Pinky promise: Kapittel 3.

Vet det er ganske tidlig starte dedikere kapitler, men jeg vil det for det :)

Jeg vil dedikere det til Sophie som ga meg noen nyttige tips til dette kapittelet og nr jeg skal skrive andre historier senere. Hper dette kapittelet ikke blir like tungt lese. Mens jeg skrev dette kapittelet s tenkte jeg p kommentaren din og tipsene du kom med og hper at dette kapittelet da ble litt bedre :) Tusen takk Sophie <3


Kapittel 3: Oppdagelsen.
Hopes P.O.V.

Oppdagelsesferder var noe av det de likte best, hadde jeg ftt inntrykk av. Det var s typisk dem dra meg med ut i hagen for finne ut hva som fantes der. De hadde en stor hage med masse blomster, trr og busker. Daisy og Phoebe elsket leke oppdagelsesferd og det var viktig at man levde seg ordentlig inn i rollen som oppdagelsesreisende, hvis ikke kunne folk tro vi bare latet som og det ville vi ikke ha noe av.

"Ok, hva skal vi finne i dag da?" Spurte jeg dem.

"Hysj, du m hviske hvis ikke kan de hre deg." Svarte Phoebe.

"Ja og du vil vel ikke at de skal finne deg, ikke sant?" Hvisket Daisy litt mer intenst, det var alltid hun som viste strst interesse for oppdagelsesferden med en gang vi hadde startet, mens Phoebe pleide holde ut litt lengre. Jeg byde meg ned og hvisket tilbake.

"Hvem er det som ikke m hre oss?" Hvisket jeg og snudde meg mot de to jentene. Vi satt huket ned bak en busk for at de som ikke skulle hre oss, ikke skulle se oss heller.

"De voksne selvflgelig. De kan vre farlige fiender." Svarte Phoebe meg, som om det var en selvflge at det var de voksne som var fiendene.

"h ja, selvflgelig. At jeg ikke tenkte p det." Svarte jeg for overbevise henne om at hun hadde helt rett.

"Nei, du var litt dum." Hvisket Daisy forsiktig. "Ikke p en slem mte alts." Skjt hun kjapt inn etterp som for forsikre seg om at jeg ikke tok meg nr av det. Vi mtte luske oss nrmere et lite uthus som sto mellom hagen deres og hagen til naboen, i flge Phoebe s var det nemlig det beste stedet gjemme seg. Der var det helt sikkert at ikke fiendene kunne se oss.

"N m vi lpe inn i huset og ta dem til fange snn at de ikke kan slippe unna." Sa Daisy. "Og s m vi overbevise dem om at vi vant kampen."

"Kjempebra, det er en smart plan. Dere lper inn mens jeg passer p at ingen ser dere, okay?" Spurte jeg dem. Det var de som skulle vre sjef over leken s det var viktig ikke ta for mye kontroll hadde jeg ftt beskjed om av Jay. De mtte utvikle sin egen kreativitet, noe jeg mtte si de var gode p. Begge to hadde den strste fantasi og det fantes ingen ting de ikke kunne funnet p. "JA!" Skrek de i kor og lp inn i huset. Jeg kom gende etter og s dem lpe inn og holde fast moren og faren sin som om de var tyver.

"Vi tok dem." Ropte Phoebe glad. Og et stort smil lyste over fjeset hennes.

"Og vi greide det helt alene." Smilte Daisy. "Du m huske lpe fortere inn i huset neste gang Hope, for neste gang kan det hende de er flere og da trenger vi all den hjelp vi kan f." Sa hun helt seris som om det var p liv eller dd. Det som var helt sikkert var at de var de beste i hele verden til leve seg inn i handlingen nr de lekte. De spilte alltid karakterene fullt ut uansett om de var et tre eller den modigste oppdageren p jorda.

"Ja, jeg skal huske p det Daisy. Jeg kommer redder dere neste gang, hvis dere skulle bli overfalt." Sa jeg og var helt seris jeg ogs. Og begge jentene bare nikket til svar.

"Mamma, kan vi tegne n?" Spurte Phoebe.

"Ja selvflgelig jenta mi. Kom skal vi finne tegnesakene." Jeg trodde Jay mtte vre den mest omsorgsfulle moren jeg noen gang hadde sett. Hun gjorde alt dtrene ba om og passet p at de hadde det bra til alle tider. Uansett hva som skjedde s var hun der for jentene sine. Da de kom tilbake med tegnesakene satte vi oss ned for tegne. Jeg i midten med Daisy og Phoebe p hver sin side av meg. Vi satt og tegnet en stund fr plutselig Phoebe utbrt;

"Se, jeg har tegnet oss tre p oppdagelsesferden. Du er bakerst Hope og s er Daisy og jeg foran og leder ann. For vi var liksom lederne i stad." Hun viste stolt fram tegningen sin og pekte rundt p tegningen og viste oss uthuset og buskene og alt.

"Jeg har ogs tegnet oss, men jeg har tegnet p Louis ogs. For han fr ogs vre med p lekene." Hun s litt trist opp p meg og fortsatte. "For jeg savner ham litt."

Hun kikket videre p meg og det var da jeg skjnte det.

"h, Louis er storebroren deres." Sa jeg da det gikk opp for meg. "Han setter nok stor pris p at han ogs fr vre med p tegningen. Tror ikke du, Daisy?" Spurte jeg henne.

"Jo, han liker alltid leke og tegne med oss. Jeg har tenkt gi den til ham nr han kommer hjem." Sa hun, fornyd med iden hun hadde kommet med. Hun fortalte at han kunne henge den p veggen sin p rommet og ta den med seg nr han mtte dra igjen.

"Da har jeg en overraskelse til dere jenter." Kom Jay bort til oss og sa.

"Hva da mamma, hva da?" Spurte Daisy og Phoebe i munnen p hverandre. Man s p dem at de virkelig ville vite hva overraskelsen var. "Vr s snill og si det mamma." De ba nesten p sine knr, s spente var de.

"Louis kommer for beske oss snart. Han skal ha fri en stund og da kommer han p besk." Ansiktene til Daisy og Phoebe lyste opp nr de hrte det og skrek av glede. Jeg, p den andre siden, flte meg litt usikker. Jeg hadde jo aldri mtt denne Louis personen fr. Men det ville bli fint ha et fjes feste navnet til.

"Og han skal ha med seg Harry." Sa Jay og smilte. Hvem var n det da, tenkte jeg.

image
Louis og Jay (Moren til Louis).

Her kommer enda et kapittel fra meg og jeg hper det innfrir denne gangen ogs. Kapittelet ble litt lengre denne gangen noe som jeg hper bare er positivt. Hper dere liker det denne gangen ogs!

Hva syntes dere om kapittelet?
(7 kommentarer fr nytt kapittel)
-Benedikte :)

11 kommentarer

Lucy.

09.09.2012 kl.16:49

Eg likar! Overskriften e morsom, og passer godt til innlegget. Oppdagelsesferd; det e p ein mte kva Hope m gjr om ikkje lenge nr ho mt Louis og Harry. Ho m oppdage dem, og nr ho endelig fr mte Louis og Harry, s har ho funnet skatten. Morsomt kapittel, og mten Daisy og Phoebe e p, du fr dei te virke som smbarn, noe dei e. Super bra! <3

Hege-Eline

09.09.2012 kl.18:05

Liker det at Hope ikke har mtt Louis, og at hun ikke vet hvem Harry er... alts det at hun ikke er fan! Jeg liker ogs hvordan du skrive, og hvordan du beskriver folk :) Et Morsomt kapittel ;)

Benedikte

09.09.2012 kl.18:30

Aww, tusen takk begge to. Jeg er kjempe glad for at dere likte det :)

09.09.2012 kl.20:09

Mer!

09.09.2012 kl.22:12

h elsker denne historien alt! meeer :-)

Oda

09.09.2012 kl.22:20

Du er flink :)

Hege

09.09.2012 kl.22:26

mer!!!! :D <3

Ingrid

09.09.2012 kl.22:27

mer n <3

Sunniva<3

09.09.2012 kl.23:35

Mere!!!<4

Benedikte

10.09.2012 kl.14:52

takk alle sammen <3

10.09.2012 kl.15:44

meer!

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits