D.L.G 2: Please stay - kapittel 17

Dette kapittelet er nok en gang dedikert til Benedikte! Jeg fler du setter deg s inn i historien min, og er blitt s godt kjent med karakterene. Du leser historien, handlingen og virkemiddler mer enn jeg trodde noen skulle gjre. Alle kommentarene dine fr meg til oversvmme av glede, og jeg er opp over rene spent p hvordan det blir skrive en fnfic sammen med deg. Takk for alt du har sagt ot gitt meg, selvom du kanskje ikke har merket det selv :) <3


Kapittel 17: Uvret.
Zayn s alt. Han s henne lpe ut av dren. S hennes sinte og intense blikk som hylte tilbake p han, fr hun styrtet av gre, vekk fra ham. Ingenting Zayn noen gang hadde flt fltes s vondt, Zayn flte han mistet alt han en gang hadde eid; hp, styrke og kjrlighet. Han flte alt raste rundt seg, hrte seg selv g til grus og ende opp p bakken i en haug med delagte deler. I alt det gre stvet kunne han skimte en rd og sildrende vske som rant mellom grusen. Synet av hans knuste og bldende hjerte som fortsatt banket, higende etter liv. Selv i to deler kjempet det seg videre og nektet gi slipp p livet. Det banket fortsatt; det banket for henne; livet hans. Zayn elsket Lucy fortsatt, hvis ikke enda mer...

Kulden og vannet som dryppet ned fra himmelen virket bedvede i hodet. Ironisk var det at det regnet like mye som det Zayn ville grte. Skrittene hans gikk i sakte film, ynene stakk hver gang han blunket ettersom nye trer truet med vise seg. Han gled som et gjenferd gjennom den bakketunge tken som svevde over parken. Stemningen var mystisk, og det hjalp ikke akkurat p ensomheten til Zayn at alle gater og omgivelser nesten var helt folketomme. Alle hadde blitt skremt vekk av det plutselige uvret, men Zayn lot ikke noe regn stoppe ham. Uvret, som folk kalte det, skremte han ikke bort i det hele tatt, om ikke annet s trakk det ham til seg.

Solen blir ofte brukt som et tegn p vre glad. Du smiler som en sol: Alle har blitt fortalt det. Hva med; du ser ut som en regnsky? Passende beskrivelse for en trist sjel. Hva da med Zayn? Var uvret hans mte sette ord p flelsene han bar med seg? Flte han seg virkelig like ille som uvret? Galt; Zayn flte seg mye, mye verre...

Mens han stirret ut i luften, forbi vanndrpene og den uhyggelige tken s han noe som rev opp srene sine. Han flte en s psykisk smerte at den gled over til vre fysisk, s ille at han grep seg om hndleddet og stnnet av de sviende merkene der. Rett foran ham kom en skikkelse gende. En jente. Midjen hennes var fint markert av en kpe, hret hennes danset i lyse, vte lokker, og bena hennes trklet seg fremover, plaskende i sledammer. Hun kom nrmere, og Zayn flte hvordan noe i brystet hans plutselig klikket. Han mtte anstrenge seg for ikke stnne igjen da jenta var p vei til passere han. De fikk yekontakt, og Zayn kunne ikke holde seg. Bde et smertefullt stnn og en tre slapp ut av han, men et tordenslag og regnet dekket for begge delene. Plutselig brstoppet de begge to, og gispet mot hverandre.

Zayn?!
Perrie? Zayn rynket brynene sine, og en ufrivillig nyve markerte pannen hans. Hva gjr du ute i dette vret?
Jeg kunne spurt om det samme. Perrie trakk p skuldrene og nlte med ta et skritt nrmere. Det var ikke det at hun ikke vill, mer enn noe annet ville hun holde rundt ham og la alt vondt forlate ham, all smerten som skjt ut av ynene hans. Smerten som hadde drevet dem fra hverandre.
Jeg er lei meg for alt Perrie... Hvisket Zayn og gned hnden sin over hodet for stryke vekk noen hrtuster som hang for ynene hans. Perrie ristet p hodet og tok det skremmende skrittet sitt mot ham.
Zayn. Hun pnet armene sine og beit seg i leppen. Hun forventet at Zayn kom til lpe, eller smile svakt tilbake og klemme henne flau, alt annet enn det som faktisk skjedde. Aldri trodde hun at ex-kjresten kom til bryte sammen i grt i armene hennes; aldri i verden!

Jeg elsker henne, Perrie, jeg virkelig elsker henne. Hulket Zayn. Han kjente den svake lukten av fuktig ull som oste av den gjennomvte jakken til Perrie. Lukten plaget han ikke. Varmen fra kroppen hennes plaget han ikke, mten hun rolig hvisket til ham p. Hyden hennes plaget ham ikke, han tenkte ikke over at hun var like hy som Lucy var. Han tenkte ikke over at Perrie hadde p en leppestift som fikk munnen hennes til gjenskape Lucys naturlige lepper. Han tenkte ikke over at Perries klissvte hr minnet om hrfargen til Lucy etter en sommer bleket i solen. Han tenkte ikke over at Perrie minnet han s mye om Lucy, det som en gang var grunnen til at han prvde holde et ekstra ye med henne. Han hadde forelsket seg i henne; en person Perrie ikke var i virkeligheten, men Zayn kunne ikke noe for det. Alt med Perrie minnet han om Lucy, kanskje fordet Perrie betd noe for ham, og at kroppen hans fikk flelser av betydning med en gang til knytte seg til forelskelsen han hadde i Lucy. Zayns flelser var noe av det som dela ham. Bare n ting dela han enda mer; Lucy selv.

Kom, Zayn. Perrie la armen sin rundt skulderen til Zayn. Bli med hjem til meg, s kan vi drikke litt kakao og bare sitte og snakke. Jeg er sikker p at du har gjort kjempe mye spennende de siste ukene. Hun prvde tvinge stemmen sin opp i en munter tone, men feilet. Det hele kom ut til en forvridd versjon av en drlig oppmuntrelse, kanskje hun til og med hrtes ut som en kvalt katt.
Jeg... jeg... Zayn hulket igjen, prvde forklare for henne at han ikke hadde tid.
Det gr bra. Hvisket Perrie, men Zayn ristet hodet.
Jeg fortalte henne det, alt sammen. Perrie stivnet og skjnte plutselig hvor sret Zayn mtte flte seg. Hvor knust han var. Lucy kunne ikke ha returnert de flelsene, hun hadde mest sannsynlig snudd p dem og gitt dem til han p en br mte. Hun hater meg, hun gjr virkelig det! Peste Zayn og gikk rolig bort fra Perrie. Han kikket tilbake p henne med triste yne.
Hvor skal du? Perrie hvisket.
Jeg m finne henne, Perrie. Jeg kan ikke bare la henne g, jeg elsker henne for mye for til det!
Nr man elsker noen lar mann dem g, ikke glem det Zayn. Prvde Perrie seg. Zayn sukket og stirret henne inn i ynene, inn i ynene som glinset fra trer, vanndrper og engstelse.
Men om man elsker noen sterkere enn sine egne hjerteslag som holder liv i en, er man ikke villig til aldri la dem g. Jeg elsker Lucy, jeg kan ikke la henne forlate meg. Han vendte ryggen mot Perrie og fortsatte g. Han overhrte Perries rop som druknet i tordenen som dundret rundt hele London, og ble vaket bort av regnet. Han overhrte hele verdenen og fortsatte i all hast dit han hadde tenkt seg; til Lucys hjerte.

***

Mystisk persons P.O.V:
Jeg viste med en gang at jeg mtte si noe, jeg taklet ikke hre henne slik. Hre hvordan hun grt, hre hvordan hjertet hennes sa noe annet enn det hodet hennes skrek. Hun var desperat; beende for at noen skulle bekrefte det hun fryktet. Men det kom overraskende p bde meg og henne, alt hun sa. Det virket som om hun ikke trodde p seg selv, men hun gjentok ordene i hodet sitt, smakte p dem og spyttet dem ut igjen. Ordene var ikke sanne; hverken de hun antydet eller dem hodet hennes sa. Jeg viste det, hun viste det; dypt inne i seg, men hun overbeviste seg selv om at hun snakket sant.

Han gjorde virkelig det... Hvisket hun, fr hun la p rret, og den nesten uhrlige summingen av pipelyden fortalte meg at samtalen var avsluttet; hun hadde sagt sitt.

430651_321159751272159_121930497861753_779696_1775192028_n_large

S denne gangen bestemte jeg meg for et gruble kapittel, s det er mange sprsml besvre dere ;) Hva tror dere for eksempet Zayn mente med at han mtte forte seg dit han var p vei til, til Lucys hjerte? Hvorfor det tror dere? Og hvem er den mystiske personen? Noen forslag, ingen er for dumme! :)

Beklager at det tok sin stund fr jeg oppdaterte, men det har vrt litt mye tenke p i det siste, dere vet skole, treninger, venner, andre ting.... Hodet mitt ble litt stuck andre plasser, men jeg har ftt skjerpet meg n. Skriver til og med et kapittel for larry fanficen n!

Og jeg m si at kommentarene deres var r p sist kapittel! Wow, takk dere! Aner dere hvor glad jeg ble, jeg satt og fniste og lo mens jeg leste hver av dem, jeg virkelig elsker dere, det hjalp meg mye denne uken etter som jeg trengte det, tusen takk :) <3 Og kommentaren til Sophie! Hahaha, aner du hvor mye jeg lo, du er syk! Du klarer virkelig ta for deg historien min lts, og ser jo hver eneste person, til og med Emmett som ikke har vrt s mye med. Og jeg er p en mte glad jeg gjr deg forbannet med historien min, men gjr deg klar til bli enda mer sint, dette er bare starten..... :) Ps: Digger deg ogs <3

Tanker rundt kapittelet?
-Stine

7 kommentarer

Embla Akselberg

05.09.2012 kl.19:44

h, veldig bra kapittel! bra beskrivelser! sitter og skjelver og tenker bare; neei, hvaaa, h, what, vent, nei, yes, wait! hahaha! Dette er s bra!! <3

mer!

felisefanfic1d

05.09.2012 kl.20:16

wow! utrolig bra kapittel!!!! Herregud, elsker dette!! Gleder meg til lese mer <3

Benedikte

05.09.2012 kl.20:45

Frst og fremst helt fantastisk. Du klarer det hver gang. Du fr meg til grte, le, smile og bli sint og mest av alt (spesielt dette kapittelet) ga MANGE sprsml. Hvordan skal Zayn komme seg til Lucy's hjerte og hvem var den mystiske personen? Jeg tror kanskje det var Bella, men vet ikke helt. Gleder meg sykt til neste del :) Meeeer!!!

Tusen takk for at du dedikerte enda et kapittel til meg, det betyr kjempe mye. Jeg gleder meg utrolig til skrive fanfic med deg ogs, det blir kjempe gy :)

Og sist men ikke minst s m du alltid huske at det er du som er grunnen til at jeg (og sikkert mange andre) skriver s mange kommentarer. For du er bare helt fantastisk<3

Kaja

05.09.2012 kl.23:46

Tusen hjertelig takk for enda et fantastisk kapittel. Jeg legger extra godt merke til at du legger s mye press p de slitne og tunge skuldrene til Lucy. Hun gjennomgr en svrt skremmende periode og gjr det egentlig bare verre til seg selv hvis ingen stttende rundt henne kan gi henne en advarsel snart.... I dette grublende og tankeinnspirerende kapittelet fr vi et veldig godt innblikk p hva Zayn faktisk gjennomgr og jeg synes Zayns forferdelige sr blir bare dypere og dypere. Skjnner veldig godt at Perrie vil gi en hjelpende hnd og at hun kanskje fremdeles har sm-flelser for Zayn... Kjenner meg ganske godt igjen inn i Zayns situasjon og alle her m innrmme at de har hatt en liten medflelse innenfor Zayns innerste tanker. Gleder meg syyykkktt mye til det neste kapittelet og vil bare at du skal vite at kapitlene dine lyser opp dagen i tunge stunder. Hper innerst inne at Niall snart kommer inn i bilder og at bde Bella og Zayn kan gi ut en hjelpende hnd <3<3

Lisaaa

06.09.2012 kl.16:26

takk for kapitellet!!:) Vetikke hvem den mystiske er... hmm..

gleder meg til neste kapittell

Hege-Eline

06.09.2012 kl.18:44

Jeg har lest kommentarene her n og kom til tenke p at jeg aldri har takket deg for kapitlene du har skrevet! jeg leste kommentarene fordi jeg vet ikke hva jeg skal si... jeg er helt mlls! Et kjempe bra kapittel!! :)

Sophie

06.09.2012 kl.22:42

Sorry for at jeg ikke har kommentert fr, men jeg har vrt veldig opptatt og har n ogs klart f en halsinfeksjon som jeg ikke egentlig har tid til ha.. Heldige meg

Nr det gjelder historien fr jeg helt rlig s vondt inni meg. Jeg er drit forbannet p Lucy, men begynner bli litt irritert p Zayn ogs. Jeg vet han elsker henne, men det han gjr mot henne og Niall og ikke minst seg selv er slemt. Det virker som om hver gang Lucy avviser han blir han bare mer forelsket i Lucy. Dette er ikke sunn kjrlighet, og han vet godt at han m gi slipp p henne! "Letting go is the easy part, moving one is the worst."

Hater lese om at Zayn er s ulykkelig, kan ikke si at jeg liker at du skriver snn! Blir nesten litt irritert p deg! Hehe, neida joda..

Nei vet egentlig ikke helt hva jeg syntes om dette kapittelet, det er sykt bra skrevet, men blir s sur!! Og lei meg og oppgitt..

Nr det gjelder denne mystiske personen tror jeg det er Bella. Ingen kjenner Lucy s godt som Bella, og jeg er ganske sikker p at hun kan gjennomskue lgnene hennes. Eller s m det vre Niall for han er kanskje den personen som kjenner Lucy best, til og med bedre enn Bella. Men siden ordene fltes s nye for den som sa dem s tror jeg Lucy fortalte lgnen til Bella. Hmmm, litt forvirrende avsnitt, men hper du skjnner!

Hper det ikke er lenge til neste kapittel! Trenger litt oppklaringer..

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits