And then I met you // Kapittel 5.

Kapittel 5: Ikke alle engler har vinger.

Om jeg noen gang hadde flt meg sviktet var dette en av de gangene. Jeg snakker ikke bare som svikte fra venner og folk rundt meg, men ogs fra meg selv. Jeg hadde aldri flt meg like svak som i det yeblikket Louis og Niall dro meg etter seg ut av kantinen, og lot Liams trefylte yne og et fjes forvridd i smerte vre det siste jeg s fr drene lukket seg foran meg. Jeg hadde aldri flt meg s sviktet av livet selv, og heller aldri forsttt hvorfor noen mente at livet var s urettferdig. N forstod jeg hvorfor.
?Slipp!? Glefset jeg idet Louis og Niall sakket ned tempoet sitt. Jeg kunne kjenne Louis fingre klemme inn i overarmene mine mens han prvde f meg p beina, men den svake svien var noe kroppen min ikke enset. Med noen gode forsk klarte jeg endelig vri meg ls og dumpet ned i bakken med et gisp. Tankene mine var som sirup. Jeg klarte ikke tenke noe fornuftig, og endte opp med slepe meg selv bortover langs gulvet for sette meg med ryggen inntil veggen i korridoren. Veggene som elevene spytter p var ellers noe jeg ville holde meg langt unna, men i dette minuttet s ikke noen ting ut til bety nok for meg til erstatte mitt eneste mantra som seilet gjennom hodet. LiamLiamLiam.
?Ever, jeg er s lei meg?? Begynte Niall. Han sukket og satte seg ned ved siden av meg. Kneet hans skumpet borti mitt mens han grep om hnden min og klemte den mot hndflaten sin. Den var varm, svett og klam mot min kalde. ?Du skjnner bare ikke. Du kan ikke blande deg med de folkene.? Niall kikket p meg med tunge yne. Jeg kunne se trer trenge seg p i hans rdskutte yne, og selv om jeg et sted dypt inne i meg kunne se ham lide med meg, med Liam, klarte jeg ikke bry meg nok eller forst hvorfor.
?Det er det beste for deg. Vi tenkte bare p deg og at du ikke skulle bli skadet, s vr s snill ?? Louis satte seg p huk ned ved siden av meg mens han snakket.
?Der har du problemet. Dere tenkte bare p meg, ikke gutten som var kun noen meter fra dere som hostet og heg etter pusten mens han ble sltt.? Jeg stirret ned i fanget mitt. Fttene mine kriblet og musklene i hele kroppen min var spent. Jeg gjorde et forsk p komme meg opp, men Louis skjv meg bestemt, men forsiktig ned igjen. Jeg sukket hyt.
?Du aner ikke hva de kan gjre med deg, Everlyn. De guttene er mer enn bare trbbel.? Sa Niall og la en hnd p skulderen min. Det hele var ment som en beroligende berring, men jeg flte meg likevel lst under grepet hans.
?Du aner ikke hva de kan gjre! Du kan ikke en gang se det fra Liam?s syn. Tenk hva han m fle?? Et hulk ramlet ut av den vid pne munnen min, og jeg flte meg selv falle sammen like raskt som en bygning sprengt i filler. Louis kikket p Niall, mens Niall trakk seg sakte bort fra meg. ?Hvorfor vil dere ikke la meg hjelpe Liam? Han er vennen min, og han har ingen andre til hjelpe seg.? Hendene mine skalv idet jeg stttet meg selv opp etter veggen og kom meg p beina. Louis reiste seg etter meg, forsiktig med ikke ta p meg, puste p meg for kraftig eller i det hele tatt se p meg, som om han var redd jeg ville falle sammen med det minste ekstra vekt p skuldrene. Jeg snudde meg sakte rundt og kikket fra Louis til Niall. Niall trket fort bort to tykke trer som strk nedover kinnene hans mens han kikket bort av skam. Av en eller annen grunn ville jeg at han skulle fle seg slik; avskyelig og skamfull over hva han hadde gjort, eller rettere sagt ikke gjort. ?Om dere er mine venner, s hadde dere hjulpet meg med st opp for Liam sammen med meg, ikke dratt meg ned til deres niv mens jeg kjempet for hjelpe. Dere lot meg se ham lide! Jeg hper dere hater det dere gjorde, like mye som det jeg avskyr dere i dette yeblikk.? Jeg ante ikke hvor styrken min kom fra, jeg hentet den lille styrken jeg kunne bygge opp fra min svakhet og brukte den s godt jeg kunne. ?Jeg har tenkt til vre en ekte venn. Nr dere er sterke nok til st opp som ekte gutter, fl dere velkommen til snakke til meg. Enn s lange, hasta la vista jenter.? Jeg ga dem et siste blikk, og rak akkurat se de srede blikkene til Louis og Niall fr jeg lp inn i kantinen igjen for fullfre det jeg hadde blitt stoppet fra gjre.

***

Jeg satt p utsiden av rommet til helsesster og kikket i bakken. Det var det eneste stedet jeg hadde kikket den siste timen, om ikke jeg hadde sjekket klokken p mobilen. Jeg hadde ogs sett meldingene jeg hadde ftt fra Perrie og Zayn, men valgte ignorere dem forelpig. Jeg var ikke klar til snakke med dem, fordi jeg viste de kom til si at jeg ikke mtte vre s harde mot Niall og Louis, og at de gjorde det bare for beskytte meg. Jeg satte pris p at de brydde seg om meg og ikke ville at jeg skulle bli skadet, men de skjnte tydeligvis ikke hvordan de sret meg like ille psykisk som de fysiske smertene jeg hadde ftt om de ikke reddet meg.
?Hei?? Jeg kikket opp fra gulvet og bort til dren inn til helsessters venterom. Hjertet mitt hoppet over et slag, og jeg kjente et ubehagelig stikk i magen. Flelsen av frykt skylte over meg, og jeg var sikker p at gutten som sto i drkarmen flte ubehaget mitt. Han tok et forsiktig skritt mot meg, noe som fikk meg til knytte nevene og reise meg. ?Jeg eh?? Jeg kunne se de blodige knokene hans, der han hadde prvd skubbe av blodet, likevel var rester av Liams blod strknet nedover fingrene hans. ?Hvordan gr det med ham? Liam?? Spurte Harry mens han vekslet mellom kikke i gulvet og p meg. Han kikket meg aldri rett inn i ynene, noe jeg var glad for. Jeg var redd nok som det var.
?Det har ikke du noe med.? Sa jeg s stdig som jeg kunne. Jeg kjente stemmebndet mitt vibrere som et jordskjelv og mtte svelge hardt for ikke klynke da Harry tok enda et skritt i min retting.
?Jeg har det, dessverre. Om du ikke husker, s var det jeg som??
?Du trenger ikke minne meg p at det var du som skadet Liam.? Sa jeg. Denne gangen var det jeg som tok et bestemt skritt mot Harry, og han rygget sakte. ?Det jeg mener er at hans tilstand ikke bryr deg.? Ansiktet hans var en eneste storm av uttrykk. Jeg kunne sense anger, smerte, sinne og medflelse, likevel valset jeg over ham slik jeg syntes han fortjente etter hva han hadde gjort mot Liam.
?Jeg mente ikke skade ham??
?Det er det dummeste jeg noen gang har hrt!? Stemmen min hevet seg, fr jeg hveste mellom sammenbitte tenner. ?Aner du hva du har gjort?!?
?Ever.? Jeg kjente en hnd rundt hndleddet mitt, og plutselig ble jeg trukket mot Liams bryst. ?La oss g.? Jeg kikket opp p fjeset hans. Ett kutt under yet, kjeven hans var hven, hnden hans var snurret i en bandasje og jeg turte ikke se p resten av kroppen hans. Blikket mitt stakk i Harrys retning, og jeg s hvordan han studerte Liam og skadene hans.
?Liam, jeg er s lei meg. Jeg kommer for si unnskyld.? Sa Harry med s sterk stemme han klarte. Liam slapp taket sitt rundt meg og strakte den friske hnden sin ut mot Harrys. Harry kikket srt p ham og tok den i sin.
?Unnskyldningen din er godtatt. Takk Harry.? Svarte Liam med et lite smil. Bde Harry og jeg kikket mllse p Liam, men fr noen av oss rakk reagere var Liam og jeg ute av rommet og p vei ut fra skolen. Liam haltet s fort han kunne, og selv om jeg hadde to friske bein mtte jeg jogge for holde flge med ham.
?Hvor skal vi?? Peste jeg. ?Hvordan gr det med deg? Trenger du smertestillende? Jeg har noen ekstra i sekken min, bare vent s skal jeg finne dem?? Mumlet jeg mens jeg lette gjennom sekken min. Liam brbremset og tok sekken fra meg fr han slang den over skulderen sin og skar en grimase da den dultet mot hoften hans.
?Det gr fint.? Sa han og fortsatte videre. Jeg skjnte ikke hvor Liam var p vei hen fr vi allerede var der, og plutselig skjt nervene inn i meg. Vi var p utsiden av huset hans, da han plutselig vendte om og gikk opp trappene til inngangsdren. Jeg hadde satt ned til g-tempo og l flere meter etter Liam da han snudde seg og smilte varmt til meg. ?Foreldrene mine er ikke hjemme, ikke bekymre deg.? Sa han som om han leste tankene mine. Jeg ba meg selv takke Himmelen for at jeg slapp mte foreldrene hans rett etter ha vrt vitne til at snnen deres ble mrbanket. Jeg ville ikke at de skulle f et drlig frsteinntrykk av meg, om Liam noen gang ville presentere meg for foreldrene sine. Liam holdt oppe dren for meg mens jeg tredde forsiktig inn i hjemmet hans. Hvert eneste hjem har sin egen lukt, slik som hver person har sin, likevel flte jeg at den unike lukten av varme og den svake duften av frukt-te i atmosfren til huset, passet perfekt til Liam. Hjemmet hans var en del av ham. En strre del enn jeg hadde trodd. Mens andre ungdommer dro til vennene sine etter skolen, dro Liam hjem. Nr andre folk reket gatelangs p varme sommerkvelder, satt Liam p rommet sitt, foran pcen sin og s p gamle filmer og drakk lunken te eller kaffe. Mens andre folk hadde mange deler av verden som gjorde dem til seg selv, hadde Liam kun ett sted; sitt hjem. Folk var folk, Liam var Liam.

Liam viste meg rundt i huset sitt, og forklarte hvordan han var den eneste av ssknene sine som fortsatt bodde hjemme. Han fortalte meg om foreldrene sine, og bare fra de f setningene han sa om den forstod jeg hvor mye de betd for ham, og hvor mye ham betd for dem. Uansett hvor mange ganger jeg spurte Liam om hvordan han flte seg, og om han ikke trengte hvile en stund, sa ham at han var ok, og at jeg ikke skulle bekymre meg. Dette fikk meg bare mer bekymret. Etter en halvtime inne p Liams (overraskende ryddige) rom, satte jeg med opp i dobbeltsengen som var plassert inni et hjrne i rommet og kikket p den gull-yde gutten som konsentrert leste leksene sine. Omsider merket han blikket mitt, og kikket tilbake p meg. Til tross for alt som hadde skjedd bare timer fr hadde Liam fortsatt den samme effekten p meg; kinnene mine var illrde kokeplater og jeg gnagde p leppene mine som om de skulle vrt epler.
?Hvorfor tilgitte du Harry?? Spurte jeg rolig. ?Etter alt han gjorde?? Liam satte seg sakte opp, og trakk pusten skarpt da han lente seg p den bandasjerte hnden sin. Jeg tok den raskt i min og hjalp ham opp slik at han satt med ryggen mot veggen. Jeg stirret p ham mens jeg s ynene hans bevege seg raskt, virvlene over rommet som om han fulgte en flue med blikket.
?Fordi tilgivelse er menneskelig.? Svarte ham og kikket tilbake til meg. ?Jeg er et menneske, like mye som det Harry er.?
?Det Harry gjorde mot deg var langt ifra menneskelig.? Jeg ristet p hodet. ?og mten du taklet det p, det er definitivt ikke hva andre mennesker villa ha gjort. Du- du er som en? en helt.? Liam slapp ut en hylytt latter og ristet stille p hodet som om jeg nettopp hadde sagt den latterligste pstanden.
?Jeg er ingen helt.? Svare han og kikket p veggen over seg. Jeg fulgte blikket hans og s at han studerte Batman plakaten sin som hang over sengen. Batman stod og s utover en by, med kappen sin flagrende bak seg. Det rykket i munnvikene mine.
?Ikke alle helter har kapper.? Jeg kikket tilbake p Liam og s at han allerede kikket p meg. Hjertet mitt lugget i brystet, og plutselig pumpet det fortere og hardere enn noen gang, som et damplokomotiv. Liams lepper formet hans kjennetegn-smil; Spente rosa lepper som rammet inn hans hvite tenner slik som en gullramme holder et millioners verdt maleri. Et nesten usynlig smilehull i hans venstre kinn fikk meg til smile enda sterkere enn det jeg allerede gjorde.
?Du har rett,? Sa ham og trakk meg til seg. ?Ikke alle helter har kapper, p like linje som ikke alle engler har vinger.? Avsluttet han, fr han fletter fingrene p sin friske hnd inn i mine og presset leppene sine hardt mot tinningen min.



h her er endelig kapittel 5!!! Vet det er en del som har ventet, og er lei meg for at jeg har brukt s lang tid, men jeg har delevis latskap skylde p og delevis skole, s vi later som det er grunn nok! Har ftt mye av inspirasjonen for kapittelet av en venn, bde positivt og negativt, likevel s tror jeg ikke at jeg hadde skrevet dette kapittelet slik som dette om ikke det hadde vrt for den personen. Jeg ble fornyd med sluttet, det m jeg si, for jeg kan se for meg hvor st Liam er om det hvirkelig hadde skjedd! :')

Hper dere likte kapittelet, og fortell meg gjerne om tanker, flelser eller hva dere syntes :)
Og liten shoutout til venninnen Vilde for at du "presset" meg litt til skrive dette, og for at du leser :) Tusen takk, er kjempe glad i deg <3

-Stine♥

8 kommentarer

stine

31.08.2013 kl.21:42

Kjempe bra Stine :)

Susann Bjerkseth

31.08.2013 kl.21:51

, s st del!! Ogs Liam da, <3

Hege-Eline

31.08.2013 kl.22:47

S st del :) deffinetivt vrt vente p :D

Mer ♡

Vilde

31.08.2013 kl.23:00

h herregud! Jeg smeltet!! Ble helt varm i hjertet og bare IIIIIK!!!! <3 elsker det!! <3 gleder meg til neste kapittel. Du er s utrolig flink til skrive Stine! (Vet jeg skriver det hver gang, men det er sant) og jeg hper virkelig at jeg en dag fr se navnet ditt i en bokhylle!:) xoxo your #1 fan! <3

Directionstorys

31.08.2013 kl.23:17

Vilde: Hahah, tusen takk! Spiller ingen rolle om du har sagt det fr, blir faktisk like glad hver eneste gang! <3 Og jeg nsker ogs kunne se mitt eget navn p en bok en gang, jeg jobber mot det som du vet :D Tuuuusen takk for en super st kommentar! xx

Benedikte

03.09.2013 kl.15:55

For et utrolig stt kapittel, bare elsket lese det. Liam er liksom s st og snill uansett hva som skjer, elsker den rollen :) Dette var bare fantastisk alts, har egentlig ikke fler ord enn det! <3 likte spesielt det med at ikke alle helter har kapper og ikke alle engler har vinger, for det er s utrolig sant, bare helt nydelig <3 <3

Aasne

03.09.2013 kl.18:37

Veldig mange bra ord og setninger, Stine! Jeg elsker virkelig lese dette!! Det er s moro hver gang du oppdaterer. Vi blir alle like glade! Digger mange av setningene dine i denne fortellingen, de er liksom s voksne og sofistikerte. Du er veldig veldig flink!!

06.10.2013 kl.21:48

Wow! Bare wow! Gleder meg til neste kapittel!

Skriv en ny kommentar


hits