Snøstorm: Kjærlighetskarusellen.

Kapittel 1: Kjærlighetskarusellen.

Det kom ikke akkurat som en overraskelse da Rosie åpnet døren en time tidligere enn det hun hadde tenkt hun skulle den kvelden. Med kun hennes halve hår ferdig bølget av en krølltang fant hun gutten med det askeblonde håret stående i uformelle klær i oppgangen til leiligheten sin. Med et dypt sukk børstet hun forsiktig av kjolen sin, før hun gikk til side og lot Mike, den blonde gutten, tre inn i gangen hennes. Rosie hadde allerede på følelsen av at Mike ikke hadde tenkt seg hverken å ta følge med henne lenger inn eller forlate leiligheten sammen med henne, som planen deres hadde vært helt siden forje Fredag da de befant seg på en koselig bortgjemt pizzarestaurant i en bakgate i Brigthon. Nei, det var av en helt annen grunn Mikes grønne øyne så vidt ikke klarte å flytte seg fra gulvet og møte Rosies ventende blikk. "Jeg, eh..." Mike våget å se inn i den gråøyde jentas øyne en lang stund, før han endelig fikk gjort hva han hadde kommet for å gjøre. "Jeg tror det er best om vi lar sist fredag være vår siste date, jeg vil at vi skal huske vår siste date som noe fint!" Som alltid prøvde Mike å lette på stemningen, vrenge noe som i bunn og grunn var sårt og trist om til noe glad og oppmuntrende. Dette var bare en av hundre grunner til at Rosie hadde falt for ham. Man skulle ikke tro at en byjente som Rosie noen gang kunne falle for Mike - gutten som hadde vokst opp med nærmeste nabo på en avstand av 1 kilometer fra seg. Men med en gang de to vidt forskjellige sjelene hadde fått øye på hverandre i baren Mike var ute og feiret flyttingen hans i, og Rosie var ute på en jentekveld, hadde de ikke kunnet tatt øynene fra hverandre.  Men nå; slik de sto i den enslige gangen, der det hang et billig maleri kjøpt fra et av markedene som hadde vært holdt i Brigthon tidlige den våren, kunne man ikke en gang tenke seg at Rosie og Mike en gang hadde vært mer enn bare venner.

"Jeg forstår." Rosie sukket og prøvde å holde et skjeft, men falskt, smil gående i ansiktet hennes. Det var en vane hun hadde med seg gjennom de sju månedene hun hadde leid rundt på Mike og vært stormende forelsket. Mike hadde alltid hat et slikt smil om leppene når de støtet på noen av Rosies venninner, og det som bare var ment som en høflig gest, hadde snart blitt en vanesak hos Rosie. Hun klarte lett å skjule alle sine virkelige følelser bak et lite smil. "Det er vel kanskje det beste, etter alt." Hun trakk på skuldrene, og så hvordan Mike fikk et likedannet smil som henne selv. "Jeg beklager at jeg ikke sa fra før," nølte Mike og hintet til både de forskjellige frisyrene som lå om hodet hennes, og hennes nye røde kjole. "Men jeg var usikker." Rosie trakk på skuldrene og gjentok seg selv. "Jeg forstår."

De klarte å overbevise seg selv og alle andre om at bruddet ikke skulle komme i veien for noen av dem; de skulle fortsette med jobbene og skolene sine - Rosie i den lille kaffe-cafeen på gatehjørnet 10 minutter unna leiligheten sin, og Mike studerende på universitetet for å bli regnfører. Og de skulle fortsette å holde kontakten, da som ikke noe mer enn bare venner. Etter bare en måned skjønte dem begge at dette ville bli en umulig sak. Rosie var innerst inne, og nok en gang, knust, og Mike klarte bare ikke finne lykken igjen med ex-kjæresten som en del av hverdagen sin. Deres store felles vennegjeng ble etter sju måneder sammen, splittet til deres før normale parter - Rosie med hennes tre venninner og Mike med hans to kamerater og en av deres mindre bror. Det viste seg at bruddet mellom det som var paret alle deres nære hadde trodd skulle ende opp som ektefeller, ikke bare hadde effekt på dem, men også deres medmennesker og personer de elsket.

"Rose, ikke tenk på det! Jeg og Ben var aldri noe tema uansett." Forsikret hennes ett år gamlere og Amerikanske venninne Josie henne om. Uansett hva det hadde sett ut som mellom henne og Ben, en av Mikes venner, og Rosies før så gode kompis, så var det ikke noe seriøst. "Jeg er uansett glad vi slipper Dylan og hans klengete lillebror Michale. De gikk meg på nervene med sine konstante vitser og hysteriske latterutbrudd." Rosies bestevenninne Sarah gjorde det klart for dem alle at hun var ferdig med både Mike og vennene hans, og Rosies siste venninne Hannah bekreftet enighet ved å nikke så hun fikk nakkesleng. Selv om Rosie var langt i fra fullstendig over Mike, følte hun seg lettet over å ha vennene hennes på sin side da hun valgte å la Mike forlate livet hennes for godt. Hun prøvde å berolige seg selv ved å si at de etter en stund uansett hadde mistet kontakten, så det kanskje var det beste å bare kutte det ut før de bygde seg opp bånd som var hardere å kutte senere.

Selv om det ikke var første gang Rosie hadde blitt etterlatt av en gutt på den måten, så føltes det like ille hver gang. Et nytt slag i magen, og et nytt blåmerke over brystet. Uansett om smerten av kjærlighetssorg var kjent for henne så ville det ikke si at den føltes noe bedre etter en stund med litt "helbredening" av kjærlighet. Om ikke så føltes det bare verre...

Et år og to måneder etter adjøet med Mike, så fant Rosie seg selv gråtende på skulderen til Josie. Venninnen hadde knapt nok ord å fortelle denne gangen, etter å ha funnet den gråøyde skjønnheten med tåresprengte øyne og et rødt merke på kinnbenet. Og da hun hadde lott fingertuppene stryker over det ferske merket på den bleke huden til Rosie, hadde jenta hikstet frem "Thomas!" til en forklaring. Det var ingen tvil om at Rosie hadde vært borti de fleste typer gutter, men denne gangen klarte ikke Josie finne ord som kunne ta bort både fysisk og psykisk smerte. Hun var redd for at denne gangen ikke skulle være den siste hun kom til å holde Rosie i armene sine, og viste ikke om hun skulle være lettet eller bekymret da Rosie forsikret henne om at: "Jeg skal aldri elske noen igjen. Jeg er ferdig med gutter, jeg er over kjærlighet!!" Kanskje fant hun litt trøst i det ved å forsikre Rosie om at kjærligheten ikke kom til å stoppe å vise seg, men at den etter en stund kom til å føles riktig og mye bedre. Men dette tvilte Rosie sterkt på.

***

Som med alt annet var ikke Rosie alene i verden om å være uheldig med kjærligheten, for bare noen mil unna henne satt nemlig en gutt med samme problemet. Zayn Malik var ikke bare gutten som hadde trodd siden han var liten at ingen jenter ville forelske seg i ham noen gang, men han var også gutten som fryktet kjærlighet mer enn noe annet. Etter hans første forhold med ei jente som så ut til å gjøre han overnaturlig lykkelig, endte det bare med at han løp gråtende hjem til mor etter at jenta hadde slått opp med ham under en overnatting de hadde en varm sommer-helg. Men hjertet hans var snart klar for en ny runde på karusellen, og bare ett år senere fant han seg selv så lykkelig beruset på kjærlighet at han glemte alt annet rundt seg. Den ett år eldre jenta Sally så ut til å være "den rette", og i en alder av seksten var han fast bestemt på å gifte seg med henne om noen år. Men planene hans tok raskt vendinger da han fikk høre ryktene om Sally som hadde hatt seg med skolens mest populære gutt. Rykter som ulykkeligvis viste seg å være sanne.

Og når Zayn trodde han ikke kunne bli knust på verre måte, så hadde han aldri trodd at han skulle ta sin kjæreste gjennom ett helt studieår med buksa nede i bestekompisens leilighet. Det hele endte med to hjerteskjærende brudd for Zayn det året; både med kjæresten og med kompisen hans.

Selv etter to år hadde ikke Zayn kommet over skrekken av å bli forlatt enda. Selv hadde han gjort det slutt med to jenter gjennom årene siden han selv ble knust, bare i frykt om at de skulle gjøre det samme mot ham som det hans tidligere kjærester hadde gjort. Zayn hatet seg selv for å såre andre på den måten, for han viste så godt hvordan det føltes! Men uansett så kunne han bare ikke la seg selv gå igjennom enda en omgang med slik smerte. Han fryktet ikke bare å bli knust, men også kjærligheten. Han ble alt for fort lurt til å tro at han ble elsket, og selv slapp hjertet hans inn mennesker for lett, noe som hadde endt i vonde og mørke dager for Zayn.

En dag han satt i stuen i leiligheten til en av hans fire bestevenner Liam, så lot han seg selv kikke rundt på kompisene sine. Louis, Zayns morsomme venn, hadde snart vært sammen med kjæresten sin Eleanor i ett helt år. Niall, Harry og Liam som var single, hadde fortsatt noen jenter de holdt et ekstra godt øye med, og selv om Liam nylig hadde gjorde det slutt med kjæresten sin gjennom to år, så var det nære venner og snakket ofte. Liam var ikke knust. Louis var lykkelig med en brunhåret og vakker jente i armene sine, og Niall og Harry var begge lykkelig forelsket. Zayn så hvordan andre klarte å finne kjærligheten, eller hvert fall unngå å la den knuse seg, og tenkte: "Hvordan klarer de det?" Det var den kvelden det gikk noe opp for Zayn: "Kjærligheten var bare ikke hans greie, og aldri kom den til å bli det heller".

Tumblr_mdjnq61xls1ren7zmo1_500_large
Dette var da første kapittel. Håper dere etterhvert klarer å identifisere dere og føle like mye gjennom Rosie som dere gjorde med Lucy. Ellers skal jeg ikke si så mye mer om denne delen, den er antagelig litt basic og en smule kjedelig, men det er for å komme igang og bli kjent med bakgrunnen til karakterene. Hadde blitt utrolig glad om folk gadd å tipse andre om bloggen; sier aldri nei til fler lesere! Si ifra til venner eller bekjente om at jeg skriver en ny historie, hadde betydd mye! Eller legg dem til i blogg-gruppen HER!

Hva syntes dere om første kapittel?
-Stine 

6 kommentarer

Lisaaa

16.11.2012 kl.16:42

Utrolig bra første kapittel!:) Skal prøve så godt jeg kan å følge denne fanficen<3

Aasne

16.11.2012 kl.22:58

ME LIKE!! Hahha, det var skikkelig bra! Jeg liker denne måten du forteller om deres liv før vi får virkelig starta på alt som har skjedd. Elsker hvordan du sa at Zayn mistet kjæresten sin og sin beste venn på samme tid, du forteller ikke direkte hva som skjedde og man må gjette seg til det (UTRO?). Også likte jeg hvordan du forklarte kjærlighet og sånt. Det var så søtt :D Og selvfølgelig det beste er at guttene ikke er berømte, det gjør hele historien sååååå mye bedre! Fy flate, det er så kult. Nå kan du egentlig skrive om hvem som helst, jeg bryr meg ikke om det er selveste One Direction eller om en gammel nabo du har hatt, så lenge du skriver. For du er god ;)

Lykke til med neste del ;)

Directionstorys

16.11.2012 kl.23:43

Aasne: Takk! Ser du klarte å finne ut hva som skjedde med Zayn. Var redd jeg skrev det litt for vanskelig eller urydddig, men siden du klarte det så håper jeg at andre også skjønner det :) Og jeg må nesten si at enderlig får jeg skrive om guttene uten at de er berømte. Har prøvd å holde berømmelsen deres litt ute av hvistoriene før, noen liker det, andre ikke, men jeg vet i alle fall selv at jeg foretrekker å skrive om dem når de ikke er berømte. da blir det som du sier mye mer jeg kan finne på, og jeg kan fint klare å komme meg ut av en typisk oppbygget "fanfiction"-boks :)

Benedikte

17.11.2012 kl.13:29

Jeg likte dette kapittelet kjempe godt, likte at man fikk vite litt om bakgrunnen uten at du skrev, hun heter det og det og han heter det og det. Synes det blir mye bedre starter på denne måten og det med utrogreia så var IKKE det skrevet for utydelig eller uryddig, det var skrevet så man måtte tenke, men det var ikke så vanskelig å skjønne. Utrolig bra start på en historie som kommer til å blir utrolig bra, det bare vet jeg siden det er du som skriver :)

Sophie

22.11.2012 kl.15:00

Love

Hege-Eline

22.11.2012 kl.19:22

Endelig har jeg fått lest den ordentlig :) sorry for at jeg ikke har kommentert på noe som føles som en evighet, men jeg har bare ikke hatt noe tid til annet en skole :/

Utrolig fin start på historien :) gleder meg til å lese videre!! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits