My secret - Kapittel 1.

Kapittel 1: Løgner.

Ett helt år har gått, likevel føles det ut som starten. Jane ser fortsatt rundt seg og tenker «hvor er jeg?». Hun er fortsatt fremmed og føler seg forlatt bland alle rundt henne. Det eneste som holder oppmerksomheten hennes er skolen, og de få vennene hun har. Egentlig har hun det ikke så ille; hun blir ikke mobbet, hun gjør det greit på skolen og har venner og familie som bryr seg om henne. Likevel er det noe som gjør henne ulykkelig. Det er ett år siden hun og moren hennes, Clara, flyttet fra Leeds slik at hun kunne fortsette med stillingen sin i et bankfirma som hadde flyttet hovedkontor. Dette gjorde at Jane måtte begynne på en ny skole, og når man bare er 17 er det fortsatt litt skummelt å møte nye mennesker. Jane har aldri vært typen til å kaste seg ut i noe, hun har alltid holdt seg litt for seg selv og vært tilbaketrukken, så de første ukene hadde vært ensformige. Hun hadde holdt seg for seg selv, sittet alene i timene og heller brukt friminuttene til å gjøre lekser enn å stå alene og kikke på alle andre som moret seg. Lærerne hadde vært bekymret over dette, og mente det ikke var sundt for henne, men da de kontaktet Clara hadde hun forsikret seg om at Jane bare trengte litt tid til å finne seg til rette. Og nå hadde ett helt år gått; fortsatt hadde hun ikke funnet sin plass. Hun følte seg som den ene brikken i puslespillet som alltid havnet i feil boks. Hun passet ikke inn.

«Jane? Skal du være med på Starbucks før vi går til biblioteket?» Det var Angel som spurte, en av Janes beste venninner. Angel var en av de jentene som var snill mot alle, og hadde gått rett inn i hjertet til Jane med en gang. Men hennes store smil, blå øyne og sprudlende humør hadde hun fanget Janes oppmerksomhet og tatt henne under sin vinge på likhet med deres andre venninne Leandra. Leandra var mørk; hun hadde noe dystert svevende over seg og trodde at demoner gikk rundt blant dem, noe hun fikk streket under for noen måneder siden da hun farget håret rødt for å «hylle» djevelen. For Jane var hun bare en av de forvirrede ungdommene som sløset bort tiden sin på piercinger, sterke hårfarger og mørke klær. Likevel forstod hun Leandra godt og det var noe ved henne som fikk alle og en hver til å kikke ekstra på henne, noe som ikke skyltes håret eller hennes valg av skinntrange neontights. Jane trodde det var øynene. Leandras dyp brune iriser skinte på en måte ingen andres øyne gjorde. Det mystiske preget som alltid hang i øyekroken hennes og mangelen på fargepigmenter i kinnene hennes. Kontrasten mellom det harde og myke i ansiktet hennes. Leandra viste alle sine følelser på en gang, noe som gjorde at Jane følte seg trygg rundt henne. Ingen ting kunne overraske henne.

Så mye som Jane faktisk ønsket å si ja til tilbudet, viste hun at hun måtte avslå. Hun hadde gjort det mye i det siste; latt Leandra og Angel utebli fra fritiden hennes. Skolen hadde vært det eneste stedet hun hadde sett dem på flere uker, og selv om hun så gjerne skulle ønske å ikke høre Angels sukk og se Leandra himle med øynene etter hver avslåing, måtte hun gjenta seg selv. «Jeg må komme meg hjem.» Sa Jane og trakk på skuldrene. «Men dere får kose dere. Snakkes i morgen?» Hun snudde seg rundt for å gå, men Angel smatt foran henne. Øynene hennes glinset og smilet hennes var skytungt. Hele henne så ut som en tung regnsky. «Har noe skjedd? Du har vært så annerledes i det siste.» Påpekte Angel og beit seg i leppa. «Jeg er bare sliten.» Fortalte Jane. «Vi ser noe er galt, du klarer ikke skjule det for oss.» Sa Leandra. De var rundt henne som palmetrær; der de sto var der de skulle gro. De nektet å la deres bestevenn lide i stillhet. Ikke viste de om hennes bekymringer og stengte sår, ikke ville de lage none nye heller, men Janes oppførsel var bekymringsverdig. «Jeg har bare mye å tenke på. Jeg er bekymret for at mamma skal føle seg ensom nå som hun og pappa ikke bor i samme hus lengere. Jeg er redd de skal gro fra hverandre.» Angel så ut til å lysne litt til av Janes svar; det var ikke like ille som hun hadde forventet seg. Selv hadde hun skilte foreldre og skjønte Janes uro. «Det kommer til å gå bra Jane. Kanskje faren din flytter etter en dag?» Hun smilte og trakk Jane inn i en klem. «Vi er her for deg om du trenger å snakke, ikke tvil på oss!» Jane kikket på Leandre, som nikket og trakk på smilebåndet. «Det er sant.» Mumlet hun. Angel slapp taket og kikket Jane inn i øynene. «Vil du snakke om det?» Jane sukket tungt og ristet på hodet. «Vi er her om du føler for det.» Sa Angel og klemte henne igjen. «Takk.» Mumlet Jane, før hun styrtet ut av skolen, redd for at noen skylle se ordene som brant i pannen hennes; løgner

 
Tumblr_lw96j9hvcq1r8t2dho1_500_large
Kort og kanskje litt tungt første kapittel, me jeg vil ikke gå for fort frem. Jeg vil at karakterene skal virke ekte og livelige, så dere får lese dere gjennom livet deres hahah :P Det blir mer spennende etter hvert, gi meg et par kapitteler til, så lover jeg dere at det blir mer flyt og spennende å lese. Er bare viktig at dere vet hvordan spesielt Jane er.

Og jeg må bare si takk til dere som kommenterer, jeg skla bli flinkere til å svare dere også! <3 Neste kapittel kommer så fort som mulig.

Hva syntes dere?
-Stine 

11 kommentarer

Susann Bjerkseth

12.03.2013 kl.17:55

Kjempe bra!! ♥♥

Camilla

12.03.2013 kl.18:00

Super bra :) Jeg kommer til å lese hvert kapittel! :D

Stine M

12.03.2013 kl.18:25

Kjempebra Stine :) Jeg kommer til å fortsette å lese :)

Du er sinsykt flink til å skrive :) <3

Camilllllaa strand<3

12.03.2013 kl.19:50

Åh! Elsker det <3

Hege-Eline

12.03.2013 kl.22:30

Keep up the good work ;)

Du er kjempe flink, det er normalt at innledningen i en historie kan være litt tung, men etter min mening var det absolutt ikke noe som fikke meg til å miste interessen for å lese mer! :D

Mathilde

12.03.2013 kl.22:58

MER NÅ :* <3

Vibekke

13.03.2013 kl.08:15

Virkelig velskrevet blog! Skriver ikke blogg lenger selv, men har blitt tipset om en veldig god konkurranse! Premien er et gave kort, så den er verdt å melde seg på! Kanskje du har flaks? :-D

Randomkaos

13.03.2013 kl.14:56

Flinka <3 hihi! Du er så utrolig flink til å skrive. Du gir faktisk meg lyst til å skrive :))<3 xoxo Vilde

Aasne

14.03.2013 kl.00:25

Ahhhhhh!!! Dette er hva jeg snakker om! Nydelig! Mer!!!

Benedikte

14.03.2013 kl.18:06

Jeg synes det var et utrolig bra første kapittel, og det var fordi man allerede nå får litt inntrykk av hvordan Jane er som person og hvordan hun oppfører seg mot vennene. Jeg gleder meg veldig til neste kapittel og bare fortsett å skrive sånn som du liker, for da blir kapitlene veldig bra :)

Meg ^^

14.03.2013 kl.20:53

Meeeeeer!! Kjempe bra :))

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits