D.L.G 2: Please stay - kapittel 21 (Del 1)

Kapittel 21: Det riktige?
Noen ganger flte jeg meg som en vandrende filosof; tanker strmmende gjennom hver minste del av kroppen, tvil, nysgjerrighet og vitende p noen omrder. Det var s mye finne svar p, s mye jeg mtte vite og s mange tanker jeg mtte kvitte meg med. Jeg bekymret meg for mye, og om jeg ikke stoppet snart kom jeg til ende opp med gr hr p hodet, noe jeg helst ville unng. I det hele tatt ville jeg unng mange ting, men det var vanskelig, for det jeg ville unng aller mest var smerte; ogs det skape smerte for andre.

Boblene i badekaret kilte meg p haken, og jeg spyttet ut skummet som hadde lurt seg inn i munnen min etter ha blitt sprutet i ansiktet med badevannet i det store hjrnebadekaret. Smaken var ekkel, og den la seg over ganen min som en hevn, lot ikke tungen min en gang bevege p seg.
sj... Det eneste som forlot leppene mine idet jeg spyttet igjen og strakte meg ned p gulvet etter det myke hndkledet. Jeg trket meg rundt munn med det og srget for at skummet ikke var lenger opp en til begynnelsen av halsen min.
S st du er. Fniste Niall idet han kom inn p badet.
Ja jss, du skulle sett meg for bare tretti sekunder siden, jeg er kjempe tiltrekkende. Jeg skar en grimase, noe som finn Niall til le idet han la fra seg noe p metallkrakken ved inngangen til baderommet. Jeg var usikker p om jeg i det hele tatt bare kunne kalle det et baderom, for jeg er sikker p at det hadde gtt an overleve der inne. P den store vasken, av marmor, sto det en hel del rekke med rosesper, lavendelkremer og andre duftende og vellpleiende ting. En skl med en konfekt var plassert ved et lite pyntebord ved vinduet og s innbydende og velsmakende ut ved siden av de hvite tulipanene. Badekaret jeg l i var det minst plass til fire stykker oppi, og dusjen og toalettet var noe av det blankeste jeg hadde sett noen gang. Gulvene var av hvite fliser, og veggene i en behagelig beigetone. Hele rommet var behagelig, og det dempede lyset gjorde alt mye roligere, nesten s mye at man kunne sovne bare av tre inn p baderommet.

Niall kom mot meg og byde seg ned, plasserte leppene sine mykt og vtt p mine. Det var noe rart ved kysset, noe jeg ikke helt kunne sette fingeren p. Det var ikke det at jeg ikke likte det, for jeg gjorde det, jeg elsket det. Om det var mten leppene hans var mot mine, s slapt formet, eller om det kanskje var settingen som gjorde det viste jeg ikke. Selv etter to r sammen skulle man kanskje tro at det ikke brydde meg at Niall s meg uten klr og i badekaret, men noe ved det var bare rart. Det kunne hende det var fordi jeg var forlegen; jeg hadde aldri hatt et spesielt godt forhold til min egen kropp, men hadde blitt bedre i det siste. At Niall kysset meg, at han var s nr, det skulle ikke plage meg. Det gjorde det ikke heller, men en rar flelse ga det meg.


Jeg har laget frokost til deg. Smilte han og reiste seg opp igjen. Jeg fant noen klr til deg som jeg la der borte. Kom ned om fem minutter, vil du? Han gikk bort til dren igjen og kikket p meg.
Klart. Kommer snart. Jeg kikket p ham og nikket. Niall smilte en siste gang, fr han gikk ut av baderommet og lukket dren igjen etter seg. Jeg kunne kjenne hvordan kroppen min plutselig slappet helt av, og lungene mine slapp ut en mengde med luft jeg ikke en gang var klar over at jeg hadde samlet opp. Jeg flte meg plutselig lettet, over hva viste jeg ikke, men fr jeg lot meg selv bekymre meg over den saken ogs reiste jeg meg fra badekaret og tok det myke hndklede rundt meg. Jeg dro ut strikket jeg hadde tuklet inn hret mitt i og lot det falle bustete ned over skuldrene mine. Jeg dro ut proppen av badekaret og trket meg, fr jeg tok p meg klrne Niall hadde lagt frem til meg. Med en gang jeg fikk dem p meg merket jeg at noe var galt. Olabuksene mine var mine normale, slitte par, genseren min var stram og tettsittende, mens Niall ikke hadde tatt med et skjerf slik han pleide. Han pleide heller ikke la meg g i denne genseren, han hadde sagt at sort bare fikk meg til se trist ut og at han ikke likte utringingen. Helt rlig s likte jeg heller ikke denne genseren, og forstod hvorfor Niall ikke var begeistret for at jeg brukte den, men det var derfor jeg pleide bruke et skjerf til den. Jeg gikk bort til speilet og stilte meg foran det, studerte genseren min og hvordan den satt p kroppen. Den var veldig stram, og var farlig lav over brystet. Den var til og med mer utringet enn de fleste av penkjolene mine. Hvorfor hadde Niall lagt frem akkurat den genseren til meg, og hvorfor tok han ikke med skjerfet mitt? Jeg hadde pakket med mange andre gensere, til og med den han alltid kommenterte at jeg s fin ut i, men likevel s endte han opp med denne. I det hele tatt; hvorfor plaget det meg snn?! Det var jo bare en genser...

Med et tungt sukk plasserte jeg fttene mine i tflene jeg hadde slengt ved vasken, fr jeg tok turen inn til soverommet for ta en kikk p mobilen. Jeg dro den ut av laderen og kikket ned p displayet.

1 Ulest melding.

Jeg pnet fort tastelsen, med koden jeg alltid mtte stille tilbake etter at Harry hadde hatt den i hendene sine ettersom han alltid byttet om til kombinasjonen av tallene 69. Jeg syntes han bare var barnslig, men bde han og Louis lo seg i hjel av det hver gang. Jeg tastet inn min egen kode, som var s enkel som bursdagen til Niall, noe alle klarte gjette seg frem til etter ha tatt feil av sitt frste gjett: Min bursdag. Jeg pnet meldingen og leste den mens jeg var p vei inn til kjkkenet.

Hei Lucy. Ville bare sjekke om alt gr greit? Har ikke hrt fra deg p et par dager, selv om du virket ganske s lei deg sist jeg s deg. Xx Emmett.

Jeg halv-smilte og pnet raskt en ny melding. Det at Emmett brydde seg om meg var beroligende. Selv om vi knapt viste noe om hverandre s holdt vi begge p hverandres strste hjemligheter. Jeg viste mann ikke burde stole p folk man ikke kjente, men Emmett var annerledes enn alle andre; han dmte meg ikke. Ok, s var han ikke bestandig verdens hyggeligste i mten han snakket til meg p, men jeg viste jeg fortjente det. Jeg hadde tross alt mer enn noen kunne nske seg, og likevel var jeg ikke lykkelig.


Alt bra. Hvordan gr det med deg? Gy p skolen i dag? :) Lucy.

Hei Baby. Ble akkurat ferdig, bare sett deg s kommer jeg med maten. Niall smilte varmt til meg, og jeg flte meg ille til mote etter at han etter bre ha vrt vken i en time hadde vrt geners mot meg med smilene sine. Jeg smilte tilbake og satte meg p en ene stolen ved det lange trebordet. Niall kom med to tallerkener og satte en ned til seg ovenfor meg, fr han satte en foran meg. Hper det smaker. Han lente seg ned til meg og pustet meg i ret, noe som fikk kroppen min til reagere med grssninger og gsehud. og jeg liker genseren dine. Jeg kjente tennene hans som bet meg lekent i ret, fr han lot hendene sine stryke over min rdmene hud p kinnende.
Eh, t-takk. Stammet jeg og kikket ned p maten.
Hvorfor s nervs plutselig? Lo Niall idet han satte seg ovenfor meg. Jeg smalnet blikket mitt og pnet munnen for protestere da mobilen min ga lyd fra seg ved siden av meg. Det var Emmett igjen.

Ikke prv lur meg, jeg skjnner at ikke alt er ok. Jeg er kanskje nesten helt dv, men jeg har yner, og hjernen min er i fin stand.

Jeg beit meg i leppen og stirret p skjermen. Jeg stirret hardt og prvde tenke ut hva jeg kunne svare for overbevise ham om at alt var fint. Problemet var at det ikke kom til g, etter som det var lyve og Emmett s ut til merke nr jeg ly, selv over telefonen.
Hvem er det? Niall snakket med mat i munn. Ellers ville jeg enten ha sendt han et blikk som sa det meste og han ville lukke munnen, eller s ville jeg ledd og svart han likt.
En fra skolen. Emmett, han jeg var med nr du var borte og.... Zayn ikke klarte muntre meg opp. jeg husket lgnen hun hadde sagt til Niall, eller den ene delen av sannheten kunne jeg vel kalle det. Jeg hadde drlig samvittighet for ikke ha fortalt ham sannheten, men det var til deres alles beste. Jeg hadde ikke noe annet valg.
... Niall stappet i seg mer mat, mens jeg ble sittende og stirre ned p mobilen. Skal du ikke svare? Jeg nikket sakte, og skrev inn de eneste ordene jeg kunne komme p.

Ringer deg snart.

Ogs spiste vi videre i stillhet, uten avbrytelser fra hverken mobilen eller stemmene vre.

26635_404025736330656_1245057041_n_large

Dette er bare del 1 av kapittel 21, det betyr at det finnes en del 2 (Wow, overraksende ikke sant?) Grunnen til at jeg delte det opp var fordi det ble utrolig langt, s for at dere skal ha noe lese de neste dagene og jeg fr oppdatert oftere s legger jeg ut del 2 s snart jeg har 10 kommentarer fra forskjellige personer p dette innlegget. Det er snakk om 10 kommentarer!!!! Det kan dere klare, eller? Og da helst fra flere personer men ;) <3 Hper der gidder. Har vrt litt uttafor skriving i det siste og tanken har faktisk sltt meg slutte blogge.... Det var det statusen i face-gruppen igr handlet om. Men fr noen klikker helts m dere vite at det bare er noe jeg tenker p, det er ikke sikkert enda, heheh :) <3

Likte dere kapittelet?
10 kommentarer for neste del 2 av dette kapittelet!
-Stine

13 kommentarer

Maria Oterhals

19.09.2012 kl.20:11

Mer :D

Tora

19.09.2012 kl.20:12

Utorlig bra kapittel :) Mten du beskriver stemningen og atmosfren er helt utrolig <3 Hper del 2 kommer ut sa fort som mulig :D

Hege-Eline

19.09.2012 kl.22:15

Like bra og forvirrende som alltid, men det svarte ogs p noen av de tingene jeg har grublet litt p, ikke vet jeg hvordan men jeg fler at noe faller p plass mens andre ting blir bare mer forvirrende! Gleder meg til ny del! Og jeg kommer til bli kjempe lei meg om du slutter blogge... Men ikke fl at du m, det er jo noe du gjr fordi du syntes det er morsomt ;) <3

sesilie

19.09.2012 kl.22:35

meeer!

Benedikte

20.09.2012 kl.07:14

Dette kapittelet var bde forvirrende og oppklarende akkurat som Hege-Eline sa. Det var utrolig bra beskrevet flelser og jeg liker at Emmet er litt snn som alltid vet nr hun lyver og snn. Jeg liker han kjempe godt:) og jeg hper heller ikke du slutter blogg for jeg er helt avhengig av historiene dine og det er jo bare du som kan skrive dem <3 og s vil jeg si Sorry for ikke ha skrevet en ny del i gr, men jeg fant plutselig ut at jeg hadde masse lekser til idag, s de kom p en mte frst da :) Meeeeeer!!!

Henriette, din venn gjennom ale r siden du ble fdt <3 <3

20.09.2012 kl.10:51

Utrolig bra skrevet stine, du er kjempeflink!!! <3

hper vi kan mtes igjen snart!!!!!

Directionstorys

20.09.2012 kl.12:46

Henriette, din venn gjennom ale r siden du ble fdt: Hey, koselig med kommentar fra deg :D Tusen takk, og vi m finne p noe igjen snart ja :) <3

Sara

20.09.2012 kl.14:41

Kjempe bra kapittel. M si jeg har blitt glad i Emmett. <3

Aasne

21.09.2012 kl.23:10

STINE! AMAZAYN! WOW, dette var kjempe bra jobba, du str p som alltid. Men jeg ser folk slutter kommentere, det er for drlig alts. Jeg skulle s gjerne nske jeg hadde tid til kommentere hvert eneste innlegg, men jeg har rett og slett ikke tid... Hper du klarer deg men noen innimellom... ;)

Dette er bra, jeg liker s godt Emmet! Ta vare p ham!! Og jeg ser alt for meg s klart! Det er helt sykt hvor godt du kan beskrive ting som badekar-greiene og alt. Det blir s mye lettere sette seg inn og forst personene. Men ikke la dette bli en klisje historie. Jeg trenger noe drastisk, noe overraskende, noe som holder alt levende, og pent. Jeg elsker den slags ting. Og skrive mten din blir bedre og bedre!

Kjempe stolt av deg! <3

Amerikansk klem fra Aasne

Marte

21.09.2012 kl.23:44

Sykt bra kapittel! Merr!

Linn <3

22.09.2012 kl.04:46

Omg! Mere <33

Directionstorys

22.09.2012 kl.11:07

Aasne: Hei! :D Det gjr ingen ting om du ikke kommenterer hvert innlegg, du er jo i USA; kos deg og nyt tiden din der borte! Og kommentarene dine er s verdt vente p!
Tusen takk, og jeg er glad du liker Emmett, flte at historien trengte en som ham, en som kan hjelpe Lucy litt, men laget han litt mystisk. Og dette skal p ingen mte bli noe klisje historie, det garanterer jeg deg, den blir kanskje litt dramatisk for noen, men har planene klare, og den er ikke akkurat som alle andre historier. Tusen takk for kommentaren, hper du har det kjempe fint!
Stor klem fra Stine <3

Embla Akselberg

23.09.2012 kl.12:43

Er s trtt at jeg orker ikke skrive en lang kommentar... Men veldig bra! Haha

Mer! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits