himlet med ynene.
Jeg mente hva gjr vi her, Jeg slo ut med armene mens jeg kikket p Harry, som studerte folkene rundt oss. Ikke det at jeg klager, jeg bare lurte p hvorfor du valgte dette stedet. Jeg mener... er det ikke dyrt her, og alt for fint for en date. Harry kikket nlende tilbake p meg og rdmet svakt. Han sukket og tok et skritt mot meg.
Jeg ville bare gjre et inntrykk, og kanskje f deg til fle deg hjemme. Han la hendene sine p midjen min og smilte svakt. Jeg vet jo at du sikkert er vant med slike plasser og slikt, og dette var et av de fineste stedene i omrdet. Jeg sukket og kysset han lett p kinnet.
Stt, men du hadde ikke trengt gjre dette. Hvorfor ikke ta meg med p det du syntes er gy, for vre helt rlig vet jeg at dette ikke er et typisk sted for Harry Styles. Jeg blunket til han og han nikket nlende.
Men du er vant med det...
Valentin, Ja. Jo, nei. Jeg lo kort. Jeg hater slike steder. Det betyr bare mas, mas, alt for stram kjole, og mer mas. Harry tok hnden min i sin og klemte svakt.
Vel, jeg har jo en ekstra plan p lur da. Blunket han, fr han dro meg med seg ut av de store glass drene og bort til en taxi igjen.

Tumblr_m77925yn5o1rwz19vo1_500_large

Det er kort, veldig kort, men det beste jeg klarte f til n. Kommer nok enda et kapittel senere idag, det kan jeg nesten garantere, eller noen i morra. Og jeg m bare beklage enda en gang, fler meg kjempe slem, i alle fall nr jeg har mast p kommentere s masse ogs endelig klarer dere kjempe mange, ogs tar det hele fire dager fr neste del! Bare min feil, og jeg skal prve ikke la det gjenta seg, det lover jeg! Og neste kapittel skal bli MYE bedre og lengere enn dette, for dette var bare... ugh! :S

Mer?
Tilgir dere meg?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 11

Kapittel 11: Jo?s drm og Harry?s setning.
Merkelige drmmer rsket seg gjennom hodet mitt den natten. Rev og slet i alt som allerede var der oppe, dro i tankene mine, tyset hpene mine og la seg over drmmer jeg flte en gang kom til bli sanne. Mor sto foran meg, i hennes stramme ballettdrakt, med en hy knute p hodet pyntet med noen sm krystaller. Et lst skjrt hang rundt midjen hennes og bena var dekket av en gjennomsiktig hvit strmpebukse. P fttene hadde hun et par hudfargede tspiss-sko der silkebndene elegant og lekkert var knyttet oppover anklene hennes og endte i en fin slyfe. Hun hadde armene i kors, og et mrkt utrykk i ansiktet. Plutselig var det som om jeg ble dratt bort fra henne, og s hele drmmen ovenfra. Harry sto n foran henne, jeg la ikke merke til han fr, men n sto han der. Hret hans s livlst ut, nesten helt rett, men fortsatt slengt litt til siden. Holdningen hans var som en tung reinversdag, der gre skyer hand over han. Hodet hans var vendt mot bakken og jeg kunne se at ynene hans var lukket. Sov han? Han hadde mrke poser under ynene og i det svake lyset av drmmen kunne jeg se et lag av noen dager gammelt skjegg rundt haken hans.

Plutselig begynte mor danse, snurret over gulvet og suste gjennom luften. Hele tiden var ynene hennes igjen, mens hun bare flt til musikken. Men dansen hakket, den var ujevn og s ut til vre drlig koreografert. Hennes fouetter var tyngere enn vanlig, og mens hun strakte seg s lang hun var gled silkebndene nedover anklene hennes og surret seg sammen.
Valentin. Hrte jeg en stemme si, en rusten og hes stemme. Det var Harry som snakket! Han kikket bort p Ballerinaen og gjentok seg selv: Valentin. Det var meg som danset, det var ikke mor, men det var meg. Jeg stoppet plutselig opp og pnet ynene igjen. Jeg s s annerledes ut, det var ikke rart jeg trodde det var mor. Jeg hadde et mye mere voksent ansikt enn det jeg hadde fr. Det var meg noen r eldre.

Harry tok et skritt mot meg og grep om hnden min.
Du gjorde feil, du skulle ikke gjort dette. Hvisket han srgmodig.
Jeg mtte. Svarte jeg trist og trer begynte renne fra ynene mine. Jeg grt stille, uten hulke. Jeg hadde ikke noe valg. Ballett er det eneste for meg.
Du tar feil. Svarte Harry. Hadde du bare latt deg selv stole p meg hadde du skjnt det; du trenger ikke gjre dette mot deg selv. Husker du ikke Jo? Jeg grt enda mer mens jeg nikket for harde livet. Du var dum som gjorde dette! Du har bare delagt for deg selv! Du er ikke lenger Jo, du er bare Valentin, du lot henne ta over livet ditt. Takket vre deg selv har du mistet alt som en gang gjorde deg lykkelig, bare for ikke svikte moren din. Freste Harry. Han slang hnden min fra seg, s hardt at jeg kunne kjenne noe forvred seg. Harry trampet ut av rommet, forlot hele drmmen min og forduftet som om han aldri hadde fantes fr. Jeg danset stille alene i mrket, med srgelige bevegelser og triste hop flt jeg over gulvet. Klarte ikke holde takten med musikken og ble drevet lengere og lengere vekk fra mlet mitt. Mlet som egentlig ikke var noe ml for meg...

***

Dagen gikk ganske s raskt, i alle fall raskere enn det jeg hadde forventet at den skulle gjre. Etter jeg vknet opp fra drmmen, noe jeg ville kalle et mareritt selv om Harry var med i det, s hadde jeg ikke klart tenke p noe annet. Hva var det drmmen betydde? Og hva mente Harry med at jeg hadde gjort feil? Jeg viste at det bare var en drm, men jeg kunne bare ikke la vre tenke p hva den kunne ha betydd...

Dagen hadde for det meste besttt av velser for guttene, enda flere sjekker og slik, gjennomgang av sangene. Det betd ikke annet for meg enn at jeg ikke hadde stort gjre. Jeg hadde gtt igjennom programmet mitt for oppvisningen til mor om noen uker to ganger, men ellers hadde jeg bare surret rundt. Jeg hadde ikke sett mye til Harry, heller ingen av de andre guttene, men i lunsjen spiste jeg sammen med Harry. Jeg kjente hvor utrolig mye jeg gledet meg til daten, ettersom vi alltid hadde det s morsomt nr vi bare var p tomannshnd. Ikke det at jeg ikke likte vre med Louis, Niall, Liam og Zayn, men jeg flte bare at nr jeg var med dem, s var Harry litt annerledes. Selvflgelig var han det, ingen er jo den samme med vennene sine som man er med noen nr han er alene, spesielt gutt og jente.

Harry Styles P.O.V.

Hei Harry, blir du med bort hente pizzaene? Louis slang armen sin rundt skuldrene mine og klemte meg stramt. Jeg himlet med ynene og humret fr jeg snudde meg mot han.
Det klarer du vel selv? Spurte jeg, fr jeg gikk forbi han og inn p hotellbadet. Jeg tok en kikk i speilet og rufset p hret enda en gang, for vre helt sikker p at det s greit ut. Merkelig nok s fikk jeg det ikke til ligge fint nok i dag, det la seg liksom alltid feil. Litt for hyt, for langt ned i pannen, en krlle hektet seg fast i en annen. Dessuten s var det selvflgelig ekstra krllete i dag, mer enn det noen gang har vrt p en lang stund. Typisk, ikke sant; her skulle jeg p en date som jeg virkelig s frem til, og ville jo selvflgelig se bra ut for Jo, men det er jo selvsagt p slike dager at hret mitt bestemmer seg for g helt vilt.

Men det er s kjedelig dra helt alene, kom igjen, bli med! Klaget Louis, med en sutrete stemme.
Jeg kan ikke. Svarte jeg han og sprayet tre sprayer med parfyme p halsen min, det var en ekstra spray en vanlig. Jeg trodde Jo likte parfymen min, for jeg hadde flt at hun hadde trukket inn lukten av meg noen ganger. Som for eksempel nr vi kysset. Wow, det kysset. Jeg kunne ikke noe for det, men bare nr jeg tenkte tilbake p hvordan leppene hennes fltes mot mine, s myke og glatte som melk, s fikk jeg gsehud. Jeg var ikke helt sikker, men jeg tror kanskje jeg startet f litt flelser for henne, i alle fall etter kysset. Ikke det at jeg bare liker henne p grunn av kyssene, jeg liker jo hele henne! Men etter det s hadde flelsene mine bare boblet litt mere frem og blitt litt mer synlig for meg selv.

Kan ikke? Spurte Louis og satte feminint hendene p hoftene. Synet var morsomt, og bare s typisk Louis. Og hva er greia med parfymen, og skjorte. Og er det der en ny slyfe? Han hevet brynene sine mot meg og prikket p slyfen.
Hands off! Sa jeg og klasket lekent vekk hnden hans. Jeg bare kan ikke, ok? Jeg gikk ut igjen til soverommet og fant frem skoene mine. I hjrnet satt Zayn og Liam og snakket og Niall satt i andre enden av sengen min og spiste et slag av noe snaks. Jada, guttene hadde bestemt seg for ha samling p mitt rom, selv om de s jeg var opptatt som bare det.
Du. Liam kikket p meg med et tynt smil. Hva er det du skal egentlig, siden du er s staselig pyntet?
Det heter stilig, Liam. Lo Zayn. Jeg fns og dro p meg blazeren min. Guttene hadde mast en del om hvorfor jeg tuslet s rundt hele tiden, hvorfor jeg hele tiden ristet p hret mitt, og ikke minst stilt sprsml ved antrekket mitt.
Jeg skal ut en tur. Sa jeg, fr jeg snudde meg raskt til Louis. Og nei; du kan ikke vre med! Jeg gikk forbi hans skuffede utrykk og over til pulten mobilen min l p.
Jeg tro kanskje jeg vet hva du skal. Sa Liam i en mistenksom tone. Du skal vre med Jo, skal du ikke? Og ikke bare vre med henne, dere skal p date!! Resten av guttene stoppet med det de gjorde, helt serist, jeg var sikker p at de sluttet puste ogs. Samme med meg, jeg viste ikke hva jeg skulle gjre. Jeg kremtet svakt.
Hade, da gr jeg.
Wow, han liker virkelig Jo! Han vil ikke en gang innrmme at han skal p date med henne, s mye liker han henne! Ertet Louis. Jeg snudde meg fort rundt og stirret p dem alle. De s ventende p meg, med brynene hevet, klare for en tilstelse. Synd de ikke kom til f noen, aldri.
Jeg liker henne ikke, jeg er bare hyggelig. Sa jeg og stirret stygt p dem. Niall lo sin hylytte latter.
S hvis du er s hyggelig, hvorfor har du ikke tatt med oss ut p noen date enda? Jeg himlet med ynene.
Niall, slutt vr dum. Sukket jeg, noe som fikk Niall til le enda mere. Stoppet ikke den gutten le snart kom han til miste pusten, det var jeg helt sikker p.
Men du m innrmme at Jo er en koselig jente. Sa Liam og kom bort til meg og ga meg et klappet meg p ryggen, som om han prvde dunke frem et svar av noe slag. Han skulle i alle fall ikke f det han hpet, jeg kom ikke til innrmme noen ting.
Ja, hun er det. Svarte jeg stille og kikket ned i bakken.
Og ikke minst deilig! Skjt Louis og Zayn ut i munn p hverandre. Hodet mitt skjt opp og jeg glodde stykt p dem. De snakket om henne som om hun var en av de andre jentene, men det var hun ikke, hun var s mye mer. Jo er ikke som alle andre, hun er faktisk den eneste rlige jenta som noen gang hr pnet seg for meg, noe jeg setter s stor pris p. Hun er ikke bare et pent ansikt, det gr ogs an snakke med henne om alt mulig. Hun var ikke en av de bimboene med en oransje maske i ansiktet, hyt hr og push-up bh. Jo var seg selv! Hun brukte ikke s veldig mye sminke, Hadde verdens vakreste blonde hr jeg noen gang hadde sett og.... vel jeg hadde da ikke sett s mye til bhen hennes, men det var kanskje et godt tegn. Hun dro ikke toppene sine langt nedover brystene, hvorfor noen gutter finner det attraktivt skjnner ikke jeg...

Bare prv dere! Glefset jeg uten tenke meg om. De kikket ventende p meg og hpet at min innrmmelse snart skulle komme. Ikke snakk slik om henne, dere kjenner henne ikke, og hun er s mere enn bare deilig! Hun er utrolig!
S du liker henne?! Skjt Louis opp. Han gliste stort til meg, og jeg kunne fle de andre var like tilfreds som det Louis var. Jeg ristet p hodet.
Nei.
Si det ut hyt da vel, om det er sannheten. Sa Zayn. Jeg svelget. Jeg ly jo, det ville ikke vre si sannheten. Men om jeg sa at jeg likte Jo s kom guttene til mobbe og terge meg for det. De kom ikke til la det ligge et eneste sekund, og om jeg var nr henne kom de hele tiden til prve gjre meg flau foran henne, det var jeg sikker p.
Ok. Sukket jeg. Jeg, Harry Edward Styles, liker ikke eller er ikke forelsket i Jo-Emma Valentin Gastel. Fornyd?! Jeg himlet med ynene og gikk mot dren.
Ville bare hre sannheten, kompis. Svarte Liam, fr han sendte meg et smil og lot meg g ut av rommet. Wow, den setningen var hard si, i og med at den var s langt fra sannheten som det kom til bli. Men den setningen skulle vise seg snu opp ned p de neste dagene, og da ikke p en positiv mte...

Tumblr_m6xf0frhly1rrv9bso1_500_large

http://directionstorys.blogg.no/1341959787_om_dere_vil_ha_mer.html
Sorry, daten kommer inn i neste kapittel isteden, hvis ikke hadde kapittel 11 blitt utrolig og alt for langt ;)

Mer?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 10

Kapittel 10: Oh. My. Freaking. God.
Oh. My. God! Jeg var virkelig usikker p hvem som var mest lykkelig i det yeblikket; jeg, Harry eller Noah? Med en gang vi hadde kommet tilbake p hotellet skilte jeg og Harry lag. Han blunket til meg, kysset med mykt p kinnet akkurat i tide til at ingen la merke til det, og forsvant inn p rommet sitt. Jeg lp alt jeg klarte inn p mitt rom, hev meg over telefonen og lot min trillende, ustoppelige og lykeligste latter noen sinne trille ut av meg.

S han kysset deg?! Noah gispet i andre enden av telefonen enda en gang, helt oppspilt over hva jeg nettopp hadde flommet til han. Selveste Harry Styles kysset deg?! Jeg nikket mens jeg bet meg i leppa.
Ja! Hylte jeg og slang meg ned p sengen for rtende gang. Jeg var som en Duracell-kanin, full av energi som spratt opp og ned. Jeg kunne s vidt holde bena mine i ro mens jeg tenkte tilbake p hvordan han hadde lent seg ned mot meg, plassert leppene sine perfekt mot mine og hold rundt meg med sine varme og trygge hender.
Jeg vet! Og det var ikke bare et kyss... Jeg vinte s glad var jeg, og fikk samme reaksjon fra Noah i andre enden.
Men vent! Utbrt han plutselig. Stemmen han hrtes urolig ut, som om noe var virkelig galt. Og det at han plutselig hadde brukket stemningen gjorde det hele litt skumlere. Jeg satte meg opp og lyttet til ham. Hva betyr dette? Ja, det var da ogs et sprsml; et jeg helt klart ogs hadde glemt stille meg selv. Jeg viste kun n ting: jeg stolte p Harry, og jeg stolte ogs p at det var det riktige gjre. Men hva betd kysset, om det betd noe i det hele tatt. Slik som sommerfuglene hadde flakset rundt i magen min og varmen fra leppene hans fortsatt satt igjen p mine s mtte det jo ha betydd noe, ikke sant?


Noah. Jeg tror kanskje at jeg er forelsket i han. Mumlet jeg og kjente at blod sakte men sikkert strmmet ekstra til i kinnene mine. Jeg viste helt klart at jeg var tiltrukket av Harry, det hadde jeg vrt siden frste gang jeg s et bilde av han i et blad, s ble jeg fan og BAAM; s var jeg forelsket! Og n som jeg kjente han, da flte jeg bare enda mere p meg hvor godt jeg likte han.
Det var ikke en overraskelse, Jo, Du har jo likt han lenge! Lo Noah. Jeg lo litt jeg ogs og slappet litt mere av i kroppen.
Men ikke p denne mten. Jeg mener det jeg er forelsket i han, kysset beviste bare enda mere for meg hvor godt jeg liker han. Jeg sukket drmmende, tittet opp i det blanke hvite taket og s fr meg en skinnende stjernehimmel. Stjerneskudd falt fra himmelen og ville gripe om drmmene mine og oppfylle dem, de ville la alt hp i meg bli virkelig. Problemet var n at jeg hadde flere hp og drmmer enn det jeg hadde hatt fr. N var jeg plutselig s sikker p at jeg like Harry enda mere enn det jeg noen gang hadde trodd at jeg kom til gjre, og enda et hp hadde bredd seg utover min blomstereng der hvert skudd er en drm eller et hp om noe. Jeg nsker at Harry ogs var forelsket i meg, like sterkt som det jeg er i han... Jeg lukket ynene, blste ut en vissen og grhret lvetann mens jeg kunne hre en stjerne falle, hre det knitret i strlen bak stjerneskuddet. Om bare den lille spiren ville blomstre, tenkte jeg, da ville kanskje livet mitt blitt enklere og jeg ville vrt lykkelig, og aller viktigst meg selv.

Plutselig banket det p dren.
Noah, jeg m g n. Sa jeg raskt mens jeg gikk mot dren. Noen banker p dren og om bare ti minutter skal er det enda mer ving og dans. Jeg sukket ved tanken, n som Jamie var borte mtte jeg trene ekstra hardt, og pushe litt mere p guttene.
Ok, Jo. Lykke til, og kapre drmmeprinsen n da! Sa Noah med en flrtete stemme. Jeg himlet med ynene.
Drmmeprinsen kan du si ja. Humret jeg. Ha det bra! Jeg lo stille for meg selv og la p telefonen fr jeg pnet dren.

Oh. My. God.

Hret hans l rufsete og fuktig i en krans p hodet hans, hver krlle finere enn den andre. ynene hans skinte som stjerneskuddene jeg hadde sett for ikke lenge siden bak yelokkene mine, og jeg kunne kjenne duften av den ste, men mannlige dusjspen hans. Munnvikene var trukket oppover i et skjeft og lekent smil, mens han sto lent innatt drkarmen, ikke mere enn tjue centimeter skilte ansiktene vre fra hverandre.
Heisan. Gliste han og blunket til meg. Jeg kjente jeg rdmet og slo fort blikket ned, slik at litt av hret mitt skygget for ansiktet. Det siste jeg ville var la han f vite hva han kunne gjre bare ved se p meg. Klar til g eller? Spurte han sakte mens han lo stille for seg selv.
Ja. Svarte jeg og nappet nkkelkortet til meg, fr jeg gikk forbi Harry og ut i gangen. Han fulgte etter meg, ett par skritt bak. Jeg kikket over skulderen og stoppet for vente p han idet jeg s hvor hans dyrebare smaragd yner var festet. Harry! Glefset jeg og virvlet rundt mot han. Det der er frekt! Harrys yne flyttet seg opp til mine, ettersom hva han hadde funnet interessant n ikke var innen for hans synsvidde. Han lo og gikk bort til meg fr han trakk p skuldrene.
Gutter er gutter. Gliste han, fr han forsvant inn i heisen og ga meg et nikk om at jeg skulle komme etter han.

***

Jeg sto fortsatt p det samme stedet, med armene i kors og ti yne festet p meg, nektet nrmest forlate hva de tok inn. Som om det var s mye ta inn, jeg sto stiv som en stokk, rett opp og ned og nektet gjre det de ba meg om. Ikke bare fordi vi nettopp hadde litt ferdig med g gjennom dansene for hundrede gang, men ogs fordi jeg bare ikke ville. Jeg viste at et par av de ynene var p mitt lag, og de flakket mellom de andre og meg med jevne mellomrom.

Gutter. Sa Harry endelig. Om hun ikke gjr det, s gjr hun det ikke. Det er hennes valg! Han sank ned langs den ene veggen, og jeg smilte tilfreds mot de fire andre.
Kom igjen, Jo! Maste Niall.
Bare en liten piruett! Sang Louis i en barnslig tone. Jeg himlet med ynene og masskjerte forbi dem og bort til Harry. Jeg tittet ned p han, og kjente fortsatt de andres blikk p meg.
Du har ikke sagt det? Hvisket jeg s lavt som jeg kunne. Harry kikket opp p meg og smalnet blikket. For om de vet om det s gjr de det bare for erte meg. Jeg kjente meg egentlig litt trist av vite at Louis, Niall, Zayn og Liam kanskje hadde blitt fortalt alt det jeg hadde sagt til Harry. Mine hemmeligheter. Mine flelser. Mine tanker. Jeg skulle ikke dele dem med noen, men jeg kunne jo stole p Harry, han skulle ikke si det videre, det hadde han bde sagt og bevist. Han viste hvor mye jeg mislikte danse ballett, i alle fall nr jeg kunne slippe unna det. S hvorfor maste de andre guttene s?!

Jeg har jo sagt at du kan stole p meg. Sukket Harry. Han s nrmest skuffet ut, som om jeg nettopp hadde sviktet han p noen mte. Kanskje han virkelig hpet at jeg stolte fult og helt p han, kanskje han nrmest viste det. For det var jo sannheten. Uansett hvor mye av meg (da helst Valentin) sa at jeg ikke burde, s klarte jeg ikke la vre. Harry var kanskje en av de eneste jeg kunne snakke med om slike ting, fordi han ikke hadde vrt innblandet i noe slikt fr. Noen ganger trenger man bare en venn til lytte, ikke til gi rd.

Og det gjr jeg. Sukket jeg tilbake. Jeg rakte ut hnden min til han og hjalp han opp. Jeg vil bare vite hvorfor de har prvd n i over en halvtime p f meg til danse ballett. Harry nikket.
Du skjnner... Han kremtet litt og kikket bak meg p guttene fr han plasserte blikket sitt i mitt igjen. Jeg tror bare de har lyst til se deg danse fordi... eh, jeg fortalte dem hvor flink du var og snt, men jeg trodde ikke det gjorde noe siden du sikkert har hrt det s mange ganger fr. Og du har jo danset foran strre mengder enn fem gutter, har du ikke? Spurte han i en spkende tone. Skuldrene mine falt noen etasjer og jeg kikket oppgitt p han.
Det er ikke det det gr ut p! Harry, jeg har jo fortalt det det hele, jeg liker ikke danse ballett, jeg gjr det bare fordi mor sier jeg m. Harry nikket og bet seg i leppa.
Unnskyld. Mumlet han. Jeg viftet lett med hnda og trakk p skuldrene. Det var jo ikke noe vre sur for egentlig, han kunne jo ikke sette seg inn i min situasjon. S lenge det var en liten mulighet for slippe danse ballett, s hev jeg meg etter den. Og uansett hvor mye de fire guttene ville se meg danse den kjedelige dansen, s mtte de vente forgjeves.

Plutselig lente Harry seg mot meg og leppene hans var bare noen millimeter fra berre ret mitt. Varmen fra leppene hans trigget p huden min og hans varme pust kilte meg i nakken.
Men jeg kan gjre det godt igjen. Hvisket han sakte og rolig. Jeg kjente sm skjelvinger gikk gjennom hele meg og hjertet presset mot lungene s jeg mtte puste hardere. Forsiktig kjente jeg at han lente seg enda nrmere meg og mens han snakket denne gangen kilte leppene hans mot ret mitt. Vil du vre med meg ut p en date i morgenkveld? Bare oss to. S stikker vi fra de andre. Jeg klarte ikke holde unna et lite fnis. Du vet sikkert hvordan det er vre forelsket; hver minste lille ting som fr deg til tenke p den spesielle personen fr deg til smile og knise ustoppelig. Bare tenk deg hvordan det var ha selveste drmmeprinsen rett oppi ret mitt som hvisket flrtende til meg. Det er ikke annet si. Oh. My. God.

Greit, men da fr du klare f dem til slutte stirre. Hvisket jeg tilbake inn i ret hans. Jeg kunne hre guttene snakket dempet sammen bak oss, og jeg kjente fortsatt de borende blikkene deres p meg.
Jeg tror ikke de stirrer noe mindre nr vi str slik som dette akkurat. Hvisket han tilbake, fr han begynte le og trakk seg fort tilbake. Jeg kikket fort bak oss og s guttene kikket p oss med de rareste og uforstende blikkene jeg noen gang har sett. Jeg rdmet, igjen.
Har vi gtt glipp av noe? Spurte Liam nlende og klarte ikke helt bestemme seg for hvordan han skulle plassere fttene. Skulle han ha vekten p dem begge, eller vingle frem og tilbake, slik han gjorde n.
Ja. Sa Harry og tok hnden min, fr han uforbrett snurret meg i en piruett under armen sin. Dere gikk glipp av en engangs mulighet til se verdens kuleste dans! Synd bare jeg fikk den, gutter. Han blunket ned til meg, fr guttene himlet meg ynene og subbet mot utgangen av danserommet. Harry byde seg ned og kysset kinnet mitt varmt og lenge. Leppene hans brant seg fast p huden min, og selv om han hadde for lengst trukket seg unna kjente jeg fortsatt hans rosa, perfekt formede lepper mot min roserde hud. Ikke glem daten. Hvisket han, fr han forsvant s fort som stjerneskudd faller fra himmelen, ut av dren. Jeg ble stende stiv igjen, helt lamsltt. Hnden min lftet seg opp mot kinnet mitt og strk over der munnen hans hadde ligget. Gsehuden reiste seg p armene mine og jeg mtte bite meg leppe for ikke fnise som en annen og enda en idiot, for jeg hadde jo gjor det flere ganger den dagen allerede. Tenk det, Harry Styles kysset meg frst p munnen (maaange ganger), for s p kinnet og s ba han meg ut p en date! Tenk deg det; en date!

Oh. My. Freaking. God!

Tumblr_ly78mnnvii1qjuevro1_500_large

There you go! :) Har ftt et par ideer til historien mens jeg var i Tyrkia, men vr tolmodige med meg er dere snille, haha! Det er sommerferie, og jeg prioriterer derfor ikke bestandig sitte inne skrive fremfor vre ute i solen, s noen ganger kan det hende det tar et par dager fr jeg oppdaterer igjen. Jeg sier ikke at det skjer n, men utover i ferien, for jeg vet at jeg skal ut reise lit mere, til Sverige blant annet, og da er det ikke sikkert at Susann (Alts venninnen min/Zumzam/hun som legger ut deler nr jeg er borte) kan legge ut heller, s noen ganger kan det hende at det tar litt lengere tid. Men n har jeg jo ftt noen ideer, s n er skrivelysten p topp! Hper dere gleder dere til neste kapittel; da blir det date p Jo og Harry ;) Neste kapittel kommer kanskje i kveld, om dere er flinke med kommentarene :)

Likte dere kapittelet?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 9.

Dette kapittelet har jeg skrevet til Embla Akselberg, fordi du alltid er s flink til kommentere, og har faktisk fulgt meg siden mitt allef frste innlegg! Og jeg vet at du har ventet p en historie om Harry, s jeg tror du spesielt kommer til like dette kapittelet godt! Bare lese, s skjnner du kanskje hva jeg mener ;) <3


Kapittel 9:
Selv det umuligste kan vre mulig, en setning alle nsker oppleve her i livet. Enten det er snakk om sl en rekord av noe slag, lre seg en vanskelig sang p gitar, endelig klare et krevende dansetrinn eller kanskje klatre til toppen av et hyt fjell. Jeg mener det er umulig kunne legge bak seg noe som har vrt en veldig stor del av livet sitt fr, for s legge til rette og pne plass for noe nytt og strre. Jeg var redd dette var en av de umulighetene som alltid kom til forbli umulige.

Jeg sto lent innatt veggen og kikket ut p scenen der det hele foregikk; velsen. Sangene satt, trinnene gikk mer eller mindre bra, og stemningen var god med selv et lite publikum. Akkurat for yeblikket var det Harrys stemme som strk ut av hyttalerne og han alles blikk var festet p. Han gikk fremover p scenen, og fr han stoppet helt opp gjorde han noen smtrinn med bena, fr han skled lett til siden. Jeg smilte for meg selv idet han kikket bort p meg og ga meg tommelen opp: Dansingen er bra! Mer eller mindre...

Jamie kom mot meg, stresset over ett eller annet. Brillene som satt p nesen hans skled nesten av, ettersom et tynt lag med svette hadde lagt seg over huden. Han dro en hnd gjennom hret sitt og bet seg i leppa idet han ndde frem til meg.
Jo-Emma. Han sukket, etterfulgt av et dypt stnn langt nede fra magen hans. Noe var galt, veldig galt. Jeg kjente selv at jeg ble litt stresset, hva kunne det vre. Hva om folkene ikke likte koreografien jeg hadde laget, eller hva om de s de smfeilene noen av guttene gjorde?! Selv s jeg det var ting pirke p, men hvorfor gjre det nr det hele bare var en liten sjarm i seg selv?

Det er krise! Sa Jamie og la en hnd p skulderen min. Jeg m dra allerede, selv om guttene ikke har fremfrt noe enda. Wow, det var faktisk krise; krise for meg! Om Jamie ikke kunne vre her og se de frste showene sto jeg kun p to ben og mtte finn ut selv hva som kunne gjres bedre, om det var noe i det hele tatt. Selvflgelig var det sikkert ting som kunne gjres bedre, men hva skulle jeg gjre da? Ta vekk et trinn, lage et nytt et? Jeg hadde aldri vrt koreograf fr, bare danselrer, s jeg var vant til bli rettet p om noe var feil, ikke vre den som retter p feilene selv! Jeg kunne ikke gjre dette, det var snakk om mange tusen mennesker som kom til se konsertene deres, om ikke alt var perfekt kunne det delvis vre min feil. Jeg trengte Jamie, han hadde gjort dette mange ganger fr, han viste hva som mtte til om noe ikke var som det skulle.

Dra?! Sa jeg kanskje litt for hyt. Jamie nikket stille og sukket p nytt. Dette tok vist like liten del i planen hans som i min. Han viste jeg trengte han, men han kunne ikke gjre noe med det.
Jeg er lei for det, men du m klare dette selv. Fortsatte han. Slik det ser ut n ser alt greit ut, kun noen smting som er litt p kanten, men det fr g. Vi har ikke tid til lage noen ny koreografi heller. Jamie gikk rundt seg selv, som en hund som jaget sin egen hale, Jamie jaget etter en lsning av noe slag.
Hva skal vi gjre? Spurte jeg han. Jamie stoppet og kikket p meg med et oppgitt utrykk. Blikket sa seg selv; det var ikke noe vi kunne gjre. Ting mtte bare bli som de ble, enten de gikk oppover eller nedover. Det eneste jeg kunne gjre var vel gjre mitt beste, forbli s positiv som mulig og passe p at det gikk glatt for seg.
Jeg foreslr at du bare bruker din fornuftige sans til bedmme ting selv, eller hva? Jeg nikket mot han. Ting fr g som de gr, men jeg stoler p deg, Jo. Jeg var usikker p om jeg i det hele tatt ville hre den setningen fra ham. stole p noen var en stor ting gjre, det var ikke noe man bare skulle hoppe i og gjre uten tenke seg godt om frst. Hva n? N stolte Jamie p meg, jeg flte meg nrmest pliktet til gjre ting glimrende!

Nr drar du? Spurte jeg men en trist baktone hvilende p tungen.
N. S fort som mulig. Jamie trakk p skuldrene. Jeg er lei for det, men akademiet har ftt noen problemer, jeg er ndt til dra. Jeg nikket tungt og sukket. Han kunne jo ikke noe for det, uansett s var dette min jobb n, ikke hans, det var egentlig meningen at jeg skulle klare dette alene uten hans hjelp.
Ok, jeg skal prve ikke svikte deg. Sa jeg og rakte ut hnden. Jeg mtte lage en avtale ut av dette, understreke at jeg mente det. Jeg hadde uansett vansker for bryte avtaler jeg laget med andre. Jamie tok hnden min ristet den.
Det vet jeg du ikke vil. Han smilte til meg, ga meg et klapp p skulderen, ogs sto jeg igjen som en selvstendig og redd koreograf. Usikker p om denne avtalen kunne holdes eller ikke...

***

Det regnet. Drper falt fra noen mrke skyer over oss, men stengte ikke for solen til varme, bare for strlene. Jeg var kledd i en topp som pleide vre lyserosa, n var den nrmere rd, og shortsen min var klissete og klam mot huden min. Jeg tittet bort p Harry som gikk ved siden av meg. Hret hans var vtt, men fortsatt kunne jeg se krllene og fallet i hret hans. Brynene hans var trukket mot hverandre og ynene var ettertenksomme. Kanskje han bare var irritert over regnet, der det dryppet fra bde klrne og haken hans. Han s utrolig st ut, jeg kunne ikke la vre ppeke det for meg selv. Hvordan litt av hret skygget for det ene yet og tankene hans var et helt annet sted en der og da. Jeg begynte og le og skumpet han litt i siden.

Hva gjr vi her ute, du? Lo jeg. Harry humret dypt og kikket bort p meg. Han skeinet mot meg og slang armen sin over skuldrene mine mens han fortsatt s ned p meg. Jeg kunne ikke noe for at jeg rdmet og kjente igjen de ivrige sommerfuglene jeg hadde kjent da han kysset meg p kinnet. Jeg ville lukke ynene og leve i det minnet for alltid, kjenne hans varme munn mot kinnet mitt.
Vi lever i yeblikket! Svarte han og blunket til meg. Som om jeg ikke var rd nok fra fr, snart mtte jeg vel ha eplekinn. Det virket som om Harry merket det, for han fniste for seg selv idet han kikket bort fra meg og foran oss p det tomme stien vi gikk p. Jeg ante virkelig ikke hvor vi var, ikke trodde jeg Harry gjorde det heller. Vi gikk p en sti, med hye trr med dryppende vte blader p seg og noen fine blomster her og der mellom seg. P bakken var det sm vanndammer som gjorde skoene mine enda vtere enn fr. Egentlig fltes dette deilig! Bare g i regnet, slippe bekymre seg over alt mulig, spesielt n som Jamie hadde dratt. Jeg var virkelig nervs for dette, det var jo snakk om s mye, og alt avhengte faktisk ikke bare av meg, for at jeg ikke skulle skuffe Jamie var det ogs viktig at guttene gjorde sitt.

Jo! Harry stoppet opp og kikket ned p meg med et urolig blikk. Hva er galt? S han hadde merket det? Jeg var virkelig alt for lett lese, eller s var Harry bare veldig oppmerksom nr det kom til andres flelser og tanker. Jeg sukket og snudde meg mot han.
Jamie sa han stolte p meg. Begynte jeg. Han forventer nok at alt skal vre perfekt, og jeg er redd det ikke kommer til bli det. Harry smilte svakt.
Godt det var alt. Sa han lettet, nesten s lettet at det irriterte meg. Jeg satte hendene p hoftene og stirret strengt p hen.
stole p noen gjr dem forpliktet til gjre sitt beste for ikke svikte dem, og det er en vanskelig og stor sak i seg selv! Harry nikket til meg, fr plutselig et tomt ansiktsuttrykk innhentet han. Idet yeblikket var det som om himmelen pnet seg enda mer og vannet fosset ti ganger s mye som fr. Jeg kom til bli forkjlet, det var jeg sikker p! Harry bare sto der, som om han ikke merket regnet i det hele tatt, enda hret hans lot en tynn strle dryppe ned i det ene yet hans. Jeg strakte hnden min opp og skjv vekk hret, men selv ikke da reagerte han.
La oss lpe tilbake, fr vi drukner i alet dette vannet. Jeg sparket litt i vanndammen som sirklet rundt bena p oss. Jeg flte meg som bunnet til bakken, fikk ikke rikket p meg, grunnen var nok fordi Harry ikke rrte p seg. Jeg ville ikke g om han ikke fulgte etter.

Stoler du p meg? Spurte plutselig Harry. Han hadde vknet til live igjen, ynene hans glittret som fr, blanke av regnet i fjeset hans. Han kikket p meg med et utfordrende blikk, om han ikke var sikker p om jeg turte svare ja p sprsmlet hans, selv var jeg heller ikke sikker.
Jeg vet ikke... Jeg nlte, ville vike med blikket, men Harry hadde lst ynene mine fast i sine. Han smilte, han viste jeg skulle svare det.
Hvis jeg sier at vi gr denne vegen, han pekte i motsatt retning av den vi kom fra. Og at vi kommer til hotellet da, ville du blitt med meg? Jeg fns.
Hotellet er andre vei. Sa jeg og himlet med ynene. Harry fortsatte med det han drev med, stirret p meg med et s merkelig blikk at det kunne skremt vekk hvem som helst. Men jeg var ikke redd, nei, langt ifra! Hvorfor skulle jeg vre redd for Harry, men hvorfor skulle jeg la meg selv stole p han heller? Fordi du kan det! En stemme inne i hodet mitt snakket fort til meg, som om den viste den hadde rett. Men den hadde ikke det, hadde den vel? Stemmen i hodet mitt kjente jo ikke Harry, til og med jeg kjente ikke Harry s veldig godt, selv om det fltes slik.

Men stoler du p meg? Spurte Harry igjen. Hva var det som holdt meg igjen fra si Ja, eller nei for den sakt skyld. Hvorfor var et nei s galt svare p sprsmlet hans? Lukk ynene. Jeg stnnet.
Harry...
Lukk ynene sa jeg! Sa han oppgitt, men med en spkende tone. Jeg sukket og gjorde som jeg sa, lot det sorte mrket omringe ynene mine.
Hva n? Jeg kunne kjenne noe varmt grep tak i hnden min, fr bena mine trasket i takt med hans bortover den slete vegen. Det mrke synet av ingen ting var mye skumlere enn det burde ha vrt. Jeg kunne nesten fle noen jaget meg, selv om jeg viste det var s langt fra sannheten som det gikk an komme. Jeg ble kun jaget av regnet, og trangen til stole p noen. Flelsen av Harrys hnd klemmende rundt min var en trygghet i alt rundt meg. Han kunne lede meg ut av det hele, jeg stolte p det. Men stolte jeg p han?

Plutselig stoppet vi, Harrys hnd forlot min ensom igjen, og jeg ville skrike p han, trygle han om ikke forlate meg alene.
Stoler du p meg? Hvisket han i ret mitt. Ha var nrmere enn jeg trodde, s nrme at jeg kunne fle varmen hans nr jeg tenkte over det hele. Stemmen hans, kroppen hans ga meg frysninger. Jeg kunne hre den ujevne pusten hans jaget opp fra lungene og inn i ret mitt. Han sto bak meg, og munnen hans var plassert ved ret mitt et sted.
Jeg tror det. Svarte jeg han med en nlende stemme.
Du m vite. Hvisket han, fr jeg kunne kjenne hnden hans i min igjen. Jeg fikk svaret mitt, som lyn fra klar himmel.
Jeg stoler p deg. Det var sagt, det var gjort. Ingen vei tilbake n, ikke det at jeg ville ha fulgt den stien uansett. Jeg kunne hre plasking i vanndammen rundt oss, Harry flyttet p seg.
Lukk opp ynene dine. Hrte jeg han si, fr han slapp hnden min. Jeg gjorde som han sa og lukket opp ynene mine. Jeg s rett inn i hans smaragder, skinnende som aldri fr. De var s nre at alt jeg kunne se var dem, og selv om jeg ikke kunne se munnen hans viste jeg at han smilte. S du stoler p meg, Jo? Nok til la meg bevise for deg at du kan det? Jeg fikk ikke puste, luften rundt meg var for varm, for tung og fuktig. Jeg nikket stille og hpet at det ville vre nok. Harry smilte enda mer med ynene sine, fr jeg kunne kjenne hans varme pust inn i munnen min. Plutselig var leppene hans krasjet mot mine, og ynene mine gled automatisk igjen. Jeg lot kroppen min begi seg til bare nyte yeblikket, stole fult og helt p Harry. Has lepper fltes myke og kraftfulle mot mine. De beveget seg mykt og raskt mot hverandre, som om de hadde ventet alle disse rene p bli introdusert for hverandre. Kulden og regnet var ikke til stede, alt som fantes var Harry og meg. Jeg kunne kjenne hendene hans grep rundt midjen min, dro meg nrmere mot kroppen hans. Han kysset meg om igjen og om igjen, og jeg kysset tilbake. Sommerfuglene var mer ivrige enn noen gang og flakset vilt rundt inne i meg. Jeg flyttet den ene hnden min opp til nakken hans og strk han gjennom hret. Han kysset meg enda mer intenst og jeg kunne kjenne at leppene hans sakte pnet seg og tungen hans strk seg over mine. Jeg gjorde som han, og lot kun flelsene og hjertet mitt gjre alt. Det fltes s fantastisk godt, og ikke minst riktig. Her sto vi, to ungdommer ute i regnet, skulle vrt inne for lengst og forbrett seg p morgendagens viktige hendelser, men isteden levde vi bare. Laget virkelig minner. Jeg hadde aldri gjort noe som dette, aldri flt noe s deilig og mykt fr, lukten av bde regn, parfyme og hans vte hud gjorde meg svimmel. Flelsen var helt perfekt, og det var s verdt stole p han. Faktisk s beviste dette bde for han og for meg at jeg virkelig stolte p han, og at jeg lot han f gjre det. Det var det riktige gjre.

Han flyttet ansiktet sitt andpustent litt vekk fra mitt, men kun noen centimeter. Fortsatt kunne vi lukte pusten til hverandre, blandet sammen til en st duft av tannkrem og sukkerlakkerte drops.
Wow... Hvisket han bak all pustingen. Jeg nikket og fniste.
Ja, wow. han byde seg mot meg igjen og hakket leppen min mykt mot mine igjen, en slik liten nlende, men fortsatt selvsikker berring. Jeg stilte meg p t og klemte meg mot han, lot ikke leppene hans f hvile seg p en lang stund. Harry flettet fingrene sine inn i mitt pistrete og vre hr, mens jeg holdt hardt i den gjennomvte t-skjorten hans. Det at det regnet gjorde det hele bare bedre, og fikk meg bare enda mer ivrig. Det virket som om Harry kunne vrt enig med meg der, for han var langt ifra beskjeden nr det kom til bevege leppene. De strk, krasjet, nippet og lekte med mine.

Vi burde kanskje dra tilbake. Han trakk seg unna, alt for raskt. Jeg pnet ynene og kikket opp p han, slapp taket i t-skjorten hans og plasserte fttene skikkelig mot den oversvmte bakken.
Ja, vi burde vel det. Svarte jeg. Men er det virkelig den veien du sa det var? Harry smilte skjeft.
Nei. Det var bare en mte for meg finne ut om du ville stole p meg eller ikke. Han tok hnden min og begynte g i retningen vi hadde kommet.
Men det beviste jo ingen ting! Sa jeg forvirret og trasket etter han med slevann til anklene.
Joda, du fant ut at du lot deg selv stole p meg, gjorde du ikke? Han hevet brynene sine mot meg.
Og s? Like uforstende. Harry smilte og stoppet opp.
Fortsett med det, for du kan stole p meg. Han lente seg ned og kysset leppene mine igjen, fr vi gikk videre. Jeg tok meg selv i smile, ikke et slikt normalt smil, men et lykkelig, forelsket og fortapt smil. Snne smil jenter i kjrlighetsfilmer smiler. Jeg var midt i en av de filmene. Dryppende vt, kyssende p en kjekk gutt, fortapt i drmmer og hp. Men jeg lot meg selv gjre det, for jeg var sikker p at jeg kunne klare det. Jeg hadde Harry til sttte meg, enda et ben st med mens Jamie var borte. Jeg var overbevist, om jeg bare stolte p Harry kunne Jamie stole p meg. Jeg kom ikke til svikte noen, hvem viste, kanskje den avtalen som virket s umulig kunne vre mulig likevel. Kanskje jeg kunne lage plass for Jo enda mer enn vanlig, kanskje jeg til og med mtte lage et lite rom til Harry i meg...

Tumblr_m2nenalkyb1qfdwsio1_500_large
S fikk Harry sitt lidenskapelige kyss i regnet som han har ventet p s lenge! Syntes dere? Var kysset som ventet Embla? ;) <3
Langt kapittel, ikke sant? Endelig, haha. Siden jeg mtte forhndsskrive noen s tenkte jeg at dere heller ville ha noen lange som jeg har lagt litt mere jobb i enn noen sm kjappe og korte. Hper dere liker det, fortell meg hva dere syntes! :D Er hjemme igjen p mitt fulle fem om noen dager, s da slipper dere forhndsskrevene deler. Men all takk til Zumzam som har postet kapittelene, du er virkelig den beste innleggspostenen i hele veeeerden <3

Likte dere kapittelet?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 8.

Kapittel 8: Tre Krig.
Musikken forfrte meg gjennom rommet, over fra den ene siden til den andre. Jeg bare lekte meg, lot ikke bare musikken trenge gjennom trommehinnene, men gjennom hele meg, strmme gjennom hver muskel i kroppen, la pulsen dunke fortere i hndleddene mine. Jeg kjente det i hele kroppen, den flelsen jeg viste at mor aldri ville ha gitt meg sjansen til fle om det ikke var for at jeg kunne bli enda mere kjent. Hun ville det beste for Valentin, det kunne vre det samme med Jo...

Jeg stoppen mer andpusten enn noen gang midt p gulvet idet musikken endelig lot seg selv hvile. Hviskingen fra cd-spilleren tok slutt og platen sluttet spinne rundt. Sangen var over, dansen av over, mitt liv var over. Plutselig kom en ny takt inn i bildet, en ivrig klapping fra utgangen av rommet. Det var Harry.

Wow, det der var bare fantastisk! Han kom mot meg med ivrige yne, som om han nettopp hadde sett universets mest spektakulre fenomen. Han hadde i alle fall nettopp sett en stjerne bli fdt, for s d like etterp.
T-takk. Peste jeg, holdt meg m siden der en stor stein l og ilte i magen. Harry hadde virkelig problemer med skjule hvor oppspilt han var, han gldet.
Jeg har aldri sett noe lignende, virkelig ikke! Jeg kjente jeg rdmet, men han s det sikkert ikke p grunn av at ansiktet mitt var varmt og rdt nok fra fr av. Har du lrt det der av deg selv?
Ja. Svarte jeg, prvde snakke normalt. kombinere ballett og hiphop var noe jeg frst var skeptisk til, men det fungerer. Jeg stnnet da holdet i magen slo ekstra hardt til. Mer eller mindre. Harry nikket og fortsatte stirre p meg. Faktisk s likte jeg blikket hans p meg, det var behagelig. Han stirret ikke som alle andre, han tok bare inn alt ved meg, han forsto hvordan jeg var, hvordan dansen min var.
Har den en historie? Spurte han. Jeg nikket. Alle danser har en historie bak seg, triste, glade, skumle, spennende. Min dans var en kamp, en bekjempelse av noe slag. Jeg fektet og stakk med armer, unngikk alt jeg kunne ved hjelp av piruetter.
Denne dansen er livet mitt, Harry. Sa jeg, hpet han ville forst, men han gjorde det ikke. Krigen mellom ballett og hiphop, mellom mor og meg, mitt livs krig, om du skjnner? Harrys utrykk forandret seg fra glad til alvorlig, men han fortsatte lese meg med blikket, som om jeg var en spennende bok.
Jeg skjnner. Mumlet han. Jeg nikket og snudde meg for plukke opp tingene mine i rommet, danserutinen jeg hadde laget for guttene. Jo? Spute Harry bak meg. Stemmen hans var litt annerledes enn fr, men jeg kunne ikke pirke p hva det var.
Ja? Jeg snudde meg tilbake til ham og begynte g mot dra, trodde han skulle flge etter.
Jo. Han stoppet meg og fikk meg til snu seg rundt. Fler du noen ganger at du kunne nske du var en annen? Sprsmlet skjt meg levende, skjt som en tung bly kule rett gjennom brystet mitt. Den l og gnagde i hjerteroten og fikk trer til trille bak ynene mine. Innvendig smerte, jeg var s flink til det. Harry hadde virkelig siktet godt med sprsmlet sitt, og selv om jeg var klar over at han kanskje ikke trodde han kom til trykke p avtrekkeren, hadde han uheldigvis klart det. Om jeg nsket jeg var en annen person... Hele tiden, hver dag jeg var hjemme, hver gang jeg danset ballett, snurret rundt i piruetter, og smilte til mor. Jeg ville s gjerne vre en annen person, alle andre en Valentin, men aller helst ville jeg vre Jo.

Eh... Var det eneste som kom opp gjennom strupen min. Luften hadde stoppet i lungene mine, og jeg kunne kjenne et srt hulk bygget seg opp. Jeg svelget, vill skylle det bort, men en sterk klump stengte for i halsen min.
Jo, jeg mente ikke trenge meg p eller noe... Unnskyld jeg... Unnskyld. Harry hrtes stresset ut, han mente det han sa, understrekte det med trekke meg inn i armene hans og lot meg hvile hodet mitt p skulderen hans mens jeg kjempet mot kroppen mins vilje til grte. Du trenger ikke si det hvis du ikke vil. Hysjet han p meg og la armene sine enda tettere rundt meg. Jeg likte flelsen av han rundt meg, som om det var noe helt normalt. Sannheten var at jeg aldri hadde flt noe s normalt fr. Jeg hadde aldri flt trst fr, aldri blit klemt p denne mten av noen fr. Ingen hadde brydd seg p denne mten.
Harry. Hvisket jeg grtkvalt. Det var ikke meningen grte, jeg pleide klare holde det inne, men flelsen av omsorg gjorde meg enda mere sr. Jeg ville grte. Jeg mener ikke grte... Harry flyttet hnden sin opp til hodet mitt og strk over mitt halvlange slette hr.
Hysj. Hvisket han inn i ret mitt. Det gr helt fint, Jo. og min frste trer p mange r rant fra yekroken. Jeg hadde nesten glemt hvor varme drpene var mot huden, hvordan de sakte men sikkert fant sin bekk til renne nedover med. Ingen strm holdt dem igjen, de rant fritt nedover haken min, trakk inn i Harrys hvite t-skjorte. Jeg hadde stengt flelsene mine s langt borte fra alt ting, gjemt dem inne i et skap med en diger hengels p. Hvordan hadde Harry klart bare delegge den lsen ved bare et sprsml? Det var jo ikke slik at jeg ikke hadde merket det selv, for jeg viste godt at jeg faktisk nsket jeg var en annen. Jeg nsket livet mitt var annerledes....

Kan jeg snakke med deg om noe? Stemmen min hakket seg oppover og skalv svakt. Jeg snufset og lftet hodet mitt fra skulderen hans. Harry kikket trist ned p meg, trket vekk en tre som hang igjen under yet mitt.
Selvflgelig. Sa han, og la armene sine rundt skuldrene mine. Jeg svelget og pnet munnen min.
Jeg hater virkelig personen jeg er nr jeg er hjemme, hver gang jeg danser ballett eller er med mor og far. Begynte jeg. Jeg har i alle r vrt en helt annen person enn meg selv, jeg fler at jeg alltid m vre en annen for at andre skal ble fornyde. Harry nikket.
Jeg vet akkurat hvordan du fler det. Sa han nesten lydlst, som om han egentlig ikke mente si det hyt. Managementet. Sukket han bare.
Men har du ogs flt den flelsen at du vet hvem du er bak den andre personen? Hvisket jeg, jeg var redd stemmen min ville brekke s lett som et str om jeg snakket for hyt.
Ja. Mumlet Harry som svar.
Jeg ogs. For jeg vet at jeg egentlig bare er Jo, den dumme jente som ikke gjr noe annet enn drukne seg selv i uoppfyllelige drmmer. jeg kikket i bakken mens jeg trket enda en tre. Det sved grte, s tunge som trene fltes der de presset seg frem. De var tykke som glassmaneter, formet som spisse trekanter. De var ikke runde og myke som fjr slik som da jeg var liten. Jeg gjettet det var det som skjedde med saltvannet i kroppen om man holdt det skjult for lenge.

Plutselig grep Harry enda sterkere rundt meg. Han klemte meg s hardt at jeg var redd han skulle knuse bena i overkroppen min. Det ilte en smerte gjennom kragebenet og oppover nakken min, gjorde at jeg mtte gipse etter luft.
Ikke si det, Jo! Sa Harry strengt. Du vet du er fantastisk, bare se p deg. Du kan danse som ingen andre, du er kjempe hyggelig og virker som en helt utrolig jente. Han slapp litt av grepet sitt rundt meg og kikket meg inn i ynene. Ok? Ikke tvil p det. Jeg bare kikket p han, der han nettopp hadde sagt ord jeg aldri hadde hrt fr. Hvordan hadde han klart det? Allerede p bare det lille dgnet jeg hadde kjent han hadde jeg bde grtt foran han, pnet meg som jeg aldri hadde pnet meg for noen fr og han hadde sagt ord jeg hadde lengtet etter hre, ord jeg virkelig trodde jeg ikke fortjente.

Jeg kikket ned p fttene vre. Skotuppene hans rrte mine sokkelessende ftter. Jeg kunne kjenne pusten hans i hodebunden og varmen fra hendene hans som hvilte p skulderbladene mine.
Kom alltid til meg nr du vil snakke, jeg er her for lytte til deg nr som helst, selv om klokken er tre p natten. Jeg lftet hodet litt og kunne se han smilte skjeft. Du kan alltid stole p meg, Jo. Et smil dukket opp p mine lepper ogs, forhpentligvis trakk det oppmerksomheten vekk fra mine rdsprengte yne.
Tusen takk, Harry. Du vet virkelig ikke hva det betyr for meg. Svarte jeg. Harry slapp taket rundt meg, plutselig ble verden s mye mere dd. Som om noe visnet inne i meg.
Drmmene dine vil nok g i oppfyllelse en dag, jeg lover. Sa han og lftet rolig hnden sin for plassere en trevt hrlokk bak ret mitt. jeg skal gjre alt jeg kan for at det skjer. Hvisket han, og igjen var jeg usikker p om han virkelig mente si det hyt, eller om han bare glapp seg.
Takk. Gjentok jeg stille og skulle til ta et skritt bakover, da han fulgte etter meg.
Men vil du gjre meg en tjeneste frst? Han kikket p meg med de nydelige grnne ynene sine, grnne som den vakreste eng der strene danser langs den varme strmmen av vind i luften. Sm lvetenner lyser opp her og der, og dugg fra natten ligger og smelter p bladene, fr ynene hans til glitre som nattehimmelen selv.
Hva da? Spurte jeg svakt. Harry smilte.
Alltid vr Jo, eller personen du vil vre. Sa han. I alle fall rundt meg, for jeg vil s gjerne bli kjent med deg, ikke personen alle forventer du skal vre. Det eneste jeg spr deg om er om du vil vre deg selv nr du er med meg, vil du det? Fordi jeg vet jeg liker henne. Han smilte ned til meg, et slikt varmt og vennlig smil som alltid muntrer en opp. Det at det kom fra Harry gjorde det bare bedre.
Jeg skal prve. Svarte jeg til han og smilte tilbake. Harry humret og dro meg inn i enda en lang klem.
Det er bra. Han trakk seg sakte unna, fr han igjen lente seg ned igjen, plantet leppene sine mykt, vtt og varmt mot mitt klissete kinn, smilte til meg og forlot rommet, forlot meg alene igjen helt mlls. Jeg kunne kjenne hvordan sommerfugler plutselig gikk fra vre larver til bli vakre sterke og fargerike vesener. Rde vinger, dekorert med hjerter av glitter. Jeg kunne se Harry forsvinne ut dren, hrte lave skritt bortover gulvet utenfor og kunne se for meg hans pene ansikt i hodet mitt. Ordene hans ringet i skallen min, ynene hans var fortsatt like levende foran meg. Harry forlot alt, unntatt tankene mine.

50098117_large

Snn, litt mere skildringer i dette kapittelet og det er lengere enn det de har vrt i det siste :) Hper dere liker det! S skal jeg prve skrive litt mere likt dette nr jeg kommer hjem igjen, om dettee var bedre enn de forgje? Bare si deres rlige mening! :) <3

Og til Zumzam, ser du hvordan jeg beskrev sommerfuglene eller? Haha, jeg satt serrist og kikket redd rundt meg og hadde p flelsen at de svermet rundt over hodet mitt xD (Til dere som ikke skjnner noe av denne interne setningen, til informasjon s er jeg sykt redd for sommerfugler, hahaha, random fact om meg!) ;)

Syntes?
Er dere ogs redde for sommerfugler, eller? ;P Hahaha <3
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 7.

Meld deg inn i gruppa for bloggen her <3


Kapittel 7: Jeg drukner i drmmer.
Vi hadde ftt kommet oss p hotellet, et med navnet W, av en eller annen merkelig grunn. Det var fint, ryddig og pent, hadde en slags myk bragd over seg. Drene nedover korridorene var alle malt i en behagelig creme-farge og drklinkende av skinnende gull, s det i alle fall ut som. Og det jeg likte aller best med disse drene var at bare tre drer bortenfor min kom Harry til ligge sove de neste nettene.

Ja, s overdrev jeg kanskje litt med denne Harry-greie, men saken var jo den at jeg var en directioner, og som mange andre fant jeg (ikke overraskende nok) Harry tiltrekkende. Jeg kjente han ikke s godt, ikke som virkelig person i alle fall, men allerede fr jeg mtte han og de andre kunne jeg vel innrmme at jeg alltid hadde kikket litt ekstra p Harry ved et gruppebilde av dem. For meg var det bare ikke til unng...

Jeg hadde akkurat parkert kofferten min fint i sofaen og sendt en melding til Noah, der jeg lovte ta et bilde av Zayn uten at han viste om det. Noah var forresten ogs en liten boy-directioner og hadde gtt i Zayns mystiske felle. Idet meldingen poppet ut av skrivefeltet p Iphonen min hrte jeg fire korte dunk mot hotelldren min. Jeg reiste meg opp og fomlet meg frem til dren i det drlige belyste rommet, kun opplyst av dagens beskjedene sol. Jeg la mobilen tilbake i lommen mens jeg pnet dren.
Hallo! Smilte han idet jeg lot ansiktet mitt titte frem bak dren.
, hei! Svarte jeg, kanskje litt for ivrig. Harry s ikke ut til merke det, eller s ignorerte han det for gjre meg mindre flau, la oss hpe p det frste, selv om alternativ to i utgangspunktet var utrolig stt!
S, du er klar eller? Han kikket inn bak meg, etter hva var jeg ikke helt sikker p, men kanskje han tittet etter om jeg hadde pakket ut eller ikke. ynene hans tok en kort spasertur over rommet mitt, for s lpe tilbake til mine yne.
Ja, jeg er klar. Skal bare hente bankkortet mitt, et lite yeblikk. Jeg lp bort til nattbordet og snappet det nedslitte og hyt elskede kortet mitt ut fra lommeboken, fr jeg gikk bort til Harry igjen. Hva var det dere tenkte spise? Spurte jeg. Vi gikk bortover gangen og stoppet p utsiden av heisen. Jeg kunne hre noen andre bak oss, sikkert noen av de andre som skulle vre med.
Vi stikker bare p en pizza restaurant, vi er s mange som skal spise s. han trekk p skuldrene idet heisen pnet seg og vi tok et skritt inn begge to. Groundfloor. Mumlet han for seg selv og trykket p den grnne G av alle de store runde knappene. Hotellet mtte til sammen ha noe med 20 etasjer eller noe, for det var utrolig hyt, i alle fall for meg.

***

Stemningen var virkelig god rund langbordet som var meter p meter langt. Pizzaer var satt utover hele bordet, selv om det meste var spist opp allerede. Det klirret svakt i glass, stolbein ble slept mot gulvet og summingen omringet oss alle. Selv om jeg flte meg dratt inn i det hele, var med i stemningen, s var jeg ogs s veldig p utsiden. Alle snakket om gamle konserter, hva som kom til hende, om hva de gjorde da de var hjemme, alle snakket i koder, snakket om ting jeg ikke kunde flge med i. Jeg var plassert p en trestol mellom Jamie og en med navnet Josh, som jeg viste var trommisen til guttene, og rett ovenfor meg satt Harry. Han snakket hele tiden med Louis og Liam, som satt p hver sin side av han, vi hadde knapt utvekslet noen ord under spisingen. Faktisk s hadde jeg ikke snakket s mye i det hele tatt! Jeg sukket og reiste meg umerkelig fra plassen min og forlot rommet som om jeg bare skulle en tur p toalettet eller ta frisk luft i noen minutter.

Jeg sto med ryggen til hovedinngangen til pizzarestauranten og studerte de gule taxiene som suste vilt forbi meg. Det var virkelig deilig vite at jeg var i USA, skulle gjre mitt beste for leve min drm. Jeg lukket ynene og s inn i tankene mine, som om jeg virkelig levde i verden som kvesset rundt der inne. Det frste som mtte meg var en sort og stor scene, og jeg danset. Jeg danset ikke s elegant som vanlig, jeg var ikke den svaiende hvite rosen lengere, jeg var en bie, Jeg beveget meg raskt og med smidige bevegelser, jeg skled langs gulve, hoppet til musikken, levde kun der og da. S fri som jeg flte meg, der jeg lp bortover, svirret rundt i luften, ble jaget av musikken. Jeg var omringet av en flelse jeg s lenge hadde ventet p, som jeg s gjerne ville skulle vre virkelig, noe jeg hpet den kunne bli en dag...

Jeg hoppet videre til neste tanke. Jeg var i en dansesal, men ikke en av mor sine, jeg kunne ikke se de krystallklare speilene, ikke de sterte stengslene bortover veggene. Jeg var i en mindre dansesal, kledd i en bukse som satt alt for lst rundt bena mine. Foran meg var det et par andre personer, bde gutter og jenter. De hermet etter noen bevegelser jeg gjorde, gjentok dem om og om igjen. Jeg smilte for meg selv ved tanken. Jeg stupte lenger ned i det dype vannet av drmmer som strmmet gjennom hodet mitt. Plutselig mtte jeg p Harry... Han svmte mot meg, smilte sitt varme og lykkelige smil, holdt sine smaragdgrnne yne lenket til mine bl. Jeg svmte nrmere han, strakte ut hnden for at han skulle gripe om den og trekke meg ned til han, men han gjorde ingen ting. Han bare fortsatte og vinke meg til seg. Uansett hvordan jeg prvde svmme meg ned til ham klarte jeg ikke komme gjennom den svake veggen av bobler som lekte seg oppover mot overflaten jeg ikke kunne se. Men jeg ville gjennom. Hvorfor ville ikke Harry hjelpe meg over til ham, og hva gjorde han i det hele tatt i mitt hodet?

Jo-Emma Valentin!! En hylytt stemme og en viftende hnd foran mine lukkede yne reddet meg fra drukne i drmmene mine. Jeg svmte raskt mot overflaten og gispet etter luft idet hodet mitt mtte den varme sommerluften igjen.
Harry? Spurte jeg stille og bunket mot han. Hen kikket bekymret p meg og la en hnd p skulderen min. Det gikk et slags varm virvel gjennom kroppen min, en virvel jeg fryktet jeg viste hva betydde.
Er du ok? Spurte han. Du bare sto der helt urrlig kjempe lenge, jeg prvde f kontakt men...
Jeg er helt fin, Harry! Avbrt jeg han og klistret p meg et smil. Jeg holdt blikket mitt i hans, fokuserte p smile s kontrollert som mulig, ikke for mye, ikke for lite.
Sikker p det? Harry dro ut ordene, som om han vurderte og dannet seg opp sitt eget svar i hodet. Jeg nikket bevisende.
Helt sikker, jeg ble bare litt... dratt inn i tankene mine. Svarte jeg, og gikk for sette meg ned p en krakk som sto litt utenfor vr synsvidde. Jeg satte meg ytterst p den hvite krakken og Harry kom like etter meg.
Ja vel? Fortsatte han. Hva tenkte du p? Drmmene mine, alle hpene jeg vet aldri kommer til lyse for meg. Deg...
Ikke noen viktige saker. Svarte jeg isteden, jeg ville jo ikke dra han inn i mitt uoppnelige drmmeland . Bare savner noen hjemme. Harry hvilte armene sine p knrne og lente seg litt fremover, tittet opp p meg.
Hvem da? Et lite skjeft smil, som han prvde skjule, lekte seg i klatrestativet ved munnvikene hans. Leppene hans var formet som en myk sklie, fargen blek rosa og jeg kunne se tennene hans gjennom de usynlige leppene. Uansett hvor mye han tvang seg selv til ikke smile s jeg det likevel.

Annabell, lillessteren min, og Noah. Svarte jeg gjennom et tungt ndedrag. Harry smattet lekent med tungen sin.
Lille Annabell og Noah... Mumlet han, det fikk meg til rdme, uten en forklarlig grunn. de savner sikkert deg ogs? For et rart sprsml sprre, det var jo en selvflge, var det ikke? Men jeg nikket.
Ja, jeg tror da det. Kanskje srlig Noah, han er nesten ikke med andre enn meg. Noen ganger lurer jeg p om han i det hele tatt har venner. Harry lo en stille latter og kikket opp p skyene som passerte over den ble himmelen.
Han har sikkert noen, ikke bekymre deg. Harry strakte seg mens han reiste seg opp. Men jeg gr inn til de andre igjen, vi skal snart dra. Lyst til bli meg, eller skal du sitte her ute og leste tankene dine litt lenger? Spurte han freidig, men p en sjarmerende og st mte. Jeg smilte og reiste meg opp, fr vi gikk inn igjen til lukten av pizza, brente skorper og enda bedre stemning enn fr.

483092_367400729992212_2107662345_n_large

Jeg har ftt fikset det for dete vettu, mine sm ste lesere! Mens jeg er i Tyrkia har bestevenninnen min lovet legge ut deler til dere, s tilbe henne for det, haha :) <3 Uansett; hper dere liker denne delen, for flte den ble bedre enn kapittelene jeg har lagt ut de siste dagene, forhpentligvis er dere ogs enige i det. N kommer snart historien mere i gang, og til dere som gleder dere til litt romantikk, det er p vei ;) Men jeg vil ikke g undvendig fort frem heller, s det blir liksom ikke snn: Bam; de mtes! Bam; de forelsker seg etter bare n dag. Og Baaam; si blir jenta gravid og de gifter seg og lever lykkelige i alle sine dager.... Vil ung en slik historie, om dere skjnner hva jeg mener ;) S det gr kanskje litt sakte frem, men det er ikke lenge igjen fr en slags vending skjer, jeg har den skrevet ned i idee-boken (haha, det vrste er at det ikker er tull) og gleder meg til skrive det for dere! Kos dere masse mens jeg er borte, og forsvidt i hele sommer ogs! Snakkes om 7 dager, kommer til savne dere :) <3

Hva syntes du om kapittelet?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 6.

Kapittel 6: Mitt lille nske.
Var det lov til si at man helt klart var forelsket i en person man bare hadde mtt for noen timer siden, eller var det helt feil? Uansett, jeg kunne ikke noe for det! Under hele flyturen snakket jeg og Harry sammen, om absolutt alt mulig, samtalene bare flt jevnt mellom oss. Han fortalte om morsomme opplevelser med fans, intervjuer og hvordan det i det hele tatt var vre en av de deiligste guttene p planeten... ok, s var det ikke akkurat det han forklarte, men hvordan det var vre s kjent, selv om jeg godt syntes at den beskrivelsen fint kunne passet til min medalje for ham.

Kan jeg sprre deg om noe? Harry avbrt en kort stund med stillhet som hadde lagt seg mellom oss. Jeg nikket og smilte til han. Jeg har hrt om deg fr og slikt, det med dansingen din, men i aviser str det alltid Valentin Gastel, ikke noe Jo...? Jeg sukket idet han spurte, og skjnte at det ikke var noe vits i holde p det. En eller annen gang kom han uansett til finne ut om hva jeg tenkte om livet mitt, for jeg hadde p flelsen at dette ikke var den siste lange samtalen jeg og Harry kom til ha. Dessuten; jeg flte en slags trang til fortelle han det.
Alts, du har sikkert ftt med deg hvem moren min er da, ikke sant? Jeg titte opp p han igjen. Han nikket s en krlle falt ned i pannen p han og han ristet den elegant p plass igjen. Jeg mtte passe p ikke dne utvendig, men tro meg; jeg var absolutt et siklende vrak innvendig.
Ja, hun er ogs ballettdanser, er hun ikke? Spurte han og satte ynene sine fast i mine igjen.
Korrekt. Fortsatte jeg. Som du kanskje vet er jeg oppvokst i Frankrike, og mor og far terpet veldig p dette med balletten min. Da vi flyttet til London og mor pnet danseskolen forverret ting seg. Hun mente at alt jeg skulle drive med var ballett og at jeg kom til bli stor en dag innenfor dette. For en ttering var dette skremmende, og etter hvert skjnte jeg at det egentlig ikke var det jeg ville... Harry avbrt meg.
La meg gjette! Du begynte danse andre slags danser uten fortelle henne om det? Jeg kikket overrasket p han, var det virkelig s lett forst? Harry fortsatte. For det frste er det typisk i slike historier, og for det andre... jeg skjnner deg. Du er ikke akkurat typen til bare danse ballett. Han trakk p skuldrene og smilte varmt mot meg. Jeg kunne ikke annet enn smile jeg ogs.
Glad du forstr. Jeg rdmet. Jeg var virkelig glad for at Harry forsto, virkelig! Det var ikke mange som gjorde det, kanskje fordi jeg ikke prvde f dem til det heller. Jeg flte liksom bare ikke for fortelle andre om meg selv, mine to-jeg, hvordan jeg flte meg. Ikke mange tok seg bryet med det heller, ingen flere enn min uforstende lillesster og overflsome venn hjemme i London.

S allerede som bare tolv r startet jeg bare bruke Jo, eller Jo-Emma, ettersom at det hjalp meg passe inn bedre blant de engelske venninnene mine. Jeg var alltid den franske ballerinaen, de fleste kalte meg Valentin og dmte meg etter dansen, men det er slettes ikke slik jeg er. Jeg sukket og kikket ned i fanget. Av en eller annen grunn flte jeg meg deprimert bare av snakke om dette. Kanskje det var tenke tilbake p barndommen som fikk meg trist. Jeg hadde aldri likt barndommen min, heller ikke da jeg levde i den, ettersom den egentlig ikke kunne kalles en barndom. Femtimers dansetrening var ikke akkurat normalt for bare et barn, vel det fant jeg ikke ut fr jeg var mye eldre. Jeg ble jo vant med det, hadde ikke akkurat noe annet valg, men nr jeg tenkte tilbake p det, og om noen spurte meg om hva jeg ville endret om jeg kunne gtt bakover i tid, s er ikke svaret vanskelig; hele min barndom.

Jeg kjente Harrys fingre under haken min, han skjv hodet mitt litt oppover. Et svakt smil mtte meg og de fine ynene hans.
Jeg forstr. Sa han og smilte litt bredere. Og jeg er sikker p at jeg kommer til bli godt kjent med personen du virkelig er Jo, bare vr deg selv rundt oss. Ordene hans varmet. At noen andre enn Annabell og Noah lot meg f sjansen til vre noen andre en Valentin gjorde meg utrolig glad, og lettet. Jeg kunne slippe og oppfre meg som personen mor og far s gjerne ville jeg skulle vre, personen jeg selv ikke likte.

Vi gikk ut av flyet og fant veien bort til bagasjebndene. Jeg sto nok en gang ved siden av Harry, og p hans andre side sto Zayn. Jeg holdt utkikk etter kofferten min, en stor Louis Vuitton koffert. Skal man vre snobb, s skal man vre snobb, i alle fall i flge mor, jeg likte den ikke. For min del kunne jeg hatt en av de midtstore koffertene i plast og en kjedelig grfarge...
Jo. Jamie prikket meg p skulderen. Jeg snudde meg mot han og s han rakte meg en konvolutt med noen ark stikkende ut av. Det er konsert datoer og tider, sangene, og noen foresltte dansetrinn. Og ikke bli helt skremt, dansingen skal ikke vre for mye, bare noen sm trinn her og der. Jamie smlo og jeg nikket bekreftende.
Den er i orden. Svarte jeg og tok imot papirene.
Du Jo? Hrte jeg enda en gang bak meg, denne gangen var det harry som snakket til meg. Guttene, jeg og noen andre fra bandet skal ut og spise etter vi er kommet til hotellet, lyst til vre med?
Ja takk, det hres bra ut! Svarte jeg glad og tok et grep om kofferten min, fr jeg fulgte etter de andre som hadde funnet bagasjen sin.

Awfq7mjceamfphg_large

Kapittlene blir lengere s fort jeg kommer hjem igjen :) Og er noen av dere Larry Stylinson-elskere?! Hvis noen av dere er det s har jeg en liten overraskelse til dere :) Jeg skriver nemlig ogs en Larry-fanfic p wattpad.com! Der er kapittelene mine ganske lange, men siden jeg akkurat har startet p den er bare kapittel 1 ute, men hadde blitt superdupermegaglad om dere leste, stemte, kommenterte eller la meg til p read-listen deres :) <3 http://www.wattpad.com/story/1595427-love-takes-over-larry-stylinson

Og til Aasne, Siri, Mariaa, andrea, Embla Akselbergog Ida Elisabeth :D : i neste kapittel tror jeg at jeg har ftt til litt mere skildringer, satte meg ned og tenkte grundig gjennom hva jeg skulle skrive, og selv om det ikke er helt p topp, s er kapittel kanskje detjeg i alle fall er mest forny med ;) Dette kapittelet var forhndsskrevet for noen dager siden, ettersom jeg har vrt s opptatt med mopedkjring i det siste, derfor er det knappt med skildringer og andre virkemiddeler... Men som jeg har sagt til dere s vet jeg at denne historien er litt snn... jeg vet ikke helt hva jeg kan kalle den, men s fort handlingen kommer skikkelig i gang, og jeg fr roet meg litt ned p noen mte, s blir den nok bedre <3 Haha, mtte bare f sagt det!


Hva syntes dere?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 5.

Kapittel 5: Guttene.
Endelig var dagen for avreisen kommet. Mor hadde leid inn en annen koreograf for klassen min, ettersom hun selvflgelig ikke ville at den vilt fremmede Jamie skulle styre klassene hennes.... Det virket ikke som om han hadde noe imot det heller, i alle fall ikke etter at han fikk mte mor i sitt ekte jeg, og ikke bare danser eller danselrer fra scenen. Jamie skulle ogs vre med ned til USA i noen dager, ettersom at han var pliktet til se at jeg gjorde jobben min, noe jeg var hundreprosent innstilt p gjre!

Luftveiene mine glemte hvordan de fungerte idet Jamie og jeg rundet hjrnet ved gaten vr og jeg fikk ye p hvem jeg kom til omg de neste ukene. Foran oss, cirka 10 meter, satt en gutt kledd i en stripete t-skjorte og en stor pysjamasbukse, en med en rd kaps p hode og litt bustete blondt hr stikkende ut, en sorthret skjnnhet som snakket med sin smilende og bedrende venn. Helt til sist falt ynene mine p gutten med alle krllene, han satt hengende over mobilen sin og fulgte ikke med p noe av det som foregikk rundt ham, noe som var ganske mye, ettersom noen store sikkerhetsvakter prvde f dem til bevege seg opp fra stolene og inn mot flyet.

Herregud, jeg kan ikke gjre det her! Jeg stivnet til og grep armen til Jamie. Jamie stoppet opp og kikket p meg med et svakt smil om munnen.
De er helt normale gutter, ikke noe spesielt annet med dem enn det er med de guttene du gr p skole med. Sa han. Jeg ristet p hodet.
Jeg har hjemmeundervisning. Svarte jeg. Men om alle gutter p den offentlig skolen er like normale som det de guttene er, jeg pekte forsiktig bort p dem og trakk p smilebndene. s bytter jeg gledelig over til skolen! Jamie lo og begynte og g igjen. Jeg hadde ikke noe annet valg enn flge etter, for det hadde jo bare sett enda dummere ut om jeg kom bort etter han helt alene.
Hei gutter! Sa Jamie idet dere ndde bort til dem. Fint se dere fortsatt er i god stand. Guttene reiste seg alle sammen og ga Jamie en klem hver, noe som ga meg litt tid til ta ibruk lungene igjen og f hjerterytmen inn p sporet.
Jamie! Sa Louis og klappet han godt p ryggen. S du skal ikke danse med oss lenger? jamie ristet p hodet.
Nei, den jobben fr dere la denne jenta ta over! Jamie gikk litt til side og la en arm p ryggen min, tvang meg et skritt forover.
Eh, hei. Var det eneste som kom ut av munnen min Eh, hei... Hva var galt med meg? Jeg trakk pusten og smilte det fineste jeg kunne. Hyggelig mte dere!
Hei! Gliste Louis. Kjempe hyggelig mte deg ogs, Valentin! Vi er virkelig glade over at du har lyst til lre oss danse som noe annet enn idioter. Jeg lo og rdmet, uten grunn.
Bare kald meg Jo. Sa jeg og snudde meg mot resten av guttene. Jeg strakte ut hnden for hilse p dem alle. De mumlet et kort Hei hver og ga meg et stort smil. Jeg flte meg med ett godtatt av dem alle, og jeg likte dem, selvflgelig, jeg hadde jo elsket dem fra fr av uten noen gang ha mtt dem.

Vi ble jaget inn i flyet av sikkerhetsvaktene og noen andre i crewet til guttene. Jeg kastet et blikk ned p billetten min og gikk innover i flyet, bort til plassen min. Jeg smilte idet jeg passerte setene der Louis og Liam satt, og rdmet idet jeg mtte blikket til en smilende Harry. Jeg skjnte godt hvorfor folk alltid snakket s mye om smilehullene hans, og i virkeligheten er de bare f mye stere enn det de var p bilder. Hele Harry var stere og penere og vakrere og hotere enn det som bildene hadde fortalt meg. Jeg mtte faktisk konsentrere meg om f flyttet blikket vekk fra han igjen, selv om pupillene hele tiden tvang seg tilbake til ham.
Hvem sitter du med? Spurte han idet jeg dumpet ned i setet bak han og Niall. Jeg trakk p skuldrene.
Det fr vel bli en overraskelse gjetter jeg. Harry reiste seg fra setet sitt og kom rundt til meg.
Overraskelse! Lo han og dumpet ned i setet ved siden av meg.

Img1502262101_large

Da var guttene p plass ;) Unnskyld de drlige kapittlene de siste dagene, har virkelig ikke vrt fornyd med noen av dem, i alle fall ikke dette eller kapittel 4, men jeg klarte bare ikke skrive om p det. Dette blir p en mte en blanding av skrivemten jeg brukte i What makes you beautiful og Don't let go, ettersom jeg vil prve noe annet enn skrive den sammen "stilen" hele tiden. Men til n ser det ut til at jeg liker best skrive som i Don't let go, s neste historie (som skal vre om Liam) s skal jeg bruke metodene jeg brukte i historien om Niall, det s ut til at dere ogs likte den bedre ogs...

Men over til den drlige nyheten som jeg nevnte igr, den er i alle fall kanskje drlig for dere: Jeg skal reise bort en uke, til Tyrkia, og er usikker p om det er nett der nede eller ikke... Om det er det, s skal jeg prve skrive noe p telefonen og poste det derifra, hvis ikke s skal jeg skrive 2,3-4 kapitteler fr jeg drar og kanskje f noen til poste dem, om jeg fr det til. Hper det gr greit for dere, og kanskje det egentlig er det beste, ettersom da fr jeg meg en ferie og kommer sikkert tilbake med masse nye gode ideer :) La oss hpe p det! (Om noen lurer s drar jeg ikke fr til mandag.)

Hva syntes dere om kapittelet; vr s snill si det dere mener, for om det ikke er bra nok eller mangler noe, s kan jeg vri litt om p det og skrive annerledes igjen...

-Directionstorys

A story to remember... kapittel 4.

Kapittel 4: Uoppnelige forhpninger.
Mor og far hadde snakket sammen i over en time n. Jeg kunne hre de hevet stemmene til hverandre, den ene prvde overdve den andre. Det var ikke ofte de oppfrte seg slik; som regel var de alltid enige, i alle fall nr det kom til meg og Annabell. Men n? Hva var det egentlig som foregikk der ikke?

Far kom ut, kastet et blikk p meg og nikket, fr han gikk videre inn p et av kontorene hans. Mor kom ogs ut, rak i ryggen med hevet hake som om ingen verdens ting skulle h skjedd, det var mors mte skjule nederlag p. Hva n enn nederlag var i denne situasjonen...
S? spurte jeg forsiktig. Fr du sier noe og gir meg husarrest s m jeg bare si deg at jeg ikke mente g bak ryggen p deg med jazzen og hiphopen, men jeg viste hva du kom til syntes om det, s jeg ville holde det hemmelig. Og denne jobben er en stor sjanse for meg, kanskje flere vil legge merke til meg og navnet mitt vil bli enda mere kjent. Kanskje ikke bare som Valentin Gastel, men ogs som Jo-Emma. Jeg sa alt som ramlet ned i hodet p meg. Hver eneste tanke var ikke hvert spare for seg selv, her mtte alt ut, kanskje noe av det jeg sa ville overbevise henne til la meg dra.
Du har rett. Sa mor. Du har husarrest. Men selvflgelig ikke fr etter at du er kommet hjem fra USA igjen. Jeg mpte mot henne, strevde med holde et lite skrik inne. Hun blunket til meg, fr hun forsvant inn i en dansesal og klappet i hendene for f elevene til vre stille. Jeg sto glisende igjen og kunne nesten ikke tro mine egne rer. Mor hadde faktisk lat meg f lov til dra! S klart; jeg hadde husarrest nr jeg kom hjem igjen, men egentlig gjorde det meg ingen ting. Alle de dansetimene og gangene jeg hadde sneket meg rundt for danse noe annet enn ballett var s verdt det hele, husarresten kom sikkert ikke til vre mer en 2-3 uker uansett...

Tumblr_lnvjylwkru1qfxwzho1_500_large

***

Noah satt p sengen min med hans hvite tenner enda mer stikkende frem enn vanlig. ynene hans glinset av spenthet og jeg kunne se at han virkelig gledet seg p mine vegene. Jeg viste at Noah gjorde det. Han var klar over hvordan mor presset meg rundt med balletten, og alt jeg ville var gjre noe annet ogs. Han hadde selv vrt i samme situasjon, bare litt annerledes. Faren til Noah ville nemlig helt siden Noah var liten gutt at han skulle bli fotballspiller, men den ideen likte ikke Noah selv. Ikke bare var han utrolig rlig til fotball, men han hatet det som bare mest. Han sa til foreldrene sine at han ikke ville, og at hans store drm var bli kjent innenfor dans. Foreldrene ble rasende og truet med kaste han ut, s Noah lot det ligge i noen mneder. Ikke lenge etter fortalte han ogs sannheten om seg selv til dem, at han foretrakk gutter foran jenter, noe som ikke gjorde det lettere for han. N bor han alene i en leilighet i et av Londons billigste strk. Han lever ikke i luksus, men han klarer seg, som han sa selv.

S det er liksom snakk om One Direction? Han bet seg i leppa og jeg kunne se han prvde holde inne et lite skrik. Jeg nikket ivrig mens jeg slang enda litt mer i kofferten min. Jeg hadde nesten fylt kofferten helt full med danseklr da Noah kom bort og stoppet meg. Serist? Spurte han.
Hva? Jeg hevet yenbrynene mine mot han, fr jeg kastet oppi noen joggesko.
Nei, nei, nei, Jo! Han dro meg unna kofferten, lftet den opp og tmte innholdet p gulvet igjen. Jeg stnnet.
Hva var det godt for?! Jeg startet plukke opp plagg etter plagg mens jeg stirret stygt p Noah.
Men herregud da! Jo, du skal mte One Direction, og alt du pakker er treningsty?! Spurte han. Jeg tittet opp p han.
Hva mener du?
Jeg mener; de er gutter. Han begynte forsiktig og jeg kunne se han rdmet. Du kan da ikke bare kle deg slik foran dem. Hva med nr dere ikke danser, hva skal du g i da? Og hva om dere skal ut en dag, det vet jeg kommer til skje, hva gr du med da? Og tenk om en av dem forelsker seg i deg og ber deg ut p en date, du kan ikke g p en date i danseklrne dine! Han slo ut med armene og fikk meg til stoppe plukke opp klrne. Har jeg rett? jeg nikket sakte og sukket.
Du har vel det. Svarte jeg. Men glem den siste delen, du. Jeg er koreografen deres, og drar til USA for danse, ikke skaffe meg en kjreste. Sa jeg strengt og tuslet inn i klesskapet med det meste av klrne igjen.
ikke si det du. Sang Noah etter meg. Jeg fns, men mtte le stille for meg selv ogs. Tenk om det faktisk skjedde, tenk om jeg fikk leve som i en skikkelig st kjrlighetshistorie! Kanskje jeg fikk veldig god kontakt med guttene, og n av dem spesielt. Kanskje en av dem faktisk kom til like meg?! Forhpninger var noe jeg hadde lrt meg vre skeptisk til, jeg skjv dem alltid ut av hodet. n forhpning hadde i alle fall gtt i oppfyllelse; jeg var blikk koreograf uten om ballett! Men disse uoppnelige forhpningene om One Direction-gutta mtte jeg gi slipp p. De kom jo uansett bare til se p meg som en streng og kjedelig koreograf...

Tumblr_luk099eekb1qgnz0po1_500_large
Vet ikke hva som skjedde med skriften over her, det bare ble slik....
Vet at kapittlene mine er kortere enn de noen gang har vrt, men det er sommer, og jeg vil ogs bruke tiden min p andre ting, noe dere sikkert skjnner (hper jeg). men skal poste deler hver dag, som jeg gjr, noen ganger blir bare kapittlene kortere enn andre.... Ogs har jeg en litt drlig nyhet til dere som dere fr greie p i morra, skal se om jeg fr gjort den litt mindre drlig frst, om det lar seg gjre :(

Men en god nyhet har jeg ogs til dere idag: GUTTENE KOMMER INN I NESTE KAPITTEL :D

10 kommentarer for nytt kapittel fort!

Hva syntes dere om dette kapittelet?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 3.

Kapittel 3: Farlig hinder.
Noen gang flt et s intenst blikk p deg at det brenner i huden din, prikker p overflaten, og du rdmer av undring over hva som kan vre galt? Ikke srlig god flelse, nei. Jeg satte med ett opp farten, rundet hushjrne etter hushjrne og hpet at ekle flelsen snart skulle forsvinne. Jeg presset meg frem gjennom mengden med folk som strmmet motsatt veg som meg, og i noen sekunder forsvant flelsen, for s komme tilbake enda sterkere. Jeg trakk pusten snudde meg rundt, forventet se ingen som helst slikt som det alltid skjer i filmer, men synet jeg fikk var enda mer skremmende!

, far! Jeg holdt meg til brystet, ettersom hjertet mitt hadde stoppet dunke i noen sekunder. Far sto der i sine dyre dressbukser og hvite skjorter. Han holdt et pappkrus med lunken kaffe i hnden, kjente jeg han rett var den allerede p god vei til bli alt for kald til drikkes. Han s ikke lettere fornyd ut akkurat; de bustete brynene hvilte langt over ynene hans, blikket var skulende og skuldrene stramme og rette. Han trippet med den ene foten og holdt en finger ut mot meg, med den samme hnden han holdt sin dyrebare stresskoffert i.
Valentin! Din mor ringte meg og sa du hadde utsatt klassen din? Jeg hper virkelig du har en god grunn til dette! Gode grunner, det er det de fleste er p jakt etter her i livet, f finner gode, alle finner noen. Men nr far ba meg finne en god grunn s mente han ikke bare god; han mente at jeg skulle komme med en s knakende god grunn at han kanskje, da bare kanskje, skulle revurdere diskutere det med mor. S gode ideer finnes ikke p jordens overflate, s jeg kunne ikke forvente annet enn kjeft...

Jeg hade noen render jeg mtte gjre, det var utrolig viktig. Jeg mtte tvinge ordene gjennom strupen min, hvert ord hadde skarpe kanter og etterlot seg risp oppover halsen. Jeg ba til Gud om at de ikke kom til skrape i rene til far idet han hrte det. Ut fra hans dype sukk var det tydelig at han skjnte jeg dro en hvitlgn.
Valentin, Valentin, hva skal vi gjre med deg? Sukket han. Du kan ikke bare utsette en time slik uten videre. Tenk p elevene dine, fikk du kontaktet dem p noen mte? Jeg nikket fort.
Jeg sendte dem selvflgelig en melding, og alle svarte at det var greit. Jeg smilte svakt, hpet p at han skulle la meg g uten bringe det opp p banen noe mer.
Ja vel, det er ikke noen ting mer gjre med denne saken n. Han gjorde tegn til at vi skulle begynne g, han gikk opp ved siden av meg og beveget de blanke dresskoene sine elegant over brosteinene p fortauet. Men dette lar du ikke bli gjentatt, eller hva? fortsatte han.
Neida, far. Mumlet jeg, flte meg mye yngre enn 17 r. Nr jeg var til stede med far eller mor hadde de den virkningen p meg at jeg med ett ble en helt annen person, det skjer vel sikkert med de fleste ungdommer. Jeg deriblant, ble en mye yngre og mer forsiktig utgave av meg selv. Jeg var redd for si noe feil, men prvde allikevel si ting som det var, hvis det lot seg gjre uten grusomme konsekvenser.

***

Der er du! Annabell kom lpende mot meg, med sitt tykke blgete hr oppsatt i en stor og stram knute p hodet. Hun var kledd i en av de sorte ballettdraktene sine og hadde sine nesten helt nye tspiss-sko i hnden. Utrykket hennes var forfjamset og jeg kunne se p hele henne at noe plaget henne.
Hva er det? Spurte jeg idet hun tok flge med meg opp marmortrappen opp fra resepsjonen og pappas kontorer og opp til dansesalene. Vi tok enda en trapp opp og kom opp i etasjen med soverommene vre, det som var huset vrt av danseskolen.
Du sa du skulle vre raskt tilbake, men fire timer?! Hennes tynne stemme anstrengte seg for hres streng og irritert ut, noe hun egentlig ikke klarte. Annabell var alt for st og uskyldig til bli sint, i alle fall p meg.

Jeg klappet henne lett p kinnet fr jeg sprang inn i klesskapet vrt og fant frem noen nye klr jeg kunne danse i. Jeg skiftet raskt bak et forheng og gikk ut til Annabell som trippet lett med benet sitt.
Fire timer. Gjentok hun. Jeg nikket sakte.
Men det var verdt det, kanskje. Jeg smilte lurt og Annabells utrykk forvandlet seg om til et eneste kritthvitt smil.
Er du med?! Ropte hun. Ble du virkelig koreograf ved akademiet? Hun slang seg rundt halsen p meg i glede og lo hyt. Jeg fikk en dyp flelse inne i meg, en skuffelses flelse.
Ikke akkurat. Mumlet jeg. Men han ene koreografen tilba meg en slags jobb, i alle fall for fire uker. Annabell slapp taket rundt meg og kikket sprrende p meg.
Hva slags jobb? Jeg klarte ikke skjule hvor oppspilt jeg var. Jeg var til og med usikker p om jeg hadde vrt like oppspilt om jeg hadde ftt jobben ved akademiet, og ikke sjansen til lre selveste One Direction danse.
Jeg skal muligens bli koreografen til One Direction! Jeg gliste stolt. Annabell s p meg som om ingen ting hadde skjedd. Hun holdt blikket mitt i sitt, ventet p at jeg skulle si noe mer.
Hva? Hun blunket plutselig. Nevnte du One Direction? Spurte hun og skakket p hodet.
Det stemmer, som i det bandet vi begge liker s godt. Jeg blunket til henne og satte av sted ned mot salene igjen. Det var ikke lenge fr elevene kom, og jeg likte varme opp alene, og med alene mente jeg med Annabell p slep.
Du takket ja, ikke sant? Spurte hun glad idet vi gikk inn i en av dansesalene.
Jeg sa jeg mtte tenke litt p det. Svarte jeg. Husk at jeg har denne jobben, og jeg har den soloen til oppvisningen jeg m ve p og...
Du danser den perfekt allerede, hele tre uker fr oppvisningen! Annabell slo ut med armene, fr hun satte seg raskt ned og begynte knytte p seg skoene. Jeg og Kelly sliter enda med bare begynnelsen p duetten vr, hvordan skal vi i det hele tatt klare lre oss hele slik at det i alle fall er presentabelt. Hun mente det hun sa der hun satt sammenkrpet p gulvet. Jeg kunne se hun virkelig var lei seg over dette, dette var faktisk hennes frste oppvisning utenfor en stor gruppe, selv om mor enda ikke lot henne vre alene p scenen.
Annabell, jeg vet dere klarer det. Kanskje jeg kan hjelpe dere? Spurte jeg stttene og knyttet p meg mine egne sko.
Men du kommer jo til vre opptatt de neste ukene om du skal sl klint opptil Harry, Liam, Niall, Zayn og Louis og gjre dirty moves med dem. Jeg mpte mens jeg lo mot henne.
Det er snakk om scene koreografi, ikke noe dirty-dansing! Lo jeg. Annabell trakk p skuldrene.
Uansett, du kommer til vre for opptatt med dem til i det hele tatt kunne hjelpe meg. Hvem vet, kanskje du til og med m til utlandet... Jeg nikket.
Det er i USA. Svarte jeg henne og blikkene vre mttes. Hun svarte meg srt med blikket, hva var det jeg trodde... Jeg flte jeg skuffet henne, at jeg kom til sette meg selv fr henne, noe jeg ikke hadde gjort s ofte. Men dette var en stor sjanse for meg, jeg kunne bli noe jeg ville, i alle fall for fire uker.

USA? En stemme la seg over hele rommet, sang gjennom veggene og skjt fra speil til vindu. Jeg virvlet rundt og fikk blikket av mor som sto med armene over brystet. Kinnbena hennes var kantete og markert med en brunaktig blush, leppene var seige av lipgloss og ynene godt markert med sort eyeliner. Hun s strengere ut enn vanlig, som om hun hadde lagt p et ekstra lag med sminke bare for f meg til fle meg enda mere underlegen og svak der jeg sto som en liten maur ved trne hennes. Nr som helst kunne hun trkke meg ned, bestemme at jeg skulle forbli under fotslen hennes og spinne omkring i ikke annet enn det normale. Men jeg ville ut, vekk fra gulvet og bakken. Jeg ville langt over havet, jeg ville til USA og bli det jeg ville. Jeg ville mte de fem guttene som gjorde meg glad og fikk meg til smile mens jeg gjorde harde ballettvelser som jeg hatet som pesten selv. Jeg ville bli en annen person enn Valentin; jeg ville vre Jo. Men fr at jeg kunne bli Jo mtte mye til; et svrt farlig hinder kunne bli veltet i vegen for meg som et tre truffet av lynet. Jeg mtte jo fortelle mor om det...

Auvrbk5caaezhub_large
Jeg bare flte for legge ut et bilde av den mest perfekte krlltoppen i hele verden <3

S det var kapittel 3, hper dere alle syntes det var bra :) Jeg kommer til annonsere vinneren av konkurransen litt senere, kanskje i kveld, noen som er spente? Men til da s skal jeg ut velseskjre med moped, eller hva det n enn er jeg skal, mopedkjring blir det i alle fall! Og jeg m ta teoritentamen -.- nsk meg lykke til, har en liten flelse av at jeg kanskje kan trenge det...
Og har du ikke meld deg inn i gruppa til bloggen, s gjr det da vel :) Sier ifra nr jeg legger ut nye kapitteler, og det gr ann snakke i chaten, koselig vet dere :D <3

15 kommenterer for ny del!

Hva syntes dere om dette kapittelet?
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 2.

Meld dere inn i facebook-gruppa til bloggen HER! :D


Kapittel 2: Min sjanse.
Jo-Emma Valentin Gastel. En person pnet dren idet jeg hrte navnet mitt og like etterp fikk jeg ye p noen alt for hvite joggesko. Jeg kikket opp fra gulvet og mtte det strenge blikket til damen som hadde presentert seg stivt og alt for elegant, som Franciska Golob, en danselrer og koreograf fra Slovenia. Jeg fulgte etter henne der de muskulse bena hennes jobbet seg s lett som ingen ting mot bordet der de andre koreografene satt. Jeg silte meg nervst p samme sted som jeg hadde sttt for bare noen minutter siden, minutter som fltes som dager. Dette var siste inntaket, det var n eller aldri. Jeg hadde kommet s langt p egenhnd (for en gangskyld), kommet meg gjennom frsteinntaket, danset meg strlende gjennom andre, og hadde jeg prestert mitt ytterste for det tredje og siste inntaket. Jeg hadde satset alt, lagt livet mitt p en hylle og sneket meg rundt for f til dette. Det kunne bare ikke vre forgjeves, jeg hadde jobbet for hardt til at de kunne la meg g. Dessuten nektet jeg g tilbake som danselrer p mors ballettskole, der tspiss-sko var juveler og strutteskjrt et dagligdags antrekk. Det var ikke meg, og det var ikke livet slik jeg ville ha det. Jeg ville vre meg, Jo; jenta som danset jazz og hiphop, ikke Jo-Emma Valentin; den strukturerte ballerinaen med hye hrknuter p hodet.

S frken Gastel... Koreografen med navnet Patric dro meg tilbake til virkeligheten.
Jo, bare Jo. Sa jeg, og tvang meg selv til smile. Han nikket og smile tilbake.
Jo. Du er en utrolig danser, og det at du bde danser jazz, hiphop og klassisk ballett er virkelig imponerende. Men vi ser ogs dine begrensninger, og i og med at du ogs har opptrdd masse p scener med store navn er vi usikre p om dette er noe for deg. Jeg falt et skritt fremover og munnen min pnet seg av seg selv.
Hva? Spurte jeg. Men det er jo en helt annen side av meg, jeg mener, jeg kommer hit som Jo, ikke som Valentin. Det ld et kor av sukk fra alle koreografene, aller hyest fra Franciska.
Jo. Du er en Gastel, alle kjenner til dere og de fleste vet hvem du er, i alle fall de fleste innenfor dans. Jeg beklager, men vi trenger ikke en koreograf som deg, du burde fokusere p balletten din, akkurat slik moren din gjorde. Svarte Patric. Jeg kjente trene begynte presse seg p bak yenlokkene mine. Ingen forsto hva jeg virkelig ville, ingen forsto at jeg ville bevise for bde meg selv og for alle andre at jeg ikke var den kjedelige klassiske danseren. Jeg var ogs en normal jente, med andre ambisjoner enn de som allerede var satt for meg. Jeg ville vinne mine egne ambisjoner og ml, ikke flge dem som allerede var planlagt i minste detalj for meg.

Tumblr_lymirryh4j1r52ajno1_400_large

Men jeg... Franciska holdt hndflaten sin mot meg og ga meg et blikk som ikke lot meg vge fortsette.
Vi har allerede bestemt oss. Du fr ikke jobben, og slik er det bare. Sa hun strengt mens hun reiste seg. Hvis du kan unnskylde oss s har vi det ganske travelt og har snart noen timer som starter. Hun vrikket av sted med en dyr veske over skulderen, etterfulgt av en av de tause koreografene. Det var Patric igjen, som hele tiden ga meg unnskyldende blikk, og enda en av taus danser. Han hadde ikke en gang sett p meg nr jeg danset, hadde bare hengt over notatblokken sin og skriblet i vei, som om han skrev ned hver gang fttene mine traff bakken.
Det var hyggelig mte deg, jeg er en stor fan, og hils s mye til moren din og si at hennes siste oppsetning var brilliant! Sa Patric da han ristet hnden min.
Ja, jeg skal gjre det. Mumlet jeg, og subbet mot drene de andre hadde forsvunnet ut av, med tapet hengende over meg som et hvitt teppe.
Valentin, vent! Klang en stemme bak meg idet jeg gjorde meg klar til forlate rommet. Jeg snudde meg og s den sorthrede og stumme gutten kom mot meg med raske skritt. Jeg er Jamie Ryan, beklager s mye at du ikke fikk den jobben. Han rakte ut hnden for meg, og jeg ristet den skikkelig.
Det er greit, for si det slik s er jeg vant til det. Svarte jeg.
P grunn av moren din? Spurte han srt. Jeg nikket. Vel, Jo-Emma, jeg vet du ikke fikk jobben som koreograf her ved akademiet, og at du allerede trener en klasse i klassiskballett ved din mors studio, men om du har ekstra tid s kunne jeg trengt deg. Jeg skakket p hodet og kikket sprrende p han. Jeg noterte meg flere av trinnene dine, og de er bde oppfinnsomme, har en annerledes vri og du har satt sammen dansen din p en spesiell og ikke srlig vanlig mte. Jeg liker det! Sa han entusiastisk og la en hnd p skulderen min.
Ok? Men hva kan jeg hjelpe deg med? Er ikke du koreograf selv? Spurte jeg. Jamie nikket.
Jo det er jeg, veldig mange steder ogs, men kunne trengt en vikar inni mellom, spesielt til en av jobbene. Han sukket og ristet p hodet. Jeg jobber for en gruppe, og de er mye ute og reiser, de har tenkt seg utenfor London, ja til og med England, i fire hele uker. Og jeg kan ikke vre s lenge borte.
Du vil at jeg skal steppe inn for deg? Han nikket. Men jeg kan ikke rutinene, jeg har jo en opptreden jeg skal ve til og... Jeg rynket p nesen. Jeg ville ikke fremfre den opptreden. Den var stiv, kjedelig, og hadde minimalt med fantasi og egne ideer innblandet i seg. Mor hadde laget den, og da sa det seg selv at alt kom til bli tradisjonelt og enda en av disse nye ballettene hennes. Jeg hadde prvd slippe unna, sagt at ssteren min, Annabell, kunne fremfre dansen, men mor nektet. Dine piruetter kommer til passe perfekt, Valentin! Hadde hun sagt til meg, klappet i hendene og forlot meg alene igjen i en av dansesalene med Annabell og noen av elevene vi underviste. Saken var klar; jeg skulle holde den oppvisningen.

Jeg kan ikke, uansett hvor mye jeg vil. Jeg er tvunget til holde en oppvisning, og dessuten har jeg en klasse undervise, jeg kunne ikke dratt uansett. Jeg gikk ut av salen, med Jamie etter meg.
Jeg kan ta meg av klassen, jeg gjr hva som helst for bli her i London de neste ukene, ssteren min skal gifte seg om ikke lenge. Dessuten er jeg sikker p at du kunne tatt et fly hjem igjen for oppvisningens skyld, guttene klarer seg noen dager uten en koreograf om du bare lrer dem dansene. Jeg virvlet rundt.
Er det en gjeng med gutter? Skal jeg, en jente p bare 17, trene en mengde p opp til 10-15 gutter?! Aldri, tenkte jeg. Der mistet Jamie vikaren sin og sjansen til g i ssterens bryllup!
Det er kun snakk om fem gutter, alle rundt din alder, men jeg kan ikke si at du slipper leke barnevakt. Lo han. Jeg smlo jeg ogs, og plukket opp baggen min med danseklrne mine i og macen min.
Hvem er det snakk om, i s fall? Spurte jeg og sjekket mobilen min for meldinger. n fra mor som spurte hvor jeg var og hvorfor jeg hadde utsatt danseklassen min med to timer, og n Annabell som advarte meg om at mor hadde funnet ut om utsettelsen. Jeg slang mobilen tilbake i baggen min, lot som ingen ting, og tok flge med Jamie ned trappene.
Ingen andre enn One Direction, hrt om dem? Spurte Jamie. Jeg stivnet p stedet og mpte mot han.
One Direction? Som i Harry Styles, Niall Horan, Louis Tomlinson, Liam Payne og Zayn Malik?! Ropte jeg. Jamie lo og nikket.
Dem ja. S du kjenner til dem?
Kjenner til dem?! Jeg er mega fan! Sa jeg sprudlende og danset nedover noen trappetrinn. Vil du virkelig ha meg som koreograf for dem? Jamie kom etter meg og nikket bekreftende.
Ja. Svarte han. Du har alt som skal til for bli en koreograf, og jeg er sikker p at du kan greie det. Problemet ligger vel i oppvisningen din. Sa han ettertenksomt og gned seg p haken uten skjegg.
Ordet er min mor, hun vil aldri la meg dra. Hun vet ikke en gang at jeg danser annet enn ballett. Jeg sukket. Mor skulle alltid bestemme over meg, vel ikke egentlig, men hun sa alltid hva jeg burde gjre, og om jeg ikke gjorde det ble hun alltid skuffet. Har du noen gang skuffet noen s vet du hvordan det fles, for meg er det den verste flelsen i verden.

3347494425_4de7687169_z_large

Det er sant, mademoiselle Gastel virker ganske besluttsom. Sa Jamie, utalte mors navn med refrykt. Jeg fns.
Hun heter Monique, og hun er streng, ikke besluttsom! Sa jeg bestemt idet vi gikk ut fra akademiet. Jeg snudde meg rundt og betraktet de tykke murveggene, sylene s tykke som skogens trr. Jamie la en hnd rundt skuldrene mine og kikket p det samme som meg; det som kunne vrt vre min sjanse til komme meg vekk fra livet med p fdte tspiss-sko og den dyreste eplesjampoen i byen.
Jobben jeg tilbyr deg er n ,og kanskje din eneste, mulighet. Jeg har tro p deg, og stoler p at du tar det riktige valget nr du sier at du vil komme deg litt bort fra livet som en Gastel. Men Valentin, vr stolt av navnet ditt, f har ftt lov til bre noe s dyrebart.
Jeg forstr, og jeg skal prve alt jeg kan for kunne dra som koreografen til One Direction fra London om bare noen dager, om det skulle vre ndvendig. Lo jeg. Jamie lo ikke, han tokk meg dnn serist.
Glimrende, for de drar allerede om fire dager. Han rakte meg et firkantet papirkort, nikket til meg, og satte seg inn i en rd bil. Jeg kikket storyd etter ham idet han forsvant bortover veien, trodde han nr som helst skulle stoppe og komme tilbake og fortelle at jeg hadde lengere tid p meg. Men idet han rundet hjrnet og den blanke fine Volvoen ikke var se lengere, skjnte jeg at jeg mtte ta dette like serist som han hadde tatt meg.

Se her fikk dere et lengere kapittel, ja :) Hper dere likte det. Dette skulle i utgangspunktet vre kapittel 1, men jeg gjorde det om til kapittel 2, hper det funket fint for dere <3 Men dere m bli flinkere til kommentere alts folkens! Skal det bli ny historie s m dere jo kommentere :(

Og til Julie: Var redd for at det skulle bli litt snn klus nr hun bare kaller seg Jo, men ejg hper det gr fint og at du klarer skille mellom nr jeg bruker jo (som i Ja) og Jo. Skal prve ikke bruke s mange jo i historien, haha :P

Mer; 15 kommentarer.
-Directionstorys

A story to remember... kapittel 1.

Kapittel 1: P rmmen.
Solen hadde for lengst gtt ned, men jeg befant meg fortsatt i en av dansesalene. Jeg gjorde piruett etter piruett, kjente hvordan hodet mitt spant rundt og rund, selv om jeg hadde blikket festet p et bestemt sted. Jeg lp over gulvet, fly gjennom luften, og landet akkurat presist idet musikken stoppet og fiolinene dro sin siste tone. Et elegant og dypt nei, fr jeg spradet bort til gelenderet ved speilene. Jeg satte meg andpustent ned og startet knytte opp tspiss-skoene mine. I det stille rommet hrte jeg klapp og raske trinn bortover gulvet.
Bravo, Valentin! Det der var nesten perfekt, men vil du ikke ve mer p dine fouetter? Mor kom mot seg, ikledd sine stramme jazzbukser, den hye og alt for stramme knuten p hodet (jeg var redd ynene hennes skulle poppe ut nr som helst), og hun hadde p seg den lysebl bodyen sin, hennes favoritt. Jeg reiste meg opp og dro ut knuten jeg hadde p hodet, skjnte plutselig hvorfor jeg hadde s vondt i hodet.
Mor, jeg er sliten, jeg tar det i morgen. Jeg var p vei til g forbi henne idet hun stoppet meg med hennes myke, men fortsatt strenge blikk.
100 stykker. Sa hun og jeg kjente bena mine blget seg under meg. Valentin da, det er bare noen uker til oppvisningen din, husk at vennene vre fra Frankrike kommer. Du vil vel danse perfekt foran dem, vil du ikke? Jeg rettet meg opp i skuldrene, en vane jeg hadde lagt p meg etter all balletten jeg har danset.
Men jeg har vd i fem timer i strekk! Stnnet jeg og slo ut med armene. Annabell slapp unna med bare to timer. Mor satte armene langs den tynne midjen sin og kikket p meg med mrke yne.
Annabell har ikke en solo danse. Dessuten er ssteren din to r mindre enn deg, hun har ikke danset like lenge som det du har. Hun snudde seg og gikk ut av salen igjen. Det var ikke noe sprsml; jeg skulle ta de 100 fouettene, enten jeg ville eller ikke. I mitt tilfelle ville jeg da ikke. Jeg freste idet dren med glassvinduene gikk igjen med et klikk, dro p meg skoene igjen, og hoppet sint bortover gulvet.

***

Jeg vknet av at noen kom inn gjennom vinduet mitt som jeg alltid lot st p gltt om natten.
Jo! Idet jeg gjenkjente stemmen dro jeg raskt av meg dyna og reiste meg opp. Jeg kastet et blikk p Noah som satt p huk i vinduet mitt og ventet p meg. Klar til dra? Spurte han og hoppet inn og landet p gulvteppet mitt.
Jeg kommer n. Jeg tok fort frem baggen jeg hadde pakket klar under sengen og tok p meg noen jogge sko. Hret mitt satte jeg opp i en ls hestehale, mens klrne hadde jeg allerede p meg. Jeg mtte sove med klrne, ettersom om jeg gikk inn i skapet mitt som jeg delte med mor og Annabell, ville jeg mtte g forbi rommet til mor og far, og en av dem ville hre meg. Jeg gikk bort til vinduet og husjet Noah foran meg. Lufta ute var kald og tung, slik det skulle vre en alt for tidlig sommermorgen. Etter Noah snek jeg med nedover sprinkeltrappene, hoppet over annenhver trinn ettersom vi helt klart hadde hastverk. Trinnene var glatte, men jeg lot ingen ting stoppe meg, i dag var dagen jeg var ustoppelig!

Vent! Jeg stivnet til og Noah kikket bak p meg. Jeg m si ifra til Annabell at jeg drar. Her. Jeg kastet baggen min til han og forsvant noen trapper opp, fr jeg klatret p utsiden av trappene og slang meg over til Annabells balkong. Jeg pnet dren og gikk inn i det alt for barnslige rommet. Annabell var femten, hun elsket ballett som meg, men p tross av at hun var moden for alderen undervurderte mor og far henne. Hun var fortsatt deres lille jente, noe som ga utslag p rommet hennes. P veggene hang det sm ste malerier av ballettdansere, gardinene hennes var lyserosa, sengen hadde et stort rosa teppe og mange myke puter p seg. Gulvet var pyntet opp med nok en gang et rosa teppe. Hele rommet speilet det mor og far forventet av oss begge; perfeksjonisme, strkent og stt.

Annabell? Hvisket jeg og ristet forsiktig i henne til hun vknet. Hun blunket fort med de grnne ynene sine og tittet opp p meg.
Drar du alt? Spurte hun stille, mor og far l i andre rommet ved siden av. Jeg nikket og pekte ut av vinduet.
Jeg drar med Noah n, og jeg kommer hjem s fort som mulig, men jeg rekker ikke danseklassen jeg skal styre, s vil du ta den? Hun satte seg opp og kikket stygt p meg.
Jo, du vet jeg ikke kan det. Jeg sukket og nikket.
Ja, jeg gjr det. Annabell la seg godt til rette igjen, og jeg kysset henne p pannen, fr jeg gikk ut p balkongen og krabbet opp p trappen igjen. Av sted! Sang jeg idet jeg tok igjen Noah, og vi fortsatte nedover.

Dette var da frste kapittel, dere! Vet det er i korteste laget, men kapittel to (som allerede er ferdig skrevet) er mye lengere, og mere spennende. Og si ifra om dere syntes denne ideen er dum til fanficen, vil prve holde den realistisk samtidig som uvanlige ting skal skje. Og med ideen mener jeg dette med Jo og familien; at de er rike, litt kjente og det der... Virket som en god idee i hodet mitt, men om noen misliker den s kan jeg starte p en ny fanfic... Og til dere som liker mere skildring og bruk av litterrevirkemiddler; det kommer inn om ikke lenge, men er litt vanskelig f puttet dem inn i de frste delene, ettersom dere da blir kjent med personer og litt hva som kommer til skje ;)
Og om noen av dere der faktisk danser ballett, jeg har egentlig ikke peiling p noen ting om ballett, s jeg skriver utifra det lille jeg vet, og litt fra internett, s om jeg skriver noe feil om dansing eller noe; tilgi meg! :D

Og til Nora som kommenterte p innlegget under. Heh, jeg m bare sprre om vi kjenner hverandre? Siden du kaldte deg barndomsvenn liksom, haha :P

Hva syntes dere?
-Directionstorys

Ny historie: A story to remember...

Tenker mange er spente p finne ut av hvem denne historien handler om, s jeg kan glede mange av dere med si at denne historien kommer til handle om Harry! Jeg vet det er en del som blir skuffet ogs, fordi Liam fikk kun n stemme mindre enn Harry, og i alt var det gnske mange bde her p bloggen og da jeg spurte p face. Men derfor kan jeg love dere Liam-lovers der ute at neste historie (om det blir noen) skal handle om Liam :) Jeg valgte ogs bruke et bestemt navn og ikke *Dittnavn*, bde fordi historien da blir mer levende og fordi det helt klart var overtall av de som ville ha et bestemt navn! S over til historien:

Litt om historien/personene:
Historien handler om Jo-Emma Valentin Gastel aka. Jo, ei fransk jente som er vokst opp i en rikmansfamilie. Hun bor sammen med moren sin, Monique Gastel, faren, Enzo Gastel, og lillessteren ,Annabell Chole Gastel, i London p familiens danseskole. Jo er selv en alsidig, veldig flink danser og er kjent innenfor det hun driver med. Men som i alle historier s er det jo et problem. Jo liker virkelig ikke livet sitt, der hun fler at moren kontrollerer alt for mye. Hun drmmer om bli koreograf ved et annet akademi, der hun selv skal klare komme inn p tross av hva hennes mor sier, og at hun er en Gastel, en dyktig danser og datter av en stor legende. Ting gr ikke akkurat helt som planlagt for Jo, i alle fall ikke nr hun str ovenfor hennes fem strste idoler, og det skulle vise seg at sjansen hun hadde trodd bare skulle hjelpe henne ut av ballett-bransjen, dro henne i en helt annen rettning....

Praktisk info:
Mange av dere savnet mer romantikk i Don't let go, og jeg skal love dere mye mere romantikk i denne fortellingen. Det blir ogs drama, men kanskje ikke like mye. Til gjengjeld fr dere jo ogs en skikkelig kjrlighetshistorie <3

Smakebit fra andre kapittel:
Jo. Du er en Gastel, alle kjenner til dere og de fleste vet hvem du er, i alle fall de fleste innenfor dans. Jeg beklager, men vi trenger ikke en koreograf som deg, du burde fokusere p balletten din, akkurat slik moren din gjorde. Svarte Patric. Jeg kjente trene begynte presse seg p bak yenlokkene mine. Ingen forsto hva jeg virkelig ville, ingen forsto at jeg ville bevise for bde meg selv og for alle andre at jeg ikke var den kjedelige klassiske danseren. Jeg var ogs en normal jente, med andre ambisjoner enn de som allerede var satt for meg. Jeg ville vinne mine egne ambisjoner og ml, ikke flge dem som allerede var planlagt i minste detalj for meg.

Frste del kommer om ikke lenge, trenger bare 10 kommenterer om hva dere syntes om denne ideen til historien? Hres den grei ut?
-Directionstorys

Les mer i arkivet Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013
Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits