A story to remember... kapittel 21.

Kapittel 21: Marmor-jente.
Noe s kjent, men fortsatt s ukjent. Det var som g gjennom en ny dr til en helt uoppdaget og bortgjemt verden. Men i mitt tilfelle var det bare en bortglemt verden. Hvem skulle tro at s mye skulle ha forandret seg p s kort tid, enda jeg ikke flte det p meg? Var det stemningen, personene, stedet? Eller var det rett og slett bare jeg som hadde forandret meg...

Kofferten min traff marmoren p trappen idet ansiktet mitt fikk ye p dren rett foran meg. Jeg flte meg plutselig uvel ? kvalm, slapp og svimmel ? og stet meg fort mot drhndtaket mens jeg lftet hnden min mot den ene tinningen som dunket i vei. Verden rundt meg begynte spinne, og plutselig fltes det ikke ut som om dra hjem igjen var en s veldig god id. Og dette var bare ved synet av huset, hva skulle skje nr jeg kom innenfor de veggene?!

Jeg kjente en trstende og varm hnd p ryggen min, som sakte beveget seg i sirkler med et passe press mot skulderbladene. Berringen holdt meg levende, istedenfor dra meg inn i svime.
Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Stotret jeg og kikket opp p Harry. Kanskje dette var en drlig id. Jeg sank ned p toppen av kofferten min og byde hodet mot bakken. Jeg konsentrerte meg om de lekende sprekkene i marmorflisene. Overflaten var s ren og glatt, mens gjennom den glassaktige overflaten kunne jeg se de knuste bitende som passet s fint sammen. Hva som var rsaken til sprekken, undret jeg meg om. Jeg blunket fort, og plutselig dukket et ansikt opp. Jeg kunne se speilbildet av meg selv, en utslitt jente med posetunge yelokk, blek hud og sprekkende lepper ? akkurat som marmoren. Jeg s forferdelig ut! Lite opplagt, trett etter en mange timer lang flytur og ikke minst syk.

Jenta mi, la oss g inn s du fr hvilt deg litt. Jeg kan bre deg opp p rommet ditt? Harry beveget armene mot meg og forberedte seg p lfte meg inn dren og opp til rommet mitt i brudestilling. Jeg viket forsiktig unna, med korte og myke bevegelser, ettersom hodet mitt var som en julebjelle p en gran i storm. Bare jeg beveget litt p meg klang bjellesang gjennom luften, og hodet mitt verket som blet brenner.
Det gr bra. Sa jeg rolig, men lot han hjelpe meg opp p bena igjen. Bare la oss g rolig inn. Vr forberedt p mte en dame som setter seg selv hyt... Alt for hyt. Jeg mumlet de siste ordene mens jeg lftet opp kofferten min og stlsatte meg nok til snu meg mot dren igjen. Jeg lukket hnden min og det bronsebelagte drhndtaket og gjorde meg klar til noe grusomt. Bedre se for seg noe ille, enn bli overrasket nr det allerede var for sent. Jeg gjorde som marmoren; strk p meg et glassbelegg over mitt srbare fjes, bde for skjule meg og for skne det som kunne reddes. Med et kort og enkelt dytt ned, et puff til siden, s var dren oppe og klassiskmusikk malte veggene som blger berrer sand.

Valentin? Mors stemme ld ukjent, selv om jeg fryktet det som var s nrt i den. Jeg tippet at vre borte fra henne s lenge, borte fra huset mitt, livet, Valentin... gjorde at alt virket s fjernt og uvelkommende. Jeg kjente hvordan kroppen til Harry spente seg ved siden av meg, og jeg ville s gjerne klemme fingrene hans i hnden min som et lite kjrtegn p at det gikk helt fint, vise han at jeg var ved ha, men jeg kunne ikke... Det var for farlig.

Mor! Jeg dro p meg en lys stemme som sved i halsen. Stemmebndet hadde ikke blitt brukt p den mten p en kort, men lang nok stund. Jeg satte kofferten ned og ? p tross av min drepende hodepine ? lp mot henne med utstrakte armer. Hun smilte idet hun steg av det siste kalde trappetrinnet og tok meg i mot i en klem.
Du har ikke forandret deg, ser jeg. Men jeg hper dansingen din har det, og jeg mener til det bedre. Nedtrykkene, srt og vondt. Jeg flte meg verre en for ett minutt siden. I tillegg til alt det som var galt med kroppen min fra fr av, snek en sandstorm seg inn i munnen min og ned i halsen, noe som forrsaket noen dype host fra meg. Mor slapp meg og jeg flte meg svimlere enn fr; bena ble til gel og hodet spant som en karusell. Jeg hrte Harrys bag smalt idet den traff det marmorbelagte gulvet, og plutselig holdt to hender meg oppe ved sttte rundt midjen.
Hun er syk etter flyturen tror jeg. Ly Harry og ristet nervst p hret sitt. Hun ble uvel da vi kom halvveis. Sannheten av at jeg flte meg helt topp da. Selv under taxituren hadde jeg vrt i fin form, men bare ved synet av hjemmet mitt slo kroppen seg vrang, som om den ikke klarte tanken p sette sine ben ned i dansegulvene der inne nok en gang.
Jas. Jeg forstr. Sa mor, alt for kaldt, og manglet den bekymrede tonen en hver mor har nr hun ser barnet sitt sykt. Hva om du hjelper henne opp til vrelset sitt og lar henne hvile der til i morgen? Mor kikket dypt p Harry, og han nikket.
Ja frue.
gutt, bare kald meg Monique mens du er her, eller hva? Mor smilte halvhjertet til Harry og studerte han som om han skulle vrt et maleri. Hva s hun eller? En historie av noe slag? Slik som hun betraktet han skulle man tro at han enten var Skrik-maleriet eller en veldig dyr vase hun var redd for knuse. Jeg hostet igjen.
Jeg tar henne med opp. Sa Harry fort, fr han stttet meg med en hnd og rakte ut den andre mot mor. Jeg er Harry Styles. Jeg er med i bandet som eh... Valentin koreograferer for de neste ukene. Hun lot meg bli med seg for se p henne danse, og jeg trengte et avbrekk fra sang. Jeg kunne se Harry rynket brynene. Han kunne ikke tro at han sa de ordene selv, en s stor lgn. Valentin, avbrekk fra sang, se p meg danse? Det var ikke grunnene hans. Han var med fordi vi begge viste at vi ikke kom til klare vre fra hverandre, fordi jeg egentlig ikke ville dra alene, fordi jeg var redd.
Da har du gjort rett, Harry. Dans er et glimrende avbrekk. Mor smilte varmt til han, et varmt og kvalmt smil.
Jeg er kun for se p, jeg duger ikke til ballett. Smilte han skjeft og strk meg forsiktig over ryggen. Snart er du borte fra henne.
Alle kan ikke vre gode til alt. Lo mor. Men jeg skal la deg g. Ta henne med opp. Og om dere er sultene s vet jeg at Nicole har laget noe mat, det er bare til g ned p kjkkenet hente. S snudde mor seg mot meg, og jeg kunne se et snev av bekymring i blikket hennes. F hvilt deg. I morgen er du nok i stand til danse igjen, kjre. Vil du at jeg skal be Nicole gjre et rom klart til Harry her, eller vil du ha han i ditt rom? Du har jo gjestesengen. Jeg kremtet og flakket med blikket.
Han blir p mitt rom. Jeg rdmet og mtte kikke ned i bakken for skjule det. Jeg studerte marmoren igjen.
Er du sikker? Han kan jo ligge p rommet redd ved siden av i stedet? Svarte hun med nlende stemme. Jeg rensket halsen min igjen.
Ja, jeg er sikker. Jeg trenger Harry hos meg, han kan... passe p meg. Harry nikket sakte ved siden av meg. Mor sukket raskt og nikket til oss.
Vel, av sted med dere. Jeg skal f noen til ta opp bagasjen deres. Uten nle dro Harry meg med opp trappen, i et litt for raskt tempo til virke behagelig eller rolig for hodet mitt. Men jeg skjnte at han ogs ville bort, ville vre s lite ved moren min som mulig.

***

Sorry, men jeg hater moren din! Skjt Harry ut for sikkert femte gang. Hver gang var like morsom for meg, og like overraskende for han. Hvem hadde trodd at hun var s ille? Jeg tok en slurt av glasset med vitaminvann som Nicole, kjkkentjenesten og hushjelpen som mor hadde leid inn, hadde kommet opp med. Harry satt i vinduskarmen min og smulte med en scones. Bena hans var trukket mot brystet og hodet hans hvilte mor knesklene, noe som fikk det til bevege seg opp og ned i en rasende fart nr han tygde p maten sin. Han s ut som en liten skolegutt. Hvordan overlever du?
Hun gjr ikke det... Dren gikk opp inn til rommet mitt, og bde jeg og Harry fikk hjerteklapp. Han falt ut av vinduskarmen og landet p gulvet med et langt dunk. Oi, unnskyld! Annabell ga meg et uskyldig og stt smil, fr hun hastet rundt sengen min og bort til gulvet der Harry l sjokkert og skremt. Annabell strakte ut en hnd mot han, og Harry grep den nlende mens han studerte lillessteren min med et enda mer nlende blikk.
Takk. Sa han og brstet av buksen sin. S hvem er dette? Enda en moren din pisker rundt? Spyttet Harry ut og satte seg sta i vinduskarmen igjen. Han la armene over brystet og ristet p hodet mens han sukket.
Dette er lillessteren min, Annabell. Smilte jeg og ga henne et lite dytt mot Harry. Annabell, dette er kjre... Kjre Harry. Sa jeg dumt og lo til en nervs latter. Annabell himlet med ynene og skulte p meg mens hun hndhilste p Harry.
Frst og fremst: S utrolig kult mte deg. Wow, du er liksom Harry Styles! Hun pep litt p stedet, fr hun ble dnn alvorlig og kikket p oss som om hun skulle til rpe hemmeligheten i holde seg evig ung. Hun lente seg mot oss begge, fikk oss til smalne blikket og lene oss inn mot henne vi ogs. Enda kulere at storessteren min faktisk dater deg! Hallo, Harry Styles er kjresten til ssteren min! Ropte hun opp i ansiktene vre. Jeg og Harry skvatt tilbake, fr vi lo. Jeg kikket opp p han og rdmet. Han kikket ned p meg og pusten min tok seg opp. Svimelen i kroppen ble erstattet med sommerfugler, og jeg kjente meg plutselig ikke annet enn forelsket. Han lente seg mot meg og kysset meg enkelt, kort og stt p leppene. Enda berringen vare varte i ett og et halvt sekund var det den beste stunden hele den dagen, og gjorde den grusomme dagen verdt gjennomg.
Takk. Hvisket jeg til han og kilte nesen min mot hans.
Styles medisinen er den beste medisinen. Fniste han. Annabell lo hun ogs, og Harry ga henne en high-five, noe jeg er sikker p gjorde hennes harde dansetimer den dagen verdt lide seg gjennom. Men jeg tror vi fr f denne prinsessen til sengs, om formen din skal komme seg. Sa Harry og leide meg bort til sengen. Jeg la meg ned og han bredde dynen over meg. Han kysset meg pannen og hvisket til meg: Selv om jeg vet at det er stedet som gjr det uvel. Han smilte til Annabell og gikk bort til sengen sin, som dessverre sto i andre enden av rommet. Vel, s fort Annabell fikk kommet seg ut s var han nok ved min side igjen...
God natt, Jo, bli bedre. Annabell ga meg en klem og kysset meg p kinnet. Jeg smilte varmt til henne og strk henne over hret.
Sov godt engel, og drm stt. Hun fly ut av rommet, akkurat som en engel, og tok lyset med seg. Jeg la meg til rette i sengen, blant de myke dunputene mine, og det glatte flanell sengetyet. Og riktignok med en gang Annabell var ute av rommet kom Harry krypende opp ved siden av meg. Jeg koste meg inntil han og holdt han stramt mot meg, nektet la han g.
Du har rett. Harry medisinen er den beste. Sa jeg, p vei inn i svnen og en bedre dag. Jeg kjente Harrys lepper presset seg mot pannen min, og min kalde og glassaktige marmorhud sprakk opp og ble myk og frisk igjen.
Jeg er her alltid for passe p jenta mi. Sov godt. Og bli bedre. Hvisket han mykt til meg, akkurat fr stillheten fant sin vei til rene mine og virkeligheten ble lst ute av natten.

547926_441609059217244_431350067_n_large

Jeg har en god yhet til dere: Jeg ble ikke spist opp av mygg!Ogs har jeg n drlig: Jeg har sett nok mll og sommerfugler for bli traumatisert resten av mitt liv.... Neida ;) Men joda; hvis du ser det fra min side....
Uansett! Takk, tusen takk dere ste sm engler, dere er bare s herlige! S mange fine og oppmuntrende kommentarer dere ga meg p forje kapittel. N er jeg litt mindre nervs for begynne skrive Liam-historien. Dere vet virkelig det sttte og berolige meg ved slike ting alts! :) Her har dere enda ett kapittel, og jeg vet jeg lovte noen av dere for sikkert to timer siden at den skulle komme for n time siden, men den kom n. Det bare grunnet fordi jeg skrev lengere enn det jeg trodde, og det er jo bare possitivt for dere :) Sorry at je gikke har svart p noen av dem, men alle var rett og slett s koselige og fine at om jeg skulle svart dere mtte jeg skrivd noe til dere alle! Svarer nok noen her. (Noen syntes sikkert der er rart, men jeg liker "snakke" med dere). Hper dere liker det, er faktisk litt fornyd med det selv fordi jeg like noen av mine rare sammenligninger i dette kapittelet. Noen ganger lurer jeg p om det er noe galt med hodet mitt for av til faller snne sykt dumme metaforer og sammenligninger ned i hodet p meg (de fleste s dumme til ikke bruke) at jeg m stoppe og si til meg selv: Stine! rligtalt, hva er problemet ditt?! Og som regel hjelper det.... Til en time senere som jeg finner meg selv funderende over en annen dum sak ;)
Og jeg har foresten en drit stoooor overraskese til dere! S stor at jeg ikke vet hvor jeg skal gjre av meg! , gleder meg s! Og jeg vet at ingen av dere kommer til gjette riktig. Aldri i verden, kanskje i mine drmmer, men ikke her! Men kan ikke si det fr om en stund. En alt for lang stund, det er snakk om uker, til og med mneder.... :(

Syntes dere om kapittelet?
Glad jeg ikke ble spist opp av mygg eller? :)
Fangirl litt over overraskelsen min, det er det jeg sitter og gjr! Kan ikke vente, iiiiikkkk! :D <3
-Stine :)))

12 kommentarer

storyof1d

26.07.2012 kl.23:23

Mer!!!! (:

Ida Elisabeth.

26.07.2012 kl.23:38

Mer! Men herregud da Stine! DU KAN IKKE LA MEG VENTE S SYKT LENGE. DET GR IKKE. H. ANER IKKE HVA SOM GJR DEG S GLAD. Ahr, du er vanskelig.

Directionstorys

26.07.2012 kl.23:42

Ida Elisabeth.: Skinnet kan bedra! Jeg er egentlig en djevel, men med englevinger. Det er derfor jeg lar deg vente, mohahaha :) <3

andrea

27.07.2012 kl.00:17

kjempe bra skrevet, Stine! Jeg syns at mten du sammenligner ting og bruker metaforer er kjempe kult, du bruker ting som jeg ikke har sett blitt brukt fr!

jeg vet ikke hva den overraskelsen er, men jeg gleder meg allerede :)) men det er utrolig irriterende at bi m vente s lenge... Men uansett, driiiiit bra kapittel, gleder meg til neste! <3

Embla Akselberg

27.07.2012 kl.02:30

du kan ikke si det n... du har drept meg nok som det er... -.-

vellvell! utrolig bra kapittel! hper det blir MASSE drama fraover! :D Meer <3

Sara

27.07.2012 kl.12:18

Jeg blir bare mer og mer imponert over hvert kapittel. Du leker med ordene og bruker masse adjektiv. Du burde gi ut en bok i framtiden ;)

27.07.2012 kl.15:06

Mere!

Forventer masse deler til jeg kommer hjem om en stund fra ferie!!

Synnve

27.07.2012 kl.17:37

Meer!

Aasne

27.07.2012 kl.18:49

DETTE VAR SHIIIIT BRA SKREVET! Masse sammenlikninger og metaforer, skildringer og alt! Skikkelig-utrolig-super-kjempe-fantastisk-BRA!

Elsker alt ved dette kapittelet! Ufattelig bra!!!

Directionstorys

27.07.2012 kl.19:11

Aasne: Tusen takk <3

Annie :*

27.07.2012 kl.19:16

Kjempe bra! MERE <3

Hege-Eline

28.07.2012 kl.16:55

kjempebra!! liker mten du bruker metaforer p, og mten du skildrer :)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits