Novelle: For you.

Novelle til Hege-Eline! Tusen takk for de utrolige kommentarene du alltid legger igjen, du er helt super! Vet du liker lese med skildringer og slik, s jeg prvde f til med noe, selvom det er litt vanskelig for meg nr det skal vre s kort. Men i alle fall; hper du liker novellen! <3


Regndrpene lper nedover ruten. Jeg kan se dem albue seg forbi hverandre, sl og sparke. Noen stopper, noen er sterke nok til lpe videre. De drypper og renner, vinduet grter vanndrper. Forsiktig lar jeg fingertuppene gli over det kalde glasset, bare for finne ut at jeg er stengt p innsiden, og kan ikke trste ved trke vek trene. Jeg sukker og kikker forbi regnet, ut p hjembyen min; London. Jeg har ikke sett Londons gater s tomme og triste p lenge. Hvem skulle tro at litt uskyldig og ufarlig regn kunne soppe folk fra strmme til og fylle de ellers s travle gatene. Jeg gjetter at dette bare er en av de triste dagene, der folk hper at regnvret kan skylle vekk alt; bekymringer, sorg, stress, alt vondt. Som for eksempel savn.

Jeg krller bena mot kroppen min, trekker pusten dypt fr jeg lar meg selv titte opp p kalenderen oppe p veggen. Jeg teller bare ti kryss, det er fortsatt fire kryss til som skal opp p det hvite papiret. Rde, vaklende streker som viser hvordan jeg kan krysse over en dag, legge den bak meg og titte bort p en ny hvit rute; en ny dag. Jeg har lyst til lpe bort dit, gripe om tusjen og krysse over hele arket, som om det vil ta bort smerten min, men bevisstheten min vet at det ikke gr. Det er enda fire dager igjen med smerte.

Hege-Eline? Stemmen kommer uten fra gangen, og fr meg til sprette opp. Jeg forter meg trke en ensom tre som trillet nedover kinnet mitt og gr ut, der jeg hrer noen romstere rundt.
Hei. Hva gjr du her? Spr jeg nlende idet jeg ser venninnen min knytter opp lissende p skoene sine og sparker dem av seg. Hun kikker opp p meg og smiler.
Jeg kommer p besk, det er det jeg driver med. Gliser hun og gr inn forbi meg. Hennes glade og bekymringsfrie skritt lyder gjennom hele leiligheten min og fr det til g et slags springende ekko mellom veggene. Skrittene vil sparke vekk alt i rommet, tomheten og sorgen som er det eneste som har ligget og ruget i hver krik og krok de siste ti dagene.

Har han ringt? Spr plutselig venninnen min innenfra kjkkenet. Jeg snur meg mot henne og rister sakte p hodet, enda en gang knust over sannheten. Han ringer nok snart, slapp av. Sier hun trstende og gr bort og setter seg i sofaen min. Hun satte seg p hans plass, og jeg tvinger meg ned p min plass. Vel, det nrmeste jeg vger meg min plass, ettersom jeg mesteparten av tiden koser meg i armkroken hans. Jeg vil lytte til venninnen min, og tro at han kom til ringe, men jeg vet at han ikke kommer til gjre det. Han har ikke gjort det p to dager, og jeg skjnner at de siste fire dagene ogs skal vre hardere enn det de andre har vrt. Uten hans stemme som en liten trst, selv om det bare er over telefonen, blir dagene som i dag; der til og med himmelen grter for meg. Jeg syntes synd p meg selv, og jeg syntes synd p venninnen min som m holde ut med meg i de timene hun skal vre her, jeg er ikke annet enn kjedelig og rar nr han ikke er i nrheten.

Ring hver dag. Sa jeg Lover du? Han nikket.
Slapp av, jenta mi. Jeg lar deg ikke glemme meg s fort. Han klemte meg mot seg igjen, jeg trakk inn duften av han, lukten jeg ikke kom til lukte p to uker.
Jeg elsker deg, Niall. Han kysset meg p hodet, for s stryke leppene sine over mine.
Jeg elsker deg ogs, Hege-Eline. Han presset leppene sine mot mine, fr han lsnet grepet om meg, slapp hnden min, og vinket forvell.

Jeg ringer han. Sier jeg etter en lang diskusjon.
Nei det gjr du ikke! Du vil ikke virke som en svak jente som ikke klarer deg uten han. Ppeker venninnen min. P andre dager enn i dag hadde det hrt fornuftig ut, men ikke n. Jeg er for desperat etter en pminnelse om han. Jeg slenger meg etter mobilen min som ligger p stuebordet, men rekker den ikke. Fr jeg kan fle formen dens mellom fingrene mine henger den og dingler mellom min venninnes tommel og pekefinger. Vent i n time. Jeg lover at det er verdt det. Innen da har han ringt, tro meg. S jeg venter. Tar ikke blikket fra den hvite firkanten p stuebordet. Jeg venter p se den sakte nrme seg kanten, p hre Nialls solo i One Thing, jeg lengter etter han!

Hvordan kan han pvirke meg slik? Gi meg slik smerte bare ved spre kjrlighet og glede til andre. Jeg burde vre lykkelig og glad p hans veiene, og det er jeg ogs. Men jeg fortjener ogs vre lykkelig, jeg fortjener ogs smile. Idet jeg er i ferd med gi etter for savnet, gjre som regndrpene og la trene trille, enda jeg har latt ynene sltt og kjempet dem tilbake en lang stund, skjer det noe uventet. Plutselig gr dren i gangen opp, og jeg hrer ingen ting. Plutselig er det bare stillhet over hele meg, som om kroppen min forstr det som er i ferd med skje fr hodet mitt skjnner det. Jeg er p bena, og jeg lper mot gangen, og der ser jeg tomheten forlater leiligheten min og dren blir lukket etter den.

Niall! Roper jeg og lper mot han. Jeg slenger meg om halsen hans og kysser han i nakken. Han ler, en varm og glad latter, det eneste jeg vil hre sammen med stemmen hans.
Hei jenta mi. Overrasket?! Han klemmer meg tilbake, fr han lfter opp hodet mitt og kysser meg dypt p leppene. Jeg kjenner sommerfuglene flyr inn i meg, rakettene krasjer med hverandre og glitter killer meg p kinnene. Jeg lukker ynene og kysser han tilbake og smiler mot leppene hans.
Jeg sa det var verdt vente, sa jeg ikke? Jeg mtte blikket til venninnen min, hun blunket til meg, fr hun tok p seg skoene, slang et slengkyss til meg og forlot Niall og meg alene i leiligheten.

Jeg har savnet deg s! Jeg legger meg bedre til rette p brystet hans der vi ligger og koser p sofaen mens Grease ruller over skjermen. Niall kikker ned p meg og smiler.
Jeg savnet deg s mye at jeg bestemte meg for komme hjem fire dager tidligere. Sier han og stryker meg over hret. Neste gang m du bli meg, for jeg klarer ikke vre borte fra deg s lenge. Jeg nikker ivrig.
Jeg blir med deg uansett hvor du drar. Sier jeg og smiler stort. Han gliser tilbake og drar meg opp mot han igjen, fr han plasserer nok et varmt og godt kyss p leppene mine.


Denne novellen er inspirert av For you - Joe Brooks. Det er en veldig fin sang, og beskriver flelsen i starten av kapittelet. Om dere ikke har hrt den s burde dere gjre det, for den er kjempe fin! Og jada, jeg er fan av Joe Brooks, han skriver en del sanger som passer s godt skrive til, s han inspirerer mye :) <3

Likte du novellen din Hege-Eline?
Noen andre som likte den?
-Stine

2 kommentarer

Hege-Eline

28.07.2012 kl.10:48

jeg likte den ikke.... Jeg elsket den!! <3

mtte le litt, da jeg ventet p at mobilen skulle ringe og hre Nialls solo i One thing, for det er det som er ringetonen min p ekte... det var ogs flere ting som var litt skummelt, for mye av det du skrev gjr jeg faktisk :P som det med regndrpene!

Tusen takk for en herlig novelle <3 :)

storyof1d

28.07.2012 kl.11:16

S bra! (:

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits