D.L.G 2: Please stay Kapittel 24.

Har dedikert kapittelet til Nora! Etter det du skrev til meg p facebook s flte jeg at det du sa var sant; jeg har ikke skrevet som det jeg gjorde fr i det siste, men tror det er fordi jeg ikke har tatt meg tid til det og heller fokusert p andre ting. Jeg skal gjre s godt jeg kan med skrive slik som jeg gjorde fr. Jeg syntes det er utrolig morsomt at du blir bedre til skrive etter ha lest historiene mine, gleder meg virkelig vite at jeg kan gjre slikt for dere. Hper dette kapittelet gjr litt opp for de andre kapittlene mine. Prvde s godt jeg kunne skrive som jeg gjorde fr :)


Kapittel 24: Nr skuddet treffer.
Kulden hadde aldri fltes s grssende og uutholdelig fr. Jeg var gjennomvt av regn, og den kalde luften rsket i meg fra begge sider. Med bare 80 pund hadde jeg ikke kommet srlig langt, og det endte med at jeg mtte vasse i lvet gjennom en av de enorme parkene i London og ta snarveier gjennom bakgater, noe som kostet meg bli sprutet p av biler som passerte og ikke lot vanndammene ligge uberrt av dekkene. Tunge vanndrper sildret nedover pannen min og fikk maskaraen til svi i ynene. Jeg flte meg blindet av det sorte; klisset fra maskaraen og det sorte og uleselige i livet mitt, mine forvirrende flelser.

Uansett hvor drlig og elendig jeg noen gang hadde flt meg, s hadde jeg aldri kjent en slik krafsende tomhet inne i meg. Jeg hadde aldri flt en slik tom og tung smerte, som bare hakket i hodet mitt og fikk alle tanker til flyte ut. Det eneste jeg kunne tenkte p var sette det ene benet foran det andre, holde tempoet oppe, komme meg bort! Jeg kjente meg s vidt igjen der jeg var i en usprekkelig boble. Verden rundt med var fjern og ukjent, mens alt jeg kunne hre var min skrikende pust og mine higende hjerteslag. Hva jeg hadde gjort, hva jeg var i ferd med gjre, kom til forandre livet mitt og vri det om til noe jeg ikke kjente til. Bare noen prvde forestille seg hvordan det kunne vre legge noe bak seg og se lyst og positivt p noe nytt, ville dem med en gang skjnne at det ikke var mulig. Fortiden har alltids en historie, det er som regel derfor man legger den bak seg, og jeg hadde nok en grunn til starte p nytt og glemme fortiden. Men glemme kom til bli vanskelig; jeg kunne rett og slett bare ikke viske bort 19 r av mitt liv.

En uhyggelig flelse plantet seg i hele kroppen min da jeg kunne skimte leilighetskomplekset som inneholdt i alt tte leiligheter. Fem av dem var eid av noen av de personene som hadde betydd mest for meg de siste to rene, og de tre andre var bebodd av en bortskjemt snobb jeg s vidt hadde sttt p en gang og to businessmenn med travle arbeidsdager. De dro tidlig p morgningen g kom hjem sent p kvelden. Livene deres bestod av jobb, og de hadde ikke tid til noe annet. Jeg kunne ikke annet enn misunne dem; de ante ikke hvor lett de egentlig hadde det bare ved tenke p seg selv og jobben de skulle gjre. De gjorde bare gode ting for andre, mens visse andre personer klarte rote det til nesten like ille som for alle andre som for seg selv.

Jeg nlte ikke et sekund med g inn og opp trappene. Nling betd ikke mer enn rote det enda mer til, og jeg hadde ikke styrke nok til gjre det. Trinn for trinn gjorde det vanskeligere, det var som g inn i fortiden jeg i flere timer hadde forberedt meg p forlate for godt. Jeg gikk tilbake i tid. Jaktet p hva som ville lede meg videre og holdt ynene pne for det som kunne drive meg fremover i lang tid. Et skritt gjenstod, kun et lite skritt, men ogs det vanskeligste; si adj for godt.

Plutselig s jeg hvitt. Og nr skuddet treffer, da blr man. Det er slik det er; slag for slag, og skudd for skudd. ynene mine sved da de s hva de hadde skapt, og hjertet mitt trengte ikke en gang kulen for bl. Bare holdningen fortalte meg alt, men blikket var det som fyrte av.

Svarte yne.

Z-Zayn? Gispet jeg idet jeg kikket inn i hans mrkebrune yne. Blikket hans var s pent, som om han aldri hadde lukket dem, og ringene under ynene fortalte meg at de ikke hadde ftt hvile p en alt for lang stund. ynene han sa alt, ord etter ord, og jeg skjnte at det var sannheten jeg sto ansikt til ansikt med. Dette var min fortid; vr fortid. Jeg kom til forlate den slik, med et utslitt og sret blikk.
Lucy? Undret han. Hva gjr du her? Jeg ristet p hodet og pustet tungere enn fr. Pusten kravlet oppover halsen og slet meg trenge seg opp fra lungene.
Jeg... prver ordne opp i feilene mine. Jeg rydder opp, jeg kan ikke forlate et slik rot etter meg. Brynene til Zayn sank ned mot hans glinsende og beksvarte yne.
Hva har skjedd? Hvor er Niall? Spurte han.
Jeg gjorde det slutt. Jeg og Niall er ikke sammen lengere, det var vel best slik. Mumlet jeg. Ordene smakte rart, og de hrtes ikke hjemme p tungen min. Likevel sa jeg dem, og jeg trodde dem fult og helt; det var sannheten.
Men... Lucy, gr det bra med deg?! Zayn sine yne gled over til sin normale farge, om ikke noen toner lysere, noe som fikk gnistene til sprute da hans gyllen mrkebrune mtte mine kastanjebrune.
Det gr fint! Jeg tvang meg selv til legge den delen til sannheten, selv om det s absolutt ikke var det. Jeg gikk fremover mens Zayn gikk bakover. Jeg fremover til noe nytt, mens han forble hvor han var ved tenke bakover. Vi satte oss i sofaen hans p likt.
Men, hvorfor? Spurte han. Det var p tide avdekke sannheten for andre enn bare meg selv, Niall og Emmett.
Jeg elsker deg Zayn, derfor. Mumlet jeg og kikket ned p hendene mine. Jeg gjorde det slutt med Niall fordi jeg ikke hadde klart levd med meg selv om jeg lot han elske meg mens jeg elsket en annen. Jeg kikket opp igjen p Zayn, og s at han ikke forstod hva jeg snakket om.
Elsker du ikke Niall? spurte han usikkert. Dere har jo vrt s nr hverandre hele livet. Jeg nikket stille.
Og vi dela det vi en gang hadde ved la flelser ta over; flelser vi burde ha ristet av oss. Men jeg angrer ikke for noe. Disse to rene har vrt de beste av mitt liv, men ogs det verste.
Hvorfor?
Fordi jeg har sret deg, og jeg mente det aldri. Sukket jeg. Jeg satte meg nrmere Zayn og tok hnden hans. Jeg har vrt blind, jeg har ikke sett at du har lidd p grunn av meg. Jeg vet du ikke kan tilgi meg, men om du noen gang gjr det...
Du er tilgitt! Utbrt Zayn og begravde ansiktet sitt i nakkegropen min. Hans varme hender fikk det til g frysninger nedover ryggen min, og jeg la armene mine rundt midjen hans. Jeg elsker deg Lucy, jeg vil bare at du skal ha det bra. Og jeg er grunnen til at du ikke har det. Hadde jeg bare ikke vrt s egoistisk og villet ha deg mens du var lykkelig med Niall, s ville du kanskje ikke ha sittet her n.
Ikke skyld p deg selv. Dette er min feil, og jeg er her for rette den opp. Jeg trakk meg fra ham og smilte skjeft til ham. Ansiktet hans var vakkert, kinnene og haken hadde noen stubber av skjegg og hret var lett rufset til. Leppene hans var rosa or rde, og jeg kunne se noen bitemerket p dem etter at han har bitt seg hardt i leppa. Jeg lente meg frem og strk mine lepper mot hans. Friksjonene mellom mine myke lepper, innsmurt i Lipsyl, og hans rue og fuktige var magisk. Zayn satte seg enda litt nrmere meg og tok hnden min mens han kysset meg tilbake. Han beveget seg sakte mon mine lepper, og jeg trykte brystet hans mot mitt mens jeg tiltet hodet mitt til venstre og kysst han hardere. Hjertet mitt galopperte i brystet, og alle tanker drev ut av hodet mitt. Tomheten var erstattet med en ny tomhet; en lykkelig, stille tomhet.

Zayn trakk meg enda nrmere og jeg kjente plutselig nor vtt snike seg inn mellom leppene mine. Jeg gjentok hans handlinger, og ikke lenge etterp befant vi oss i noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle funnet meg selv og Zayn i; en heftig klinerunde. Jeg viste ikke lenger hva luft er, og alt som betydde noe var hans lepper mot mine. Han smakte en blanding av jordbr og mynte; stt og sterkt p samme tid. Jeg kunne ikke la vre huske hvordan Niall hadde smakt. Hans munn var en blanding av tannkrem og svakt av vanilje. Leppene hans hadde ogs vrt rue, men p en annen mte. Det kom sikkert av leppeproduktene jeg brukte som smittet over p hans.

Vi trakk oss unna p likt med pusten i halsen og utvidede pupiller. Han smilte svakt og slapp hnden min, fr han kikket ned i fanget sitt og rdmet.
Jeg m g. Hvisket jeg. Jeg skal si ha det til de andre guttene, s drar jeg. Zayns hode rykket til, og blikket hans var ill vidt og redd.
Hva?! Hvor skal du? jeg reiste meg og sukket. Jeg hpet jeg gjorde det rette valget idet han reiste seg og jeg gikk inn i armene hans. Jeg trakk inn lukten av ham og gjemte den langt bak i bevisstheten min. Noen ting av fortiden vil man alltid bre med seg.
Jeg drar hjem for en stund, fr jeg drar igjen. Jeg m ut i verden, jeg m bort. Jeg klemte han en siste gang mot brystet mitt og kunne kjenne hvordan hjertet hans knuste. Jeg trakk meg bort fra ham med trer i ynene og strk ham over kinnet. Ikke glem at jeg elsker deg, da... Ok? Sa jeg grtkvalt. Zayn snufset kjapt og la hnden sin over min mens han ristet litt p hodet.
Jeg elsker deg. Hans skjelvende stemme fikk meg til klemme han igjen.
Du kommer til bli lykkelig Zayn. Niall ogs. Dere m begge bare glemme meg. Hvisket jeg inn i ret hans.
Det heter ikke glemme, for det er umulig. Man m gi slipp. Zayn trakk seg fra meg og holdt hendene sine p begge sidene av ansiktet mitt. Trene trillet nedover kinnene hans. Jeg kommer aldri til glemme deg, jeg elsker deg for hyt til det. Men elsker man noen s slipper man dem fri. Han trakk stille p skuldrene og kvelte et hulk samtidig som meg. L-lov meg... at du aldri glemmer meg? Ba han. Jeg nikket.
Aldri. Sa jeg til ham. Fr han tok et skritt bort fra meg og prvde trke de nye trene som strmmet til. Jeg prvde smile, men smilet druknet i trene mine. Du kommer alltid til vre i fortiden min, jeg prver bare gi slipp p den. Zayn nikket. Jeg nikket.
Jeg elsker deg. Hvisket han en siste gang. Tre nydelige ord som jeg kommer til huske til jeg dr. Tre ord som tilhrte fortiden.
Jeg elsker deg ogs. Sa jeg. Disse ordene skjnte jeg ikke bare l i fortiden, dem kom til bli med meg inn i fremtiden. Uansett om man prver glemme, s er kjrlighet for vanskelig bare viske ut eller la blekne. Det tar tid. Det eneste jeg kunne gjre var gi slipp, og det var nettopp det jeg gjorde da jeg gikk ut av dren og ikke s meg tilbake.

Tumblr_mb6kaggkjk1qdp7k4o1_1280_large

Sorry for at den ikke kom i gr, og at det nok er noen skrivefeil, men er for yeblikket p skolen.....

Hva syntes dere?
-Stine

9 kommentarer

sesilie

04.10.2012 kl.15:17

meeer!

Nora

04.10.2012 kl.15:26

Herregud, jeg elsker dette kapittelet , jeg begynte serist grte, hvordan skal Lucy klare seg uten hverken Niall eller Zayn. Lucy og Niall var som skapt for hverandre og fortsatt er jeg skikkelig usikker om Lucy og Zayn noen gang kan gjenskape det Niall og Lulu hadde :'( fantastisk skrevet av deg Stine. Men nr kommer boka du snakket om ?

Juli

04.10.2012 kl.15:31

Elsker dette kapittelet ! Sitter grter!

04.10.2012 kl.17:23

Gjennom historien har du gjort meg usikker, usikker p hva som er rett og hva som er galt. Akkurat n er det riktig av Lucy dra, men nr hun kommer tilbake (for det tror jeg hun gjr, eller s kommer guttene til henne) burde hun og Zayn prve. De vet ikke hvor sterk kjrligheten deres er, de vet ikke nok om hverandre. Da vil ogs Niall skjnne hvordan Zayn har hatt det de siste 2 rene, og kanskje han vil tilgi han. Zayn vil ogs skjnne at Lucy elsker Niall hyere, for Zayn er en fantastisk fyr, men Niall er hennes livs store kjrlighet. Da vil han la henne g, og s vil han dra utforske verden alene, uten One direction. Og nr han en dag er klar for komme dit hvor han hrer hjemme vil han gjre det, med kjrligheten til Lucy som et minne.

Og han vil elske henne mer som en sster, sunn og fornuftig kjrlighet.

Jeg har alltid heiet p Zayn, men kanskje ikke Zayn og Lucy. Jeg vil at Zayn skal finne lykke, hp og begynne drmme igjen. Men jeg tror ikke han kan gjre det med Lucy. Akkurat n fles hun som den ene men han har ikke flt nok enn til si hvem hans store kjrlighet er. Det har ikke Niall og Lucy heller, men jeg tror de vil skjnne at de er perfekte for hverandre etter tid.

- It takes a second to fall in love, but it takes years to know what love is.

PS. Sterkt kapittel, glemmer ofte rose hvordan du skriver, blir s opphengt i hva du skriver.. Men det er fantastisk alt sammen. You got the x-factor

Gjett hvem :)

Fanficod

04.10.2012 kl.17:34

Utrolig bra kapittel. hvordan skal Lucy klare seg uten hverken Niall eller Zayn. Lucy og Niall var som skapt for hverandre og fortsatt er jeg skikkelig usikker om Lucy og Zayn noen gang kan gjenskape det Niall og Lulu hadde

jeg har noen trer i ynene, men jeg grt mer da hun forlot Niall...

Directionstorys

04.10.2012 kl.17:35

Anonym: Hm, kan det vre Sophie? ;)
Uansett; tusen takk for ros og en oversiktelig kommentar. Det er alltid s gy lese hva folk tror kommer til skje videre i historien, og jeg skal ikke si hva som skjer, men jeg lover deg at utifra hva du har skrevet s kommer du til bli litt overrasket :)
Og sitatet du tok med; s sant, s sant <3

Sophie

05.10.2012 kl.23:35

Haha, s riktig! Hmm, bare en av 1000 versjoner oppi hodet mitt! Finne en ny tankevei jeg da.. :))

Benedikte

06.10.2012 kl.08:53

Stine denne delen var helt fantastisk. Jeg tror det er lurt av Lucy ta en liten pause fra alt, men jeg hper hun finner tilbake til en av dem. Nr jeg leste kyssescenen s tenkte jeg endelig. Endelig fr Zayn seg en kysse runde han ogs, han har mttet ventet s lenge og vrt s nedfor s det fortjente han. Gleder meg virkelig til se hva som skjer videre nr du sa at det kom som en overraskelse. Kjempe bra

Kaja

09.10.2012 kl.21:49

Sitter her griner som bare det! Jeg forelsket meg helt fullstendig allerede etter frste kapittel. Du skriver p en s fascinerende og skremmende mte, som gjr det mer og mer spennende lese for oss andre. Gjennom hele historien har jeg kunnet forestille meg selv i Lucys'handlinger, tanker, ideer og flelser. Jeg skjnner Emmet fult og helt, og synes at at beskrives som verdens mest trofaste venn. Og for vre helt rlig tror jeg Emmet er en VELDIG god venn og viktig stttespiller for Lucy. Klarer fremdeles ikke innse at det er slutt mellom vr dyrebare Nialler og hans strste kjrlighet Lulu! Zayn gjr meg VELDIG forvirret og han legger ifra seg et mystisk teppe over seg som gjr det bare mer og mer spennende for oss lese. Gleder eg allerede til neste sesong: Hper virkelig at Lucy har funnet seg selv og at hun finner den virkelige lsningen mellom hennes 2 livs kjrlighet... Niall og Lucy passer perfekt med hverandre, men Zayn og Lucy hres farlig ste ut sammen. Vr s snill ikke pine oss med nysgjerrighet og spenning. M til slutt ogs skryte av den nydelige skrivingen din, ordvalget ditt og formidlingene dine <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits