D.L.G 2: Please stay - kapittel 26. (del 1)

Kapittel 26: d.
Jeg satt p sengekanten med en kopp kaffe i hnden. Den sorte vsken i den hvite koppen var rykende varm og luktet bittert kvalmende. Lukten fikk meg til rynke p nesen og min svnige hjerne til sette i gang prosessen. P en tidlig morgen som denne var drikken faktisk noe som kunne hjelpe. Jeg tok en liten slurk og satte fra meg koppen mens jeg lot vsken brenne nedover halsen og etterlate seg en stikkende smak i hele munnen min. Jeg skar en grimase og reiste meg fra sengen. Jeg tok frem noen nye klr fra den ene kofferten min og gikk inn p badet. Jeg s meg i speilet. Hva jeg s fikk meg til stirre enda mer intenst, og plutselig virket det jeg s p mer ddt enn noen gang. Var jeg i ferd med d?

Mitt ellers litt krusete hr, fylt med fall av blger og en glinsende mrk brunfarge var n flatt, rett og ulevelig. ynene mine som ellers gnistret og hadde et mystisk blikk over seg var fjerne og ukjente. Farge var tam og matt. Huden min hadde ikke glden, den var blek og kald. Mens leppene mine var tykke, og skjulte sine ord godt.

Det var sant; jeg ddde. Lulu ddde, og Lucy albuet seg mer og mer frem. Med et sukk slo jeg blikket bort fra speilbildet og begynte kle av meg. Jeg trdde inn i dusjen og satte p vannet. Folk pleier dusje nr de er nedfor eller m f tankene bort, de sier at alt blir vasket bort med vannet, men for meg var det annerledes. Lyden av drpene som falt fra dusjhodet, nedover kroppen min og ned p gulvet fikk tankene mine til ta fyr. I hjernene min hoppet tankene mine rundt som ville harer, og hver tanke stakk med som brodden til en veps. Jeg kjente det sved i ynene mine, og halsen min snrte seg sammen. Dette var g videre i livet. I dag skulle jeg gi slipp p alt.

Jeg gikk ut av dusjen og trket meg, prvde slipe av alle tankene og flelsene mine med hndkledet. Jeg dro p meg klrne, og kikket meg i speilet igjen. Jeg var mer i livet enn det jeg hadde vrt for noen minutter siden, men fortsatt kunne jeg se lille Lulu, skrekkslagen og redd for glemmes.
Du er alltid en del av meg. Jeg snakket med skjelvende stemme, fr jeg gikk bort til nattbordet og tok med meg kaffekoppen og gikk ut p kjkkenet.
God morgen Lulu! Carina strlte og kysset meg p pannen. Sovet godt? Jeg kremtet og nikket sakte.
Har du noe i mot og la vre kalle med Lulu? Jeg beit meg i leppa som om jeg ikke kunne tro ordene kom ut av min egen munn. Carina snudde seg sakte mot meg og kikket p meg med et urolig blikk.
Men du har jo blitt kalt Lulu hele ditt liv. Husket du ikke at Niall ga deg det navnet frste dagen dere mttes? Jeg krympet meg og kikket ned i bordplaten mens minnet fly forbi ynene mine. Jeg s jenta som lp etter sommerfuglen, gutten hun falt over, da jenta ns og ikke klarte si hele navnet hennes. De bl ynene hans. En tre trillet nedover kinnet mitt og jeg kikket opp p Carina igjen og ristet p hodet.
Jeg kan ikke g videre i livet om det navnet henger over meg. Kall med Lucy, eller Lu. Carina nikket sakte og snudde seg tilbake til det hun holdt p med. Forresten s tror jeg at jeg skal klippe hret mitt. Det begynner bli s slitte tupper, s jeg tenkte ha det til over skuldrene. Hva syntes du? Jeg lot fingrene mine gli gjennom det fuktige hret mitt som rakk meg ned til midten av magen.
Tuller du? Jeg ristet p hodet. Vel, det blir sikkert kult. Skal jeg bestille en frisrtime til deg? Jeg nikket. Ok.

***

Jeg holdt pusten mens jeg ventet p at noe skulle skje, p at ingen ting skulle hende. Luften ble til tung vanndamp og sekunder til timer. Jeg ventet. Plutselig gikk dren opp, og midt i pningen sto venninnen min, kanskje min eneste venn. Hennes rde hr virket rdere enn fr, fregnene danset og hoppet fortsatt rundt i hele fjeset hennes og ynene var fortsatt s lysebl at de kunne virke hvite. Med en gang hun fikk ye p meg sprakk ansiktet hennes opp i et aldeles nydelig stort smil, og hennes spinkle kropp hev seg over min.
Lucy!!! Hylte hun og klemte meg enda tettere om seg. Jeg har savnet deg s, jeg har tenkt s mye p deg i det siste. Uff, det har skjedd s mye. Jeg er s lei meg for det som skjedde med Zayn. Jeg krympet meg i armene hennes og trakk meg sakte bort fra hennne.
Bella, vi m prate. Sukket jeg.

Tumblr_mbinnjvlgo1rgssqko1_500_large
Mtte dele opp dette kapittelet i to deler, s det ikke kommer alt for lite p bloggen. Hper dere liker det i alle fall da, s er jeg tilbake p mandag :) Det kommer mer i morra <3
Og vet dere hvilken dag det er idag?! Bursdagen min!!!! Wohooo, endelig 16 r! :) <3 N kan jeg snart kjre skuteren min :D
Hper dere har det bra! Savner snakke emd noen av dere og lese kommentarene deres. S kan dere ikke gi meg en liten bursdagsgave og kommentere 15 kommentarer p dette innlegget da? Vr s snill <3

Hva syntes dere?
-Stine

9 kommentarer

Hege-Eline

13.10.2012 kl.12:14

GRATULERER MED DAGEN!!! <3

Hper du fr en fin dag! :D

Dette kapitlet er utrolig bra skrevet, mten du beskriver Lucy's tanker og flelser, og at Lucy velger forandre seg litt for komme over Lulu. Jeg savner allerede Lulu og Niall, hper hun innser at slippe taket p Niall og de andre ikke er det rette!

Fanficod

13.10.2012 kl.12:17

mmeeerrr!!!

Nora

13.10.2012 kl.15:33

'', LULU OG NIALL SKAL BLI SAMMEN IGJEEEEN !!

Benedikte

14.10.2012 kl.11:01

Frst og fremst hper jeg du hadde en fantastisk dag i gr og s vil jeg bare si at jeg ikke fikk kommentert i gr fordi lillebroren min feiret bursdag :) jeg har hatt en veldig busy uke og har derfor ikke ftt kommentert eller skrevet en ny del, men hper det gr greit.

S tilbake til historien, jeg tror Lucy tar et veldig bra valg med prve fokusere p seg selv en stund, men hper at hun skjnner at hun ikke klarer seg uten hverken Niall, Zayn eller noen av de andre guttene. Gleder meg til se hva som skjer videre i denne historien, p meg virker det nemlig som du bygger opp til noe, men jeg vet ikke helt hva, meeeer!!!

Sophie

14.10.2012 kl.11:54

h, Gratulerer med dagen som var i gr!! Beklager at jeg ikke fikk kommentert p dagen din, men leste ikke delen fr idag. Var ganske opptatt i gr.. Hper eu hadde en fin dag!

Rekker dessverre ikke skrive noe mer n, kanskje litt senere

Aasne

14.10.2012 kl.14:52

GRATULERER MASSE MED DAGEN STINE! Hper du har hatt en vidunderlig dag og at alle dine nsker blir oppfylt! Du er ei herlig jente som bare fortjener det beste! Lykke til!

Om boka: , jeg skjnner det med guttenes navn, jeg hper det ordener seg. Jeg gleder meg s til den kommer ut og til du blir bermt! Hahaha, jeg er s stolt av deg!

Historien: Oh my gosh! Jeg har grtt og grtt som bare det. Det er s trist se at alle de lykkelige minnene om Niall og henne bare skal forsvinne. Det blir s annerledes. Alt blir liksom sett p i et helt nytt perspektiv! Og herligland, det er helt sykt hvor bra du skriver! Du skildrer og danner ulike (morsomme) metaforer, og du hjelper alle med se p hvordan kjrlighet er s sinnsskyt vanskelig. Det er rart hvordan alt forandres og alt plutselig blir et digert rot. Men jeg gjetter at det er sant noen ganger ogs. Ikke det at jeg har noe erfaring ;P. Men uansett, veldig veldig veldig bra! Vakkert skrevet. Goooooo Carina! Og det er rart tenke p at nesten alt dette rotet startet med en telefonsamtale. Det var i hvertfall der lgnene og sannheten gikk opp for Lucy. Lucy, stakkars jente. Men det som er s godt, er at hun er hjemme igjen. Hjemme p sitt eget territorium og alt er jo s mye lettere nr du er p hjemmebane. Du vet hva som treffer nr du gr hjemveien fra skolen i blinde. I hvertfall i mitt tilfelle. Hadde null problem med g baklengs ogs ;) Neida, det at hun er hjemme er veldig bra. Og alt med Emmet, JEG SAVNER EMMET! hahahah, han var slik en smart gutt. Men det er s godt at de kan hjelpe hverandre. At han skjnner hva som skjer, og at han kan vise Lucy en liten ledetrd p vei.

Om USA: Hahhaa, jeg har det veldig bra, i dag reiser vi til Washington D.C for se p Amerikansk football game! Hahha, jeg gleder meg sykt, gooooo Vikings!

Masse lykke til med alt, Stine! Og husk, vi er alltid der for deg <3

darfanfic

14.10.2012 kl.17:41

gratulerer med oversttt!!

meer :)

17.10.2012 kl.16:34

Gratulerer med dagen som var. Fler at Lucy mister mer og mer av seg selv for hvert sekund,og klarer ikke en gang prve sette meg inn i hennes fotspor og kjenne hennes flelser. Hun m ha en del smerte,sorg,skuffelse,sinne og frustrasjon, noe som gjr det litt smertefult for oss lesere sette oss selv i hennes situasjon. Blir aldri lei over de fantastiske skrivekunnskapene dine og hvordan du klarer kommunisere med oss p en s fantastisk mte <3 Dr av spenning etter nste kapittel <3

Nanna

17.10.2012 kl.22:54

Veldig trist, grter masse!

Mere!

Gratulerer med dagen forresten! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits