D.L.G 2: Please stay - kapittel 25 (Del 2).

Jeg følte meg fæl, vemmelig og ikke minst som en dårlig person. Etter å ha fortalt Bella alt, fortalt henne sannheten, så følte jeg meg ikke lettet i det hele tatt. Jeg hadde gått igjennom den siste måneden i hodet mitt og innså at den var langt ifra en god periode. Jeg innså hvor deppa jeg var, hvor knust, og hva slags menneske jeg var. Jeg hadde vært både egoistisk og givende, jeg hadde sett andre med et skurrete syn og tenkt gjennom tanker med bedøvede sanser. Jeg hadde gått inn i hver minste detalj, hva jeg følte, hva jeg gjorte, hva jeg tenkte. Jeg fortalte om Zayn, om Niall, om skolen, og ikke minst om Emmett, han hadde spilt en større rolle den siste måneden av livet mitt enn det han kanskje burde ha gjort, men jeg var glad for å ha han der med meg når jeg trengte det.

 

«Wow.» Bella lente seg på knærne sine, slik at hennes tynne og lysende hår datt foran det ene øyet hennes. Blikket hun holdt på meg var åpent og gjennomskinnelig; jeg så alt hun la i blikket, og det var ikke mer enn overraskelse og tvilsomhet. «Jeg mener... wow...» Hun sukket, og jeg skjønte hun hadde vansker med å fordøye alt sammen. Jeg beit meg i leppa og knep øynene sammen.
«Jeg prøver å gå videre i livet.» Hvisket jeg. Forsøket mitt på å være sterk fra denne morgningen til da hadde vart og gått i daler, men tårene lå på vent bak øyelokkene mine. Stemmen min var en tynn tråd som kunne slite når som helst, og jeg følte hendene mine skjelve da jeg famlet meg fingrene mine. «Jeg må ta tid til andre ting.» Bella nikket og som alltid smilte hun, bare litt mindre nå enn alle de andre gangene jeg hadde sett hennes hvite rader, noe som var forståelig.
«Jeg støtter deg Lucy, uansett hva.» Hun kom bort til meg og satte seg ned ved siden av meg i den myke sofaen og klemte meg hardt. «Uansett hva så har du meg, selv om du velger og legge mesteparten av livet ditt bak deg og starte på nytt, så må du huske at jeg alltid har vært der og kommer aldri til å gå noen steder.» Ordene hennes fløy som en lengsel inn i meg. Jeg hadde leitet etter noe slikt en lang stund, å vite at noen var der for meg uansett. Jeg hadde trodd Niall skulle være den personen, og at vi kom til å være bestevenner for resten av livet, men nå hadde jeg ikke bare slått opp med ham som kjæreste, men også forlatt ham og stengt han ute av livet mitt. Smerten var der helt klart, men plasteret som holdt hjertet mitt sammen var kjærligheten jeg følte rundt meg av de menneskene som jeg viste alltid kom til å være der; Bella og Carina.

 

«Takk Bella, du er verdens beste venn jeg noen gang kunne hatt.» Jeg klemte henne hardt tilbake og kjempet imot blandingen av glede og sorg som ville trenge seg gjennom meg ved tårene som hjelp. Jeg beit meg i leppa til jeg kunne kjenne den rustende smaken av blod blande seg med spyttet mitt og trakk meg tilbake for å svelge.
«Fin sveis. Di kler den!» Bella viste godt hvordan hun skulle lette på stemningen, noe jeg satte pris på. Smilet hennes ble mer ekte og jeg klarte å se tilbake på hvordan smilet hennes alltid hadde vært slik; stort og søtt. «Og han Emmett høres fantastisk ut, du burde virkelig ikke glemme han.» Jeg ristet på hodet.
«Jeg kommer aldri til å glemme ham, han hjalp meg med så mye.» Jeg kikket opp i de lyse øynene hennes og sukket. Det var både tungt og lett på samme tid å bare la ting gå. Jeg ville løpe fra alt og bli ferdig med det, men følelsen av sirup gled under skosålene mine. Uansett hvor mye jeg ikke ville så viste jeg at jeg kom til a famle meg videre fremover, men det var det eneste jeg kunne gjøre. Lulu kom til å stå igjen og se på meg gå dag for dag, og en dag, etter å ha snudd meg etter henne, så kom jeg bare til å se skyggen hennes. Jeg viste at dette var startet på et nytt liv, slutten på livet mitt som aldri skulle fortsettes på. Og viktigst av alt; det var dette som var å dø. Merkelig nok så var det ikke så vondt som det kanskje burde ha vært...

Jeg vet det har tatt tid, men har tonn med innleveringer og slikt på skolen. Er det inne en radiorepotasje, så er det en bildeserei, uff :/ Men jaja, her kom den i alle fall :)

Er så utrolig glad for at dere liker det jeg skriver, og ikke minst at dere liker karakterene mine også! En ting er å like guttene, man er jo fan av dem, men at derre går så inn i historien at dere til og med "legger merke til" og sier at dere liker både Emmett og Carina betyr mye for meg. Tusen takk dere, dere har gjort min hektiske uke ganske mye bedre <3 

Og jeg har bestemt meg for å linke til en blogg, gjorde det før, men stoppet igjen. Men kom over denne bloggen istad, og den er vist helt ny, hun har akkurat startet på en fanfiction om det som det står skal bli om Liam, så dere får bare følge med. Dun skriver i "deg/du" form, for de som liker det :) http://fiction1d.blogg.no  Tror hun hadde satt pris på noen tilbakemeldinger. Husker hvordan jeg var da jeg fikk mine første kommentarer, jeg svevde i himmelen, så vær så snill og gjør det for henne. Hvem som helst ville vært glad for å bli lagt merke til <3

Tenkte å skrive et innlegg med noen svar på kommentarer og spørsmål etterpå, så skriv dem ned om dere lurer på noe! :)

10 kommentarer til neste del! (som jeg lover kommer til å være mye lengere)
Hva syntes dere?
-Stine 

6 kommentarer

Hege-Eline

18.10.2012 kl.22:00

Jeg bare elsker Bella, ho virker som en utrolig kul person! Denne fanficen har tatt en helt annen vendig enn det jeg noen gang hadde forestilt meg... Men jeg liker at det ikke ble som jeg trodde, da betyr jo det bare at du skriver bra, for min smak i hvert fall ;) Det virker som om at Lucy alerede føler seg bedre, og det er jo bra det, men jeg vet at innerst inbe så ønsker jeg at hun skal komme tilbake til Niall...

Nora

18.10.2012 kl.22:09

Ønsker også at hun skal komme tilbake til Niall. Føler at det er Lulu og Niall. Ikke Lulu og Zayn ! <3

Fanficod

19.10.2012 kl.08:35

Lucy må tilbake til Niall!! Føler at det er lulu og Niall, og ikke Lucy og Zayn!

Aasne

19.10.2012 kl.19:32

Hei, går det litt nedover for tide? Har du det bra Stine? Jeg vet ikke, men jeg føler det er noe som mangler i historiene dine for tiden? Er det på grunn av kommentarene forsvinner? Skjerpings, gutter og jenter, vi må få det bedre til! Eller er det for at historien er så trist, er det ikke like gøy å skrive når det er så mye sørgelig som skjer? Du er kjempe flink stine, jeg håper at alt er i orden <3

klem klem

Sophie

21.10.2012 kl.11:20

Har ikke så mye å kommentere om denne delen, føler det er en sånn del man bare trenger for å komme vidre i historien. Men jeg har funnet et fint sitat til deg, som passer bra til denne sesongen.

"Sometimes we have to fight for what we love and care about, but sometimes we have to find the strenght to let it go."

Lisaaa

22.10.2012 kl.15:58

utrolig braa!!

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits