Pinky Promise kapittel 17.

Kapittel 17: Skal, skal ikke?

Hopes POV:

«Du må, du må, du mååååå!» Louis ropte ut i begeistring. «Vær så snill, kan du ikke være med?» Han tittet på meg med store dådyr øyne og underleppa hans hang litt ekstra ut. Hodet hans lå litt på skakke og jeg visste at han ikke tok nei som et svar, men han måtte nok det denne gangen, jeg hadde ikke tenkt til å være med, ikke i det hele tatt. Det ville blitt kleint og, jeg vet ikke, bare litt rart tror jeg.

«Ja, det synes jeg er en god idé Hope.» Sa Jay også. Hun smilte og nikket bekreftende på det hun selv sa. Jeg smilte skjeft tilbake og jeg tror de så tvilen som flakket i øynene mine. Den ellers så rolige og avslappede meg begynte å stresse, jeg hadde aldri vært så langt borte hjemmefra før. Jeg var en skikkelig hjemmekjær jente og visste ikke helt om det var dette jeg hadde lyst til.

«Men jeg vil ha deg her Hope.» Det var søte lille Phoebe som også hadde en mening om saken. «Jeg vil ikke at du skal dra fra oss.» Åh, hun var jo virkelig verdens søteste og helt ærlig hadde jeg ikke lyst til å dra fra henne heller. Jeg tittet rundt på alle de forventningsfulle fjesene. Louis som så ut som han skulle til å hoppe i taket av spenning og glede, over til Jay som tittet litt forhåpningsfullt bort på meg, så Daisy og Phoebe som så trist opp på meg og til slutt gutten som hadde endret livet mitt de to siste ukene. Og som hadde gjort livet mitt fra greit til helt fantastisk og som jeg ønsket å tilbringe mye mer tid med, men jeg visste ikke om å dra til London med ham og Louis var det lureste å gjøre. De bodde jo nesten oppå tre andre gutter som jeg aldri hadde møtt før og jeg vet ikke helt om det var meningen at jeg skulle møte dem enda heller. Harry tittet håpefullt bort på meg og de grønne øynene ble bare enda grønnere når han hadde det håpet og den gleden i øynene og en liten stund ble jeg bare stående og se ham rett inn i øynene og rett inn i sjelen. Øynene til en person kunne virkelig fortelle mye om personen og dette var en egenskap ved øyne jeg ikke hadde lagt merke til før jeg møtte Harry. Hans øyne fortalte alltid hva han følte, hvis jeg var usikker på hva han syntes om en sak kunne jeg alltid se ham inn i øynene og jeg fikk svaret, så etter en stund, som bare var en drøy uke, sluttet han å skjule meningene sine fra meg. Jeg sukket og tittet raskt over alle sammen igjen og til slutt greide jeg ikke mer.

«Greit da, jeg blir med til London, men bare for en uke. Etter det må jeg tilbake på skolen, ok?» Jeg så alvorlig Harry og så på Louis. Begge to brøt ut i rop og latter og jeg kunne ikke noe annet en å le selv, de var jo så nydelige. Harry mest da selvfølgelig. «Når er det vi drar egentlig fordi jeg har ikke pakket eller noe?» Nå måtte jeg sortere alle brikkene som fløt rundt i hodet mitt. Først så var det pakkinga, så var det å få i seg noe mat for det hadde jeg ikke i dag og så var det å si i fra til mamma og venninna mi og og og. Hodet mitt sprengte nesten jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre først eller hva som var viktigst. Jeg visste faktisk ingen ting akkurat nå bortsett fra at jeg skulle til London.

«Slapp av Hope, alt til sin tid.» Harry var borte ved meg og la en hånd forsiktig på skulderen min før han dro meg inn i en lang og god klem. «Ikke bekymre deg for pakkinga, jeg skal hjelpe deg jeg og vi drar i morgen tidlig, det første flyet til London i morgen skal vi sitte på.» Jeg så fortvilet bort på ham og pustet tungt og prøvde å slappe av. «Nå får vi i deg litt mat, så pakker vi og så koser vi oss med en film før vi går og legger oss og får oss en lang og god søvn.»

 

Jeg våknet opp til en rolig og behagelig lyd. Jeg greide ikke helt å plassere hvor den kom fra, men den dro meg sakte ut av drømmeverdenen min og til den ekte verden. «No one ever looked so good in a dress, and it hurts cause I know you won´t be mine tonight. No one ever makes me feel like you do when you smile baby tell me how to make it right. Now all of my friends say it´s not really worth it, but even if that´s true. Nobody compares to you.» Den fløyelsmyke stemme hans strømmet gjennom døra og inn på rommet mitt. Jeg hadde aldri hørt noen med like fin stemme som han, stemmen hans var som en engel sin. Den bare fløt gjennom huset og strømmet inn i hver eneste krik og krok. Jeg subbet sakte ut av rommet mitt og inn i stua og videre inn til kjøkkenet der den perfekte stemmen kom fra. Han sang ikke lenger noen tekst, men nynningen var nesten like fin som sangen. Jeg listet meg bort til der han sto og lagde mat og stilte meg på tå og la hendene mine forsiktig foran øynene hans. «Gjett hvem?» Brummet jeg med min mørkeste stemme.

«Hm, det kan ikke være Hope. Jeg lurer virkelig på hvem det er altså.» Jeg hørte på stemmen hans at han bare tullet og slappet av litt i armene noe jeg aldri skulle ha gjort, for det samme øyeblikket som jeg gjorde det spant han rundt, tok meg i armene sine og løftet meg opp og snurret meg rundt før han satte meg ned og kysset meg forsiktig. Leppene hans smakte som toast og stekt egg? Hm, for en rar smak tenkte jeg helt frem til jeg så hva som sto på benken bak ham.

«Lager frokost? Mmm, det lukter helt nydelig. Jeg visste ikke at du kunne lage mat, det hadde jeg ikke forestilt meg. Ikke i det hele tatt faktisk.» Han så fornærmet bort på meg og snudde seg liksom sint rundt. Jeg kilte han forsiktig under armene og han hoppet rundt samtidig som han skrek ut.

«Hva var det godt for? Du vet jo at jeg er kilen.» jeg bare fniste og tok tallerkenen med frokosten på som sto på benken bak ham og gikk ut i sofaen i stua for å spise. «Vi drar om litt over en time, ok?» Han tittet spørrende bort på meg før han tok oppvasken og vasket benken etter seg. Jeg bare nikket og mumlet et ja.

 

En time senere satt vi i bilen på vei til flyplassen og jeg kjente frykten komme krypende. Jeg hadde bare sittet i et fly en gang før og da hyperventilerte jeg nesten så dette var absolutt ikke noe jeg så fram til. Da vi kom fram til flyplassen så jeg bare en flokk mennesker og skjønte ikke helt hva så mange tenåringsjenter skulle på et sted, kanskje det var en kjendis som skulle komme hit i dag? Det tok ikke lang tid før jeg plutselig skjønte at jeg hadde ankommet flyplassen med denne kjendisen. 

One Direction reach No 1 in US singles chart

Her kommer et nytt kapittel, vet det er veldig lenge siden sist, men hadde også en pause i skrivingen når Stine hadde bloggpause. Håper det går fint og at dere fortsatt vil lese. Jeg kommer heller ikke til å poste så ofte siden jeg ikke har tid til å skrive hele tiden. Tror ikke Pinky Promise blir sånn kjempe lang, men den er ikke over helt enda. Håper dere liker det :)

- Benedikte.

8 kommentarer

Directionstorys

10.12.2012 kl.19:22

Kjempe søtt kapittel du har skrevet Benedikte! Jeg liker stemningen og skildringene i det, og måten Hope fortsatt holder sin karakter på. Jeg vet det er vanskelig å starte å skrive en historie når det har gått en stund, og fortsatt holde karakterene som "seg selv" og handlingen riktig, men jeg syntes du klarer det supert! :) Hope er den samme, og guttene er like søte som jeg håper de er i virkeligheten ;)

Ta tiden du trenger med historien, og du bestemmer hva som skjer; derfor hvor lang den blir også <3 Håper folk kommenterer og viser at dere vil ha mer av PP! :D

Hege-Eline

10.12.2012 kl.19:48

hahah... nobody compares kom på da jeg kom til teksten :P

felisefanfic1d

10.12.2012 kl.21:07

mermermer!!<3

Tora

10.12.2012 kl.21:59

Du skriver kjempebra :) Mer!!!

Benedikte

11.12.2012 kl.07:05

Directionstorys: Tusen takk, jeg føler også at det er viktig at man holder på karakterene og tenkte derfor litt ekstra på det i dette kapittelet siden det var en stund siden jeg hadde skrevet.

maria

15.12.2012 kl.21:45

Mer! <3

Renate

09.02.2013 kl.18:31

blir det ingen fortsettelse på denne historia? :o

directionstorys

09.02.2013 kl.20:00

Renate: Det ser ikke ut som det ende, desverre :(

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits