A story to remember... kapittel 23.

Inspirasjon til kapittelet:
- People cry, not because they're weak. It's because they've been strong for too long (world press).
Look After You av The Fray.

Kapittel 23: Sterke ord.
Noen ganger kan flykte vre det rette, andre ganger kan det vre den verste utveien. klatre, kampe og kjempe om frihet er likevel ikke det samme som flykte, er det? ville noe s inderlig at man er villig til skyve deler av live sitt bort, presse p veggene for gjre strre mellomrom mellom dem og likevel st midt i rommet for kjempe hardere. Mange mennesker tyner grenser, ser hvor langt noen kan tas, men til hvilken nytte? Bare for kunne st igjen med drlig samvittighet? For kunne fle seg fri, uten egentlig vre det? Og hva er egentlig flykte? Er det lpe fra noe, eller legge noe bak seg og g sakte bort fra det?

Jeg kikket bort p Harry som hadde funnet plassen sin i vinduskarmen igjen. Det ene kinnet hans var presset mot det kalde glasset og ynene hans var plassert p et punkt fjernt oppe i himmelen. London like under han fant han ikke noe interesse i, det var himmelen som var det store underet utforske. Hva ser han etter, spurte jeg meg selv. Han hadde sittet slik; med bene tett mot brystet, armene sltt rundt dem og ansiktet vendt mot ruten, i en hel time. Og han hadde vrt helt stille; ikke sagt et eneste ord, og det bekymret meg.

Det var n nyaktig en time siden jeg hadde lukket dren, sttt opp som meg selv og gtt imot mor. Det var n time siden jeg hadde tredd inn i skoene til Jo for alltid, og slengt tspiss-skoene under sengen. Jeg hadde kikket p henne, tredd over drstokken, fr s g sakte fra henne og inn til noe nytt. Hele tiden var Harry nr meg, men ikke n. N var han borte, fortapt i bltt og hvitt. Han hadde stttet meg gjennom slaget, hjulpet meg flykte, men nr vi hadde klart det slapp han taket, og det gjorde at noe glapp inne i meg. Jeg flte en liten spire av frykt gro inne i meg. Frykten for g alene mot noe helt nytt. Jeg hadde nettopp sluppet livet mitt i bakken, og den hadde knust som en porselensvase. Jeg kunne bare kikke ned p bitene, og jeg viste at de var for sm til limes sammen igjen. Jeg hadde ingen steder blomstre videre, mitt gamle liv hadde allerede begynt visne, og det eneste jeg viste helt sikkert var at jeg aldri skulle tilbake dit. Derfor sto jeg der, uten vite hva eller hvordan jeg skulle gjre ting, og jeg viste ikke hvem personer som var der for meg og hvem jeg mtte la hjernen min glemme.

Hjelp? Hvisket jeg. Jeg satt som et lite barn i sengen min, med redsel i blikket, redd for miste bamsen sin. Jeg krp sammen p kanten og kikket bort p Harry i vinduskarmen. Superman var stkk fast i sin transe, og lengtet sikkert etter friheten ute. Jeg lurte litt p hva som holdt han her inne, hva som fikk han til ville dra med meg til London, nr vi begge et sted langt inne i oss viste at det kom til ende med kaos. Og her satt vi, jeg uten vite hva jeg skulle gjre, og Harry sikkert forvirret og skremt.

Jo! Jo, ikke dra fra meg, bli hos meg! Annabell kom styrtene inn p rommet mitt med ansiktet fult av trer. Hun kom mot meg, og hev seg rundt halsen p meg og grt. Plutselig brakk jeg sammen og trene strmmet p. Jeg klemte Annabell mot meg mens jeg grt like voldsomt som henne, med hver tre flte jeg noe ble vasket ut av meg. Smerte; psykisk smerte. For hver tre som falt forsvant en del av meg, den delen som allerede var borte, kroppen min gjorde det bare klarere for meg ved gjre det fysisk ogs. Det fltes deilig grte, endelig f det ut. Jeg hadde aldri grtt som dette fr, aldri turt grtt som dette.
Jeg drar ikke fra deg, Annabell. Snufset jeg. Jeg er bare lei. Jeg slutter med ballett, og lar ikke mor og far bestemme over meg noe mer. Annabell hulket, fr hun nikket og bet seg i leppen.
Men hvor skal d bo da? Spurte hun rustent. Jeg sukket og trket meg under ynene forsiktig.
Jeg vet ikke. Jeg drar tilbake til USA n, og fullfrer jobben min, etter det vet jeg ikke. Jeg m skaffe meg en annen jobb, finne meg et annet sted bo og... Hva kom etter det Hva kom etter dette? Bare det ukjente, ting jeg ikke viste om jeg kunne takle alene, siden jeg aldri hadde sttt alene. Annabell, jeg m pakke. Jeg sier hade fr jeg drar, ok? Hun snufset, ga meg enda en hard klem, fr hun gikk motvillig ut av rommet igjen.

Harry Styles? P.O.V:
Hun l og grt, satt p sengekanten med hodet i hendene og felte tre etter tre. Klart dette var tft for henne. Hun kastet tross alt hele livet sitt bort, hun hadde ikke mye annet enn balletten og danseskolen, det var jo det hun var kjent for. Hun hadde ikke mange som kjente Jo. Jeg hadde sittet en stund bare tenkt over ting, over hva som nettopp hadde skjedd og hva som kom til skje. Jeg hadde kommet frem til at jeg ikke viste; viste ingen ting om hva fremtiden ville bringe. Det eneste jeg viste var at Jo hadde vrt sterk alt for lenge, og at hun n bare trengte vite hvem personer som alltid kom til vre der for henne. Jeg hoppet stille ned fra vinduskarmen og gikk bort til sengen der hun l og hulket ned i puten sin, som var klemt mot brystet hennes som om hun hpet det ville dempe smertene som slapp ut av henne. Jeg la meg forsiktig ned bak henne og trakk henne inntil meg, tett mot mitt bryst. Jeg hrte pusten hennes roet seg og hun stoppet hulke, fr hun trakk puten vekk fra seg og snudde seg i armene mine.
Harry. Pep hun. Hjertet mitt bristet ved lyden av hennes srede stemme. Jeg bet meg i leppa og holdt enda strammere rundt henne mens jeg kikket henne inn i ynene.
Jeg elsker deg. Sa jeg, og kysset henne hardt p munnen. Jeg elsker deg s hyt at det gjr vondt. Mumlet jeg med leppene mot hennes. Hun trakk pusten skjelvende idet hun slapp leppene mine og kikket opp p meg.
Hva skal jeg gjre n? Jeg vil ikke vre her mer. Sa hun. Jeg nikket og hakket leppene mine mykt mot hennes igjen i et kort sekund.
Vi drar tilbake til USA, s fr vi tenke ut noe der. La oss pakke med oss en del, vi vet jo ikke hva som kan skje...
Jeg vil ikke tilbake hit, jeg flytter ut. Sa hun bestemt.
Men du har ikke snakket med dem om det. Jeg flte meg dum som sa det, men det var jo sant. De var foreldrene hennes, og uansett hvor mye jeg hatet moren hennes, fortjente de vite det.
Jeg drar uansett. Hun kikket inn i ynene mine og rett inn i meg. Jeg nikket stille.
Jeg skal passe p deg, for alltid. Sa jeg og kysset henne mykt og lenge. Hun smilte idet en tre dryppet fra yekroken hennes.
Takk. Jeg trenger deg mer enn jeg trodde jeg noen gang kom til trenge noen. Sa hun og rdmet. Jeg strk henne over kinnet, og kunne kjenne blodet strmme under huden hennes. Hnden min var kald mot henne.
Og jeg kommer til vre her uansett om du trenger meg eller ikke. Jeg vil bestandig passe p deg, selv om du ikke trenger min beskyttelse s vil jeg vre der. Hvisket jeg hest.
Jeg elsker deg. Sa hun og kysse meg. For alltid.

553363_450167195005056_1757442759_n_large

Tusen millioner takk for at dere sttter meg og vil kjpe boken min nr den kommer ut! Dere aner ikke hvor mye det faktisk betyr <3 Jeg gleder meg s utrolig mye! Og ble overrasket over at s mange av dere kommenterte og sa at dere ville kjpe boken, at jeg skrev fint og lignende. Ble s himla glad!!! Fikk noen sprsml, men vet ikke s mye enda selv, lager et informasjons-innlegg nr ting nrmer seg :)

Her er info innlegget om boken for de som ikke har lest det enda...

Beklager for at dette kapittelet ogs var litt kort, men det er skrevet i all hast, og jeg har i tillegg skrivesperre for tiden (derfor har jeg ikke oppdatert s mye). Drar til Rros idag, skal prve f skreved noe der oppe, men vr litt tolmodige med meg. Kommer nok snart tilbake med mange bedre kapitteler igjen med skildringer og lignende, bare fler ikke at skrivingen min er s bra for tiden... Dere hrer nok fra meg i lpet av uka, lar dere ikke glemme meg s lett ;) Kan til og med hende jeg skriver noe i bilen p vei opp idag, s flg med senre idag eller i morgen, legger nok ut noe <3

Det har faktisk vrt flere av dere som har spurt om jeg kan lese ting dere har skrevet, bde for en stund tilbake og n nylig, og jeg sier ja til det alts selvflgelig, det er jo bare koselig! S om du har noe du vil dele av ting du har skrevet eller lignende, s bare si ifra, eller send det til stinekau@hotmail.com , s skal jeg lese det :) Det kan vre alt fra en fanfic, novelle, dikt bok, you name it... Og ikke vr redd for gjr det, dere aner ikke hvor glad jeg er i lese, s det er bare kjempe gy lese noe av det dere har skrevet ogs <3

Likte dere kapittelet?
-Stine

14 kommentarer

Mariaa!

30.07.2012 kl.10:41

h, jeg eelskeer historienee dineee <3333

lve sier jeg bare, du skriver som alltid helt fantastisk! satt med klump i halsen under hele innlegget!

meeer! (sorry for kort kommentar ,men jeg skal p naprapat-time s jeg rekker ikke skrive mer!)

Sara

30.07.2012 kl.13:52

Du imponerer som alltid. Jeg likte dette kapittelet. Mye flelser <3

Aasne

30.07.2012 kl.15:30

Kjempe bra! Elsker flyten i kapittelet! Kjempe bra igjen!

Ogs elsker jeg The Fray! :D hahahha

Jeg er helt mlls etter alt med boka og snt, du er blitt s proff jo! Ufattelig bra, og du fortjener det, s sykt!

Directionstorys

30.07.2012 kl.15:39

Aasne: Takk! Elsker The Fray jeg ogs <3 Proff og proff, hahaha... Men jeg fr i alle fall gjord det jeg drmmer om :) <3

Synnve

30.07.2012 kl.18:30

Dette innlegget var utrolig godt skrevet, jeg likte det og er 100% sikker p at alle andre som leser bloggen din ogs gjorde det :-) er glad p dine vegne for at du f gjre drmmen din! Du er utrolig flink, du har et talent, helt klart.

Maria Oterhals

30.07.2012 kl.18:44

Likte dette kapittelet jeg :D

Aasne

30.07.2012 kl.20:44

haha, PROFF jeg mener det! :D A Dream Come True!

Annie :*

30.07.2012 kl.21:25

OMG! Drit bra!

MERE <3

Hege-Eline

31.07.2012 kl.12:54

Elsker kapittelet, flelsene, alt som skjedde <3

du imponerer alltid ;)

Helle O :D:D

31.07.2012 kl.13:11

Sikkelig bra :* Mere--

Anne :)

31.07.2012 kl.15:59

HEi,lenge siden sist!

Veldig bra skrivd, jeg liker alle ordene som beskriver ting, kjempe bra :) Du har et tallent der alts :)

mere <3

Ida Elisabeth.

01.08.2012 kl.01:08

Stine har gjort det igjen! Sltt igjennom med et av sine mange fantastiske kapitler!

Susanna :)

01.08.2012 kl.17:16

MERE, VELDIG BRA <3

Maria cbr

02.08.2012 kl.11:32

Meeeeeeeeeeeer!!!! :D

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits