Snøstorm: Gjensidige følelser.

Kapittel 4: Gjensidige følelser.
Kulden var bitende, slo mot huden og fikk tennene til å hakke. Rosie og Hannah sto utenfor leiligheten deres, og selv om det som fristet dem mest var å løpe opp til rommene deres igjen, hoppe under dyna og bare nyte varmen i leiligheten, ble de stående ute og se snøflak falle fra himmelen. Snøflakene falt ikke, de ble ikke kastet mot bakken, men ble lett drysset over byen som glitter over er julekort. Hele Brigthon var et julekort på denne tiden av året. Enda fler lys enn normalt glitret rundt om i byen, og fra luften så den ut som en eneste stor flamme. Rosie elsket denne tiden av året; julen. Det eneste hun mislikte var kulden, men ellers var alt en lykke for henne. Snøen, lysene, luktene, samværene med venner og familie, bare følelsen av at det nærmet seg jul var noe spesielt for henne. Gleden det ga henne av å vite at i nesten en hel måned kunne de fleste mennesker være lykkelige av ett eller annet slag. Rosie elsker julegleden! Det eneste hun ikke likte med julen var som alltid kjærligheten, og da mente hun kjærligheten mellom et par. Hun hadde ikke problemer med å se to mennesker lykkelige sammen, det var hennes egen sjalusi hun ikke klarte å hanskes med. Hun ville være som dem, alle parrene. Hun hadde lyst til å leie en gutt, der hver deres hånd var dekket av tovede votter. Hun ville drikke varm kakao og stirre inn i peisen mens hun satt trygt i armkroken på noen. Hun ville føle seg elsket og trengt på den måten; trengt av kjærlighet og elsket fra hjertet. Det var alltid i julen hennes kjærlighetsforholds sannhet kom frem, og denne julen så den ikke annet ut enn ensom og forlatt.

«Gleder du deg til turen?» Hannah tok et skritt nærmere Rosie. Bare den lille varmen de fikk fra hverandre ved å stå tett var nok, og det var på nippet til at de slang seg rundt hverandre. Frostrøyken dampet ut av munnen på dem begge, og da Rosie tok et dypt sukk og slapp det ut igjen var det så vidt hun kunne se gjennom frostrøyken som stormet gjennom natteluften. «Jeg tror det.» Mumlet hun tilbake. Hannah rynket brynene og kikket undrende bort på venninnen. Helt siden hytteturen var planlagt, som allerede var for noen dager siden, så hadde både Rosie og de andre jentene pratet i ett sett om turen. Sarah om hvor mye hun kom til å elske å endelig få litt romantisk kvalitetstid med Harry, mens  både Hannah og Rosie gledet seg inderlig til bare stemmingen og følelsen av å være på hyttetur. Det at det kom til å være tre kjekke gutter med var definitivt ingen nedtur, og bare ved tanken på å tilbringe juleferien sin med Zayn fikk sommerfuglene til å krasje i magen til Rosie. Selvfølgelig kom Hannah og Sarah, og Harry og Liam også til å være der, men Zayn kom til å være der også, og Rosie viste at bare han var i rommet så var det som om de var alene. Hun kunne ikke se noe annet enn den mystiske gutten. «Hva mener du med jeg tror det? For bare noen timer siden klarte du ikke vente på at Liam skulle plukke oss opp!» Sa Hannah. Rosie trakk på skuldrene. «Jeg er litt nervøs, det er sannheten. Zayn kommer til å være der?» Hannah avbrøt Rosie ved å legge en hånd rundt skuldrene hennes og sukke høylytt, noe som fikk dem begge begravet i frostrøyk. «Vet du hva problemet ditt er Rose? Du er redd; redd for kjærligheten.»  Rosie fnøs og himlet med øynene. Så klart var hun redd! Etter alt hun hadde vært gjennom av årene med kjærlighet burde hun være vettskremt. Det var som om hvert brudd hadde vært en varsel på noe, men Rosie hadde overhørt det, og blitt såret på nytt. Og nå som hun trodde hun hadde gitt opp kjærlighet fløy en forelskelse vilt inn i henne og nektet å dra uten å gjøre spor. Rosie ventet bare på å bli såret, på at Zayn skulle knuse hjertet hennes, som han så lett hadde kapret på avstand. Det bekymret Rosie. Hun og Zayn var ingen ting; bare venner. Men det var en av grunnene til at hun bekymret seg så. Hun burde ikke få vondt bare ved tanken på om Zayn fikk seg kjæreste, for de var jo bare venner! Forelskelsen Rosie hadde på ham gjorde henne vondt, og selv om hun viste at Zayn mest sannsynlig hadde en liten ting for henne også, så kunne ikke det hindre henne i å likevel være redd. «Jeg liker ham for godt til å ødelegge noe.» Mumlet Rosie trist. «Jeg har ikke lyst til å bli knust igjen. Ingen gutter har klart å holdt på meg, hvorfor skal Zayn gjøre det? Han er en gutt han også, en normal gutt som bare dumper en jente som meg så fort han har prøvd et forhold.» Hannah kikket medfølende på Rosie og tok det lille bleke ansiktet hennes mellom hendene sine som var dekket av et par med tykke votter. «Zayn er spesiell, han er annerledes enn alle de andre guttene du har datet. Jeg er sikker på at om du viste Zayn hvordan kjærlighet du kan gi ham så ville han aldri en gang tenkt tanken på å la deg gå!» Sa hun mykt. Rosies øyne glinset, av både tårer og håp. «Hvorfor tror du det?» Spurte hun stille. Spørsmålet druknet i byens lyder, og Hannah smilte. «Fordi Zayn er Zayn, og du er Rosie. Samman hadde dere vært noe spesielt, noe du eller han aldri har vært en del av.» Og som en god ende på Hannahs kloke ord, kom Liams bil trillende langs fortauet. Med et kort vink og et stort smil fikk han jentene til å komme, og så fort bagasjen var i bagasjerommet satte de turen for luksushytten to timer unna.

***

«Zayn, kompis, er det her du er?» Harry ristet på hodet da Zayn snudde seg og hadde røyken hengene på underleppa. «Hva er galt?» Spurte han og la en støttende hånd på Zayns anstrengte skuldre. «Hva får deg til å tro at noe er galt?» Spurte Zayn mens han slapp ut sigarettrøyken. «Du røyker bare når du tenker hardt på noe, og jeg har merket det på deg. De siste dagene? du har vært så borte.» Mumlet Harry og trakk hettejakken sin tettere rundt seg. Terrassen de sto på var skjermet fra den tunge snøen som hadde bestemt seg for å lave ned, men taket over dem hindret ikke kulden i å slå den grundige. Harry så på Zayn, som åpenlyst overhørte spørsmålet hans ved å ta nok et nytt trekk av sigaretten, for så å puste røyken ut tungt. «Zayn?» Mumlet han. «Jeg trodde ikke det skulle skje igjen.» Hvisket Zayn, nesten mer til seg selv enn til Harry. Harry tok et skritt nærmere ham og klappet han på skulderen. «Jeg kommer ikke til å takle å gå igjennom noe lignende, du husker vel hva som skjedde da?» Zayn lukker øynene og stumpet røyken, som om det sa nok. Harry skjønte hva han mente. «Det kommer ikke til å skje igjen. Rosie er ikke slik, det vet jeg!» Trøstet Harry. «Men, argh!» Stønnet Zayn og knep øynene enda hardere sammen. Han kjente tinningene hans dunket på grunn av anstrengelsen. «Zayn, slapp av.» Hisset Harry og trakk ham inn i en klem. Zayn slappet av ved gesten og sukket før han klemte Harry tilbake. Harry viste alltid hvordan han kunne roe ned Zayn, noe han var hinsides takknemlig for til tider. Zayn viste selv at temperamentet hans ikke var av det beste; han hisset seg fort opp og taklet ikke sorg noe bra, så å ha Harry rundt ham i slike tider var godt. En klem, et smil, noen vise ord; små ting som bare Harry kunne gi ham for å roe Zayn. «Jeg bare liker henne for godt. Jeg vil ikke ødelegge noe.» Mumlet Zayn inn i skulderen til Harry. Harry nikket. «Jeg skjønner det. Men vet du hva?» Han trakk Zayn ut fra seg. «Hva om jeg lover deg at denne gangen blir annerledes?» Zayn smilte skjeft. «Det kan du ikke?» Harry hysjet mykt på ham. «Det vet du i alle fall ikke om du lar være å prøver. Rosie er ikke som de andre du har vært sammen med, hun er? hun er Rosie, Rose.» Zayn beit seg i underleppen og stirret på Harry. Noe i det han sa, ga mening. Rosie var ikke som alle andre jenter han hadde vært med, eller kjente for den saksskyld. Rosie var ikke som noen jente han noen gang hadde møtt! Hun var ikke som alle de andre som kastet seg etter ham når han var på fest, hun tok ikke overnattinger som sin sjanse til å få noe, og hun siklet ikke etter ham. Faktisk så kikket hun ikke på ham som noen andre hadde gjort noen gang før. Hun hadde ikke lysten i øynene og sulten i hendene, hun snakket ikke forførende eller flørtete, hun smilte ikke hemmelighetsfullt som om de delte en hemmelighet bare de to kunne vite om. Rosie kikket på ham med glitter i øynene, en liten gnist som sakte brant når hennes blikk låste seg med hans. Hun snakket åpent og lett med ham, samtalene deres trengte ikke inneholde noe viktig, eller noe som helst, de kunne bare si noe helt ut av det blå, og le sammen etterpå. Og smilet hennes; det var det vakreste Zayn noen gang hadde sett. Hvordan noen søte rynker la seg ved øynene hennes, og hennes høyre munnvik strakte seg bare noen merkbare millimeter lenger opp enn den andre. Det var sant; Rosie var ikke som alle andre jenter, hun var spesiell. Rosie var mer enn bare det, hun var alt Zayn noen gang hadde trengt, og nå ønsket seg.

***

Klokka var nærmere midnatt da Rosie, Hannah og Liam endelig hadde kommet frem til luksushytten, fått plassert tingene inn på rommene sine og skiftet til mer behagelige klær. De seks vennene satt for øyeblikket i dagligstuen, lysene dempet og peisen knitrende i bakgrunn. På tv-skjermen var en julefilm satt på, til Hannahs store glede, og hele gjengen tok dem med ro mens de fulgte med. Liam hadde for lengst sovnet, og hadde holdet sitt i en stilling som garantert kom til å gi han nakkekink. Hannah mumlet stille replikkene i filmen for seg selv, mens Harry og Sarah stjal små-kyss fra hverandre nå og da mens de prøvde å følge med. Zayn satt behagelig i hjørnet av sofaen, men bena spredd ut foran seg og armene tett mot kroppen, mens Rosie satt ved siden av hen med beina krøllet opp mot brystet. Hun kjente øyelokkene hennes ble tyngere og tyngere, og som minuttene gikk gled de mer og mer igjen. «Trøt?» Hørte hun noen humret i øret hennes. Zayn. «Ja, jeg tror jeg går og legger meg.» Mumlet hun tilbake og sto opp. «La meg følge deg.» Sa Zayn og reiste seg etter henne. Ingen av de andre merket at de to vennen forlot stuen og gikk opp trappen, der de alle var for opptatt med sitt. «Du er vel sliten etter den lange bilturen så sent på kvelden, det er best du hviler deg skikkelig og er klar for morgendagen.» Sa Zayn. Rosie nikket sakte og kvelte et gjesp. «Jeg håper bare det stopper å snø så mye, så vi kan komme oss ut og finne på noe som vi endelig er her. Det hadde vært koselig å bare sett seg litt rundt i området.» Sa Rosie da hun kom frem til rommet. Hun snudde seg mot Zayn og møtte øynene hans. «Det blir jeg med på.» Svarte han. De smilte søtt til hverandre og fortsatte å stirre. Rosie sverget hun kunne se Zayns øyne lyse, hvorfor viste hun ikke. Han kikket henne ikke bar ei øynene for å ha øyekontakt, men det var noe mer, han viste henne noe med blikket, og Rosie svarte på samme måten. Hun følte seg varm, så varm at hun rødmet og kjente hjertet pumpe fortere. «Dessverre skal det vist snø i hele natt.» Sa Zayn stille. «Vi får håpe på det beste.» Hvisket Rosie og Zayn nikket. «God natt, sov godt. Jeg kan vekke deg i morgen, så lager vi frokost sammen?» Spurte han. Rosie gliste. «Avtale!» Sa hun og ga han et uventet (fra begge parter) kyss på kinnet. Rosie trakk seg fort bort og rødmen stakk henne i kinnene. «Sov godt.» Mumlet hun, før hun fort smatt inn døren til soverommet sitt og etterlot seg en like rød Zayn i gangen. 


Beklager at det tar tid mellom kapittelene, jeg prøver mitt beste for å ikke la det gå mer enn en uke, dere må bare være litt tolmodige! Og takk for at dere enderlig gidder å kommentere, det gjør meg lykkelig! 11 kommentarer på sist kapittel, woohoooo! Og unnskyld meg i dette kapittelet, det er nok noen skrivefeil og litt lite skildringer, men jeg er bare veldig trøtt idag. Men det er jo et søtt kapittel, de innrømmer begge to at de liker hverandre, og det er jo en start før det kommer noe mer. I neste kapittel blir det litt mer spenning, der det skjer noe litt dramatisk :)
Legg gjerne igjen detaljerte kommentarer, da blir jeg hoppende glad!
Og still spørsmål til spørsmålsrunden på min og fem av vennene mine her: http://randomkaos.blogg.no  Deres sjanse til å få vite alt dere vil om meg og de andre!!! :D
Også må jeg bare si takk til Stine som både har snakket med meg på snapchat og facebook i det siste; du er helt nydelig! Ble så glad da du postet innlegget i gruppen, for selv om det bare var et lite et som fortalte hva du syntes, så ble jeg helt varm inni meg og smilte som en idiot ned på skjermen! :) Tusen takk, du fikk meg virkelig til å smile litt ekstra idag <3 

Hva likte dere/likte dere ikke med dette kapittelet?
-Stine 

12 kommentarer

Hanna <33

06.12.2012 kl.02:27

MERe!! <33

Sophie

06.12.2012 kl.23:16

Hei du! Vet jeg er dårlig på å kommentere fortiden, men tro meg du er ikke den eneste som har et helvete på skolen. Men hvis du holder avtalen din om å poste et innlegg hver uke skal jeg klare å holde min del av avtalen å kommentere hver gang! Vil også bare si at jeg kommer til å lese bloggen din til du slutter å skrive!! Elsker hvordan du skriver, det gir mye inspirasjon til meg!

Lite skildringer? Tror du må lese gjennom dette kapittelet en gang til.. Tulling.. Hehe :))

1D Fan

07.12.2012 kl.00:19

Er vi inte alla det? Haha, nydelig fortalt! :D Elsker dette!!!! Så søte di er sammen, kjempe søte <3

Klem klem

Benedikte

07.12.2012 kl.07:37

Jeg er helt enig i alt det Sophie skrev, du skriver helt fantastisk og det gir meg utrolig mye inspirasjon. Dette kapittelet var kjempesøtt og jeg elsker det. Likte spesielt det lille øyeblikket Zayn og Rosie hadde på slutten. Du må bare fortsette å skrive for jeg er helt avhengig og det at det bare kommer en gang i uka gjør at hver gang jeg går inn på bloggen så har jeg et sånt lite håp om at det skal være et kapittel der, og hvis det ikke er det så går jeg og fortsetter å sjekke resten av dagen, men hvis det er et kapittel der må jeg bare prøve å finne et hull i tidskjemaet mitt og sette meg ned og lese. Gleder meg masse til neste kapittel :) <3

Directionstorys

07.12.2012 kl.09:56

Sophie: Heisann! Jeg skal nok låve å poste minst ett kapittel i uka, og jeg ser frem til kommentarene dine :) Tusen takk, blir utrolig glad for å høre sånt <3

Directionstorys

07.12.2012 kl.09:57

Benedikte: Takk Benedikte, og jeg er glad at du sjekker bloggen, selvom jeg ikke er så flink til å poste for tiden. Skal prøve å poste minst ett hver uke :) takk for kommentaren din, betyr utrolig mye for meg <3

Olivia <3

08.12.2012 kl.02:26

OOOO, jeg likar dette :D mere <33

...

08.12.2012 kl.14:03

Met :))

Tora

08.12.2012 kl.18:14

Mer! Elsker at begge er reddende kjærlighet , du skriver kjempebra !

Aasne

08.12.2012 kl.21:53

Wii!!! Så søtt!!!! Digger det! Du er så flink! Og hver gang du skriver et nytt innlegg forbauser du meg så sykt. Du slår deg løs med ordforklaringer, metaforer, sammenlikninger, ordtak som en jente i første klasse på videregående har skrevet! Du har virkelig talent! Og jeg kan ikke beskrive hvor stolt jeg er av deg!

Så nå vedder jeg på at du slapper litt av og tar til deg den gode norske julestemningen som svirrer rundt dere heldiggriser! Hahhahaha, skulle gjerne ha vært hjemme i jula, men er man inn for et år- så skal man sannelig gjøre det også. Kos deg masse!

Klem klem

iipppp!

09.12.2012 kl.19:43

ahhahaha! DRITT BRA !! MERE !!

Hege-Eline

21.12.2012 kl.23:15

Du skriver kjempe bra :) hver gang jeg leser klarer jeg å leve meg inn i historien, pga skildringer, metaforer, sammenlikninger...

om jeg skal velge favoritt del av denne delen må det være godt den lille hendelsen med zayn og rosie på slutten, det var så søtt!! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits