What makes you beautiful - Del 54 (maraton)

Mte foreldrene dine igjen etter ha rmmet hjemmefra var ikke noe normalt for deg, s dette kom til bli noe nytt. Kom de til vre sure, eller kom de til syntes det var greit? Hvem er det du prver lure? Selvflgelig kom de til vre sure?


Du kjente hjertet hamret i brystet og du pustet ganske tungt idet du gikk oppover steintrappen sammen med Thomas. Han m ha merket at du var nervs, for han klappet deg litt p ryggen og ga deg et oppmuntrende smil, ikke det at det hjalp s mye. Du gruet deg noe forferdelig, for du viste hva som kom til komme; en hel del masse kjeft, og det maset om at du ikke fr vre med Louis noe mer? Aldri om det kom til vre et alternativ! Da dere endelig sto foran dren strakte du hnden mot hndtaket, men det fltes s rart. Du flte ikke at du bare kunne g inn, selv om du ogs bodde der. Isteden ringte du p.
Dette gr bra. Hvisket Thomas i ret ditt, og lente seg rolig tilbake idet dren pnet seg. Fjeset til moren din mtte deg, et slitent ansikt. Hun kikket frst sprrende p deg, fr hun forandret utrykk til irritert og strengt.
*Dittnavn*! Hvor har du vrt? Spurte hun redd. Du ble litt overrasket over reaksjonen hennes.
Jeg har vrt hos Louis. Du kunne jo bare ringt? Mumlet du, litt surt.
Ja? Det er det jeg m snakke med deg om. Sa hun svakt, s stille at du var sikker p at du egentlig ikke skulle ha hrt det. Fr du rakk si noe dro hun deg med seg inn i huset. Thomas kom diltende etter, noe du var glad for. Du hadde ikke lyst til vre alene om enda en krangel.
Mamma, hva er det? Spurte du urolig. Hun oppfrte seg s rart, s tilbakeholdene. Hun virket ikke s sur som du hadde trodd, i aller fall ikke p utsiden, kanskje det bare var det at hun klarte holde ting inni seg.
Jeg og faren din har snakket, og vi forstr at dette er vr feil? Begynte hun. Hun kikket opp p deg for se om du fulgte med, noe du gjorde, s hun fortsatte. Vi skulle ikke prvd holde deg unna Louis, det er vr feil, det viktigste er jo om du er lykkelig, ikke sant?
Jo, jeg hper det. Svarte du henne og kikket bak deg p Thomas med et forvirret blikk. Han s like forvirret tilbake p deg.
Det at du rmmet var drlig gjort av deg, men jeg skjnner hvorfor du gjorde det; vi var urettferdige mot deg. *Dittnavn*, jeg beklager s mye p veiene av bde faren din og meg, og vi hper at du kan tilgi oss? Hun kikket p deg med triste yne.
Ja, selvflgelig. Men hvorfor ringte dere meg ikke og spurte om hvor jeg var, har dere ikke vrt redde for meg?
Klart har vi savnet deg, men vi skjnte godt at du var hos Louis, noe vi valgte godta. At du dro snn bare uten videre, rett etter en krangel med faren din er allikevel utrolig dumt gjort, men vi skal legge det bak oss. Bare lov oss at du aldri gjr det mot oss igjen. Hun kikket strengt mot deg. Du kjente lettelsen spre seg i kroppen og du nikket ivrig.
Jeg lover! Sa du og kastet deg rundt halsen p moren din.

20080507132448_large
Og vet du hva?! Moren din trakk deg litt vekk fra henne. Vi har vrt for strenge mot deg, vi skjnner det. Du er jo 17, og klarer passe mere p deg selv enn det vi har latt deg gjre. Du er ogs moden for alderen , og vi burde ha stolt mere p deg. Noe vi ogs gjr n.
takk mamma, det betyr mye. Og jeg er glad for at vi kunne ordne opp p denne mten, uten noen krangling. Sa du med et smil om leppene.
Og jeg vil gjerne unnskylde meg til Louis ogs, og f mte denne gutten som betyr s mye for deg p en ordentlig mte. Smilet ditt forsvant med ett, og moren din kikket sprrende p deg. Du snudde deg mot Thomas og kikket p han med trevte yen.
Det gr ikke? Louis er i USA med resten av guttene, som du vet er de jo et verdenskjent band. Du svelget og snudde deg mot moren din igjen.
, jeg hadde helt glemt det! Nr kommer han hjem igjen, jeg m f gjort det s fort som mulig, fr skyldflelsen dreper meg! Og ikke minst faren din, han er helt knust stakkars?
Mamma, han kommer ikke hjem fr om tre uker. Han er p turn. Mumlet du og kikket i bakken. Det stakk s i brystet av snakke om hvor langt borte han var. Du kikket trist opp p moren din, og fikk se noe overraskende. Hun smilte, nei; nrmere gliste det bredeste hun kunne. Likte hun se deg trist, eller hva var galt med henne?!

Hva tror dere det er med moren?
-Directionstorys

8 kommentarer

Andrea

12.05.2012 kl.13:11

Mer! :)

Embla Akselberg

12.05.2012 kl.13:22

;Meeer :DD <3

Siri

12.05.2012 kl.13:26

Mer! Du er kjempeflink! :)

Stine

12.05.2012 kl.14:21

Mer!

SweetDirection

12.05.2012 kl.14:24

Mere!|

andrea

12.05.2012 kl.14:57

mer !

12.05.2012 kl.15:04

mer!
Ja, jeg vil ha mer, jeg har lest hele greiene idag, og du fanget meg fra frste setning, st p! :)

Skriv en ny kommentar

Directionstorys

Directionstorys

16, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

1D Noveller A story to remember (Harry) Blogg Don't let go 2: Please stay (Niall). info konkurranse My secret Pinky promise (Harry) Snstorm (Zayn). Still The One (Louis) what makes you beautiful (Louis)


Arkiv

Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

hits