D.L.G 2: Please stay - kapittel 26

Kapittel 26: Tiden man vil glemme.
Tiden er bare en liten del av livet, og sjansen for glemme og huske er like stor. Tanker som man bruker s mye tid og krefter p blir liggende et sted inne i deg, dypt gjemt og skult ? til og med for deg selv. Noen ganger kunne man nske glemme alt, hele livet sitt, hvordan plutselig alt har falt sammen til minimale biter. Man vet at puslespillet ikke kan limes sammen igjen, uansett hvor lang tid man bruker p det, men likevel gjr man som oftest imot det man virkelig burde; noen ganger m man bare prve bygge opp igjen, fr det raser sammen og man endelig skjnner at bitene er delagt.

Klokken i rommet var det eneste som hadde fanget oppmerksomheten til Niall den siste timen, og alt bde guttene og managementet hadde sagt hadde passert forbi ham som en kraftig vindkast. ynene hans var klistret til minuttviseren og uheldigvis virket det som om den gikk bakover istedenfor fremover. Mens summingen rundt han fortsatte fokuserte han p tikkingen som skapte ekko i hodet hans hver gang den flyttet p seg, og endelig landet viseren p tolv.
Jeg stikker. Mumlet Niall, fr han reiste seg brtt opp og gikk med raske skritt ut av rommet og med hendene begravet i bukselommene. Louis, Liam, Harry og Zayn kikket trist etter ham, der han trakk opp hetten p genseren sin og forsvant ut glassdren til hele bygningen. Kneppet i dren fikk dem alle til sukke, fr dealle sendte hverandre raske blikk og snudde seg mot tre folk fra managementet som alle hadde hevet brynene da den Irske gutten hadde avbrutt mtet som pgikk.
Dere skjnner... Han har mye tenke p for tiden. Mumlet Harry. Liam kremtet, noe som fikk Harry til stoppe, kanskje litt for brtt.
Det er ingen ting, han klarer seg fint. Liam smilte svakt, en av smilene han hadde brukt mye i det siste. Smilet som hadde vrt limet de siste to mnedene. I hvert intervju, i hvert mte, ja til og med om han og guttene bare var hjemme hadde han klistret p seg smilet, bare for vise dem at alt var som fr! Men guttene kunne gjennomskue han, Danielle gjennomskuet han, til og med Eleanor og Perrie som overraskende hadde dukket opp n og da de siste ukene kunne se rett gjennom smilet. Alle viste at ikke alt var slik som det skulle, men Liam tvang seg selv til vise alle andre som ikke var med i gjengen at alt var ok.

Guttene var ute av bygningen bare noen minutter etter Niall, men uansett var det ikke noen spor etter Niall. Harry og Louis sukket tungt i kor, snudde seg mot hverandre og kikket hverandre inn i ynene. Fr hadde de smilt og ledd til hverandre om de tilfeldigvis hadde gjort noe p likt, men ikke denne gangen. De hadde ikke gjort det den siste mneden. Det fltes nesten unaturlig ut le for dem, som om latter ikke passet inn i noen sammenhenger, og heller var noe de tvang ut av seg om de absolutt mtte. De husket begge to hvordan det startet; den frste gangen de mtte tvinge latter ut av seg, akkurat den samme dagen som de hadde ledd for siste gang p to mneder.

S, gutter, det gr rykter om en ny tur i USA. Hva har dere si til det? Kan dere bekrefte eller avkrefte noen av ryktene? Programlederen kikket p guttene etter tur, men lot enda en gang blikket lande p gutten med de krystallklare bl ynene, som hadde kikket ned i bakken under stort sett hele intervjuet. Hver gang han merket et blikk p seg sank han enda lener ned i sofaen, noe som kostet Liam klappe han lett p ryggen og smile ned til ham, fr han svarte p sprsmlet som var ment til Niall. Ogs denne gangen mtte Liam steppe inn, det fltes ut som om han snakket for to, noe han ogs gjorde.
Alt er veldig hemmelig, s datoer kan vi ikke komme ut med, men en ny tur over til Statene ligger i kalenderen, ja! Smiler han.
Vi gleder oss veldig allerede, ikke sant gutter? Legger Harry til. Zayn og Liam nikker seg enige, fr Louis spretter opp i et sprakende glis.
Gjett om! Tovete latter fulgte rundt om i publikum, noe Niall registrerte s vidt. Han kjente Liams hnd rundt skuldrene hans da han ukontrollert hadde latt et lite sukk glippe ut av seg.

Men la oss n oppklare alt dette dramaet rundt jentene deres! Reporteren klappet i hendene og satte seg p kanten av stolen sin s ivrig som hun var. Hun ville finne ut noe ingen hadde funnet ut fr henne og gliste ivrig mot de fem guttene som aldri hadde flt seg s annerledes og dorte p en lang stund. For noen av dem var det som om de ikke en gang var til stede under intervjuet, men latter og nye sprsml var det som dro dem tilbake til det virkelige universet. Liam! Hva er dette med Danielle? Har dere sltt opp? Hvisking gikk rundt om i publikum, men oppdragen og hyggelig som Liam var brydde han seg ikke om det. Han sette heller p seg sjarm-smilet sitt og klukklo kort.
Jeg kan ikke akkurat kalle det sl opp, for det har vi ikke. Vi bor bare ikke sammen lenger fordi vi bestemte oss ta en pause. For yeblikket reiser guttene og jeg s mye, s jeg fr lite tid her hjemme i London med henne, og hun har veldig mye gjre for tiden hun ogs, s vi fant ut at en liten pause bare kunne vre sunt for oss. Reporteren nikket sakte som bekreftelse, kanskje skuffet over at hun ikke hadde gravet frem noen nytt saftig sladder.
Jaha. Og hva med deg Louis? Eleanor, var det ikke det kjresten din het?
Jo! Og vi har det toppen, vi kunne ikke hatt det bedre! Louis kikket ut i publikum og en lett rosafarge la seg i kinnene hans da blikket hans mtte Eleanor sitt, som satt bakerst i publikum og smilte varmt til ham.
Og resten er single, er det ikke s? Fortsatte reporteren, fr hun kastet et blikk ned p kortene sine. Nei vent! Niall, deg og Lucy er jo sammen! Hvordan kunne jeg glemme... Gr det bra med engelen din? For frste gang under hele intervjuet kikket Niall opp, men blikket hans var som kikke en fremmed p gata inn i ynene, selv ikke guttene kjente igjen disse ynene. Det var som om blfargen plutselig hadde mistet alle stjernene sine og l heller som en matt og tam ramme rundt pupillene som nesten spiste opp hele irisene hans. Det s ut som om han endelig skulle si noe, da han plutselig lukket munnen igjen, og tok et dypt pust gjennom nesen og ristet p hodet. Han sa ikke noe, og forble stum.
Det Niall prver si er at... Begynte Liam, emn han skvatt til side da Niall brtt var p bena og p vei ut fra settet, under live intervjuet som foregikk. Det var da guttene kikket p hverandre og plutselig s problemet de hadde fryktet i ynene; avdukingen av Nialls knuste hjerte.
Det er bare en lek... Lo Harry nervst, og ikke minst ptvunget.
Ja, Niall glemte spise i dag, s han er s sulten at han ikke kan prate! Skyet Louis, kikket p publikum og blunket. Latteren som plutselig fylte rommet dekket over de desperate blikkene som bare gikk guttene i mellom.
Vel, han fr seg nok noe mat n, for jeg tror dette er et passe sted runde av sendingen. Tusen takk for at dere ville komme gutter, det var en glede ha dere her! Reporteren reiste seg og ga guttene en klem hver. Se til skaff den gutten noe mat n da. Lo hun. Guttene lo de ogs, men s mye vilje som de bare kunne, fr de alle sammen sprintet av scenen for finne Niall.

Niall gikk bortover stien, der trr sto som murvegger rundt ham. Det lille laget av sn under bena hans fikk det til g enda tregere p grunn av frykten hans for skli. Det var bare snakk om skli eller snuble, s var det bare en kant fire meter fra han som ville f ham til stupe ned en bratt s, og uansett hvor forferdelig Niall allerede flte seg, hadde han ikke lyst p et brukket bein. Frostryken oste ut av ham som dampen p et lokomotiv, og pulsen hans tikket som en klokke. Hjertet hans ringte gjennom hele kroppen hans som en alarm og kulden fikk hele kroppen hans til skjelve. Selv om klokken var tte p kvelden, det var bekmrkt og ikke minst farlig g alene i skogen p denne tiden av ret, hadde Niall tatt seg turen til et sted som alltid kom til bety noe spesielt for ham; sen der alt begynte, der han fortalte Lucy at det kom til vre de to for bestandig. Bestandig var ogs en tid, en tid som stoppet og forsvant. Det var derfor Niall lurte p nr alt den andre tiden skulle stoppe.

Niall trakk sakte pusten da han endelig hadde stoppet, og Londons lys l under ham som det fjerne eventyrlandet. London var det ukjente hjemmet hans, der han bde glemte og husket, men der oppe p sen var alt s lett, for han hadde lovet seg selv og ikke glemme det stedet; det minnet. Han husket hvordan han hadde leiet en urolig Lucy opp dit en midnatt etter et av x-factor showene, og hvordan de hadde beundret utsikten, av bde London og hverandre. Niall lukket ynene og kunne fle hvordan han hadde tatt hnden hennes kysset henne og plassert et tynt slvarmebnd rundt hennes kalde hndledd. Det snodde seg rundt armen hennes som om det det var en del av henne, noe det ogs hadde vrt. Nialler og Lulu. Niall hadde en gang vr en del av henne. En gang hadde de vrt en del av hverandre.

Plutselig veltet trer opp i ynene til Niall, og han beinene hans sviktet. Han kollapset og falt ned p den kalde bakken, der snen straks smeltet og trakk seg inn i klrne hans.
Hvorfor? Grt han. Kunne du ikke bare vrt her litt til. Jeg kunne gjort deg lykkelig igjen, jeg ville gjort hva som helst for bare se deg smile, selv om det inneholdt se deg sammen med Zayn, eller hvem som helst andre. Jeg kunne beskyttet deg, jeg kunne vrt hva som helst om jeg bare fikk se deg smile! Niall hulket rustent og trer frosset seg nedover kinnene hans. Men du lar meg ikke en gang se deg... Jeg vet ikke hvor du er lenger, jeg vet ikke hvem du er... Han snufset og trket nesen sin mens han satte seg vaklende opp med hjelp av ustdige armer. Jeg savner deg Lucy, jeg savner min Lulu. Det brant rundt fingeren til Niall, og han kikket ned p den. Han husket de gode minnene som gjorde virkeligheten verre og leve. Det var en del av armbndet til Lucy som han hadde smeltet om til to ringer, en til henne og en til ham. Han undret seg hvor hun hadde gjort av ringen sin. Gikk hun fortsatt med den, hadde hun gjemt den bort? Hadde hun kastet den, eller kanskje bare helt glemt den? Niall sukket mens nye trer strmte nedover kinnene hans.
Og jeg som hadde tenkt til gi deg et lfte om for alltid... Han lftet armen og lot slvringen sveve glitrende gjennom mrket og lyset fra mnen. Men det ser ut som for alltid allerede er over. Sukket han da ringen forsvant ned i det sorte intet.

Niallohmygoodness_large

Uff som jeg hater la vr vakre engel lide, men det er en del av historien. Dette er alts to mneder senere, for dem som ikke skjnte det. Jeg beklager det tok s langt tid, men har s mye p skolen gjre, er kanskje ikke helt nede p jorda nr det gjelder tanker og har ikke helt villet skrevet fordi jeg trengte en pause. Jeg gledet meg p en mte til skrive denne delen her, men ogs ikke siden den er s trist, spesielt de siste setningene til Niall, de fikk til og med trer til velte opp i ynene mine. Hper dere alle skjnte hva som skjedde p slutten der, men om ikke s sa Niall (bare p en litt mer poetisk og trist mte) at han hadde tenkt til fri til Lucy, alts gifte seg med henne, men fr han rakk det s slo hun opp og endte absolutt alt mellom dem. , jeg syntes synd p ham, selvom det bare er en fortelling.
Hper dere likte kapittelet, og ikke syntes det var et alt for klisj kapittel, om dere skjnner :) <3
Ha en fin dag vidre! Og kommenter gjerne <3

Noen som vil dele flelser eller meninger om kapittelet?
-Stine :)

6 kommentarer

Lisaaa

22.10.2012 kl.17:26

h herre. Sitter griner. uff:( stakkars Niall!!! MER!

Fanficod

22.10.2012 kl.18:20

Der kom trene! ;( Niall og Lucy m finne veien sammen igjen!! Kan ikke bare noen ringe Lucy og fortelle hvor forferdelig Niall har det!!! Meeerr!!!

Hege-Eline

22.10.2012 kl.18:36

Jeg sitter griner, og bare det og kommentere fr meg til i grine enda mer :/ det var et utrolig bra kapittel, skildringene var p topp :L og jeg tror ikke jeg kunne syntes et snt kapittel som dette hadde vrt noe bra om det ikke ble skrevet p denne mten!! du er utrolig flink, jeg kan aldri f sagt det nok... <3

22.10.2012 kl.18:46

Kommer til bli s skuffa hvis Niall og Lulu ikke finner tilbake til hverandre :'(

Benedikte

23.10.2012 kl.07:48

Jeg synes s synd p Nialler og n m Lucy og han finne en mte bli sammen p igjen. Jeg har vrt litt team Zayn en stund p grunn av det Emmet sa, men n er jeg totalt team Niall. Han er s rolig og st og snill, nr Lucy kanskje er litt forvirra og ikke vet helt hvem hun er, da trenger hun ham bare enda mer enn fr. Skulle nske hun ikke hadde sltt opp med han fr han fikk frid til henne.

Jeg likte ogs tilbakeblikket veldig godt, selv om det var litt trist, gir det oss litt flere detaljer p hvor forferdelig Niall faktisk fler seg. Jeg liker veldig godt generelt at du bruker tilbakeblikk for da fr vi kanskje vite noe om fortiden som vi ikke hadde ftt vite fr, eller en oppfriskning av noe vi har ftt vite fr. Utrolig bra kapittel Stine og s hper jeg Niall og Lucy finner sammen igjen.

Directionstorys

23.10.2012 kl.10:17

Benedikte: Iiiiippp, tusen takk! :D Liker s godt slike kommentarer som dette, men det vet du jo! Syntes ogs synd p Niall, han har det virkelig vont, og med tanke p hva han hadde i planene er det jo bare verre tenke p :'(

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits