Snøstorm: Desember.

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var på de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. Så jeg gir dere etkomprimiss: Jeg skal prøve å blogge minst en gang i uken om dere lover å kommentere på kapittlene mine. Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere på bloggen, så det burde være en enkel oppgave.


Kapittel 3: Desember.

Rosie leide på venninnene sine gjennom parken, mens hun observerte hennes tredje bestevenn som hang lykkelig i armen på kjæresten sin. Kulda var bitende rundt dem, og paret foran øynene hennes så ut til å finne varmen i hverandre. Selv trakk hun til seg så mye av kroppsvarmen til Josie og Hannah hun kunne, der de gikk fnisende på hver sin side av henne. «Åh, se på dem!» Utbrøt Josie da Harry og Sarah stoppet for å dele et kyss, og selv om Rosie fik lyst til å rynke nesen med tanke på hvor alt for søte de var, så kunne hun ikke annet enn å smile. Hun kunne se at hver gang de kysset, så var det som om fyrverkerier skjøt rundt dem, akkurat slik man ser i tegneserier. Og når de trakk seg fra hverandre, lente pannene sine mot den andres og kikket lengtende inn i hverandres øyne, så kunne man se kjærligheten de begge to utgjorde på lang vei. Det var nesten utrolig at de kun etter få uker sammen så så oppslukt og lykkelige ut med hverandre, og det hele var nesten litt vanskelig for Rosie å forstå. Hun hadde aldri kunnet sette seg inn i hverken Sarah eller Harrys posisjon, mye på grunn av at hun ikke egentlig viste hva det dreide seg om. Ikke hadde hun hatt noen lange, seriøse forhold, og heller hadde hun ikke funnet den rette noen gang. Ikke at hun forventet at personen skulle dukke opp når hun bare var i en alder av atten, det var vel derfor hun syntes kjærligheten mellom Sarah og Harry var bedårende og uforståelig.

Måneden nærmet seg sakte, men sikkert mot slutten, og allerede neste morgen skulle de bli kastet inn i desember. Rosie så ikke frem til en måned full av snø, og de glitrende lysene som hang rundt i leiligheten hennes og store deler av byen gjorde ikke det hele så mye bedre heller. Rosie hadde helt siden hun var tretten hatet måneden desember mer enn noen annen måned i året, mye på grunn av snøen, men også fordi i desember skulle det liksom være den «lykkelige»-måneden. Denne påstanden var selvfølgelig helt omvendt for Rosie, noe den hadde vært helt siden hennes store forelskelse hadde gjort det slutt med henne 13. desember 2007, og for en trettenåring tok hun bruddet ekstremt tungt. Siden den gang hadde det bare ballet seg på med brudd, men det virket som at hver gang hun endelig fant noen hun likte å være sammen med, så gjorde de det slutt på de verst tenkelige tidspunktene; som midt i juletiden. Rosie hatet ikke julen eksakt, bare ideen om den lykkelige tiden, som bestandig vendte seg mot henne. Dette året skulle det nok bli annerledes, tenkte hun. Nå hadde hun jo ingen til å vende henne ryggen på den måten.

«Rose.» Ikke før Rosie hadde rukket å snu hodet til siden kjente hun at noe under sålen hennes glapp, og like etter lå hun så lang hun var på bakken og kikket på snøflakene som drysset ned over hele byen. Hun lukket øynene da hun kjente smerten somskjøt inn i korsryggen og stønnet da hun prøvde å sette seg opp. «Rosie! Hvordan gikk det?!» Hannah og Josie som ikke hadde rukket å fange venninnen kastet seg ned på bakken med henne, og selv om de kjente snøen smeltet under knærne på dem og trekke seg inn i stoffet på buksene deres så ble de sittende. Hannah prøvde å hjelpe Rosie opp, men da hun protesterte med et klynk glapp de begge taket, og Rosie falt ned på rompa igjen. «Rosie, gikk det bra med deg? Dette er min feil, jeg skulle ikke ropt på deg når jeg viste at bakken var så glatt.» En busk av blekhvitt hår kilte henne i ansiktet da hennes nye, irske venn klemte henne bakfra. Niall Horan, en ett år eldre gammel gutt; like bekymringsfri og lyst seende på livet som en femåring, noe Rosie syntes var morsomt. Niall fikk henne bestandig i bedre humør, og etter at Harry hadde introdusert hen for henne hadde de vært uadskillige; Niall var storebroren hun aldri fikk! Rosie følte seg allerede veldig nær ham, noe som gjaldt resten av Harrys venner også, som hun nå så på som sine egne. Liam hadde (som Josie pleide å si) personlighet som en rose og utseende som en hundevalp. Rosie og ham kom godt overens, og Rosie nølte aldri på å spørre Liam om hjelp når det kom til fag; Liam var nemlig også (som Hannah likte å kalle ham) klok som en bok. Louis Tomlinson var enda en av guttene som hadde trengt seg inn i Rosies «ingen gutter»-skall, og han hadde virkelig kommet for å bli. Rosie hadde ikke ledd så mye noen gang som hun hadde de siste ukene, mye på grunn av Louis. Rosie hadde senere enn de andre blitt presentert for Louis, siden han var tjue år og hadde flyttet for seg selv med kjæresten til London, men han hadde kommet hjem igjen til Brigthon for å tilbringe ferien med vennene sine, og feire jul med familien. Louis hadde alltid en vits på lur, og kunne få humøret til Rosie, og alle andre, til å gå fra bunn i bøtta, til å renne over. Også var det jo Harry selv. Han var sjarmerende, godhjertet, søt, sjenert og utadvent på samme tid, og ikke minst sa var han en aldeles fantastisk gutt. Hadde ikke Sarah vært med ham, var Rosie sikker på at hun ikke kunne unngått å fått en liten forelskelse på den grønnøyde gutten, men hun hadde lett klart å hindre det uansett, for de siste ukene hadde tankene hennes vandret i helt motsatt retning av Harrys krøllete hår. Isteden fant hun seg selv druknet i tanker at sort, rufsete hår, mørkebrune øyne og et fortryllende smil. Det ledet henne over til hennes siste, nye guttevenn; Zayn Malik. Med hans to store øyne, flørtende smil, trillendelatter og mystiske trekk hadde Zayn sjarmert Rosie i senk, og nok en gang følte hun seg mo i knærne. Rosie lot seg selv se ironien i at det nettopp hadde vært Zayns melodiske stemme som hadde ropt navnet hennes og fått henne til å falle, noe han hadde nå hadde klart både psykisk og fysisk. «Rosie.» Ropte Zayn idet hun hadde kommet seg på beina, men bare ved lyden av stemmen hans banket hjertet fortere og hun mistet balansen. «Unnskyld, la meg hjelpe deg.» Zayn satte seg ned på huk ved siden av henne og hjalp henne forsiktig opp. Han støttet henne da hun endelig sto plantet med begge beina i bakken uten å sjangle etter skli på det glatte underlaget. Josie, Hannah og Niall trakk seg unna mens Zayn la armen om den smale midjen hennes og Rosie snek armen sin rundt skuldrene hans. «Uff, jeg hater vinteren.» Stønnet Rosie da hun beveget seg sakte fremover ved siden av Zayn. Med støtte fra ham klarte hun å holde seg oppe, og plutselig følte hun seg så varm at hun kunne nesten føle seg selv brenne opp. Kroppsvarmen hans ga kroppen hennes en behagelig varme, men med hjelp av forlegenhet over å ha falt rett på rumpa foran han og den kvitrende følelsen hun hadde i magen, brant kinnene hennes opp og fingrene hennes glitret der de hadde et klumsete grep på hetten på Zayns jakke. «La oss bare få deg inn i leiligheten vår.» små lo Zayn, mens han holdt ekstra hardt rundt Rosie, både for å forhindre henne i å falle igjen, men også fordi en liten og behagelig kiling hadde blitt vekket til liv inni ham.  

De satt hele gjengen trygt i leiligheten Zayn, Harry og Liam delte. Det var den gamle leiligheten Louis og Niall også hadde eid en gang, men da Louis flyttet ut dro Niall uka etter, da han bestemte seg for å skaffe seg sin egen leilighet på andre siden av byen, som var nærmere skolen han gikk på. Allikevel så satt de alle samlet i sofagruppen deres, Harry og Sarah som koset seg i en av de store stolene, Liam, Niall og Josie i to seteren og Zayn, Rosie, Louis og Hannah i treseteren. Peisen knitret koselig i bakgrunn og lyden blandet seg med latteren deres, de stille samtalene som gikk både på kryss og tvers av stuen og fnisingen fra Harry og Sarah. Rosie satt mellom Louis og Zayn med et teppe over seg, nystiftet til en av Nialls joggebukser (fordi de var de eneste som ikke skled ned på anklene når hun tok dem på) og en av Zayns store gensere. Genseren holdt henne varm, og bare lukten; en blanding av et mildt skyllemiddel og Zayns vidunderlige lukt, gjorde henne ør. Smilet hun hadde om munnen var noe hun ikke kunne forhindre, og Hannah, Josie og Sarah(når hun ikke var for opptatt av å spise opp munnen til Harry) sendte henne kjente blikk. De tre venninnene viste godt hva Rosie syntes om Zayn, og selv som de syntes han var en skikkelig kjekkas skjønte de det godt. Det hadde uansett tatt Rosie tre uker å innrømme det etter at hun ble kjent med han og resten av guttene, men da Josie hadde tatt henne på fersken i å segne hjertet rundt navnet hans i en av notatbøkene hennes i engelsktimen, hadde hun revet blokka fra henne og vist den til Hannah og Sarah som satt bak dem, mens Rosie rødmet. Etter mye snakk, sutring og klaging hadde Rosie innrømmet for venninnene sine at «JA! Jeg kunne ikke akkurat motstå han, det bare skjedde! Jeg er forelsket i ham!» Noe som fikk Josie, Hannah og Sarah til å holde øynene ekstra åpne hver gang Rosie og Zayn var i nærheten av hverandre.

«Til neste uke startet juleferien, da dere,» sa Liam og gliste. «Hva er årets planer?» En stillhet fylte rommet, og knasingen i peisen fikk Rosie til å føle stemningen som hadde grepet dem alle; jula. Den lykkelige jula! Medpeisen, de to stearinlysene på bodet, teppet hun hadde over fanget, kakaoen som oste i koppene deres og samlingen de ni vennene hadde laget fikk henne til å sukke av glede. Det var i alle fall noe ved jula hun likte, og det var venne- og familiefølelsene hun fikk av alle sammenkomstene. Hun fikk allerede vann i munn da hun kom til å tenke på familiemiddagene som ventet på henne de neste ukene, shoppingen med bestevenninnene sine og bare de avslappede stundene i «Ni-kløveren» hun nå var en del av. Kanskje kom julen til å bli fin dette året?! «Jeg har tenkt meg tilbake til Irland noen dager før selve julaften, men ellers har ikke jeg planlagt mye.» Sa Niall etter at han hadde tatt en sup av kakaoen sin. «Samme med meg,» sa Louis. «Tja, bortsett fra den delen med Irland da, jeg drar heller å feirer jul med Jessica.» De begynte alle å le av Louis da han gliste ivrig med tanken på å tilbringe julen med kjæresten sin. Så vidt Rosie viste hadde Louis og Jessica vært sammen i snart to år, etter å ha gått fra å være bestevenner til noe mer. De var (ifølge de andre guttene) det mest energifulle og morsomste paret i hele Storbritannia, så om Jessica var like morsom som det Louis var kunne Rosie si seg enig med dem. Louis hadde vist henne bilder av Jessica, og Rosie måtte innrømme at hun skjønte hvorfor Louis hadde falt for utseendet hennes. Hun hadde tykt, rett og langt hår, søte eplekinn og plettfri hud. Øynene hennes var i en lysende og gullaktig farge, og hun var umenneskelig vakker. Om personligheten var slik alle guttene beskrev den var Jessica ikke annet enn en helt perfekt jente. «Juleferien, ja... Da har vi vel ikke mange planer, jenter?» Sa Sarah og kikket på hver av jentene. Hannah ristet på hodet, og Josie trakk på skuldrene. «Jeg hadde tenkt meg over til Skottland for å besøke broren min.» Sa hun. «Kommer han ikke hit? Hva med moren og faren din?» Spurte Rosie. «Vi planla å feire jul i Skottland i år, denne jula er det uansett bare oss fire.» Josie smilte skjeft, og for alle andre enn Rosie, Hannah og Sarah så smilet bare ut som et lat gest, om de ikke viste historien bak det. Dette kom nemlig til å bli Josies første jul uten lillebroren sin. På nyåret havnet hele familien til Josie i en bilulykke på vei hjem fra en skiferie i Alpene, og selv om Josie, moren hennes, faren og hennes eldre bror slapp skadde fra det hele, sto det dårligere til med hennes to år mindre bror. Josie hadde alltid elsket lillebroren sin over alt i hele verden, så ting som en gang brringte dem sammen som en familie kom ikke til å bli det samme for henne noen gang. Og det var nok derfor hele Josies familie ville feire julen i Skottland; for å få en slags ny start på det hele.

Snakkingen hadde startet igjen, og Rosie og Zayn var fordypet i en samtale om hva de skulle kjøpe i julegaver til vennene sine, da det plutselig slo Zayn. «Hva ønsker du deg til jul?» Spurte han Rosie mens han rødmet svakt. Tanken på å gi noe til Rosie, noe av betydning, ga han sommerfugler. Han prøvde alt han kunne for å ikke begynne å fnise da Rosie dro et «tenke-fjes», men han kunne ikke la være å smile. «Hm...» Rosie beveget leppene fra side til side mens hun tenkte. Hun hadde ikke mange ønsker for julen, unntagen én ting, og den var hun for rett for å innrømme til Zayn. Det var tåpelig, noe av så liten verdi at han sikkert kom til å le av henne for det uansett. Likevel så hadde det betydd så mye! Rosie hadde ikke en gang sagt det til Hannah, Sarah eller Josie, men det eneste hun ønsket seg den julen var et kort. Et kort som skulle være personlig til henne, skrevet i håndskrift på rødt papir. Hun ville lest det nøye, studert hver linje mens hun bare nøt gleden over at noen tenkte nok på henne til å gi henne en gave som var direkte ment for henne! Venninnene hennes hadde hun fortalt at hun ønsket seg en genser, eller kanskje et par sko, for hun viste at de bare hadde ledd av venne om de viste sannheten. «Jeg vet ikke.» Løy Rosie med et blankt smil. «Hva med deg?» Zayn kikket ned i fanget sitt i skuffelse og trakk på skuldrene. «Samma her.» Mumlet han. Rosie skulle til å prøve å presse et svar ut av ham, da Harry plutselig spratt opp av stolen sin, noe som kostet Sarah til å havne på gulvet med et dunk. «Harry!» Klaget hun og kikket irritert opp på ham. «Unnskyld, søta, jeg mente det ikke!» Harry fortet seg å løfte henne opp igjen og satte henne i stolen. «La meg kysse det godt igjen.» Harry bøyde seg ned til henne og leppene hans møtte Sarahs i tre sekunder. «Jeg ble bare si ivrig da jeg fikk en god idee! Dere vet jo at jeg har snakket om at familien min har arvet en luksushytte på landet?» Harry var for ivrig til å vente på noe svar, så han trakk pusten igjen og snakket medet stort glis om munnen. «Mamma fortalte med at den står tom for folk resten av julen fordi deler av familien min heller ville tilbringe julen hjemme. Så hva om vi som ikke har noen planer tar oss en uke der oppe?» Rommet ble igjen stille og alle kikket på hverandre. Ideen låt nydelig i alles ører! Liam så frem til en fredelig ferie, Hannah kunne nesten ikke vente med å allerede finne frem julefilmene sine og ha maraton foran tven, og Harry og Sarah var fortapte i tanker om en hyttetur sammen. Rosie likte også ideen, noe Zayn så ut til å gjøre også. «Da ser det vist ut som om vi alle forlater Brigthon i juleferien.» Smilte Louis, og resten av gjengen nikket seg enige.



Så jeg bestemte meg for å poste innlegg, siden jeg ser på statestikken at jeg faktisk har lesere selv etter at jeg sa jeg ikke kom til å blogge! Og som jeg har sagt så er ikke gutta kjent i denne historien, og jeg har på en måte også skapt litt annet rundt dem. Louis er blandt annet ikke sammen med Eleanor (ikke det at jeg har noe i mot henne), men heller med en oppdiktet karakter med navnet Jessica. Guttene er alle, unntagen Niall, født og oppvokst i Brigthon, og Harry eier ikke en bungalow, men heller en luksushytte. Jeg vet at dette kapittelet var litt kjedelig, men det måtte til for å bli bedre kjent med karakterene. og som dere vet kommer denne historien til å være mer en kjærlighetshistorie enn en dramahistorie. Jeg har også valgt å dra julen inn i historien, og gjøre den til en slags julehistorie:) Passer bra siden det er 1 desember allerede i morra <3

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var på de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. Så jeg gir dere etkomprimiss: Jeg skal prøve å blogge minst en gang i uken om dere lover å kommentere på kapittlene mine. Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere på bloggen, så det burde være en enkel oppgave.

Hva syntes dere? Klarer jeg å hente frem stemninger, eller er det noe jeg burde jobbe mer med?
Og noe jeg lurer på; Mer dialog,eller liker dere "historiene" jeg lager mellom de få replikkene? 

-Stine <3  

12 kommentarer

Tora

30.11.2012 kl.21:25

Kjempebra kapittel , gleder meg til hytteturen :)

Lisaaa

01.12.2012 kl.11:24

Kjempe bra:)) Mer!!

Aasne

01.12.2012 kl.20:16

Veldig bra :D Liker veien du går på! Elsker skildringene og guttene er de samme. Det er godt. Kos deg masse med skrivingen, så håper jeg folk får ræva i gir!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Sophie

03.12.2012 kl.00:16

Elsker det

Helle :D

03.12.2012 kl.03:11

er her! :) blir her :) elsker dette

Hanna <33

03.12.2012 kl.22:06

MERE!! <33

Anna

04.12.2012 kl.00:27

Plissssssssss!!!! Aldri slutt å skrive!!!! Trenger deg!!!! Og zayny <3 :*

Love1dfanfics

04.12.2012 kl.00:29

Meeeeer!!!!!

...

04.12.2012 kl.00:51

Ser ka du følar! E likar forteljinga di godt! Men tørr ikkje kommentere fordi det er så permanent på nette... Men sjølv om vi ikke skriv ka me føla kan du ikkje bare skriva sjølv? Vi lesar jo?

Merrrrr?

Benedikte

05.12.2012 kl.07:32

Helt fantastisk kapittel og jeg liker veldig godt sånn som du skriver nå, selv om du kanskje synes det virker litt kjedelig så liker jeg at man blir kjent med personene og du gjør det uten å si det rett ut, men fletter det inn i fortellinga. Det liker jeg utrolig godt, bare fortsett denne måten for det er helt suverent. Gleder meg veldig til de skal feire jul sammen :)

Stine

05.12.2012 kl.16:00

<3 Bra Stine :)

Hege-Eline

21.12.2012 kl.20:48

Jeg liker veldig godt at du skriver i 3.person, men allikevel får du med tankene og følelsene... og du har mulighet å skrive både zayn og rosie's tanker uten at det blir så delt som det ellers hadde blitt med forskjellige synspunkt. :)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits