Pinky promise: Kapittel 15

Kapittel 15: Daten

Jeg stresset rundt, igjen. Jeg stoppet opp og tok meg selv i å merke at hver gang noe hadde med Harry å gjøre så hadde stressa jeg og i dag hadde det med daten å gjøre. Date, det virket fortsatt litt rart å skulle på date med Harry som jeg ikke hadde kjent så veldig lenge, men samtidig var han en av de personene jeg likte best å være i nærheten av og snakke med. Og nå stresset jeg igjen, jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Det var vanskelig, skulle det være galla, avslappet, søt, jeg viste ikke, men gikk til slutt for en søt kongeblå kjole som nådde meg til litt over knærne og med små sløyfer på skuldrene. Jeg tok en hvit cardigan over og sminket meg lett. Jeg hadde aldri vært den som brukte mye sminke så jeg gikk for litt maskara, litt rouge og en leppestift med en lys rødfarge. Jeg tittet, for en gangs skyld, tilfreds på meg selv i speilet, jeg så ikke så ille ut som jeg var redd for. Kjolen var ganske kort, men jeg brydde meg ikke, jeg var fornøyd med meg selv. Jeg hadde prøvd å temme krøllene litt, men kommet fram til at det ikke nyttet og bare latt dem være sånn som de var helt naturlige. De sto litt over alt, men jeg håpet han kunne se bort i fra alt håret og heller fokusere på meg. Vent nå litt, hvorfor brydde jeg meg så mye? Vi var ikke sammen, vi hadde ikke tenkt til å bli det heller, dette var ikke en ordentlig date, det var bare for å virke som ordentlige kjærester. Men jeg måtte si jeg gledet meg litt, eller egentlig veldig mye. Nå var klokka ti minutter på syv og jeg kjente at hjerte mitt banket, det banket hardt, jeg var så nervøs. Tenk hvis jeg gjorde noe dumt, tabbet meg ut skikkelig. Jeg hørte to lange tut fra en bil og skjønte at det var Harry, han hadde kommet, tiden var inne. Jeg skyndet meg og hentet veska og tok på meg et par pumps. De matchet kjolen veldig bra syntes jeg, åpnet døra og skulle til å lukke den etter meg da jeg kom på at jeg måtte ha med meg nøkler også, hvis ikke kunne jeg verken låse døra nå, eller få låst den opp igjen når vi kom hjem.

 

Jeg satt meg kjapt inn i bilen og tittet raskt bort på Harry, akkurat da jeg hadde snudd meg vekk igjen måtte jeg snu meg tilbake. Han hadde på seg en mørk dress og en svart tversoversløyfe. Krøllene hans sto ut fra hodet hans som flammer og det så ut som han nettopp hadde stått opp, noe jeg visste han ikke hadde. Jeg hadde skjønt på den lille tiden vi hadde kjent hverandre at han ønsket at det skulle se ut som om han nettopp hadde stått opp og jeg skjønner godt hvorfor. Det så utrolig bra ut, han så utrolig bra ut og jeg følte ikke at jeg så like bra ut lenger. Jeg ble brått usikker og rettet kjapt på kjolen.

«Du ser bra ut.» Mumlet jeg og smilte forsiktig opp mot ham. Han så tilfreds, men overrasket ut. Han tittet bort på meg.

«Og det sier du? Du ser jo ut som en gudinne.» Jeg bare rødmet og så at han ble enda mer tilfreds. Jeg smilte ned mot gulvet, fiklet med kjolen og mumlet lavt et takk. Resten av turen gikk nok så stille og jeg ble sittende å tenke på hvor det var vi skulle. Jeg lurte på om han ville ta meg med på en overdådig restaurant eller en café, kanskje kino og middag. Jeg hadde virkelig ingen anelse. Jeg håpet virkelig at vi skulle spise noe, for jeg hadde ikke spist noe siden lunsj. Vi hadde kjørt rundt en halvtime da bilen stoppet. Den stoppet ganske brått så før jeg hadde rukket å reagere var Harry på min side og åpnet døra for meg, så geleidet han meg inn på en ganske fasjonabel, men liten og koselig restaurant. Restauranten var hjemmekoselig og hadde en rolig stemning med lav musikk og rolige farger.

«Liker du deg her?» Harry sin stemme kom fra rett ved siden av øret mitt og jeg skvatt litt. Han lo hest av reaksjonen min og en kelner ledet oss til bordet der hvor vi skulle sitte. Harry hadde bestilt på forhånd noe jeg var veldig glad for, for på bordet ved siden av oss satt et par med en diger meny og jeg kjente at jeg aldri i verden hadde greid å velge. Jeg så opp på Harry som satt og stirret på meg, når han så at jeg hadde merket ham rødmet han og så ned, jeg måtte bare le, han var kjempe søt nå han rødmet. Kinnene hans ble bare svakt røde og de grønne øynene hans flakker frem og tilbake samtidig som de blir mørkegrønne.

 

Vi spiste godt og koste oss, hans litt harde og selvsikre ytre ble til en myk og morsom gutt. Han tok ikke seg selv like selvhøytidelig som jeg hadde fått inntrykk av første gang jeg møtte han. Han hadde en utrolig humor som faktisk ikke var så langt unna min humor. Jeg koste meg virkelig den kvelden. Vi hadde nettopp del en svær banansplitt til dessert da han utbryter;

«Jeg hadde ikke klart å stappe i meg en bit til, ikke en gang den minste bit.» Han ler og stønner samtidig og jeg må bare le sammen med han og ender opp med å stønne jeg og. Magen min kjennes ut som den skal sprekke. Jeg var utsultet før middagen og nå er jeg stappmett.

«Magen min gjør så vondt, det kjennes ut som den skal sprekke. Jeg greier ikke mer. Jeg kommer til å rulle ut døra.» Harry bryter ut i latter og holder seg på magen. Jeg ler med og begge sitter bare og ler en stund før Harry kremter.

«Er du mett?» Spør han, helt seriøs som om han ikke hadde hørt noe av det jeg hadde sagt. Jeg bare nikker og smiler til ham. Han tar hånda mi og vi går ut, hånd i hånd g det virket ikke unaturlig i det hele tatt. Hånda hans passet perfekt med min, den var ganske mye større enn min, men det hadde ikke noe å si. Vi sto rett utenfor restauranten og ventet på bilen, Harry ser meg rett inn i øynene og jeg greier ikke å dra blikket mitt vekk fra hans.

«Jeg har noe viktig å si deg.» Han så litt vekk og det virket som om han lette etter de riktig ordene før han ser rett in i sjelen min og sier noe jeg aldri hadde ventet meg. 


Kjolen til Hope.

Sorry for sent kapittel, men har hatt mange prøver og fremfåringer i det siste og har derfor ikke fått skrevet et kapittel. Så i går satt jeg meg ned og bestemte meg for å skrive et kapittel og her kommer det. Håper dere liker det :)

Hva syntes dere?

-Benedikte 

3 kommentarer

sesilie

21.10.2012 kl.12:48

woaaaah, meer! Kjolen var sykt søt :)<3

Hege-Eline

21.10.2012 kl.16:21

Det var garantert vært ventingen!! :D og du må huske som jeg har sagt til Stine mange ganger, at du må ikke få dårlig samvittighet for å ikke fått oppdatert, du har jo tross alt andre ting å gjøre enn å skrive hele dagen! ;) <3

Benedikte

23.10.2012 kl.07:27

Tusen takk begge to.

Hege-Eline: takk for at du viser forståelse :)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits