A story to remember... kapittel 2.

Meld dere inn i facebook-gruppa til bloggen HER! :D


Kapittel 2: Min sjanse.
Jo-Emma Valentin Gastel. En person pnet dren idet jeg hrte navnet mitt og like etterp fikk jeg ye p noen alt for hvite joggesko. Jeg kikket opp fra gulvet og mtte det strenge blikket til damen som hadde presentert seg stivt og alt for elegant, som Franciska Golob, en danselrer og koreograf fra Slovenia. Jeg fulgte etter henne der de muskulse bena hennes jobbet seg s lett som ingen ting mot bordet der de andre koreografene satt. Jeg silte meg nervst p samme sted som jeg hadde sttt for bare noen minutter siden, minutter som fltes som dager. Dette var siste inntaket, det var n eller aldri. Jeg hadde kommet s langt p egenhnd (for en gangskyld), kommet meg gjennom frsteinntaket, danset meg strlende gjennom andre, og hadde jeg prestert mitt ytterste for det tredje og siste inntaket. Jeg hadde satset alt, lagt livet mitt p en hylle og sneket meg rundt for f til dette. Det kunne bare ikke vre forgjeves, jeg hadde jobbet for hardt til at de kunne la meg g. Dessuten nektet jeg g tilbake som danselrer p mors ballettskole, der tspiss-sko var juveler og strutteskjrt et dagligdags antrekk. Det var ikke meg, og det var ikke livet slik jeg ville ha det. Jeg ville vre meg, Jo; jenta som danset jazz og hiphop, ikke Jo-Emma Valentin; den strukturerte ballerinaen med hye hrknuter p hodet.

S frken Gastel... Koreografen med navnet Patric dro meg tilbake til virkeligheten.
Jo, bare Jo. Sa jeg, og tvang meg selv til smile. Han nikket og smile tilbake.
Jo. Du er en utrolig danser, og det at du bde danser jazz, hiphop og klassisk ballett er virkelig imponerende. Men vi ser ogs dine begrensninger, og i og med at du ogs har opptrdd masse p scener med store navn er vi usikre p om dette er noe for deg. Jeg falt et skritt fremover og munnen min pnet seg av seg selv.
Hva? Spurte jeg. Men det er jo en helt annen side av meg, jeg mener, jeg kommer hit som Jo, ikke som Valentin. Det ld et kor av sukk fra alle koreografene, aller hyest fra Franciska.
Jo. Du er en Gastel, alle kjenner til dere og de fleste vet hvem du er, i alle fall de fleste innenfor dans. Jeg beklager, men vi trenger ikke en koreograf som deg, du burde fokusere p balletten din, akkurat slik moren din gjorde. Svarte Patric. Jeg kjente trene begynte presse seg p bak yenlokkene mine. Ingen forsto hva jeg virkelig ville, ingen forsto at jeg ville bevise for bde meg selv og for alle andre at jeg ikke var den kjedelige klassiske danseren. Jeg var ogs en normal jente, med andre ambisjoner enn de som allerede var satt for meg. Jeg ville vinne mine egne ambisjoner og ml, ikke flge dem som allerede var planlagt i minste detalj for meg.

Tumblr_lymirryh4j1r52ajno1_400_large

Men jeg... Franciska holdt hndflaten sin mot meg og ga meg et blikk som ikke lot meg vge fortsette.
Vi har allerede bestemt oss. Du fr ikke jobben, og slik er det bare. Sa hun strengt mens hun reiste seg. Hvis du kan unnskylde oss s har vi det ganske travelt og har snart noen timer som starter. Hun vrikket av sted med en dyr veske over skulderen, etterfulgt av en av de tause koreografene. Det var Patric igjen, som hele tiden ga meg unnskyldende blikk, og enda en av taus danser. Han hadde ikke en gang sett p meg nr jeg danset, hadde bare hengt over notatblokken sin og skriblet i vei, som om han skrev ned hver gang fttene mine traff bakken.
Det var hyggelig mte deg, jeg er en stor fan, og hils s mye til moren din og si at hennes siste oppsetning var brilliant! Sa Patric da han ristet hnden min.
Ja, jeg skal gjre det. Mumlet jeg, og subbet mot drene de andre hadde forsvunnet ut av, med tapet hengende over meg som et hvitt teppe.
Valentin, vent! Klang en stemme bak meg idet jeg gjorde meg klar til forlate rommet. Jeg snudde meg og s den sorthrede og stumme gutten kom mot meg med raske skritt. Jeg er Jamie Ryan, beklager s mye at du ikke fikk den jobben. Han rakte ut hnden for meg, og jeg ristet den skikkelig.
Det er greit, for si det slik s er jeg vant til det. Svarte jeg.
P grunn av moren din? Spurte han srt. Jeg nikket. Vel, Jo-Emma, jeg vet du ikke fikk jobben som koreograf her ved akademiet, og at du allerede trener en klasse i klassiskballett ved din mors studio, men om du har ekstra tid s kunne jeg trengt deg. Jeg skakket p hodet og kikket sprrende p han. Jeg noterte meg flere av trinnene dine, og de er bde oppfinnsomme, har en annerledes vri og du har satt sammen dansen din p en spesiell og ikke srlig vanlig mte. Jeg liker det! Sa han entusiastisk og la en hnd p skulderen min.
Ok? Men hva kan jeg hjelpe deg med? Er ikke du koreograf selv? Spurte jeg. Jamie nikket.
Jo det er jeg, veldig mange steder ogs, men kunne trengt en vikar inni mellom, spesielt til en av jobbene. Han sukket og ristet p hodet. Jeg jobber for en gruppe, og de er mye ute og reiser, de har tenkt seg utenfor London, ja til og med England, i fire hele uker. Og jeg kan ikke vre s lenge borte.
Du vil at jeg skal steppe inn for deg? Han nikket. Men jeg kan ikke rutinene, jeg har jo en opptreden jeg skal ve til og... Jeg rynket p nesen. Jeg ville ikke fremfre den opptreden. Den var stiv, kjedelig, og hadde minimalt med fantasi og egne ideer innblandet i seg. Mor hadde laget den, og da sa det seg selv at alt kom til bli tradisjonelt og enda en av disse nye ballettene hennes. Jeg hadde prvd slippe unna, sagt at ssteren min, Annabell, kunne fremfre dansen, men mor nektet. Dine piruetter kommer til passe perfekt, Valentin! Hadde hun sagt til meg, klappet i hendene og forlot meg alene igjen i en av dansesalene med Annabell og noen av elevene vi underviste. Saken var klar; jeg skulle holde den oppvisningen.

Jeg kan ikke, uansett hvor mye jeg vil. Jeg er tvunget til holde en oppvisning, og dessuten har jeg en klasse undervise, jeg kunne ikke dratt uansett. Jeg gikk ut av salen, med Jamie etter meg.
Jeg kan ta meg av klassen, jeg gjr hva som helst for bli her i London de neste ukene, ssteren min skal gifte seg om ikke lenge. Dessuten er jeg sikker p at du kunne tatt et fly hjem igjen for oppvisningens skyld, guttene klarer seg noen dager uten en koreograf om du bare lrer dem dansene. Jeg virvlet rundt.
Er det en gjeng med gutter? Skal jeg, en jente p bare 17, trene en mengde p opp til 10-15 gutter?! Aldri, tenkte jeg. Der mistet Jamie vikaren sin og sjansen til g i ssterens bryllup!
Det er kun snakk om fem gutter, alle rundt din alder, men jeg kan ikke si at du slipper leke barnevakt. Lo han. Jeg smlo jeg ogs, og plukket opp baggen min med danseklrne mine i og macen min.
Hvem er det snakk om, i s fall? Spurte jeg og sjekket mobilen min for meldinger. n fra mor som spurte hvor jeg var og hvorfor jeg hadde utsatt danseklassen min med to timer, og n Annabell som advarte meg om at mor hadde funnet ut om utsettelsen. Jeg slang mobilen tilbake i baggen min, lot som ingen ting, og tok flge med Jamie ned trappene.
Ingen andre enn One Direction, hrt om dem? Spurte Jamie. Jeg stivnet p stedet og mpte mot han.
One Direction? Som i Harry Styles, Niall Horan, Louis Tomlinson, Liam Payne og Zayn Malik?! Ropte jeg. Jamie lo og nikket.
Dem ja. S du kjenner til dem?
Kjenner til dem?! Jeg er mega fan! Sa jeg sprudlende og danset nedover noen trappetrinn. Vil du virkelig ha meg som koreograf for dem? Jamie kom etter meg og nikket bekreftende.
Ja. Svarte han. Du har alt som skal til for bli en koreograf, og jeg er sikker p at du kan greie det. Problemet ligger vel i oppvisningen din. Sa han ettertenksomt og gned seg p haken uten skjegg.
Ordet er min mor, hun vil aldri la meg dra. Hun vet ikke en gang at jeg danser annet enn ballett. Jeg sukket. Mor skulle alltid bestemme over meg, vel ikke egentlig, men hun sa alltid hva jeg burde gjre, og om jeg ikke gjorde det ble hun alltid skuffet. Har du noen gang skuffet noen s vet du hvordan det fles, for meg er det den verste flelsen i verden.

3347494425_4de7687169_z_large

Det er sant, mademoiselle Gastel virker ganske besluttsom. Sa Jamie, utalte mors navn med refrykt. Jeg fns.
Hun heter Monique, og hun er streng, ikke besluttsom! Sa jeg bestemt idet vi gikk ut fra akademiet. Jeg snudde meg rundt og betraktet de tykke murveggene, sylene s tykke som skogens trr. Jamie la en hnd rundt skuldrene mine og kikket p det samme som meg; det som kunne vrt vre min sjanse til komme meg vekk fra livet med p fdte tspiss-sko og den dyreste eplesjampoen i byen.
Jobben jeg tilbyr deg er n ,og kanskje din eneste, mulighet. Jeg har tro p deg, og stoler p at du tar det riktige valget nr du sier at du vil komme deg litt bort fra livet som en Gastel. Men Valentin, vr stolt av navnet ditt, f har ftt lov til bre noe s dyrebart.
Jeg forstr, og jeg skal prve alt jeg kan for kunne dra som koreografen til One Direction fra London om bare noen dager, om det skulle vre ndvendig. Lo jeg. Jamie lo ikke, han tokk meg dnn serist.
Glimrende, for de drar allerede om fire dager. Han rakte meg et firkantet papirkort, nikket til meg, og satte seg inn i en rd bil. Jeg kikket storyd etter ham idet han forsvant bortover veien, trodde han nr som helst skulle stoppe og komme tilbake og fortelle at jeg hadde lengere tid p meg. Men idet han rundet hjrnet og den blanke fine Volvoen ikke var se lengere, skjnte jeg at jeg mtte ta dette like serist som han hadde tatt meg.

Se her fikk dere et lengere kapittel, ja :) Hper dere likte det. Dette skulle i utgangspunktet vre kapittel 1, men jeg gjorde det om til kapittel 2, hper det funket fint for dere <3 Men dere m bli flinkere til kommentere alts folkens! Skal det bli ny historie s m dere jo kommentere :(

Og til Julie: Var redd for at det skulle bli litt snn klus nr hun bare kaller seg Jo, men ejg hper det gr fint og at du klarer skille mellom nr jeg bruker jo (som i Ja) og Jo. Skal prve ikke bruke s mange jo i historien, haha :P

Mer; 15 kommentarer.
-Directionstorys

20 kommentarer

Ida Elisabeth.

27.06.2012 kl.14:32

MER!:D Elsker ideen allerede!

27.06.2012 kl.14:37

Mer!

Maria Oterhals

27.06.2012 kl.14:41

Mer! :D

Marte

27.06.2012 kl.14:56

Meeerr!

Benedikte

27.06.2012 kl.15:19

Wow, nok et nydelig kapittel. Gleder meg masse til neste og hper det kommer s fort som mulig. Elsker historien allerede og ideen var fantastisk og blir veldig godt utfrt synes jeg:)

Directionstorys

27.06.2012 kl.15:21

Benedikte: tn, tusen takk :) Blir nok ikke for lenge til neste kapittel <3

Benedikte

27.06.2012 kl.16:07

Det er bra, gleder meg masse:)

Embla Akselberg

27.06.2012 kl.16:23

aahhhhhhm meeeer :DD

julie

27.06.2012 kl.16:58

jeg skal prve s godt jeg kan p skille forskjell, haha:P men gleder meg til neste kapittel! mer! :)

Siri

27.06.2012 kl.17:09

Helt sykt hvor bra du skriver! Blir like overrasket hver eneste gang, haha :)

Gleder meg til neste del <3

Synnve

27.06.2012 kl.17:16

Meer!

hannah

27.06.2012 kl.17:59

Du eier s til skiveee!!

MEEER <3

andrea

27.06.2012 kl.20:46

du er superduper flink til skrive! har allerede begynt elske den historien. Jeg tror det skal g bra skille mellom jo og Jo fra min side ihvertfall :)) gleder meg kjempe mye til neste del!

Marte

27.06.2012 kl.21:07

mmeeeeerr!!

Marte

27.06.2012 kl.21:09

Meeeeerrrrr!

andrea

27.06.2012 kl.23:49

<3 meer

Aasne

28.06.2012 kl.00:16

Elsker beskrivelsene!!!! Beklager at jeg meldte meg ut av gruppa p face. Det ble liksom for mye for meg.... Det var p ingen mte sre deg p, men jeg har rett og slett ikke tid. Tar meg tid til lese historien din, selvflgelig! :D

Du skriver like nydelig og vakkert som vanlig! Og elsker den grasise stilen, veldig kult. :)

Mer!!!!! :D

Directionstorys

28.06.2012 kl.09:24

Aasne: Neinei, det gr helt fint! Det skal nok mere til for sre meg, haha :) Laget bare gruppa snn at det kunne vre enklere for noen holde seg oppdatert om nr jeg la ut kapitler og snt, s det er helt frivillig! Tusen takk :)

Hege-Eline

29.06.2012 kl.21:34

Elsker mten du skriver p, det er ikke mange som fr meg til like lese, men du skriver s levende og de tingene kunne faktisk ha skjedd i virkeligheten <3

Directionstorys

29.06.2012 kl.21:40

fangirl1D: Tusen takk, gjr mit beste for skrive realistisk :) Glad jeg fr deg til like lesing, haha <3

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

1D Noveller A story to remember (Harry) Blogg Don't let go 2: Please stay (Niall). info konkurranse My secret Pinky promise (Harry) Snstorm (Zayn). Still The One (Louis) what makes you beautiful (Louis)


Arkiv

Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

hits