Pinky promise: Kapittel 5.

Pinky promise kap. 5

Hjemkomsten

"Du m vre her." Det var Daisy som utbrt dette.

"H, vre her?" Jeg visste ikke hva jeg skulle si, ville de at jeg skulle vre der nr Louis og han andre kom? At jeg skulle mte dem og liksom vre en del av familien? Jeg skjnte ikke dette helt, det var ikke meningen at jeg skulle vre barnevakt for dem nr Louis kom tilbake. Da var det han og han p H eller noe som skulle passe p dem. Jeg visste ikke hva mer jeg skulle si, hva som var lurt si.

"Ja, da fr du mte Louis." Utbrt Phoebe glad. "Og Harry." Hun smilte stort. S det var det han het, Harry. Kanskje lurt huske det denne gangen da. Jeg noterte det til meg selv bak ret.

"Ehh, jeg tror ikke..." Lengre kom jeg ikke fr jeg ble avbrutt av en sprudlende Jay.

"Det er jo en kjempe god id, Daisy og Phoebe. Da blir de nok glade. De har jo hrt om deg, Hope, men aldri mtt deg, det blir en fantastisk anledning til at dere kan bli kjent ogs." Hun var overivrig, virkelig. Jeg kunne jo ikke vre med p deres familie reunion. Og s begynte de planlegge alt og jeg var en del av den planen. Det jeg fikk med meg av samtalen var at de skulle komme senere i dag, senere i dag? Det betydde at, det kanskje ikke va s lenge til jeg skulle st face til face med storebroren til to av de jentene som betydde mest for meg. Det kunne blitt litt stort. Jeg fikk ogs med meg at Louis var 20 og Harry 18. Da var han jo like gammel som meg. Jeg fikk ogs med meg ett eller annet om en stor overraskelse.

"Hva? Overraskelse hva?" Spurte jeg, veldig forvirra. Det var noen viktige detaljer jeg ikke hadde ftt med meg som jeg mtte f vite n.

"Vi skal overraske dem med en liten fest." Sa Phoebe. Hun var kjempe glad, overlykkelig. De er nok veldig glade i storebroren sin selv om han ikke alltid er der for dem. "Og du er invitert, vi vil at du skal komme i kveld." Daisy sa det p en litt sprrende mte. Som om hun ikke var helt sikker p hva jeg skulle svar, men det var jeg. Jeg hadde bestemt meg, s n mtte jeg gjre det fr jeg ombestemte meg.

"Selvflgelig vil jeg vre der. Hvis dere vil ha meg der, vil jeg vre der. Dere er mine beste og steste venninner. S selvflgelig skal jeg vre der for dere." N mtte jeg gjre det. Det var ingen mte komme unna det p n.

?Jaaaaa!? De hoppet nesten i taket av glede. Jeg hadde aldri sett dem s glade fr. Det var da jeg kjente det, en annen flelse enn det jeg ville trodd jeg skulle fle, glede, jeg gledet meg faktisk til mte disse guttene, jeg visste ingenting om dem, men gledet meg til mte dem.

"Hope, kan du komme og hjelpe meg med noe?" Det var Jay som ropte fra kjkkenet. Jeg sakte inn til henne, flte ikke at jeg hadde noe stress.

"Ja, Jay. Hva er det? Jeg hjelper gjerne til jeg, bare fortell meg hva jeg skal gjre s fikser jeg det jeg." Jeg smilte stort til henne. Hun s p meg og gransket ansiktet mitt, jeg visste ikke hva det var hun lette etter, men jeg tror hun fant det, for hun smilte stort til meg med verdens snilleste yne.

"Jeg lurte p om du kunne hjelpe meg passe p jentene mens jeg gjr klar maten. Og s vil jeg snakke med deg om noe." N ble jeg nervs. Hele kroppen min begynte riste, vet ikke om det syntes, men jeg kjente det. Jeg begynte svette i hendene, hjertet mitt hamret hardere og jeg pustet tyngre. N hadde jeg gjort noe feil. Hun ville ikke ha meg som barnevakt lenger. Jeg flte det p meg, det kunne ikke vre positivt. Jeg ventet og ventet p det jeg egentlig ikke ville hre.

"Jeg ville bare si at du er den eneste barnevakten som Daisy og Phoebe har likt snn ordentlig. De andre har enten vrt for fjollete eller for serise, men de forguder deg. Og jeg hper at selv om Louis og Harry skal passe dem litt om du, etter at de har dratt igjen vil fortsette vre barnevakten til Daisy og Phoebe?" Jeg sluttet puste. Det var ikke dette jeg hadde ventet meg. Jeg fikk ikke ut en lyd, ble bare stende og stirre p henne. Det var helt utrolig, bedre enn det jeg kunne hpet p.

"Hvis du ikke vil s m du si ifra alts, jeg vil ikke presse deg Hope. Du er bare s fantastisk sammen med dem og jeg fler liksom at du kunne vrt min egen datter. Jeg har blitt s veldig glad i deg." Hun s p meg med litt triste yne som om hun trodde jeg ville svare nei.

"Selvflgelig vil jeg det. De er jo de mest fantastiske jentene i hele verden. S ja, jeg vil veldig gjerne passe p dem." Jeg smilte til Jay og hun lyste opp.

Jeg hadde passet dem litt mens Jay lagde maten, s mtte jeg dra hjem en tur for finne noe finere ha p meg. Kunne ikke g i jeans og hettegenser nr de skulle komme, s jeg tok p meg en finere olabukse og en hvit strikkegenser. N begynte jeg f drlig tid igjen. Jeg lp ut av huset og lste, forsikret meg om at jeg ikke hadde glemt noe og lp av sted. Jeg hadde ikke ftt somlet meg til ta lappen, s jeg mtte ta beina fatt.

N satt vi i stua deres og bare ventet p at de skulle komme, jeg mtte si jeg gru -gledet meg. Det var et eneste rot av tanker og flelser inni meg og det jeg konsentrerte meg mest om var ikke gjre noe dumt. Mens jeg var inne i denne dype og serise tankegangen, s banket det p dra og de kom inn.

Tumblr_m7s1ujgaj11ql3ddco1_500_large

Jeg greide skrive ferdig et kapittel til s her er det. Hper dere liker det og kommenterer masse, for da kommer neste kapittel igjen, enda fortere :) Det er kjempe gy skrive for s entusiastiske lesere som dere, s det er bare fortsette. Og jeg m bare si at jeg tror dere er de beste leserne i hele verden, s st p.

Hva syntes dere?
-Benedikte.

7 kommentarer

Embla Akselberg

11.09.2012 kl.14:32

Imponert!

Dette er veldig bra Benedikte! Du er veldig flink!

Det hadde vrt veldig bra hvis du hadde beskrive litt mer nr det gjelder flelsene til Hope f.eks! Men uansett er det veldig bra! :)) <3

Hege-Eline

11.09.2012 kl.15:19

Jeg likte veldig godt denne delen! Det er akkurat passe med beskrivelser, flelser o.l. Og det blir ikke kjedlig lese heller :) gleder meg til de skal mtes!!

Oda

11.09.2012 kl.16:08

Glder meg til neste kapittell :)

Juli

11.09.2012 kl.16:21

Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer!!:D

Me

11.09.2012 kl.17:24

Mer!<3

Benedikte

11.09.2012 kl.17:44

Tusen takk alle sammen, veldig glad dere likte det, og takk for tipset Embla :)

Silje

11.09.2012 kl.19:03

skriv mere p don't let go plis

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits