And then I met you // Kapittel 2.

Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere faktisk leser og er her for meg! Fler av dere har snakket med meg eller bare sagt at dere er der for meg, og det er en flelse som virkelig kan f meg til smile nr jeg vil grte. Det at noen av dere forstr, selv om jeg ikke har fortalt mye, det er bare helt uvirkelig. Tusen takk♥


Kapittel 2: Folks.

Det var siste time, og jeg satt ved siden av Niall, noe jeg hadde gjort i alle de andre timene ogs. Skoledagen hadde gtt raskt for seg, mye raskere enn jeg hadde trodd den skulle, og den hadde ikke vrt s ille. Niall, Louis, Zayn og Perrie var virkelig omtenksomme og snille, og det jeg kanskje likte best med dem var at de ikke spurte for mange uinteressante sprsml. De var ikke interesserte i hvorfor jeg flyttet, eller hvorfor jeg ikke snakket for mye. De s meg isteden, ikke grunnene mine. De pratet med meg om alt som ikke hadde noen betydning, men som plutselig var det som om det ble til noe viktig, s fort vi delte det med hverandre. Det var som om jeg ikke bare hadde kjent dem i syv timer; heller syv r.
Skal du vre med etter skolen bort p fotballbanen? Hvisket Niall til meg mens lreren hadde ryggen til klassen og skriblet ned noe p tavlen. Zayn, Lou og jeg skal ha trening, og Perrie blir med for se p. Hva med deg? Jeg kikket p ham og smilte svakt.
Kanskje. Svarte jeg. Jeg kjente meg selv godt nok til vite at kanskje betd at det ikke kommer til skje, noe Niall ogs skjnte, derfor la jeg til: Jeg burde gjre ferdig leksene frst, jeg stikker innom biblioteket. Jeg kan komme bort etterp. Niall nikket og vi kikket ned i notatbkene vre i tide til ikke bli tatt av lreren.

Etter timen gikk jeg fra klasserommet s fort jeg kunne. Niall rakk s vidt rope hade til meg fr jeg var ute av dren, og Perrie mimet at jeg mtte ringe henne senere. De skjnte alle fire at de ikke kom til se meg p fotballtreningen. Jeg gikk med raske skritt mot skapet mitt og prvde holde blikket mitt bestemt fremfor meg. Jeg gikk med frykten for bli lagt merke til av feil ynene spikret i ryggraden min. Jeg hadde ikke alltid vrt slik, men etter ha byttet skole allerede to ganger fr jeg fant denne skolen, hadde jeg lrt meg en ting eller to om hvordan ting fungerte. Ikke bare for meg, men for folk generelt. Men dette stedet; det var annerledes, og for meg som ellers likte at ting skulle vre som det pleide, var dette skremmende. Jeg kom hit med en idee i hodet, en plan for komme meg gjennom skoleret for unng kniper og smell. Plutselig brant planen opp foran ynene p meg. Det eneste som jeg hadde notert meg ned i hodet mitt var noe Niall, Perrie og de andre hadde gjort klart for meg; ikke havn med feil folk. Med andre ord: Vr usynlig.

Jeg gikk inn i biblioteket. Bak de slitte drene viste jeg at roen ventet, ikke bare ville summingen fra elevene i gangene ta slutt, men ogs summen av min egen stemme i hodet. Skolebiblioteket var som hvilket som helst annet skolebibliotek: man tar noen falleferdige hyller, fyller dem med fagbker og alt annet innenfor litteratur, plasserer pulter og stoler rundt om kring og lar elever strmme til. Med en gang jeg kom inn skjnte jeg at dette ikke kunne vre annet enn akkurat dette universitetets skolebibliotek. Rundt fantasy-sjanger bkene satt det to jenter i sorte klr, hun ene med nettingstrmper og hun andre med lilla striper i hret. Ved Psykologi-bkene satt det en gutt, en av de eldste elevene, med hret i midtskill, firkantete briller og hvit skjorte. Tre gutter hang rundt sport-bkene. En av dem bladde fort gjennom en bok, jeg kunne tydelig se at det var en fotballbok fra alle de store bildene med fotballstjerner gjennom tiden, mens de to andre guttene lo og dunket hverandre i skuldrene, noe som fikk bibliotekaren til skule mot dem. Det var forskjellige folk over alt, og jeg sveipet over rommet p jakt etter en plass jeg kunne passe inn, eller bare en stol som var ledig for meg, men fant ingen. Jeg sukket og gikk langs hyllene som sto innat den hyre veggen, p jakt etter boken jeg trengte til et essay for engelsk klassen. Jeg hadde lest boken minst tre ganger fr, det var en klassiker! Likevel hadde jeg ikke noe i mot lese den igjen. Det sto et stort firkantet bord i hjrnet av bokhyllene, og kun en av stolene var opptatt, der en gutt satt lent over en bok og en pc. Jeg satte sekken min ned i stolen lengst fra ham og snudde meg mot hyllen igjen p jakt etter boken min.
I think there's just one kind of folks. Jeg skvatt til, veltet nesten raden med bker jeg kikket gjennom og virvlet rundt. Gutten som satt ved bordet kikket opp p meg og smilte skjeft. Folks. Sa han. Jeg ble bare stende stirre p ham, ikke fordi det var noe spesielt med ham, han var bare en gutt, men fordi det han sa var sant. Og fordi han akkurat siterte et av favoritt yeblikkene mine fra boken jeg lette s hardt etter. Gutten kremtet og lukket boken igjen, fr han skjv den over bordflaten slik at den stoppet rett foran sekken min. To kill a mockingbird. Du trenger nok boken mer enn det jeg gjr til det essayet, jeg har min egen kopi hjemme jeg kan bruke. Dessuten har jeg lest den en del ganger. Han lukket igjen pcen sin og la den ned i sekken.
Takk. Mumlet jeg og tok boken opp. Eh? Scout har rett, syntes du ikke? Jeg la til en kort latter mens jeg slo opp p kapittel 23 der sitatet sto, til og med markert med gul markeringspenn.
Jo. Nr alt kommer til alt er alle folk like. Om det er en god ting eller ikke, fr man bestemme selv. Sa gutten idet han reiste seg. Han hadde brunt hr, lse blger og pannelugg som nesten skygget for de mrkebrune ynene hans. Jeg kjente han igjen, det hadde jeg gjort i et stappfullt rom. Likevel var jeg for feig til innrmme det.
Vi tar engelsk-klassen sammen, ikke sant? Sa jeg.
Det gjr vi. Jeg er Liam Payne. Sa han og smilte igjen. Denne gangen smalnet ynene hans seg og det var som om stjerner lekte i irisene hans. Og du er Everlyn Palmer, den nye jenta. Han laget gsetegn i luften da han sa nye. Jeg trakk p skuldrene og rdmet. S mye for prve vre usynlig. Jeg vet det fordi jeg s deg i skolegrden i dag til morgenen. Du stoppet og kikket p meg da? Liam kikket ned i bakken. Uhm? Uansett. Det Scout sier beskriver s si denne skolen, om man bare ser nye nok p det. Folk, uansett hvor mye de strever for vre annerledes eller prver bare gli ubemerket inn, s er de bare folk. Selv de man ikke legger s fort merke til. Han sendte meg et siste blikk, fr han skjv stolen sin inntil bordet og forsvant ut av biblioteket.



Gratulerer med dagen til One Direction! Tenk at det har gtt 3 r, helt uvirkelig. Er s stolt av guttene som har kommet s langt!
Hper dere likte dette korte kapittelet. Ville f Liam inn i historien s fort som mulig, og fler at mten han kom inn p passer bra, i alle fall med tanke p resten av handlingen. I denne historien har Liam det gamle hret sitt, bare fordi han var s stt med det og for mimre litt haha ;) Neste kapittel kommer s fort jeg fr noen kommentarer!

Tanker om kapittelet?
Hva syntes dere forresten om BSE-videoen?
(Jeg dde seks ganger p rad etter ha sett den slik en Directioner gjr hahah)

-Stine:)

13 kommentarer

scarlets

23.07.2013 kl.18:50

Liker bloggen din!

ps. du burde lese bloggen min fast ;)

Hege-Eline

23.07.2013 kl.23:07

Asdfghjkl!! Du har ftt med deg at vi slo rekorden for mest sett video p de frste 24 timene?! :D

Kapittelet var kjempe bra :) syntes det er bra at du fikk med Liam spass fort... viss ikke hadde jeg bare endt opp med f falske forhpninger om at han kom inn i historien :P

Gleder meg til kapittel 3 ♡

vilde J.E

23.07.2013 kl.23:22

Helt sykt hvordan du skriver! Elsker historiene!

Johanna :D

23.07.2013 kl.23:46

Ippp!! Mere!!! <333

Sarah :)))

24.07.2013 kl.09:47

Aww!! Jeg liker at det er boka to kill a mockingbird, det er en god bok! :)

Felicite <3

24.07.2013 kl.11:26

Mer <3 x.

Directionstorys

24.07.2013 kl.11:46

Hege-Eline: ja herregud, kan nesten ikke tro at vi slo rekorden!!! :D tusen takk <3

Directionstorys

24.07.2013 kl.11:47

vilde J.E: hh, takk skal du ha! S stt sagt <3

Directionstorys

24.07.2013 kl.11:48

Sarah :))): Det er den virkelig! Har ikke lest den ferdig selv enda, men det skjer nok snart hahah ;)

Benedikte

24.07.2013 kl.23:23

Helt fantastisk enda en gang. Veldig stt kapittel foresten, likte det veldig godt :) Kjempe bra mte f Liam inn i historien, helt klart! Gleder meg utrolig til neste kapittel!!!!

Elsket videoen, den var bare s utrolig dem; This is us! Og at vi slo rekorden er bare den store bonusen, og det fortjente gutta virkelig! Gleder meg syyyykt til neste kapittel(mtte bare si det en gang til!) :D <3

Aasne

25.07.2013 kl.01:24

Ja, hva skal man si!? Fantastisk!! Du er veldig flink! Og bare for gi deg et lite rd: begynn settningene dine med adjektiv noen ganger. Det skaper en helt annen stemning i settningene og det hindrer gjentakelses ord som "jeg", "det" og "men". Pluss at du fr inn flere beskrivelser, som du vet jeg er veldig fan av. Min norsk lrer ga meg et tips om det og jeg m si at jeg liker det veldig godt ;)ellers s synes jeg at alt er veldig bra skrevet. Digger hvordan du fr ut personligheten til Liam med bare det lille du skrev om ham. Du har en fantastisk evne til det, Stine! Ellers bare st p! Jeg gleder meg til neste del!!! :D

Directionstorys

25.07.2013 kl.09:25

Aasne: Tusen takk! Og tipset tar jeg s absolutt til meg! Fler selv at jeg ogs m f til litt fler skildringer, og skal gjre s godt jeg kan i neste kapittel (:

Directionstorys

25.07.2013 kl.09:26

Benedikte: Takk skal du ha, glad du likte det <3 er s stolt av guttene vre :')

Skriv en ny kommentar


hits