Novelle: You belong with me.

Denne novellen er til Maria som er den frste vinneren av personlig novelle! Tusten takk for at du alltid kommenterer! Hper du liker novellen :) <3


Hands are silent, voice is numb. Try to scream out my lungs, It makes this hard girl. And the tears stream down my...

Hallo? Stemmen min var skjelvende og rusten, ikke rart, ettersom klokken var minst tre p natten og mobilen min hadde vekket meg midt i en av de beste drmmene jeg hadde hatt i hele mitt liv. Jeg satt ansikt til ansikt med gutten jeg var stormende forelsket i, og han byde seg sakte mot meg. Idet jeg kunne kjenne pusten hans mot leppene mine, lukte hans ste nde, s ringte mobilen og drmmen forsvant med et lite poff! Ja, og nr vi snakker om gutten jeg er forelsket i....

Maria? Vekte jeg deg? Louis' stemme var i andre enden av rret. Jeg bet meg fort i leppa, fr jeg holdt mobilen s langt unna meg som armene rakk og hostet et parr ganger for f tilbake min normale stemme.
Neida, eh... jeg var vken. Sa jeg og satte meg ivrig opp.
Lgn. Jeg vekte deg. Sukket han. Jeg skar en grimase og kldde meg i hodet.
Samma det. Hva er det du lurer p? Eller hadde du bare lyst til snakke? Hei, du kan jo komme over om du vil, eller s kan jeg til deg? Spurte jeg og bet meg enda mer i leppa. Noen ganger var jeg alt for ivrig, for ikke snakke om dum. Louis og jeg har vrt venner i snart fire r, og er vel egentlig bestevenner. Vi har et slik forhold der vi forteller hverandre alt! Vel det meste... Det har seg nemlig snn at jeg hadde en liten hemmelighet som lett kunne delagt ting. Det var slik at jeg en god stund, for ikke si r eller helt siden jeg mtte han, hadde hatt flelser for han. Og jeg snakker ikke om hvilken som helst flelser; jeg var forelsket! Han var gutten jeg drmmte om p natten og dagdrmmte om i alle skoletimer, gutten jeg ikke kunne ta ynene bort fra og gutten jeg bestandig hadde lurt p hvordan leppene hans fles ut. Men han var ogs gutten jeg var en slags dagbok for. Han fortalte meg alt, og selv om jeg ikke hadde noe svare, s flte han det hjalp bare si det til meg. Vi var ogs en del sammen p fritiden, ja nr han ikke var med Catrine da, kjresten hans... de hadde vrt sammen siden jeg ble kjent med han, og sltt opp minst ti ganger siden da, men alltid endt opp sammen igjen. De fleste av mine dagbok-samtaler sammen med Louis handlet om henne, s jeg viste nesten alt om henne, kjennte henne ut og inn, selv om hun ikke viste det selv. Og jeg trengte ikke si mer enn at hun var en bitch, ikke bare mot meg, venner av henne, venner av meg, og venner av Louis, men ogs mot Louis selv.

Det er Catrine. Mumlet han. Hvorfor er jeg ikke overrasket? Tenkte jeg, og sukket.
Kom med det. Sa jeg. Plutselig kunne jeg hre Louis snufset, fr han trakk pusten skjelvende. Louis, grter du?!
Unnskyld, men det har skjedd noe... Sa han svakt. Jeg og Catrina har kranglet. Denne gangen endte det virkelig ille! Si at du slo henne, si at du slo henne, si at du slo henne...
Ok?
Jeg slo...
What?! Slo du henne?! Ropte jeg, glad for at han ikke kunne se meg. Jeg sto og hoppet i sengen og glise stort. Jeg kunne se for meg Catrine klage over den brekte neglen Louis kostet henne, og forlanget sikkert at han skulle betale en ny neglbehandlings-time.
Nei, jeg er ikke gal! Jeg slo opp. Sa Louis og lo litt p slutten. Du er s dum noen ganger. P en st mte alts! Jeg rdmet og sank ned i sittende stilling.
, takk. Mumlet jeg.
Hun var skikkelig sur og gretten etter at jeg kom hjem fra deg i gr og dro over til henne, og klarte s vidt se p meg uten frese. Det hele var skikkelig skummelt. Jeg kunne hre han grsset, noe som fikk meg til grsse ogs.
Hva kranglet dere om? Spurte jeg. Louis kremtet og det ble en lang stillhet i andre enden. Ville han ikke fortelle meg det, kanskje? Han pleide alltid komme med det med en gang, uansett hvor dumt eller ille det var, han sknet meg ikke for noen detaljer.
Deg. Sa han endelig. Jeg sukket og stilte inn modusen min.
ja, jeg skjnner. Ikke hr p henne bare.... hva, vent? Sa du meg? Spurte jeg forvirret og begynte og vandre rundt i rommet.
Ja. Sa han stille. Et smil lugget i munnviken min. Hun syntes jeg er alt for mye sammen med deg, og jeg sa som sant var; at du er bestevennen min og at jeg liker vre sammen med deg. Hun klikket helt og sa at jeg fikk velge mellom dere, s jeg...
Slo du opp med henne bare for vre venn med meg? Spurte jeg, og fikk plutselig drlig samvittighet. Jeg viste at Catrine var en drlig person, men Louis s gjennom det, og han elsket henne. Hver gang jeg s dem sammen s de lykkelige ut, eller i alle fall Louis. De var p en eller annen mte det perfekte parr, uansett hvordan oppfrselen til jenta hans var.

Du betyr mye for meg, Maria, s jeg tror jeg gjorde det rette. Men kanskje jeg burde snakke med henne igjen, kanskje hun har roet seg og klarer se litt lysere p det. Jeg mener jeg trenger deg jo, men bare som en venn, Catrine er jo jenta jeg elsker. Jeg kjente et gjentatt stikk av sorg i brystet. Dette var ikke frste gangen jeg hadde hrt det, men uansett hvor mange ganger han satte meg som bare en venn s sret det meg. Jeg ville vre mer, men aldri kunne jeg bli noe annet enn en god venn. Derfor aktet jeg vre den beste vennen han noen gang kunne ha hatt! Selv om jeg p innsiden var snderknust over at han ikke s at jeg var god nok for han, jeg kunne passe bedre p han enn det Catrine gjorde, og ikke minst elske han mere.
Jeg skjnner. Og ja; du burde gjre det. Svarte jeg.
Takk for at du nok en gang hrer p meg, Maria. Jeg er utrolig glad i deg og vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Sa han og sukket.
Jeg elsker deg, Louis. Hvisket jeg stille og lydlst s han ikke skulle hre det, men det var fortsatt en del av meg som ville rope det ut til ham.
Hva sa du? Spurte han fort.
Jeg sa: jeg er glad i deg ogs. Mumlet jeg.
ja, takk. Jeg syntes du sa noe annet skjnner du... Sa han forvirret.
Noen er vist trtte. Jeg lo nervst.
Ja, jeg burde vel legge meg igjen, eller hva? Samme med deg. F deg litt svn, jeg skal ikke vekke deg for mange ganger til i natt. Jeg lo og nikket.
Greit. Ring meg i morgen. Sa jeg.
Jeg ringer fortere enn du vet. sa han, fr pipelyden erstattet plassen til hans nydelige stemme. Jeg la meg ned og la mobilen p nattbordet igjen mens jeg kikket opp i taket.

Hands are silent, voice is...

Louis. Sa jeg anklagene med mobilen mot ret igjen.
Jeg sa jeg kom til ringe fortere enn du viste. Lo han. Jeg himlet med ynene og fniste. Uansett. Kan jeg komme bort til deg i morra etter ha ordnet opp med Catrine? Jeg svelget.
Jada.
Fint. Natta, sov godt, og drm om meg. Spkte han.
Hver natt Louis, du skulle bare vist. Sa jeg under pusten min og flyttet mobilen vekk fra ret.
Haha. Vent, hva?! Jeg slukket stemmen hans med et enkelt trykk og hans stemme dde ut nok en gang. Men da jeg drev tilbake til drmme land var Louis? stemme det eneste jeg hrte.

***

Jeg satt ved kjkkenbordet med pannen plantet mot trebordplaten, med bestevenninnen min ovenfor meg. Hun stirret bare p meg, met et slik blikk som bare fikk meg til fle meg dum. Det var alltid slik, etter at jeg nok en gang hadde fortalt henne om et av Louis og Catrines mange slutt i forholdet, satt vi alltid p kjkkenet. Jeg fortalte hvor dum og trist jeg flte meg, og hun holdt sin du burde fortelle han om flelsene dine-tale. Det var slik hver gang.

Og snart kommer han inn dren, s da har du sjansen. Avsluttet Embla, som alltid. Jeg kikket opp p henne med et utryktslst blikk og ristet p hodet.
Han elsker Catrine. Jeg kommer bare til delegge vennskapet om jeg forteller han om flelsene mine. Sa jeg, en setning jeg hadde sagt hver gang hun hadde avsluttet talen sin. Wow, livet mitt er ensformig...
Ok, da var vi ferdig med basicen... kan du ikke bare gjre det denne gangen? Ba hun og kikket meg inn i ynene. Jeg dro litt i de lyse hrtuppende mine og gnagde i veg p innsiden av kinnet mitt.
Jeg trr ikke. Sa jeg og sukket.
Akkurat ja, som alltid. Vel det ser ikke ut til at noe kommer til endre seg, s jeg gjr som jeg alltid har gjort og drar n, s kommer Louis inn gjennom dren om bare et minutt. Ok? Sa hun og reiste seg.
Greit. Sa jeg trist.
Fint. Snakkes senere. Vinket hun, fr hun forsvant ut av dren og lukket den igjen med et lite klikk. Jeg talte ned sekunder med blikket festet p dren, og minuttet gikk like sakte som alltid.

5... 4... 3... 2... 1...

Hei! Jeg mtte Embla p veien opp hit, men du trengte jo ikke jage henne ut denne gangen ogs da. Hun drar jo alltid nr jeg kommer! Er det meg som lukter, eller er hun bare travel? Spurte han og dumpet ned ovenfor meg. Han gliste stort og slapp ut et lykkelig sukk mens han kikket p meg.
S det gikk bra? Spurte jeg han og dde litt innvendig da jeg sa det. Om bare jeg kunne visne p stedet, ikke mtte leve p denne lgnen og leve med smerten kjrligheten kostet meg.
Ja, er?u gren? Gliste han. Alt gikk strlende. Hun hater meg mer enn noen gang! Sa han og hoppet i stolen sin. Jeg hevet yenbrynene og kikket forskrekket p han.
Hvorfor er du glad for det?! Nrmest ropte jeg.
Fordi... Sa han og lente seg over bordet og tok hendene mine i sine. N kan jeg vre med deg hver eneste dag uten f drlig samvittighet for det. Jeg kan tenke p deg uten fle meg skyldig. Og jeg kan til og med gjre det jeg lenge har hat lyst til gjre, men aldri har turt til.
Hoppe i fallskjerm? Spurte jeg og lekte dum. Han himlet med ynene og lente seg nrmere meg.
Dumma.
Du sier det er stt. Fniste jeg.
Ja, det er utrolig tiltrekkende faktisk. Sa han, bare centimeter fra meg.
At du ikke sa det for fire r siden, da hadde jeg lekt brdhjerne for fulltid. Tullet jeg.
Du hadde ikke trengt det, for selv frste gang jeg mtte deg viste jeg at det var noe spesielt med deg. Sa han. Pusten hans trigget mot leppene mine, og jeg mtte anstrenge meg og ikke hive meg over han.
Og du lot meg vente s lenge?! Hvisket jeg anklagende, redd for snakke for hyt til at han skulle trekke seg bort.
Jeg ventet p det rette tidspunktet. Og du vet jo hva man sier, Maria. Den som venter p noe godt, venter ikke forgjeves. Blunket han, fr leppene hans endelig fant veien sin ned til mine.


Novellen er inspirert av Taylor Swift's sang You belong with me, s dere burde hre p den om dere ikke har gjordt det alt(Tror nok de fleste har det). Videoen er ogs veldig st! :)
Neste vinner av personlig novelle kommer om ikke s alt for lenge ;)

Fornyd med novellen Maria?
Noen andre som likte den? (Vurderer kanskje skrive noen noveller inne i mellom, noen som er interesserte?)
-Stine

5 kommentarer

Embla Akselberg

24.07.2012 kl.13:37

utrolig bra!

s gy at jeg var med! haha :DD

Du skulle sett maria, hu sitter her med trer i ynene og er drit glad! Du klarte det virkelig n, Stine! :D <3

Mariaa!

24.07.2012 kl.13:42

HERREJESUSKJREGUDIHIMMELEN!!!!!!

jeg holder p d! TUSENTUSENTUSENTUSEN TAKK!! loveyou!

noe av det beste jeg har lest (ikke bare fordi den er skrevet til meg) men fordi den var s godt skrevet! flelsene, omgivelsene ALT!!!!

tusen takk! <3

24.07.2012 kl.13:42

Heldig hun er!!!

Directionstorys

24.07.2012 kl.13:50

Embla Akselberg: Selvflgelig mtte du vre med! :) Haha, skulle gjerne ha sett det <3

Directionstorys

24.07.2012 kl.13:51

Mariaa!: Bare hyggelig! Var utrolig gy skrive den, for det var s lenge siden jeg hadde skrevet noe om Louis, og siden du bestandig kommenterer s mye fint s valgte jeg skrive en novelle til deg :) Love u too ;) <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    hits