D.L.G 2: Please stay - kapittel 21 (Del 2)

Jeg dedikerer dette kapittelet til Aasne, fordi med kun å se navnet ditt ved siden av kommentaren så fikk jeg tårer i øynene. Kommentarene dine er fantastiske og jeg blir alltid så glad av dem. Jeg skal innrømme og si at jeg savner dem, men jeg klarer meg, og jeg vet jo at du lever livet i USA og det er jeg kjempe glad på dine vegne for. Det virker utrolig spennende og jeg håper du nyter tiden der! Og som sagt så er kommentarene dine verdt å vente på, virkelig! Utrolig glad du fortsatt tar deg tid til å lese :) Stor klem fra meg! <3 


 

***

Det hele startet hyggelig og koselig. Jeg lå i armkroken hans og tittet på tv-skjermen der en gammel film hadde fanget oppmerksomheten min. Jeg strøk gjennom håret til Niall mens han av og til kysset meg på kinnet eller i nakken, noe som hver gang fikk huden min til å nuppe seg. Han begynte å gjøre det oftere ettersom han la merke til reaksjonen min, og ikke lenge etter tok jeg meg selv i å slenge meg over han og kysse han hard. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, av oss i det hele tatt, men like etter jeg hadde slengt meg over han var vi på vei mot soverommet vårt; jeg med bena mine rundt hoftene til Niall, og Niall som støttet meg oppe med hendene under rompen min. Jeg kjente hodet mitt koket idet jeg rev og slet i skjorten hans, hastet med å kneppe den opp og dra den av ham. Skjorten landet på gulvet, sammen med de fleste av de andre klærne våre også. Jeg satt oppå han, kun i undertøyet mens leppene våre lekte hardt med hverandre og tungene våre smakte rundt i munnen til hverandre. Jeg husker ikke hvordan det stoppet, men jeg husket hvordan jeg rev meg fra han idet han begynte å lirke ned trusen min. Jeg husker hvordan jeg kikket inn i øynene hans og så forvirring. Jeg husker hvordan han prøvde å unnskylde seg da jeg famlet meg ut av sengen, rev med meg noen klær og låste meg inn på badet. Før jeg i det hele tatt viste hva jeg gjorde dro jeg på meg klærne, tastet inn nummeret jeg hadde lært meg utenat i tilfelle krise og klatret ut det store vinduet og satte meg på taket over terrassen. Jeg lot den kalde høstluften trøste lungene mine og prøvde å kvele mine egne hulk, forberedte meg på å høre Emmetts stemme igjen.

«Det tok sin tid.» Huffet han seg og jeg sukket i lettelse bare fordi han hadde svart.
«Beklager.» Mumlet jeg.
«Hva er galt.» Alt. Hadde jeg lyst til å si. Alt er galt. Isteden forble jeg taus. «Start med hva dere har gjort i dag, har noe skjedd? Hva har dere snakket om? Hva....»
«Vi hadde nesten sex, men jeg stoppet ham.» Det falt ut av meg, og jeg innså at denne informasjonen aldri skulle ha forlatt munnen min. Dette var for personlig, det var snakk om en del av kjærlighetslivet til Niall og jeg som ikke en gang guttene viste alt om. Vel, klart viste de at vi gjorde slike ting, alle skjønte det, men det var noe annet å si det rett ut til noen, det var som å røpe en del av seg selv.
«Er det en grunn til det?» Spurte Emmett nølende. «Jeg mener...»
«Jeg vet ikke. Det føltes bare ikke... riktig?» Hjertet mitt pumpet i brystet idet jeg sa det. Føltes det ikke riktig å elske med kjæresten min; gutten jeg elsket? Hjernen min rettet meg; en av guttene du elsket. Det var det som gjorde at det ikke føltes riktig, men likevel føltes det ikke feil. Det var ikke det at jeg ikke ville, det var det at det ikke føltes riktig, som om tidspunktet var feil, men hvorfor var det det? Var det fordi det var på morgningen? Var det fordi jeg ikke hadde lyst på ham? Det var bortkastet tid å stille seg selv de spørsmålene, for dypt inne i meg, i midten av hjerteroten blødde svaret for meg; det føltes ikke riktig fordi det ikke var riktig.

«Lucy, hvorfor?» Stemmen til Emmett var dyppet i en bøtte med isbiter; måten han snakket til meg på fikk meg til å grøsse og jeg kunne se for meg frostrøyken som seg ut av munnen hans.
«Fordi det ikke er det riktige. Det var det en gang, men ikke nå lenger, det hadde vært urettferdig mot Niall.» Jeg sukket. «Det er ikke riktig fordi jeg elsker Zayn også, jeg tenker på ham på den måten som jeg tenker på Niall og da jeg så inn i øynene hans istad så jeg plutselig ikke hans sprakende blå diamanter, men to dypt brune kuler som gråt til meg.» Om jeg hadde lovet meg selv å ikke gråte hadde jeg brutt løftet for lengst. Tårene falt som vannfall og hulkene mine var ustødige og ute av takt. Jeg heg etter pusten som om jeg hadde sprunget for livet, når sannheten var at det eneste jeg hadde sprunget fra var det knuste hjertet til alt. Handlingene mine for litt siden hadde nok bevist noe han fryktet av hele sitt hjerte, men jeg viste ingen nåde ovenfor ham. Jeg var egoistisk, jeg brydde meg ikke, bare fordi jeg ikke hadde et hjerte; det lå mistet et eller annet sted i verden og ventet på at noen skulle finne det. Det var bare opp til noen å plukke det opp og gi det tilbake til meg igjen, få meg til å føle hjertet pumpe i brystet, få meg til å føle det riktige igjen; kjærligheten mellom to personer.

«Lucy jeg er veldig lei meg på dine veiene, for ikke å snakke om skuffet. Niall må føle seg brukt, og jeg tipper at Zayn føler seg elendig. Jeg har ikke den minste idee på hvordan du skal klare å ordne opp i kaoset du har laget i livet ditt, ikke har jeg planer om å hjelpe deg med det heller. Men jeg skal gi deg et siste råd før jeg går tilbake til å være døv og snakke like lite som deg jeg var før: Hvis du forelsker deg i to personer, velg den andre, fordi om du virkelig elsket den første, så hadde du ikke falt for den andre....» Et kort og nesten uhørlig adjø ble mumlet, og jeg ble sittende med mobilen mot øret og lytte til pipetonen som erstattet Emmetts beroligende og hjelpende stemme. Sjokkert var en undervurdering av hva jeg var. Jeg hadde aldri følt denne følelsen før; frykten av å høre sine egne tanker etter å ha mistet noe. Jeg hadde nettopp mistet en av mine nyeste, og kanskje beste, venner jeg hadde fått i livet mitt. Men selv om tapet var stort og smerten var der, merket jeg den ikke, for det eneste som ringet rundt i hodet mitt var: Hva om det Emmett sa var sant? Elsket jeg virkelig Niall like mye som jeg alltid hadde gjort, og Zayn bare var noe som distraherte meg. Eller mistet jeg kjærligheten ovenfor min beste venn og kjæreste, som falt over på en gutt jeg en gang var redd for å såre, som jeg nå ikke lot leve uten annet enn smerte.

S-8is2icy5i_large
Oh damn! <3
Jeg vet det tok sin tid og minen eneste grunner er fordi jeg har vært opptatt med skole og venner og rett og slett ikke tatt meg tid til å skrive. Og jeg har bestemt meg for at selv om dere ikke kommenterer så mye som før så må jeg huske at jeg laget denne bloggen for  min egen del, for at jeg kan skrive og gjøre det jeg elsker over alt på denne jord. Selvfølgelig blir jeg mer inspirert med tilbakemeldinger, men jeg tror at jeg glemmer litt hvorfor jeg gjør dette; jeg må blogge fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler meg tvunget til det <3

Så husker dere kapittelet der Zayn løp ut i regnet og støtet på Perrie? Noen som fortsatt husker hva han sa til henne? Dere trodde kanskje ikke setningen hadde en betydning, men det har den så absoulutt. han sa at han skulle finne Lucys hjerte, og han skulle gjøre det uansett hvor vanskelig det ble. Og hva tenker Lucy i dette kapittelet; jo, at hjertet hennes ligger hjelpeløst et sted i verden og venter på å bli plukket opp av den rette. Og hva med dette Emmett sa? Tror dere han virkelig sier at han vil at Lucy skal velge Zayn? Hmm, enda et tenke kapittel, og jeg håper dere ikke er like forvirret. Om noen er det, så snakk til meg i chat på facebook så kan jeg prøve å forklare ting.

Hva tror dere; har Emmett riktig?
Noen meninger om handlingene til Lucy?
-Stine 

9 kommentarer

Sara

23.09.2012 kl.17:53

Stine jeg må si at du har et talent for å skrive. Dette kapittelet fikk meg til å tenke på så mange ting. Kjempe bra og gleder meg til neste. <3

darfanfic

23.09.2012 kl.17:53

meeeer!

Hun kommer nok til å falle for zayn... sykt trist ovenfor Niall, men

Hege-Eline

23.09.2012 kl.17:57

Lucy oppfører seg egoistisk, det virker som om ho føler ho har så store problemer at ho glemmer at Niall og Zayn bare er mennesker de også, og at de føler seg like elendig som henne.. Fordi de elsker samme jente...

Jeg liker veldig godt måten du skriver på... Og jeg elsker denne historien selvom den er trist. Kan ikke Lucy finne ut av det snart?! Det er jeg trossalt ikke bare ho som lider!...

fanficonedirection

23.09.2012 kl.18:23

Du er helt utrolig flink! Unnskyld hvis jeg ikke har kommentert i det siste!.. har sikkelig dårligsamvittighet..:s.. men iallefall, jeg tror at Hun liker zayn veldig godt, men hun føler at det er det riktige og elsker niall.. men vi får se videre. Kjempe bra! <3

Fanficod

23.09.2012 kl.18:36

Lucy oppfører seg egoistisk, det virker som om hun glemmer at Niall faktisk er kjæresten hennes som hun kan si alt til.

Jeg liker veldig godt måten du skriver på... Og jeg elsker denne historien selvom den er trist. Kan ikke Lucy finne ut av det snart?! (Håper det er Niall) Det er jeg trossalt ikke bare hun som lider her!.

Benedikte

24.09.2012 kl.07:10

Å hjelpe meg, hun har laget seg et par problemer her ja. Jeg tror Emmet mener hun skal velge Zayn, men så er liksom Niall hennes "soulmate". Lucy oppfører seg ganske egoistisk nå, hun må tenke på de to stakkars guttene også, stakkar Niall som bare ble forlatt i senga da, det må jo være ganske forvirrende. Jeg håper de, eller hun, finner ut av det snart så ikke alle drar derfra med knuste hjerter.

Kjempe utrolig fantastisk skrevet. Du er bare helt sykt god til å fange leserne dine. Dette kapittelet var utrolig bra selv om det var ganske trist. Tusen takk for at du skriver Stine, du gjør hverdagen så utrolig mye bedre å leve, meeeeer!!

Directionstorys

24.09.2012 kl.10:45

Benedikte: Hahaha, ja stakkar Niall, han ligger nok bare der og lurer (lo når jeg leste det) ;P Og de burde finne ut av ting snart, det er jeg enig i, så kapittel 22 kommer om ikke lenge :) <3

Aasne

25.09.2012 kl.01:46

STINE! NAW, nå er det jeg som griner! Hahah, du er bare den søteste!!! <3

Dette er bra. Men sååååååååååååååååå trist! Jeg har vondt av alle i historien. Lucy, Niall, Zayn og til og med Emmet, (som jeg liker fantastisk godt). Veldig, veldig ,kjempe bra! Du kan tro jeg nyter fortellingen din. ROMANEN din! Tenk altså, du kommer til å gi ut bok snart! Eller har det skjedd? Jeg er ikke helt sikker, men det er nok du? Hvordan går det med den?

Og Pinky promise! Dødst kult at dere skifter mellom å skrive. Det gir historien så mye mer liv, det er vittig å se litt frisk Benedikte blod i fortellingen. Hun er sabla god! Jeg fikk sjokk hvor god hun er! Masse lykke til dere begge! Kjempe flinke og herlige jenter!

VELDIG BRA JOBBA! <3

Silje

26.09.2012 kl.09:14

hun må velge niall :((((

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits