D.L.G 2: Please stay - kapittel 30 (siste kapittel).

Da er siste kapittel her! Dere aner ikke hvor tirst det er innrmme at jeg ikke kommer til skrive mer om Lucy, Bella, Emmett og resten av den gjengen. Jeg m takke alle som har lest historien, men spesielt Aasne (Du var faktisk den strste grunnen til at det kom en sesong to om Lucy, Niall og Zayn), Sophie, Hege-Eline, Nora, Kaja og Benedikte. Dere har virkelig stttet og betydd mye for meg mens jeg skrev dette, og jeg hper inderlig at dere fortsetter lese min neste historie. Tusen takk til alle dere "spkelses-lesere" der ute ogs, selvom dere ikke kommenterer vet jeg at dere er der, og bare at dere leser betyr mye <3
Ta et siste farvel med Lucy, Niall, Zayn, Harry, Liam, Louis, Bella og Emmett i denne historien :'( Guttene kommer der til se igjen, men snart fr dere mte andre personer. Hper dere har likt historien og........... hper der ikke kommer til grte, vre alt for trist eller hate meg nr dere leser slutten...


Kapittel 30: Det ender i et valg.

Hverken Harry eller Lucy viste hva de skulle si slik det sto til med dem der de satt ovenfor hverandre i den lille kafeen nede ved elven. De hadde allerede snakket i nesten to timer i strekk hver; om hva Harry gjorde i Paris, hvor Lucy studerte og hva som fikk henne til flytte. Lucy hadde svart med ynene begravet i bordplaten jeg trengte en ny start, og Harry forstod. Han var kjapp p bytte tema ogs, noe han selv var glad for og noe Lucy ikke hadde det granne i mot. Etter en lang stund der praten flyt som sildrende bekker fra dem begge var det plutselig blitt trke. Lucy kjente hvordan den myke og varme stemningen rundt dem var blitt dempet, stearinlyset foran dem p bordet hadde sloknet og hun klarte ikke mte de grnne ynene til gutten som en gang var en av hennes nrmeste. Harry hadde det p samme mte; han flte rommet ble kaldere s snart stemmene deres hadde hvilt i to lange minutter, og de viste begge hva som mtte komme. De ventet begge bare p at den andre skulle starte.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne... Jeg mener, eh... Fortell meg hvordan Niall har det? Lucy lukket ynene og svelget. Hun var usikker p om hun ville vite svaret, for det var kun to alternativer; Niall kunne ha det fint eller drlig, og begge alternativene virket knusende p henne. Kunne Niall ha gtt videre, glemt henne, bare stengt henne ute og funnet en annen han var lykkelig med? Det gikk et jordskjelv gjennom hjerteroten hennes, men med tanken p en lidende og ulykkelig Niall flte hun virkelig at det verket i venstrepartiet av brystkassen sin. Hun slo hnden mot brystet og lot som hun justerte p jakkekragen, nr det hun egentlig gjorde var forsikre seg om at hjertet hennes ikke nettopp hadde falt ut av brystet hennes.
Helt rlig? Harry bet seg i leppa. Lucy nikket tvilende. Harry sukket og den stive holdningen som hadde lagt seg p skuldrene hans forsvant. Isteden falt albuene hans mot bordflaten og han famlet fingrene sine inn i noen bustete krller. Jeg tror han er i ferd med miste seg selv. Lucy rynket brynene og lente seg nrmere Harry. De kikket hverandre dypt inn i ynene, der Lucy hpet finne svarene hun trengte s inderlig vite.
H-hva? Stammet hun frem. Harry sukket igjen og trakk p skuldrene.
Etter du dro... Han rynket brynene da han utalte det siste ordet. Han hadde aldri opplevd at Lucy dro noen steder, hun mer eller mindre forsvant; forduftet som om hun ikke noen gang hadde levd. Aldri tok hun telefonen, og Harry hadde til og med prvd n faren og ssteren etter et parr uker med uro og frykt for at noe kunne ha skjedd, men til ingen nytte. Da du forlot Niall, Zayn... Oss alle. Ja, etter da har ingen av oss vrt oss selv, spesielt ikke Niall. Liam, Louis og jeg kom oss etter sjokket av at vi ikke kom til se deg noe mer, det mtte bare g opp for oss, og etter noen dager med tenking og stillhet var det meste som fr for oss, men Niall og Zayn...
Hvordan har Zayn det? Avbrt Lucy. Hva med Niall, har han det bra? Harry bet seg i leppa.
Du kjenner Zayn, han er ikke typen til dele flelsene sine, men skal jeg si meg helt rlig s tror jeg at selv om han oppfrer seg som om alt er greit, s er han sret p innsiden. Jeg tror jeg hrte han grte p rommet sitt for noen uker siden, og da jeg spurte han om det dagen etter svarte han meg ikke. Etter da har han vrt som en slukket lyspre. Harry tok en pause og s noe som lignet hp i ansiktet til Lucy. Med likhet til Niall s virker det som om alt gr greit, men selv naive meg skjnner at det bare er spill. Smilet hans rekker aldri opp til ynene, han ler mer enn han gjorde fr, men latteren er som om den bare ligger i strupen hans, han m presse den opp. Jeg vet at Niall lider, han var helt borte fra verdenen den frste mneden, det er frst n i det siste han har tatt seg sammen. Han gjr det for fansen, og oss guttene.

Lucy ristet p hodet, noe som kostet en liten tre til lsne fra yekroken hennes.
Det var meningen at ting skulle bli lettere. Jeg hpet de skulle komme over meg begge to, finne noen bedre og bli lykkelige. Harry byde seg over bordet og trket trene som trillet nedover kinnene hennes. Han hysjet mykt og lavt p henne og strk henne over hret mens hun kvelte hulk etter hulk.
Lulu, jeg tro det er p tide du ser sannheten i ynene. Du har to sjelsfrender som ikke klarer gi slipp p deg, og jeg vet du ikke har gitt slipp p dem du heller. Det eneste du gjorde var gi opp, du ga deg midt i krigen, s n syntes jeg du skal gjenoppta kampen og avslutte krigen du en gang startet. Lucy kikket p Harry gjennom trevte yne. Hun gjenkjente det skjeve smilet som kilte han p leppene og noe i magen hennes fikk henne til knyte seg. Som hun hadde savnet det smilet, som hun hadde savnet han!
Hvordan? Hvisket hun og trket trene sine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, jeg vet ikke om jeg klarer. Harry smilte bredere og reiste seg fra stolen sin. Han slang p seg kpen sin og dro Lucy opp p to bein, fr han hjalp henne p med jakken og plasserte luen hennes p hodet.
Ingen kjemper sine kamper alene, du har meg! Gliste han. Og det du skal gjre er det du alltid har gjort. Husker du hva du gjorde den siste natten da du overnattet i bungalowen min for alle de rene tilbake, da du frst mtte meg? Lucy ristet nlende p hodet. Du brukte det forvirrende hjertet ditt, Lulu! Og det er akkurat det du skal gjre n. Harry dro Lucy med seg ut av kafeen, men s snart de var ute i kulden brstoppet hun.
Hva om jeg roter det til igjen.
Man lrer av sine feil, og du har allerede gjort en av de strste i ditt liv. Og jeg vet du ikke kan tenke deg svaret, men nr du ikke vet det... Harry tok et skritt nrmere den brunyde jenta og grep om hennes kalde, ensomme hnd. Han frte den opp til brystet hennes og stirret p henne. Frostryken fra dem begge blandet seg og lekte i den kalde luften. S fler du det. Harry ventet ikke p at Lucy skulle pne munnen og stamme et svar tilbake, isteden dro han henne bare med seg og mot det han hpet kom til avslutte det hele; en ende, og en ny start.

***

Hjertebank og strmmende blod var det eneste som kunne hres i Lucys re da hun etter en times venting hadde tatt til seg motet og tatt heisen opp til ttende etasje. Det hadde tatt henne bde styrke og tid da hun sto mellom drene; rom 809 og rom 811. Hun prvde tenke, men hjernen hennes kollapset og hun tenkte bare svart. Lucy prvde fle, men det var s vanskelig. Hun tenkte p konsekvenser, handlinger og ikke minst hva som kom til skje med en gang hun hadde bestemt seg. Harry hadde sagt til henne det er ikke snakk om bestemme seg, du vet allerede svaret, bare finn det i deg. Det ligger i hjertet. Der sto hun og skulle velge hvilket rom, hvem gutt; og alt kom til forandre livet hennes. Men var det virkelig velge? Lucy prvde skru seg selv helt av. Hun lukket ynene og pustet bare. Hun lyttet til hjerterytmen sin og hpet den skulle dunke et svar for henne. Hun kunne kjenne seg selv drukne i hjertet sitt. Hun s minner passere, hrte stemmer le og snakke, men alt hun ville ha var svaret. Hvor var svaret?!

L-Lucy? En tynn og skjelven stemme fikk det til eksplodere i brystet hennes og i sjokk slo hun opp ynene. Som for alle de rene tilbake, da hun hadde mtt Harry, Liam, Louis og Zayn for frste gang, flte hun det brune i sine iriser ble sugd inn i et parr andre yne. Et par brune. Tuller du med meg, er det virkelig deg?! Fr Lucy rak svare hadde Liam kastet seg rundt henne og spant henne rundt i luften.
Liam. Et fnis slapp ut mellom leppene hennes og hun klarte ikke la vre klemme han hardt tilbake. Jeg har savnet deg. Liam slapp henne ned og kikket p henne fr han plantet et vtt kyss p hodet hennes.
Lille, dumme Lulu... Han sukket. Hva gjr du her? Da Lucy skulle til svare ble hun avbrutt av en melodisk stemme. Den bygget seg opp i personen og forlot ham som de reneste toner. Lucys hjerte plapret i brystet hennes og hun mistet fullstendig pusten da det dukket opp en person bak Liam.
Lu... Lucy? Niall kikket sjokkert bort p jenta som sto som en strek rett foran ham. Hun var nesten ugjenkjennelig, og hadde han sett henne bakfra hvilken som helst sted hadde han ikke trodd henne om hun presenterte seg selv. Til og med ikke om han kikket p resten av henne, bortsett fra ynene. Som p alle andre mennesker l sjelen hennes i ynene, og Niall var hundre prosent sikker p at det var henne. Hans livs store kjrlighet.

***

Siden det var nyttrsaften var alle i hele Paris i hast med ett eller annet, og det var ingen unntak for Bella og Emmett heller. Ikke nok med at de skulle hjelpe til med gjre klar en fest i toppetasjen p The Hotel de Banville, der en god venn av dem hadde leid en leilighet for holde en stor nyttrsfest, men Lucy hadde ogs forsvunnet. Ikke tok hun telefonen, noe de hadde funnet ut etter ha prvd ringt henne hele tjuetre ganger fordi hun hadde gjemt den mellom sofaputene. Ikke var hun hos noen av klassekameratene deres, og til og med ikke hos Ross. Bella og Emmett hadde gitt opp for ideer, da det plutselig slo en tanke ned i hodet p Emmett.
Bella? Spurte han og kikket bort p henne. Du har vel ikke tilfeldigvis nummeret til en av guttene; en av dem i One Direction? Han flte det ble helt feil snakke om dem med navn, selv om han flte at han kjente dem godt fordi Lucy hadde flere ganger vannet ut til ham om flelser for spesielt to av dem.
Jo, jeg har det. Men du tror vel ikke hun kan vre med en av dem? Bella nlte, men fant frem mobilen sin. S hvem av dem skal vi ringe?
Prv f tak i... Harry. Hun kan umulig ha turt mte igjen Niall eller Zayn enda, og tatt valget hun skulle gjort for lenge siden.
Om hun noen gang kommer til velge. Hvisket Bella, fr hun fant frem nummeret til Harry og trykte ring med en nlende finger. Hun merket ikke at hun holdt pusten fr none svarte i andre enden og forventet et svar fra henne ogs.
Harry! Det er meg, Bella Smith, en av vennene til Lucy... Bella hpet inderlig at Harry husket henne, p den mten slapp hun forklare seg, og om han ikke gjorde hpet hun bare at han var grei nok til bare stole p henne.
Hei, deg husker jeg! Sa Harry muntert. Hvordan gr det?

Det kunne gtt bedre, i alle fall om jeg viste hvor Lucy var. Sekunder ble til minutter og stillheten rundt Bella ble uutholdelig. Harry trakk kort pusket og sukket.
Hun ordner opp.
Har hun valgt? Bella hevet brynene og av en eller annen grunn flte hun magen sin sl knute p seg.
Det var ikke et valg, hun kom til gjre det uansett. Og jeg lover deg, hun gjorde det riktige. Jeg vet at de begge kommer til bli mer eller mindre lykkeligere igjen.
Men... Hva med Zayn?
Jeg sa da ikke at hun valgte Niall? Svarte Harry forvirret. Plutselig hrtes et rabalder i bakgrunnen i andre enden av telefonen, etterfulgt av rop og tramping. jeg m g. Lucy er p Banville hotell, vi feirer nyttr p takterrassen, mt oss der? Harry ventet ikke p svar, og det siste Bella hrte fr linjen ble brutt var enda hyere rop og ordene jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

***

Snen trikket p kinnene til Lucy og hun hakket tenner, ikke bare p grunn av kulden, men fordi kroppen hennes ga etter. Dagen hadde vrt lang, og endelig skulle en ny dag begynne, det gjenstod bare femten minutter, noen raketter og nyttrslftet. Lucy hadde enda ikke bestemt seg for hva det skulle vre.
Er du kald? Kom her. Niall la en hnd om skuldrene til Lucy og kjente kroppen hennes vibrerte under seg. Han beit seg nervst i leppa mens han kikket p henne. Hun hadde dratt hjem for en time siden for stelt seg og kommet tilbake i en lilla kjole. Hun s strlende ut, hun skinte og brant som en stjerne. Likevel kunne Niall se at innsiden hennes var noe helt annet. Hun var knust, og det ilte og sved se p henne p den mten. Enda verre var det at han viste at han selv var grunnen til smerten.

En time tidligere:
Noen ganger er stillheten svaret p alt, den sier mer enn noen ord kan si. Etter en time med lyden a susing og myke fottrinn mot teppet hadde Niall satt seg ned ovenfor Lucy igjen og kikket henne dypt inn i ynene.
Jeg var redd, skjnner du det? Tenk om noe kunne skjedd med deg! Han la hendene sine over hendene hennes p bordet og hun sukket.
Niall, jeg vet... Hvisket hun og trket trene sine.
Jeg kunne beskyttet deg de siste mnedene, du er klar over det?!
Jeg vet... Niall sukket av synet. Tre etter tre trillet nedover kinnene hennes i anger og Niall trket dem bort.
Jeg er villig til beskytte deg resten av mitt liv. Han kikket henne inn i sjelen og hun kikket p ham.
Men jeg fortjener det ikke.
Du fortjener en sjanse til, like mye som jeg fortjener en. Niall smilte skjeft. Vil du det? Tror du vi kunne prve igjen? Frykt og nervsitet vokste i ham og han grep klamt rundt hendene hennes. Han ville ikke gi slipp uansett hva svaret var.
Jeg hper det, for jeg vil. Niall kunne se noe i ynene henne gnistret og da Lucy pnet munnen sin igjen stoppet hjertet hans. Jeg elsker deg Niall, jeg stoppet aldri elske deg. I det yeblikket lente de seg begge mot hverandre og da leppene deres mttes var det som om stormen tok en vending til en lys og glad sommerdag. Sommerfuglene danset i magen til Niall, og det kriblet helt ut i fingertuppene til Lucy. Det fltes s perfekt, som om ingen ting noen gang hadde vrt galt eller skulle bli det. Men som alltid, gikk ikke ting som de begge hpet.

Dren pnet seg inn til rommet der de sto og klemte hverandre, Niall som holdt fast for harde livet, og Lucy som ikke turte slippe taket. Det eneste som fikk henne til slippe var gispet som gikk gjennom rommet.
Lucy?! Hva-men.... hvordan? Niall og Lucy slapp forsiktig taket om hverandre og snudde seg mot dren, der en forskrekket Zayn stod og kikket p dem. Han fikk ikke merkelig nok en slags deja vu. Han hadde opplevd dette fr, men ikke p samme mte. Sist gang han hadde funnet Niall og Lucy etter at de hadde ordnet opp med hverandre hadde han blitt knust av sorg, men ikke denne gangen. Isteden boblet raseriet i ham. Men tre korte setninger forlot han rommet, noe som var nok til sl sprekker i isen som hadde frosset fast hjertet til Lucy Jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

5 minutter til midnatt:
Jeg gr for hente en jakke til deg, ok? Niall kysset Lucy varmt p tinningen og hun smilte smtt og nikket.
Ok. Niall snudde for g, men Lucy grep tak i ham. Og jeg elsker deg. Innrmmelsen fikk Nialls hjerte til sl fyr, kinnene hans rdmet til rosa epler og ynene hans skinte i trer.
Jeg elsker deg ogs. Han kysset henne fort igjen, fr han gikk. Lucy ble stende og kikke mot himmelen. Hun prvde fokusere p det viktige; vaglet hun hadde tatt den gangen for flere r tilbake, og nok en gang gjentatt. Hun viste det var det riktige, men likevel ville hun spole tilbake tiden. Hun ville endre sin strste tabbe; la Zayn falle for henne. Hun kunne ikke fordra seg selv for la ham gjre det, det hele var jo hennes feil. Og ordene han hadde skreket til henne tidligere den dagen beviste bare hvor hardt skaden hennes hadde truffet ham. Hun ville gjort hva som helst for gjre deg godt igjen for ham, for vise ham at hun elsket ham, men ikke p samme mte som med Niall. Hun ville bare ikke knuse ham igjen, og der hadde Zayn gjort det lett for henne; han knuste henne fr hun rakk gjre det enda en gang.

Ett minutt til rakettene!! Lucy hrte Harry rope ut, og hun gikk litt nrmere folkemengden som sto og kikket mot Eiffeltrnet. Om bare noen sekunder kom himmelen til flamme og eksplodere i farger. Hun begynte kikke seg om etter Niall, men kunne ikke skimte hans blonde hr noen steder. Isteden s hun overraskede nok Bella og Emmett holde rundt hverandre, fjesene nrt hverandre og nesene berrt av hverandres. Hun smilte av synet; det var slik Niall og henne hadde startet, kun venner, som endte i ung og sterk kjrlighet. Lucy fikk revet blikket sitt vek fra dem for gi dem sitt privatliv, da ynene hennes plutselig festet seg i noen brune.
Lucy, unnskyld for at jeg ropte p deg istad, jeg mente ingen ting av det jeg sa, du har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt. Lucy svelget og nikket halvt.
Du har en spesiell plass hos meg ogs Zayn. Jeg beklager alt jeg har gjort mot deg, du fortjener det ikke. Lucy kikket ned p hendene sine, men Zayn lftet opp haken hennes.
ikke si det. Du har ftt meg til fle noe s sterkt ingen andre har gjort fr, og jeg har lrt mye av det. Jeg viste ikke at det gikk an elske noen s hyt. Zayn svelget tungt. Jeg viste ikke at det gikk an elske en person man egentlig burde hate for all smerten den har kostet en. Lucy kikket rart p ham, men da han kremtet og knrne hans plutselig ga etter var ikke lenger forskrekket noe som fantes i ansiktet hennes. Hun var totalt mlls. Gjennom hat og glede s har jeg, og vil jeg alltid elske deg, sprsmlet er bare om du lar meg. Lucy... Zayn tok et dypt inputs. Vil du gifte deg med meg? Lucy slo ynene opp og ordene satt fast i strupen hennes. Zayn kikket opp p henne, og Lucy mtte lukke ynene og riste p hodet for se om hun var vken. Hun lot blikket gli rundt. Nei, hun var vken, dette skjedde virkelig, alle sammen var der, til og med... Niall. Med en gang ynene hennes festet seg i hans ble kroppen hennes nummen. Niall kikket p henne, s p Zayn. Han kom mot dem med lange skritt, la jakken han hadde i den ene hnden over skuldrene til Lucy, smilte svakt til henne og stoppet. Lucy ventet p at noe skulle skje, at noen skulle riste henne vken og da Lucy endelig trakk pusten for svare p sprsmlet til Zayn, ristet Niall stille p hodet, kysset Lucy p pannen, og forsvant inn i mrket idet rakettene sprakte og regnet over himmelen.

Tumblr_mdhsb6dipp1rx5y0zo1_500_large

Det er vel noen som hater slutten og kommer til si noe om det, men det er jeg forbredt p; skriv alt dere fler om dette siste kapittelet. Enten om dere liker det, syntes det var trist, hater det eller syntes slutten var drlig. Det er en pen slutt, ja, og jeg vet mange hater slikt, men selv liker jeg det, og jeg hper dere kan bruke fantasien deres og tenke dere videre.
Jeg har allerede startet p en ny historie, og den er om Zayn og kommer frste del p fredag eller i morra :)
Si alt dere mener om dette kapittelet! :)
-Stine


10 kommentarer

Story Of One Direction

14.11.2012 kl.21:07

Gleder meg til hisotrie om Zayn, har ventet p det lenge fra deg n ! :)

Benedikte

14.11.2012 kl.21:52

Hva skal man skrive i en kommentar etter en slutt som denne? Jeg har virkelig ikke peiling. Jeg elsket slutten og hatet den p samme tid. P en mte skulle jeg nske at du hadde gitt oss svaret, men sammtidig er jeg ogs veldig glad i pne slutter fordi det gir en muligheten til tenke selv og faktisk bestemme litt over historien selv ogs. Du skrev et helt fantastisk kapittel, gjennom hele kapittelet gledet jeg meg til f vite hvem hun kom til velge og s fr jeg ikke svaret og det jeg liker godt med det er at jeg faktisk kan velge selv hvem hun velger samtidig som jeg fler at du har halvveis gitt svaret. For meg kom slutten veldig overraskende og jeg elsket det, selv om den var veldig ekstrem :)

Jeg gleder meg helt syyykt til ny historie og hper p en mte at den blir litt roligere samtidig som jeg hper den ikke blir det, gleder meg veldig <3 Og til slutt vil jeg bare si at du er fantastisk, helt fatastisk, dette var en helt nydelig slutt p en historie som har vrt en s stor del av livet mitt den siste tiden fordi jeg aldri glemmer den helt nr jeg er p skolen eller holder p med andre ting, fortsett som dette og du kommer til bli verdens mest kjente forfatter, det er jeg sikker p :)

Fanficod

14.11.2012 kl.21:52

helt rlig forsto jeg ikke slutten! Ble hun sammen med niall eller zayn. (siste avsnittet forvirret meg)

men jeg har elsket historien. du er super flink til skrive! :)

gleder meg til neste historie!!! <3

Nora

14.11.2012 kl.22:32

neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeii !!!!!!!!!! hun skulle ha blitt sammen med Niall, giftet seg med han og ftt 2 barn !!! :'(

Aasne

14.11.2012 kl.22:46

Jeg er mlls. wow. Jeg aldri grtt s mye over et av kapitlene dine. Det bare renner og renner. Niall, it has always been you. Jeg visste det. De er det perfekte paret. Det er null sjanse for at hun noen gang kommer til si ja til Zayns sprsml. Niall har og vil for alltid vre den rett for henne. "Love is easy, I just married my best friend." Nialler og Lulu. AHHH, det er s godt tenke p. At de begge er lykkelige oppe i fantasiland. Og Zayn, han vil finne den rette en dag. Han m bare vente litt. Men jeg m innrmme, jeg mtte lese slutten et par ganger for skjnne hva som skjedde. Men det var nr Lucy s p Niall og ble helt nummen i kroppen. DET fikk meg til forst at det var han hun hadde valgt. Og Zayn sa hun ikke elsket henne, right? Eller var det Lucy? Sjekker.... Nope, det var Zayn. "Slo sprekker i isen i hjertet hennes!" NYDELIG beskrevet og elsker disse linjene ogs: Har hun valgt? Bella hevet brynene og av en eller annen grunn flte hun magen sin sl knute p seg.

Det var ikke et valg, hun kom til gjre det uansett. Og jeg lover deg, hun gjorde det riktige. Jeg vet at de begge kommer til bli mer eller mindre lykkeligere igjen.

Men... Hva med Zayn?

Jeg sa da ikke at hun valgte Niall? Svarte Harry forvirret.

Bella er hennes bestevenn, selvflgelig visste hun hvem Lucy ville velge. Niall er Lucys bestevenn. Hun er hans store kjrlighet. Men dette er min favoritt, jeg har skrevet den ned slik at jeg vil huske den:" Noen ganger er stillheten svaret p alt, den sier mer enn noen ord kan si." Bare helt nydelig forklart, og det er s sant! Fantastisk! Linjene og ordene du velger er s profesjonelle og vakre. Du er KJEMPE flink Stine! Og som vi alle lesere er enige om, du har virkelig et kjempe talet. Og jeg vi lat du skal la verden se det. Kjempe bra!!

Gleder meg til hre om Zayns historie. Han er s uleselig og mystisk, at det blir s kult hre hvordan du vil at han skal vre. Jeg gleder meg :D

Jeg er kjempe stolt av deg og du burde vre s stolt av deg selv og alt hva du har ftt til!! <3

Hilde

15.11.2012 kl.03:19

valgte hun Zayn eller Niall ? :P

Directionstorys

15.11.2012 kl.08:59

Hilde: Det er opp til deg bestemme, les mellom linjene s finner du svaret :)

Directionstorys

15.11.2012 kl.09:16

Aasne: Iiiipppp, Takk takk tusen takk! Du har virkelig gtt dypt inn i historien, og det blir jeg s glad for! Glad du likte de setningene og delene av kapittelet. Og det engelske sitatet; det er akkurat slik jeg tenkte da jeg startet p sesong 1 :) Du har klart tenke videre og funnet ut hva du mener skjer, men det er ingen fasit. Skal jeg i helt rlig s er jeg ikke helt sikker selv p hva som hadde skjedd videre, men jeg har en tanke i hodet. Det at Lucy valgte Niall i ditt hode er riktig for deg, men kan vre feil for en annen, noe som er akkurat det jeg ville f til med slutten.

Du aner ikke hvor mye denne, og alle andre kommentarer fra deg, har betydd for meg, og jeg er utrolig glad for at du fortsatt leser. Jeg vet du bor i USA n, og at du tar deg tid til lese blir jeg nesten rrt av. Du har betydd mye for meg gjennom historiene, og alt du har sagt vil jeg ta med meg. Tusen takk <3 :)

Kaja Solem

15.11.2012 kl.11:36

N str alt stille, jeg fler meg som et STORT sprsmlstegn!! Hvordan skal man kunne kommentere p et slikt kapittel? Hvordan skal man kunne utdype sine flelser,nr det ender slik? Jeg klarer ikke st helt stille,pusten er praktisk talt ujevn og tankene svajer vilt i hodet. Ord kan ikke beskrive hvordan jeg fler meg innvendig! Slutten forvirrer meg helt fullstendig, men skjnner veldig godt at du vil forvirre oss lesere (p en sykt irriterende mte) :-D klarer ikke vente til neste historie! Kommer til savne alle de fantastiske karakterene dine, og spesielt Lulu og Nialler... De var perfekte for hverandre og jeg,og flere her inne, igjenkjenne deres magiske kjemi. Zayn i denne historie bli presentert p en litt mystiske og undrende mte, p god vis :-D kommer til savne Emnet og Bella (turtel-duene vre). Fler fremdeles at jeg ikke har ftt fram mine flelser og meninger,utifra hva jeg har skrevet hittil,men jeg tror du har forsttt poenget mitt. Hper neste historie kommer til bli like fantastisk,rrende,nydelig,inspirerende,sprudlende,triste og fascinerende som denne, og gleder meg som en liten unge p Juleaften! Missunder deg for skriveferdighetene dine og fantasien din <3

Directionstorys

15.11.2012 kl.11:57

Kaja Solem: h tusen takk! Glad du gleder deg til neste historie, har den allerede planlagt og frste kapittel er klart til postes :) <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits