D.L.G 2: Please stay - kapittel 20

Kapittel 20: Hva er det med fortiden som ikke vil la meg leve?
Hvordan kunne livet g fra vre noe jeg ikke klarte takle uten se trist ut, til noe s lett og enkelt som luft. Jeg kunne puste. Trekke oksygen gjennom munnen, ned i lungene, holde den der, for s slippe den ut med et sukk. Et lykkelig sukk. Det er slik livet skal vre; s enkelt som puste, s enkelt som leve. At jeg ikke hadde forsttt det fr var utenkelig i situasjonen min akkurat da. Jeg burde ha lukket ynene mine litt fr, tenkt gjennom fortiden, fra barndommen og til bare en time tilbake, og sett at jeg hadde gtt igjennom mye som gjorde ting vanskelig. Bare tenke p tenke det fikk litt av tristheten til snike seg rundt leggene mine, s i panikk slo jeg opp ynene og hev etter pusten.

Alt ok? Niall kikket bekymret bort p meg fra sitt sete ved siden av meg i taxien. Han var ikke tvilende ved sette seg nrmere meg og slenge armen sin om skuldrene mine, men sikkerhetsbeltet lot meg ikke f fle all energien og varmen fra kroppen hans. Jeg smilte svakt og nikket.
Et lite mareritt bare. Jeg hadde ikke vrt dypt inne i svnen, men av en eller annen grunn hadde tankene mine klart vrenge seg om til noe som skremte livet ut av meg. Det var ironisk hvordan jeg noen ganger kunne vre min egen verste fiende, la hodet mitt styre meg i stedet for hjertet og bare overtenke saker uten lytte til hva jeg egentlig mener vil; hva hjertet mitt sier. Av en eller annen grunn var jeg redd for min egen fortid, spesielt den nre fortiden, og mitt verste mareritt var vel at livet mitt skulle vende seg i den retningen igjen.
Lyst til fortelle meg om det? Spurte Niall og strk leppene sine nedover kinnbenet mitt og plasserte dem mykt under yet mitt. Jeg grsset av flelsen han ga meg, varm, god og kilende.
Bare en liten fille ting, ikke noe du ikke klarer fikse bare ved holde rundt meg. jeg smilte opp til ham og han smilte ned til meg ogs. Jeg elsket smilet hans, det fikk bevegelser og alt i sidesynet til skli gjennom i sakte film, mens vi fortsatt levde i det normale. Han hadde ftt seg regulering, det var riktignok en god stund siden, men noen ganger lengtet jeg tilbake til bde fr og en stund etter x-factor, da Niall var helt naturlig med sitt aller steste og sjarmerende smil. Han kunne f en hver annen til smile bare ved viste tennene sine, og han kunne f meg til sprenge av sommerfugler bare ved se p meg. Jeg lengtet vel tilbake til den tiden noen ganer, kanskje jeg egentlig savnet fortiden?

Denne hytten du snakker om, Jeg tok fingrene til Niall og flettet dem sammen med mine. Hendene vre hvilte sammen p lret hans mens jeg snakket. Du har vel ikke gjort noe kjempe stort ut av det, har du? Niall ristet fort p hodet.
Hva fr deg til tro det? Han lo nervst, som om ikke hans tidligere handlinger hadde rpt han allerede. Det er en hytte, hverken mer eller mindre. Mten han bet seg i leppen p understreket bare det jeg fryktet.
Det er stt Niall, jeg er takknemlig. Men du trenger ikke gjre s mye for meg, jeg fortjener ikke det. Jeg sukket og la hodet mitt p brystet hans.

Jeg fortjener ikke deg.


Jeg gispet igjen.
Lulu, du fortjener mer enn noen andre jenter i hele verden. Du er fantastisk, og siden du er det, og vi vet at jeg ogs er ganske fantastisk, Typisk Niall, ikke sant? S har jeg leid en hytte som skal la oss leve fantastisk i hele tre dager. Hres ikke det fantastisk ut, s vet ikke jeg! Han smilte stolt og byde seg ned for kysse meg. Kysset varte ikke lenge, men var nok til f hodet mitt til spinne og hjertet mitt til banke som om jeg skulle ha lpt et maraton.
Jo, det er vel... fantastisk! Lo jeg. Niall slang seg lett p og klemte meg mot brystet sitt. Jeg flte meg s elsket, s trygg, s bekymringsfri og som om ingen ting skulle vrt galt. Flelsene fikk meg til f drlig samvittighet...

***

Oi... Jeg kunne hre taxien med den ikke-engelsktalende taxisjfren kjre av sted, bde p grunn av den knasende lyden dekkene laget over grusen og fordi musikken til en spansk sang n duret mellom tretopper og skogkratt. Hytten han hadde satt oss av p var mer eller mindre det jeg fryktet den skulle vre; en luksushytte. Jeg viste ikke om jeg skulle vre hoppende glad eller fle meg trist, men ettersom jeg s at ansiktet til Niall speilet seg i glansen av stolthet og forhpningsfullhet, spratt ansiktet mitt automatisk opp i et stort glis. Tuller du med meg?! Jeg snudde meg og slo han lett i brystet mens jeg lo. Dette er den sykeste hytten jeg noen gang har sett.
Jeg sa til guttene at du kom til like den, men de var jo s sikre p at du kom til syntes det var bortkastet. Zayn sa til og med at du kom til hate den. Der ser man hvem som kjenner deg best! Jeg svelget hardt og stirret like sjokkert p Niall som det jeg hadde gjort p hytten mens han dro meg mot inngangen. Fremsiden var nesten vare store, kvadratiske glassvinduer, fra bunn til tak, med en glassdr p midten av veggen. Noen moderne steintrinn var plassert mellom bed med busker og noen hvite blomster, som ledet oss opp til platet ved inngangen. Niall sette en nkkel i nkkelhullet i dren og vred om, fr han pnet dren og satte ned bagasjen vr.
Hva... Fr jeg viste ordet av det var jeg i armene p Niall, og han bar meg inn, til andre siden av den gjennomsiktige veggen. Jeg grep tak om nakken hans og klamret meg fast, mens han fortsatte bre meg. Jeg fikk ikke helt se meg rundt i rommene han bar meg mellom, men jeg kunne se masse hvitt, en del kunst jeg ikke forstod meg p (om det ikke var sppel noen hadde glemt ta ut) og en haug med drer jeg viste skjulte mange skatter til steder. Men en ting jeg var sikker p var at rommet Niall bar meg til kom til vre mitt favorittrom i hele hytten.

Oi! Jeg gispet idet han satte meg ned p det mrke steingulvet.
Det sa du istad ogs. Fniste Niall og la hendene sine p korsryggen min. Jeg flyttet blikket mitt fra alt i rommet til ynene hans.
Oi... Mumlet jeg.
Ja, det kan du si. Jeg vet jeg ser bra ut. Han blunket til meg. Han lente seg sakte ned mot meg og ikke lenge etter jeg hadde lukket ynene mine kunne jeg fle hans varme pust inn i munnen min. Jeg stilte meg p t for fle mer av ham og presset leppene mine mot hans rue og brennende. De var virkelig som fyrverkeri mot munnen min, s sprakende og lykkeskapende, s varme og fine. Selv med lukkede yner kunne jeg se de glinsende lysene som danset rundt oss hver gang vi kysset.

Han trakk seg sakte unna meg, mens leppene vre strakte seg etter hverandre, tilslutt slapp vi taket og jeg pnet ynene igjen til se Niall gjre det samme. Han lot armene sine falle fra siden min, og tok et skritt bort fra meg. Jeg ville stnne og skrike i frustrasjon i tapet av kontakten med han.
Jeg henter tingene vre, s pakker vi ut og lager noe mat sammen. Han smilte til meg. Jeg nikket og smilte tilbake.
Hres bra ut. Idet han skulle til g ut dren kunne jeg ikke dy meg og dro ansiktet hans ned mot mitt. Jeg kysset han mykt og vtt, bare flelsen av leppene hans igjen fikk plutselig luften i rommet til forsvinne. Beklager, jeg kunne ikke motst. Niall lo og kysset meg raskt igjen.
Det er slik det skal vre. Han forlot rommet.
Der er i alle fall slik det burde vre. Mumlet jeg under pusten min og snudde meg for ta inn detaljene av vrt flotte soverom men ballkong, himmelseng og den mest behagelige atmosfren jeg noen gang hadde sttt i.

320335_365545513525349_1289786822_n_large

Jeg er tilbake!!! Dde liksom p hytten i helgen uten pc, men sto opp igjen da vi endelig skulle nedover til sivilisasjonen igjen! Takk gud, jeg lever! Og dere aner ikke hvor mye jeg lengtet etter skrive, det gjorde nesten fysisk vondt :'(

Men jeg kan nesten ikke tro at det er kapittel 20 allerede, og jeg som har s mye planlagt for historien. Wow, den kommer vel til bli lengere enn jeg trodde ;) I dette kapittelet har jeg tatt med en del frampek (for de som ikke er norsk-nerd som meg, s er det ting som hinter til hendelser eller ting som kan skje senere i historien). Det er kort, men betydningsfult, og legg merke til overskriften dere, viktig, viktig!! Jeg skal ikke la det g s lang tid fr neste kapittel, begynner allerede i morgen skrive p neste kapittel p Please stay, s kommer det oppdatering p Pinky promise i morgen ogs. Hper dere likte kapittelet, og ikke hadde det like kjedelig som det jeg hadde i helgen, god natt :) <3

Forresten s vil jeg at dere skal tenke over at serien heter Don't let go, mens denne sesongen heter Please stay. det betyr noe for historien, s bare ha det i bakhodet :) Takk dere, dere er best <3

Likte dere kapittelet?
-Stine

6 kommentarer

Sesilie

16.09.2012 kl.21:54

Hun kommer kanskje til falle for Zayn? Uansett, elsket delen! Meeer

Hege-Eline

16.09.2012 kl.22:35

Jeg fler jeg bare blir mer og mer forvirret! Men jeg syntes der er bra, for da fr jeg lyst til lese mer for finne ut av alt jeg lurer p!!! Dette kapitlet var bra, det ble p en mte et litt "lysere" kapittel forhold til de som har vrt i det siste, hvor det har vrt s mye.. Jeg vet ikke helt, men ting som har gjort meg forvirret... Som alt med Lucy og Niall, Lucy og Zayn...

Gleder meg til nye deler framover, for n er det mye jeg trenger svar p, samtidig som jeg ikke helt hva det er jeg trenger svar p :P

Benedikte

17.09.2012 kl.07:29

Dette her var skikkelig bra, mten du beskriver flelsene til Lucy rundt hytta og hvordan hytta ser ut og alt. Det var bare kjempebra:) jeg mtte tenke ganske mye mens jeg leste dette kapittelet og det liker jeg <3 utrolig bra levert og det gjr at jeg bare gleder meg enda mer til neste kapittel :)

Tora

17.09.2012 kl.14:15

Du skriver kjempebra :) Skildringene dine er spesielt fine :) Meer <3

Directionstorys

17.09.2012 kl.14:53

Hege: Prvde skrive et litt lysere kapittel, og det at du fler deg forvirret er akkurat det jeg trodde noen av dere kom til bli! Da oppndde jeg det jeg prvde gjennom kapittelet, og det viser at du lever deg inn i historien, for Lucy fler seg akkurat som deg; forvirret :)

Embla Akselberg

19.09.2012 kl.19:33

HVAA?? min kommentar har ikke kommet?!!

Eg kommentere jeg men den har vell ikke blir posta...

Vell jeg syns dette er s bra historie Stine! MER!!

Unnskyld :oo jeg vet at du bruker mye tid p dette og det at du ikke fr s mange kommentarer som du fortjener... Det er feil! Du fortjener at alle fr se ditt talent i skriving! St p girl! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits