A story to remember... kapittel 20.

Dere klarte ikke 8 kommentarer fr kl. sju igr, s da mtte dere vente helt til idag med kapittel 20. Men her er det:


Kapittel 20: Det er bedre tie enn lyve.
Jeg stirret han i ynene, de lysegrnne ynene. Jeg s den svarte prikken i yet utvidet seg, og irriterte seg over stillheten min. Meninger og sprsml blandet med gullflak svmte i irisene hans, og blikket smalnet seg, stirret s dypt inn i meg som han klarte, p jakt etter svaret som ikke ville frem. Hvor lenge kunne kroppen min holde pusten? Hvor lenge kunne ynene mine tie? Hvor lenge kunne leppene mine bevare sannheten skjult? Det hele var opp til tiden, og meg.

Jo. Begynte han, mens han sukket oppgitt. Han tok ikke ynene sine fra mine, og fortsatte med grave frem noe i meg, noe som l dypt i bevisstheten min, gjemt borte for all sivilisasjon. Han strakte hnden sin ut og tok min over bordet, holdt dem sammen og flettet fingrene sine inn i mine. Berringen ga meg frysninger, slike som jeg ellers ville gjort hva som helst for f han til gjenta, men ikke denne gangen. Uansett hvor mye jeg nsket det.

Bare for noen dager. Jeg blir borte i tre eller fire dager. Jeg sa ikke mer enn det, men det var ikke nok. Selvflgelig var det ikke nok! Han kunne tro hva som helst: At jeg kom til forlate han, at jeg kom til vre utro, eller hva om jeg aldri kom til komme tilbake. Kanskje han var redd for at dette var siste gang han kom til se meg. Sannheten var at det var det jeg ogs var redd for; ikke f se han igjen. Jeg tok en stor risk ved gjre dette, det kunne forandre alt, eller gjre ting bedre. Det var kun opp til meg.
Det er ikke problemet. Du sier ikke hvorfor du drar, det er det som er problemet. Han spratt opp fra stolen som en sprettball og en rd farge la seg i hele ansiktet idet han stirret ned p meg. Du skjuler ting for meg, hvorfor sier du det ikke bare til meg? Tror du jeg ikke kan takle det, h? La meg si deg noe, Han byde seg ned mot meg, plasserte hendene sine p hver av mine skuldre og kikket meg dypt inn i ynene. For deg kan jeg takle alt! S denne stillheten i meg. Jeg tiet igjen, og lste ynene mine, munnen min, og stoppet puste. Bedre tie enn lyve, tenkte jeg, og hpet at det var en sannhet i livet. Jeg viste han kunne takle sannheten, men sprsmlet var om jeg kunne takle si det til ham. Jeg var redd, det var bare det. Jeg var redd for se reaksjonen hans, redd for at han kom til dra det hele til seg og la det bli en del av meg. Min verste frykt og min verste fiende var en del av meg, og jeg aktet ikke la den vre det s lenge jeg kunne vre meg selv med han.

Jeg klarer ikke si det. Sa jeg og knep ynene igjen. Jeg hpet av en eller annen rar grunn at det skulle f hele verden til fordufte, like lett og kjapt som en sky flyter over en himmelbl bakgrunn. Bort med alt, bort med meg, bort med alle bekymringer og hindringer i livet mitt. Men det betd ogs se harry blekne rett foran meg, uten kunne strekke ut hnden rre han, for jeg var bare luft. Jeg sperret fort opp ynene og slo tanken fra meg. Jeg skulle ikke la det skje i virkeligheten!
Jeg vil bare vite hvorfor, det er det eneste. Jeg skjnner om du har hjemlengsel eller kanskje vil vre borte fra meg litt, men jeg trenger hre hvorfor! Han var litt mildere i stemmen mens han strk meg over kinnet, vasket vekk mine tause og usynlige trer. Han satte seg ned p stolen ved siden av meg og dro meg over p sitt fang, slik at jeg satt som en gammel Lady p hest. Jeg la hodet mitt p skulderen hans og trakk inn lukten, noe som beroliget meg. Hele hans varme og utstrling hadde den effekten p meg, og fikk meg til slappe mere av. Jeg koset ansiktet mitt innat nakken hans og kysset den varmt.
Jeg er bare redd. Mumlet jeg mot huden hans og lot leppene f litt luft. Harry byde seg ned og strk leppene sine over mine fr han presset dem varsomt mot mine og trakk seg sakte unna.
Jeg passer p deg, jenta mi. Ikke vr redd. Hvisket han og kysset meg igjen. Jeg grt stille for meg selv, uten at han kunne se det. I hodet mitt var jeg presset opp etter veggen, mrket strk meg nedover armene og prvde presse ordene ut av meg. Si det! Jeg svarte meg hulk og trer. Men alt skjedde i hodet mitt, utenp var jeg like fin, grt bare trre og lse trer.

Jeg er redd for at du kommer til godta det. Sa jeg endelig. For jeg vil ikke at du skal det. Harry kikket forvirret ned p meg, men med sympati i blikket.
Vil du ikke at jeg skal la deg dra? Spurte han usikkert. Men jeg skal da ikke holde deg her om du ikke vil det. Jeg ristet fort p hodet.
Jeg mener hvorfor jeg drar. Jeg vil ikke at du skal godta det, og ta det som om det var en del av meg. Sukket jeg. Harry presset meg hardere mot brystet og jeg kunne hre han presset tennene sammen. Kjeven hans spente seg som en musefelle og blikket hans ble plutselig fjernt og fremmed.
Dette har med Balletten gjre, har det ikke? Og Valentin? Spurte han, fortsatt langt borte. Jeg nikket rolig.
Mor har jo oppvisningen om tre uker, og hun tror ikke jeg har vet p dansen min som jeg sa jeg skulle, noe jeg heller ikke har gjort. Jeg m dra hjem for vise henne at jeg har danset. Med andre ord s m jeg vre Valentin i tre hele dager. Skuldrene mine jekket seg nedover og jeg lente meg mot skulderen til Harry igjen. Han strk meg p armen og kikket ned p meg.
Hvorfor var du redd for si det? Spurte han undrende.
Jeg er redd du skal la Valentin bli en del av meg, og ikke se Jo lengere. Husk at jeg bare er henne for mor og fars skyld, jeg skulle mer enn gjerne vrt bare Jo for fulltid. Harry hjalp meg opp, fr han dro meg ned igjen i en bedre stilling. Jeg satt med hvert ben p side av hoftene hans og han holdt meg p korsryggen. Forsiktig lente jeg pannen min mot hans og kikket han inn i ynene.
Jeg vet du ikke liker danse Ballett, i alle fall ikke nr det er tvang, men hun er en del av deg, uansett om du liker det eller ikke. Du kan ikke ta vekk noe som har hatt stor betydning, det er jo hun som fikk deg til ville danse noe annet ogs. Og uansett hvor mye du kommer til hate dette, s elsker jeg hele deg, til og med Valentin. Jeg elsker deg, eller dere om du vil, fordi du er deg. Uten henne er du ikke deg selv. Sa han rolig. Jeg lot ordene synke inn, og skjnte ikke fr en stund etterp at det han sa var noe jeg alltid hadde forsttt, men allikevel ikke godtatt. Jeg viste at jeg var like mye Valentin som jeg var Jo. Jeg viste at uten henne s var jeg ikke meg selv, og jeg kunne ikke kaste henne bort. Det jeg ikke viste var at Harry elsket henne, at han elsket hele meg.

Jeg elsker deg ogs. Sa jeg med et halvt smil og kysset han varmt p leppene. Han kysset meg tilbake og lot flelsene mine og hodet mitt blande seg til et virvar. Jeg lettet fra bakken og svevet som en fugl p kjrlighet. Jeg strakte hendene mine opp og grep automatisk etter nakken hans, mens jeg forsiktig masserte og strk han gjennom krllene. Jeg mistet meg selv i kysset og kjente bare p flelsene han ga meg. Kjrlighet, lidenskap og glede. Han kysset haken min, fr han sukket og begravet fjeset ned i hret som hvilte p skulderen min.
Kan jeg vre med? Mumlet han.
Du har jo en konsert om tre dager. Sa jeg trist. Dessuten hva skulle jeg si til mor. Hun kommer til flippe om hun finner ut at jeg er sammen med deg. Hun kommer nok til si at du distraherer meg fra dansingen og slikt. Sa jeg trist.
Hun trenger ikke vite det, vi lar bare vre si noe. Presenter meg som Harry; en av bandmedlemmene. Jeg er med deg fordi jeg ogs trengte komme meg hjem til London for noen dager. Han smilte til meg. Det er en kjempe god plan! Og jeg drar tilbake hit en dag fr deg slik at jeg rekker konserten. Kanskje du til og med kan bli med nedover igjen da?! Han lftet meg av seg og stilte seg foran meg med et forfrende og flrtende blikk. Hva syntes du? Hvisket han meg inn i ret. Gsehuden reiste seg p armene mine og jeg svelget fort. Han var s sleip noen ganger. Selvflgelig kunne jeg ikke motst hans ville krller, flrtende blikk og smilehull.
Fr du lov til dra da? Spurte jeg, og ga etter. Jeg tok hendene hans i mine og kikket opp p han. Han smilte fornyd, og for ikke snakke om stolt.
Jeg skal snakke med manageren vr. Jeg kan jo bare bruke knepet jeg brukte p deg. Sa han og blunket. Jeg fns.
Du er klar over at manageren din er en mann? Spurte jeg og hevet yenbrynene. Han videt opp ynene og bet seg i leppa.
Vel... Sa han og rdmet. Eh, ingen kan motst litt Harry Styles! Sa han og fikk tilbake selvtilliten sin. Jeg himlet med ynene og sukket.
Ja vel, Harry. G og flrt med din mannlige manager, s begynner jeg pakke i mens.
Kos deg. Kommer om ti minutter og hjelper deg, fr vi pakker mine saker. Han kysset meg p pannen og gikk forbi meg.
Vis han tigeren i deg! Lo jeg og klapset han p rumpa. Harry skvatt rundt og kikket p meg med et rart blikk mens han holdt seg til der jeg slo han.
Hva har gtt til hodet p deg? Spurte han og undret seg over min plutselige skiftning i personlighet.
Harry Styles. Du vet, er du for mye med han s blir du lett pvirket av hvordan han er. Like frekk. Blunket jeg til han. Harry slang hodet bakover og lo, mens han forlot meg p bussen og gikk inn i et lokale for finne manageren han n skulle flrte seg til la seg bli med meg til London.

391266_418193931560536_387192621_n_large
Syntes forresten Liams nye sveis er kjempe kul! Han kler den utrolig godt!
Her var da kapittel 20, skal si det har gtt fort. Det er faktisk ikke mange delene igjen :( Ok, kanskje det er det, vet ikke enda 10 +++, men det er ikke s mange! Da skal jeg starte p Liam historien og gjett om jeg gleder meg! Hare faktisk planlagt hele historien fra ende til slutt, men er litt usikker p den, fordi den er ganske.... annerledes. Den blir p en mte ikke en fanfic, men heller en bok (veldig lang historie). Historiene mine er alltid lange, Don't let go var p ca. 150 word-sider, med jeg tror jeg p en mte kommer til velge en ganske annerledes handling i Liam-historien. Og derfor er jeg usikker p om dere kommer til lese... Vil ikke si hva det er enda, men jeg bruker utrolig lang tid p planlegge en historie. Hper dere vil lese, selvom den blir litt annerledes, men jeg har bare ikke lyst til skrive enn snn klassisk fanfic, om dere skjnner.... Hvis noen av dere har lyst til hre om den nye historien, kanskje si hva dere synte som ideen, s si ifra i kommentarfeltet. Hadde vrt fint hrt en eller to av deres meninger, siden jeg er s usikker p det... :)
Btw: Drar/blir tvunget med ut p bttur og m sove i lavo i en natt. nsk meg lykke til og hp at jeg ikke blir spist opp av kjempe mygg og andre innsekter... Forhpentligvis hrer dere fra meg i morra, s svarer p kommentarer osv da, pluss poste nytt kapittel :)

Hva syntes der eom kapittelet?
-Stine

12 kommentarer

Hege-Eline

25.07.2012 kl.10:58

haha, litt morsomt da Jo klasket Harry rumpa :L

Jeg syntes ikke det hrtes s dumt ut med skrive annerledes enn en klassisk fanfic nr det gjelder Liam fanficen, og om du vil s kan jeg sikkert si hva jeg syntes ;)

ogs Lykke til p btturen :) <3 og fr hpe du ikke blir spist opp av insekter :P

Embla Akselberg

25.07.2012 kl.11:52

Jeg kommer til lese uansett! hihi :))))

Men min favoritt p denne bloggen er What Makes You Beautful, men det er fordi jeg liker veldig godt de vanelige klassiske historier og spesielt liker jeg nr jeg kan leve meg inn i historen med at hovedpersonen ikke har et navn (DN) eller virkelig beskrivd med familie osv for da kan jeg p en mte late som det er meg! ;D

Kos deg p bttur! <3

25.07.2012 kl.13:30

Mer!!!

Kos deg p bttur

-Avril

andrea

25.07.2012 kl.13:42

jeg syns Liam fanficen hre kjempe bra ut, det kan jo vre positivt at den ikke er som alle andre :) Syns ideen din hres bra ut og jeg gleder meg allerede!

Likte denne delen utrolig godt! Den starter med flelser og alt det der, men s blir det muntert p slutten. Du er s fliiiink <3

s fr du kooose deg p btt/lavo tur sammen med alle myggene <3

Tonje

25.07.2012 kl.16:32

Meeer! <3 kos deg :)

Aasne

25.07.2012 kl.20:32

Wow! Du har ftt med s mange flere skildringer n! Sykt bra! Det blir s mye mer levende. Og man har s mye lettere for sette seg inn i stedet og tiden, nr sansene er der, liksom. Veldig bra!

JEG GLEDER MEG HELT VILT TIL ROMANEN OM LIAM!! Fy flate! Du er s flink, Stine! Utrolig flink! Du trenger ikke bekymre for at du mister lesere. Jeg blir her uansett hvordan historien er. Trust me :)

Og annerledes er bra! Jeg liker annerledes :)

Jeg for min del synes at Don't let go var din beste fortelling s langt. Jeg tror det var fordi den var s ekte, s r! S ufattelig morsom og optimistisk. Vi kunne se deg vokse p den fortelling, hvordan du skrev og pnet deg for oss. Helt fantastisk!

St p videre! Og husk kose deg :)

Mariaa!

25.07.2012 kl.23:25

Kos deg p bttur! :)

alts, jeg elsker denne bloggen og skrivinga di altfor mye til slutte lese uansett; count me in!

dritbra del! jeg veit liksom ikke hva mer positivt jeg kan si til deg som jeg ikke har sagt! du skriver som alltid helt fantastisk.

ST P!

Marie

26.07.2012 kl.12:02

WOW! Sykt bra! :*Kos deg p bttur :D

Annie :*

26.07.2012 kl.12:22

sick ass! Kjempe bra! Vi er her hele tiden :* <3 kos deg, morsomt kap btw!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

julie

26.07.2012 kl.14:43

mer! kommer absolutt til lese den nye historien og jeg synes det bare er ett pluss at den blir lang, annerledes og som en bok! gleder meg ;)

Helle O :D:D

26.07.2012 kl.20:27

Lenge siden sist! :O Men du er alltid like flink! :D Gleder meg til LIAM :D

mere :*

Anne :)

26.07.2012 kl.20:53

MORSOMT! HEHE! MASSE BRA HER! DU ER VELDIG GOD! GLEDER MEG TIL NESTE DEL! HIHI, KLAPSE P ROMPA! HAHAH....

MERE <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits