And then I met you // Kapittel 4.

Kapittel 4: Jeg faller, du faller.
Noe som definitivt ikke passet bra nr man starter p en ny skole er forsove seg allerede den andre dagen, og ikke dukke opp p skolen fr i tredje time. Jeg kunne nske jeg hadde en god nok unnskyldning til lreren min som ga meg et skuffet og strengt blikk da jeg braste inn i litteraturtimen, der elevene var i gang med diskutere og prate i munn p hverandre. Jeg kunne ogs nske jeg kunne fortelle Perrie og Niall sannheten da de spurte hvorfor jeg var for sen, men jeg kunne ikke forklare til verken dem eller lreren, ikke bare fordi jeg egentlig ikke hadde en god nok grunn, men fordi om jeg fortalte dem sannheten om at jeg ikke hadde ftt hvile hele natten fordi jeg hadde ligget tenkt p Liam, ville de trodd jeg var gal.
?Jeg hadde holdt av plass til deg om jeg hadde vist du skulle komme.? Niall trakk uskyldig p skuldrene. ?Det er noen ledige plasser lenger bak.? Han snudde seg mot partneren sin, en gutt jeg var sikker p jeg hadde sett p fotballbanen ettermiddagen fr. Jeg nikket og lftet blikket mitt fra Niall?s sjbl yne og s etter en ledig plass. Det var en pult ledig helt bakerst i rommet, ingen satt ved den og den virket som det eneste stedet jeg kunne klare komme meg gjennom timen. Jeg gikk mellom pultene, var geners nok til gi fra meg sm smil til de som kastet blikket i min retning, og til og med presse frem et lite ?hallo? til to jeg gjenkjente fra noen av klassene dagen fr. Jeg slapp baggen min ned p gulvet ved siden av stolen fr jeg satte meg og prvde rydde bort alle tankene jeg hadde i hodet. Det var som om tankegangen min fungerte som en vaskemaskin; alt slags ty ble slengt inn, hvite skjorter, mrke jeans, rosa gensere, lyse gule sokker, fr de ble herjet med. Rundt og rundt og rundt. Hodet mitt verket av mangel p svn og kvernet som hadde presset alle tanker i hodet mitt. Jeg flte meg kvalm og svimmel. Andre skoledag kunne definitivt ikke bli verre, trodde jeg. Det var helt til dren pnet seg, og lreren insisterte p at Payne ville vre den perfekte partneren for den nye jenta nr det kom til litteratur prosjektet. Jeg ville synke ned i jorden. Nei; jeg ville bli begravd levende, og jeg meldte meg selv frivillig for grave min egen grav! Dette var det siste jeg trengte.
?Hei.? Liam kom haltende bort til pulten og smilte svakt. ynene hadde en dull grtone flettet inn i de vanligvis sjokoladebrune irisene, og han hadde lyselilla poser under ynene. Mten han satte seg ned ved siden av meg p, beinet han forsiktig prvde ikke sparke i bordbeinet med, og hvordan skuldrene hans sank som tunge steiner viste meg at han heller ikke hadde ftt den beste starten p dagen. Dagen s like lys ut for ham som for meg.
?God morgen.? Mumlet jeg og sukket. ?Du ser trtt ut.? Liam fns.
?Du ser like ille ut, selv.? Han kikket spkefullt bort p meg, men vi var begge for utslitte og utladede til le.
?Gr det bra med beinet ditt?? Spurte jeg etter han skar en grimase da foten hans subbet bortover gulvet. Han kikket sidelengs p meg, de tykke yevippene var et slr foran blikket hans.
?Fotballtreningen var hardere enn jeg trodde?? Mumlet han. Jeg rynket brynene. Fotballtreningen? Spilte Liam fotball? Jeg kunne ikke huske og ha sett ham p banen sammen med Niall, Zayn, Louis og alle de andre spillerne, og jeg ville garantert lagt merke til ham om han var der. Og hvordan kunne han ha vrt p fotballtrening om han gikk hjem med meg? Fotballtreningen foregikk mens vi var p vei hjem. Liam kikket ned i bordet og fomlet med ta opp bker av sekken hans. Han balanserte en blyant mellom pekefingeren sin og tommelen og plutselig var det som om jeg var luft. Jeg var ikke luft en gang; luft er noe han trenger, men han trenger ikke meg. Jeg var ingenting, helt usynlig. Jeg viste at Liam ly for meg, og jeg var ogs klar over at Liam skjnte at jeg forstod at han ly. Og jeg gjorde det; jeg forstod at han ly. Jeg forstod ogs hvorfor.

?Liam, jeg stoler p at du klarer samarbeide med Everlyn, og kanskje dere blir bedre kjent med hverandre. Jeg vet det er vanskelig komme inn i noen krets nr man starter p en ny skole, men jeg lover deg at Liam er en utrolig koselig gutt!? Lreren smilte til meg og nikket plitelig til Liam. ?Siden dere begge var sene i dag har dere ikke ftt med dere at vi starter p et nytt prosjekt.? Fortsatte han og la en liten bunke med papirer foran hver av oss. ?Dette er oppgaven skrevet ned for dere, men jeg er likevel tilgjengelig om dere skulle trenge hjelp til noe som helst. Lykke til!? Bde Liam og jeg tok opp papirene for lese s fort lreren hadde snudd ryggen til oss. Jeg skumleste gjennom det, og flte pulsen min ke da jeg skjnte hva oppgaven gikk ut p.
?S oppgaven bestr av to deler?? Spurte jeg Liam.
?Ja. Skrive et dikt, og s finne en slags mte legge det frem for klassen p.? Svarte han og kikket p meg. S fort han la ynene sine p meg skjnte jeg at jeg s like ille ut som jeg flte meg. Jeg ville hige etter pusten. Kinnene mine var flammer og hendene mine var klamme av svette. ?Du, gr det bra med deg?!? Han la hnden sin p skulderen min, og gjennom genseren flte jeg varmen fra hndbaken hans, som om den tinte opp min frssende skulder. ?Du er virkelig kald. Og du har roser i kinnene.?
?Jeg er varm.? Fikk jeg frem mellom hakkende tenner. ?J-jeg visste at-t jeg kom til a b-bli snn som dette?? Det var bekymrelse i ynene hans og hnden som hvilte p skulderen min trakk han langsomt tilbake som om han var redd jeg ville falle sammen om han beveget seg for brtt.
?Hva mener du?? Spurte han.
?Jeg har bare ikke sovet i natt, kroppen min pleier reagere slik som dette nr den er utladet, men det er hundre ganger verre n som jeg vet jeg er ndt til st foran klassen lese opp et dikt. Aner du hvor redd jeg er for dumme meg ut foran s mange?!? Peste jeg ut, og slo armene rundt meg selv da jeg plutselig flte kulde.
?Slapp av, Ever.? Et lite smil danset langs underleppen hans og dro i munnvikene. Det kilte i magen min da det lille kallenavnet falt ut av ham. ynene hans glinset, og selv om grtonen fra utslitthet l dypt innblandet i brunfargen, var de vakrere enn noen gang. ?Alle er litt nervse, men jeg lover deg at det skal g bra. Om du vil, s trenger du ikke en gang st foran klassen. Vi kan finne p en annen mte, bare vi er kreative. Er du med meg?? Kroppen min ga fullstendig etter for hva hodet mitt fortalte meg. Jeg rdmet, selv om jeg ikke var typen til rdme eller vise hvordan noens handlinger virker p meg. Jeg smilte, selv om tankene mine var et eneste surr og jeg egentlig ikke hadde noe smile for. Jeg lot meg selv glemme presentasjonen, om s bare for noen minutter, og nikket til Liam.
?Ja, om du lover!? Sa jeg og holdt ut hnden min. Liam lo og strakte ut hnden sin for understreke avtalen med et hndtrykk.
?Jeg lover. Kors p halsen, ti kniver i hjerte.? Sa han og blunket. Og det var slik det fltes av jeg forstod hva som gikk av meg.
Jeg faller, sakte og hardt, for en fremmed gutt som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv.

***

Da lunsjen startet flte jeg meg allerede bedre. Om det er mulig at kroppen blir s trtt at alle sansene dine blir svakere og hjernen min s bedvet av den nesten ikke klarer tenke, s er det det som skjedde med meg. Perrie, Niall, Louis og Zayn s ikke ut til bry seg noe mer om hva som hendte tidligere, og de stilte ikke flere sprsml enn det som var ndvendig vite. De lot meg sitte i ro og fred ved siden av dem spise maten min, mens de lo og snakket hylytt med hverandre. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke fulgte med p det som foregikk rundt meg. Selv om radiusen for det som jeg ellers ville klare ta inn var mindre, klarte jeg f med meg Liam som kom inn i kantinen. Jeg strakte p halsen for holde ye med ham mens han subbet mot ken foran kassen. Beinet hans s tungt ut, han bde haltet og slepte det etter seg p en gang. Folkene i rommet s ikke ut til legge merke til ham, ingen s p ham eller snakket til ham. Jeg underet meg over om han var glad for det eller ikke. Nr alt kommer til alt m null oppmerksomhet vre bedre enn oppmerksomheten han var vandt til f.
?Jeg kommer snart tilbake.? Hvisket jeg til Louis da kroppen min plutselig bestemte seg for reise seg, og beina mine begynte sprade opp til Liam. Jeg kunne fle blikket til Louis p meg, forvirret og sprrende, men han viste bedre enn stille meg noen sprsml. Takk for det, Lou, sa jeg til meg selv. For jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde svart ham.
?Hei, Liam!?? Jeg trodde frst at det var jeg som snakket. Jeg hadde ikke hat evnen til styre min egen kropp de siste timene, den hadde mer eller mindre gjort som den selv ville. Det var ikke et pluss i boken da jeg plutselig rakk opp hnden i mattetimen og svarte p et sprsml som ble stilt i engelsktimen rett fr. Shakespeare var vist ikke svaret mattelreren var ute etter. ?Liam. Jeg snakker til deg.? Jeg stoppet og kikket p Liam med store yne da han snudde seg mot stemmen som snakket. Det var en annen gutt. Han var et halvt hode hyere enn Liam, lange ben, kledd i en nedkneppet skjorte som viste bryst tatoveringene hans. Han hadde p seg en burgunderrd bandana og de lse krllene hans var bustet og ugredde. Det sto en gjeng med gutter bak ham som s ut til vre eldre enn ham.
?Hva?? Spurte Liam. Jeg kunne se fra lang avstand hvordan brystkassen hans hevet seg da pusten tok opp, og jeg kunne nesten fle pupillene hans utvide seg i frykt da han stirret p gutten.
?Eh?? Begynte gutten. Gjengen bak ham lo og dyttet han mot Liam.
?Kom igjen, Harry!?
?Ikke vr en pingle som Liam.?
?Skal du gjre det eller ikke?!? Sa guttene. Plutselig var hele kantinen stille, og alle blikk var festet p Liam, gutten med tatoveringene, som de kalte Harry, og gjengen hans. De fortsatte og dytte Harry mot Liam, og Harry deiset rett inn i ham.
?Du str i veien.? Sa Harry. Stemmen hans var sterk og selvsikker, men utsiden hans viste at han var mer en usikker med hva han holdt p med. Likevel lot han ikke seg stoppe av det, i alle fall ikke da guttegjengen bak ham heiet idet han hevet knyttneven og lot den svinge rett inn i magen til Liam. Liam stnnet idet han falt sammen p gulvet, og uten at jeg selv merket det hylte jeg. Jeg var like raskt ved siden av Liam, som det Louis og Niall var ved meg.
?Hold deg ute av det, Everlyn!? Hveste Niall mens han og Louis dro meg tilbake. Harry kastet et blikk p meg, fr en av guttene maste videre p ham.
?Sl da! Spark ham!? Og Harry gjorde det.
?Nei!!? Hylte jeg av full hals og kjempet i mot armene som holdt meg tilbake. Liam krympet seg mer og mer sammen, selv om han kjempet med holde seg oppe. ?Hjelp ham! Louis, hjelp ham!!? Liam var helt stille mens Harry slo, og alle guttene sto rundt dem og lo og heiet.
?Jeg kan ikke.? Hvisket Louis inn i ret mitt mens han lftet meg opp.
?Ah! S-stopp?? Hrte jeg Liams hese stemme hoste ut. Han peste og hostet hver gang Harry sendte et nytt spark inn i ryggen, magen eller beina hans. ?Vr s snill?? Hostet Liam. Harry sparket ham en siste gang, fr han snudde seg mot guttene. De klappet ham p skulderen, tydelig fornyde og stolte over hva han hadde gjort. Alle vendte seg vekk fra dam, der guttegjengen gikk over Liam og ?uheldigvis? trkket p ankelen hans, ingen ga noen blikk til Liam der han gispet etter luft og stnnet i smerte. Ingen kikket p meg der jeg ble dratt bort av Louis og Niall mens jeg prvde og vri meg ls, og ingen kikket p Harry, der han lp ut av kantinen. Han stoppet midt p vei ut dren og kikket p meg med tunge yne. Han ristet stille p hodet, fr han forsvant ut og de lpende trinnene hans, den hylytte praten til guttegjengen, hostingen til Liam og mine banneord svevde som evige ekkoer gjennom rommet.


W, jeg likte ikke skrive denne delen :( Det er som om Liam ser p meg p det bildet og bare "Hva driver du egentlig med?!".... Tilgi meg, det er bare en historie nr alt kommer til alt. Har hatt litt skrivesperre, p bde denne og Larryhistorien min, men jeg tror det kommer seg. Hadde vrt fint med mange kommentarer, det gjr virkelig ting mye mer gy skrive og fr meg til smile :)

Flelser, meninger eller tanker?
-Stine♥

10 kommentarer

Susann Bjerkseth

17.08.2013 kl.19:09

Holy Direction, fikk sjokk :O Gleder meg til fortsettelsen!!

Vilde J.E

17.08.2013 kl.21:19

Shit! Dritbra skreve! Gleder meg til neste del!

Vilde

17.08.2013 kl.23:53

! N hper jeg virkelig alt blir bra! huff, blir skikkelig revet med i denne historien s jeg sitter og heier skikkelig p Everlyn :P hehe!

Hege-Eline

18.08.2013 kl.10:01

Jeg vet ikke hva jeg skal si! Er helt mlls... men m si jeg heiet p Everlyn og ble litt sur p Louis og Niall som ikke lot ho hjelpe Liam!!

Gleder meg til neste del :D

stine

19.08.2013 kl.16:39

Bra :)

Aasne

19.08.2013 kl.18:22

"Han balanserte en blyant mellom pekefingeren sin og tommelen og plutselig var det som om jeg var luft. Jeg var ikke luft en gang; luft er noe han trenger, men han trenger ikke meg. Jeg var ingenting, helt usynlig. Jeg viste at Liam ly for meg, og jeg var ogs klar over at Liam skjnte at jeg forstod at han ly. Og jeg gjorde det; jeg forstod at han ly. Jeg forstod ogs hvorfor."

GENIALT! Svarte! Det er s godt skrivd! Du har ingen ide Stine! Du fr oss til vente on our tip toes! Fy sren! Gleder meg noe helt vilt til lese neste kapittel. Veldig veldig bra skrevet!

Directionstorys

19.08.2013 kl.20:56

Aasne: h tusen takk! Blir s glad for snne kommentarer! Glad du likte det :) <3

Benedikte

20.08.2013 kl.17:02

!! Fantastisk, ble skikkelig sint p Harry, Louis og Niall, for det de gjorde og satt hele tiden og hpet at de skulle slippe henne, synes s synd p Liam :( jeg la ogs spesielt merke til den delen som Aasne skrev i kommentaren sin, det var hel fantastsik skrevet!!!

Gleder meg s syyykt til neste kapittel at det ikke burde vre lov. Nydelig levert nok en gang alts!

stine

24.08.2013 kl.23:30

Drit bra Stine :)

stine

31.08.2013 kl.19:23

Kjempe bra Stine ♥

Skriv en ny kommentar


hits