D.L.G 2: Please stay - kapittel 13

Kapittel 13: ynene hans.
Jeg mente aldri det jeg sa; jeg angret med en gang jeg hadde sagt det. Ordene hadde svidd p tungen min idet de forlot munnen og en ekkel ettersmak hjemskte meg. Jeg ville s gjerne si unnskyld, si at jeg ikke mente det og at jeg i alle fall ikke mente det p den mten, men jeg kunne ikke. Jeg klarte ikke. Leppene mine var stive og frosne som is. Jeg var stum.

Jeg kikket opp i taket mens jeg prvde gni svnen ut av ynene mine. Jeg s uklart og skurrete, men viste fortsatt veldig godt hvor jeg var; jeg var hos Zayn. P soverommet hans, i sengen hans. Jeg flte meg uvel, kvalm og av en eller annen grunn hadde jeg en helt ubeskrivelig vond flelse i kroppen. Ikke bare var det merkelig, og ikke for snakke om uvant, ligge ved siden av Zayn i en dobbeltseng. Jeg hadde vknet opp, flelsen av skyld og fortvilelse dekket over hele meg. Jeg hadde flt meg som en helt annen person i en helt annen tid. Kroppen min beveget seg ikke og tankene var som gel; de sklei som en seig masse gjennom hodet mitt. Det var som om kroppe min ikke tilhrte meg, og at sjelen min hadde forlatt denne verdenen. Jeg var tom og uvitende, men en ting viste jeg sikkert; jeg hadde gjort en stor feil!

Zayn? Jeg turte ikke se p han mens stemmen min gjorde sitt beste for ikke skjelve. Jeg klarte ikke rre armene mine, s svak som jeg flte meg, og klarte derfor ikke dytte litt i ham til han vknet. Zayn forble sovende. Vkne, Zayn. Sa jeg litt hyere. Ingen respons. Zayn! Sa jeg hyt, og jeg kunne hre hodet hans skjt opp.
Hva er det Lucy? Spurte han trtt. Gr det bra med deg? Han satte seg opp i sengen og blokkerte for synsvidden min til taket. Hans brune yne kikket bekymret ned p meg, og plutselig skjt et stt gjennom meg. Jeg skvatt opp og gispet etter pusten. Halsen min brant, brystet mitt var ikke rolig ett sekund og jeg veltet ut av sengen og traff gulvet med et dunk. Lucy!! Zayn hev seg etter meg og prvde lfte meg opp i sengen igjen, men jeg rygget unna mens et klynk unnslapp munnen min.
Ikke. Pep jeg. ynene hans. Ordene og flelsene gravde seg frem og viste seg for meg. Fortvilelse, desperasjon, ulykkelighet, bekymrelse. Ansiktet hans skiftet form og han ble en liten hundevalp. Hans mrkebrune yne s bedene og trist p meg, som en liten valp som akkurat har ftt kjeft. Jeg kunne nesten hre klynket hans, fle sorgen og den sre stemningen. Bare med ett ord hadde jeg forrsaket en forvandling; fra en trtt og fredfull Zayn, til en sret og skjelvende valp.

Unnskyld. Hvisket han og krp opp i sengen, over til sin side igjen, inn i hundehuset som en flykt fra en regnfull og tung sky. Det fikk noe i meg til mykne, til huske p at ingen ting var hans feil; at alt egentlig bare skulle f delegge for meg, ikke for Zayn. Sakte kom jeg meg opp fra gulvet, stttet meg p sengen, fr jeg krabbet bort til andre siden der Zayn satt. Jeg la en hnd mot hans varme rygg, der huden hand brant mellom t-skjortens tynne stoff.
Nei, det er jeg som skal si unnskyld Zayn. Sa jeg stille og satte meg ved siden av ham. Kneet mitt dultet borti hans, og han lente sitt mot mitt. Jeg kunne se p hele han at han kjempet i mot trangen til grte, noe som bde gjorde meg sint p meg selv og forvirret. Hvordan hadde jeg klart f han sret for s lite? Jeg skulle ikke ha snakket til deg p den mten, det er ikke din feil. Jeg lftet hodet hans opp og hans glinsende yne mtte mine. Noe i meg smeltet. Hvordan kunne jeg p noen mte skade han?!
Det var jeg som startet det hele, ikke bare legg skylden p deg selv. Sa Zayn. Stemmen hans var hes etter bde svn og grten som presset seg gjennom brystet. Jeg burde ikke ha sagt det... Jeg smilte skjeft og fiklet med fingrene mine.
Du var bare st som sa det Zayn. Jeg kikket opp p han og smilte til ham. Igjen forvandlet han seg. Et smil spredde seg p leppene hans ? et svakt smil, men fortsatt en form for vise glede.
Syntes du? Jeg kunne se han rdmet, og han flakket usikkert med blikket. Jeg trodde ikke du skulle svare tilbake. Jeg lo.
Hvorfor ikke?
Du har aldri gitt utrykk for fle noe for meg i det hele tatt. Han trakk p skuldrene. Men jeg er glad du gjr det alts. Frst da gikk det opp for meg at vi ikke forstod hverandre. Vi tenkte p noe helt forskjellig, og ordenen hans fikk meg til hoppe.

H-hva mener du? Hvisket jeg, allerede viste jeg at jeg var redd for svaret, og at det kom til kutte inn i meg. Sakte kikket Zayn bort p meg igjen. ynene hans lste seg med mine.
At du elsker meg... Hvisket han.

***

Jeg har aldri vrt av den personen som nekter nr sannheten viser seg. Jeg har alltid vrt den personen som har prvd skjult sannheten s lenge som mulig. I denne sammenhengen var jeg ingen av delene, for det var ingen sannhet nekte for eller skjule. Kortet som ble lagt p bordet brant opp og forsvant under flammene, forduftet og ville aldri bli vist igjen. Bildene av meg flakket gjennom hodet mitt mens jeg lp vekk fra alt. Mitt forvirrede ansikt. Mitt trevte fjes. Min kjeftende munn. Zayns sjokkerte utrykk. Han som stormer ut av rommet, bare for skne meg for trene. Jeg som lper etter. Vi som stirrer p hverandre. Jeg som pner munnen min og gjentar ordene jeg hadde sagt.

Jeg hater deg! Andre gang p bare noen minutter. Hvordan kan du lyve om noe slikt?! Jeg elsker Niall, ikke deg. Jeg snakket bare om i gr, da jeg nesten sovnet p sofaen din!

Jeg hadde spunnet rundt og lpt mot dren hans, sett meg tilbake en gang og ftt innrmmet alt i ett blikk. Vi kikket p hverandre; jeg med mine sinte og stikkende yne som klistret seg til hans. Det var da jeg s det i ynene hans; han elsket meg. En del av meg ville tro p ham, mens en annen del ville rive seg ls og flykte. Men hvorfor var benene mine klistret til gulvet, hvorfor var jeg stum? Hvorfor klarte jeg ikke g fra ham p den mten, hvorfor kunne jeg ikke bare flykte. Mange flykter fra problemer. Var jeg en av dem, var Zayn et problem?

Jeg hadde ristet p hodet og kikket langt p han enda en gang, denne gangen med like yne som ham. Triste, tomme og lengtene blikk. Jeg kunne ikke snakke, uansett om jeg hadde s mye jeg ville si. Jeg ville hyle i sinne, kjefte p bde han og meg selv. Plutselig hadde jeg sprintet vek fra ham og smalt dren igjen mellom oss. Meter etter meter skilte oss, avstand jeg viste det villa vre vanskelig knappe inn igjen. Det var en grunn til det; en skremmende grunn. Jeg var utrolig redd for at det Zayn sa var sant; at jeg kanskje hadde flelser for ham. Hva hadde skjedd om jeg elsket ham tilbake?

Tumblr_m0kubozjw11r5jcfyo1_500_large

SKRIVESPERRE; det er min eneste grunn....

S jeg vet dette kapittelet kanskje var litt trist, men det m skje! I morra slutter jeg tidlig p skolen, s om dere kommenterer masse s fr dere nok nytt kapittel i morra <3

Ogs m jeg f takke Ida Elisabeth som i dette innlegget skrev trolig mye stt! Tusen takk, du er helt utrolig <3

Likte dere kapittelet?
Noen som s twitcamen p lrdag? Hva syntes dere om den? :)
-Stine

9 kommentarer

justindirection

26.08.2012 kl.21:21

meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeer

Fanficod

26.08.2012 kl.21:32

Utrolig bra, men samtidig utrolig trist!! Du er super duper flink! :D Merr!

Silje

26.08.2012 kl.21:35

omg

Hege-Eline

26.08.2012 kl.22:36

Kjempe bra!!! Men og s kjempe trist... Det minner meg litt om twilight med tanke p at det er to gutter som liker samme jente, og bde her og der nsker jeg at begge kunne ftt jenta... Men den kan bare bli en av dem :/

Embla Akselberg

26.08.2012 kl.23:26

Gud jeg har savnet deg! S godt endelig f en ny del etter tusenvis av oppdateringer av bloggen! :D

S trist, men kjempe bra! Mer! <3

Benedikte

27.08.2012 kl.07:11

nei, enda mer usikkerhet. N blir jeg bare sittende tenke. P en mte virker det som hun elsker Zayn og p en annen mte ikke, hjelp. Dette var et fantastisk kapittel, det var noen litt koselige deler og veldig mye trist. Hva skjer n, jeg venter i spenning.

Og alle som ser dette og ikke egentlig har tenkt til skrive kommentar, gjr det allikevel s fr vi mye fortere nytt kapittel <3

Ida Elisabeth.

27.08.2012 kl.14:46

Herregud Stine, hjernen min sprekker snart! Du gir meg s mye og tenke p! Jeg vet virkelig ikke hvordan det er mulig, fr ingen gir meg s mye og tenke p! S virkelig ikke den komme! Du har s utrolig mye og komme med nr det gjelder skriving, selv om du har skrivesperre, s er alle kapittelene dine fantastiske! Vet ikke hva jeg vil, hadde Lucy kunnet vre to personer, hadde problemet vrt lst! Men gud, jeg vil virkelig ha HELE Don't let go som bker og en TV serie! Det ville isfall vrt favoritten min! Gleder meg til neste kapittel!

Lisaaa

27.08.2012 kl.16:02

Utrolig bra! Du skriver s bra, yndlingsbloggen min av alle blogger!! Og det mener jeg!!,, Ganske trist kapittel... men tror Lucy elsker han inders inne.. men hun vil egentlig ikke vite det p en mte.. Gleder meg til neste kapitell!!:) <3 <3

Sesilie

27.08.2012 kl.16:21

meer, s p twitcammen, ja :) Rakk ikke se mer enn nr dere lagde browniesen, men ;)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits