D.L.G 2: Please stay - kapittel 27

Ignorer skrivefeil! Er ikke rettet enda!

Kapittel 27: Uforglemmelig i Paris.
Lucy viste ikke helt hva som hadde skjedd, men plutselig grep virkeligheten tak i henne, og hun fant seg selv stirre ned i bakken på de isete og kalde brosteinene. Kulden fungerte som et sjokk i henne, og selv etter snart en uke virket alt helt blankt og uvirkelig. Hun kikket ned på Ugg?ene sine og så hvordan snøflak klamret seg til skinnet på støvlene, og hvordan kanten ovenfor sålen var gjennomvåt av sørpete snø. Med et tungt sukk løp hun videre, mottok mange rare og skremte blikk fra folk rundt henne som enten kjente henne igjen fra avisene og magasinene eller som lurte på hva slags sprøe tanker som surret rundt oppe i den unge damens hode. For det var det hun var nå; Lucy var en ung dame.

«Excusez-moi Madame.» Lucy hastet alt hun kunne gjennom mengden av Franskmenn som med likhet til henne var enten på vei hjem fra skole eller arbeid. Etter rundt 10 minutter med kappgang nådde Lucy endelig frem til den lille utslitte, men sjarmerende bygningen, der tre leiligheter fant sted, en av dem hennes. Hun trasket opp de glatte trappene, pyntet opp av noen nok så glatte grus-lag, og fikk kommet seg inn i oppgangen uten å tjene på seg en eneste skramme etter det rustene rekkverket eller noen blåmerker fra trappetrinnene, som hun hadde gjort en av de første dagene. Hun passerte den første leiligheten med lette skritt, redd for å vekke den gamle damen med kattene som holdt til der, før hun lettet gikk over neste oppgang og støtet akkurat på eieren av leilighet nummer 2.
«Åh Lucy! Jeg så deg ikke der, Lu.» Lucy tok et skritt tilbake og klødde bakhodet sitt, som var dekket av en tyktstrikket lue.
«Heisan Noel.» Lucy smilte halvhjertet opp til sin Franske nabogutt og kunne ikke unngå å kikke opp på hans lyseblonde hår og rødmende kinn.
«Hei...» Hvisket han. Smilet hans krøp seg inn i munnvikene og lekte seg om leppene, til det endelig sprakk opp i et glinsende syn av hvitt etter hvitt. Lucy måtte som alltid blunke to ganger.
«Jeg bare...» Lucy hadde alltid vært usikker på hvordan hun formulerte seg når det kom til fransken. Hun hadde aldri vært noe flink i språk, hverken Engelsk eller Spansk, så to-ukers kurset hun hadde tatt før hun bestemte seg for et utvekslingsår i Frankrike hadde ikke hjulpet mye. Det som reddet henne gang på gang var hva slags person hun var; lett å lese.
«Ikke bry deg om meg, bare gå! Jeg var på vei ut uansett. Og Rossangel er i leiligheten din for å lete etter noen bøker. Bella låste han inn.» Noel lo sin trillende latter, og for Lucy hørtes selv den fransk ut! Hun hadde aldri forstått seg helt på Noel, i alle fall ikke siden de møttes, som bare var for knappe en uke siden, og hun gjentok grunnen inne i seg: Han er for fransk!

Lucy og Noel sa kort adjø, og Lucy løp opp den siste oppgangen og ble møtt med latter da hun trippet inn i gangen til leiligheten sin. Vell, i alle fall så eide hun litt av den. To tredjedeler tilhørte to av hennes andre venner.
«Lucy er det deg?» Hørte hun en stemme rope fra kjøkkenet, og før hun i det hele tatt hadde rukket å svare kom personen med den tykke britiske aksenten ut gjennom kjøkkendøren. «Jenta mi, fikk du tak i det du skulle?»
«Ja, her er papirene! Og ikke prøv deg en gang, Ross, dette er mine karakterer, så du kan ikke tukle med dem slik at du får dem til å se ut som dine egne. Jobb for dem selv!» Lucy holdt den store A4 konvolutten utenfor den mørkhårede guttens rekkevidde, noe som fikk Ross? underleppe til å fordoble seg.
«Det kan du si... det er ikke så lett.» Han himlet med øynene og satte armene i kors.
«Jeg klarte å gå opp i hele tre fag fra 4?ere til 6?ere på bare to måneder. Alt er mulig!» Med et siste sukk smatt Ross ut forbi henne og Lucy lo mens hun lukket igjen døren. Selv om bråkmakeren hadde gått var det langt ifra stille i leiligheten, så da Lucy fikk tatt av seg skoene og jakken sin, gikk hun etter lyden av latter og TV. I den slitte tomanns sofaen satt to av hennes beste venner, og studiekamerater; Bella og Emmett. Lucy så hvordan de begge to satt å lo og smilte til hverandre, og brydde seg ikke om hva som skjedde på tv-skjermen. Øynene deres glinset mot hverandre og selv om de ikke var klar over det selv, så så begge to ekstremt lykkelige ut. Men hvorfor skulle de ikke være det? De hadde tross alt flyttet til Paris, alt gikk fint på skolen, og begge to kom mer enn godt overens med hverandre. Noen ganger så godt at Lucy ble sjalu på dem begge, og da ikke bare fordi de noen gang glemte henne. Lucy syntes det var greit å være alene på rommet sitt noen ganger, men hver gang hun så dem smile eller le mens de så hverandre inn i øynene så kunne hun skimte seg selv så klart som i et speilblankt tjern. Hun så seg selv; yngre, lenger hår, fregnene hun ikke brydde seg om å dekke til, det mystiske og nesten gjenferdsaktige smilet. Nå var hun en helt annen person; hun kom til å fylle 21 om under et halvt år, hun hadde kort hår bare til skuldrene, et rundt ok blidt ansikt dekket av et lett lag med pudder, og smilet hennes var på for bestandig. Hun var som en helt annen person! Selv om Lucy var komplett forandret på utsiden kunne hun ikke legge skul på for seg selv at deler av henne kom bestandig til å bo i henne. Som hvor sta hun var, eller hvor jentete latteren hennes var. Og hjertet. Det kom alltid til å være der, fylt av kjærlighet for personer som elsket henne tilbake....eller hatet henne.

Lucy nektet det for seg selv hver gang hun kikket på Emmet og Bella, men en del av henne viste at hun hadde sett de personene før, men da som to helt andre. Og en av dem var henne selv. Og den andre var gutten hun prøvde å glemme hver eneste dag. Lucy trodde selv hun hadde forlatt alt som het kjærlighet ovenfor hennes ex kjæreste og bestevenn, men med likhet som alt annet indre, forble kjærligheten brennende i magen på henne.

Tumblr_mcgn06sfhy1rquyhso1_500_large

Dette ble et annerledes kapittel,og jeg tror det er mest fordi jeg ikke skrev i jeg person, noe jeg tror jeg kutter helt ut fra nå av.Er lei av den stilen, beklager til dere somlikte det,men skriver heller påmin egen måte. Tror ikke det er mange delene igjen på denne historien nå, kanskje 5 + eller noe, eller mindre.... Og jeg er ikke sikker påom jeg kommer til å fortsette etter det, vi får se <3 
Håper dette ikke ble for klisjè for dere, nok en gang :)

Hva syntes dere?
-Stine 

6 kommentarer

Fanficod

25.10.2012 kl.23:18

Meeerr! Lucy må tilbake til Niall!

Benedikte

26.10.2012 kl.07:19

Jeg er enig i at dette kapittelet var litt annerledes, men jeg vil ikke si at det gjorde det noe dårligere for dette kapittelet var like bra som de du har skrevet før. Jeg likte veldig godt at Emmet kom inn igjen og håper at han har en viktig rolle videre også og at som de fleste andre håper på, at Niall og Lucy skal bli sammen igjen.

Jeg skjønner godt at du kanskje ikke vil skrive mer om denne gjengen, jeg har selv merket at når jeg skriver om noen spesielle personer så blir jeg lei av dem etterhvert, og da tenker jeg ikke på guttene, men andre personer som man dikter opp. Håper du fortsetter å skrive selv om det kanskje ikke blir noe mer om Lucy og Bella og Emmet :)

Lisaaa

26.10.2012 kl.13:25

kjempe flink du er!! Lucy må tilbake til Niall:( Synes de var så perfekte sammen!:D Det var kjempe bra på måten du skreiv på! :) mer!

Sophie

27.10.2012 kl.16:23

Hvordan har Zayn det? Betyr dette at Lucy elsker Niall ikke Zayn? Betyr det at hun forlot han for ingenting?

STINE

27.10.2012 kl.17:05

Det var kjempebra :) Merer du er jo kjempeflink :) Du må skrive et ny serie, det kan jo vøre om noe anneti 1D eks.

Aasne

27.10.2012 kl.18:00

Jeg likte dette kapittelet veldig godt! Jeg gleder meg også veldig til neste! :D<3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits