A story to remember... kapittel 19.

Hyggelig med flere medlemmer i facebook gruppa til blogen HER!Da fr dere vite hver gang jeg har lagt ut et nytt kapittel, og litt annet :)


Kapittel 19: Harry!
Flelsen av ha glemt noe s viktig at det kan vre livsendrende for deg er en grusom flelse, kanskje spesielt nr du ikke har blanke ideen om hva du kan ha glemt. Jeg vknet opp tidlig p morgningen, bussen var stoppet og var fylt med tung pusting og lav snorking. Forsiktig skjv jeg meg opp av sofaen og lftet p armen Harry hadde rundt meg, fr jeg raskt tok p deg en hettegenser og en joggebukse og listet meg ut i den klare morgenluften. Jeg strakk meg godt, lukket ynene og lot huden min suge til seg solstrlene. Fuglene kvitret lett og lystert og fikk meg til smile. Det var s beroligende og fikk meg til glemme alle bekymringer. Alle de bekymringene som jeg burde tenke p. Jeg sukket ved tanken, og flelsen jeg hadde vknet med innhentet meg igjen. Jeg fant frem mobilen min og gikk inn p kontakter. Det var kanskje p tide ringe hjem for oppdatere dem litt.

Jo, hvorfor har du ikke ringt fr?! Jeg savner deg s! Annabells stemme fikk meg til smile. Den tynne, men ste lyden av en jentes klaging, ikke ulikt min sster.
Hei. Unnskyld, men det har vrt utrolig mye som har skjedd rundt meg. Unnskylte jeg meg og la til et lite sukk.
Jeg skjnner. Mor og far er bekymret for deg, forresten. Jeg overhrte dem p kontoret i gr. Sa hun og dempet stemmen mens hun snakket. Jeg kunne se for meg figuren hennes der hun sikkert satt p rommet sitt og kikket ut av vinduet. Jeg kunne se de fuktige krllene hennes for meg mens de trket oppsltt i en hy hestehale, ventet p bli gjemt vekk i en stramm dott. Jeg kunne se danseskoene hun fiklet med, klrne hun hadde lagt klar p sengen mens hun satt i den lyserosa badekpen sin. Jeg kunne se fjeset hennes for meg, de smale leppene, de brune ynene og den spisse nesen. Huden hennes som var blekere enn normal; redd for at mor eller far skulle overhre samtalen vr.

Hva sa de? Spurte jeg og bet meg i leppa. Om mor var bekymret for meg s var det noe fryktelig galt. Hun var nok bare bekymret for dansingen, og om hun gjorde det rette ved la meg dra til USA. Hadde jeg riktig s var hun nok bare bekymret for oppvisningen sin, og mitt innslag til det. Herregud, det er innslaget er det ikke?! Stnnet jeg mens jeg forsiktig masserte den ene tinningen min. Hvordan kunne jeg glemme det? Hvordan kunne jeg glemme noe som var s utrolig viktig, og den eneste grunnen til at de lot meg g. Jeg skulle bruke masse tid p trene, selv om jeg allerede gjorde hele dansen uten en eneste feil, s kunne jeg forbedre meg i mors yne. Hittil hadde jeg bare trent en gang, og det var ikke nok.
Ja. De var usikker p om du trente s hardt som du sa du kom til gjre. Far var irritert, og sa at de burde komme p besk sjekke om du hadde trent... Plutselig ble hun stille, og jeg viste hun tenkte seg om. Du har ikke trent, har du vel? Hvisket hun. Jeg svelge unna klumpen i halsen min.
Nei. Sa jeg svakt, prvde holde igjen ordet, men sannheten kom ut. Annabell sukket.
Hva skal du gjre? Spurte hun meg. Det spurte jeg meg selv ogs; hva skal jeg gjre?! Om ikke alt var perfekt kom mor aldri til la meg f dra noen steder igjen. Hun kom til holde meg som sin dansende-fange, spinne meg inn i piruetter og lime meg fast til rosa strutteskjrt. Og aller verst s kom hun til ta bort livet mitt. Hun kom til stryke Jazz og Hiphop av listen min, skrive ballett p hele timeplanen. Hun kom til gjre rede for at jeg kvittet meg med Noah, og ikke minst Harry. Harry! Dette kom ikke bare til pvirke meg, men det kom til pvirke personer jeg elsket ogs. Mor kom til vre mye strengere med Annabell og gjre det helt sikkert at hun ikke ble som meg. Jeg kom til mtte skyve Noah vekk, og han hadde ingen andre enn meg. Ogs var det Harry, min kjrlighet. Jeg kom til mtte knuse bde meg selv og han for tilfredsstille mor. Det var noe jeg bare ikke aktet gjre...

Jeg m starte n, selv om jeg ikke har lyst. Det er det eneste jeg kan gjre. Sa jeg. Ikke si noe til mor om det Annbabell, da er jeg dd. Stemmen min brakk p slutten og ble hes og ustemt. Bare tanken p miste Harry fikk meg til bl innvendig.
Selvflgelig ikke! Sa hun. Men jeg m g, jeg m gjre meg klar til en time. Sa hun. Jeg nikket og sukket.
Jeg er glad i deg, lillesster. Mumlet jeg og bet meg i leppen for ikke grte.
Jeg er glad i deg ogs, Jo. Ha det fint! Svarte hun.
Hade. Mumlet jeg og senket mobilen ned fra hodet mitt. Hva skulle jeg gjre n?

558415_500270293320998_1065595656_n_large
Like perfekt fortsatt!
Tenkte at jeg p en mte skal ha et lite maraton idag (om jeg kan kalle det det...). Jeg legger ut en del til idag, om dere klarer tte-ti kommentarer fr klokka blir sju, alts om to timer. Derfor ble denne delen litt kort ;)
Om noen av dere gidder, s har jeg bestemt meg fr ogs blogge om hverdagen min p den andre bloggen. Postet et innlegg der istad om litt om meg, om dere er nysgjerrige p hva jeg driver med p fritiden og slik, litt fakta og snt, s ta en titt om dere gidder og legg gjerne igjen en kommentar, hadde betydd mye <3 Http://youngwriter.blogg.no

8-10 kommentarer fr klokka 7 = enda en del idag!
Var denne delen grei?
-Stine

11 kommentarer

Nora

24.07.2012 kl.17:13

Du skriver s fantastisk og hver gang jeg leser delene dine s srger jeg alltid for at jeg har p en romantisk kjrlighetssang fr jeg starter p lese. Jeg liker ikke lese bker , men hvis du hadde laget en bok s hadde jeg garantert lest den. :)

Directionstorys

24.07.2012 kl.17:18

Nora: Takk takk takk! Gjr deg klar til lese en bok i fremtiden, hahaha :) Mlet mitt er nemlig gi ut minst en bok fr jeg dr :) Tusen takk, utrolig stt sagt av deg <3

andrea

24.07.2012 kl.17:18

selv om kapitlet var kort betyr det ikke at det var drlig! for det var det ikke i det hele tatt <3 du er s utrolig flink! du m aldri slutte skrive!

s hper jeg de andre er flinke til kommentere, ellers s gjr jeg det!

andrea

24.07.2012 kl.17:36

<3

24.07.2012 kl.17:50

Mer!

Det var kjempe bra!

-Avril

Embla Akselberg

24.07.2012 kl.17:54

meer! :DD <33

Aasne

24.07.2012 kl.18:04

BRA!! Hva skal hun gjr?!? TRENE, selvsagt ;) Jo m ikke miste Harry, not yet...

Kjempe bra del :) Kanskje du kan skildre litt mer? Ikke for vre slem eller noe, men jeg savner det litt... Kanskje du kan tvinne det inn, du er jo s flink p snt :D Skildring av flelser og litt snn, men selvflgelig m du bare se ;)

Og den forrige delen var s bra :DDD Alt var supert med den :D

MER :D

Directionstorys

24.07.2012 kl.18:14

Aasne: Takk! Ja jeg vet, skildrer ikke like mye lengere, men av en eller annen grunn s finner jeg det vanskelig skildre ting i denne historien... Vet ikke hvorfor, og vil finne nye mter og skildringer, s det er nok derfor. Takk for at du sier ifra, tar det bare som konstruktiv kritikk, noe jeg syntes er bra dere gir meg. Da kan jeg forbedre meg, noe jeg hper p gjre :) Takk for at du er rlig, det betyr mye <3

Mariaa!

24.07.2012 kl.18:39

your writing is great like always!

meer! :D<3

Hege-Eline

24.07.2012 kl.20:15

Like bra som alltid ;) <3

Tonje

24.07.2012 kl.20:54

Meeer! <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits