D.L.G 2: Please stay - kapittel 24.

Kapittel 25: rydde i fortiden.
Jeg viste at det miste noen var noen av de verste flelsene noen kunne fle. Jeg hadde mistet mange, og da snakker ikke bare om dden, men ogs det se noen g bort fra deg, sakte gli fra hverandre, og det bare mtte la vre tenke p noen. Det miste noen ved dens dd var p en mte enklere enn miste noen p andre mter, for da viste jeg at tiden hadde kommet, og at historien vr endte der. Om man mister noen ved la dem g betyr det at man har en grunn til det; en sak og en historie som begge kan fortelle, men ikke lar n frem til leppene. Det er alltid en grunn til at noen velger g, til at man m gi slipp eller vender ryggen. Og nr man frst har gitt slipp, s er det ingen vei tilbake. Portene lses s fort man lukker dem, og selv om man har nkkelen s m man kaste den. Men en del av meg ville bare ikke kaste den...

Lucy!! Jeg kunne skille stemme fra summingen rundt meg p flyplassen og selv i havet av mennesker lyste to brune yne mot meg som solen gjr ved en stille soloppgang. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene; som var to kofferter og en slitt bag, og slang meg om halsen p min eldre sster. Som jeg har savnet deg, lille Lucy. Lo hun inn i ret mitt. Jeg kunne kjenne hvordan ynene mine ble vtere og vtere da deg gikk opp for meg at jeg var fremme, at jeg sto p flyplassen i Dublin, hadde akkurat flyet fra London og tilbake til mitt andre hjem; mitt eneste hjem. Jeg strammet grepet om midjen til ssteren min og snufset inn i skuldrene hennes.
Jeg har savnet deg s, Carina. Stemmen min var skjelven og gel-aktig. Jeg kunne kjenne den sprakk som en tykk boble i munnen min, og kom ut som et grumsete hulk. Carina klemte meg hardere mot seg.
Jeg har snakket med Greg, han ringte meg og fortalte om det. Han hadde vist ringt Greg. skne meg for hre navnet hans ville ikke hjelpe p noen mte, men likevel trodde jeg at det hre navnet hans ville rre noe ved meg som ikke trengte bli berrt. Hjertet mitt, hjernen, nervene mine. De ga etter bare jeg tenkte p ham, p hva jeg hadde lagt fra meg i London.

Det er bare deler av det, det er en rekke andre ting ogs. Mumlet jeg inn i moppen av det lange, blonde hret hennes. Det klistret seg til kinnet mitt, men jeg trakk meg ikke bort. Bare kjenne lukten av hennes ste rosesjampo var nok til f meg til fle meg velkommen, og jeg prvde ta meg sammen.
Jeg er her for deg. Hvisket Carina idet hun trakk seg fra meg og studerte ansiktet mitt. ynene hennes gjenspeilet noe som lignet p tap, men trene som formet seg i yekrokene hennes vasket det bort. Jeg vet det bare har gtt en liten stund, men du har forandret deg s. Se s voksen du har blitt! Hun lot en liten tre trille nedover kinnet sitt, og jeg strakte meg opp mot henne og strk den bort med fingertuppene mine.
Det er p tide meg forandringer. Det at jeg vokser er bare en del av dem. Sukket jeg og tok opp litt av bagasjen min igjen. Carina tok den sorte tryllekofferten min og slepte den etter seg langs flisene p gulvet. Skoene hennes sammen med all summingen og lyden fra kofferthjulene mot de kalde flisene dannet en melodi som fikk meg til g enda fortere. Det var p tide at jeg la noe bak meg, jeg m g videre. Jeg sa det mest til meg selv, men idet jeg hadde slengt inn bagasjen min i baksetet p den nye bilen til Carina, s la hun hendene sine p skuldrene mine og stirret vantro p meg.
Skal du glemme Niall? Sjokket og utroen i stemmen hennes var hjerteskjrende. Det var som om bare tanken p at det kunne vre en sannhet fikk dype kutt til danne seg selv i hjertet hennes. Hun beit seg i leppa mens hun ventet p at jeg skulle svare, men jeg tidde. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle svare, for det var helt sikkert at jeg aldri kom til Niall. Helt siden jeg var liten hadde han vrt der, og jeg ville aldri ha vrt meg selv om jeg lot han gli ut av hodet mitt for godt. glemme Niall var om glemme sin andre halvdel.

Jeg m bare komme meg videre i livet. Jeg m fokusere litt p meg og mitt liv, uten la kjrlighet komme i veien p noen mter. Tilfreds med mitt midlertidige svar klarte jeg komme meg ut av hennes trange grep og inn i passasjersetet. Jeg festet setebeltet og kikket bort p Carina som satte seg inn, festet beltet og startet kjre. Kan jeg sove hos deg? Spurte jeg halvhjertet. Carina tok ikke blikket fra veien der hun ventet p en luke i trafikken, men likevel rynket brynene hennes seg.
Hvorfor? Du har jo eget rom hos pappa. Jeg skjnte at det var vanskelig for andre forst seg p meg, og hva jeg trengte. De kunne ikke fle det jeg flte, og selv jeg hadde problemer med lese meg selv.

Hva var disse strykene flelsene gjennom kroppen etter hvert skritt jeg tok? Hvorfor brant det s i lungene mine etter hvert luft-trekk?

Jeg er bare ndt til komme meg bort fra fortiden min en stund, jeg klarer ikke se den i ynene fr det har gtt tid. svarte jeg henne og kikket ut av vinduet. Jeg sa biler passere, hus forsvinne og mennesker som gikk. Vi flt over veien som om bilen skulle vrt en bt, og asfalten et stille vann. Vi drev videre; jeg drev videre til noe annet.
Vil du fortelle meg hele historien? Spurte Carina langsomt. Jeg ristet p hodet.
Jeg skal for en gangskyld la fortid vre fortid og ikke tenke p hvordan jeg hadde det fr, eller hvordan jeg kunne ha hatt det. Jeg vil tenke p hvordan jeg kan f det, og hva som kan skje. Jeg vil leve n, n som jeg har tid. Carina nikket til meg som om hun forstod, men jeg viste at hun ikke klarte se i dybden av brnnen jeg nettopp hadde laget meg. Selv jeg kunne tro den var bunnls, men jeg brt overflaten og kikket ned i mengden av det som flt. S mye mtte renskes, s mye mtte bort. Det er p tide jeg kvitter meg med fortiden. Litt for litt.
Og hvordan skal du starte? Carina beit seg i leppa. Jeg tok en dyp pust og lukket ynene.
Med Bella. Hun som jeg dro med meg inn i det.

Tumblr_mbhriu1l2o1rb8qyoo1_500_large
Bl, jeg vet det suger og slikt alts, men det var skrevet midt p natten og jeg var drit trtt. Beklager, men jeg ville oppdatere litt likevel. Lover bedre ting nr jeg kommer hjem fra Kreta, og flere oppdateringer <3 Hper dere alle har det supert, og at dere kommenterer litt selvom jeg ikke svarer og slikt akkurat for yebliket.

Hadde blitt superglad om jeg fikk 8 kommentarer her <3
Og kan jeg f vite hva dere egentlig syntes om valgene til Lucy?
-Stine

3 kommentarer

Fanficod

10.10.2012 kl.15:58

mer! utrolig bra kapittel!

10.10.2012 kl.18:43

Enda et fantastisk kapittel :-D Jeg synes at Lucy endelig har finnet seg selv og ftt innstinktene sine p rett spor igjen. Men jeg forstr Lucy 100% hva hun gjorde,hva hun flte og hennes flelser. Sitter fortsatt med en ganske stor klump i halsen, som er delt opp i flere deler: Synes S synd p Niall som har mistet Lucy,men nekter gi opp hpet. Synes ogs synd p Zayn som endelig har ftt sin livs store kjrlighet men m vente "til Lulu kommer tilbake". Synes litt synd p Perrie som lengter etter Zayn og vet innerst inne at hun kanskje aldri fr Zayn tilbake. Men strst av alt: Lucy. Hun har mtt gjennomgtt s mye rart,skremmende,vakkert,kjrligt,farligt,srende og vanskelige ting som bare hun kan forst. Er veldig glad for hjelpen hun har ftt fra Emmet og den den "litt usynlige" hjelpen hun har ftt fra Bella. Hper p en lykkelig (men dramatisk) pning av tunnelen og at Lucy finner seg tilrette. Synes ogs at Carina er en viktig spillebrikke. Tusen takk for enda et rrende "ssken-kjrlighets" kapittel <3

Sophie

10.10.2012 kl.23:09

Jeg tror ikke Lucy har funnet seg selv enn. Det glemme sin andre halv del er ikke lett av en grunn, man tilhrer hverandre. Kanskje ikke som kjrester, men man skal vre i hverandres liv.

Blir s usikker p hva du har tenkt videre, for det frste s str det Niall i parantes bak historiens navn p kategorier, men s sier Enmet den greia om at hvis du hadde elsket den frste ville du ikke forelsket deg i den andre! Da tenker jeg at det er Zayn som er den rette, men kanskje hun forelsket seg i Zayn frst? Jeg har ikke peiling, jeg blir frustrert! S mange ting som peker i retning av at det er Niall som er den ene, men s mange ting som peker p Zayn ogs!

Skjnner virkelig hvordan Lucy har det..

Over til Lucy igjen s vet ikke jeg hva den jenta m gjre for f litt vett inn i skallen. Eller for gjre henne lykkelig, hvor hennes vei videre er. Jeg vet bare at det stenge alt inni seg kan vre en farlig ting. Det ulykkelige du har inni deg vil alltid komme tilbake. Man kan ikke bare forlate alt og glemme, og det kommer til spise henne opp fra innsiden. Det vil gi henne smlst netter, mareritt, drmmer om fortiden og "hva om" tanker.

Jeg tror det komme seg vekk kan vre en god ide en stund, for at hun skal finne seg selv. Men hun har ikke lst opp hele garnnstet. Og rotens problem er fortsatt i London. Lucy er vell ikke over 20 enn, og vet knapt nok hva man kan se i verden! Lev livet, men problemene vil gjenske henne til hun fikser dem.

Skjnner ikke hvorfor jeg alltid ender opp med s rotete tekst, tenker aldri gjennom hva jeg skal skrive p starten, men nr tankene kommer, kommer de i haugevis. Jaja du fr leve med rotet mitt s skal jeg leve med det du skaper.

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits