Pinky promise: Kapittel 6.

Kapittel 6: Pinlig.
Harry?s P.O.V:
Jeg hadde p en eller annen mte alltid flt meg hjemme sammen med familien til Louis, hver gang jeg mtte moren hans og sstrene tok de meg imot som om jeg var en del av familien deres. Jeg s egentlig p Jay som min andre mor, om jeg fikk lov til si det, men det var bare fordi hun alltid var s koselig og kjrlig. Men mamma er best da, selvflgelig. Hei mamma...

Louis hadde vrt ivrig etter komme seg hjem; han savnet sstrene sine og Jay noe inderlig, noe som fikk meg til fle meg skyldig for bli med han. Jeg viste at han sa han ville ha meg med, men jeg flte meg bare til bry. Jeg kom til trkke rundt i huset mens han fly lekte gjemsel med smssknene sine og spilte tv-spill med Fizzy og Lottie. Jeg kom etter hvert bare til vre i veien, noe jeg gruet meg til. Vi var endelig kommet frem, tatt en taxi fra flyplassen og lempet med oss bagasjen opp foran huset. Man skulle ikke tro vi bare skulle vre der i to uker ved se p alt vi hadde tatt med oss, klandre kjendis-faktorene vi har blitt smurt inn med. Louis gliste fra re til re idet han banket p dren, slapp kofferten og baggen sin og svingte dra pen.
Daisy, Phoebe! Jeg kunne se de sm bustete hodene som kom lpende fra stuen og ut i gangen. De kastet seg inn i de pnede armene til Louis og klemte rundt halsen p ham.
Lou, vi har savnet deg s. Sa Daisy, eller s var det Phoebe, jeg har aldri helt sett forskjell p dem. Jeg satte bagasjen min innenfor dren, og hentet Louis? ogs, fr jeg gikk inn og lukket dren.
Hei Harry! Fizzy kom mot meg smilende.
Hei. Hvordan har du det? Jeg byde meg ned og ga henne en klem, fr jeg klemte Lottie som kom like bak.
Kjempe bra! Hun trakk seg fra meg og lp bort til Louis igjen. Han l p gulvet med tvillingene over seg, de kilte ham, men det s ikke ut til at han bare lo av det; han bare lo s lykkelig som han var. Jeg sukket mens jeg kikket p dem. De var virkelig ste, barna og Louis, og Jay som sto borte i hjrnet og kikket p sine engler med et pent smil om munnen. Hun kikket opp p meg og ga meg et blunk, s jeg smilte tilbake og sukket igjen.

Er du ok? En tynn stemme bak meg kilte meg i nakken, fikk meg til vri meg rundt. Jeg stirret ned fra der stemmen kom fra og s at det sto ei jente der, cirka et hode lavere enn meg, men blondt hr. Krllene hang som korketrekkere ut av hodebunnen hennes, og med ett flte jeg meg forlegen med mine egne krller, om de kunne kalles krller etter ha sett hret hennes. Mine var rett og slett rette lokker i forhold til hennes.
Jada. Jeg satte p meg et smil og rakte ut hnden min. Jeg er Harry, en kompis av Louis. Jenta smilte og tok hnden min i et fast grep og ristet den fort.
Hope. Hun kastet et hvitt lite smil tilbake til meg, noen bedrende og helt prikkfrie perlerader. Hun snudde seg bort og lo litt av synet hun fikk mte. Jeg snudde meg og s at Louis n lekte fly med Phoebe. Jeg humret og himlet med ynene. Og jeg som trodde jeg allerede hadde sett dem p sitt hypreste selv. Hope la armene over brystet og trakk munnvikene oppover.
Er du barnevakten? Spurte jeg. Hun nikket. Jeg kjente plutselig hvordan huden min gikk fra blek til sterkt farget. Jeg kunne praktisktalt kjenne huden brenne i hele ansiktet mitt. Bare tanket p at jeg rdmet fikk meg til rdme enda mer. Jeg beit meg i leppen og kldde meg i bakhodet. Ok... Hope snudde seg til meg og gransket meg med mistenksomme yne.
Hva?
Hva?
Jeg sa hva frst.
Jeg vet det. Jeg rynket brynene og kjente hvordan jeg rdmet enda mere. Hope s ut til merke det.
Okey... Sakte men sikkert gikk hun bort til Jay og stilte seg ved siden av henne, holdt et mistenksomt og observant ye med meg. Jeg prvde ikke tenke noe mer p det, og snudde meg heller mot Louis og de andre igjen.

***

De hadde laget en slags overraskelsesfest for oss, med mat og fint dekket bort. Louis fikk en tegning av Phoebe, et eller annet kunstverk tegnet med fettete fergestifter. Av alt jeg fikk med meg av tvillingenes forklaring s var det dem selv, Louis og Hope p oppdagelsesferd. De hadde vist klart dra med seg Hope p rverstrekene sine ogs.

Harry, vennen, vil du hjelpe til med rydde av? Jay smilte til meg mens hun begynte stable brukte tallerkener opp hverandre. Jeg nikket.
Klart det. Jeg tok tak i salatbollen og kurven med brd, fr jeg satte turen inn p kjkkenet. Jeg satte fra meg alt p benken og pnet vaskemaskinen for Jay som kom med alle tallerkenene.
Mamma! Phoebe vil ikke dele med godteriet sitt! Daisy var nrmest p grten.
Men det er mitt. Kunne jeg hre Phoebe skrek tilbake, fr Louis som prvde roe dem ned. Jay sukket og kikket unnskyldende p meg.
Jeg kan be Hope og Lottie komme og hjelpe deg. Jeg skulle til protestere, men hun var allerede ute av kjkkenet, og like etter kom Lottie og Hope inn med enda mer oppvask og rester av mat.
Hope kan skylle, s setter Harry inn i oppvaskmaskinen ogs kan jeg rydde bort maten og vaske av bordet. Dere vet jo ikke hvor alt skal st og slikt. Lottie lempet litt oppvask ned i kommen og snudde seg mot Hope og tok fra henne fatet med mat.
Fint. Sa Hope og brettet opp ermene p den hvite genseren sin. Jeg ventet p at hun skulle skylle noen tallerkener. Stemningen var klein, snn skikkelig klein! Snn That awkward moment- kleint. Jeg kremtet smtt og smilte ned til henne.
S hva gjr du p fritiden annet enn vre barnevakt? Hun kikket opp p meg og ga meg to tallerkener.
Jeg gr p skole. Hun trakk p skuldrene. Som alle andre attenringer gjr. Hun lo og jeg humret med henne. Jeg liker tegne p fritiden, men skolen tar opp mye av tiden til det. Jeg elsker det virkelig, men fr bare ikke tid til sette meg ned og starte p de store prosjektene jeg har i hodet, om du skjnner?
Jeg vet hva du mener. Skole tok mye av tiden min fr. Jeg ville helst synge hele dagen lang, men jeg holdt meg til skole ogs. Hun nikket og fortsatte gi meg oppvask. Hvem linje gr du p?
Drama. Hun smilte sjenert og trakk p skuldrene. Jeg liker leve meg inn i andres roller.
Kult. For det var kult, ikke sant? Jeg himlet meg ynene til meg selv.
Hvem linje gr du p? Gr du her i Doncaster? Jeg kikket rart p henne og blunket fort. Hun kikket tilbake p meg sprrende. Hva? Og ikke prv deg si hva n igjen! Hun pekte p meg med et lurt smil.
Jeg... Jeg gr ikke p skole? Hope lo av meg.
Du virker ikke s sikker p det. Hun gjorde seg ferdig med oppvasken og jeg satte inn det siste og lukket igjen oppvaskmaskinen.
Vel, jeg bare trodde at... ynene hennes fortalte meg at hun ikke hadde det minste snev av hvem som sto foran henne. Hun var vel ikke en gang klar over hva etternavnet mitt var. For henne var jeg bare den merkelige kompisen til Louis, storebroren til barnene hun passet p fritiden sin. Hun hadde ikke den minste aning om at hun sto ansikt til ansikt med en av medlemmene til et av verdens mest kjente boyband.

Jeg bor i London, men jeg gr ikke p skole lengere. Jeg klarer meg fint med jobben min, og er opptatt nesten hele tiden. Sa jeg og beit meg i leppen. Hope nikket.
ja. Du er heldig da, p en mte. Jeg kunne nske skolen var litt mindre, hva kan jeg si, innvandrende i livet mitt! Vi begynte og g ut av kjkkenet og inn i spisestuen igjen.
Nyt skolen mens du gr p den. Sa jeg under pusten min. Hope trakk p skuldrene, smilte og tok imot Daisy som kastet seg rundt beinene hennes.

255574_411031512293710_647557000_n_large

S hvorfor tror dere Harry rdmer s da, dere? Forelsket kanskje? Eller er det noe annet? ;)

Nytt kapittel p Don't let go kommer i morgen, og det blir laaangt! men jeg m ve til matteprve ogs, s vr tolmodige, men det kommer <3

Likte dere kapittelet?
-Stine

6 kommentarer

Embla Akselberg

11.09.2012 kl.21:08

Jippiiii, dette er s bra!

Du er utrolig flink Stine! Virkelig talentfull!!! Wooow

Mer!

Directionstorys

11.09.2012 kl.21:11

Embla Akselberg: , tusen takk! Du aner ikke hvor glad jeg blir for hre det <3

Hege-Eline

11.09.2012 kl.21:55

Jeg skjnner godt hvorfor Harry ble overraska da han fant ut at Hope ikke visste hvem han er... Ho er jo tross alt barnevakten til Lottie og Fizzy :) syntes det er bra da, det blir en annen vri p en mte, siden de fleste starter med at jenta er fan, eller bestevenn med en av dem fra fr... Gleder meg til ny del :) og ny del i don't let go please stay! Og lykke ti med pugging og prve i matte :D

Benedikte

12.09.2012 kl.07:31

Utrolig bra, helt fantastisk faktisk. Gleder meg til neste kapittel av Please stay <3

Sunniva<3

12.09.2012 kl.07:51

Meeeeereee!!!<3 ^_^

Sophie

12.09.2012 kl.14:04

Tror Harry rdmet pga. han kom p hva Zayn og han hadde diskutert!

Sorry orker ikke si s mye mer om teksten er veldig opptatt..

PS. Venter spent p Please Stay

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits