A story to remember... kapittel 3.

Kapittel 3: Farlig hinder.
Noen gang flt et s intenst blikk p deg at det brenner i huden din, prikker p overflaten, og du rdmer av undring over hva som kan vre galt? Ikke srlig god flelse, nei. Jeg satte med ett opp farten, rundet hushjrne etter hushjrne og hpet at ekle flelsen snart skulle forsvinne. Jeg presset meg frem gjennom mengden med folk som strmmet motsatt veg som meg, og i noen sekunder forsvant flelsen, for s komme tilbake enda sterkere. Jeg trakk pusten snudde meg rundt, forventet se ingen som helst slikt som det alltid skjer i filmer, men synet jeg fikk var enda mer skremmende!

, far! Jeg holdt meg til brystet, ettersom hjertet mitt hadde stoppet dunke i noen sekunder. Far sto der i sine dyre dressbukser og hvite skjorter. Han holdt et pappkrus med lunken kaffe i hnden, kjente jeg han rett var den allerede p god vei til bli alt for kald til drikkes. Han s ikke lettere fornyd ut akkurat; de bustete brynene hvilte langt over ynene hans, blikket var skulende og skuldrene stramme og rette. Han trippet med den ene foten og holdt en finger ut mot meg, med den samme hnden han holdt sin dyrebare stresskoffert i.
Valentin! Din mor ringte meg og sa du hadde utsatt klassen din? Jeg hper virkelig du har en god grunn til dette! Gode grunner, det er det de fleste er p jakt etter her i livet, f finner gode, alle finner noen. Men nr far ba meg finne en god grunn s mente han ikke bare god; han mente at jeg skulle komme med en s knakende god grunn at han kanskje, da bare kanskje, skulle revurdere diskutere det med mor. S gode ideer finnes ikke p jordens overflate, s jeg kunne ikke forvente annet enn kjeft...

Jeg hade noen render jeg mtte gjre, det var utrolig viktig. Jeg mtte tvinge ordene gjennom strupen min, hvert ord hadde skarpe kanter og etterlot seg risp oppover halsen. Jeg ba til Gud om at de ikke kom til skrape i rene til far idet han hrte det. Ut fra hans dype sukk var det tydelig at han skjnte jeg dro en hvitlgn.
Valentin, Valentin, hva skal vi gjre med deg? Sukket han. Du kan ikke bare utsette en time slik uten videre. Tenk p elevene dine, fikk du kontaktet dem p noen mte? Jeg nikket fort.
Jeg sendte dem selvflgelig en melding, og alle svarte at det var greit. Jeg smilte svakt, hpet p at han skulle la meg g uten bringe det opp p banen noe mer.
Ja vel, det er ikke noen ting mer gjre med denne saken n. Han gjorde tegn til at vi skulle begynne g, han gikk opp ved siden av meg og beveget de blanke dresskoene sine elegant over brosteinene p fortauet. Men dette lar du ikke bli gjentatt, eller hva? fortsatte han.
Neida, far. Mumlet jeg, flte meg mye yngre enn 17 r. Nr jeg var til stede med far eller mor hadde de den virkningen p meg at jeg med ett ble en helt annen person, det skjer vel sikkert med de fleste ungdommer. Jeg deriblant, ble en mye yngre og mer forsiktig utgave av meg selv. Jeg var redd for si noe feil, men prvde allikevel si ting som det var, hvis det lot seg gjre uten grusomme konsekvenser.

***

Der er du! Annabell kom lpende mot meg, med sitt tykke blgete hr oppsatt i en stor og stram knute p hodet. Hun var kledd i en av de sorte ballettdraktene sine og hadde sine nesten helt nye tspiss-sko i hnden. Utrykket hennes var forfjamset og jeg kunne se p hele henne at noe plaget henne.
Hva er det? Spurte jeg idet hun tok flge med meg opp marmortrappen opp fra resepsjonen og pappas kontorer og opp til dansesalene. Vi tok enda en trapp opp og kom opp i etasjen med soverommene vre, det som var huset vrt av danseskolen.
Du sa du skulle vre raskt tilbake, men fire timer?! Hennes tynne stemme anstrengte seg for hres streng og irritert ut, noe hun egentlig ikke klarte. Annabell var alt for st og uskyldig til bli sint, i alle fall p meg.

Jeg klappet henne lett p kinnet fr jeg sprang inn i klesskapet vrt og fant frem noen nye klr jeg kunne danse i. Jeg skiftet raskt bak et forheng og gikk ut til Annabell som trippet lett med benet sitt.
Fire timer. Gjentok hun. Jeg nikket sakte.
Men det var verdt det, kanskje. Jeg smilte lurt og Annabells utrykk forvandlet seg om til et eneste kritthvitt smil.
Er du med?! Ropte hun. Ble du virkelig koreograf ved akademiet? Hun slang seg rundt halsen p meg i glede og lo hyt. Jeg fikk en dyp flelse inne i meg, en skuffelses flelse.
Ikke akkurat. Mumlet jeg. Men han ene koreografen tilba meg en slags jobb, i alle fall for fire uker. Annabell slapp taket rundt meg og kikket sprrende p meg.
Hva slags jobb? Jeg klarte ikke skjule hvor oppspilt jeg var. Jeg var til og med usikker p om jeg hadde vrt like oppspilt om jeg hadde ftt jobben ved akademiet, og ikke sjansen til lre selveste One Direction danse.
Jeg skal muligens bli koreografen til One Direction! Jeg gliste stolt. Annabell s p meg som om ingen ting hadde skjedd. Hun holdt blikket mitt i sitt, ventet p at jeg skulle si noe mer.
Hva? Hun blunket plutselig. Nevnte du One Direction? Spurte hun og skakket p hodet.
Det stemmer, som i det bandet vi begge liker s godt. Jeg blunket til henne og satte av sted ned mot salene igjen. Det var ikke lenge fr elevene kom, og jeg likte varme opp alene, og med alene mente jeg med Annabell p slep.
Du takket ja, ikke sant? Spurte hun glad idet vi gikk inn i en av dansesalene.
Jeg sa jeg mtte tenke litt p det. Svarte jeg. Husk at jeg har denne jobben, og jeg har den soloen til oppvisningen jeg m ve p og...
Du danser den perfekt allerede, hele tre uker fr oppvisningen! Annabell slo ut med armene, fr hun satte seg raskt ned og begynte knytte p seg skoene. Jeg og Kelly sliter enda med bare begynnelsen p duetten vr, hvordan skal vi i det hele tatt klare lre oss hele slik at det i alle fall er presentabelt. Hun mente det hun sa der hun satt sammenkrpet p gulvet. Jeg kunne se hun virkelig var lei seg over dette, dette var faktisk hennes frste oppvisning utenfor en stor gruppe, selv om mor enda ikke lot henne vre alene p scenen.
Annabell, jeg vet dere klarer det. Kanskje jeg kan hjelpe dere? Spurte jeg stttene og knyttet p meg mine egne sko.
Men du kommer jo til vre opptatt de neste ukene om du skal sl klint opptil Harry, Liam, Niall, Zayn og Louis og gjre dirty moves med dem. Jeg mpte mens jeg lo mot henne.
Det er snakk om scene koreografi, ikke noe dirty-dansing! Lo jeg. Annabell trakk p skuldrene.
Uansett, du kommer til vre for opptatt med dem til i det hele tatt kunne hjelpe meg. Hvem vet, kanskje du til og med m til utlandet... Jeg nikket.
Det er i USA. Svarte jeg henne og blikkene vre mttes. Hun svarte meg srt med blikket, hva var det jeg trodde... Jeg flte jeg skuffet henne, at jeg kom til sette meg selv fr henne, noe jeg ikke hadde gjort s ofte. Men dette var en stor sjanse for meg, jeg kunne bli noe jeg ville, i alle fall for fire uker.

USA? En stemme la seg over hele rommet, sang gjennom veggene og skjt fra speil til vindu. Jeg virvlet rundt og fikk blikket av mor som sto med armene over brystet. Kinnbena hennes var kantete og markert med en brunaktig blush, leppene var seige av lipgloss og ynene godt markert med sort eyeliner. Hun s strengere ut enn vanlig, som om hun hadde lagt p et ekstra lag med sminke bare for f meg til fle meg enda mere underlegen og svak der jeg sto som en liten maur ved trne hennes. Nr som helst kunne hun trkke meg ned, bestemme at jeg skulle forbli under fotslen hennes og spinne omkring i ikke annet enn det normale. Men jeg ville ut, vekk fra gulvet og bakken. Jeg ville langt over havet, jeg ville til USA og bli det jeg ville. Jeg ville mte de fem guttene som gjorde meg glad og fikk meg til smile mens jeg gjorde harde ballettvelser som jeg hatet som pesten selv. Jeg ville bli en annen person enn Valentin; jeg ville vre Jo. Men fr at jeg kunne bli Jo mtte mye til; et svrt farlig hinder kunne bli veltet i vegen for meg som et tre truffet av lynet. Jeg mtte jo fortelle mor om det...

Auvrbk5caaezhub_large
Jeg bare flte for legge ut et bilde av den mest perfekte krlltoppen i hele verden <3

S det var kapittel 3, hper dere alle syntes det var bra :) Jeg kommer til annonsere vinneren av konkurransen litt senere, kanskje i kveld, noen som er spente? Men til da s skal jeg ut velseskjre med moped, eller hva det n enn er jeg skal, mopedkjring blir det i alle fall! Og jeg m ta teoritentamen -.- nsk meg lykke til, har en liten flelse av at jeg kanskje kan trenge det...
Og har du ikke meld deg inn i gruppa til bloggen, s gjr det da vel :) Sier ifra nr jeg legger ut nye kapitteler, og det gr ann snakke i chaten, koselig vet dere :D <3

15 kommenterer for ny del!

Hva syntes dere om dette kapittelet?
-Directionstorys

18 kommentarer

Sara

28.06.2012 kl.11:02

Ooooooo s spennende. Kan ikke vente til guttene kommer inn

Ida Elisabeth.

28.06.2012 kl.11:50

Mer!:D Klarer heller ikke vente til guttene kommer inn.

C

28.06.2012 kl.13:15

Mer!!!!

Marte

28.06.2012 kl.14:16

meeer!

Embla Akselberg

28.06.2012 kl.16:49

Utrolig bra! Klarer ikke slappe avvvv! :D love it!

Siri

28.06.2012 kl.16:57

Utrolig bra! Gleder meg ogs til guttene kommer inn og til det kommer litt romanse inn i bilde :)

Lykke til med velseskjringen og teorigreiene, du kommer nok til klare det :))

Directionstorys

28.06.2012 kl.17:04

Siri: Tusen takk, det gikk faktisk helt greit, haha :)
Er ikke lenge til guttene kommer inn n, dere :D <3

Benedikte

28.06.2012 kl.19:57

Kjempe bra, jeg gleder meg ogs til guttene kommer inn og er enig i at han er den mest perfekte krlltoppen i verden. Jeg fr kanskje ikke kommentert s langt og snn de neste ukene siden kusina mi kommer p besk neste uke s skal jeg p hytta hvor jeg ikke har nettverk og s p konf. leir hvor jeg heller ikke har nett, men skal prve s godt jeg kan f inn en kommentar innimellom. Gleder meg til neste kapittel:)

Directionstorys

28.06.2012 kl.20:01

Benedikte: Takk :) Den er grei ;)

Sophie

28.06.2012 kl.21:04

Er serrist veldig imponert over skrivingen og oppdateringen din! Du skriver sykt bra og varierer veldig hvordan du skriver, digger det! Hehe

Du er som kanskje sagt tidligere, min nye favoritt blogger!

Directionstorys

28.06.2012 kl.21:07

Sophie: Tne, tusen millioner takk! <3 Og du er en av mine favoritt lesere, haha ;) <3

Sophie

28.06.2012 kl.21:30

<3

libloon

28.06.2012 kl.22:58

Diger historen

andrea

28.06.2012 kl.23:36

woooow, du overrasker hveeeer gang!! jeg kan ikke si det mange nok ganger, du er s utrolig flink! elsker historien og skrivemten din, det er helt sykt. Du skuffer aldri!

Hvordan du skildrer personene, hvordan de snakker og beveger seg og omgivelsene. Du bare tar meg med storm hver gang! wow...

gleder meg kjeeeeempe mye til neste del <33

Directionstorys

28.06.2012 kl.23:37

andrea: Tusen takk <3

Aasne

29.06.2012 kl.10:34

Fantastisk!!!!!!!!!!!! Wow! Utrolig bra beskrivelse av mora! Og hvordan alt er s formelt med dem! Nydelig :D gleder meg s til neste del at jeg holder p tisse p meg! Hahahahahhah.... Du er s flink at jeg fr helt sjokk! Og s er du bare 15 r! Det imponerer med s at keg blir helt forfjamset. Fortsett med ditt gode arbeid!! Du er s ufattelig flink.

Mer!!! :)

Directionstorys

29.06.2012 kl.10:47

Aasne: Haha, tusen takk <3

Hege-Eline

29.06.2012 kl.23:02

Ok.. Hadde det ikke vrt for at neste del er ute alt, hadde jeg sagt at jeg nesten ikke klarer vente p ny del eller noe snt ;-)

Men jeg gleder meg til ho kommer seg ut og fr levd ut drmmen sin :-D

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

1D Noveller A story to remember (Harry) Blogg Don't let go 2: Please stay (Niall). info konkurranse My secret Pinky promise (Harry) Snstorm (Zayn). Still The One (Louis) what makes you beautiful (Louis)


Arkiv

Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

hits