Snøstorm: Kald kjærlighet.

Kapittel 5: Kald kjærlighet.
I vinduskarmen hadde Harry og Liam sittet og kikket ut i snart en hel time i stekk, bare for å se det samme som de hadde gjort fra starten av; En hvit snø-vegg. Snøflak lavet ned, tett i tett, og det var umulig å se hva som ventet dem en meter unna. Det var Liam som oppdaget det først. Han var på vei ut av hytten for å ta litt frisk luft, men bare han hadde tatt et skritt utenfor døren kjente han at ising sprang hele veien fra tærne hans og opp til hoftene. Da han kikket ned på han at han vasset i snø, og da han blunket søvnen ut av øynene trodde han at han hadde blitt blind. For alt han så var Hvitt; hvitt, hvitt, hvitt! Forskrekket hadde han rygget inn igjen, løpt opp trappene til Harrys soverom og revet døren opp med et stort brøl: «Stormen!!». Før hverken Liam eller Harry og Sarah (som klamret seg forskrekket til hverandre i dobbeltsengen) viste ordet av det sto en søvnig Hannah, en skremt Rosie og en lettere irritert Zayn på utsiden av rommet. «Hva? skjer?» Gjespet Hannah. «Er noe galt, Liam? Føler du deg bra?» Spurte Rosie mykt. Liam ristet fort på hodet og pekte mot vinduet. «Snøen.» Forklarte han. «Stormet ble vist verre enn vi trodde. Jeg kommer meg så vidt ut av hytten, snøen når meg helt opp til hoftene.» Alle sammen sukket dypt, og de fleste av dem kunne ikke la være å sende Liam et himlende blikk. Zayn klasket Liam i bakhodet, så han knep igjen øynene og gned seg på sitt på verkende hode. «Idiot! Jeg trodde noe var galt!» Stønnet Zayn. «Men noe er galt, Zayn.» Fortsatte Liam med like mye panikk. «Om stormen fortsetter, eller bare blir hakket verre, kommer vi til å snø inne. Og om ikke situasjonen er ille nok allerede så er jeg bombesikker på at bilene våre er snødd ned.» Det gled sakte inn for dem alle, at Liams panikkanfall faktisk ikke var av uten grunn, som det ellers kunne være. De var vant med at han overreagerte; tok den minste lille ting dønn seriøst og gjorde det til en stor sak. Og snø var jo i seg selv bare en liten ting. Om man ikke hopet det opp og tømte det over ett sted, slik som nå. Himmelen hadde bestemt seg for å «straffe» dem for en eller annen grunn de ikke viste, og bare en halvtime etter at de hadde oppdaget faren i stormen som egentlig ikke skulle ha noe dramatisk utslag, så var vinden så kraftig at det knaket i treverket, snøen haglet mot rutene, og snøen øste ned pipen; noe som gjorde at peisen var utelukket som noen varmekilde. Plutselig fant de seg selv alle like redde som Liam, innpakket i pledd og dyner, tett sammen i den ene sofaen alle seks.

Rosies nese var rødfrossen og tennene hennes hakket i takt med Hannahs, som satt lent inntil beina hennes. Hun hadde en dyne rundt seg slik at det dekket alt unntagen ansiktet hennes. Hun hadde roser i kinnene, og hennes blå øyne så fryste og kalde ut. Harry og Sarah var pakket sammen i tre ullpledd, varmet hverandre med omfavnelser, og selv om de begge hakket tenner klarte de å gi hverandre noen stødige og kjærlige blikk, pluss noen kyss der leppene deres kolliderte mot hverandre på jakt etter varme. Liam, som det barnet han noen gang er, satt med bena krøllet mot kroppen, en dyne over seg med store, redde og blanke øyne. Rosie syntes han så ut som en valp. En bortkommen og forskrekket hundevalp. Underleppen hans skalv av kulden, kinnene hans var eplerøde og nesen hans blank. Han hadde sårbarheten om det skremmende hengende som en tung sekk på ryggen, noe som fikk årene hans til å ramle ned rundt anklene på ham. Rosies hjerte brant og hun sukket. Liam var faktisk redd, virkelig redd. Zayn så ut til å takle situasjonen greit nok, og av dem alle seks var det han som så ut til å være minst påvirket av kulden. Kroppen hans skalv nå og da, men det var noe han bare ristet av seg ved å gå for å lage dem alle enda en kopp med varm te. For Zayn så var det Rosie som så ut til å ta kulden og bare tanken på stormen verst. Liam klarte i alle fall vise hvor livredd han var, og med noen små klynk nå og da fikk han gjort det klart for dem at han var kald og trengte mer te. Man skulle kanskje ikke tro at Liam var typen til å reagere slik om man bare hadde kjent han en stund eller bare snakket med ham når de så ham. Sannheten var at den oppegående og sterke mannen Liam Payne egentlig var en sutrende og pinglete gutt når det kom til visse situasjoner. Var det noe som var nytt for ham var han som et nyfødt føll. Han vinglet rundt, livredd og nysgjerrig (på en skremmende måte) på nye ting.

Rosie derimot, var Zayn enda mer bekymret for. Ikke bare var lepene hennes lilla, men huden hennes var like kald som snøen selv. Zayn hadde prøvd å fått fyr i peisen utallige ganger, men uten hell. Og hvorfor de ikke brukte varmeovnene? De må da ha varmeovner i en luksushytte?! Jo da, det hadde de også, men da det plutselig skjedde et strømbrudd krøp dem alle sammen tet i tet inntil hverandre på sofaen. Den batteridrivende tekokeren var det eneste som fungerte av elektriske gjenstander, da mobiltelefonene deres ikke hadde dekning. Zayn følte hjertet hans frosset mer og mer for hvert sekund, og det var ikke på grunn av kulden. Det var ene og alene på grunn av hvor håpløs Rosie så ut, de tapre smilene hun sendte Zayn da han ga henne mer te mens øynene hennes glinset bedende. Å se Rosie i en situasjon hun ikke burde være i, en situasjon Zayn så gjerne vil spare henne for, men ikke kan, var isende vondt. Bokstavelig talt?

«Z-Zayn?» Zayn kikket bak seg der han sto og skjenket i varmtvann i de seks te-koppene, da Rosies skjelvende stemme lød gjennom rommet. «Åh, Rose! Jeg sa du skulle bli i stua med de andre.» Zayn løp raskt bort til den skjelvende jenta og dro henne mot brystet hans. Han kunne i det miste be på sin egen varme. «Strømmen kommer nok tilbake om litt, la oss gå inn i stuen igjen, ok? Jeg kommer inn med te om to minutter, gå ut til de andre i mens.» Rosie ristet på hodet og pustet ut med hakende lunger. Frostrøyk øste ut, noe som satte en dyp nyve i pannen til Zayn. «J-jeg er trøtt. K-k-kan du f-følge meg opp til r-rommet?» Zayn svelget og nikket stille. «Klart det.» Hvisket han. Rosie smøg sine kalde fingre sammen med Zayns fråssende og sammen gikk de til overetasjen. «K-kan du vekke meg når strømmen k-kommer på? Jeg fryser for m-mye til å holde meg v-våken.» Rosie hakket med tennene enda mer da hun åpnet soveroms-døren sin og fant ut at rommet var enda kaldere enn det stuen var. Zayn så også ut til å merke det, men i motsetning til Rosie (som var på vei til å legge seg i sengen) forstod han at det ikke kom til å gå an å sovne i en slik kulde. «Rose, jeg lar deg ikke sove her. Det er for kaldt.» Sa Zayn og løftet Rosie forsiktig opp av sengen igjen og holdt henne tett mot seg. «M-men? jeg er så trøtt.» Gjespet Rosie. Øyelokkene hennes sklei igjen og åpnet seg med jevne mellomrom, og Zayn hadde plutselig hele vekten hennes i hendene da hun falt mot skulderen hans i halv-søvne. «Rosie. Ikke sov.» Prøvde Zayn seg, men selv han viste at det ikke nyttet. Rosie var overtrøtt, og kulden virket bedøvende på hele henne. Sakte ga han etter og la Rosie forsiktig ned i den myke sengen. Han trakk noen dyner over kroppen hennes og studerte ansiktet hennes. Alt var viskelet ut, ikke et eneste utrykk lå igjen. Brystkassen hennes hevet seg sakte opp og ned, og hver gang hun puset ut føltes det ut som timer for Zayn som så på før hun trakk ny luft. Å si han var urolig var en undervurdering. Zayn var nærmest panisk! Men imot sin vilje gikk han med nølende skritt mot døren igjen, og gjorde alt han klarte for å riste bildet av Rosies alt for avslappede kropp ut av hodet. Han hadde kommet halvveis nedover gangen, da han hørte det. En lav hvisking, så bedende og hjelpeløs at Zayns hjerte med en gang stoppet å dunke. Han løp tilbake til rommet. «K-kan du varme meg?» Ba Rosie med hakkende tenner. Hele henne skalv, og pusten frosset på leppene hennes. «Vær så snill? B-b-bare for noen minutter?» Hun holdt ut en hånd mot Zayn, og hvordan kunne han si nei? Han ville gjøre hva som helst for Rosie for å få henne tilbake til slik hun pleide å være; slik hun burde ha vært. Han nikket og krøp under dynen til henne, la kroppen sin så tett mot hennes som mulig. Rosies kalde rygg smeltet mot brystet til Zayn, og de varme hendene som smøg seg forsiktig om midjen og rundt magen hennes brant mot huden. Det var en god og brennene varme, noe som ga Rosie håp av ett eller annet slag. Zayns pust kilte henne i nakken, og selv om den var kaldere enn den vanligvis ville vært så grøsset hun av varmen. «Takk.» Fikk hun sagt, før hun klemte seg enda nærmere Zayn om mulig. «Sov, Rosie. Jeg kommer til å være her å passe på deg.» Zayn kysset henne på nakken, og grøssningene hennes brøt løs. Hun nikket rolig, lot hodet falle mot puten, og like etter var tankene hennes et helt annet sted enn i den kalde hytten, men Zayn hadde hun klart å ta med seg.

***

To timer senere hadde strømmen endelig kommet tilbake. Liam, Harry, Sarah og Hannah kastet seg rundt varmeovnene i huset og smilte lettet til hverandre. Da de endelig hadde fått varmen tilbake følte de noe manglet. Og ikke bare noe, men noen, og det to stykker. Redd for at dem hadde frosset til is et sted i hytten sprang de alle på leting mens de ropte navnene deres, men alle tidde helt stille da de møtte synet i Rosies rom. Det var som om hele stormen stoppet, det faktumet at de fortsatt var såre etter kulden betydde ikke noe lengere. Alt de kunne se og fokusere på var synet som hadde møtt dem. På sengen lå Rosie og Zayn, godt innpakket i dyner og med armene rundt hverandre. Rosies hode hvilte på skulderen til Zayn, og Zayns ansikt var gjemt i virvaret av Rosies hår. Begge to hadde en dus rosafarge i kinnene, og fjesene ryddet for alt av bekymringer. Små mumlelyder unnslapp Rosies munn, og Zayns pupiller raste under øyelokkene hans. Begge to drømte, og det lille smilet de hadde mo leppene fortalte at de drømte gode drømmer. «Det seg ikke ut til at de fryser lenger.» Fniste Hannah. «Skal vi bare la dem sove?» Hvisket Liam. Harry nikket. «Ja, jeg har ikke hjerte til å vekke opp noen av dem.» De lukket stile døren til rommet og gikk nedover gangen. «Så dere hvordan de holdt rundt hverandre? Var ikke det bare noe av det søteste dere har sett noen gang?!» Smilte Sarah og kikket på dem. «Når de våknet vet jeg at noe kommer til å skje, jeg vedder på at vi om bare noen timer kommer til å ta dem på fersken!» Lo Harry høyt. «Skjerp deg, Harry! Bare la dem være forelsket og finne frem til hverandre på sin måte.» Sarah slo han i skylderen, men veide det opp med et kyss på kinnet. «Du har rett.» Sukket han, før de alle vendte tilbake til det de gjorde før strømmen gikk; vente på at stormen roet seg.


//Jeg bare elsker dette bildet av Zayn! Han liksom stirrer på meg/deg!//

Så dette innlegget planla jeg da jeg var ute og frøys... Som dere kanskje har skjønt så liker jeg ikke kulde, og fryser veldig mye nå om dagen siden det er vinter.... og jeg liker ikke kulde, eller vinter. Bare noen ganger da ;)
Så om dette kapittelet ble overdrevent så skyld på vinteren, som får snøen til å komme frem, som gjør det kaldt! Det er bare deres feil, hahahah. Nei da, men sånn helt seriøst så ble vel dette innlegget til overdramatisk, men det ender i noe godt, eller gjør det det? ;)

Skal se om jeg kan poste enda et innlegg denne uka.
Og jeg har forresten teoriprøve i moped i morra så: ønsk meg lykke til? gruer meg veldig :S

Tanker om kapittelet? (Liker detaljerte kommentarer altså, og kritiske tilbakemeldinger tar jeg bare til meg!) <3

-Stine 

12 kommentarer

Love1dfanfics

11.12.2012 kl.23:12

MEEEEEER!!!!!! Elsk:*

iipppp!

13.12.2012 kl.00:02

MER <3<3

Sophie

13.12.2012 kl.15:21

Så fint kapittel!

Benedikte

14.12.2012 kl.08:50

Kjempefint kapittel, likte det veldig godt og kan kjenne meg igjen i det med å fryse masse. Det var veldig søtt og til slutt fikk de jo i hvert fall strøm, gleder meg til neste kapittel.

Anne

16.12.2012 kl.20:12

meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer <3

Helle :D

17.12.2012 kl.02:41

Digger alt! <3 Kan tro jeg gleder meg til neste kapittel!! <3 blir så spennede!

Hanna <33

17.12.2012 kl.23:01

Pliiiis mer snart! Sprekker snart! <33

Tanja A.

18.12.2012 kl.23:25

hei, du skriver veldig bra! Jeg gleder meg til hvert innlegg. Du er så flink. Også synes jeg du er liksom en inspirasjon for mange. Veldig kult ass ;)

Aasne

20.12.2012 kl.03:00

HEIIIIIIIIIIIIIIIIII :D Ser jo ut som alt går strålende! Jeg elsker alle beskrivelsene du har i dette kapittelet. Kan tro jeg ble målløs! Det er absolutt helt nydelig! Jeg gleder meg hver dag til et nytt kapittel, og det er helt klart vært å vente på når det er så bra som dette! FANTASTISK! Får helt gåsehud av å lese det. Stakkars folk, de må nok være helt vettskremte. Hahha, det er velidg vittig også da ;) Du er flink, Stine :) Masse lykke til <3

Directionstorys

20.12.2012 kl.16:03

Tanja A.: Tusen takk! Blir veldig glad av å høre slikt <3 Nese innlegg kommer opp idag eller i morra, avhengi av hvorlangt jeg velger å skrive det :)

Directionstorys

20.12.2012 kl.16:05

Aasne: Heisann! :) Jo, takk, veldig hyggelig å høre. Blir utrolig glad av det, som alltid. Alle tar nok til seg skryt, men jeg vet ikke om det betyr like mye for alle. Jeg vet i alle fall at bare en liten kommentar fra deg, eller en av de andre bloggleserne, kan gjøre dagen min tusen ganger bedre! Og tusen takk <3

Hege-Eline

22.12.2012 kl.22:53

kjenner meg igjen i det å fryse... likte det veldig godt, og noen overdrivelser gjør ingenting, det gir bare mer liv til teksten :)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits