Pinky promise: Kapittel 5.

Pinky promise kap. 5

Hjemkomsten

"Du må være her." Det var Daisy som utbrøt dette.

"Hæ, være her?" Jeg visste ikke hva jeg skulle si, ville de at jeg skulle være der når Louis og han andre kom? At jeg skulle møte dem og liksom være en del av familien? Jeg skjønte ikke dette helt, det var ikke meningen at jeg skulle være barnevakt for dem når Louis kom tilbake. Da var det han og han på H eller noe som skulle passe på dem. Jeg visste ikke hva mer jeg skulle si, hva som var lurt å si.

"Ja, da får du møte Louis." Utbrøt Phoebe glad. "Og Harry." Hun smilte stort. Så det var det han het, Harry. Kanskje lurt å huske det denne gangen da. Jeg noterte det til meg selv bak øret.

"Ehh, jeg tror ikke..." Lengre kom jeg ikke før jeg ble avbrutt av en sprudlende Jay.

"Det er jo en kjempe god idé, Daisy og Phoebe. Da blir de nok glade. De har jo hørt om deg, Hope, men aldri møtt deg, det blir en fantastisk anledning til at dere kan bli kjent også." Hun var overivrig, virkelig. Jeg kunne jo ikke være med på deres familie reunion. Og så begynte de å planlegge alt og jeg var en del av den planen. Det jeg fikk med meg av samtalen var at de skulle komme senere i dag, senere i dag? Det betydde at, det kanskje ikke va så lenge til jeg skulle stå face til face med storebroren til to av de jentene som betydde mest for meg. Det kunne blitt litt stort. Jeg fikk også med meg at Louis var 20 og Harry 18. Da var han jo like gammel som meg. Jeg fikk også med meg ett eller annet om en stor overraskelse.

"Hva? Overraskelse hva?" Spurte jeg, veldig forvirra. Det var noen viktige detaljer jeg ikke hadde fått med meg som jeg måtte få vite nå.

"Vi skal overraske dem med en liten fest." Sa Phoebe. Hun var kjempe glad, overlykkelig. De er nok veldig glade i storebroren sin selv om han ikke alltid er der for dem. "Og du er invitert, vi vil at du skal komme i kveld." Daisy sa det på en litt spørrende måte. Som om hun ikke var helt sikker på hva jeg skulle svar, men det var jeg. Jeg hadde bestemt meg, så nå måtte jeg gjøre det før jeg ombestemte meg.

"Selvfølgelig vil jeg være der. Hvis dere vil ha meg der, vil jeg være der. Dere er mine beste og søteste venninner. Så selvfølgelig skal jeg være der for dere." Nå måtte jeg gjøre det. Det var ingen måte å komme unna det på nå.

?Jaaaaa!? De hoppet nesten i taket av glede. Jeg hadde aldri sett dem så glade før. Det var da jeg kjente det, en annen følelse enn det jeg ville trodd jeg skulle føle, glede, jeg gledet meg faktisk til å møte disse guttene, jeg visste ingenting om dem, men gledet meg til å møte dem.

"Hope, kan du komme og hjelpe meg med noe?" Det var Jay som ropte fra kjøkkenet. Jeg sakte inn til henne, følte ikke at jeg hadde noe stress.

"Ja, Jay. Hva er det? Jeg hjelper gjerne til jeg, bare fortell meg hva jeg skal gjøre så fikser jeg det jeg." Jeg smilte stort til henne. Hun så på meg og gransket ansiktet mitt, jeg visste ikke hva det var hun lette etter, men jeg tror hun fant det, for hun smilte stort til meg med verdens snilleste øyne.

"Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg å passe på jentene mens jeg gjør klar maten. Og så vil jeg snakke med deg om noe." Nå ble jeg nervøs. Hele kroppen min begynte å riste, vet ikke om det syntes, men jeg kjente det. Jeg begynte å svette i hendene, hjertet mitt hamret hardere og jeg pustet tyngre. Nå hadde jeg gjort noe feil. Hun ville ikke ha meg som barnevakt lenger. Jeg følte det på meg, det kunne ikke være positivt. Jeg ventet og ventet på det jeg egentlig ikke ville høre.

"Jeg ville bare si at du er den eneste barnevakten som Daisy og Phoebe har likt sånn ordentlig. De andre har enten vært for fjollete eller for seriøse, men de forguder deg. Og jeg håper at selv om Louis og Harry skal passe dem litt om du, etter at de har dratt igjen vil fortsette å være barnevakten til Daisy og Phoebe?" Jeg sluttet å puste. Det var ikke dette jeg hadde ventet meg. Jeg fikk ikke ut en lyd, ble bare stående og stirre på henne. Det var helt utrolig, bedre enn det jeg kunne håpet på.

"Hvis du ikke vil så må du si ifra altså, jeg vil ikke presse deg Hope. Du er bare så fantastisk sammen med dem og jeg føler liksom at du kunne vært min egen datter. Jeg har blitt så veldig glad i deg." Hun så på meg med litt triste øyne som om hun trodde jeg ville svare nei.

"Selvfølgelig vil jeg det. De er jo de mest fantastiske jentene i hele verden. Så ja, jeg vil veldig gjerne passe på dem." Jeg smilte til Jay og hun lyste opp.

 

Jeg hadde passet dem litt mens Jay lagde maten, så måtte jeg dra hjem en tur for å finne noe finere å ha på meg. Kunne ikke gå i jeans og hettegenser når de skulle komme, så jeg tok på meg en finere olabukse og en hvit strikkegenser. Nå begynte jeg å få dårlig tid igjen. Jeg løp ut av huset og låste, forsikret meg om at jeg ikke hadde glemt noe og løp av sted. Jeg hadde ikke fått somlet meg til å ta lappen, så jeg måtte ta beina fatt.

 

Nå satt vi i stua deres og bare ventet på at de skulle komme, jeg måtte si jeg gru -gledet meg. Det var et eneste rot av tanker og følelser inni meg og det jeg konsentrerte meg mest om var å ikke gjøre noe dumt. Mens jeg var inne i denne dype og seriøse tankegangen, så banket det på døra og de kom inn.

Tumblr_m7s1ujgaj11ql3ddco1_500_large

Jeg greide å skrive ferdig et kapittel til så her er det. Håper dere liker det og kommenterer masse, for da kommer neste kapittel igjen, enda fortere :) Det er kjempe gøy å skrive for så entusiastiske lesere som dere, så det er bare å fortsette. Og jeg må bare si at jeg tror dere er de beste leserne i hele verden, så stå på.

Hva syntes dere?
-Benedikte. 

7 kommentarer

Embla Akselberg

11.09.2012 kl.14:32

Imponert!

Dette er veldig bra Benedikte! Du er veldig flink!

Det hadde vært veldig bra hvis du hadde beskrive litt mer når det gjelder følelsene til Hope f.eks! Men uansett er det veldig bra! :)) <3

Hege-Eline

11.09.2012 kl.15:19

Jeg likte veldig godt denne delen! Det er akkurat passe med beskrivelser, følelser o.l. Og det blir ikke kjedlig å lese heller :) gleder meg til de skal møtes!!

Oda

11.09.2012 kl.16:08

Glder meg til neste kapittell :)

Juli

11.09.2012 kl.16:21

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer!!:D

Me

11.09.2012 kl.17:24

Mer!<3

Benedikte

11.09.2012 kl.17:44

Tusen takk alle sammen, veldig glad dere likte det, og takk for tipset Embla :)

Silje

11.09.2012 kl.19:03

skriv mere på don't let go plis

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! På denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat nå skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Håper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 år og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker å skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snøstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits