Update.

S dette innlegget kommer til ta opp en del ting, s jeg hper dere som spr fr svar p det dere lurer p, og om noen har noen usakte sprsml :)

Hvorfor poster jeg ikke like mye som fr?
Ganske enkelt svare p dette; jeg er opptatt og prioriterer andre ting. N som jeg gr p 2vgs MK vil det si at nesten alle fagene mine er avgangsfag, og jeg er avhengig av f gode karakterer i alle fag i og med at jeg trenger et hyt snitt for komme inn p universitetet jeg skal g p i London i 2015. Jeg skulle gjerne postet oftere, men det er vanskelig for meg bare sette meg ned, og tvinge meg selv til skrive...

Hva skjer med 'And Then I Met You'?
Jeg har virkelig tatt meg vann over hodet nr det kommer til denne historien. Jeg nyter ikke skrive den like mye som jeg nsker at jeg gjorde, og er usikker p om jeg skal avslutte den eller fulfre. Dette blir dere med p bestemme, s gjerne si meg hva dere syntes :)

Nr kommer boka ut/ hva skjer med boka?
Som dere vet fikk jeg masse gode tilbakemeldinger p 'Don't let go', ikke bare fra dere faste lesere, men ogs fra andre og til og med voksene. Ved hjelp av moren min, og en som hjalp med med korekturen, kom jeg i kontakt med noen forlag som alle var interesserte. Tilslutt ble det hele litt for mye for meg, dette skjedde i overgangen fra ungdomsskolen til vgs, og oppi det hele fikk moren min kreft og ble alvorlig syk. Det var ikke bare boka som falt bort da, men ogs mye annet, blandt annet skrivingen min. I denne perioden skrev jeg ikke i det hele tatt, bare nr jeg ble tvunget til det, som feks i Norsk timer p skolen. Dette var en tabbe av meg, og det innser jeg n. Jeg har etter dette valgt ikke ta opp boka igjen, og 'Don't let go' vil ikke bli gitt ut som noen bok. Det har ogs vrt sprsml om jeg kan legge historien ut igjen p bloggen, noe jeg skal vurdere gjre, om det er noen nsker om det.
Likevel kan jeg love dere at jeg en dag kommer til utgi noe, eller publisere noe av noe slag :) Jeg skal studere journalistik og kreativ skrivning i London, og forfatter drmmen er like strek som fr, s dere kommer garantert til se ett eller anet, fr vi da hpe :D haha

Hva skjer n og videre?
Akkurat n er jeg ikke fokusert p denne bloggen i det hele tatt, isteden poster jeg p Wattpad, bde p en Larry Stylinson fanfic, og jeg holder p med en Harry-fanfic, som jeg tror dere kommer til like, om dere digger badass-Harry like mye som meg, heheh ;) Som noen sikkert vet elsker jeg lese, men jeg leser bare engelsk litteratur, s det har blitt litt unaturlig skrive fan fictions og andre historier p Norsk for meg atm. Derfor har jeg heller valgt fokusere mere p poste p Wattpad fremover. Jeg hadde satt kjempe pris p om dere ville ha fulgt med meg der, jeg vet at noen av dere allerede gjr det, og dere aner ikke hvor glad jeg blir nr jeg ser at noen av dere som har vrt her helt siden starten, 'votes' for et av kapittlene mine, eller kommenterer! Det gjr meg virkelig lykkelig ♥

Om noen av dere har lyst til fortsette lese det jeg skriver, men n p engelsk, s legger jeg alt ut HER.
Og her er et lite sammendrag av min nye Harry histroie:

Luca Hall was excited about starting university. Her first day went by better than she thought it would, and everything seemed bright for her! That was until she met Harry Styles; an over tattooed, hormonal and cocky teenage boy, who also happened to be Luca's room mate. With rude comments, teasing and constantly making each other go crazy, the two teenagers bound strongly. Suddenly Luca's uni life looked nothing like she had imagined it would be.


(Midlertidig cover). Jeg vet det suger, men jeg satte det sammen p tre minutter ( lenge leve latskap... og lekser -.- ). Det er faktisk takket vre en leser at jeg skriver denne historien! Hadde det ikke vrt for Nora, s hadde jeg ikke skrevet den. Jeg vet det er mange fanficer som dette der ute, men jeg skal prve lage min egen vri p dette populre konseptet, haha :)

Er utrolig takknemlige for alt dere har gitt meg og gjort! Hvor hadde jeg vell vrt uten dere?♥

Skal jeg fortsette p ATIMY?
Vil dere at jeg skal publisere Don't Let Go p nytt p bloggen? (denne gangen med ny korrektur og sm endringer i historien).
Er det noen av dere som kommer til flge med p wattpad, eller blir dette et siste adj? :'( heheh :P

- Stine :)

And then I met you // Kapittel 6.

Kapittel 6: Liam?s paln.

Det hadde gtt en skole-uke siden det hele skjedde. Siden Liam hadde ftt smake p knyttnever og skittene skosler, og siden Harry ikke klarte slutte kaste unnskyldende blikk i bde Liam og min retning. Fem lange dager siden jeg sist snakket med Niall og Louis, og ikke minst siden jeg forstod og godtok at jeg hadde falt like fort for Liam, som den brunyde gutten hadde snublet og falt i bakken den frste dagen jeg fikk ye p ham. Det var annerledes denne gangen. ?Smellet? hadde ftt en ny betydning. Liam kunne f meg til smile og le uten uroe meg for om alt han sa og gjorde for gjre meg glad var for skjule noe. Jeg hadde ingen mistanker, ingen frykt eller drlige tanker nr jeg var med ham. Min eneste uro var om ham, og hva andre kunne gjre mot han, og ikke minst hva han kunne gjre mot seg selv. For yeblikket satt vi p benken p utsiden av gymsalen, Liam med nesen i en bok og jeg bare stirrende ut i luften og nysgjerrig kikkende p de f elevene som passerte n og da. Liam kunne ikke ha gym p grunn av skadene hans, som han skylte p at han hadde vrt klumsete og falt ned fra loftstrappen, selv om alle viste sannheten. Alle eleven; selvflgelig hadde ikke lrerne noen anelse. Jeg der imot hadde (med vilje) glemt gym-klrne, og mtte praktisk talt holde igjen Liam i lunsjtimen da han insisterte p g hjem til meg for hente det.
"Jeg vil ikke ha gym uansett." Hadde jeg sagt. "Jeg er ikke klar for mte Louis og Niall enda!" Liam hadde gitt etter, men bare om jeg lovte gjre opp med dem s fort som mulig, noe jeg lovte. Det var et lfte jeg ble ndt til holde, for jeg visste at jeg trengte Niall og Louis, og at de ville gjre hva som helst for f min tilgivelse.

"Jeg har tenkt litt..." Liam lukket igjen boken sin og satte seg med hele overkroppen vendt mot meg. Kneet hans l inntil lret mitt, noe som sendte grssninger nedover ryggraden min.
"P hva?" Spurte jeg og kikket ham inn i ynene. Han s nlende ut, ynene fulle av begeistring og frykt p en og samme gang. ?Det er bare til si det.? Sa jeg med et smil og lot fingrene mine snike seg opp fra den kalde benken til kneet hans. Jeg klemte det beroligende.
"Jeg har lyst til holde en fest." Sa han og sukket. "Du vet...For bli kjent med flere folk og slikt. Jeg fler de fleste har ftt feil inntrykk av meg. Jeg er ikke? den personen de tror." Liam s mer usikker ut enn noen gang. Han klarte ikke holde blikket mitt i mer enn noen sekunder, han tygde p innsiden av kinnet hans og snublet i ordene mens han snakket. Jeg fikk et stikk i magen av se ham slik. Hadde det ikke vrt for dem som plaget Liam, og de som bare stod s p alle plage ham, hadde Liam vrt like stolt og sterk som det han egentlig er hele tiden. Han hadde kunnet gtt nedover i korridorene med hodet hevet og uredd for bli sett p. Han kunne hatt svart p alle sprsmlene lrerne stiller i klassen, som han kan svaret p, uten bli ledd av eller pekt ut av de andre elevene som lrerens favoritt. Liam kunne vrt Liam, om bare ikke alle hadde gjort det s vanskelig for ham.
"Er du sikker?" Spurte jeg forsiktig. "En fest virker ikke som noe du ville hatt glede av... Og hva om folk dukket opp og begynte delegge og det blir helt vilt. Det er s mye som kan g galt! Hva om de guttene..."
"Vi holder dem hemmelig, og inviterer bare noen f stykker. Ikke tenk p det som en fest, for i bunn og grunn er det vel ikke det uansett. Se mer p det som en filmkveld. Med deg, meg og bare et parr andre gjester." Liam lente seg fremover. "Det kommer til bli gy, tror du ikke?!" Jeg kikket bortover parkeringsplassen og sukket. En del hadde begynt g mot bilene sine, noen satt allerede p skolebussen og ventet p at resten skulle komme slik at bussen kunne starte p hjemruten. Langsomt reiste jeg meg og lftet ryggsekken min opp p den ene skulderen min. Den ble hengende hvile p hoften min mens jeg igjen sukket or ristet sakte p hodet.
"Hvem tenker du invitere?" Spurte jeg.
"Ikke tenk p det. Bare kom til meg klokka sju i kveld, og ta med deg noen bra filmer. Vi har allerede sett de fleste av mine i lpet av de siste dagene." Liam sm lo og reiste seg ogs. Jeg skar en grimase idet han balanserte vekten p begge beinene sine, men Liam s ikke ut til bry seg om hans haltende bein.
"Jeg hper ikke du kommer til angre p dette." Jeg myste mot ham, og gjorde enda smalere yne da Liams lepper formet et stort glis. Det l en plan i ynene hans, de gnistret mens han ristet engasjert p hodet.
"Det kommer jeg ikke. Det gjr ikke du heller." Og med det gjorde vi som vi hadde gjort de fire dagene fr, gikk side om side fr vi skilte lag til hvert vrt hus.





Er tilbake!! Vet dette er et kort kapittel, men det kommer et allerede i morra, slik at jeg fr kommet i gang med skrivingen igjen. Har virkelig kommet masse i veien for hindre meg i fortsette p denne historien i det siste, men n er jeg endelig klar til fortsette :) Ville ogs bare dele en sang med dere, selvom den ikke har noe med historien gjre. Det er sikkert utrolig mange som kommer til syntes den er rar eller lignende, men selv elsker jeg den, og det er ikke mange som vet om den, eller at Jamie Campell Bower ikke bare er en fantastisk skuespiller, men ogs en helt utrolig artist!! <3

Hvordan gr det med dere? Fler det er s lenge siden jeg har hatt kontakt med noen som helst av dere, hahah! <3

And then I met you // Kapittel 5.

Kapittel 5: Ikke alle engler har vinger.

Om jeg noen gang hadde flt meg sviktet var dette en av de gangene. Jeg snakker ikke bare som svikte fra venner og folk rundt meg, men ogs fra meg selv. Jeg hadde aldri flt meg like svak som i det yeblikket Louis og Niall dro meg etter seg ut av kantinen, og lot Liams trefylte yne og et fjes forvridd i smerte vre det siste jeg s fr drene lukket seg foran meg. Jeg hadde aldri flt meg s sviktet av livet selv, og heller aldri forsttt hvorfor noen mente at livet var s urettferdig. N forstod jeg hvorfor.
?Slipp!? Glefset jeg idet Louis og Niall sakket ned tempoet sitt. Jeg kunne kjenne Louis fingre klemme inn i overarmene mine mens han prvde f meg p beina, men den svake svien var noe kroppen min ikke enset. Med noen gode forsk klarte jeg endelig vri meg ls og dumpet ned i bakken med et gisp. Tankene mine var som sirup. Jeg klarte ikke tenke noe fornuftig, og endte opp med slepe meg selv bortover langs gulvet for sette meg med ryggen inntil veggen i korridoren. Veggene som elevene spytter p var ellers noe jeg ville holde meg langt unna, men i dette minuttet s ikke noen ting ut til bety nok for meg til erstatte mitt eneste mantra som seilet gjennom hodet. LiamLiamLiam.
?Ever, jeg er s lei meg?? Begynte Niall. Han sukket og satte seg ned ved siden av meg. Kneet hans skumpet borti mitt mens han grep om hnden min og klemte den mot hndflaten sin. Den var varm, svett og klam mot min kalde. ?Du skjnner bare ikke. Du kan ikke blande deg med de folkene.? Niall kikket p meg med tunge yne. Jeg kunne se trer trenge seg p i hans rdskutte yne, og selv om jeg et sted dypt inne i meg kunne se ham lide med meg, med Liam, klarte jeg ikke bry meg nok eller forst hvorfor.
?Det er det beste for deg. Vi tenkte bare p deg og at du ikke skulle bli skadet, s vr s snill ?? Louis satte seg p huk ned ved siden av meg mens han snakket.
?Der har du problemet. Dere tenkte bare p meg, ikke gutten som var kun noen meter fra dere som hostet og heg etter pusten mens han ble sltt.? Jeg stirret ned i fanget mitt. Fttene mine kriblet og musklene i hele kroppen min var spent. Jeg gjorde et forsk p komme meg opp, men Louis skjv meg bestemt, men forsiktig ned igjen. Jeg sukket hyt.
?Du aner ikke hva de kan gjre med deg, Everlyn. De guttene er mer enn bare trbbel.? Sa Niall og la en hnd p skulderen min. Det hele var ment som en beroligende berring, men jeg flte meg likevel lst under grepet hans.
?Du aner ikke hva de kan gjre! Du kan ikke en gang se det fra Liam?s syn. Tenk hva han m fle?? Et hulk ramlet ut av den vid pne munnen min, og jeg flte meg selv falle sammen like raskt som en bygning sprengt i filler. Louis kikket p Niall, mens Niall trakk seg sakte bort fra meg. ?Hvorfor vil dere ikke la meg hjelpe Liam? Han er vennen min, og han har ingen andre til hjelpe seg.? Hendene mine skalv idet jeg stttet meg selv opp etter veggen og kom meg p beina. Louis reiste seg etter meg, forsiktig med ikke ta p meg, puste p meg for kraftig eller i det hele tatt se p meg, som om han var redd jeg ville falle sammen med det minste ekstra vekt p skuldrene. Jeg snudde meg sakte rundt og kikket fra Louis til Niall. Niall trket fort bort to tykke trer som strk nedover kinnene hans mens han kikket bort av skam. Av en eller annen grunn ville jeg at han skulle fle seg slik; avskyelig og skamfull over hva han hadde gjort, eller rettere sagt ikke gjort. ?Om dere er mine venner, s hadde dere hjulpet meg med st opp for Liam sammen med meg, ikke dratt meg ned til deres niv mens jeg kjempet for hjelpe. Dere lot meg se ham lide! Jeg hper dere hater det dere gjorde, like mye som det jeg avskyr dere i dette yeblikk.? Jeg ante ikke hvor styrken min kom fra, jeg hentet den lille styrken jeg kunne bygge opp fra min svakhet og brukte den s godt jeg kunne. ?Jeg har tenkt til vre en ekte venn. Nr dere er sterke nok til st opp som ekte gutter, fl dere velkommen til snakke til meg. Enn s lange, hasta la vista jenter.? Jeg ga dem et siste blikk, og rak akkurat se de srede blikkene til Louis og Niall fr jeg lp inn i kantinen igjen for fullfre det jeg hadde blitt stoppet fra gjre.

***

Jeg satt p utsiden av rommet til helsesster og kikket i bakken. Det var det eneste stedet jeg hadde kikket den siste timen, om ikke jeg hadde sjekket klokken p mobilen. Jeg hadde ogs sett meldingene jeg hadde ftt fra Perrie og Zayn, men valgte ignorere dem forelpig. Jeg var ikke klar til snakke med dem, fordi jeg viste de kom til si at jeg ikke mtte vre s harde mot Niall og Louis, og at de gjorde det bare for beskytte meg. Jeg satte pris p at de brydde seg om meg og ikke ville at jeg skulle bli skadet, men de skjnte tydeligvis ikke hvordan de sret meg like ille psykisk som de fysiske smertene jeg hadde ftt om de ikke reddet meg.
?Hei?? Jeg kikket opp fra gulvet og bort til dren inn til helsessters venterom. Hjertet mitt hoppet over et slag, og jeg kjente et ubehagelig stikk i magen. Flelsen av frykt skylte over meg, og jeg var sikker p at gutten som sto i drkarmen flte ubehaget mitt. Han tok et forsiktig skritt mot meg, noe som fikk meg til knytte nevene og reise meg. ?Jeg eh?? Jeg kunne se de blodige knokene hans, der han hadde prvd skubbe av blodet, likevel var rester av Liams blod strknet nedover fingrene hans. ?Hvordan gr det med ham? Liam?? Spurte Harry mens han vekslet mellom kikke i gulvet og p meg. Han kikket meg aldri rett inn i ynene, noe jeg var glad for. Jeg var redd nok som det var.
?Det har ikke du noe med.? Sa jeg s stdig som jeg kunne. Jeg kjente stemmebndet mitt vibrere som et jordskjelv og mtte svelge hardt for ikke klynke da Harry tok enda et skritt i min retting.
?Jeg har det, dessverre. Om du ikke husker, s var det jeg som??
?Du trenger ikke minne meg p at det var du som skadet Liam.? Sa jeg. Denne gangen var det jeg som tok et bestemt skritt mot Harry, og han rygget sakte. ?Det jeg mener er at hans tilstand ikke bryr deg.? Ansiktet hans var en eneste storm av uttrykk. Jeg kunne sense anger, smerte, sinne og medflelse, likevel valset jeg over ham slik jeg syntes han fortjente etter hva han hadde gjort mot Liam.
?Jeg mente ikke skade ham??
?Det er det dummeste jeg noen gang har hrt!? Stemmen min hevet seg, fr jeg hveste mellom sammenbitte tenner. ?Aner du hva du har gjort?!?
?Ever.? Jeg kjente en hnd rundt hndleddet mitt, og plutselig ble jeg trukket mot Liams bryst. ?La oss g.? Jeg kikket opp p fjeset hans. Ett kutt under yet, kjeven hans var hven, hnden hans var snurret i en bandasje og jeg turte ikke se p resten av kroppen hans. Blikket mitt stakk i Harrys retning, og jeg s hvordan han studerte Liam og skadene hans.
?Liam, jeg er s lei meg. Jeg kommer for si unnskyld.? Sa Harry med s sterk stemme han klarte. Liam slapp taket sitt rundt meg og strakte den friske hnden sin ut mot Harrys. Harry kikket srt p ham og tok den i sin.
?Unnskyldningen din er godtatt. Takk Harry.? Svarte Liam med et lite smil. Bde Harry og jeg kikket mllse p Liam, men fr noen av oss rakk reagere var Liam og jeg ute av rommet og p vei ut fra skolen. Liam haltet s fort han kunne, og selv om jeg hadde to friske bein mtte jeg jogge for holde flge med ham.
?Hvor skal vi?? Peste jeg. ?Hvordan gr det med deg? Trenger du smertestillende? Jeg har noen ekstra i sekken min, bare vent s skal jeg finne dem?? Mumlet jeg mens jeg lette gjennom sekken min. Liam brbremset og tok sekken fra meg fr han slang den over skulderen sin og skar en grimase da den dultet mot hoften hans.
?Det gr fint.? Sa han og fortsatte videre. Jeg skjnte ikke hvor Liam var p vei hen fr vi allerede var der, og plutselig skjt nervene inn i meg. Vi var p utsiden av huset hans, da han plutselig vendte om og gikk opp trappene til inngangsdren. Jeg hadde satt ned til g-tempo og l flere meter etter Liam da han snudde seg og smilte varmt til meg. ?Foreldrene mine er ikke hjemme, ikke bekymre deg.? Sa han som om han leste tankene mine. Jeg ba meg selv takke Himmelen for at jeg slapp mte foreldrene hans rett etter ha vrt vitne til at snnen deres ble mrbanket. Jeg ville ikke at de skulle f et drlig frsteinntrykk av meg, om Liam noen gang ville presentere meg for foreldrene sine. Liam holdt oppe dren for meg mens jeg tredde forsiktig inn i hjemmet hans. Hvert eneste hjem har sin egen lukt, slik som hver person har sin, likevel flte jeg at den unike lukten av varme og den svake duften av frukt-te i atmosfren til huset, passet perfekt til Liam. Hjemmet hans var en del av ham. En strre del enn jeg hadde trodd. Mens andre ungdommer dro til vennene sine etter skolen, dro Liam hjem. Nr andre folk reket gatelangs p varme sommerkvelder, satt Liam p rommet sitt, foran pcen sin og s p gamle filmer og drakk lunken te eller kaffe. Mens andre folk hadde mange deler av verden som gjorde dem til seg selv, hadde Liam kun ett sted; sitt hjem. Folk var folk, Liam var Liam.

Liam viste meg rundt i huset sitt, og forklarte hvordan han var den eneste av ssknene sine som fortsatt bodde hjemme. Han fortalte meg om foreldrene sine, og bare fra de f setningene han sa om den forstod jeg hvor mye de betd for ham, og hvor mye ham betd for dem. Uansett hvor mange ganger jeg spurte Liam om hvordan han flte seg, og om han ikke trengte hvile en stund, sa ham at han var ok, og at jeg ikke skulle bekymre meg. Dette fikk meg bare mer bekymret. Etter en halvtime inne p Liams (overraskende ryddige) rom, satte jeg med opp i dobbeltsengen som var plassert inni et hjrne i rommet og kikket p den gull-yde gutten som konsentrert leste leksene sine. Omsider merket han blikket mitt, og kikket tilbake p meg. Til tross for alt som hadde skjedd bare timer fr hadde Liam fortsatt den samme effekten p meg; kinnene mine var illrde kokeplater og jeg gnagde p leppene mine som om de skulle vrt epler.
?Hvorfor tilgitte du Harry?? Spurte jeg rolig. ?Etter alt han gjorde?? Liam satte seg sakte opp, og trakk pusten skarpt da han lente seg p den bandasjerte hnden sin. Jeg tok den raskt i min og hjalp ham opp slik at han satt med ryggen mot veggen. Jeg stirret p ham mens jeg s ynene hans bevege seg raskt, virvlene over rommet som om han fulgte en flue med blikket.
?Fordi tilgivelse er menneskelig.? Svarte ham og kikket tilbake til meg. ?Jeg er et menneske, like mye som det Harry er.?
?Det Harry gjorde mot deg var langt ifra menneskelig.? Jeg ristet p hodet. ?og mten du taklet det p, det er definitivt ikke hva andre mennesker villa ha gjort. Du- du er som en? en helt.? Liam slapp ut en hylytt latter og ristet stille p hodet som om jeg nettopp hadde sagt den latterligste pstanden.
?Jeg er ingen helt.? Svare han og kikket p veggen over seg. Jeg fulgte blikket hans og s at han studerte Batman plakaten sin som hang over sengen. Batman stod og s utover en by, med kappen sin flagrende bak seg. Det rykket i munnvikene mine.
?Ikke alle helter har kapper.? Jeg kikket tilbake p Liam og s at han allerede kikket p meg. Hjertet mitt lugget i brystet, og plutselig pumpet det fortere og hardere enn noen gang, som et damplokomotiv. Liams lepper formet hans kjennetegn-smil; Spente rosa lepper som rammet inn hans hvite tenner slik som en gullramme holder et millioners verdt maleri. Et nesten usynlig smilehull i hans venstre kinn fikk meg til smile enda sterkere enn det jeg allerede gjorde.
?Du har rett,? Sa ham og trakk meg til seg. ?Ikke alle helter har kapper, p like linje som ikke alle engler har vinger.? Avsluttet han, fr han fletter fingrene p sin friske hnd inn i mine og presset leppene sine hardt mot tinningen min.



h her er endelig kapittel 5!!! Vet det er en del som har ventet, og er lei meg for at jeg har brukt s lang tid, men jeg har delevis latskap skylde p og delevis skole, s vi later som det er grunn nok! Har ftt mye av inspirasjonen for kapittelet av en venn, bde positivt og negativt, likevel s tror jeg ikke at jeg hadde skrevet dette kapittelet slik som dette om ikke det hadde vrt for den personen. Jeg ble fornyd med sluttet, det m jeg si, for jeg kan se for meg hvor st Liam er om det hvirkelig hadde skjedd! :')

Hper dere likte kapittelet, og fortell meg gjerne om tanker, flelser eller hva dere syntes :)
Og liten shoutout til venninnen Vilde for at du "presset" meg litt til skrive dette, og for at du leser :) Tusen takk, er kjempe glad i deg <3

-Stine♥

And then I met you // Kapittel 4.

Kapittel 4: Jeg faller, du faller.
Noe som definitivt ikke passet bra nr man starter p en ny skole er forsove seg allerede den andre dagen, og ikke dukke opp p skolen fr i tredje time. Jeg kunne nske jeg hadde en god nok unnskyldning til lreren min som ga meg et skuffet og strengt blikk da jeg braste inn i litteraturtimen, der elevene var i gang med diskutere og prate i munn p hverandre. Jeg kunne ogs nske jeg kunne fortelle Perrie og Niall sannheten da de spurte hvorfor jeg var for sen, men jeg kunne ikke forklare til verken dem eller lreren, ikke bare fordi jeg egentlig ikke hadde en god nok grunn, men fordi om jeg fortalte dem sannheten om at jeg ikke hadde ftt hvile hele natten fordi jeg hadde ligget tenkt p Liam, ville de trodd jeg var gal.
?Jeg hadde holdt av plass til deg om jeg hadde vist du skulle komme.? Niall trakk uskyldig p skuldrene. ?Det er noen ledige plasser lenger bak.? Han snudde seg mot partneren sin, en gutt jeg var sikker p jeg hadde sett p fotballbanen ettermiddagen fr. Jeg nikket og lftet blikket mitt fra Niall?s sjbl yne og s etter en ledig plass. Det var en pult ledig helt bakerst i rommet, ingen satt ved den og den virket som det eneste stedet jeg kunne klare komme meg gjennom timen. Jeg gikk mellom pultene, var geners nok til gi fra meg sm smil til de som kastet blikket i min retning, og til og med presse frem et lite ?hallo? til to jeg gjenkjente fra noen av klassene dagen fr. Jeg slapp baggen min ned p gulvet ved siden av stolen fr jeg satte meg og prvde rydde bort alle tankene jeg hadde i hodet. Det var som om tankegangen min fungerte som en vaskemaskin; alt slags ty ble slengt inn, hvite skjorter, mrke jeans, rosa gensere, lyse gule sokker, fr de ble herjet med. Rundt og rundt og rundt. Hodet mitt verket av mangel p svn og kvernet som hadde presset alle tanker i hodet mitt. Jeg flte meg kvalm og svimmel. Andre skoledag kunne definitivt ikke bli verre, trodde jeg. Det var helt til dren pnet seg, og lreren insisterte p at Payne ville vre den perfekte partneren for den nye jenta nr det kom til litteratur prosjektet. Jeg ville synke ned i jorden. Nei; jeg ville bli begravd levende, og jeg meldte meg selv frivillig for grave min egen grav! Dette var det siste jeg trengte.
?Hei.? Liam kom haltende bort til pulten og smilte svakt. ynene hadde en dull grtone flettet inn i de vanligvis sjokoladebrune irisene, og han hadde lyselilla poser under ynene. Mten han satte seg ned ved siden av meg p, beinet han forsiktig prvde ikke sparke i bordbeinet med, og hvordan skuldrene hans sank som tunge steiner viste meg at han heller ikke hadde ftt den beste starten p dagen. Dagen s like lys ut for ham som for meg.
?God morgen.? Mumlet jeg og sukket. ?Du ser trtt ut.? Liam fns.
?Du ser like ille ut, selv.? Han kikket spkefullt bort p meg, men vi var begge for utslitte og utladede til le.
?Gr det bra med beinet ditt?? Spurte jeg etter han skar en grimase da foten hans subbet bortover gulvet. Han kikket sidelengs p meg, de tykke yevippene var et slr foran blikket hans.
?Fotballtreningen var hardere enn jeg trodde?? Mumlet han. Jeg rynket brynene. Fotballtreningen? Spilte Liam fotball? Jeg kunne ikke huske og ha sett ham p banen sammen med Niall, Zayn, Louis og alle de andre spillerne, og jeg ville garantert lagt merke til ham om han var der. Og hvordan kunne han ha vrt p fotballtrening om han gikk hjem med meg? Fotballtreningen foregikk mens vi var p vei hjem. Liam kikket ned i bordet og fomlet med ta opp bker av sekken hans. Han balanserte en blyant mellom pekefingeren sin og tommelen og plutselig var det som om jeg var luft. Jeg var ikke luft en gang; luft er noe han trenger, men han trenger ikke meg. Jeg var ingenting, helt usynlig. Jeg viste at Liam ly for meg, og jeg var ogs klar over at Liam skjnte at jeg forstod at han ly. Og jeg gjorde det; jeg forstod at han ly. Jeg forstod ogs hvorfor.

?Liam, jeg stoler p at du klarer samarbeide med Everlyn, og kanskje dere blir bedre kjent med hverandre. Jeg vet det er vanskelig komme inn i noen krets nr man starter p en ny skole, men jeg lover deg at Liam er en utrolig koselig gutt!? Lreren smilte til meg og nikket plitelig til Liam. ?Siden dere begge var sene i dag har dere ikke ftt med dere at vi starter p et nytt prosjekt.? Fortsatte han og la en liten bunke med papirer foran hver av oss. ?Dette er oppgaven skrevet ned for dere, men jeg er likevel tilgjengelig om dere skulle trenge hjelp til noe som helst. Lykke til!? Bde Liam og jeg tok opp papirene for lese s fort lreren hadde snudd ryggen til oss. Jeg skumleste gjennom det, og flte pulsen min ke da jeg skjnte hva oppgaven gikk ut p.
?S oppgaven bestr av to deler?? Spurte jeg Liam.
?Ja. Skrive et dikt, og s finne en slags mte legge det frem for klassen p.? Svarte han og kikket p meg. S fort han la ynene sine p meg skjnte jeg at jeg s like ille ut som jeg flte meg. Jeg ville hige etter pusten. Kinnene mine var flammer og hendene mine var klamme av svette. ?Du, gr det bra med deg?!? Han la hnden sin p skulderen min, og gjennom genseren flte jeg varmen fra hndbaken hans, som om den tinte opp min frssende skulder. ?Du er virkelig kald. Og du har roser i kinnene.?
?Jeg er varm.? Fikk jeg frem mellom hakkende tenner. ?J-jeg visste at-t jeg kom til a b-bli snn som dette?? Det var bekymrelse i ynene hans og hnden som hvilte p skulderen min trakk han langsomt tilbake som om han var redd jeg ville falle sammen om han beveget seg for brtt.
?Hva mener du?? Spurte han.
?Jeg har bare ikke sovet i natt, kroppen min pleier reagere slik som dette nr den er utladet, men det er hundre ganger verre n som jeg vet jeg er ndt til st foran klassen lese opp et dikt. Aner du hvor redd jeg er for dumme meg ut foran s mange?!? Peste jeg ut, og slo armene rundt meg selv da jeg plutselig flte kulde.
?Slapp av, Ever.? Et lite smil danset langs underleppen hans og dro i munnvikene. Det kilte i magen min da det lille kallenavnet falt ut av ham. ynene hans glinset, og selv om grtonen fra utslitthet l dypt innblandet i brunfargen, var de vakrere enn noen gang. ?Alle er litt nervse, men jeg lover deg at det skal g bra. Om du vil, s trenger du ikke en gang st foran klassen. Vi kan finne p en annen mte, bare vi er kreative. Er du med meg?? Kroppen min ga fullstendig etter for hva hodet mitt fortalte meg. Jeg rdmet, selv om jeg ikke var typen til rdme eller vise hvordan noens handlinger virker p meg. Jeg smilte, selv om tankene mine var et eneste surr og jeg egentlig ikke hadde noe smile for. Jeg lot meg selv glemme presentasjonen, om s bare for noen minutter, og nikket til Liam.
?Ja, om du lover!? Sa jeg og holdt ut hnden min. Liam lo og strakte ut hnden sin for understreke avtalen med et hndtrykk.
?Jeg lover. Kors p halsen, ti kniver i hjerte.? Sa han og blunket. Og det var slik det fltes av jeg forstod hva som gikk av meg.
Jeg faller, sakte og hardt, for en fremmed gutt som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv.

***

Da lunsjen startet flte jeg meg allerede bedre. Om det er mulig at kroppen blir s trtt at alle sansene dine blir svakere og hjernen min s bedvet av den nesten ikke klarer tenke, s er det det som skjedde med meg. Perrie, Niall, Louis og Zayn s ikke ut til bry seg noe mer om hva som hendte tidligere, og de stilte ikke flere sprsml enn det som var ndvendig vite. De lot meg sitte i ro og fred ved siden av dem spise maten min, mens de lo og snakket hylytt med hverandre. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke fulgte med p det som foregikk rundt meg. Selv om radiusen for det som jeg ellers ville klare ta inn var mindre, klarte jeg f med meg Liam som kom inn i kantinen. Jeg strakte p halsen for holde ye med ham mens han subbet mot ken foran kassen. Beinet hans s tungt ut, han bde haltet og slepte det etter seg p en gang. Folkene i rommet s ikke ut til legge merke til ham, ingen s p ham eller snakket til ham. Jeg underet meg over om han var glad for det eller ikke. Nr alt kommer til alt m null oppmerksomhet vre bedre enn oppmerksomheten han var vandt til f.
?Jeg kommer snart tilbake.? Hvisket jeg til Louis da kroppen min plutselig bestemte seg for reise seg, og beina mine begynte sprade opp til Liam. Jeg kunne fle blikket til Louis p meg, forvirret og sprrende, men han viste bedre enn stille meg noen sprsml. Takk for det, Lou, sa jeg til meg selv. For jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde svart ham.
?Hei, Liam!?? Jeg trodde frst at det var jeg som snakket. Jeg hadde ikke hat evnen til styre min egen kropp de siste timene, den hadde mer eller mindre gjort som den selv ville. Det var ikke et pluss i boken da jeg plutselig rakk opp hnden i mattetimen og svarte p et sprsml som ble stilt i engelsktimen rett fr. Shakespeare var vist ikke svaret mattelreren var ute etter. ?Liam. Jeg snakker til deg.? Jeg stoppet og kikket p Liam med store yne da han snudde seg mot stemmen som snakket. Det var en annen gutt. Han var et halvt hode hyere enn Liam, lange ben, kledd i en nedkneppet skjorte som viste bryst tatoveringene hans. Han hadde p seg en burgunderrd bandana og de lse krllene hans var bustet og ugredde. Det sto en gjeng med gutter bak ham som s ut til vre eldre enn ham.
?Hva?? Spurte Liam. Jeg kunne se fra lang avstand hvordan brystkassen hans hevet seg da pusten tok opp, og jeg kunne nesten fle pupillene hans utvide seg i frykt da han stirret p gutten.
?Eh?? Begynte gutten. Gjengen bak ham lo og dyttet han mot Liam.
?Kom igjen, Harry!?
?Ikke vr en pingle som Liam.?
?Skal du gjre det eller ikke?!? Sa guttene. Plutselig var hele kantinen stille, og alle blikk var festet p Liam, gutten med tatoveringene, som de kalte Harry, og gjengen hans. De fortsatte og dytte Harry mot Liam, og Harry deiset rett inn i ham.
?Du str i veien.? Sa Harry. Stemmen hans var sterk og selvsikker, men utsiden hans viste at han var mer en usikker med hva han holdt p med. Likevel lot han ikke seg stoppe av det, i alle fall ikke da guttegjengen bak ham heiet idet han hevet knyttneven og lot den svinge rett inn i magen til Liam. Liam stnnet idet han falt sammen p gulvet, og uten at jeg selv merket det hylte jeg. Jeg var like raskt ved siden av Liam, som det Louis og Niall var ved meg.
?Hold deg ute av det, Everlyn!? Hveste Niall mens han og Louis dro meg tilbake. Harry kastet et blikk p meg, fr en av guttene maste videre p ham.
?Sl da! Spark ham!? Og Harry gjorde det.
?Nei!!? Hylte jeg av full hals og kjempet i mot armene som holdt meg tilbake. Liam krympet seg mer og mer sammen, selv om han kjempet med holde seg oppe. ?Hjelp ham! Louis, hjelp ham!!? Liam var helt stille mens Harry slo, og alle guttene sto rundt dem og lo og heiet.
?Jeg kan ikke.? Hvisket Louis inn i ret mitt mens han lftet meg opp.
?Ah! S-stopp?? Hrte jeg Liams hese stemme hoste ut. Han peste og hostet hver gang Harry sendte et nytt spark inn i ryggen, magen eller beina hans. ?Vr s snill?? Hostet Liam. Harry sparket ham en siste gang, fr han snudde seg mot guttene. De klappet ham p skulderen, tydelig fornyde og stolte over hva han hadde gjort. Alle vendte seg vekk fra dam, der guttegjengen gikk over Liam og ?uheldigvis? trkket p ankelen hans, ingen ga noen blikk til Liam der han gispet etter luft og stnnet i smerte. Ingen kikket p meg der jeg ble dratt bort av Louis og Niall mens jeg prvde og vri meg ls, og ingen kikket p Harry, der han lp ut av kantinen. Han stoppet midt p vei ut dren og kikket p meg med tunge yne. Han ristet stille p hodet, fr han forsvant ut og de lpende trinnene hans, den hylytte praten til guttegjengen, hostingen til Liam og mine banneord svevde som evige ekkoer gjennom rommet.


W, jeg likte ikke skrive denne delen :( Det er som om Liam ser p meg p det bildet og bare "Hva driver du egentlig med?!".... Tilgi meg, det er bare en historie nr alt kommer til alt. Har hatt litt skrivesperre, p bde denne og Larryhistorien min, men jeg tror det kommer seg. Hadde vrt fint med mange kommentarer, det gjr virkelig ting mye mer gy skrive og fr meg til smile :)

Flelser, meninger eller tanker?
-Stine♥

And then I met you // Kapittel 3.

Kapittel 3: Fallet.

Liam? Perrie kikket tomt ut i luften, hodet vendt mot fotballbanen der skolens guttelag kjempet om ballen. Luften var kjlig og den lille vinden fikk gsehuden til spre seg p kroppen min. Jeg hadde bare p meg en tynn olajakke, og prvde s godt jeg kunne og holde meg varm nok til ville bli sittende p tribunen. Hadde det vrt tidligere den dagen hadde jeg vist at jeg ikke kom til sitte der, men s fort leksene var gjort viste jeg at jeg kom til mtte flge med p treningen til Niall, Louis og Zayn, ikke fordi jeg ville, men fordi jeg trengte. Perrie sukket og ristet p hodet idet hun forstod at det kikke ut i luften ikke kunne gi henne noe bedre svar enn det hun allerede hadde.
Liam? Mumlet hun igjen, som om navnet var et mantra, noe det hadde vrt i hodet mitt den siste timen. Hva sa du etternavnet hans var? Jeg trakk i ermene p jakken min og kikket p hendene mine som holdt rundt boken Liam ga meg. Han ga den ikke til meg, ikke som en gave, men noe i meg nsket og ville tro at det var det.
Payne. Svarte jeg stille, fr jeg kikket opp p Perrie igjen. Hennes bl yne var like fulle av svar for meg som det luften hadde vrt for henne. Du vet ikke hvem jeg snakker om. Det spiller ingen rolle. Sukket jeg. Et vindkast blste en hrlokk foran ansiktet mitt, og dro tanken p Liam med seg. Jeg drar hjem. Si til guttene at jeg kom for kikke p en stund. Perrie nikket og ga meg en klem fr jeg reiste meg.
Ser deg i morgen tidlig! Vr tidlig ute for Engelsken, ellers fr du en drlig plass. Jeg lo da Perrie himlet dramatisk med ynene. Takket vre henne, og guttene hadde ikke dagen min vrt like ille som jeg trodde. Det ha ftt fire venner allerede etter noen timer hadde jeg ikke i minne villeste drmmer forestilt meg. I alle fall ikke etter hvordan de sa forholdene p skolen var? Jeg vinket til Perrie en siste gang, fr jeg gikk langs lpebanen rundt fotballbanen. Jeg gruet meg virkelig til de gymtimene jeg kom til mtte lpe rundt i ring og kappe om komme frst i ml, eller prve score noen ml. For vre helt rlig gruet jeg meg til alle gymtimer! Jeg hadde aldri vrt srlig flink i noen sporter, og gymtimene hadde alltid vrt den verste tiden av skolen. Kondisjon var noe jeg ikke eide, med pinnearmene mine kunne jeg s vidt klare lfte min egen ryggsekk og beina mine var for flinke til snuble i seg selv til bry seg om noe annet. Den meste av tiden hadde jeg nok problemer med konsentrere meg om ikke falle, noe jeg helt hadde glemt da jeg trasket av sted nedover gangfeltet i retning mot huset mitt.
Pass deg! Smerten jeg hadde forberedt meg p ble erstattet av et stramt grep om overarmen min. Jeg ble like fort trukket oppover som deg jeg hadde falt nedover, og mens jeg fikk tilbake balansen hrte jeg personen bak med humre. Du var heldig jeg var her. Liam kikket ned p meg med et lurt smil om munnen. Jeg tipper du ikke hadde likt et skrubbsr over hele annsiktet etter din frste skoledag her.
Liam. Jeg ristet p hodet og kvelte en kort latter. Hva er oddsen? Fr han rakk svare begynte jeg g igjen, og til min store overraskelse fulgte han etter meg. Skrittene hans var langsomme og det dobbelte av lengden p mine skritt, til og med med hans ene haltende bein.
Oddsene for at jeg dukket opp i tide? Spurte han. Jeg nikket. Stor nok, tydeligvis. Han smilte og blunket til meg. Jeg ristet p hodet og lo, fr stillheten tok over. Vi gikk bare ved siden av hverandre, og jeg kastet et blikk opp p ham. Han ser annerledes ut. Frste gang jeg s ham, s han forlist ut, oppgitt, som om han var lst inne i et fengsel for andre gang etter endelig klart flykte. Jeg husker hvordan han hadde falt i bakken, og ingen hadde vrt der for ta ham imot, slik han hjalp meg. Jeg stoppet brtt og tok tak i ermet hans.
Liam. Unnskyld. Hvisket jeg. Pannen hans rynket seg og ynene hans stirret rett inn i mine, som en pil som treffer blink. Unnskyld for at jeg gikk fra deg tidligere i dag. Jeg s at de guttene dyttet deg og- Liam lukket ynene mens han sukket og ristet p hodet.
Ikke tenk p det. Fr jeg rakk si noe fortsatte han g. Jeg s hvordan han haltet og flte hjertet mitt vrengte seg i brystet mitt. Jeg viste allerede hvorfor han haltet.
Jeg vet hvordan du har det, det er ikke alltid like lett passe inn eller fle seg velkommen. Men det ikke ha noen venner i det hele tatt m vre grusomt. Fortsatte jeg.
Om du ikke stopper snakke s kommer jeg til angre for at jeg tok deg i mot og ikke lot trynet ditt mte asfalten. Spkte han og trakk p smilebndet, men ingen av oss lot humoren ta over.
Jeg sier bare at om du noen gang trenger noe s er jeg her for deg. Vi kjenner hverandre ikke, men jeg lover deg at jeg kan muntre deg opp! Jeg er faktisk ganske morsom nr alt kommer til alt. Jeg smilte og slo han lekent i skulderen.
Takk. Du skal vite at jeg faktisk har venner, men jeg har ogs det dobbelte av dem som er fiender eller personer som ikke liker meg. Det jeg har lrt meg er ikke basere lykken min rundt personer, hverken nr det gjelder glede de kan tilby meg eller smerte de vil pfre meg. Glede, smerte, lykke; de er alle flelser som m komme fra meg, ikke andre. Liam kikket ned p meg og trakk p skuldrene.
Er ikke det ensomt? Undret jeg. Jeg hadde selv vrt i et rom fult av mennesker som brydde seg om meg, og flt meg ensom. Jeg hadde hatt armer rundt meg, fulle av omsorg og kjrlighet, og flt meg ensom. Jeg viste at ensomhet ikke dreide seg om det vre alene og forlatt, men flelsen av ikke kunne dele egne tanker med noen. Jeg hadde flt det, men kommet meg over det etter ha snakket ut om det med min da vrende bestevenninne. Om det er noe som plager deg m det da vre noen du kan snakke med. En venn? Moren din? Kjreste?? En person som str deg nr og du vet du kan stole p. Liam stoppet opp og pekte p huset vi sto fremfor.
Jeg bor her. Sa han. Ser deg senere. Han snudde ryggen til meg og spradet mot det familiekoselige huset. Det sto et par med husker i hagen som s ut til ruste sakte men sikkert. Jeg kunne se for meg Liam som et lite barn, lpende rundt i hagen, prve sl sin egen huske-rekord p huskene. Jeg kunne se for meg hvor bekymringsfri og glad han var. Men n, mange r senere, virket det som om barnet i han hadde ddd for godt.
Folk fr viktigheten du velger gi dem, Everlyn Palmer. Og jeg har enda ikke funnet noen jeg ville gi s mye viktighet til. Ropte Liam, fr han pnet inngangsdren til huset ditt. Han var p vei til g inn, da han frs til. Sakte snudde han seg og kikket p meg. Et lite smil dukket opp og fra den tre meters avstanden mellom oss kunne jeg se ynene hans glinse som stjernestv. Det var inntil i dag. Han nikket kort, fr han gikk inn og lukket dren stille etter seg.

Jeg er s lei meg for at jeg ikke har postet dette fr n! Jeg har bare hatt alt for mye i hodet mitt i det siste, dere skulle bare vist... Jeg trengte skrive dette, og kapittelet er faktisk inspirert av en venn jeg har. Frste gang vi snakket sammen sa han "I don't base my happiness on others. And people get the importance you agree to give them." Dette er noe som har virkelig reddet meg i det siste. Jeg tok det til meg og det fungerer faktisk. Knakjse det er egoistisk, men det vre lykkelig er faktisk bare noe DU kan gjre noe med! S i det siste har jeg vrt mye mer glad enn jeg har flt meg i r :) Det har sikkert ikke noe betydning for dere, men om noen av dere fler dere drlig, triste eller deprimerte, s prv ut det vennen min sa til meg, eller der Liam sa til Everlyn :) Hper dere likte kapittelet, selvom det var skrevet i hu og hast fordi jeg ville dele det med dere heheh :P

Hva syntes dere?
-Stine♥

And then I met you // Kapittel 2.

Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg at dere faktisk leser og er her for meg! Fler av dere har snakket med meg eller bare sagt at dere er der for meg, og det er en flelse som virkelig kan f meg til smile nr jeg vil grte. Det at noen av dere forstr, selv om jeg ikke har fortalt mye, det er bare helt uvirkelig. Tusen takk♥


Kapittel 2: Folks.

Det var siste time, og jeg satt ved siden av Niall, noe jeg hadde gjort i alle de andre timene ogs. Skoledagen hadde gtt raskt for seg, mye raskere enn jeg hadde trodd den skulle, og den hadde ikke vrt s ille. Niall, Louis, Zayn og Perrie var virkelig omtenksomme og snille, og det jeg kanskje likte best med dem var at de ikke spurte for mange uinteressante sprsml. De var ikke interesserte i hvorfor jeg flyttet, eller hvorfor jeg ikke snakket for mye. De s meg isteden, ikke grunnene mine. De pratet med meg om alt som ikke hadde noen betydning, men som plutselig var det som om det ble til noe viktig, s fort vi delte det med hverandre. Det var som om jeg ikke bare hadde kjent dem i syv timer; heller syv r.
Skal du vre med etter skolen bort p fotballbanen? Hvisket Niall til meg mens lreren hadde ryggen til klassen og skriblet ned noe p tavlen. Zayn, Lou og jeg skal ha trening, og Perrie blir med for se p. Hva med deg? Jeg kikket p ham og smilte svakt.
Kanskje. Svarte jeg. Jeg kjente meg selv godt nok til vite at kanskje betd at det ikke kommer til skje, noe Niall ogs skjnte, derfor la jeg til: Jeg burde gjre ferdig leksene frst, jeg stikker innom biblioteket. Jeg kan komme bort etterp. Niall nikket og vi kikket ned i notatbkene vre i tide til ikke bli tatt av lreren.

Etter timen gikk jeg fra klasserommet s fort jeg kunne. Niall rakk s vidt rope hade til meg fr jeg var ute av dren, og Perrie mimet at jeg mtte ringe henne senere. De skjnte alle fire at de ikke kom til se meg p fotballtreningen. Jeg gikk med raske skritt mot skapet mitt og prvde holde blikket mitt bestemt fremfor meg. Jeg gikk med frykten for bli lagt merke til av feil ynene spikret i ryggraden min. Jeg hadde ikke alltid vrt slik, men etter ha byttet skole allerede to ganger fr jeg fant denne skolen, hadde jeg lrt meg en ting eller to om hvordan ting fungerte. Ikke bare for meg, men for folk generelt. Men dette stedet; det var annerledes, og for meg som ellers likte at ting skulle vre som det pleide, var dette skremmende. Jeg kom hit med en idee i hodet, en plan for komme meg gjennom skoleret for unng kniper og smell. Plutselig brant planen opp foran ynene p meg. Det eneste som jeg hadde notert meg ned i hodet mitt var noe Niall, Perrie og de andre hadde gjort klart for meg; ikke havn med feil folk. Med andre ord: Vr usynlig.

Jeg gikk inn i biblioteket. Bak de slitte drene viste jeg at roen ventet, ikke bare ville summingen fra elevene i gangene ta slutt, men ogs summen av min egen stemme i hodet. Skolebiblioteket var som hvilket som helst annet skolebibliotek: man tar noen falleferdige hyller, fyller dem med fagbker og alt annet innenfor litteratur, plasserer pulter og stoler rundt om kring og lar elever strmme til. Med en gang jeg kom inn skjnte jeg at dette ikke kunne vre annet enn akkurat dette universitetets skolebibliotek. Rundt fantasy-sjanger bkene satt det to jenter i sorte klr, hun ene med nettingstrmper og hun andre med lilla striper i hret. Ved Psykologi-bkene satt det en gutt, en av de eldste elevene, med hret i midtskill, firkantete briller og hvit skjorte. Tre gutter hang rundt sport-bkene. En av dem bladde fort gjennom en bok, jeg kunne tydelig se at det var en fotballbok fra alle de store bildene med fotballstjerner gjennom tiden, mens de to andre guttene lo og dunket hverandre i skuldrene, noe som fikk bibliotekaren til skule mot dem. Det var forskjellige folk over alt, og jeg sveipet over rommet p jakt etter en plass jeg kunne passe inn, eller bare en stol som var ledig for meg, men fant ingen. Jeg sukket og gikk langs hyllene som sto innat den hyre veggen, p jakt etter boken jeg trengte til et essay for engelsk klassen. Jeg hadde lest boken minst tre ganger fr, det var en klassiker! Likevel hadde jeg ikke noe i mot lese den igjen. Det sto et stort firkantet bord i hjrnet av bokhyllene, og kun en av stolene var opptatt, der en gutt satt lent over en bok og en pc. Jeg satte sekken min ned i stolen lengst fra ham og snudde meg mot hyllen igjen p jakt etter boken min.
I think there's just one kind of folks. Jeg skvatt til, veltet nesten raden med bker jeg kikket gjennom og virvlet rundt. Gutten som satt ved bordet kikket opp p meg og smilte skjeft. Folks. Sa han. Jeg ble bare stende stirre p ham, ikke fordi det var noe spesielt med ham, han var bare en gutt, men fordi det han sa var sant. Og fordi han akkurat siterte et av favoritt yeblikkene mine fra boken jeg lette s hardt etter. Gutten kremtet og lukket boken igjen, fr han skjv den over bordflaten slik at den stoppet rett foran sekken min. To kill a mockingbird. Du trenger nok boken mer enn det jeg gjr til det essayet, jeg har min egen kopi hjemme jeg kan bruke. Dessuten har jeg lest den en del ganger. Han lukket igjen pcen sin og la den ned i sekken.
Takk. Mumlet jeg og tok boken opp. Eh? Scout har rett, syntes du ikke? Jeg la til en kort latter mens jeg slo opp p kapittel 23 der sitatet sto, til og med markert med gul markeringspenn.
Jo. Nr alt kommer til alt er alle folk like. Om det er en god ting eller ikke, fr man bestemme selv. Sa gutten idet han reiste seg. Han hadde brunt hr, lse blger og pannelugg som nesten skygget for de mrkebrune ynene hans. Jeg kjente han igjen, det hadde jeg gjort i et stappfullt rom. Likevel var jeg for feig til innrmme det.
Vi tar engelsk-klassen sammen, ikke sant? Sa jeg.
Det gjr vi. Jeg er Liam Payne. Sa han og smilte igjen. Denne gangen smalnet ynene hans seg og det var som om stjerner lekte i irisene hans. Og du er Everlyn Palmer, den nye jenta. Han laget gsetegn i luften da han sa nye. Jeg trakk p skuldrene og rdmet. S mye for prve vre usynlig. Jeg vet det fordi jeg s deg i skolegrden i dag til morgenen. Du stoppet og kikket p meg da? Liam kikket ned i bakken. Uhm? Uansett. Det Scout sier beskriver s si denne skolen, om man bare ser nye nok p det. Folk, uansett hvor mye de strever for vre annerledes eller prver bare gli ubemerket inn, s er de bare folk. Selv de man ikke legger s fort merke til. Han sendte meg et siste blikk, fr han skjv stolen sin inntil bordet og forsvant ut av biblioteket.



Gratulerer med dagen til One Direction! Tenk at det har gtt 3 r, helt uvirkelig. Er s stolt av guttene som har kommet s langt!
Hper dere likte dette korte kapittelet. Ville f Liam inn i historien s fort som mulig, og fler at mten han kom inn p passer bra, i alle fall med tanke p resten av handlingen. I denne historien har Liam det gamle hret sitt, bare fordi han var s stt med det og for mimre litt haha ;) Neste kapittel kommer s fort jeg fr noen kommentarer!

Tanker om kapittelet?
Hva syntes dere forresten om BSE-videoen?
(Jeg dde seks ganger p rad etter ha sett den slik en Directioner gjr hahah)

-Stine:)

And then I met you // Kapittel 1.

Kapittel 1: Midt i mellom.

Jeg hadde ett ml for skoleret. Ett ml jeg s mange ganger hadde gitt etter for, men nektet la meg selv gjre igjen. Det skjedde hver eneste gang mine foreldres firma byttet hovedkontor, noe som hadde skjedd opp mot fem ganger de siste fire rene. Hvordan det i det hele tatt var mulig spr jeg meg selv om ofte, og foreldrene mine enda oftere, men av dem fr jeg alltid det samme svaret: Livet er forutsigbart, vi kan ikke forplikte oss til noe nr vi ikke vet hva fremtiden bringer.. Dette var en lekse jeg fikk hver gang jeg klaget om flyttingen, noe som skjedde nesten daglig, etter ha gtt p Smellet, som jeg liker kalle det, etter hver eneste gang jeg mtte henge opp plakatene mine i et nytt rom. Likevel var det en lekse jeg aldri klarte ta til meg, noe jeg nsker jeg gjorde den dag i dag nr jeg ser tilbake p skoleret mitt. Jeg ga meg selv det samme mlet som alltid; ingen forelskelser! Og det endte som alle de andre fem gangene; Smellet.

Everlyn Palmer? Jeg kjenner til drillen: Jeg mter opp p skolen et kvarter fr timene starter. Med en gang jeg setter fttene mine innenfor skolens omrde popper det opp et gigantisk smil, et hode med perfekt gredd hr og ftter med nypussede lakksko. Det varierte om det var gutt eller jente, men fire av fem ganger hadde det vrt en jente som hadde ftt i oppgave vre velkomstkomiteen min. Denne gangen var det annerledes.
Det er meg, ja. Jeg lot blikket vandre over skoleplassen med alle folkene og mot personen som kom sm hoppende mot meg.
Hei! Hyggelig hilse p deg. Jeg er guiden din for i dag. Om ikke annet var denne personen rake motsetningen av hva som normalt sett mtte meg. Ikke bare var jenta jeg hadde forventet meg en gutt, men han hadde hverken lakksko p seg eller ny gredd hr. Tvert i mot hadde han stappet sine spinkle bein ned i noen klumpete high top sneakers som s ut til vre en strrelse for store, og hret hans sto til alle kanter. Det eneste jeg kunne krysse av p listen min var det gigantiske smilet, det var i alle fall p plass. Dobbel-sjekk!
Hyggelig mte deg. Sa jeg mens jeg forskte returnere et like varmt og stort smil tilbake.
Jeg er Niall Horan. Vi kommer faktisk til ha de fleste av klassene vre sammen. Ikke at jeg har sjekket eller noe. Lo Niall. Jeg ristet sakte p hodet og prvde holde latteren inni meg mens vi beveget oss mot skolebygningen. Jeg hper ikke du hadde store forhpninger til guiden din, dette er en skole som er inndelt i spredte grupper, s for i dag er du nok stkk med meg om du vil overleve. Jeg kunne se i ynene hans at han spkte, men likevel kunne jeg ikke skyve bort tanken p om det virkelig kom til bli s ille. Hva om dette skoleret virkelig kom til havne om liv og dd?!
Det mener du ikke. Sa jeg og la til en nervs latter. Niall lukket opp dren for meg og lot meg g inn, fr han gikk inn selv. Han stoppet ved siden av meg der jeg hadde sttt og ventet p en avkreftelse. ynene hans var som bl flammer der han holdt et slut smil om munnen.
Velkommen til Universitetet! Niall dempet stemmen sin og slo dramatisk ut med armene. Hvor du enten glir inn i mengden, eller fr det p den harde mten. Jeg ville ikke tro p ham.
Den harde mten? Spurte jeg. Stemmen min ble mindre og svakere enn jeg ville den skulle vre. Jeg rettet meg opp da Niall senket armene og snudde seg mot meg, smilet lengst forsvunnet.
Kom.

***

Etter ha gtt p flere forskjellige skoler likte jeg kalle meg selv en ekspert p skoler. Denne teorien ble lengst glemt s fort Niall hadde dratt meg rundt i hele bygningen, forklart hvordan skapene virker, hvor de forskjellige klassene var, hvem som er populre og hvem jeg m holde meg langt unna. Noe han var i ekstase for var kantinesystemet; det var ferskvarer og ikke ferdigvarer, noe som krevet at elevene selv mtte jobbe i kantinen p rundgang for lage maten, men jeg slapp bekymre meg om det for denne uken fordi listen var allerede satt opp. Nr vi var ferdig med denne lille omvisningen og besket p rektors kontor for mer info, bker og timeplaner, var frste time over allerede, og vi kunne g rett til den lille pausen fr det var inn i Engelsktimen.
Vi slapp i alle fall mattetimen, takket vre deg. Sa Niall mens han ga meg de siste bkene mine som jeg satte inn i skapet mitt. Det var noen trange skap av tre, ikke metall som jeg hadde forventet meg. Ingen ting var som jeg forventet meg. Enda hadde jeg ikke ftt noen nysgjerrige eller stygge blikk; ingen hadde i det hele tatt lagt merke til den nye jenta. Jeg tok det som et positivt tegn. Elevene var virkelig enten-eller, som Niall hadde sagt. Vi hadde de populre, de som gled inn i mengden, og de nederst p listen som man ikke ville bli sett med. Det er bare teit! Hadde jeg sagt til Niall. Han hadde bare trukket p skuldrene og dratt meg videre bortover gangene. Det er slik ting fungerer her.

S fort alt var p plass i skapet mitt insisterte Niall p introdusere meg for sine venner. Jeg sa at han ikke trengte se etter meg lengere og at jobben hans som guide aka. Barnepasser for meg var over, men man lrer fort at men ikke kan si imot Niall. Enten s gir du etter for hundevalpynene han gir deg, eller s klarer du bare ikke knuse det overlykkelige humret hans ved si nei. Han spradet bortover gangen og ut i skolegrden, kastet fra seg et par hilsener til kamerater, med meg hakk i hel. Jeg s hvor Niall siktet mot. Det satt en gjeng p tre stykker p gresset og snakket. To gutter og en jente. Jenta satt mellom beina p en av guttene, med ryggen lent mot brystet hans og med guttens armer rundt henne. Det var lett se de var et par, bde p mten de satt og p de sm blikkene de ga hverandre.
Nialler! Ropte en av guttene s fort han fikk ye p Niall. Jeg prvde s godt jeg kunne og vise at jeg var med Niall, men fikk den uhyggelige flelsen av at jeg presset meg p. De s ut til vre en gjeng, og det er ikke alltid like lett komme seg inn i gjenger, tro meg jeg har vrt der fr.
Da ble omvisningen endelig ferdig, det var en del forbedre Everlyn p om hun skal overleve p denne skolen. Svarte Niall idet han gjorde en klassisk hnd-hilsen med den andre gutten. Gutter? Paret reiste seg ogs s fort vi var fremme ved dem, men gutten ble fortsatt stende med armene rundt jenta. Jenta hadde bleket lilla hr, yne rammet inn av en tykk sort eye-liner og lyserosa lepper. Kjresten hennes hadde skinnende sort hr, dypfargede brune yne og et smil jeg ikke kunne klare beskrive. Hele ansiktet hans var som en hemmelighet, mystikk i ynene og en usagt sannhet hvilende p leppene.
Jeg er Everlyn. Hyggelig hilse p dere! Sa jeg s fort jeg fikk oppmerksomhet. Gutten ved siden av Niall prvde seg p samme hnd-hilsen han hadde gjort med Niall, noe som ikke fungerte s bra. Det hele s heller ut s hnd spasmer fra min side. Han lo og klappet meg vennlig p ryggen isteden.
Jeg er Louis. Sa han med et smil som rakk helt opp til ynene hans. Og dette er Perrie og Zayn. Unnskyld dem for ikke klare holde fingrene for seg selv, vi har ftt nok av det klisset, men de ser aldri ut til g lei. Perrie lo mens Zayn himlet med ynene og lot Perrie g for hilse p meg.
Hva syntes du om skolen? Spurte hun glad. Guttene satte seg ned p gresset og var allerede dypt inne i en prat. Perrie trakk meg med ned ved siden av seg.
Den er annerledes. Svare jeg og trakk p skuldrene. Et vindkast kom og jeg prvde f orden p det strie, jordbrblonde hret mitt. De fleste ville lagt meg i kategorien for ginger, men hret mitt er for lyst til det. Riktignok har moren min rdt hr, men faren min har blondt, noe som gjorde at jeg havnet i fargetonen midt mellom dem.
Det skal vre sikkert. Sa Perrie som ogs prvde holde hret p plass. Louis? hr s ut som fjr nr vinden lekte med det, og Nialls hr ble enda mer bustete enn fr. Det fikk ham til se ut som et lykketroll med store bl yne og smilet som dominerte ansiktet hans. Zayn var like bekymret for hret sitt som det jeg og Perrie var, noe som fikk meg til le.
S hvilken kategori gr dere inn i? Niall fortalte meg om fordelingen blant folk her. Sa jeg. Perrie nikket.
Vi er midt i mellom. Ingen pirker p oss, men ingen legger srlig merke til oss heller, noe som er bde godt og vondt. Sa hun. Jeg hper du ikke havner med feil folk, Everlyn. Du er velkommen hos oss. Perrie smilte varmt til meg idet klokken ringte. Vi reiste oss alle fra gresset og begynte s mot skolen igjen. Perrie fant plassen sin ved siden av Zayn, Louis og Niall l allerede litt foran oss og jeg prvde s godt jeg kunne fle meg like velkommen som det jeg faktisk var. Jeg kikket rundt og s at alle var i like stor hast med komme seg til timen i tide, alle bortsett fra en skikkelse som lot beina subbe langs bakken, flere meter etter alle andre. Det var en gutt, han gikk med hodet byd, en sekk over hyre skulder og jeg kunne ikke la vre legge merke til at han haltet p det ene beinet.
Kommer du?! Jeg la ikke merke til at jeg hadde stoppet fr Perrie ropte p med ved skoleinngangen. Jeg kikket fra gutten, til henne, og tilbake p gutten igjen. Han kikket opp da han hrte Perrie og ynene hans landet p meg like fort som de forlot meg. Likevel kunne jeg se alt i ynene hans, og jeg viste at vi delte det samme problemet; det fle seg velkommen. Den eneste forskjellen var at han s ut til kjempe hardere, i og med at han ikke s ut til vre s veldig velkommen, noe jeg forstod da han plutselig ble dyttet til bakken av en gjeng gutter som kom farende forbi ham.



Dere m unnskylde meg om dete kapittelet er litt "ddt". Jeg har virkelig ikke skrevet noen ting sidne jeg sluttet med denne bloggen, s jeg er kanskje litt rusten heheh. Men det kommer seg fort, m bare komme inn i ting igjen :) Hper dere liker kapittelet og er like flinke med komme med tilbakemeldinger som fr. Og ikke vr redde for komme med kritikk eller ting dere ikke er fornyd med, det er ofte like nyttig og bra som ros er♥

Hva tenker dere om plottet?
-Stine.

And then I met you.

Kapittel 1 blir publisert klokka fire idag.

M bare dele litt info med dere om historien! Frst og fremst kommer historien til hete And then I met you. Handlingen foregr p en skole, noe som betyr at gutta ikke er kjente i denne historien. De er alle med og jeg har tatt i bruk personene deres, men i forskjellige sammenhenger. Alts at de har ulike roller i fortellingen. Dette er en AU historie (alternative universe). Hper dette gr bra for dere alle. Det er s mange fanfics der ute som handler om at guttene er kjente ogs kommer jenta inn i historien, bla bla bla. Jeg vil prve noe nytt! :)

there is nobody else ♥

Hres det greit ut, eller har dere store protester? :)

-Stine

My secret - Kapittel 5.

Kapittel 5: Kjre Liam.

Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette. Jeg tror det er fordi jeg er redd for si det til deg nr jeg kan se deg foran meg; utrykket ditt, reaksjonen. Jeg tror ikke jeg hadde klart det. Dessuten s kjenner jeg deg ikke. Det eneste jeg vet om deg er at du er en gutt som bryr deg om bestemoren din, liker drikke kakao og at du har en fortid jeg gjerne vil bli kjent med. Jeg vet ogs at du liker boken The Perks of Being A Wallflower veldig godt, og siden den boken er bare skrevet som brev fant jeg ut at dette var en god idee. Jeg hper det var det?

Frst s vil jeg bare si hei, for jeg klarte ikke si det til deg sist torsdag, og jeg dukket aldri opp p den fredagen. Jeg beklager det, men jeg fant ikke styrken. Som jeg sa; jeg hadde aldri klart fortelle dette. Du skjnner Liam, for ett r siden slet jeg utrolig med hodepine. Mamma og Pappa bare blste det bort som om det ikke var noe, de tok meg med til yelegen og skaffet meg briller, jeg tok to Paraceter hver eneste dag. Det fortsatte slik i tre mneder inntil jeg fylte 17 r. Det som var s spesielt med dagen var ikke at jeg bare fylte 17, men ogs fordi det er dagen ikke bare jeg, men hele familien min, skjnte at det ikke bare var hodepine. Jeg fikk et epilepsianfall. Jeg husker ikke mye fra det, ikke vil jeg huske det heller. Mamma har snakket om det til meg, men jeg lukker bare rene. Jeg var overbevist om at det var som de sa; det var bare hodepine, eller i verstefall migrene. Det var det ikke.

Du trenger ikke vite i detalj hva som foregikk den dagen, uken eller mneden. Det eneste du trenger vite er at det hele frte til at jeg mtte flytte. Det viste seg at med en gang mamma hadde ftt beskjed om at det var noe alvorlig galt med meg, men at de ikke viste hva enda fordi testene ikke var klare, skte hun etter en ny jobb, kjpte en leilighet og vi flyttet hit. I flge henne er sykehuset her i London mye bedre, jeg hper hun har rett. Likevel er ikke alt s mye bedre her. Mamma m jobbe ekstra mye for tjene opp pengene for leiligheten og Pappa er fortsatt i Leeds. Det er vanskelig f venner ogs. Jeg fler alle stirrer p meg og tenker hun er ikke normal, det er noe galt med henne. Jeg viste det var noe galt med meg. Legene hadde forelpig sagt at jeg var under diagnosen epilepsi. Det er vel ikke mulig se med bare et yekast at noen er en epileptiker? Likevel flte jeg det. Jeg fikk to venner til slutt, men de vet ingen ting. Jeg har ikke hatt mange anfall etter det p bursdagen min, og jeg hper jeg aldri kommer til f det igjen heller. Jeg kommer ikke til det, for jeg har funnet ut hva som er galt med meg. Da jeg fikk ye p deg p torsdagen hadde jeg fr innkallelse av legen min. Jeg trodde jeg bare skulle ta nye tester, men jeg tok feil. Jeg vet hva som er galt n, likevel er det ikke en lettelse. Tvert imot. Liam? Jeg har en hjernesvulst. Det forklarer hodepinen, gjr det ikke? Jeg tok CT-rntgen og MRI-underskelse den dagen, og det er n helt klart. Det er noe galt med trykket i hodet mitt, kort sagt. Det er en hel del andre ting som ogs er galt, men det er ikke viktig. Jeg er heldig, jeg ble ikke lagt inn. De sier at tumoren er s liten at den ikke vil gjre strre skade, det viser CT-bildene, jeg kommer bare til fortsette med hodepiner men jeg har ft medisiner imot.

Burde jeg vre lettet? Jeg fler meg ikke noe tryggere enn det jeg var. Hva om tumoren ikke er harmls? Hvorfor kan de ikke bare ta den ut og forsikre seg om at jeg blir ok?! Jeg vet du ikke har svaret, men det er det eneste jeg tenker p, s jeg mtte skrive det ned. Jeg mente ikke bekymre deg, du s ganske overrasket ut. Og jeg er lei for at jeg ikke har gjort noe for prve snakke med deg, jeg ville bare ikke at det som skjedde med mine gamle venner skulle skje med deg. Jeg vet du kanskje ikke ser p meg som en venn ettersom vi bare har sett hverandre to ganger, men etter Leandra og Angel (to venninner fra skolen) er du det nrmeste jeg kommer en venn. Jeg var redd du skulle se p meg som syk, for det er jeg ikke. Mine gamle venner bekymret seg hele tiden om jeg skulle s et nytt anfall, de srget alltid for at jeg sa jeg hadde det bra. Klart jeg har en sykdom, men det pvirker ikke personligheten min, personligheten er den jeg er? Uansett, jeg hper du har det bra, og at vi kanskje kan sees igjen. Jeg har lagt med nummeret mitt, siden du var s snill og ga meg ditt, det er jo bare rettferdig, er det ikke?

Jeg ber deg ikke om vre vennen min, men jeg ber deg om se meg og ikke sykdommen min.

Hilsen Jane.

Hun er s vakker ↑
Hper dere liker denne lille ideen med brevet, en mte for dere bli litt mere kjent med Jane p, og kanskje litt morsommere lese noen ganger.

Syntes?
-Stine

My secret - Kapittel 4.

Kapittel 4: Dmt.

Jane hadde ikke klart tenke p noe annet enn fredagen, men kunne du klandre henne? Hun hadde ikke vrt i kontakt eller hatt en venn p lenge som var utenom skolen, og en hun faktisk flte hun kunne vre seg selv rundt p en eller annen mte. Med Liam trengte hun ikke late som. De var fremmede og det er kanskje lett dmme en fremmed, men ikke s lett som du dmmer den du kjenner historiene til. Likevel viste hun at det var dagen i dag hun burde ha klart i hodet. Clara hadde kommet inn p rommet hennes klokken tte om morgningen og vekket henne. Etter frokost p sengen (mer bestemt en trr bagett), en dusj, pkledning og en kopp te, sto Jane og Clara ved utgangen av leilighetskomplekset. Vil du jeg skal hente bilen? Du kan vente her. Sa Clara. Mamma. Sa Jane advarende, og med ett dypt sukk fra dem begge begynte de og g mot bilen. Er du nervs for i dag? Spurte moren. Det er vel ingen forskjell. Svarte Jane. Clara beit seg i leppen og nikket, hun hpet virkelig p det samme.

Det var stille i bilen helt til de var fremme. Det var stille da de gikk inn i en gigantiske bygningen og tok heisen opp til femte etasje. Jane unngikk lese p skiltene, det gjorde hun alltid, likevel viste hun godt hvor hun var. Det var stemningen som avslrte det hele, og menneskene som vagget i gangene. En dame i hviteklr kom brende p en haug med smflasker, og en utslitt mann kom ut fra en rom med trer nedover kinnene. Jane kikket vekk. Hun klarte ikke se sorg og andre lide p den mten; hun viste grunnen. Hun viste at personen bak det hele som skapte sorgen ikke kunne gjre noe med det, og det gjorde Jane vondt. Hva om det er meg? Clara l en hnd p ryggen til datteren og stoppet utenfor en pen dr. Hun tittet hodet inn og stirret p mannen bak pulten mens hun kremtet. Jane og Clara. Bare kom inn. Jane s bunken med papirer foran mannen og sukket. Vi har en del snakke om.

***

Liam, er du ok? Liam kjente moren trakk han inn i en klem, men han ga ingen respons. Selvflgelig var han ikke ok, han hadde ikke vrt det i hele sitt liv! Det var alltid oppturer og nedturer, men det var n ting som alltid kom til vre med ham, og det gjorde ting vanskeligere for ham. Jeg er veldig lei for det, Liam. Vi vil fortsette med rlige sjekker til vi vet hva som er galt. Kanskje det til og med dukker opp et mirakel? Liam kikket opp fra skulderen til moren og p legen sin; hun var en relativt ung dame (kanskje 38) med et snilt smil og bl yne. Liam forgudet henne da han var liten, men som rene gikk dabbet begeistringen seg av. Han var ikke lenger opptatt av plastlekene eller klistremerkene som l i den andre skuffen i skrivebordet. Han var der kun p grunn av at han ville bli bedre, men r etter r gikk hpet ned. Jeg har lyst til vre frisk, dette delegger for meg! Sa Liam og glodde p Dr. James. Hun sukket og nikke trolig. Jeg vet det. Men vi kan ikke gjre noe enn fortsette testene. Moren strk ham gjennom hret. Det delegger ikke for deg s mye, gutten min. Du er heldig; du har det ikke vondt. Liam reiste seg brtt og stormet mot dren. Likevel m jeg konstant vre forsiktig! Jeg vil leve, ikke overleve! Alt Liam ville var vre som alle andre. Han ville ikke skille seg ut. Fortiden hans var dmt av forskjellige rsager; mange p grunn av at han ikke var som alle andre. Han ville ikke at det skulle bli fremtiden hans. Han braste ut av kontoret og videre nedover korridorene. Sykepleiere, leger, pasienter; de var over alt. Liam kunne bare se stedet som ett sted; sykehuset. Det var her folk skulle f hjelp, likevel hadde ikke stedet gjort noe for ham, og han var etter 17 r. Han kunne hre moren si et raskt hade til Dr. James fr hun sm trippet etter Liam. Stopp, vennen. Bedde hun, men Liam overhrte henne. Han svingte til venstre og tok trappene ned, mens han viste at moren mtte ta heisen siden hun hadde vrikket ankelen ved en tilfeldighet da hun var ute og gikk tur med en venninne. Det kom Liam til nytte i alle fall litt. Med hodet fullt av tanker braste han ut i entreen til sykehuset, han skulle akkurat til lpe resten av veien til parkeringsplassen og sette seg i bilen, da noe fanget blikket hans. Et par tresprengte yne, en s knusende omfavnelse at han kunne kjenne presset i sine egne ribbein. Et s knusende bilde som fikk han ikke bare til bekymre seg, men til frykte hva rsaken var. Og Liam viste han skulle f vite, for Janes tresprengte yne fanget blikket hans.



Som jeg lovet poster jeg et kapittel idag ogs, selvom dere kort sagt sugde p kommentere sist kapittel. Sorry asss, mtte bare si det -.- Men, men, jeg skriver fordet! Kort kapittel, men jeg hper det gr fint, og at dere forstr det! :)

Hater det? Liker det? :)

-Stine

My secret - Kapittel 3.

Dedikert til Kaja! Tusen takk for sttten din og kommentarene dine, det betyr kjempe masse <3


Kapittel 3: Avtalen.

Det gikk flere uker fr Jane endelig flte hun falt til ro. Og med ro mente hun ikke at hun endelig hadde funnet sin plass, men at hun til slutt hadde klart tenke noe annet en det pinlige mtet med Liam. Hun ante ikke hvorfor hun flte seg s berrt av hendelsen, men av en eller annen grunn var hun bare det. Noen ganger kan man ikke sette fingeren p hvordan man tenker og fler det man gjr, det bare er slik. Janes siste fire uker hadde gtt ut p masse lesing, den siste innspurten fr vinterferien, og hun var rett og slett utslitt. Clara hadde vrt mer opptatt av jobben sin enn normalt, noe som Jane p en mte var takknemlig for. Hun fikk fred ro hjemme nr moren stengte seg inne p kontoret sitt i leiligheten, noe som betd at Jane slapp lese p biblioteket sammen med Angel og Leandra, eller dra til The Brick. S n som vinterferien endelig stod for tur var det planer som var det store temaet. Jeg skal til Paris! Sa Angel stolt. ynene hennes glinset med et s stort hp at Jane bare mtte smile. Hun viste hvor mye Angel hadde hatt lyst til dra til Frankrike; noen av slektningene hennes bor der, s hun unte venninnen turen. Hva skal du? Spurte Jane og kikket til Leandra. Bare vre hjemme, som vanlig. Hva med deg? Sukket hun. Jane trakk p skuldrene og kikket ned i fanget sitt. Sist vinterferie hadde alt vrt som det skulle. Faren hadde tatt med seg bde Jane og Clara opp til en hytte lenger nord, og snen hadde falt fra himmelen som om jorden var en magnet. Jane hadde sttt p ski for fjerde gang i sitt liv, og hun hadde hatt snballkrig med foreldrene, noe som alltid endte med masse latter. En time senere satt de bestandig foran peisen alle tre, med hver sin kopp kakao i hendene. Jane husker flelsen av peisens flammer som varmet huden hennes. Som oftest satt hun seg s nr at det prikket i huden, men det gjorde ikke noe. Det kilte. Det kilte hele henne, livet hennes, og fikk henne til le. Slik hadde det vrt alle vinterferiene da hun bodde i Leeds. Men en vinterferie i London skulle bli annerledes.

Klokken var elleve p morgningen, og Jane hadde vrt vken to timer. Hun hadde spist frokost i vinduskarmen p rommet sitt, kledd p seg og bestemt seg for g seg en tur. Kulden blste og fikk to roser til gro i kinnene hennes. Hun flte seg som en fjr i vinden der hun gikk bortover fortauene. Vinden ledet henne til steder, men ingen-steder. Hun var en marionett for vret. Tilslutt fant Jane seg selv p utsiden av The Brick, men fr hun rakk snu og g til et annet sted bestemte beinene hennes seg for vandre rett inn i kafeen. Den var lik som alltid; tom, men ogs full av ro, varme og kjrlighet. Jane kunne ikke annet enn smile nr hun tok inn omgivelsene. Vi har egentlig stengt i dag. Sa en stemme. Det var ikke Helen som snakket, for hun ville ha bedt Jane komme nrmere, sette seg og servert henne en kopp varm drikke. Jane rdmet da hun hrte stemmen, og flte seg enda dummere da hun skjnte at han bare prvde ta igjen p henne for de frste ordene de hadde utvekslet sist gang. Unnskyld. Mumlet Jane, men hun mente ingen ting med det. Hun tok av seg luen og gikk bort til disken. Du har ikke vrt her p lenge. Sa Liam og kikket opp fra boken som han holdt i hendene. Han signaliserte at Jane skulle sette seg mens han helte oppi en kopp kakao til henne. Jeg har vrt opptatt. Svarte Jane og trakk p skuldrene. Bestemor sier du kommer hit uansett hvor opptatt du er. Er det noe p gang? Spurte Liam og rakte Jane koppen. Hvor er hun? Siden du frst nevner henne. Spurte Jane fort. Hun er ute og ordner noe, s hun ba meg passe p her imens. Hun er tilbake om ikke lenge. Svare Liam. Jane tok ham inn. Hun studerte hans runde ansikt og mrkebrune yne. Det litt for lange hret, der luggen hektet seg i de tykke yevippene hans. Mten han beit seg i leppen p da han gikk tilbake til lesingen, og det lille glimtet han fikk i yekroken da han skjnte at Jane stirret p ham. Han kikket opp og smilte. Hva leser du? Spurte Jane. The Perks of Being A Wallflower. Svarte han. Jeg bestemte meg for lese den da jeg hrte s mye bra om den. Det som er utrolig er at den er mye bedre enn det folk sier den er. Jeg vet ikke om det bare er at jeg fler meg knyttet til Charlie, han er hovedkarakteren, eller om boken bare er skrevet, siden den er skrevet bare som brev. Jane rynket brynene sine og lente seg p albuene slik at hun var nrmere Liam. Hva fr deg til like Charlie? Spurte hun. Har du lest boken? Liam hevet yenbrynene og gliste da Jane nikket fort. Vel? Jeg tror det er hans person. Jeg kan ikke sette meg inn i noen av situasjonene hans, for han gr gjennom mye verre ting enn det jeg gjr, men mten han er p. Han er en wallflower. Han er der, ser og hrer, og tier om det. Jeg var litt snn en gang. Svarte Liam. Stemmen hans ble stillere og stillere jo lenger setningen drev p, og Jane forstod at boken virkelig betydde noe for Liam. Jeg fler det samme. Og jeg hper at jeg en dag kan f slike venner som Charlie har. Jeg trenger ikke fler enn to stykker; bare noen f nre venner. Svarte Jane. Det ble stille mellom dem en lang stund, og det eneste de kunne hre var vinden som ulte ute, knirkingen i treveggene og svelgingen da de drakk fra kakaoen sin. Hva gr du igjennom? Spurte Jane plutselig. Liam kikket forvirret p henne og satte seg mer til rette ovenfor henne. Du sa du at Charlie gikk gjennom mye verre ting enn det du gjorde. Forklarte Jane. Liam sukket og nikket stille. Plutselig var det som om han forandret seg. ynene hans mistet varmen, personligheten hans mistet selvsikkerheten og i stedet for en voksen gutt satt det heller en usikker skygge foran henne. Det? er en veldig lang historie. Det er en hel rekke med ting som bare smales i en tykk smrje. Det er ikke en gang vits i forklare. Liam ristet p hodet. Jane hadde ikke lyst til presse ham, hun hadde aldri vert en person som prvde dra noen ut av sin komfortable sone, og hun flte hun allerede hadde gjort det mot Liam. Dessuten, om Liam hadde gjort det mot henne hadde hun ikke vist hva hun skulle gjre. Hun hadde mest sannsynlig vrt p grten. Jeg skjnner. Svarte hun. Hva skal du i ferien? Liam var kjapp til bytte tema. Jeg skal forresten ingen ting, s om du vil finne p noe, s kan vi godt det. Jane smilte og nikket. Gjerne! Men jeg kan ikke p Torsdag. Liam smilte. Jeg er opptatt da jeg ogs, men hva med p Fredag? Spurte han hpefullt. Jane smilte tilbake og nikket. Det passer! Kan jeg ikke mte deg her? Sa hun. Jo. Vi kan jo tekste i mellomtiden. Sa Liam fr han fant frem en papirlapp og skrev ned nummeret sitt p den. Avtale. Gliste Jane.

javascript:mctmp(0);

Skal poste mer regelmessig n! :) Om dere ikke har lest The Perks of Being A Wallflower; HVA VENTER DERE P!?!?! Det er en helt uvirkelig og fantastisk god bok. Jeg har lest den ut p s kort tid, og slik som Liam og Jane snakker om den er min mening om boken. Alle er nok Charlie p en eller annen mte, og om ikke s kan man bare ikke la vre bli glad i ham. Savner han allerede, flte meg tom da boken var slutt... :(
Allerede i neste kapittel begynner det litt drama, jeg hper dere syntes det ikke er for tidlig, men det har en stor betydning for historien!!!! :) Neste kapittel kommer i morgen eller p lrdag <3

Linker:
min andre fanfic blogg: http://fiction1d.blogg.no/
Personlig blogg:http://youngwriter.blogg.no/
En Larry blogg:http://larryisreal.blogg.no/(mtte ta med bloggen fordi jeg beundrer personen eller personene bak den. De fr hat, men likevel s fortsetter de skrive om Larry. Ikke bare har de bra bevis, videoer osv, men de er kjempe flinke og sterke! Om noen gidder sjekke den og ikke legge igjen hat, tror jeg hun/han/de hadde blitt glade :)

Syntes?
-Stine

Sannheten.

Har innsett at dere, i alle fall en del av dere, faktisk tenker en del over hva som fregr i mitt liv n for tiden. Flere av dere har spurt meg hvordan det gr, og sagt at jeg kan komme til dere om det er noe. Og dere aner ikke hvor mye det betyr for meg! Dere aner virkelig ikke... Jeg har ikke bestandig hatt noen snakke med, men n har jeg ftt venner jeg kan stole p, og vite at til og med noen av dere, som jeg n ser p som venner ogs, bryr seg har virkelig ftt meg til tenke. Dere skal f vite litt om hva som foregr inne i mitt hode, uten at jeg gjr det for personlig:

Mamma har kreft. Hun gr p cellegift, noe som gjr henne syk og sliten, heldigvis virker det som at hun takler det OK, men det er etter den frste behandlingen. Det gr litt inn p meg og vite at hun faktisk har hatt en sjanse for ikke overleve. Hadde kreften ikke vrt oppdaget p det stadiet det var hadde hun mest sansynlig ikke ftt det like bra, om dere skjnner hva jeg mener. Det skjedde av ren tilfeldighet, s vi var heldige, kan man vel si... Likevel gr dette inn p meg, og selvom jeg er en av de personene som smiler, alltid er hyggelig, s vil det ikke si at jeg har det bra hele tiden. Jeg ogs grter, kanskje mer enn folk tror jeg gjr, og det er noe jeg hater. Jeg hater grte, for da har jeg ikke kontroll over meg selv p samme mte som jeg ellers har.

Jeg har heldigvis noen herlige venner som jeg kan snakke med det meste om, men det er ogs ting jeg skjnner jeg m holde for meg selv og skne alle andre for. Jeg lyver ikke, jeg bare gjr hva som jeg vet er best. Det er nemlig ikke alle flelser jeg kan sette ord p, noe som desverre ender i trer, noe som gjr det vanskelig forklare for andre. Jeg gr igjennom en vanskelig periode n, noe som pvirker hverdagen min og tankene. Likevel tror jeg ikke at jeg har smilt s mye som jeg gjr n noen gang fr, om det er en god ting eller ikke kan diskuteres.
Jeg skriver ikke dette her fordi jeg vil ha oppmerksomhet; heller det motsatte! Bare glem min situasjon, og fokuser heller p historiene mine. Det er like koselig hver gang dere snakker til meg p facebook, selvom det ikke er mye si, s er det fint vite litt om hva som foregr i alle andres liv ogs. Om dere har mye lekser, hvem bok dere leser, eller hvem sanger dere elsker. Det fr meg til tenke at ting faktisk er OK, og at hverdagen ikke bare er mrk og trist. For det er den ikke; den er full av lysglimt jeg lukker ynene for! Og jeg vil gjerne bli flinkere til pne ynene mer.


Tror nok dere vet en del mer om meg n. Og skriving er min mte sette flelsene mine litt i perspektiv. Det er mange historier jeg har skrevet men ikke lagt ut for dere. Jeg skriver hver dag, selvom jeg ikke publiserer hver dag. Jeg vil at det dere skal f skal vre godt nok og "perfekt" s jeg gjr mitt beste. Hper at ogs dere vet at dere kan stole p meg like mye som dere sier jeg kan stole p dere. Jeg kan kanskje ikke sette meg inn i alle deres situasjoner, men jeg kan tenke meg hvordan det fles, og om noen trenger f lettet tankene sine. Slik som enkelte av dere har gjort for meg :)

Over og ut for denne gang :) Nytt kapittel er p vei!
God pske!!!!

-Stine

My secret - Kapittel 2.

Dedikerer dette kapittelet til bestevennen min Vilde♥ Er for det frste utrolig glad for at du leser historien min og sttter meg p den mten, men ogs alt annet du gjr for meg. Du (og de andre jentene) har ftt meg til smile og le nr jeg virkelig har trengt det mest, og jeg tror ikke du vet hvor mye du virkelig betyr for meg. Er kjempe glad i deg, Vildus!♥


Kapittel 2: The Brick.

Noen ganger flte Jane at hennes eneste mte slippe unna p var lpe. Ikke bare fysisk, men ogs psykisk. De siste rene hadde hun lpt mye, og prvd og ikke se tilbake p problemene som hadde dukket opp. Det eneste hun hadde lrt seg var at nr hun lp fra ett problem, dukket et nytt like raskt opp. Da hun var liten husket hun at foreldrene kranglet en del, hun forstod ikke hvorfor den gangen, men n gjorde hun det. Gjr jeg noe galt?! Hadde Clara ropet til mannen sin. Og han hadde svart like rolig som han alltid var, at Nei, du gjr ikke noe galt. Jeg trenger bare en pause. S tok det to mneder fr Jane s faren sin i huset deres igjen. Hun hadde akkurat vendt seg til tanken om at faren hennes, som hun bare s i helgene, ikke kom til vre p kjkkenet hver morgen hun vknet, da hun plutselig fant ham ved kjkkenbordet en tidlig morgen. God morgen, Jenta mi. Og s var alt tilbake til normalt igjen. Jane prvde overhre de hvesende diskusjonene foreldrene hadde om kveldene, hun prvde bare klamre seg til hpet om at Pappa skulle vre hjemme. Hun smilte hver eneste morgen og etter en stund vendte hun seg til blikkene foreldrene sendte hverandre. Hun pusset bare ikke brillene sine bestandig. Og da hun ble eldre, og foreldrene fortsatt kranglet til tider, puttet hun repluggene i rene og hrte p musikk. Et problem mindre.

Tar du oppvasken igjen, Jane? Unnskyld, men jeg har noen telefoner jeg m ta til noen kunder fr jobben i morgen, og det m ikke bli for sent. Clara kikket p datteren sin, som nikket uberrt. Jane minte Clara om seg selv da hun var 17 r, men hun kunne ikke si om det var p en positiv eller negativ mte. Uten si et eneste ord til forlot hun kjkkenet til Jane, som skuffet den siste gaffelen med pasta inn i munnen. Jane var vant til flelsen av vre alene. Hun hadde vokst opp p den mten, og etter at hun flyttet fra Leeds hadde hun ikke forventet seg noe annet. Hun var vandt med morens fravr, og farens lille oppmter. Hun likte ogs vre p egenhnd selv om hun alltid hadde noen rundt seg. Hun likte roen og freden det ga tankene hennes. Hun ryddet fort av bordet, og vasket opp som moren hadde bedt henne om, fr hun gikk inn p rommet og hentet skolesekken sin. Hun mtte f gjort leksene fr det ble alt for sent og hun mtte legge seg eller ble for sliten til pine ynene med lesestoff om atomer og molekyler. Hun gikk inn igjen p kjkkenet, skrev en post-it lapp til moren om at hun dro til biblioteket for gjre lekser, fr hun festet den p kjleskapet over de andre post-it lappene hun hadde hengt der tidligere. S sukket hun og gikk ut.

Med en gang hun ndde biblioteket kom hun p at Angel og Leandra mest sannsynlig kom til vre der inne byd over bkene sine. Jane hadde ikke lyst til mte dem n, og forklare hvorfor hun ikke var hjemme som hun sa hun skulle. S isteden snudde hun ryggen til biblioteket og gikk i retning av cafeen som venninnene hennes ikke viste om. Svrt f viste om den, noe som ikke var s rart. For det frste var den kalt The Brick noe som i seg selv ikke var et srlig vanlig navn p en cafe. For det andre s l den bortgjemt i enden av et gatesmug, og normale folk visste bedre enn g inn i skittene gatesmug det stinket av. Likevel hadde Jane funnet den av ren tilfeldighet. Enda en av hennes problemer hadde skaffet henne stedet. Hun hadde kranglet med moren den frste uken de hadde flyttet inn i leiligheten; Jane ville ikke g p skolen moren hennes hadde valgt ut til henne. Hun hadde tatt seg en gtur klokken ti den kvelden, og Londons mrk var nok til skremme henne, men da hun merket at en mann fulgte etter henne hadde hun latt impulsene ta over. Det endte med at beina hennes frte henne til The Brick, og det hadde vrt hennes favoritt-sted siden den dagen til tross for deres trre smkaker. Kakaoen deres veide opp for kakene, den veide opp for hele det falleferdige stedet.

Er det Jane? Cafe-eieren Helen myste mot inngangen. Kom inn kjre deg! gliste hun da Jane vinket sjenert. Jeg m bare f gjort unna noen lekser fr dere stenger, er det greit? Spurte hun og satte seg ved bardisken. Helen nikket ivrig og gliste. Klart det. Bli s lenge du vil, og bare rop om det er noe. La meg lage deg litt kakao, fr jeg gr inn p bakrommet og gjr mnedens regnskap ferdig. Helen startet lage en kopp kakao mens Jane dro frem skolebkene sine. Hun flte seg alltid s velkommen hos Helen. Hun var som en stor myk bamse, og til tross for at hun var nrmere 60 rene flte Jane at Helen var en av dem som forstod hennes ungdommelige problemer best. Jane hadde pnet seg for Helen og hun bare lyttet. Hun hadde ikke mye si, men bare at hun var der, flelsen av at noen brydde seg, var nok for Jane. Om noen kommer inn, si at vi stengte tidligere i dag. Helen ga Jane koppen, blunket og forsvant inn p bakrommet. De viste begge to at det mest sannsynlig ikke kom til dukke opp noen andre. Men noen ganger tar selv sannsynligheten feil.

To kopper kakaoer senere var Jane endelig gjennom sidene med naturfag, og sukket lettet ut. Helen hadde fortsatt ikke kommet ut, og om ikke Jane viste bedre hadde hun sovnet der inne. Jane smilte til seg selv mens hun tok frem sin siste skolebok og sukket da hun s det var matte. Hun var i ferd med stupe ned i rutearkene, da drklokken startet ringe og signaliserte at noen andre ogs var kommet for beske den slitene cafeen. Jane bannet for seg selv da hun kom p hva Helen hadde sagt, og skjnte at hun mtte ta p seg oppgaven for si de var stengt. Sakte snudde hun seg rundt og mtte blikket til den fremmede som kom gende inn. Hei. Sa han stille og trakk p smilebndene da han mtte Janes blikk. Jane bannet enda en gang til seg selv da hun tok inn gutten; hvor forferdelig er det ikke mtte vre den som jager ut en s tiltrekkende gutt?! Eh, hallo. Nlte Jane. Det er egentlig stengt. La hun til. Gutten lo kort og nikket. Jeg vet. Jeg kommer bare for ordne noe. Og fr Jane rakk gjre noe var gutten bak disken og p vei inn til bakrommet. Hva skal du?! Ropte hun etter ham. Hun spratt opp fra stolen sin og lp etter ham. Du kan ikke bare g rett? Hun stoppet da hun s gutten omfavnet Helen. Rdmen spredde seg i kinnene sine da hun skjnte at Helen og gutten var bekjente, og de virket nrmere hverandre enn det Jane og Helen var. Det gr fint, Jane. Dette er barnebarnet mitt Liam. Helen og gutten, Liam, trakk seg fra hverandre, og gutten trakk p skuldrene med en kort latter. . Unnskyld, jeg viste ikke? Liam avbrt Jane og stakk hnden sin frem for hilse. Det gr fint. Jeg er Liam. Og glad jeg endelig mter deg, for Bestemor har nevnt hennes beste kunde et parr ganger for mye. Smilte ham. Jane tok hnden hans og hilste. Jeg er Jane. Mumlet hun, og kjente seg selv rdme enda sterkere. Hun hadde alltid vrt slik nr det kom til gutter. Hun var ikke typen noen av guttene la yne p, og hun kunne nesten ikke se for seg selv med noen kjreste. Hyggelig mte deg, og tusen takk for at du kommer hit. Jeg vet det betyr mye for Bestemor. Liam smilte snilt ned mot Jane og kikket mot Helen igjen. Selvflgelig gjr det det! Jane er en av de koseligste jentene jeg noen gang har mtt, du burde be henne ut Liam! Alle mdre eller bestemdre likte gjre barnet eller barnebarnet sitt flaut, noe det s ut som Helen ogs moret seg over. Hun fikk seg en skikkelig god latter, nr ikke bare ansiktet til Jane var i flammer lenger, men ogs Liam sitt. Ungdommene sendte hverandre ukomfortable blikk, og Liam prvde le det bort og sa noe som Jeg kjenner henne ikke en gang. Og det var sant, men det gjorde ikke Jane noe mer godt vite at selv en fremmed, som ikke kjente henne, heller ikke ville ha gtt ut med henne. Hun lurte noen ganger p om hun bare hadde alt for drlig selvtillit eller om det var noe alle jenter p hennes aldrer tenkte en gang n og da. Men hun lot som ingen ting og fniste kort og ristet p hodet. Jeg m komme meg hjem. Ha det bra, Helen. Hyggelig mte deg, Liam. Jane smilte svakt mot dem begge. Hper jeg ser deg igjen denne uken, kjre. Ha det godt. Helen ga henne en klem, fr hun forsvant ut til disken igjen. Jane og Liam fulgte etter, og mens Jane pakket sakene sine var det helt stille. Hade. Sa Jane en siste gang, og fikk Helen til kikke opp fra papirene sine og Liam til sm-kikke halvt opp fra kakaoen sin. Ha det! Ropte Helen etter henne, mens Liam sendte henne et smil, der et nesten usynlig smilehull dukket opp p venstre kinn. Og det var akkurat det bildet som Jane ikke fikk ut av hodet; Liam og hans trollbunnende smil.



Som dere ser har jeg begynt dedikere kapitteler igjen. En mte for meg og vise hvor mye alt dere sier, og at dere leser betyr for meg :)
Jeg vet ikke hva Liam's ekte bestemor hetter, og The Birck er helt sikkert ikke en ekte kaf, men la oss late som ;) Dere var s utrolgi flinke til kommentere p sist kapittel! Wow, det tok puste fra meg alts, og noe jeg virkelig trengte! Fikk en drlig nyhet denne uken, mamma skal nemlig g p cellegift likevel. Men snne smting som deres kommentarer er noe jeg har lrt meg sette mer pris p. S jeg kan si dere en ting, som veldig mange sier, men som veldig f faktisk gjr; sett pris p de sm gledene i livet! Det jeg lever opp til n om dagen♥

Hva syntes dere?
-Stine

My secret - Kapittel 1.

Kapittel 1: Lgner.

Ett helt r har gtt, likevel fles det ut som starten. Jane ser fortsatt rundt seg og tenker hvor er jeg?. Hun er fortsatt fremmed og fler seg forlatt bland alle rundt henne. Det eneste som holder oppmerksomheten hennes er skolen, og de f vennene hun har. Egentlig har hun det ikke s ille; hun blir ikke mobbet, hun gjr det greit p skolen og har venner og familie som bryr seg om henne. Likevel er det noe som gjr henne ulykkelig. Det er ett r siden hun og moren hennes, Clara, flyttet fra Leeds slik at hun kunne fortsette med stillingen sin i et bankfirma som hadde flyttet hovedkontor. Dette gjorde at Jane mtte begynne p en ny skole, og nr man bare er 17 er det fortsatt litt skummelt mte nye mennesker. Jane har aldri vrt typen til kaste seg ut i noe, hun har alltid holdt seg litt for seg selv og vrt tilbaketrukken, s de frste ukene hadde vrt ensformige. Hun hadde holdt seg for seg selv, sittet alene i timene og heller brukt friminuttene til gjre lekser enn st alene og kikke p alle andre som moret seg. Lrerne hadde vrt bekymret over dette, og mente det ikke var sundt for henne, men da de kontaktet Clara hadde hun forsikret seg om at Jane bare trengte litt tid til finne seg til rette. Og n hadde ett helt r gtt; fortsatt hadde hun ikke funnet sin plass. Hun flte seg som den ene brikken i puslespillet som alltid havnet i feil boks. Hun passet ikke inn.

Jane? Skal du vre med p Starbucks fr vi gr til biblioteket? Det var Angel som spurte, en av Janes beste venninner. Angel var en av de jentene som var snill mot alle, og hadde gtt rett inn i hjertet til Jane med en gang. Men hennes store smil, bl yne og sprudlende humr hadde hun fanget Janes oppmerksomhet og tatt henne under sin vinge p likhet med deres andre venninne Leandra. Leandra var mrk; hun hadde noe dystert svevende over seg og trodde at demoner gikk rundt blant dem, noe hun fikk streket under for noen mneder siden da hun farget hret rdt for hylle djevelen. For Jane var hun bare en av de forvirrede ungdommene som slset bort tiden sin p piercinger, sterke hrfarger og mrke klr. Likevel forstod hun Leandra godt og det var noe ved henne som fikk alle og en hver til kikke ekstra p henne, noe som ikke skyltes hret eller hennes valg av skinntrange neontights. Jane trodde det var ynene. Leandras dyp brune iriser skinte p en mte ingen andres yne gjorde. Det mystiske preget som alltid hang i yekroken hennes og mangelen p fargepigmenter i kinnene hennes. Kontrasten mellom det harde og myke i ansiktet hennes. Leandra viste alle sine flelser p en gang, noe som gjorde at Jane flte seg trygg rundt henne. Ingen ting kunne overraske henne.

S mye som Jane faktisk nsket si ja til tilbudet, viste hun at hun mtte avsl. Hun hadde gjort det mye i det siste; latt Leandra og Angel utebli fra fritiden hennes. Skolen hadde vrt det eneste stedet hun hadde sett dem p flere uker, og selv om hun s gjerne skulle nske ikke hre Angels sukk og se Leandra himle med ynene etter hver avsling, mtte hun gjenta seg selv. Jeg m komme meg hjem. Sa Jane og trakk p skuldrene. Men dere fr kose dere. Snakkes i morgen? Hun snudde seg rundt for g, men Angel smatt foran henne. ynene hennes glinset og smilet hennes var skytungt. Hele henne s ut som en tung regnsky. Har noe skjedd? Du har vrt s annerledes i det siste. Ppekte Angel og beit seg i leppa. Jeg er bare sliten. Fortalte Jane. Vi ser noe er galt, du klarer ikke skjule det for oss. Sa Leandra. De var rundt henne som palmetrr; der de sto var der de skulle gro. De nektet la deres bestevenn lide i stillhet. Ikke viste de om hennes bekymringer og stengte sr, ikke ville de lage none nye heller, men Janes oppfrsel var bekymringsverdig. Jeg har bare mye tenke p. Jeg er bekymret for at mamma skal fle seg ensom n som hun og pappa ikke bor i samme hus lengere. Jeg er redd de skal gro fra hverandre. Angel s ut til lysne litt til av Janes svar; det var ikke like ille som hun hadde forventet seg. Selv hadde hun skilte foreldre og skjnte Janes uro. Det kommer til g bra Jane. Kanskje faren din flytter etter en dag? Hun smilte og trakk Jane inn i en klem. Vi er her for deg om du trenger snakke, ikke tvil p oss! Jane kikket p Leandre, som nikket og trakk p smilebndet. Det er sant. Mumlet hun. Angel slapp taket og kikket Jane inn i ynene. Vil du snakke om det? Jane sukket tungt og ristet p hodet. Vi er her om du fler for det. Sa Angel og klemte henne igjen. Takk. Mumlet Jane, fr hun styrtet ut av skolen, redd for at noen skylle se ordene som brant i pannen hennes; lgner.

Tumblr_lw96j9hvcq1r8t2dho1_500_large
Kort og kanskje litt tungt frste kapittel, me jeg vil ikke g for fort frem. Jeg vil at karakterene skal virke ekte og livelige, s dere fr lese dere gjennom livet deres hahah :P Det blir mer spennende etter hvert, gi meg et par kapitteler til, s lover jeg dere at det blir mer flyt og spennende lese. Er bare viktig at dere vet hvordan spesielt Jane er.

Og jeg m bare si takk til dere som kommenterer, jeg skla bli flinkere til svare dere ogs! <3 Neste kapittel kommer s fort som mulig.

Hva syntes dere?
-Stine

Mel deg inn i facebook-gruppen!

Bloggen har en egen facebook gruppe der jeg sier ifra hver gang jeg legger ut ny del, og legger ut litt info om saker og ting. Hadde blitt glad for fler medlemmer :D

MELD DEG INN HER!!!



-Stine

My secret trailer!

Jeg som trodde det skulle bli lett :O For det frste endte det at jeg mtte filme selv, fordi min frste idee ikke fungerte (ikke bry dere om barnehageskriften min, som bestevenninnen min sier jeg har), og for det andre s tok det s lang tid :'( Men den ble ikke s ille da, ble fornyd med resultatet etter en stund, og den gjorde at ideene til historien strmmet p :D
Gled dere til kapittel 1 som kommer i lpet av mandag eller tirsadg!

hadde blitt glad om dere fortalte fler om historien. Jo fler lesere, jo bedre :)

Hva syntes dere?
-Stine

My secret.

Prolog:

Ingen hadde noen gang sett det for seg, eller tenkt tanken. Alle forventet noe annet, likevel kom det ikke som noe sjokk for de fleste. Alle ting tar slutt, bde gode og drlige ting har en ende. Det gjelder bare stoppe mens leken er god, ikke kutte svingene og forst at en vei alltid ender et sted, det gjelder bare holde seg fast mens bilen humper av gre. Ord har blitt sagt, sanger sunget og fem par med yne hadde tatt sin beslutning; deres avslutningskonsert var datert om n uke. One Direction?s ende ville finne sted i London O2 Arena den frste dagen i Januar 2020. Hvorfor? Da var det akkurat fem r siden noe tok slutt, noe begynte, og alt forandret seg.

***

Det var ikke til tro. Gutten i speilet hadde forandret seg alt for mye p bare noen r, men han viste selv at bak hele fasaden var han fortsatt den samme. Han tenkte fortsatt likt, sa ofte det samme han hadde gjort tilbake i tiden og hadde ikke endret sine sterkeste meninger det granne. Han var seg selv ? ut og inn ? han hadde bare endret sitt ytre.

I rommet over gangen sto det ogs en annen gutt. Han gikk nervst frem og tilbake over gulvene og kikket mot dren som om den snakket til ham. Det gjorde den ogs, men den ba ham g, ikke bli som han egentlig ville. Ventingen tret p nervene hans, enda han viste at det ikke var noe grue seg til. Han hadde gjort dette tusenvis av ganger, likevel flte han seg nervs. Slik han bestandig hadde gjort. Men grunnen til nervene var ikke de samme lenger. Han fryktet ikke ropene og babbelet som kom ut fra alles lepper, han hadde vendt seg til tresprengte yne og utvidede pupiller. Det han gruet seg til denne gangen var stillheten. Hvordan kom stillheten til hres ut?

***

Er du klar? Niall stakk hodet sitt inn dren og tok inn synet av hans yngste bestekompis. Han sto foran speilet og rettet nok en gang p kragen som hang lst om halsen hans. Den prvde gjre en god jobb ved ramme inn hans bleke ansikt. Han virket stivere enn han hadde gjort for en halvtime siden; skuldrene var trukket opp mot rene, armene klistret mot overkroppen. Han kikket inn i speilet p seg selv og lot blikket lande p Niall bak ham. Jeg kommer n. Mumlet han. Likevel snudde han seg ikke, og Niall skjnte at han ikke var klar. Det var ikke bare stemmen hans som rpte det, men hele hans person. Harry, det kommer til g bra. Denne gangen er ikke noe annerledes enn de andre gangene du har sttt p scenen. Niall gikk inn i rommet og stoppet ved siden av Harry. De stod side om side og kikket p refleksjonen av dem selv. Det var nesten uvirkelig at det var dem. Harry hadde for lengts grodd nesten et hode hyere enn Niall, krllene hans hadde blitt lsere med rene, men fortsatt var de perfekt formet om pannen. ynene hadde fortsatt glimtet som fortalte alle at han var flrten i bandet. Niall var fortsatt spinkel, men mens han hadde strekt seg hadde ogs musklene hans kommet mer til syne. yne like bl som havets blger og hrlokker like ville som okser. De var s like seg selv, men s forskjellige. Det var bare n av mange grunner til at ting hadde blitt slik det ble. La oss g. Sa Harry og kikket p Niall. Harry flte nervsiteten smelte bort da han l ynene p Niall. Det var som fr. Ingen ting var forandret, hvorfor skulle ting vre annerledes n? Han hadde jo gjort dette mange ganger.

***

Hvordan gr det med henne? Liam holdt rundt telefonen sin som om den var hans eneste hp om overleve, noe den kanskje var. Det fltes slik. Han svelget tungere og tungere for hvert sekund med stillhet. Han ventet p en drlignyhet, men han hpet likevel p en god en. Det hadde kanskje hjulpet ham, og de andre guttene, om personen i den andre enden kunne gitt ham et lite svar som kunne f smilet til dukke opp. Jeg er redd hun fortsatt er i den samme tilstanden. Hun sover n. Det var en pause i den andre enden. Vil du at jeg skal si ifra at du har ringt, Liam? Liam trakk pusten dypt og mtte bite seg i tungen for kvele et hikst. Nei? Han kremtet. Nei, ikke si noe til henne. Bare ring meg om det skjer noen endringer. Fortsatte han. Med endringer viste bde han og legen, personen i den andre enden av telefonen og som han hadde ringt nesten hver eneste dag de siste mnedene, at med endringer s kunne det bde bety noe godt og vondt. Begge to hpet at deres neste telefonsamtale skulle bli annerledes; at gode ting skulle bli sagt. Likevel viste de begge at det var strre sjanse for hver eneste gang de var i kontakt at det motsatte kunne hende. Jeg vet. Jeg ringer med en gang. Svarte legen. Liam nikket, mer til seg selv for ta seg sammen, men den br bevegelsen fikk en tre til lsne fra yekroken. Liam lot den ikke falle. Dette var ikke tiden for grte, han hadde ingen ting grte for. Enda. Han kjente ikke morgendagen, bare grsdagen, og dagene fr den dagen hadde vrt lik. Han kunne ikke grte over fremtiden, det hadde han lrt seg. Om han tok sorgene p forskudd var han redd han ikke kom til klare mer, men han hadde en tidsfrist; 1. Januar. Han skulle holde ut, guttene skulle holde ut, og aller viktigst henne skulle holde ut. Det var i alle fall det Liam vknet opp og sa til seg selv hver eneste dag, og det siste han ba om hver eneste kveld. Om noen hrte hans bnn og rop var en helt annen historie.


430610_426823720733735_903596638_n_large

S dette er prologen, og om dere ikke vet hva en prolog er s er det ikke et kapittel, men det aller frste som blir skrevet i en bok. Jeg vet ikke om dere liker det, meg jeg ble faktisk fornyd med det! Tilslutt... dere aner ikke hvor lenge jeg har grublet p hva jeg skulle skrive, og jeg skjnte til slutt at jeg bare mtte skrive med mine tanker og flelser om historien skulle vre lettere skrive. Jeg skal mest sansynlig lage en trailer, noe som kommer til gi et innblikk i hva historien virkelig handler om, noen gjetter det kanskje allerede. Det ligger noen hint der, og for de som kjenner meg s tror jeg dere vet det.....
Si ifra om noe er uklart, dere ikke liker det eller forstr, for jeg retter gjerne opp eller forklarer, heheh! Hper dere har holdt ut med meg og mine vinglete beslutninger, men endelig kan jeg gi dere noe jeg faktisk er fornyd meg og "stolt" av.... kind of :P

Hva syntres dere? Vil dere lese mer av historien?
(liker detaljerete kommentarer, vet dere ;P)
-Stine

Still The One - Del 8 (maraton).

Det hadde gtt en time, og Ruby, Sam, Julie og Olivia hang fortsatt etter Harry. Til din store fortvilelse hadde de ogs fanget oppmerksomheten til Louis. De to guttene leke-sloss i vannet, mens jentene satt p kanten og fniste som bare det. Du l p en solseng og prvde overdve plaskingen i bassenget og latteren ved hjelp av musikk, men bare tanken p at jentene hadde ynene klistret p Louis ? din kjreste ? gjorde deg kvalm. Det som fikk deg til fle deg enda drligere var at Louis ikke brydde seg om at de sjekket ham ut og s p ham. Han s ut til like oppmerksomheten, nesten enda mer enn det Harry gjorde! Du viste at Louis likte f oppmerksomhet, i alle fall om det var for noe han gjorde, likevel kunne du ikke legge skjul p den lille sjalusien du fikk av se ham kose seg ved bli sett p. Du burde vre den eneste som kan se p ham slik.
Babe, skal du ikke bade? Spurte Louis idet han sprutet litt vann p jentene ved bassengkanten. Du himlet med ynene bak solbrilleglassene dine og satte deg opp.
Nei takk. Jeg tror jeg heller gr inn for ta noe drikke. Svarte du og reiste deg. Da du var halvveis til huset snudde du deg. Noen andre som er trste? Ingen svarte deg, s du bare stnnet og gikk inn p kjkkenet.
Heisan *DittNavn*, har du det fint med vennene dine? Spurte faren din som satt ved kjkkenbenken.
Egentlig ikke. Svarte du, noe som fikk faren din til kikke opp fra pcen sin.
Hvorfor ikke? Spurte han nysgjerrig. Du bare ristet p hodet og tokk ut en kartong med juice og et glass fra et kjkkenskap.
Hva gjr du? Spurte du. Faren din var opptatt med skrive en mail s det ut som. Du antok at det var en kunde. Han hadde vrt utrolig travel i det siste og hadde ftt fotograferings jobber nesten hver eneste dag, og noen ganger til og med flere p en og samme dag.
Jeg avtaler et mte i fotostudio med et modellbyr i morgen ettermiddag. De skal ta bilde av noen nye klr, men det virker som om Joshua er syk. Jeg burde virkelig vurdere skaffe meg en ny assistent, Joshua er for mye borte. Mumlet han.
Jeg kan hjelpe deg etter skolen! Jeg kan komme bort til studioet ditt da! Sa du glad. Du elsket kunne vre med faren din p jobben, fotografi var noe du syntes var utrolig gy og du kunne tenke deg jobbe med det selv.
S flott! Kan du sprre om Audrina vil ta av seg stylingen? Spurte han.
Jada! Svare du og tok med deg drikken din ut igjen til bassenget. Det s ut til at de hadde roet seg ned. Harry l p et hndkle p terrassen og jentene l og solte seg, mens Louis satt p bassengkanten. Du gikk bort til han og satt deg ned. Lrene deres var presset mot hverandre, noe som fikk hele deg til g i flammer.
Jeg skal hjelpe pappa i studioet etter skolen, s jeg tror ikke jeg kan finne p noe i morgen. Sa du stille. Louis smilte ned til deg og kysset deg p kinnet.
Det gr bra. Svarte han. Ruby og de har spurt Harry og jeg om vi ikke har lyst til vre med p kino etter skolen deres er ferdig i morgen. Jeg ville sprre om du ville vre med, men siden du er opptatt antar jeg at det ikke blir noe av det.
Skal du dra likevel? Spurte du. Du hpet virkelig ikke at han skulle det, du kunne forestille deg hva Ruby kunne gjre med han nr du ikke var til stede, noe som satte knuter i hjertet ditt.
Nei, selvflgelig ikke. Lo han. Men Harry skal g, bare for vre hflig. Vi kommer jo sikkert til se mer til dem senere siden de er vennene dine. Du begynte le du ogs.
Jeg hper ikke det, for jeg er lei av dem allerede! Sa du. Louis kikket overrasket p deg. Tror du virkelig at de er mine ekte venner, Lou? Jeg hadde ikke holdt ut med jenter som dem.
S du har ingen jentevenner? Spurte han litt bekymret. Du trakk p skuldrene.
Jeg har kanskje mistet sjansen min til skaffe meg en ekte venn. Mumlet du mens du tenkte p Katie. Louis sukket og la armen sin rundt deg.
Jeg er sikker p at du klarer ordne opp, jenta mi. Sa han, fr han kysset deg mykt p munnen.

Bewbvfsccaatgd2_large

Frste del av maratonet. Det blir ikke mer enn 5 deler, om det blir s mange i det hele tatt.... Sorry :O

Mer?
-Stine

Still The One - Del 7.

Du kikket med store yne rundt i rommet p leting etter denne Ruby. Du mtte tross alt prve finne ut av hvem hun var siden du mtte late som du var venn med henne for overbevise Louis om at du hadde venner. En elev begynte lese, og du fikk lyst til grte da du skjnte hvem Ruby egentlig var.


Klart det! Sa Ruby, fr hun slang sitt lange flisete og blonde hr av skuldrene sine. Du klarte knapt nok sitte p stolen din da du skjnte at det som skulle vre din redning var den frekke Barbiedukken som hadde vrt slem mot Katie dagen fr. Skulle virkelig hun vre din vei til overbevise Louis om at du hadde ftt deg venner?! For det frste kom Louis fint til forst at Ruby ikke var din virkelige venn; du hadde aldri kunnet komme over ens med en slik person. For det andre var du ikke sikker p om du kunne overbevise deg selv om at du kunne vre venner med henne, og det kun for n dag! Ruby startet lese og den lille uroen som hadde satt spire i deg blomstret og ble til frykt. Du kjente hvordan du fikk hodepine av tenke p skoledagens ende, likevel mtte du bare bite deg i leppa og samle motet ditt. Hadde du gtt inn for noe s skulle du fullfre det ogs!

S fort klassen var over styrtet du mot jentedoen. Du trengte en pause, et avbrekk og roe deg ned. Ruby og hennes tre venner Julie, Sam og Olivia hadde under hele timen sendt deg lure blikk, blunket til deg og latt som om dere hadde en intern greie, noe dere definitivt ikke hadde! Du lente deg mot vaskene og sukket tungt. En hvilken som helst annen dag hadde du trukket opp mobilen din for ringe til Louis og prate med ham, men du kunne ikke. Du kom bare til rpe deg, og slik din tilstand var n var du ikke sikker p om du kom til vre helt deg selv om fem timer helle, da Louis skulle f mte dine nye venner.
, hei, *DittNavn*. Mumlet Katie som kom inn dren. Hun kikket fort ned i bakken da du kikket p henne.
Hei Katie, er alt som det skal vre? Spurte du skeptisk. Hun nikket og skulle til og g inn p en av doene da hun plutselig stoppet.
Jeg vil bare si deg at du ikke burde la deg lure av Ruby og de andre? Hun snudde seg forsiktig mot deg og du kunne skimte kjennskap i hennes grnne yne.
Jeg prver bare skaffe med venner. Forsvarte du deg.
Jeg er sikker p at alle p denne skolen ville vrt venn med deg om du bare hadde latt dem. Sa Katie skarpt.
Men de hadde ikke vrt mine ekte venner, de ville bare vrt med meg p grunn av at jeg kjenner guttene og er kjresten til Louis. Katie hevet et yenbryn.
Og Ruby og gjengen hennes er dine ekte venner? Spurte hun. Du sukket og ristet p hodet. Katie hadde rett, og hun var alt for smart til at du kunne vri deg unna ved hjelp av ord. Av en eller annen grunn hatet du deg selv for at du ikke sa til Louis at Katie var vennen din isteden, da hadde alt vrt enklere.
Jeg trenger ikke venner, ok? Stnnet du og himlet med ynene. Alt jeg trenger er overbevise Louis om at jeg ikke er en taper som ingen vil vre med og at jeg ikke kommer til vre ensom mens han er p tour. Og Ruby har allerede vist interesse for vre venn med meg, s jeg tar den enkle veien. Katie himlet med ynene.
Burde vist du var snn? Mumlet Katie da hun snudde seg.
Hva mener du? Spurte du.
Slik alle andre kjendiser er; overlegene. Og med det lot hun deg st igjen med et sjokkert fjes.
***

Vil du sitte ved siden av meg? Ruby gliste opp til deg og fikk Julie som satt ved siden av henne til flytte seg slik at du kunne sitte.
Ok. Mumlet du og la til en liten - men falsk - latter. Jentene kniste, noe som fikk det til g grssninger nedover ryggen din. Det var siste time, og du var allerede lei av dem. De hadde vrikket rundt hele skoledagen, bablet om ting som ikke interesserte deg og slengt spydigheter til flere av de andre elevene. Du hadde gtt med hodet byd mesteparten av tiden.
Hva skjer etter skolen, jenter? Spurte Ruby. Lreren hadde fortsatt ikke kommet til timen, s hele klassen utnyttet friheten ved snake med hverandre.
Shopping? Sa noen av jentene i munn p hverandre, du bare himlet med ynene.
Egentlig s lurte jeg p om dere ikke ville vre med meg hjem? Skjt du inn. Vi kan bade i bassenget, ogs vet jeg at Louis og Harry kommer over senere. La du til som lokkemat, og de bet rett p.
Klart vi vil! Utbrt de og satt i gang en diskusjon om hvem bikini du skulle g med for tiltrekke Harry sin oppmerksomhet. De har i alle fall vett p la Louis vre i fred, tenkte du mens du ikke kunne vente p dagens ende.

Tumblr_miqjlbi0lj1s5i1p2o1_400_large

Endelig, ikke sant? Jeg vet jeg har vrt lenge borte, men er tilbake n. Ting har vrt litt hardt i det siste, men jeg skal ikke la det ta all skylden. Det gr helt fint med moren min n; bedre i alle fall. Ting er ikke like tungt hjemme, og det er ikke s mye gjre p skolen. Har brukt den meste av tiden min med venner, trene og masse annet. Jeg har faktisk ikke skrevet noen ting p fler uker n, s det var p tide. Jeg jobber ogs med en idee til en ny fanfic, som kommer til vre slik jeg pleide skrive; med skildringer og mer detaljert. Jeg kommer til fullfre denne frst, ta det med ro ;)
Hper det gr fint med dere ogs! :D

Hva syntes dere om kapittelet?
-Stine

Still The One - Del 6.

Personlig info: Tenkte at dere egentlig fortjener vite 1. Hvorfor jeg startet blogge igjen, og 2. Hvorfor jeg blogger s drlig og lite. Jeg fikk vite for noen uker siden at mamma har ftt kreft. Bare tenk dere det; f vite at en person som du elsker s hyt faktisk har kreft. Selvflgelig tok jeg dette tungt, og jeg druknet megselv i tanker og fortvilelser som jeg ikke fortalte om til noen. Jeg grt ikke, jeg smilte ikke, jeg var ikke meg selv. Og kanskje aller verst s viste jeg ikke hva jeg flte. Jeg trengte trst, s derfor begynte jeg blogge igjen, jeg finner bestandigtrst i ord. Jeg har selvflgelig ogs en gjeng med jenter som sttter meg og muntrer meg opp, og familien er viktig. Dere skal vite at mamma har det greit, og hun kommer mest sansynlig ikke til d, hun skal ikke d som hun sier selv. Og det er det jeg hper og tror p...
Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, sympati eller noen ting fra noen av dere. Jeg ville bare lfte noe av bekymringene mine av skuldrene mine og fortelle dere at om jeg ikke blogger p noen dager s er det ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi ting ikke er som de pleide vre, det er den eneste mten jeg kan forklare det p...


Louis overnattet hos deg den natten, i protester fra moren din som mente du trengte svn, og ikke ligge snakke med en gutt til langt p natt. Moren din tok feil uansett for dere l ikke og snakket, dere l og koste, kysset og hvisket rolig til hverandre. Morgenen etter ble du vekket med et vtt kyss p kinnet, en tallerken med god frokost og en glisende Louis.
Spis opp, prinsesse, jeg gr og tar en dusj. Sa han og kysset deg p pannen. Du nikket og gjorde akkurat som han sa. Louis laget alltid utrolig god mat, og morgningene han vekte deg p denne mten var alltid de beste. Du vknet ikke opp og tenkte enda en morgen, men enda en fantastisk dag, noe som var store forskjeller.

Tumblr_lztfuaeizn1r60zhwo1_500_large

Etter du hadde spist opp snek du deg inn p badet ditt, der Louis sto med hndkledet sitt rundt livet, der det hang farlig lavt p hoftene hans.
Smakte det godt? Spurte han og blunket til deg gjennom speilet da han s du studerte kroppen hans. Du smilte og himlet med ynene.
Jepp, tusen takk. Svarte du og kysset han kjapt p munnen, fr du tok hrbrsten din og gredde gjennom hret ditt. Du tok en rask dusj mens Louis kledde p seg, sminket deg og fant frem skoleuniformen din igjen. Det var heldigvis ikke en voldsom uniform, dere kunne velge hva slags bukse, skjrt eller kjole dere ville g med, men mtte g med den lysebl t-skjorten med skolens logo p, eller den mrkebl blazeren. Du tok med den skolesekken og Louis kjrte deg til skolen.
Husk invitere vennene dine da, jeg og Harry kommer bort til deg etter skolen! Sa Louis idet du gikk ut dren. Du nikket stumt og smilte svakt.
Greit. Mumlet du, fr du ga han en klem og et kyss og gikk mot skolen.

Tumblr_mavsuuceha1r1nv1go1_500_large

Det fltes ut som grsdagen gikk i repeat; du fant plassen din i klasserommet ved siden av Katy, mens du stadig ble slengt gjenkjennelige blikk. Du hadde p en mte vendt deg til at folk stirret p deg grunnet at du var Louis? kjreste, men det at klassekameratene dine ikke klarte kikke andre steder kunne bli en vanskelig ting venne seg til. Lreren kom raskt og startet timen. Kun etter en liten stund falt du inn i en dagdrm og i en verden der alt var slik du ville. Ingen skole, ingen fans, ingen venner eller foreldre ta hensyn til; bare deg og Louis. Det hele fikk deg til virke egoistisk, noe du ikke var, men bare tanken p kunne vre med Louis uten noen ting i veien var s bra at det ga deg frysninger. Plutselig kjente du noen dultet borti deg, og s at Katy kikket intenst p deg og nikket opp mot tavlen.
*DittNavn*? Spurte lreren forvirret.
Unnskyld, hva? Svarte du uskyldig.
Jeg spurte om du ville lese neste avsnitt? Sa lreren mens hun ristet sakte p hodet, oppgitt over at hennes nye elev ikke fulgte med i timene. Du svelget og kikket ned i boken din. Du beit deg i leppa mens du kikket rundt i rommet.
Egentlig ikke. Pep du. Du hadde ikke lyst p mer oppmerksomhet enn ndvendig, og lreren lot det g med et sukk.
Greit. Ruby, du fortsetter. Sa lreren. Du kikket med store yne rundt i rommet p leting etter denne Ruby. Du mtte tross alt prve finne ut av hvem hun var siden du mtte late som du var venn med henne for overbevise Louis om at du hadde venner. En elev begynte lese, og du fikk lyst til grte da du skjnte hvem Ruby egentlig var.

Hvem tror dere er Ruby?

-Stine♥

Still The One - Del 5.

Louis kom med maten ikke lenge etter p, og det var frst da du merket hvor sulten du egentlig var! Du skulle definitivt ikke ha hoppet over lunsjen. Du og Louis var ikke veldig pratsomme mens dere spiste, og s fort dere var ferdige ryddet dere etter dere og dro. Dere bestemte dere for kjre rett hjem til deg og slappe av p rommet ditt. Du hadde noen lekser du mtte gjre, og Louis hadde ingen ting imot hjelpe deg med dem.
Kom igjen! Sa Louis og hoppet ut av bilen da dere var ved huset ditt. Du tok med deg skolesekken og gikk mot huset hnd i hnd med Louis. Dren var ulst, s dere gikk rett inn.
Mamma, jeg er hjemme!! Ropte du ut da du sparket av deg skoene og gikk videre inn i huset. Louis gjorde det samme som deg og tok sekken din for deg mens du gikk inn i kjkkenet for finne moren din.
Hei *DittNavn*! Smilte hun og ga deg en klem. Heisann, Louis. Koselig se deg igjen! Sa hun til Louis og trakk han inn i en klem ogs. Noe du like var at foreldrene dine endelig hadde forsttt at Louis bare var bra for deg. N for tiden forgudet moren din Louis, og faren din snakket faktisk en del med ham om slike gutteting som ikke interesserte deg. Du kom ogs like godt over ens med Jay som det Louis gjord med foreldrene dine, og Jay og moren din hadde til og med blitt venninner og gikk p kafe sammen n og da.
Hyggelig se deg ogs! Svarte Louis moren din og smilte varmt.
Vi gr opp p rommet og gjr leksene mine. Sa du og dro med deg Louis ut av kjkkenet.
Pass p at hun gjr dem selv, Lou!! Ropte moren sin etter dere. Louis lo og blunket til deg.
Hun er s flink, s! Du fniste og gikk inn p rommet ditt. Louis dumpet ned p sengen din og tok frem bkene dine. Vr flink jente n da. Sa han og fant frem leksene dine.
Jeg hater lekser... Stnnet du. Louis himlet med ynene og la seg p ryggen i sengen din. Du var fristet til legge deg over ham og bare ligge i armkroken hans og kose, men du viste det ikke ville bli noe av det om du ikke var ferdig med leksene dine. Louis passet veldig mye p deg, kjrte deg hit og dit, s til at du gjorde lekser og fikk gode karakterer, at du hadde det bra og at ingen ting plaget deg. Til tider syntes du at det var litt plagsomt, men det var bare en av de tingene som fikk deg til elske Louis enda mer. Dere stilte opp for hverandre uansett hva, og du passet like mye p Louis som det han gjorde p deg.

Tumblr_ldahlkbwrd1qeuc6eo1_500_large

Mens du satt og gjorde ferdig leksene dine hadde Louis rappet mobilen din, s han l og tok bilder av seg selv og bare kikket rundt p den. Stillheten var behagelig, og dagen var som alle andre dager Louis var med deg hjem etter skolen.
Det er lenge siden du har vrt med Thomas n. Hvordan gr det med ham? Spurte Louis plutselig.
Det gr bra, jeg snakket med han p telefon for noen dager siden. Han er like opptatt med skole som det jeg er, og han har ftt seg en del andre venner. Mumlet du tilbake mens du fortsatte med leksene dine.
Men hva med Kaja...? Du stoppet og skrive og snudde deg sakte mor Louis. Han hadde ikke tatt opp Kaja siden hun dro fra London midt i sommerferien, s lenge siden det var fra du hadde hrt fra henne. Dere som pleide vre bestevenner, men alt hadde endret seg da du ble sammen med Louis.
Det er ikke viktig, hun er i Norge. Sa du til ham og lukket boken din; du hadde gjort nok lekser for i dag. Louis sukket og kikket ned p hendene sine. Du viste at Louis flte seg skyldig for det med Kaja. Hun hadde sagt til deg at hun ikke kunne vre bestevennen din om du var sammen med Louis, fordi hun flte han tok all din oppmerksomhet. Det var kanskje sant, men du gjorde alt for den personen du elsket; og det var ingen andre enn Louis.


Hei... Sa du og gikk bort til den triste gutten som satt p sengen din. Han s ikke opp p deg, s du satte deg ned ved siden av ham og la armene rundt midjen hans. Louis, det gr bra. Det eneste som betyr noe er at vi har hverandre, s lenge jeg har deg s har jeg det bra. Jeg trenger ikke Kaja... Louis kikket sakte opp p deg.
Men du trenger venner ogs. Hva skjer nr jeg er p tour? Spurte ham.
Da har jeg Thomas, Audrina og Danielle. Svarte du. Louis sukket og ristet p hodet.
Danielle har dansejobber og Audrina er jo stylisten vr, hun m vre med oss. Da har du bare Thomas, ingen jentevenner. Sa Louis bekymret. Han hadde rett; du kunne ikke snakke med alt med gutter som du kunne med jenter. Du viste at du hadde behov for en jentevenn, men du flte at om du bare hadde Louis kunne alt g bra.
Men... jeg har jo jentevenner. Sa du og beit deg i leppa.
Har du? Louis hevet brynene. Hvem da?
Eh, Ruby, Sam, Julie og em...Olivia! Olivia, ja. Du hpet at han gikk p din lille hvite lgn. Han kom jo uansett ikke til merke noe om du faktisk ble venner med jentene som hadde snakket med deg p skolen den dagen. Om du bare oppfrte deg hyggelig s var de kanskje villige til henge med deg en dag, og det var nok til overbevise Louis om at du hadde jentevenner.
Er de fra skolen din? Spurte Louis og s litt bedre ut. Du nikket.
Jepp, de er kjempe ste, kanskje du kan hilse p dem en dag... Sa du og kysset Louis, dessverre trakk han seg fort unna.
Inviter dem over hit i morgen, s kan jeg ta med meg Harry for hilse p dem! Sa han energisk. Du viste ikke helt hva du skulle gjre, men hodet ditt nikket uansett.
Klart det! Det er en plan. Mumlet du, mens du grublet p hvordan du skulle komme deg ut av den lille knipen.7

423071_538656976165036_1866710800_n_large

Ignoerer alle skrivefeil, og tilgi meg for 0 blogging igr! Men tuuuusssseeeennn takk for de ste kommentarene deres, jeg blir s glad av vite at dere faktisk liker historien og vil lese <3

Hper dere liker delen!
Mer?
-Stine

Still The One - Del 4.

Hei! Louis lente seg over til deg da du satte deg inn i bilen og ga deg et raskt kyss. Han hadde p seg solbriller og en lue for ikke bli gjenkjent, men du tvilte sterkt p at ingen skjnte det var ham, de fleste skjnte vel at det var Louis som hentet deg. Du smilte tilbake til ham og festet sikkerhetsbeltet.
Endelig er dagen over! Stnnet du. Du skrudde p radioen og lyttet til den rolige sangen som ble spilt. Louis lo og tok hnden sin i din mens han holdt den andre p rattet for styre.
Jeg trodde du sa at skoledagen var ok? Sa han forvirret. Du nikket rolig og klemte hnden hans. En av de beste flelsene i verden var holde Louis i hnden. Fingrene deres passet perfekt mellom hverandres, og hans varme og ru hud fltes fantastisk mot din glatte og kalde.
Den var ogs det, men jeg kunne bare ikke vente med komme tilbake til deg. Du beit deg i leppa og kikket opp p ham gjennom yevippene dine. Louis lo sin trillende latter og blunket til deg.
Vel, jeg er her n!



Dere bestemte dere for spise ute fr dere dro bort til leiligheten til Louis, der du hadde overnattet de fire nettene fr. Moren din hadde ringt deg til morgningen og spurt om du ikke skulle komme hjemom snart, og du hadde lovet henne komme hjem og sove der for noen netter. Uansett hvor mye du elsket sove ved siden av Louis i hans seng, s viste du at du ogs mtte vre litt hjemme. Foreldrene dine savnet deg, og bde de, Louis og du viste at om ikke lenge kom du til flytte ut, s om foreldrene dine noen gang klaget eller spurte om du ikke skulle komme hjem snart, sa du alltid ja.
Hva vil du ha da? Spurte Louis. Dere fant ut at det var like greit om dere bare spiste p Mc Donalds, s dere sto i k og ventet.
Kyllingnuggets og stor pomfri? Spurte du sukkerstt. Louis nikket.
Hvor mange biter?
16? Svarte du og Louis kikket forskrekket p deg. Jeg spiste ikke noe p skolen i dag. Sa du for forsvare deg. Louis s ikke akkurat fornyd ut med at du ikke spiste. Gjennom sommeren hadde du en del ganger klaget over at du syntes du veide for mye, og Audrina hadde fortalt at for noen r siden hadde hun flt det samme om seg og hadde sluttet spise. Du hadde fortalt om det til Louis, og han hadde bare kikket dumt p deg og sagt at han syntes du s perfekt ut, og at vekten din ikke hadde noe si, og selv om det fikk deg i litt bedre humr hindret det deg ikke i kutte ned p usunnhetene for en periode. Louis likte det ikke, for selv om du ikke spiste usunt lengere ville det ikke si at du hadde s bra kosthold, for du spiste ikke nok. Det kom seg heldigvis etter hvert, og du lrte deg (ved god hjelp av verdens beste kjreste) at utseende ikke er alt her i livet, og (iflge Louis) at du var pen, vakker, st og den mest perfekte jenta han noen gang kunne ha.

Tumblr_mcnrvek4bl1repf39o1_500_large

Greit. Hvorfor spiste du ikke? Mumlet Louis da det snart var deres tur.
Jeg snakket med deg i telefonen, ogs oppholdt tre jenter meg med masse piss-prat. Du himlet med ynene bare ved tanken p dem. Det var da du kom p lappen de hadde gitt deg! Du hadde ikke brydd deg om den frst og krllet den bare sammen for s legge den i lomma, men s nysgjerrig som du var kunne du ikke la vre lure p hva det kunne vre.
jeg gr finner et bord til oss, ok? Spurte du Louis. Louis nikket glad. Du stilte deg p t og kysset ham p kinnet fr du gikk for finne et bort. Du satte deg ned og dro frem lappen, fr du krllet ut den rynkete papirbiten. Frst leste du av et mobilnummer, som tilhrte denne Ruby jenta. Og under sto det skrevet: Jeg lover deg at du havner med feil folk om du gr med Katie. Jeg, Sam, Olivia og Julie kan hjelpe deg ut av krisen! Kom til oss i lunsjen, s kan vi snakke. Xx Ruby. Du viste ikke hvorfor, men det gikk frysninger nedover ryggen din da du var ferdig med lese. Du kastet lappen i nrmeste splebtte, fr du gikk for vente p Louis igjen.

Hper dere liker delen,og takk for kommentarene p forje del! <3
Hva med 7 kommentarer?
- Stine

Still The One - Del 3.

Du klarte komme deg gjennom frste time i live, og med en liten omvisning at Katie fant du raskt frem til de neste timene ogs. Katie var en utrolig st jente, pratsom og hflig, og hun fikk deg virkelig til fle deg velkommen selv om du var helt ny p skolen. Da lunsjen kom ga Katie deg tilbud om sitte med henne og vennene sine, men isteden takket du nei og gikk ut i skolegrden. Solen skinte og til vre tidlig p hsten var det ganske varmt, noe det s ut til at flere elever ville nyte de ogs. Du fant deg et rolig sted p en benk et stykke fra alle andre, fr du trakk opp telefonen din fra lommen og fant frem nummeret til Louis.
Hei, prinsesse! Svarte Louis glad. Selv om Louis hadde kalt deg prinsesse helt fra dere ble sammen fikk det alltid en varme til strmme gjennom deg, og rdmen i kinnene dine var umulig legge skjul p.

Tumblr_lt12hgrbk41qh7a1to1_500_large

Hei, Lou. Svarte du tilbake mens du lo litt.
Hvordan er din frste dag s langt? Overlever du uten meg? Ertet han deg. Du himlet med ynene.
Uansett hvor grei denne dag faktisk har vrt, s vil det ikke si at jeg ikke savner deg og at den hadde vrt mye bedre om du ogs var her! Forklarer du ham. Du kikker bort mot de andre elevene der du hrte noen jenter sto og lo hysterisk. De sto rundt en gjeng med tre gutter som sto og flrtet med dem, og du mtte tvinge deg selv til ikke brekke deg da en av jentene slang p hret og lekte lekker.
Skulle gjerne vrt der med deg. Faktisk skulle jeg gjerne gtt p skole igjen, n som jeg ikke gjr det lenger savner jeg det faktisk. Sa Louis.
Jeg skal prve nyte det s godt jeg kan. Lo du.
Det er bra, *DittNavn*! Svarte Louis.
Men jeg m nesten komme meg inn igjen p skolen. Det str noen idiotiske jenter her borte som fniser s mye at jeg tror jeg m kaste opp. Du skar en grimase mot jentene, som fortsatt var opptatt av de tre guttene. Ser deg etter p, elsker deg!
Elsker deg ogs! Ha det bra. Louis laget en kysselyd inn i telefonen, fr han la p. Du sukket og reiste deg opp fra krakken igjen, men da du snudde deg rundt s du uheldigvis at jentene som hadde vrt s opptatt av de tre guttene hadde vendt oppmerksomheten vekk fra dem. Og med ditt uhell hadde de dessverre lagt merke til deg.
! *DittNavn*!! Ropte en av dem og kom lpende mot deg. Du hevet brynene og gikk like rolig i retning av skolen, der jenta kom lpende rett mot deg. Hva gjr du?
Jeg mtte bare snakke litt i telefonen. Du trakk p skuldrene og hpet at jenta og hennes to andre venner skulle la deg vre i fred, men de fulgte etter deg.
Med Louis? Spurte en av de andre. Du nikket rolig og skjv opp dren inn til skolen og gikk i retning av kantinen. h, forresten s ba Ally meg om gi deg ette. Hun samme rakte en rosa papirlapp ut mot deg og smilte.
Hvem er Ruby? Spurte du forvirret. Jenta og de to andre kikket p hverandre og lo.
Ruby er din redning om du vil bli godtatt her p skolen. Svarte jenta igjen. Jeg heter Sam, dette er Julie og Olivia. Gjr det som er best for deg, les lappen, s ser vi deg i morgen. Sam ga deg et slengkyss, fr hun, Julie og Olivia vrikket av gre, men ikke fr Sam hadde snudd seg mot deg igjen, blunket og lagt til et hils Louis.
Tumblr_mhdrtlcvef1rtn6zeo2_250_large

Ble litt satt ut igr da jeg fikk en ganske s drlig nyhet som virkelig gikk inn p meg, men med god hjelp fra fire av mine fantastiske bestevenner s fler jeg meg bedre. Og skriving gjr meg ogs i bedre humr,og fr tankene mer mot det positive, s her har dere enda en del! Hper dere liker den, kommer ny del i morra :D

Takk for de ste kommentarene p sist innlegg, dere fikk meg til smile, noe jeg trengte :)
Mer?
-Stine

Still The One - Del 2.

Du beveget deg over skolegrden og som om ikke det var ille nok at du var nervs, s kunne du bde hre og se blikkene som folk slang i din retning. Hvem er det? Hun er ny her... Det er hun som er kjresten til Louis fra One Direction!!. overhre hviskingen og bare late som du ikke la merke til at andre elever glodde p deg var vanskelig, men det eneste du kunne gjre var heve hodet hyt, se avslappet ut, og stappe reproppene til Iphonen din i rene for hpe at musikken kunne roe deg ned.

Tumblr_lnx3c4fn981qm5btmo1_500_large

Du stresset med finne det riktige klasserommet du skulle ha timen i, og selv om det var enda fem minutter til timen startet var det nesten fult i klasserommet. Du kikket ned i gulvet mens du gikk til bakerste rad og fant deg en ledig pult, fr hu trakk frem Iphonen for skifte sang. Da Count on me av Bruno Mars ble spilt kjente du den gjenkjennelige klumpen i halsen kvelte deg. Hver gang du hrte den sangen fikk du trangen til trykke videre til neste, men noe holdt deg bestandig igjen. Det var savn. Den sangen hadde vrt deg og din gamle bestevenn fra Norge sin sang; sangen som beskrev vennskapet deres. Det var en fin sang og du likte den godt, hadde den bare ikke minnet deg s om Kaja, din gamle venninne. Helt siden du sendte henne den meldingen om at du var lykkelig med Louis, og at hun mtte velge om hun ville ta kontakt med deg igjen eller ikke, og at du savnet henne, hadde du ikke hrt noe fra henne. Det var som om hun var slettet fra livet ditt, og i Kajas hadde du aldri eksistert.

*Ditt Navn*? Du kunne hre navnet ditt ble sagt, og rev ut reproppene fort av ren refleks.
Ja? Ved siden av deg satte det seg ei jente ned. Hun hadde rett, langt hr og to grnne yne som strlte varmt mot deg.
Hei, jeg er Katie! Sa hun og strakte hnden sin ut for deg til hilse. Du tok den og ristet den kort.
Hyggelig mte deg. Smilte du. Du l vek Iphonen din da du s lreren komme inn i klasserommet og rotet nedi sekken din for finne riktig bok.
Jeg vet hvordan det er vre ny her. Og det m vre enda vanskeligere for deg som p en mte er kjent ogs. Hvisket Katie. S jeg tenkte jeg skulle tilby deg og henge med meg og vennene mine i friminuttene? Du nikket sakte mens du tenkte deg om. Du hadde jo ikke akkurat noe bedre gjre, hadde du? Gjemme deg p doen var ikke et alternativ, og du hadde ikke lyst til vre alene heller.
Det hres supert ut! Smilte du takknemlig. Katie ga deg en tommel opp, fr hun snudde seg mot lreren.
Tumblr_lu7je7dxyc1qixn5qo1_500_large

Jeg vil dere alle skal legge merke til at vi har en ny elev i klassen; *Ditt Navn*. Vr snille og gi henne en fin start p skolen, og det hadde vrt fint om noen av dere kunne ha vist henne rundt p skolen. Sa lreren etter ha ftt klassen til falle i ro. Alle snudde seg mot deg, og du var i ferd med protestere og si at du fint kunne klare deg selv, da Katie avbrt deg.
Jeg gjr det! Hun har allerede lovet henge med oss i friminuttene! Gliste hun og blunket til deg.
Som om hun vil henge med deg! Kunne du hre noen fns fra andre siden av klasserommet. Du hevet yenbrynene og kikket i retning av stemmen. Selvflgelig var det en levende Barbie som snakket. Ei jente med flisete og tupert, blondt hr, lav utringing p genseren og verdens trangeste bukser. Du mtte anstrenge deg for ikke himle med ynene. Ved siden av hvilken som helst annen elev kunne du se at hun var sjefen p denne skolen. Det var alltid en jente som var frekk, brukte alle sine muligheter til f oppmerksomhet og uheldigvis fikk hun alltid det ogs. Slik hadde det vrt p din gamle skole, og selv i England s det tu til vre slik.
S klart jeg vil det, Katie virker kjempe hyggelig. Sa du hyt og smilte til Katie som hadde krympet seg litt. Hun bare trakk p smilebndene og kikket ned i pulten sin.
S flott, *Ditt navn*. Da viser Katie deg rundt! Sa lreren, fr hun snudde seg mot tavlen og skrev opp sidetallene dere skulle jobbe med for timen.

Tumblr_lxjes7sdj31r8ey73o1_500_large

Hper det ikke er for kjedelig, men det er viktig starte og komme skikkelig inn i historien :)

Mer?
-Stine :)

Still The One - Del 1.

Les sammendrag av sesong 1 HER, eller les hele sesong 1 HER! Dette er en oppflger, men skrevet slik at du kan henge med selvom du ikke har lest sesong 1.


Louis. Du sto ved siden av kjresten din p fortauet og ventet p at han skulle vekke deg opp fra det levende marerittet. Du sto ansikt til ansikt med en av dine verste frykter, og bare tanken p g igjennom noe som dette fikk deg til kaldsvette. Hrene reiste seg p armene dine da du lot blikket sveipe over folkemengden, og du grep etter Louis? hnd. Jeg klarer ikke dette! Pep du. Louis sukket og la den ene armen sin om skulderen din. Berringen ga deg ikke de normale og behagelige varmestrmmene, og ingen sommerfugler fly i magen din, sammen med din nervsitet hadde hans beskyttende omfavnelse heller skapt en kjedereaksjon i kroppen din; fyrverkeriene fikk magen din til sl knute p seg, hjertet jobbet som et damplokomotiv og halsen din ble plutselig trr som sand.
Jenta mi, det gr bra. Det er ikke noe annet enn skole, ikke noe du ikke kan takle. Louis kysset deg mykt p hodet, og selv om han prvde bare roe deg ned klarte du ikke en gang kikke p annet enn det som kom til mtte vre stedet du tilringte timene dine p dagen.
Hva om jeg ikke gjr det? Spurte du urolig og mtte endelig de bl ynene til Louis.
Da er jeg her for deg. Smilte han, fr han kysset deg mykt. G inn n da, s henter jeg deg klokka tre nr du er ferdig.
Greit... Mumlet du stille, fr du stjal enda et kyss fra Louis og ble stende se han kjre avgrde.

555742_463864176980325_1777645469_n_large

Det var ikke det at du ikke likte g p skole; faktisk hadde du ingen ting i mot lre eller hre p en lrer. Problemene som mtte deg p skolen var alltid de sosiale tingene. Du hadde en gang vrt flink til skaffe deg venner og holde p dem, men dine siste skoler hadde du gtt fra vre en av de med flest venner, til vre den enslige jenta med kun en eneste venn. Det hele var din egen feil; du hadde en uvane med hisse deg opp, ta ting litt for serist eller virke frekk. I det siste hadde du blitt bedre, mye p grunn av Louis. Han gjorde deg til et bedre menneske, s ingen kunne klage p deres kjrlighet lengere.
Jeg fr bare hoppe i det! Sa du til deg selv, fr du beit deg i leppe og gikk inn i skolegrden.


Tumblr_mh72bhmdpq1rl86kxo1_500_large

Da hper jeg at dere liker frste delen! Jeg prver skrive p min mte, selvom dette er en snn "typisk" fanfiction der jeg bruker DU istede for hun/han osv... Hper at jeg ikke har mistet s alt for mange lesere, og vr s snill og si ifra til andre om bloggen, det hadde gjort meg s glad! Dere gjr meg en tjeneste, og jeg skriver for dere, er det en deal? :)

Var dette en grei start?
-Stine :)

Ny historie!

Noen av dere - dere som ikke er med i gruppen - kommer nok til tenke "whaaat?!" Men JA; jeg skal starte p en ny historie! Etter at jeg sluttet blogge her kuttet jeg plutselig helt ut skriving, og det vil jeg jo ikke. Selvom jeg prvde av og til s hadde jeg aldri inspirasjon nok, men for noen dager siden s skjedde det noe som fikk meg til virkelig "vkne opp", og nr jeg har det tungt pleier jeg alltid skrive, s starte blogge for dere igjen mener jeg da er en vinn/vinn situasjon. So here I am; skriver dere en ny historie! Dette kommer til bli sesong 2 av en av mine tidligere historier, og jeg velger skrive sesong 2 av What makes you beautiful!

Ny leser eller har ikke lest / husker ikke What makes you beautiful?
1. Du kan enten lese hele historien HER, eller:
2. Lese sammendraget av historien HER.

Hvorfor jeg valgte skrive sesong 2 av akkurat WMYB?
1. Mange sa de ville ha en sesong 2
2. Vil prve skrive i du-form igjen.
3. BOO BEAR <3



Noen som er klare for ny historie? (Jeg er!!!!!)
-Stine :)

WMYB- Sammendrag.

Info/sammendrag av fan fictionen What Makes You Beautiful (HER):

*Ditt Navn* fr ikke en normal start p sommerferien da hun er ndt til flytta sammen med moren og faren sin ned til London. Hun forlater bestevenninnen sin Kaja hjemme i Norge, men bare etter ha vrt i London noen timer har hun allerede funnet seg en ny venn; Thomas. Thomas er ogs fra Norge og han og *Ditt Navn* kommer godt overens med hverandre, men nr Thomas forelsker seg i *Ditt Navn* begynner ting bli komplisert. *Ditt Navn* har nemlig ynene sine festet p Louis Tomlinson. Hun mtte Louis flere ganger helt tilfeldig, og etter en stund fikk de god kontakt. Det hele ser ikke ut til g p togskinner da de blir sammen, men de kommer seg gjennom ting som da *Ditt Navn* ble nektet vre med Louis av foreldrene, da hun rmte hjemme fra, da Louis ex-kjreste ville delegge for dem, og da Louis mtte til USA.
Men kjrlighet er ikke alltid lett. Kjrlighet gjr enn blind, og snart str *Ditt Navn* oppi bde et sjalusidrama og en krangel med sin en gang beste og eneste venn. Louis sa at han hadde ordnet opp i alt med ex-kjresten sin (Eleanor), og hun kom ikke til plage dem noe mer, men er hun virkelig ferdig med Louis selvom hun sier hun er ferdig med *Ditt Navn* og Louis som et par? Og hva skjer nr en person ingne hadde tenkt seg skulle dukke opp i London og ta det som en gang var vanskelig for *Ditt Navn* til et helt nytt niv!?

Personer:
*Ditt Navn* = Deg.
Louis = "Din" kjreste
Harry, Liam, Niall og Zayn = "Dine" og Louis' venner/band kamerater.
Kaja = "Din" bestevenn fra Norge.
Thomas = "Din" eneste Norske venn i London.
Danielle = Kjresten til Liam
Eleanor = Louis' ex-kjreste.
Erin og Leanne = "Dine" og Danielles venner.
Audrina = "Din" venn (jobber som stylist).
Mamma og Pappa = Faren din jobber som fotograf..... (ikke s mye mer si til dem.........)


Gjerne si ifra til folk du kjenner som liker lese, directioners, venner, del bloggen i grupper, fortell folk osv om historien, det hadde hjulpet p skrive lysten. Jo flere lesere og kommentarer jo mer fr jeg lyst til skrive, s kanskje jeg fr tilbake skrivelysten helt av seg selv :D
-Stine :)

Let go...

Hei! Vet det er utrolig lange siden jeg har skrevet et kapittel n, eller publisert noe i det hele tatt, noe som har ftt meg til ta en avgjrelse; jeg velger ikke blogge lengere i 2013. Jeg merker at jeg sliter med skrive for tiden, jeg fr ikke ut ordene og fler at jeg m tvinge meg selv til skrive.slik pleide det ikke vre fr. Jeg tror jeg setter for hye krav til meg selv, ikke bare her, men ogs p skole og p fritiden. Jeg tror jeg har tid til alt, men det har jeg ikke, s derfor m jeg kutte ut noen ting og til n har bloggen vrt det eneste jeg har bekymret meg for. Jeg har helt rlig ingen ideer til fanficen jeg skriver n, s da fler jeg for takke for meg. Jeg kommer enten til slutte helt, eller ta noen ukers-mneders pause fr jeg eventuelt fortsetter p Snstorm eller starter p en helt ny en. Kanskje jeg plutselig fr en idee og skriver en novelle for dere? Jeg er ikke sikker....
Jeg kommer ikke til slutte skrive helt, bare p denne bloggen. Skriving er en stor del av livet mitt, og jeg har boken min fokusere p. Den har tatt lenger tid enn jeg trodde, s jeg hper at i lpet av Februar s skal jeg ha sendt den til ulike forlag for deres vurderinger.
Dere har gitt meg utrolig mye glede, trer, styrke og masse mer! Jeg kan ikke f takket dere nok for ha lest og engasjert dere i historiene mine! Dere er utrolige og herlige alle sammen, noe jeg kommer til savne :'(
Likevel kommer jeg ikke til legge ned bloggen; historiene er der om noen vil lese dem. Gruppen skal ogs vre oppe g for dem som er nysgjerrige p hvordan det gr med boken og om jeg eventuelt legger ut noe her n og da. Om dere velger melde dere ut, men fortsatt vil vite om jeg starter blogge igjen, s legg meg til som venn p face, s skal jeg si ifra til dere.

Tusen takk for alt! Hper dere har likt alt av skrivingen min og at dere kanskje kommer til savne den litt. Jeg vet i alle fall at jeg vil savne dere <3
Hilsen Stine.

Info.

Tenkte bare komme med et kort info innlegg, for jeg fler for en oppdatering angende bloggn:

1. Jeg vet jeg ikke oppdaterer like mye som fr, og at det derfor kan vre vanskeligere sette seg inn i historien, men jeg gjr virkelig s godt jeg kan! Jeg er litt somlete noen ganger, men det er i bunn og grunn like vanskelig sette seg inn i historien for meg kun noen ganger i uka som det er for dere lese den.

2. Dere har vel ikke glemt Don't let go enda, har dere vel? Og som dere vet s er den blitt gjort om til en bokversjon (nei, den er ikke utgitt). Jeg har/hadde planer om gi den ut, men har plutselig begynt tvile... For det frste er skolen mye viktigere enn skrivingen. Om jeg noen gang skal kunne bli de tjeg ville bli s m jeg fokusere p jobbe n, for kunne gjre det jeg vil senere, som er skrive. For det andre s har skrivingen min endret seg s fra den tiden. Historien ble skrevet i April, og jeg vet at slik det ser ut n s er jeg ikke "fornyd" med den. Jeg sier derfor ingen ting sikkert, og om jeg kommer til skuffe dere om jeg bestemmer meg for heller vente se om noen kan vre interesserte i noe av det jeg skriver i fremtiden, s beklager jeg det. Det siste jeg vil er skuffe noen!

3. Jeg hadde satt utrolig stor pris p om dere ville kommentert mer, jeg merker at nr det er fler kommentarer s har jeg mer lyst til skrive. (vet det ikke burde vre snn, men slik er det).

4. (har blitt bedt om dette s mange ganger av bestevennene mine, s gjr det enderlig <3) Jeg har alts en andre blogg, der jeg blogger sammen med fem av vennene mine fra skolen. Det er en blogg som vi skriver om alt p, og det er bde vi jenter og en guttsom blogger, s vi har flere "synspunkter" p hverdagen. Dessuten gr vi p media, og man fr et innblikk i hvordan skolegangen er p den linjen :) HTTP://RANDOMKAOS.BLOGG.NO

5. Jeg hper dere alle har hatt en god jul, og at dere fortsetter kose dere fremover og fr en fin start p 2013! :D Dere betyr utrolig mye for meg, og har gitt meg s mange smil uten at dere egentlig kanskje har vist om det. <3



Hilsen Stine!

Snstorm: Forhold.

Kapittel 6: Forhold.
Zayn? En trtt stemme lokket Zayn ut av tankene sine. Han lftet hodet fra hendene sine der han satt p sengekanten og stirret ut i luften. Sengen beveget seg under ham, og to armer trakk han inn i en klem bakfra. Har du ligget her hele tiden? Hvisket en hes stemme han i ret. Zayn fikk frysninger, og det var kun en person som kunne gjre noe slikt med ham; den personen han hadde vknet til den morgningen og den personen han ikke klarte slutte tenke p. Takk. Zayn snudde seg mot Rosie da hun sa det og kikket p henne. ynene hennes hadde smeltet og en varme strlte ut av de glitrende gr irisene hennes. Det bustete blonde hret var flokete og klamt. Det fikk Zayn til rdme; s forelsket var han. Han hadde aldri syntesen jente var vakker nr hun vknet opp en morgning. Fett hr, morgennde og lilla ringer under ynene var ikke noe han vanligvis fant tiltrekkende, men Rosie forandret synet hans p den saken. Han viste og innrmte for seg selv (for tusende gang) at han var forelsket i henne. For ingen jente hadde ftt Zayn til rdme p den mten fr, s hjertet hans til pumpe som et lokomotiv eller innsiden hans til kile. Ingen hadde noen gang vrt s perfekte i Zayns yne. Hei. Hvisket Zayn rolig og kysset Rosies kinn. En frisk rosafarge spredde seg i kinnene hennes, og la base for den kraftige rdfargen hun fikk da Zayn ikke kunne dy seg og kysset munnviken hennes fort, som om hun ikke kom til legge merke til det. Du fryser vel ikke? Spurte Zayn og trakk henne fort inntil seg, bde for flytte fokuset bort fra hans tidligere handlinger, og fordi han ikke kunne f bildet av Rosie ut av hodet dagen fr. Rosie ristet p hodet. Men jeg fler likevel for ta en varm dusj... Mumlet hun. Zayn smilte og nikket fr han reiste seg opp fra sengen. La meg lage frokost og sjekke til de andre mens du gjr det. Han klemte Rosie enda hardere, fr han slapp henne og gikk mot dren. Forresten. Han snudde seg mot Rosie igjen. Du ser utrolig st ut, selv om du akkurat har sttt opp. Han smilte mens han beit seg i leppe og fniste. Rosie kikket ned p hendene sine og rdmet enda en gang. Rosafargen var dden for Zayn. T-takk? Mumlet hun, fr hun s Zayn blunke og g sin vei.

Z? Harry gliste da han fikk ye p Zayn som kom traskende inn i stuen ikledd en joggebukse og en rynkete t-skjorte. Hret hans var stritt og bustete, og hadde ikke Harry vist bedre kunne det se ut som om noe hadde skjedd over natten. Sovet godt? Han lot det ligge da han la merke til ynene til Zayn; de skinte virkelig! Glinset av glede og pupiller av hjerter. Zayn nikket og smilte. Ja, kjempe! Kulden ga seg etter hvert, s jeg skjnner at strmmen har kommet tilbake? Harry nikket. Den kom for en stund siden, ja. Zayn nikket tilbake og gikk inn p kjkkenet, der han fant bde Hannah og Liam sittende med hver sin skl fylt med fargerik frokostblanding. God morgen. Mumlet han og gikk til kjleskapet for finne noe fristende spise til bde ham selv og Rosie. God morgen, Zayn! S du og Rosie, hva? Vi s hvordan dere- Au! Zayn snudde seg og kikket p Liam sprrende. Liam glodde p Hannah, mens Hannah bare smilte uskyldig. Var det vits i sparke meg? Du kunne bare kuttet meg av p en annen mte? Hannah lo. Uansett? Sa hun. Du og Rosie er utrolig ste. Ikke si jeg har sakt dette, Zayn, men Rose liker deg virkelig godt. Snn; virkelig! Zayn bet seg i leppe og nikket sakte. Han viste at Rosie likte ham, han viste jo selv hvordan han var nr han var forelsket, s lese en annen var ikke s vanskelig. Dessuten var han ofte med Rosie og hadde lrt henne kjenne. Jeg liker henne ogs. Svarte han. Noen planer om ta det et skritt fremover? Liam heiste et yenbryn og stappet nok en munnfull frokostblanding inn i munnen sin. Zayn trakk p skuldrene. Du vet, vi har det jo egentlig ganske fint som vi har det n. Og ja, du vet? Zayn fanget blikket til Liam, og Liam gjorde tegn til at han viste; for det gjorde han virkelig. Han viste hvor ond kjrligheten alltid var mot Zayn, og han forstod godt at Zayn var lei av bli forlatt gang p gang, enten om han selv lot g, eller andre gjorde det. Men det stoppet ham. Fobien mot bli sret var ikke bare et hinder nr det kom til g inn i et forhold, men ogs helt dagligdagse ting. Zayn la kanskje ikke merke til det selv, men han var nesten aldri med resten av gutta ut p byen, og Liam antok at det var fordi han var redd for mte jenter. Zayn ga lett inn nr det gjaldt flelser. Hvordan han falt for Rosie bare etter en kveld beviste jo det hele. Og likevel selv om han og Rosie var i alle andres yne perfekte for hverandre, s turte ingen av dem bare hoppe i det. Rosie var skremt selv, det viste Hannah godt. Hun var redd for at Zayn kom til sre henne, som alle de andre guttene. Men hun burde vist bedre; Zayn var spesiell, ikke som noen andre gutt hverken Rosie eller Hannah hadde mtt fr.

Rose! Zayn smilte da Rosie kom inn i rommet, og satt ned en tallerkener med egg og bacon til dem begge. Hper det smaker. Rosie kysset Zayn raskt p kinnet og satte seg ned. Tusen takk. I yekroken registrerte Zayn blikkene som fly mellom Hannah og Liam. Se p dem da! Et par allerede. Han sparket Liam i ankelen og smilte til Rosie mens han latet som ingen ting. HVA?! Jeg gjorde da ingen ting! Mpte Liam. Zayn himlet med ynene og sukket. Akkurat? Mumlet han. Han overhrte alt Liam sa mens han stampet bort til vasken og satte fra seg oppvasken, fr han sendte Zayn et blikk og marsjerte med nesa i sky ut av kjkkenet. Hannah fulgte like etter, bare for la dem vre alene, og forsvant ut mens hun fniste. De to som satt igjen, fortapt og forelsket i hverandre, rdmet og beholdt stillheten. Zayn flte alt i kroppen hans kilte. Han sverget at hvor enn han s s glitret luften, og han hadde sommerfugler i magen. Han bde elsket og hatet flelsen. Han like den fordi det var flelsen han fikk bare ved tanken p Rosie, noe som betydde at han tenkte p henne ganske ofte. Og han hatet den nettopp fordi det betd at han virkelig flte noe for den gryde jenta som s lett hadde fanget yet hans, eller skulle han si hjertet. Etter alt det Zayn hadde vrt i gjennom trodde han selv at hjertet hans skulle vrt polstret bedre og at om noen skulle f tak i det noen gang s mtte de virkelig jobbe og vre spesielle. De mtte vre den rette? S at Rosie hadde s lett ftt hjertet til Zayn til hoppe ut av ham og lpe til henne var bekymringsverdig. Tenk om Rosie virkelig var den rette, og s nlte han? Zayn, gr det bra? Spurte Rosie urolig. Du ser litt blek ut. Du er ikke syk, er du vel? Zayn smeltet fra sin stive stilling og stirret p Rosie. Den rette? Hva var det han tenkte p, han som ikke var mer enn bare 19!? Z-Zayn. Rosie blunket og strakte seg etter hnden til Zayn som l opp bordet. Rose, jeg? Jeg fler noe veldig spesielt ovenfor deg. Innrmte Zayn. Han trakk pusten kort og s hvordan ynene til Rosie utvidet seg. Jeg har gjort det lenge, og jeg vet at jeg virkelig, virkelig liker deg. Rosie smilte skjeft og lot en hrlokk falle foran ynene, for hindre den rde fargen i kinnene fra vises. Jeg har flelser for deg ogs. Svarte hun. Zayn smilte og grep hnden hennes. Hele han ble varm av berringen, og det knitret der hndflaten hans l mot Rosies. Syntes du kanskje at vi skal prve ? Rosie kikket usikkert p ham. Et forhold? Spurte Zayn. Ja. Ja definitivt, det hadde vrt? perfekt. O-om du vil da? En tanke slo Zayn. Selv om han var villig til prve var det ikke sikkert Rosie var det. Han viste ikke om hun hadde vrt i mange forhold fr, om hun nettopp hadde gjort det slutt med noen, eller om hun i det hele tatt hadde vrt i et forhold noen gang. Rosie snakket aldri om det, og Zayn selv og flere av guttene hadde prvd tatt opp temaet med henne, men hun avslo alltid. Noe l bak der, det viste Zayn, og han hadde lyst til finne ut hva det var med kjrligheten som ikke fanget Rosie. Ja, s klart! Gliste Rosie. Som du sier, det hadde vrt perfekt! Zayn lente seg over bordet og tvilte ikke et sekund da han presset leppene sine mot Rosies for aller frste gang. Det fltes annerledes, og han hadde aldri flt noe lignende fr. Han viste at alle beskrev deres frste kyss med noen de hadde sterke flelser for som perfekt, med fykende raketter og sommerfugler i magen, og den greia var egentlig sann. Bortsett fra at Zayn ogs flte s mye mer enn det. Innsiden hans holdt p brenne opp, leppene hans ble til gele de de kom i kontakt med Rosies og han kunne ikke unng gispe etter pusten da de trakk seg fra hverandre. Det var spesielt. Mumlet Rosie da hun lot noen undrende fingre gli over underleppen sin. S absolutt! Zayn smilte og kysset Rosie enda en gang, noe som var p langt nr det siste kysset de delte den dagen. De svevet p skyer begge to, fniste og koste med hverandre, pratet og lo. Det hele virket perfekt, dagen var helt feilfri for dem. Helt til noe mtte komme i veien for det. En dr smalt hardt igjen, et trt hulk ovenfra og en rdyd Harry kom flyende ned trappen og lp forbi sofaen der Zayn og Rosie hadde hatt en koselig og fredelig kjrlighetsstund.



Dette er vel egentlig ett litt "klassisk" kapittel, spesielt slutten, men jeg er litt tom for ideer. Det er derfor det gr litt sakte, men har noen ideer p lur n, men de kommer ikke fr et godt stykke uti historien, s det blir bare bygge opp historien riktig for komme til de ulike punktene. S jeg har bestemt meg for lage en "greie" ut av denne historien likevel. Jeg har liksom tenkt til lage dne virkelig gjennomfrt, s jeg holder p planlegge en trailer i hodet, skriver ned alle ideer til historien og skal virkelig forme karakterene godt. Skal prve gjre det like godt som med Lucy og Niall fra Don't let go, men jeg vet ikke om jeg klarer knytt meg selv like mye til Rosie som det jeg gjorde med Lucy. Men vi fr se ;)
Hper dere likte kapittelet, og GOD JUL! :)

Noen som har noen gode ideer til hendelser dere gjerne vil ha i historien? F.eks et spesielt date sted, noe de kan gjre sammen, en setning jeg kan basere et kapittel p o.l. ? Trenger ideer!!*
Og legg gjerne til fler folk i facebook gruppen. Legg til venner, directioners og folk dere tror kan like det jeg skriver :) Hadde blitt veldig glad <3
-Stine

Bursdagsvideo til Louis.



Tenkte bare dele videoen jeg laget for bursdagen til Louis. Den er ikke noe avanserte greier, og er litt kort, men hadde bare lyst til lage en :)
Beklager for "fravret" mitt, jeg skal fortelle dere om det senere....

Hva syntes dere?
-Stine

Snstorm: Kald kjrlighet.

Kapittel 5: Kald kjrlighet.
I vinduskarmen hadde Harry og Liam sittet og kikket ut i snart en hel time i stekk, bare for se det samme som de hadde gjort fra starten av; En hvit sn-vegg. Snflak lavet ned, tett i tett, og det var umulig se hva som ventet dem en meter unna. Det var Liam som oppdaget det frst. Han var p vei ut av hytten for ta litt frisk luft, men bare han hadde tatt et skritt utenfor dren kjente han at ising sprang hele veien fra trne hans og opp til hoftene. Da han kikket ned p han at han vasset i sn, og da han blunket svnen ut av ynene trodde han at han hadde blitt blind. For alt han s var Hvitt; hvitt, hvitt, hvitt! Forskrekket hadde han rygget inn igjen, lpt opp trappene til Harrys soverom og revet dren opp med et stort brl: Stormen!!. Fr hverken Liam eller Harry og Sarah (som klamret seg forskrekket til hverandre i dobbeltsengen) viste ordet av det sto en svnig Hannah, en skremt Rosie og en lettere irritert Zayn p utsiden av rommet. Hva? skjer? Gjespet Hannah. Er noe galt, Liam? Fler du deg bra? Spurte Rosie mykt. Liam ristet fort p hodet og pekte mot vinduet. Snen. Forklarte han. Stormet ble vist verre enn vi trodde. Jeg kommer meg s vidt ut av hytten, snen nr meg helt opp til hoftene. Alle sammen sukket dypt, og de fleste av dem kunne ikke la vre sende Liam et himlende blikk. Zayn klasket Liam i bakhodet, s han knep igjen ynene og gned seg p sitt p verkende hode. Idiot! Jeg trodde noe var galt! Stnnet Zayn. Men noe er galt, Zayn. Fortsatte Liam med like mye panikk. Om stormen fortsetter, eller bare blir hakket verre, kommer vi til sn inne. Og om ikke situasjonen er ille nok allerede s er jeg bombesikker p at bilene vre er sndd ned. Det gled sakte inn for dem alle, at Liams panikkanfall faktisk ikke var av uten grunn, som det ellers kunne vre. De var vant med at han overreagerte; tok den minste lille ting dnn serist og gjorde det til en stor sak. Og sn var jo i seg selv bare en liten ting. Om man ikke hopet det opp og tmte det over ett sted, slik som n. Himmelen hadde bestemt seg for straffe dem for en eller annen grunn de ikke viste, og bare en halvtime etter at de hadde oppdaget faren i stormen som egentlig ikke skulle ha noe dramatisk utslag, s var vinden s kraftig at det knaket i treverket, snen haglet mot rutene, og snen ste ned pipen; noe som gjorde at peisen var utelukket som noen varmekilde. Plutselig fant de seg selv alle like redde som Liam, innpakket i pledd og dyner, tett sammen i den ene sofaen alle seks.

Rosies nese var rdfrossen og tennene hennes hakket i takt med Hannahs, som satt lent inntil beina hennes. Hun hadde en dyne rundt seg slik at det dekket alt unntagen ansiktet hennes. Hun hadde roser i kinnene, og hennes bl yne s fryste og kalde ut. Harry og Sarah var pakket sammen i tre ullpledd, varmet hverandre med omfavnelser, og selv om de begge hakket tenner klarte de gi hverandre noen stdige og kjrlige blikk, pluss noen kyss der leppene deres kolliderte mot hverandre p jakt etter varme. Liam, som det barnet han noen gang er, satt med bena krllet mot kroppen, en dyne over seg med store, redde og blanke yne. Rosie syntes han s ut som en valp. En bortkommen og forskrekket hundevalp. Underleppen hans skalv av kulden, kinnene hans var eplerde og nesen hans blank. Han hadde srbarheten om det skremmende hengende som en tung sekk p ryggen, noe som fikk rene hans til ramle ned rundt anklene p ham. Rosies hjerte brant og hun sukket. Liam var faktisk redd, virkelig redd. Zayn s ut til takle situasjonen greit nok, og av dem alle seks var det han som s ut til vre minst pvirket av kulden. Kroppen hans skalv n og da, men det var noe han bare ristet av seg ved g for lage dem alle enda en kopp med varm te. For Zayn s var det Rosie som s ut til ta kulden og bare tanken p stormen verst. Liam klarte i alle fall vise hvor livredd han var, og med noen sm klynk n og da fikk han gjort det klart for dem at han var kald og trengte mer te. Man skulle kanskje ikke tro at Liam var typen til reagere slik om man bare hadde kjent han en stund eller bare snakket med ham nr de s ham. Sannheten var at den oppegende og sterke mannen Liam Payne egentlig var en sutrende og pinglete gutt nr det kom til visse situasjoner. Var det noe som var nytt for ham var han som et nyfdt fll. Han vinglet rundt, livredd og nysgjerrig (p en skremmende mte) p nye ting.

Rosie derimot, var Zayn enda mer bekymret for. Ikke bare var lepene hennes lilla, men huden hennes var like kald som snen selv. Zayn hadde prvd ftt fyr i peisen utallige ganger, men uten hell. Og hvorfor de ikke brukte varmeovnene? De m da ha varmeovner i en luksushytte?! Jo da, det hadde de ogs, men da det plutselig skjedde et strmbrudd krp dem alle sammen tet i tet inntil hverandre p sofaen. Den batteridrivende tekokeren var det eneste som fungerte av elektriske gjenstander, da mobiltelefonene deres ikke hadde dekning. Zayn flte hjertet hans frosset mer og mer for hvert sekund, og det var ikke p grunn av kulden. Det var ene og alene p grunn av hvor hpls Rosie s ut, de tapre smilene hun sendte Zayn da han ga henne mer te mens ynene hennes glinset bedende. se Rosie i en situasjon hun ikke burde vre i, en situasjon Zayn s gjerne vil spare henne for, men ikke kan, var isende vondt. Bokstavelig talt?

Z-Zayn? Zayn kikket bak seg der han sto og skjenket i varmtvann i de seks te-koppene, da Rosies skjelvende stemme ld gjennom rommet. h, Rose! Jeg sa du skulle bli i stua med de andre. Zayn lp raskt bort til den skjelvende jenta og dro henne mot brystet hans. Han kunne i det miste be p sin egen varme. Strmmen kommer nok tilbake om litt, la oss g inn i stuen igjen, ok? Jeg kommer inn med te om to minutter, g ut til de andre i mens. Rosie ristet p hodet og pustet ut med hakende lunger. Frostryk ste ut, noe som satte en dyp nyve i pannen til Zayn. J-jeg er trtt. K-k-kan du f-flge meg opp til r-rommet? Zayn svelget og nikket stille. Klart det. Hvisket han. Rosie smg sine kalde fingre sammen med Zayns frssende og sammen gikk de til overetasjen. K-kan du vekke meg nr strmmen k-kommer p? Jeg fryser for m-mye til holde meg v-vken. Rosie hakket med tennene enda mer da hun pnet soveroms-dren sin og fant ut at rommet var enda kaldere enn det stuen var. Zayn s ogs ut til merke det, men i motsetning til Rosie (som var p vei til legge seg i sengen) forstod han at det ikke kom til g an sovne i en slik kulde. Rose, jeg lar deg ikke sove her. Det er for kaldt. Sa Zayn og lftet Rosie forsiktig opp av sengen igjen og holdt henne tett mot seg. M-men? jeg er s trtt. Gjespet Rosie. yelokkene hennes sklei igjen og pnet seg med jevne mellomrom, og Zayn hadde plutselig hele vekten hennes i hendene da hun falt mot skulderen hans i halv-svne. Rosie. Ikke sov. Prvde Zayn seg, men selv han viste at det ikke nyttet. Rosie var overtrtt, og kulden virket bedvende p hele henne. Sakte ga han etter og la Rosie forsiktig ned i den myke sengen. Han trakk noen dyner over kroppen hennes og studerte ansiktet hennes. Alt var viskelet ut, ikke et eneste utrykk l igjen. Brystkassen hennes hevet seg sakte opp og ned, og hver gang hun puset ut fltes det ut som timer for Zayn som s p fr hun trakk ny luft. si han var urolig var en undervurdering. Zayn var nrmest panisk! Men imot sin vilje gikk han med nlende skritt mot dren igjen, og gjorde alt han klarte for riste bildet av Rosies alt for avslappede kropp ut av hodet. Han hadde kommet halvveis nedover gangen, da han hrte det. En lav hvisking, s bedende og hjelpels at Zayns hjerte med en gang stoppet dunke. Han lp tilbake til rommet. K-kan du varme meg? Ba Rosie med hakkende tenner. Hele henne skalv, og pusten frosset p leppene hennes. Vr s snill? B-b-bare for noen minutter? Hun holdt ut en hnd mot Zayn, og hvordan kunne han si nei? Han ville gjre hva som helst for Rosie for f henne tilbake til slik hun pleide vre; slik hun burde ha vrt. Han nikket og krp under dynen til henne, la kroppen sin s tett mot hennes som mulig. Rosies kalde rygg smeltet mot brystet til Zayn, og de varme hendene som smg seg forsiktig om midjen og rundt magen hennes brant mot huden. Det var en god og brennene varme, noe som ga Rosie hp av ett eller annet slag. Zayns pust kilte henne i nakken, og selv om den var kaldere enn den vanligvis ville vrt s grsset hun av varmen. Takk. Fikk hun sagt, fr hun klemte seg enda nrmere Zayn om mulig. Sov, Rosie. Jeg kommer til vre her passe p deg. Zayn kysset henne p nakken, og grssningene hennes brt ls. Hun nikket rolig, lot hodet falle mot puten, og like etter var tankene hennes et helt annet sted enn i den kalde hytten, men Zayn hadde hun klart ta med seg.

***

To timer senere hadde strmmen endelig kommet tilbake. Liam, Harry, Sarah og Hannah kastet seg rundt varmeovnene i huset og smilte lettet til hverandre. Da de endelig hadde ftt varmen tilbake flte de noe manglet. Og ikke bare noe, men noen, og det to stykker. Redd for at dem hadde frosset til is et sted i hytten sprang de alle p leting mens de ropte navnene deres, men alle tidde helt stille da de mtte synet i Rosies rom. Det var som om hele stormen stoppet, det faktumet at de fortsatt var sre etter kulden betydde ikke noe lengere. Alt de kunne se og fokusere p var synet som hadde mtt dem. P sengen l Rosie og Zayn, godt innpakket i dyner og med armene rundt hverandre. Rosies hode hvilte p skulderen til Zayn, og Zayns ansikt var gjemt i virvaret av Rosies hr. Begge to hadde en dus rosafarge i kinnene, og fjesene ryddet for alt av bekymringer. Sm mumlelyder unnslapp Rosies munn, og Zayns pupiller raste under yelokkene hans. Begge to drmte, og det lille smilet de hadde mo leppene fortalte at de drmte gode drmmer. Det seg ikke ut til at de fryser lenger. Fniste Hannah. Skal vi bare la dem sove? Hvisket Liam. Harry nikket. Ja, jeg har ikke hjerte til vekke opp noen av dem. De lukket stile dren til rommet og gikk nedover gangen. S dere hvordan de holdt rundt hverandre? Var ikke det bare noe av det steste dere har sett noen gang?! Smilte Sarah og kikket p dem. Nr de vknet vet jeg at noe kommer til skje, jeg vedder p at vi om bare noen timer kommer til ta dem p fersken! Lo Harry hyt. Skjerp deg, Harry! Bare la dem vre forelsket og finne frem til hverandre p sin mte. Sarah slo han i skylderen, men veide det opp med et kyss p kinnet. Du har rett. Sukket han, fr de alle vendte tilbake til det de gjorde fr strmmen gikk; vente p at stormen roet seg.


//Jeg bare elsker dette bildet av Zayn! Han liksom stirrer p meg/deg!//

S dette innlegget planla jeg da jeg var ute og frys... Som dere kanskje har skjnt s liker jeg ikke kulde, og fryser veldig mye n om dagen siden det er vinter.... og jeg liker ikke kulde, eller vinter. Bare noen ganger da ;)
S om dette kapittelet ble overdrevent s skyld p vinteren, som fr snen til komme frem, som gjr det kaldt! Det er bare deres feil, hahahah. Nei da, men snn helt serist s ble vel dette innlegget til overdramatisk, men det ender i noe godt, eller gjr det det? ;)

Skal se om jeg kan poste enda et innlegg denne uka.
Og jeg har forresten teoriprve i moped i morra s: nsk meg lykke til? gruer meg veldig :S

Tanker om kapittelet? (Liker detaljerte kommentarer alts, og kritiske tilbakemeldinger tar jeg bare til meg!) <3

-Stine

Pinky Promise kapittel 17.

Kapittel 17: Skal, skal ikke?

Hopes POV:

Du m, du m, du m! Louis ropte ut i begeistring. Vr s snill, kan du ikke vre med? Han tittet p meg med store ddyr yne og underleppa hans hang litt ekstra ut. Hodet hans l litt p skakke og jeg visste at han ikke tok nei som et svar, men han mtte nok det denne gangen, jeg hadde ikke tenkt til vre med, ikke i det hele tatt. Det ville blitt kleint og, jeg vet ikke, bare litt rart tror jeg.

Ja, det synes jeg er en god id Hope. Sa Jay ogs. Hun smilte og nikket bekreftende p det hun selv sa. Jeg smilte skjeft tilbake og jeg tror de s tvilen som flakket i ynene mine. Den ellers s rolige og avslappede meg begynte stresse, jeg hadde aldri vrt s langt borte hjemmefra fr. Jeg var en skikkelig hjemmekjr jente og visste ikke helt om det var dette jeg hadde lyst til.

Men jeg vil ha deg her Hope. Det var ste lille Phoebe som ogs hadde en mening om saken. Jeg vil ikke at du skal dra fra oss. h, hun var jo virkelig verdens steste og helt rlig hadde jeg ikke lyst til dra fra henne heller. Jeg tittet rundt p alle de forventningsfulle fjesene. Louis som s ut som han skulle til hoppe i taket av spenning og glede, over til Jay som tittet litt forhpningsfullt bort p meg, s Daisy og Phoebe som s trist opp p meg og til slutt gutten som hadde endret livet mitt de to siste ukene. Og som hadde gjort livet mitt fra greit til helt fantastisk og som jeg nsket tilbringe mye mer tid med, men jeg visste ikke om dra til London med ham og Louis var det lureste gjre. De bodde jo nesten opp tre andre gutter som jeg aldri hadde mtt fr og jeg vet ikke helt om det var meningen at jeg skulle mte dem enda heller. Harry tittet hpefullt bort p meg og de grnne ynene ble bare enda grnnere nr han hadde det hpet og den gleden i ynene og en liten stund ble jeg bare stende og se ham rett inn i ynene og rett inn i sjelen. ynene til en person kunne virkelig fortelle mye om personen og dette var en egenskap ved yne jeg ikke hadde lagt merke til fr jeg mtte Harry. Hans yne fortalte alltid hva han flte, hvis jeg var usikker p hva han syntes om en sak kunne jeg alltid se ham inn i ynene og jeg fikk svaret, s etter en stund, som bare var en dry uke, sluttet han skjule meningene sine fra meg. Jeg sukket og tittet raskt over alle sammen igjen og til slutt greide jeg ikke mer.

Greit da, jeg blir med til London, men bare for en uke. Etter det m jeg tilbake p skolen, ok? Jeg s alvorlig Harry og s p Louis. Begge to brt ut i rop og latter og jeg kunne ikke noe annet en le selv, de var jo s nydelige. Harry mest da selvflgelig. Nr er det vi drar egentlig fordi jeg har ikke pakket eller noe? N mtte jeg sortere alle brikkene som flt rundt i hodet mitt. Frst s var det pakkinga, s var det f i seg noe mat for det hadde jeg ikke i dag og s var det si i fra til mamma og venninna mi og og og. Hodet mitt sprengte nesten jeg visste ikke hva jeg skulle gjre frst eller hva som var viktigst. Jeg visste faktisk ingen ting akkurat n bortsett fra at jeg skulle til London.

Slapp av Hope, alt til sin tid. Harry var borte ved meg og la en hnd forsiktig p skulderen min fr han dro meg inn i en lang og god klem. Ikke bekymre deg for pakkinga, jeg skal hjelpe deg jeg og vi drar i morgen tidlig, det frste flyet til London i morgen skal vi sitte p. Jeg s fortvilet bort p ham og pustet tungt og prvde slappe av. N fr vi i deg litt mat, s pakker vi og s koser vi oss med en film fr vi gr og legger oss og fr oss en lang og god svn.

Jeg vknet opp til en rolig og behagelig lyd. Jeg greide ikke helt plassere hvor den kom fra, men den dro meg sakte ut av drmmeverdenen min og til den ekte verden. No one ever looked so good in a dress, and it hurts cause I know you wont be mine tonight. No one ever makes me feel like you do when you smile baby tell me how to make it right. Now all of my friends say its not really worth it, but even if thats true. Nobody compares to you. Den flyelsmyke stemme hans strmmet gjennom dra og inn p rommet mitt. Jeg hadde aldri hrt noen med like fin stemme som han, stemmen hans var som en engel sin. Den bare flt gjennom huset og strmmet inn i hver eneste krik og krok. Jeg subbet sakte ut av rommet mitt og inn i stua og videre inn til kjkkenet der den perfekte stemmen kom fra. Han sang ikke lenger noen tekst, men nynningen var nesten like fin som sangen. Jeg listet meg bort til der han sto og lagde mat og stilte meg p t og la hendene mine forsiktig foran ynene hans. Gjett hvem? Brummet jeg med min mrkeste stemme.

Hm, det kan ikke vre Hope. Jeg lurer virkelig p hvem det er alts. Jeg hrte p stemmen hans at han bare tullet og slappet av litt i armene noe jeg aldri skulle ha gjort, for det samme yeblikket som jeg gjorde det spant han rundt, tok meg i armene sine og lftet meg opp og snurret meg rundt fr han satte meg ned og kysset meg forsiktig. Leppene hans smakte som toast og stekt egg? Hm, for en rar smak tenkte jeg helt frem til jeg s hva som sto p benken bak ham.

Lager frokost? Mmm, det lukter helt nydelig. Jeg visste ikke at du kunne lage mat, det hadde jeg ikke forestilt meg. Ikke i det hele tatt faktisk. Han s fornrmet bort p meg og snudde seg liksom sint rundt. Jeg kilte han forsiktig under armene og han hoppet rundt samtidig som han skrek ut.

Hva var det godt for? Du vet jo at jeg er kilen. jeg bare fniste og tok tallerkenen med frokosten p som sto p benken bak ham og gikk ut i sofaen i stua for spise. Vi drar om litt over en time, ok? Han tittet sprrende bort p meg fr han tok oppvasken og vasket benken etter seg. Jeg bare nikket og mumlet et ja.

En time senere satt vi i bilen p vei til flyplassen og jeg kjente frykten komme krypende. Jeg hadde bare sittet i et fly en gang fr og da hyperventilerte jeg nesten s dette var absolutt ikke noe jeg s fram til. Da vi kom fram til flyplassen s jeg bare en flokk mennesker og skjnte ikke helt hva s mange tenringsjenter skulle p et sted, kanskje det var en kjendis som skulle komme hit i dag? Det tok ikke lang tid fr jeg plutselig skjnte at jeg hadde ankommet flyplassen med denne kjendisen.

One Direction reach No 1 in US singles chart

Her kommer et nytt kapittel, vet det er veldig lenge siden sist, men hadde ogs en pause i skrivingen nr Stine hadde bloggpause. Hper det gr fint og at dere fortsatt vil lese. Jeg kommer heller ikke til poste s ofte siden jeg ikke har tid til skrive hele tiden. Tror ikke Pinky Promise blir snn kjempe lang, men den er ikke over helt enda. Hper dere liker det :)

- Benedikte.

Snstorm: Gjensidige flelser.

Kapittel 4: Gjensidige flelser.
Kulden var bitende, slo mot huden og fikk tennene til hakke. Rosie og Hannah sto utenfor leiligheten deres, og selv om det som fristet dem mest var lpe opp til rommene deres igjen, hoppe under dyna og bare nyte varmen i leiligheten, ble de stende ute og se snflak falle fra himmelen. Snflakene falt ikke, de ble ikke kastet mot bakken, men ble lett drysset over byen som glitter over er julekort. Hele Brigthon var et julekort p denne tiden av ret. Enda fler lys enn normalt glitret rundt om i byen, og fra luften s den ut som en eneste stor flamme. Rosie elsket denne tiden av ret; julen. Det eneste hun mislikte var kulden, men ellers var alt en lykke for henne. Snen, lysene, luktene, samvrene med venner og familie, bare flelsen av at det nrmet seg jul var noe spesielt for henne. Gleden det ga henne av vite at i nesten en hel mned kunne de fleste mennesker vre lykkelige av ett eller annet slag. Rosie elsker julegleden! Det eneste hun ikke likte med julen var som alltid kjrligheten, og da mente hun kjrligheten mellom et par. Hun hadde ikke problemer med se to mennesker lykkelige sammen, det var hennes egen sjalusi hun ikke klarte hanskes med. Hun ville vre som dem, alle parrene. Hun hadde lyst til leie en gutt, der hver deres hnd var dekket av tovede votter. Hun ville drikke varm kakao og stirre inn i peisen mens hun satt trygt i armkroken p noen. Hun ville fle seg elsket og trengt p den mten; trengt av kjrlighet og elsket fra hjertet. Det var alltid i julen hennes kjrlighetsforholds sannhet kom frem, og denne julen s den ikke annet ut enn ensom og forlatt.

Gleder du deg til turen? Hannah tok et skritt nrmere Rosie. Bare den lille varmen de fikk fra hverandre ved st tett var nok, og det var p nippet til at de slang seg rundt hverandre. Frostryken dampet ut av munnen p dem begge, og da Rosie tok et dypt sukk og slapp det ut igjen var det s vidt hun kunne se gjennom frostryken som stormet gjennom natteluften. Jeg tror det. Mumlet hun tilbake. Hannah rynket brynene og kikket undrende bort p venninnen. Helt siden hytteturen var planlagt, som allerede var for noen dager siden, s hadde bde Rosie og de andre jentene pratet i ett sett om turen. Sarah om hvor mye hun kom til elske endelig f litt romantisk kvalitetstid med Harry, mens bde Hannah og Rosie gledet seg inderlig til bare stemmingen og flelsen av vre p hyttetur. Det at det kom til vre tre kjekke gutter med var definitivt ingen nedtur, og bare ved tanken p tilbringe juleferien sin med Zayn fikk sommerfuglene til krasje i magen til Rosie. Selvflgelig kom Hannah og Sarah, og Harry og Liam ogs til vre der, men Zayn kom til vre der ogs, og Rosie viste at bare han var i rommet s var det som om de var alene. Hun kunne ikke se noe annet enn den mystiske gutten. Hva mener du med jeg tror det? For bare noen timer siden klarte du ikke vente p at Liam skulle plukke oss opp! Sa Hannah. Rosie trakk p skuldrene. Jeg er litt nervs, det er sannheten. Zayn kommer til vre der? Hannah avbrt Rosie ved legge en hnd rundt skuldrene hennes og sukke hylytt, noe som fikk dem begge begravet i frostryk. Vet du hva problemet ditt er Rose? Du er redd; redd for kjrligheten. Rosie fns og himlet med ynene. S klart var hun redd! Etter alt hun hadde vrt gjennom av rene med kjrlighet burde hun vre vettskremt. Det var som om hvert brudd hadde vrt en varsel p noe, men Rosie hadde overhrt det, og blitt sret p nytt. Og n som hun trodde hun hadde gitt opp kjrlighet fly en forelskelse vilt inn i henne og nektet dra uten gjre spor. Rosie ventet bare p bli sret, p at Zayn skulle knuse hjertet hennes, som han s lett hadde kapret p avstand. Det bekymret Rosie. Hun og Zayn var ingen ting; bare venner. Men det var en av grunnene til at hun bekymret seg s. Hun burde ikke f vondt bare ved tanken p om Zayn fikk seg kjreste, for de var jo bare venner! Forelskelsen Rosie hadde p ham gjorde henne vondt, og selv om hun viste at Zayn mest sannsynlig hadde en liten ting for henne ogs, s kunne ikke det hindre henne i likevel vre redd. Jeg liker ham for godt til delegge noe. Mumlet Rosie trist. Jeg har ikke lyst til bli knust igjen. Ingen gutter har klart holdt p meg, hvorfor skal Zayn gjre det? Han er en gutt han ogs, en normal gutt som bare dumper en jente som meg s fort han har prvd et forhold. Hannah kikket medflende p Rosie og tok det lille bleke ansiktet hennes mellom hendene sine som var dekket av et par med tykke votter. Zayn er spesiell, han er annerledes enn alle de andre guttene du har datet. Jeg er sikker p at om du viste Zayn hvordan kjrlighet du kan gi ham s ville han aldri en gang tenkt tanken p la deg g! Sa hun mykt. Rosies yne glinset, av bde trer og hp. Hvorfor tror du det? Spurte hun stille. Sprsmlet druknet i byens lyder, og Hannah smilte. Fordi Zayn er Zayn, og du er Rosie. Samman hadde dere vrt noe spesielt, noe du eller han aldri har vrt en del av. Og som en god ende p Hannahs kloke ord, kom Liams bil trillende langs fortauet. Med et kort vink og et stort smil fikk han jentene til komme, og s fort bagasjen var i bagasjerommet satte de turen for luksushytten to timer unna.

***

Zayn, kompis, er det her du er? Harry ristet p hodet da Zayn snudde seg og hadde ryken hengene p underleppa. Hva er galt? Spurte han og la en stttende hnd p Zayns anstrengte skuldre. Hva fr deg til tro at noe er galt? Spurte Zayn mens han slapp ut sigarettryken. Du ryker bare nr du tenker hardt p noe, og jeg har merket det p deg. De siste dagene? du har vrt s borte. Mumlet Harry og trakk hettejakken sin tettere rundt seg. Terrassen de sto p var skjermet fra den tunge snen som hadde bestemt seg for lave ned, men taket over dem hindret ikke kulden i sl den grundige. Harry s p Zayn, som penlyst overhrte sprsmlet hans ved ta nok et nytt trekk av sigaretten, for s puste ryken ut tungt. Zayn? Mumlet han. Jeg trodde ikke det skulle skje igjen. Hvisket Zayn, nesten mer til seg selv enn til Harry. Harry tok et skritt nrmere ham og klappet han p skulderen. Jeg kommer ikke til takle g igjennom noe lignende, du husker vel hva som skjedde da? Zayn lukker ynene og stumpet ryken, som om det sa nok. Harry skjnte hva han mente. Det kommer ikke til skje igjen. Rosie er ikke slik, det vet jeg! Trstet Harry. Men, argh! Stnnet Zayn og knep ynene enda hardere sammen. Han kjente tinningene hans dunket p grunn av anstrengelsen. Zayn, slapp av. Hisset Harry og trakk ham inn i en klem. Zayn slappet av ved gesten og sukket fr han klemte Harry tilbake. Harry viste alltid hvordan han kunne roe ned Zayn, noe han var hinsides takknemlig for til tider. Zayn viste selv at temperamentet hans ikke var av det beste; han hisset seg fort opp og taklet ikke sorg noe bra, s ha Harry rundt ham i slike tider var godt. En klem, et smil, noen vise ord; sm ting som bare Harry kunne gi ham for roe Zayn. Jeg bare liker henne for godt. Jeg vil ikke delegge noe. Mumlet Zayn inn i skulderen til Harry. Harry nikket. Jeg skjnner det. Men vet du hva? Han trakk Zayn ut fra seg. Hva om jeg lover deg at denne gangen blir annerledes? Zayn smilte skjeft. Det kan du ikke? Harry hysjet mykt p ham. Det vet du i alle fall ikke om du lar vre prver. Rosie er ikke som de andre du har vrt sammen med, hun er? hun er Rosie, Rose. Zayn beit seg i underleppen og stirret p Harry. Noe i det han sa, ga mening. Rosie var ikke som alle andre jenter han hadde vrt med, eller kjente for den saksskyld. Rosie var ikke som noen jente han noen gang hadde mtt! Hun var ikke som alle de andre som kastet seg etter ham nr han var p fest, hun tok ikke overnattinger som sin sjanse til f noe, og hun siklet ikke etter ham. Faktisk s kikket hun ikke p ham som noen andre hadde gjort noen gang fr. Hun hadde ikke lysten i ynene og sulten i hendene, hun snakket ikke forfrende eller flrtete, hun smilte ikke hemmelighetsfullt som om de delte en hemmelighet bare de to kunne vite om. Rosie kikket p ham med glitter i ynene, en liten gnist som sakte brant nr hennes blikk lste seg med hans. Hun snakket pent og lett med ham, samtalene deres trengte ikke inneholde noe viktig, eller noe som helst, de kunne bare si noe helt ut av det bl, og le sammen etterp. Og smilet hennes; det var det vakreste Zayn noen gang hadde sett. Hvordan noen ste rynker la seg ved ynene hennes, og hennes hyre munnvik strakte seg bare noen merkbare millimeter lenger opp enn den andre. Det var sant; Rosie var ikke som alle andre jenter, hun var spesiell. Rosie var mer enn bare det, hun var alt Zayn noen gang hadde trengt, og n nsket seg.

***

Klokka var nrmere midnatt da Rosie, Hannah og Liam endelig hadde kommet frem til luksushytten, ftt plassert tingene inn p rommene sine og skiftet til mer behagelige klr. De seks vennene satt for yeblikket i dagligstuen, lysene dempet og peisen knitrende i bakgrunn. P tv-skjermen var en julefilm satt p, til Hannahs store glede, og hele gjengen tok dem med ro mens de fulgte med. Liam hadde for lengst sovnet, og hadde holdet sitt i en stilling som garantert kom til gi han nakkekink. Hannah mumlet stille replikkene i filmen for seg selv, mens Harry og Sarah stjal sm-kyss fra hverandre n og da mens de prvde flge med. Zayn satt behagelig i hjrnet av sofaen, men bena spredd ut foran seg og armene tett mot kroppen, mens Rosie satt ved siden av hen med beina krllet opp mot brystet. Hun kjente yelokkene hennes ble tyngere og tyngere, og som minuttene gikk gled de mer og mer igjen. Trt? Hrte hun noen humret i ret hennes. Zayn. Ja, jeg tror jeg gr og legger meg. Mumlet hun tilbake og sto opp. La meg flge deg. Sa Zayn og reiste seg etter henne. Ingen av de andre merket at de to vennen forlot stuen og gikk opp trappen, der de alle var for opptatt med sitt. Du er vel sliten etter den lange bilturen s sent p kvelden, det er best du hviler deg skikkelig og er klar for morgendagen. Sa Zayn. Rosie nikket sakte og kvelte et gjesp. Jeg hper bare det stopper sn s mye, s vi kan komme oss ut og finne p noe som vi endelig er her. Det hadde vrt koselig bare sett seg litt rundt i omrdet. Sa Rosie da hun kom frem til rommet. Hun snudde seg mot Zayn og mtte ynene hans. Det blir jeg med p. Svarte han. De smilte stt til hverandre og fortsatte stirre. Rosie sverget hun kunne se Zayns yne lyse, hvorfor viste hun ikke. Han kikket henne ikke bar ei ynene for ha yekontakt, men det var noe mer, han viste henne noe med blikket, og Rosie svarte p samme mten. Hun flte seg varm, s varm at hun rdmet og kjente hjertet pumpe fortere. Dessverre skal det vist sn i hele natt. Sa Zayn stille. Vi fr hpe p det beste. Hvisket Rosie og Zayn nikket. God natt, sov godt. Jeg kan vekke deg i morgen, s lager vi frokost sammen? Spurte han. Rosie gliste. Avtale! Sa hun og ga han et uventet (fra begge parter) kyss p kinnet. Rosie trakk seg fort bort og rdmen stakk henne i kinnene. Sov godt. Mumlet hun, fr hun fort smatt inn dren til soverommet sitt og etterlot seg en like rd Zayn i gangen.


Beklager at det tar tid mellom kapittelene, jeg prver mitt beste for ikke la det g mer enn en uke, dere m bare vre litt tolmodige! Og takk for at dere enderlig gidder kommentere, det gjr meg lykkelig! 11 kommentarer p sist kapittel, woohoooo! Og unnskyld meg i dette kapittelet, det er nok noen skrivefeil og litt lite skildringer, men jeg er bare veldig trtt idag. Men det er jo et stt kapittel, de innrmmer begge to at de liker hverandre, og det er jo en start fr det kommer noe mer. I neste kapittel blir det litt mer spenning, der det skjer noe litt dramatisk :)
Legg gjerne igjen detaljerte kommentarer, da blir jeg hoppende glad!
Og still sprsml til sprsmlsrunden p min og fem av vennene mine her: http://randomkaos.blogg.no Deres sjanse til f vite alt dere vil om meg og de andre!!! :D
Ogs m jeg bare si takk til Stine som bde har snakket med meg p snapchat og facebook i det siste; du er helt nydelig! Ble s glad da du postet innlegget i gruppen, for selv om det bare var et lite et som fortalte hva du syntes, s ble jeg helt varm inni meg og smilte som en idiot ned p skjermen! :) Tusen takk, du fikk meg virkelig til smile litt ekstra idag <3

Hva likte dere/likte dere ikke med dette kapittelet?
-Stine

Snstorm: Desember.

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss:Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.


Kapittel 3: Desember.

Rosie leide p venninnene sine gjennom parken, mens hun observerte hennes tredje bestevenn som hang lykkelig i armen p kjresten sin. Kulda var bitende rundt dem, og paret foran ynene hennes s ut til finne varmen i hverandre. Selv trakk hun til seg s mye av kroppsvarmen til Josie og Hannah hun kunne, der de gikk fnisende p hver sin side av henne. h, se p dem! Utbrt Josie da Harry og Sarah stoppet for dele et kyss, og selv om Rosie fik lyst til rynke nesen med tanke p hvor alt for ste de var, s kunne hun ikke annet enn smile. Hun kunne se at hver gang de kysset, s var det som om fyrverkerier skjt rundt dem, akkurat slik man ser i tegneserier. Og nr de trakk seg fra hverandre, lente pannene sine mot den andres og kikket lengtende inn i hverandres yne, s kunne man se kjrligheten de begge to utgjorde p lang vei. Det var nesten utrolig at de kun etter f uker sammen s s oppslukt og lykkelige ut med hverandre, og det hele var nesten litt vanskelig for Rosie forst. Hun hadde aldri kunnet sette seg inn i hverken Sarah eller Harrys posisjon, mye p grunn av at hun ikke egentlig viste hva det dreide seg om. Ikke hadde hun hatt noen lange, serise forhold, og heller hadde hun ikke funnet den rette noen gang. Ikke at hun forventet at personen skulle dukke opp nr hun bare var i en alder av atten, det var vel derfor hun syntes kjrligheten mellom Sarah og Harry var bedrende og uforstelig.

Mneden nrmet seg sakte, men sikkert mot slutten, og allerede neste morgen skulle de bli kastet inn i desember. Rosie s ikke frem til en mned full av sn, og de glitrende lysene som hang rundt i leiligheten hennes og store deler av byen gjorde ikke det hele s mye bedre heller. Rosie hadde helt siden hun var tretten hatet mneden desember mer enn noen annen mned i ret, mye p grunn av snen, men ogs fordi i desember skulle det liksom vre den lykkelige-mneden. Denne pstanden var selvflgelig helt omvendt for Rosie, noe den hadde vrt helt siden hennes store forelskelse hadde gjort det slutt med henne 13. desember 2007, og for en trettenring tok hun bruddet ekstremt tungt. Siden den gang hadde det bare ballet seg p med brudd, men det virket som at hver gang hun endelig fant noen hun likte vre sammen med, s gjorde de det slutt p de verst tenkelige tidspunktene; som midt i juletiden. Rosie hatet ikke julen eksakt, bare ideen om den lykkelige tiden, som bestandig vendte seg mot henne. Dette ret skulle det nok bli annerledes, tenkte hun. N hadde hun jo ingen til vende henne ryggen p den mten.

Rose. Ikke fr Rosie hadde rukket snu hodet til siden kjente hun at noe under slen hennes glapp, og like etter l hun s lang hun var p bakken og kikket p snflakene som drysset ned over hele byen. Hun lukket ynene da hun kjente smerten somskjt inn i korsryggen og stnnet da hun prvde sette seg opp. Rosie! Hvordan gikk det?! Hannah og Josie som ikke hadde rukket fange venninnen kastet seg ned p bakken med henne, og selv om de kjente snen smeltet under knrne p dem og trekke seg inn i stoffet p buksene deres s ble de sittende. Hannah prvde hjelpe Rosie opp, men da hun protesterte med et klynk glapp de begge taket, og Rosie falt ned p rompa igjen. Rosie, gikk det bra med deg? Dette er min feil, jeg skulle ikke ropt p deg nr jeg viste at bakken var s glatt. En busk av blekhvitt hr kilte henne i ansiktet da hennes nye, irske venn klemte henne bakfra. Niall Horan, en ett r eldre gammel gutt; like bekymringsfri og lyst seende p livet som en femring, noe Rosie syntes var morsomt. Niall fikk henne bestandig i bedre humr, og etter at Harry hadde introdusert hen for henne hadde de vrt uadskillige; Niall var storebroren hun aldri fikk! Rosie flte seg allerede veldig nr ham, noe som gjaldt resten av Harrys venner ogs, som hun n s p som sine egne. Liam hadde (som Josie pleide si) personlighet som en rose og utseende som en hundevalp. Rosie og ham kom godt overens, og Rosie nlte aldri p sprre Liam om hjelp nr det kom til fag; Liam var nemlig ogs (som Hannah likte kalle ham) klok som en bok. Louis Tomlinson var enda en av guttene som hadde trengt seg inn i Rosies ingen gutter-skall, og han hadde virkelig kommet for bli. Rosie hadde ikke ledd s mye noen gang som hun hadde de siste ukene, mye p grunn av Louis. Rosie hadde senere enn de andre blitt presentert for Louis, siden han var tjue r og hadde flyttet for seg selv med kjresten til London, men han hadde kommet hjem igjen til Brigthon for tilbringe ferien med vennene sine, og feire jul med familien. Louis hadde alltid en vits p lur, og kunne f humret til Rosie, og alle andre, til g fra bunn i btta, til renne over. Ogs var det jo Harry selv. Han var sjarmerende, godhjertet, st, sjenert og utadvent p samme tid, og ikke minst sa var han en aldeles fantastisk gutt. Hadde ikke Sarah vrt med ham, var Rosie sikker p at hun ikke kunne unngtt ftt en liten forelskelse p den grnnyde gutten, men hun hadde lett klart hindre det uansett, for de siste ukene hadde tankene hennes vandret i helt motsatt retning av Harrys krllete hr. Isteden fant hun seg selv druknet i tanker at sort, rufsete hr, mrkebrune yne og et fortryllende smil. Det ledet henne over til hennes siste, nye guttevenn; Zayn Malik. Med hans to store yne, flrtende smil, trillendelatter og mystiske trekk hadde Zayn sjarmert Rosie i senk, og nok en gang flte hun seg mo i knrne. Rosie lot seg selv se ironien i at det nettopp hadde vrt Zayns melodiske stemme som hadde ropt navnet hennes og ftt henne til falle, noe han hadde n hadde klart bde psykisk og fysisk. Rosie. Ropte Zayn idet hun hadde kommet seg p beina, men bare ved lyden av stemmen hans banket hjertet fortere og hun mistet balansen. Unnskyld, la meg hjelpe deg. Zayn satte seg ned p huk ved siden av henne og hjalp henne forsiktig opp. Han stttet henne da hun endelig sto plantet med begge beina i bakken uten sjangle etter skli p det glatte underlaget. Josie, Hannah og Niall trakk seg unna mens Zayn la armen om den smale midjen hennes og Rosie snek armen sin rundt skuldrene hans. Uff, jeg hater vinteren. Stnnet Rosie da hun beveget seg sakte fremover ved siden av Zayn. Med sttte fra ham klarte hun holde seg oppe, og plutselig flte hun seg s varm at hun kunne nesten fle seg selv brenne opp. Kroppsvarmen hans ga kroppen hennes en behagelig varme, men med hjelp av forlegenhet over ha falt rett p rumpa foran han og den kvitrende flelsen hun hadde i magen, brant kinnene hennes opp og fingrene hennes glitret der de hadde et klumsete grep p hetten p Zayns jakke. La oss bare f deg inn i leiligheten vr. sm lo Zayn, mens han holdt ekstra hardt rundt Rosie, bde for forhindre henne i falle igjen, men ogs fordi en liten og behagelig kiling hadde blitt vekket til liv inni ham.

De satt hele gjengen trygt i leiligheten Zayn, Harry og Liam delte. Det var den gamle leiligheten Louis og Niall ogs hadde eid en gang, men da Louis flyttet ut dro Niall uka etter, da han bestemte seg for skaffe seg sin egen leilighet p andre siden av byen, som var nrmere skolen han gikk p. Allikevel s satt de alle samlet i sofagruppen deres, Harry og Sarah som koset seg i en av de store stolene, Liam, Niall og Josie i to seteren og Zayn, Rosie, Louis og Hannah i treseteren. Peisen knitret koselig i bakgrunn og lyden blandet seg med latteren deres, de stille samtalene som gikk bde p kryss og tvers av stuen og fnisingen fra Harry og Sarah. Rosie satt mellom Louis og Zayn med et teppe over seg, nystiftet til en av Nialls joggebukser (fordi de var de eneste som ikke skled ned p anklene nr hun tok dem p) og en av Zayns store gensere. Genseren holdt henne varm, og bare lukten; en blanding av et mildt skyllemiddel og Zayns vidunderlige lukt, gjorde henne r. Smilet hun hadde om munnen var noe hun ikke kunne forhindre, og Hannah, Josie og Sarah(nr hun ikke var for opptatt av spise opp munnen til Harry) sendte henne kjente blikk. De tre venninnene viste godt hva Rosie syntes om Zayn, og selv som de syntes han var en skikkelig kjekkas skjnte de det godt. Det hadde uansett tatt Rosie tre uker innrmme det etter at hun ble kjent med han og resten av guttene, men da Josie hadde tatt henne p fersken i segne hjertet rundt navnet hans i en av notatbkene hennes i engelsktimen, hadde hun revet blokka fra henne og vist den til Hannah og Sarah som satt bak dem, mens Rosie rdmet. Etter mye snakk, sutring og klaging hadde Rosie innrmmet for venninnene sine at JA! Jeg kunne ikke akkurat motst han, det bare skjedde! Jeg er forelsket i ham! Noe som fikk Josie, Hannah og Sarah til holde ynene ekstra pne hver gang Rosie og Zayn var i nrheten av hverandre.

Til neste uke startet juleferien, da dere, sa Liam og gliste. Hva er rets planer? En stillhet fylte rommet, og knasingen i peisen fikk Rosie til fle stemningen som hadde grepet dem alle; jula. Den lykkelige jula! Medpeisen, de to stearinlysene p bodet, teppet hun hadde over fanget, kakaoen som oste i koppene deres og samlingen de ni vennene hadde laget fikk henne til sukke av glede. Det var i alle fall noe ved jula hun likte, og det var venne- og familieflelsene hun fikk av alle sammenkomstene. Hun fikk allerede vann i munn da hun kom til tenke p familiemiddagene som ventet p henne de neste ukene, shoppingen med bestevenninnene sine og bare de avslappede stundene i Ni-klveren hun n var en del av. Kanskje kom julen til bli fin dette ret?! Jeg har tenkt meg tilbake til Irland noen dager fr selve julaften, men ellers har ikke jeg planlagt mye. Sa Niall etter at han hadde tatt en sup av kakaoen sin. Samme med meg, sa Louis. Tja, bortsett fra den delen med Irland da, jeg drar heller feirer jul med Jessica. De begynte alle le av Louis da han gliste ivrig med tanken p tilbringe julen med kjresten sin. S vidt Rosie viste hadde Louis og Jessica vrt sammen i snart to r, etter ha gtt fra vre bestevenner til noe mer. De var (iflge de andre guttene) det mest energifulle og morsomste paret i hele Storbritannia, s om Jessica var like morsom som det Louis var kunne Rosie si seg enig med dem. Louis hadde vist henne bilder av Jessica, og Rosie mtte innrmme at hun skjnte hvorfor Louis hadde falt for utseendet hennes. Hun hadde tykt, rett og langt hr, ste eplekinn og plettfri hud. ynene hennes var i en lysende og gullaktig farge, og hun var umenneskelig vakker. Om personligheten var slik alle guttene beskrev den var Jessica ikke annet enn en helt perfekt jente. Juleferien, ja... Da har vi vel ikke mange planer, jenter? Sa Sarah og kikket p hver av jentene. Hannah ristet p hodet, og Josie trakk p skuldrene. Jeg hadde tenkt meg over til Skottland for beske broren min. Sa hun. Kommer han ikke hit? Hva med moren og faren din? Spurte Rosie. Vi planla feire jul i Skottland i r, denne jula er det uansett bare oss fire. Josie smilte skjeft, og for alle andre enn Rosie, Hannah og Sarah s smilet bare ut som et lat gest, om de ikke viste historien bak det. Dette kom nemlig til bli Josies frste jul uten lillebroren sin. P nyret havnet hele familien til Josie i en bilulykke p vei hjem fra en skiferie i Alpene, og selv om Josie, moren hennes, faren og hennes eldre bror slapp skadde fra det hele, sto det drligere til med hennes to r mindre bror. Josie hadde alltid elsket lillebroren sin over alt i hele verden, s ting som en gang brringte dem sammen som en familie kom ikke til bli det samme for henne noen gang. Og det var nok derfor hele Josies familie ville feire julen i Skottland; for f en slags ny start p det hele.

Snakkingen hadde startet igjen, og Rosie og Zayn var fordypet i en samtale om hva de skulle kjpe i julegaver til vennene sine, da det plutselig slo Zayn. Hva nsker du deg til jul? Spurte han Rosie mens han rdmet svakt. Tanken p gi noe til Rosie, noe av betydning, ga han sommerfugler. Han prvde alt han kunne for ikke begynne fnise da Rosie dro et tenke-fjes, men han kunne ikke la vre smile. Hm... Rosie beveget leppene fra side til side mens hun tenkte. Hun hadde ikke mange nsker for julen, unntagen n ting, og den var hun for rett for innrmme til Zayn. Det var tpelig, noe av s liten verdi at han sikkert kom til le av henne for det uansett. Likevel s hadde det betydd s mye! Rosie hadde ikke en gang sagt det til Hannah, Sarah eller Josie, men det eneste hun nsket seg den julen var et kort. Et kort som skulle vre personlig til henne, skrevet i hndskrift p rdt papir. Hun ville lest det nye, studert hver linje mens hun bare nt gleden over at noen tenkte nok p henne til gi henne en gave som var direkte ment for henne! Venninnene hennes hadde hun fortalt at hun nsket seg en genser, eller kanskje et par sko, for hun viste at de bare hadde ledd av venne om de viste sannheten. Jeg vet ikke. Ly Rosie med et blankt smil. Hva med deg? Zayn kikket ned i fanget sitt i skuffelse og trakk p skuldrene. Samma her. Mumlet han. Rosie skulle til prve presse et svar ut av ham, da Harry plutselig spratt opp av stolen sin, noe som kostet Sarah til havne p gulvet med et dunk. Harry! Klaget hun og kikket irritert opp p ham. Unnskyld, sta, jeg mente det ikke! Harry fortet seg lfte henne opp igjen og satte henne i stolen. La meg kysse det godt igjen. Harry byde seg ned til henne og leppene hans mtte Sarahs i tre sekunder. Jeg ble bare si ivrig da jeg fikk en god idee! Dere vet jo at jeg har snakket om at familien min har arvet en luksushytte p landet? Harry var for ivrig til vente p noe svar, s han trakk pusten igjen og snakket medet stort glis om munnen. Mamma fortalte med at den str tom for folk resten av julen fordi deler av familien min heller ville tilbringe julen hjemme. S hva om vi som ikke har noen planer tar oss en uke der oppe? Rommet ble igjen stille og alle kikket p hverandre. Ideen lt nydelig i alles rer! Liam s frem til en fredelig ferie, Hannah kunne nesten ikke vente med allerede finne frem julefilmene sine og ha maraton foran tven, og Harry og Sarah var fortapte i tanker om en hyttetur sammen. Rosie likte ogs ideen, noe Zayn s ut til gjre ogs. Da ser det vist ut som om vi alle forlater Brigthon i juleferien. Smilte Louis, og resten av gjengen nikket seg enige.



S jeg bestemte meg for poste innlegg, siden jeg ser p statestikken at jeg faktisk har lesere selv etter at jeg sa jeg ikke kom til blogge! Og som jeg har sagt s er ikke gutta kjent i denne historien, og jeg har p en mte ogs skapt litt annet rundt dem. Louis er blandt annet ikke sammen med Eleanor (ikke det at jeg har noe i mot henne), men heller med en oppdiktet karakter med navnet Jessica. Guttene er alle, unntagen Niall, fdt og oppvokst i Brigthon, og Harry eier ikke en bungalow, men heller en luksushytte. Jeg vet at dette kapittelet var litt kjedelig, men det mtte til for bli bedre kjent med karakterene. og som dere vet kommer denne historien til vre mer en kjrlighetshistorie enn en dramahistorie. Jeg har ogs valgt dra julen inn i historien, og gjre den til en slags julehistorie:) Passer bra siden det er 1 desember allerede i morra <3

Om kommentarene ikke blir fler enn slik det var p de to andre kapittlene tar jeg oppbloggpausen igjen. S jeg gir dere etkomprimiss: Jeg skal prve blogge minst en gang i uken om dere lover kommentere p kapittlene mine.Dere er 34 i gruppa, og opptil 40 lesere p bloggen, s det burde vre en enkel oppgave.

Hva syntes dere? Klarer jeg hente frem stemninger, eller er det noe jeg burde jobbe mer med?
Og noe jeg lurer p; Mer dialog,eller liker dere "historiene" jeg lager mellom de f replikkene?

-Stine <3

BLOGGPAUSE!

Har bestemt meg for ta en varig bloggpause, grunnet at det er jul og jeg har nok med boken gjre for tiden. Fl gjerne for snakk til meg p facebook, det er alltid koselig snakke med directioners! Og det er lov til dele ting i facebookgruppen ogs, bare det ikke blir for mye spaming ;) Hper alle dere kommer til ha en fin jul, og kanskje vi bloggen igjen nr blogglysten er tilbake <3

Stor klem fra Stine <3

Snstorm: Harold.

Kapittel 2: Harold.

Snflak og hagel kilte nedover vindusruten p rommet til Rosie, der hun l innpakket i noen ullpledd og ventet p sovne. Det var ikke bare den sterke hamringn mot ruter og vegger som holdt henne vken, men ogs den konstante nagingen av tankene som hadde plaget henne i over en uke. Grunnen til at hun l vken til langt p natt det dgnet var enkel; morgendagen skulle nemlig gi henne svar p tankene hennes. Hun viste ikke om det var en god eller drlig ting, alt hun viste var at morgendagen enten kom til bli katastrofal eller skli like ubemerkelig forbi som den siste mneden hadde gjort.

"Rose, sover du?" Hannahs lette hvisking klartes s vidt hres i det mrke rommet. Det var som om mrket tok tak i hviskingen og prvde dekke over den. Uansett kunne Rosie hre den der hun hadde dubbet av, og av en eller annen grunn var hun takknemlig for at venninnen hadde vekket henne. Hun kunne bare forestille seg hva slags grusomme mareritt som ville terget henne, noe som ikke akkurat hadde hjulpet p nervsiteten. Dessuten var venninnene hennes flinke til holde tankene hennes andre plasser, s distraksjoner fra tanker, svn eller alt annet som gjorde at henne mtte vre alene s hun p som god hjelp. Jeg er vken. Sa Rosie og satte seg opp i sengen. Hun lente seg bort til nattbordet sitt og skrudde p lampen. Et gult lys skjv mrket vekk, og de to jentene kikket p hverandre. Hannah stirret intenst p Rosie, og bak ryggen holdt hun hardt rundt noe. Gjenstanden brant i hnden hennes, og hun merket hvordan lyset i rommet avslrte henne. All nervsiteten, tvilen og uroen ble satt p utstilling, og Rosie gransket gjennom forstrrelsesglass. Hannah, hva er det? Rosie dro av seg dynen og hoppet ut av sengen. Hun gikk rolig bort til venninnen sin og slet med holde balansen ettersom hun hadde reist seg for fort. Bde mangel p svn og den br bevegelsen hadde gjort henne svimmel, og faktumet at hun ikke hadde spist skikkelig p en god stund gjorde det hele ikke srlig bedre. Omsider fikk hun ristet av seg svimmelheten og ynene hennes s ikke like uklart da hun sto ansikt til ansikt med Hannah.
D-Det kom et brev. Rosies mage vrengte seg og hun beit seg s hardt i leppa at litt blod piplet gjennom det lille mellomrommet mellom fortennene hennes. Hannah rakte hun brevet med en skjelvende hnd og skvatt da Rosie rev til seg konvolutten merket med hennes navn i en slurvete lkkeskrift. Hannah observerte med skarpe yne og en klump i halsen da Rosie rev konvolutten pen og trakk ut et bltt kort. Det var det jeg fryktet... Mumlet Rosie. Kroppen hennes hadde inntatt en bedvet fase, og selv om hun burde vrt lettet over slippe vente helt til neste morgen med finne ut svaret, kunne hun ikke unng fle seg fortapt. Hva skal jeg gjre? Jeg kan bare ikke dra dit, jeg kommer til dumme meg skikkelig ut. Jeg viste at forbli venner etter et brudd aldri kunne fre til noe godt. Rosie ante virkelig ikke hvorfor hun hadde ftt invitasjonen. Etter ha sltt opp med Mike, prvd vre venner, for s ikke se hverandre p nesten to hele mneder skulle man tro at dem begge hadde helt glemt hverandre, men det var ikke tilfellet for noen av dem. Rosie viste at denne dagen muligens kunne komme, og Mike hadde selv lurt p om han burde ha skrevet brevet, men etter mye om og men hadde han bestemt seg for bare hoppe i det; Rosie var herved invitert i Mikes 19 rsdag.

Dagen etter satt Rosie, Hannah, Josie og Sarah rundt kjkkenbordet i leiligheten sin og diskuterte alternativer. Forelpig var det to ting som sto p listen for Rosies venninner; enten sende Rosie til ex-kjresten igjen, eller f henne til avsl han med en blodig knyttneve. Uheldigvis for dem virket det ikke som om Rosie var begeistret for noen av alternativene. S dere foreslr at jeg enten drar p festen hans, eller at jeg lager skikkelig drama og sier nei? Rosie hevet yenbrynene da Sarah og Josie nikket ivrig og Hannah strk henne medflende p lret. Begge delene er ille! Utbrt Rosie. Jeg vil hverken dra i den dumme bursdagen hans eller gjre det vanskelig for ham. venninnene sukket. Sarah begravet hodet i hendene sine og Josie fns. Hva om du spr om du fr ta med deg noen?! Spurte Hannah. Han kan ikke akkurat nekte deg. Husker du ikke da han dro med seg Dylan da dere skulle ha filmkveld? Uhflig, men han fr tle f igjen. Rosie nikket sakte. Det kan g. Sa hun. Og hva om denne personen er en annen gutt?! Det hadde blst Mike av banen. Etter at han slo opp med deg s burde du vise ham hvor sterk du er. Vis han at det er haugevis med gutter som str i k for date deg. Sa Josie og smilte. Rosie krympet seg av ordene. De passet s lite til henne at det gjorde vondt. Det var riktig at hun hadde hatt noen forhold gjennom sine 18 r, men hun hadde mttet jobbe for dem. Kjrlighet er ikke noe som bare kommer svevende med vinden. Om det bare hadde vrt s lett... Hvisket hun og famlet med fingrene sine. Josie reiste seg og dumpet ned p fanget til Rosie. Hun kikket henne inn i ynene sine med hennes mystiske og glinsende brune yne. , men det er s enkelt, Rose.

Etter nok en diskusjon hadde jentene ftt Rosie inn i en kort rd kjole, hye pumps og krllet hennes halvlange blonde hr i noen myke krller. Sminken hennes var lagt elegant om ynene, og en lys foundation fikk hennes ellers s bleke og livlse hud til strle vakkert som prikkfritt porselen. Selv hadde jentene p seg sorte kjoler og pumps selv, mens hret deres var stylet i forskjellige frisyrer. Sarahs utemte og krusete hr var slettet ut og festet i en stam hestehale, mens Josie hadde latt sine brune lokker kile skulderbladene sine. Hannah hadde ogs rettet hret sitt, noe som sto i stil til hennes lange og slanke kropp. Rosie hadde alltid misunnet Hannah for utseendet hennes. Med den kroppen, de lange yevippene og det ste smilet kunne ikke noen gutter sl blikkene vek fra henne, men uheldigvis kunne ikke Hannah fordra oppmerksomheten hun fikk. Hun var fornyd med livet sitt som det var, og ville hun ha noe kjrlighetsdrama kunne hun for s vidt bare be Rosie fortelle om sine tidligere forhold.

De sto alle sammen klare ved utgangsdren til leiligheten sin, da telefonen til Josie ringte. Det er han! Jeg m ta denne jenter. Sarah var forsvunnet like etter hennes glade utbrudd, og de tre andre jentene ga hverandre kjente uttrykk. Sarah hadde i snart n mned ftt god kontakt med en gutt hun hadde mtt via jobben, og de hadde jevnlig dratt p kafdater og p kino, og med samtlige natta-meldinger og prat over telefonen hadde de ftt god kontakt. Rosie, Hannah og Josie hadde enda ikke ftt mtt gutten Sarah hadde kaldt for Harold. Det eneste Sarah mente de trengte vite om gutten var at han hadde krller og verdens nydeligste smilehull. Og det var for s vidt nok for de tre andre jentene for se for seg gutten som s lett hadde kapret Sarahs hjerte. Gjett hva! Sarah kom tilbake med et stort glis om munnen. Fortell det mens vi gr. Sa Rosie og lukket opp utgangsdren. Hun lot venninnene g ut fr henne og lste dren etter dem. Harold inviterte oss ut, alle sammen, han sier han har lyst til mte vennene mine. Rosie, Hannah og Josie s p Sarah og smilte. Det kom til bli fint se om bildet de hadde dannet seg opp i hodet av Harold passet til hans virkelige jeg. Og det beste av alt; han tar med seg tre av kompisene sine ogs, og de er alle single. Om dere seg bort i fra Harry da, dere fr ikke ham. jentene lo mens de gikk ut av bygningen de hadde leiligheten sin i og satte kursen for diskoteket ikke langt unna. Vent n litt. Kalte du ham Harry? Hva skjedde med Harold?! Utbrt Rosie forvirret. Sarah lo og lenket armen sin sammen med Rosies. Harold er bare det tpelige kallenavnet jeg har gitt ham. Han heter egentlig Harry. Sa hun og smilte.

***

Zayn satt mellom Niall og Harry ved baren og s p kompisene tulle og gulpe ned alkohol. Selv var han ikke i humr til drikke, ikke feste i det hele tatt, men Harry hadde overtalt ham om g med argumentet du m mte jenta mi!. Og vanskeligere vardet ikke; Zayn mtte jo fr eller siden mte jenta som hadde et godt tak om hjertet til kompisen hans. Kom igjen Zayn, ikke heng snn med hodet. Her, ta deg en l. Niall skjv et glass fult av nyskjenket l til ham, men Zayn sendte det bare videre til Harry, fr han s seg om etter Liam. Han hadde i alle fall litt sttte i hans eneste venn som var avholds. Mens han lte seg gjennom mengden som danset p dansegulvet for n over til andre siden av rommet der Liam satt og snakket med en gjeng andre gutter, flte han noen bumpet inn i ham. Oi da, beklager! Pep en lys jentestemme. Han kikket ned p jenten han hadde skumpet inn i og sukket. Samma det . Sa han og himlet med ynene. Han skulle til snu seg igjen da jenta stoppet ham igjen. Vent! Du har vel ikke sett en gutt med brunt, krllete hr i det siste. Cirka s hy, stort smil og grnne yne. Jenta blafret med sinne delikate lange yevipper. Zayn sukket og nikket, skjnte med en gang at hun snakket om Harry. Jeg kan vise deg ham, flg meg. Zayn begynte le seg gjennom mengden igjen, og kjente at jenta fulgte etter ham. Idet han hadde kommet seg ut av mengden grep jenta tak i ham igjen, og Zayn snudde seg. Du m vre Zayn? Spurte hun. Zayn nikket. Og jeg antar du er Sarah. Sa han. Sarah nikket og tok et skritt til siden. Dette er venninnene mine, Hannah, Josie og Rosie. Jeg gr bort til Harry. Kom og hils p ham om litt da, jenter. Sarah ga en klem til jenta med det krllete blonde hret, hvisket henne noe i ret som fikk jenta til rdmet. Zayn himlet med ynene inne i hodet sitt, det var bare s typisk jenter. Jeg er Hannah, hyggelig hilse p deg. En jente som var nesten litt hyere enn Zayn selv rakte hnden ut mot ham, og Zayn hilste hflig p henne. Zayn. Allerede da Zayn hadde rukket hilse p Josie var Hannah borte, og Josie forsvant like etter henne. Zayn beveget ynene bort til den siste jenta, med de lste krllene og den trange rd kjolen p. Han svelget hardt da han kjente at blikket hans hadde glidd nedover henne i en litt for lang stund, noe jenta selv s ut til merke. Z-Zayn. Sa Zayn sjenert og tok hnden jenta holdt frem. Rosie, men bare kald meg Rose. Plutselig var det som om musikk, og all lyd rundt dem stoppet opp, og Zayn kjente seg selv stivne da han mtte de gr ynene til Rosie. Hele sjelen hennes l i ynene, og han kunne se s mange fortapte tanker ligge svmme i de glitrende irisene hennes. Et smil smeltet om leppene hennes og en varm rosafarge ga liv i kinnene hennes. Zayns hjerte hoppet over noen slag. Han kunne bare forestille seg hvor mange hjerter denne jenta hadde knust, og uheldigvis kunne han nesten allerede fle seg selv briste av mten hun kikket p ham. Det var litt for typisk Zayn; selvflgelig klarte han falle for en jente han nettopp hadde mtt...



Dette var da rett og slett kapittel 2! Grunnen til at det tok litt tid er fordi jeg har funnet ut at jeg har litt viktigere ting prioritere. Selvflgelig elsker jeg dere blogg-lesere, men venner, familie, skole og boken kommer fr denne historien. Har bestemt meg for poste deler nr jeg fler for det, og nr jeg er fornyd med et kapittel, uavhengi hvor mange lesere eller kommentarer jeg har. Selvflgelig er det topp med kommentarer tilbake, det er noe av det som har ftt meg til fortsette med denne bloggen, men i og med at det slakker litt av har jeg heller lyst til blogge for min egen del. Jegelsker skrive, og deler det med dere fordi jeg harlyst til la andre lese det jeg skriver :) <3

Gi gjerne meninger!
-Stine

Snstorm: Kjrlighetskarusellen.

Kapittel 1: Kjrlighetskarusellen.

Det kom ikke akkurat som en overraskelse da Rosie pnet dren en time tidligere enn det hun hadde tenkt hun skulle den kvelden. Med kun hennes halve hr ferdig blget av en krlltang fant hun gutten med det askeblonde hret stende i uformelle klr i oppgangen til leiligheten sin. Med et dypt sukk brstet hun forsiktig av kjolen sin, fr hun gikk til side og lot Mike, den blonde gutten, tre inn i gangen hennes. Rosie hadde allerede p flelsen av at Mike ikke hadde tenkt seg hverken ta flge med henne lenger inn eller forlate leiligheten sammen med henne, som planen deres hadde vrt helt siden forje Fredag da de befant seg p en koselig bortgjemt pizzarestaurant i en bakgate i Brigthon. Nei, det var av en helt annen grunn Mikes grnne yne s vidt ikke klarte flytte seg fra gulvet og mte Rosies ventende blikk. "Jeg, eh..." Mike vget se inn i den gryde jentas yne en lang stund, fr han endelig fikk gjort hva han hadde kommet for gjre. "Jeg tror det er best om vi lar sist fredag vre vr siste date, jeg vil at vi skal huske vr siste date som noe fint!" Som alltid prvde Mike lette p stemningen, vrenge noe som i bunn og grunn var srt og trist om til noe glad og oppmuntrende. Dette var bare en av hundre grunner til at Rosie hadde falt for ham. Man skulle ikke tro at en byjente som Rosie noen gang kunne falle for Mike - gutten som hadde vokst opp med nrmeste nabo p en avstand av 1 kilometer fra seg. Men med en gang de to vidt forskjellige sjelene hadde ftt ye p hverandre i baren Mike var ute og feiret flyttingen hans i, og Rosie var ute p en jentekveld, hadde de ikke kunnet tatt ynene fra hverandre. Men n; slik de sto i den enslige gangen, der det hang et billig maleri kjpt fra et av markedene som hadde vrt holdt i Brigthon tidlige den vren, kunne man ikke en gang tenke seg at Rosie og Mike en gang hadde vrt mer enn bare venner.

"Jeg forstr." Rosie sukket og prvde holde et skjeft, men falskt, smil gende i ansiktet hennes. Det var en vane hun hadde med seg gjennom de sju mnedene hun hadde leid rundt p Mike og vrt stormende forelsket. Mike hadde alltid hat et slikt smil om leppene nr de sttet p noen av Rosies venninner, og det som bare var ment som en hflig gest, hadde snart blitt en vanesak hos Rosie. Hun klarte lett skjule alle sine virkelige flelser bak et lite smil. "Det er vel kanskje det beste, etter alt." Hun trakk p skuldrene, og s hvordan Mike fikk et likedannet smil som henne selv. "Jeg beklager at jeg ikke sa fra fr," nlte Mike og hintet til bde de forskjellige frisyrene som l om hodet hennes, og hennes nye rde kjole. "Men jeg var usikker." Rosie trakk p skuldrene og gjentok seg selv. "Jeg forstr."

De klarte overbevise seg selv og alle andre om at bruddet ikke skulle komme i veien for noen av dem; de skulle fortsette med jobbene og skolene sine - Rosie i den lille kaffe-cafeen p gatehjrnet 10 minutter unna leiligheten sin, og Mike studerende p universitetet for bli regnfrer. Og de skulle fortsette holde kontakten, da som ikke noe mer enn bare venner. Etter bare en mned skjnte dem begge at dette ville bli en umulig sak. Rosie var innerst inne, og nok en gang, knust, og Mike klarte bare ikke finne lykken igjen med ex-kjresten som en del av hverdagen sin. Deres store felles vennegjeng ble etter sju mneder sammen, splittet til deres fr normale parter - Rosie med hennes tre venninner og Mike med hans to kamerater og en av deres mindre bror. Det viste seg at bruddet mellom det som var paret alle deres nre hadde trodd skulle ende opp som ektefeller, ikke bare hadde effekt p dem, men ogs deres medmennesker og personer de elsket.

"Rose, ikke tenk p det! Jeg og Ben var aldri noe tema uansett." Forsikret hennes ett r gamlere og Amerikanske venninne Josie henne om. Uansett hva det hadde sett ut som mellom henne og Ben, en av Mikes venner, og Rosies fr s gode kompis, s var det ikke noe serist. "Jeg er uansett glad vi slipper Dylan og hans klengete lillebror Michale. De gikk meg p nervene med sine konstante vitser og hysteriske latterutbrudd." Rosies bestevenninne Sarah gjorde det klart for dem alle at hun var ferdig med bde Mike og vennene hans, og Rosies siste venninne Hannah bekreftet enighet ved nikke s hun fikk nakkesleng. Selv om Rosie var langt i fra fullstendig over Mike, flte hun seg lettet over ha vennene hennes p sin side da hun valgte la Mike forlate livet hennes for godt. Hun prvde berolige seg selv ved si at de etter en stund uansett hadde mistet kontakten, s det kanskje var det beste bare kutte det ut fr de bygde seg opp bnd som var hardere kutte senere.

Selv om det ikke var frste gang Rosie hadde blitt etterlatt av en gutt p den mten, s fltes det like ille hver gang. Et nytt slag i magen, og et nytt blmerke over brystet. Uansett om smerten av kjrlighetssorg var kjent for henne s ville det ikke si at den fltes noe bedre etter en stund med litt "helbredening" av kjrlighet. Om ikke s fltes det bare verre...

Et r og to mneder etter adjet med Mike, s fant Rosie seg selv grtende p skulderen til Josie. Venninnen hadde knapt nok ord fortelle denne gangen, etter ha funnet den gryde skjnnheten med tresprengte yne og et rdt merke p kinnbenet. Og da hun hadde lott fingertuppene stryker over det ferske merket p den bleke huden til Rosie, hadde jenta hikstet frem "Thomas!" til en forklaring. Det var ingen tvil om at Rosie hadde vrt borti de fleste typer gutter, men denne gangen klarte ikke Josie finne ord som kunne ta bort bde fysisk og psykisk smerte. Hun var redd for at denne gangen ikke skulle vre den siste hun kom til holde Rosie i armene sine, og viste ikke om hun skulle vre lettet eller bekymret da Rosie forsikret henne om at: "Jeg skal aldri elske noen igjen. Jeg er ferdig med gutter, jeg er over kjrlighet!!" Kanskje fant hun litt trst i det ved forsikre Rosie om at kjrligheten ikke kom til stoppe vise seg, men at den etter en stund kom til fles riktig og mye bedre. Men dette tvilte Rosie sterkt p.

***

Som med alt annet var ikke Rosie alene i verden om vre uheldig med kjrligheten, for bare noen mil unna henne satt nemlig en gutt med samme problemet. Zayn Malik var ikke bare gutten som hadde trodd siden han var liten at ingen jenter ville forelske seg i ham noen gang, men han var ogs gutten som fryktet kjrlighet mer enn noe annet. Etter hans frste forhold med ei jente som s ut til gjre han overnaturlig lykkelig, endte det bare med at han lp grtende hjem til mor etter at jenta hadde sltt opp med ham under en overnatting de hadde en varm sommer-helg. Men hjertet hans var snart klar for en ny runde p karusellen, og bare ett r senere fant han seg selv s lykkelig beruset p kjrlighet at han glemte alt annet rundt seg. Den ett r eldre jenta Sally s ut til vre "den rette", og i en alder av seksten var han fast bestemt p gifte seg med henne om noen r. Men planene hans tok raskt vendinger da han fikk hre ryktene om Sally som hadde hatt seg med skolens mest populre gutt. Rykter som ulykkeligvis viste seg vre sanne.

Og nr Zayn trodde han ikke kunne bli knust p verre mte, s hadde han aldri trodd at han skulle ta sin kjreste gjennom ett helt studier med buksa nede i bestekompisens leilighet. Det hele endte med to hjerteskjrende brudd for Zayn det ret; bde med kjresten og med kompisen hans.

Selv etter to r hadde ikke Zayn kommet over skrekken av bli forlatt enda. Selv hadde han gjort det slutt med to jenter gjennom rene siden han selv ble knust, bare i frykt om at de skulle gjre det samme mot ham som det hans tidligere kjrester hadde gjort. Zayn hatet seg selv for sre andre p den mten, for han viste s godt hvordan det fltes! Men uansett s kunne han bare ikke la seg selv g igjennom enda en omgang med slik smerte. Han fryktet ikke bare bli knust, men ogs kjrligheten. Han ble alt for fort lurt til tro at han ble elsket, og selv slapp hjertet hans inn mennesker for lett, noe som hadde endt i vonde og mrke dager for Zayn.

En dag han satt i stuen i leiligheten til en av hans fire bestevenner Liam, s lot han seg selv kikke rundt p kompisene sine. Louis, Zayns morsomme venn, hadde snart vrt sammen med kjresten sin Eleanor i ett helt r. Niall, Harry og Liam som var single, hadde fortsatt noen jenter de holdt et ekstra godt ye med, og selv om Liam nylig hadde gjorde det slutt med kjresten sin gjennom to r, s var det nre venner og snakket ofte. Liam var ikke knust. Louis var lykkelig med en brunhret og vakker jente i armene sine, og Niall og Harry var begge lykkelig forelsket. Zayn s hvordan andre klarte finne kjrligheten, eller hvert fall unng la den knuse seg, og tenkte: "Hvordan klarer de det?" Det var den kvelden det gikk noe opp for Zayn: "Kjrligheten var bare ikke hans greie, og aldri kom den til bli det heller".

Tumblr_mdjnq61xls1ren7zmo1_500_large
Dette var da frste kapittel. Hper dere etterhvert klarer identifisere dere og fle like mye gjennom Rosie som dere gjorde med Lucy. Ellers skal jeg ikke si s mye mer om denne delen, den er antagelig litt basic og en smule kjedelig, men det er for komme igang og bli kjent med bakgrunnen til karakterene. Hadde blitt utrolig glad om folk gadd tipse andre om bloggen; sier aldri nei til fler lesere! Si ifra til venner eller bekjente om at jeg skriver en ny historie, hadde betydd mye! Eller legg dem til i blogg-gruppen HER!

Hva syntes dere om frste kapittel?
-Stine

Info om Zayn-historie!

Som alltid starter jeg en ny historie med et kort info innlegg, noe som er spesielt viktig denne gangen siden den ikke kommer til bli som noen andre jeg har skrevet.

1. Historien kommer til handle om Zayn. Selvflgelig er de andre guttene ogs med, men hovedpersonene er Zayn.

2.
Jeg kommer til skrive i Han/hun synsvinkel, og det blir en historie med skildringer og andre virkemidler.

3.
I denne historien er Zayn og de andre guttene ikke kjent! De er ikke i et band sammen, men kjenner hverandre gjennom andre ting. Derfor er dette en historie der Zayn ikke har bermmelse, ikke er kjendis, men bare er seg selv.

4.
Det kommer til bli mer romantikk, og ikke like mye drama. Selvflgelig blir det dramatiske handlinger, men historien vil holde et litt lavere tempo og virke mer naturlig.

5.
Jeg har ftt veldig mye gjre i det siste, bde p skolen og p fritiden. I tillegg har jeg korekturen p Don't let go jobbe med, s denne historien vil g i mitt tempo. Jeg lover ikke oppdateringer hver dag, men s ofte jeg fr tid.

6. Det eneste dere fr vite er at historien kommer til hete Snstorm.





Det er dette man kaller slurv med redigering, men bare noe jeg satt sammen p ti minutter i Photoshop som beskriver historien litt. Dette er det eneste hintene dere fr :) Frste kapittel kommer i morra!

Hres historien grei ut?
Hvem kommer til lese?
-Stine

D.L.G 2: Please stay - kapittel 30 (siste kapittel).

Da er siste kapittel her! Dere aner ikke hvor tirst det er innrmme at jeg ikke kommer til skrive mer om Lucy, Bella, Emmett og resten av den gjengen. Jeg m takke alle som har lest historien, men spesielt Aasne (Du var faktisk den strste grunnen til at det kom en sesong to om Lucy, Niall og Zayn), Sophie, Hege-Eline, Nora, Kaja og Benedikte. Dere har virkelig stttet og betydd mye for meg mens jeg skrev dette, og jeg hper inderlig at dere fortsetter lese min neste historie. Tusen takk til alle dere "spkelses-lesere" der ute ogs, selvom dere ikke kommenterer vet jeg at dere er der, og bare at dere leser betyr mye <3
Ta et siste farvel med Lucy, Niall, Zayn, Harry, Liam, Louis, Bella og Emmett i denne historien :'( Guttene kommer der til se igjen, men snart fr dere mte andre personer. Hper dere har likt historien og........... hper der ikke kommer til grte, vre alt for trist eller hate meg nr dere leser slutten...


Kapittel 30: Det ender i et valg.

Hverken Harry eller Lucy viste hva de skulle si slik det sto til med dem der de satt ovenfor hverandre i den lille kafeen nede ved elven. De hadde allerede snakket i nesten to timer i strekk hver; om hva Harry gjorde i Paris, hvor Lucy studerte og hva som fikk henne til flytte. Lucy hadde svart med ynene begravet i bordplaten jeg trengte en ny start, og Harry forstod. Han var kjapp p bytte tema ogs, noe han selv var glad for og noe Lucy ikke hadde det granne i mot. Etter en lang stund der praten flyt som sildrende bekker fra dem begge var det plutselig blitt trke. Lucy kjente hvordan den myke og varme stemningen rundt dem var blitt dempet, stearinlyset foran dem p bordet hadde sloknet og hun klarte ikke mte de grnne ynene til gutten som en gang var en av hennes nrmeste. Harry hadde det p samme mte; han flte rommet ble kaldere s snart stemmene deres hadde hvilt i to lange minutter, og de viste begge hva som mtte komme. De ventet begge bare p at den andre skulle starte.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne... Jeg mener, eh... Fortell meg hvordan Niall har det? Lucy lukket ynene og svelget. Hun var usikker p om hun ville vite svaret, for det var kun to alternativer; Niall kunne ha det fint eller drlig, og begge alternativene virket knusende p henne. Kunne Niall ha gtt videre, glemt henne, bare stengt henne ute og funnet en annen han var lykkelig med? Det gikk et jordskjelv gjennom hjerteroten hennes, men med tanken p en lidende og ulykkelig Niall flte hun virkelig at det verket i venstrepartiet av brystkassen sin. Hun slo hnden mot brystet og lot som hun justerte p jakkekragen, nr det hun egentlig gjorde var forsikre seg om at hjertet hennes ikke nettopp hadde falt ut av brystet hennes.
Helt rlig? Harry bet seg i leppa. Lucy nikket tvilende. Harry sukket og den stive holdningen som hadde lagt seg p skuldrene hans forsvant. Isteden falt albuene hans mot bordflaten og han famlet fingrene sine inn i noen bustete krller. Jeg tror han er i ferd med miste seg selv. Lucy rynket brynene og lente seg nrmere Harry. De kikket hverandre dypt inn i ynene, der Lucy hpet finne svarene hun trengte s inderlig vite.
H-hva? Stammet hun frem. Harry sukket igjen og trakk p skuldrene.
Etter du dro... Han rynket brynene da han utalte det siste ordet. Han hadde aldri opplevd at Lucy dro noen steder, hun mer eller mindre forsvant; forduftet som om hun ikke noen gang hadde levd. Aldri tok hun telefonen, og Harry hadde til og med prvd n faren og ssteren etter et parr uker med uro og frykt for at noe kunne ha skjedd, men til ingen nytte. Da du forlot Niall, Zayn... Oss alle. Ja, etter da har ingen av oss vrt oss selv, spesielt ikke Niall. Liam, Louis og jeg kom oss etter sjokket av at vi ikke kom til se deg noe mer, det mtte bare g opp for oss, og etter noen dager med tenking og stillhet var det meste som fr for oss, men Niall og Zayn...
Hvordan har Zayn det? Avbrt Lucy. Hva med Niall, har han det bra? Harry bet seg i leppa.
Du kjenner Zayn, han er ikke typen til dele flelsene sine, men skal jeg si meg helt rlig s tror jeg at selv om han oppfrer seg som om alt er greit, s er han sret p innsiden. Jeg tror jeg hrte han grte p rommet sitt for noen uker siden, og da jeg spurte han om det dagen etter svarte han meg ikke. Etter da har han vrt som en slukket lyspre. Harry tok en pause og s noe som lignet hp i ansiktet til Lucy. Med likhet til Niall s virker det som om alt gr greit, men selv naive meg skjnner at det bare er spill. Smilet hans rekker aldri opp til ynene, han ler mer enn han gjorde fr, men latteren er som om den bare ligger i strupen hans, han m presse den opp. Jeg vet at Niall lider, han var helt borte fra verdenen den frste mneden, det er frst n i det siste han har tatt seg sammen. Han gjr det for fansen, og oss guttene.

Lucy ristet p hodet, noe som kostet en liten tre til lsne fra yekroken hennes.
Det var meningen at ting skulle bli lettere. Jeg hpet de skulle komme over meg begge to, finne noen bedre og bli lykkelige. Harry byde seg over bordet og trket trene som trillet nedover kinnene hennes. Han hysjet mykt og lavt p henne og strk henne over hret mens hun kvelte hulk etter hulk.
Lulu, jeg tro det er p tide du ser sannheten i ynene. Du har to sjelsfrender som ikke klarer gi slipp p deg, og jeg vet du ikke har gitt slipp p dem du heller. Det eneste du gjorde var gi opp, du ga deg midt i krigen, s n syntes jeg du skal gjenoppta kampen og avslutte krigen du en gang startet. Lucy kikket p Harry gjennom trevte yne. Hun gjenkjente det skjeve smilet som kilte han p leppene og noe i magen hennes fikk henne til knyte seg. Som hun hadde savnet det smilet, som hun hadde savnet han!
Hvordan? Hvisket hun og trket trene sine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, jeg vet ikke om jeg klarer. Harry smilte bredere og reiste seg fra stolen sin. Han slang p seg kpen sin og dro Lucy opp p to bein, fr han hjalp henne p med jakken og plasserte luen hennes p hodet.
Ingen kjemper sine kamper alene, du har meg! Gliste han. Og det du skal gjre er det du alltid har gjort. Husker du hva du gjorde den siste natten da du overnattet i bungalowen min for alle de rene tilbake, da du frst mtte meg? Lucy ristet nlende p hodet. Du brukte det forvirrende hjertet ditt, Lulu! Og det er akkurat det du skal gjre n. Harry dro Lucy med seg ut av kafeen, men s snart de var ute i kulden brstoppet hun.
Hva om jeg roter det til igjen.
Man lrer av sine feil, og du har allerede gjort en av de strste i ditt liv. Og jeg vet du ikke kan tenke deg svaret, men nr du ikke vet det... Harry tok et skritt nrmere den brunyde jenta og grep om hennes kalde, ensomme hnd. Han frte den opp til brystet hennes og stirret p henne. Frostryken fra dem begge blandet seg og lekte i den kalde luften. S fler du det. Harry ventet ikke p at Lucy skulle pne munnen og stamme et svar tilbake, isteden dro han henne bare med seg og mot det han hpet kom til avslutte det hele; en ende, og en ny start.

***

Hjertebank og strmmende blod var det eneste som kunne hres i Lucys re da hun etter en times venting hadde tatt til seg motet og tatt heisen opp til ttende etasje. Det hadde tatt henne bde styrke og tid da hun sto mellom drene; rom 809 og rom 811. Hun prvde tenke, men hjernen hennes kollapset og hun tenkte bare svart. Lucy prvde fle, men det var s vanskelig. Hun tenkte p konsekvenser, handlinger og ikke minst hva som kom til skje med en gang hun hadde bestemt seg. Harry hadde sagt til henne det er ikke snakk om bestemme seg, du vet allerede svaret, bare finn det i deg. Det ligger i hjertet. Der sto hun og skulle velge hvilket rom, hvem gutt; og alt kom til forandre livet hennes. Men var det virkelig velge? Lucy prvde skru seg selv helt av. Hun lukket ynene og pustet bare. Hun lyttet til hjerterytmen sin og hpet den skulle dunke et svar for henne. Hun kunne kjenne seg selv drukne i hjertet sitt. Hun s minner passere, hrte stemmer le og snakke, men alt hun ville ha var svaret. Hvor var svaret?!

L-Lucy? En tynn og skjelven stemme fikk det til eksplodere i brystet hennes og i sjokk slo hun opp ynene. Som for alle de rene tilbake, da hun hadde mtt Harry, Liam, Louis og Zayn for frste gang, flte hun det brune i sine iriser ble sugd inn i et parr andre yne. Et par brune. Tuller du med meg, er det virkelig deg?! Fr Lucy rak svare hadde Liam kastet seg rundt henne og spant henne rundt i luften.
Liam. Et fnis slapp ut mellom leppene hennes og hun klarte ikke la vre klemme han hardt tilbake. Jeg har savnet deg. Liam slapp henne ned og kikket p henne fr han plantet et vtt kyss p hodet hennes.
Lille, dumme Lulu... Han sukket. Hva gjr du her? Da Lucy skulle til svare ble hun avbrutt av en melodisk stemme. Den bygget seg opp i personen og forlot ham som de reneste toner. Lucys hjerte plapret i brystet hennes og hun mistet fullstendig pusten da det dukket opp en person bak Liam.
Lu... Lucy? Niall kikket sjokkert bort p jenta som sto som en strek rett foran ham. Hun var nesten ugjenkjennelig, og hadde han sett henne bakfra hvilken som helst sted hadde han ikke trodd henne om hun presenterte seg selv. Til og med ikke om han kikket p resten av henne, bortsett fra ynene. Som p alle andre mennesker l sjelen hennes i ynene, og Niall var hundre prosent sikker p at det var henne. Hans livs store kjrlighet.

***

Siden det var nyttrsaften var alle i hele Paris i hast med ett eller annet, og det var ingen unntak for Bella og Emmett heller. Ikke nok med at de skulle hjelpe til med gjre klar en fest i toppetasjen p The Hotel de Banville, der en god venn av dem hadde leid en leilighet for holde en stor nyttrsfest, men Lucy hadde ogs forsvunnet. Ikke tok hun telefonen, noe de hadde funnet ut etter ha prvd ringt henne hele tjuetre ganger fordi hun hadde gjemt den mellom sofaputene. Ikke var hun hos noen av klassekameratene deres, og til og med ikke hos Ross. Bella og Emmett hadde gitt opp for ideer, da det plutselig slo en tanke ned i hodet p Emmett.
Bella? Spurte han og kikket bort p henne. Du har vel ikke tilfeldigvis nummeret til en av guttene; en av dem i One Direction? Han flte det ble helt feil snakke om dem med navn, selv om han flte at han kjente dem godt fordi Lucy hadde flere ganger vannet ut til ham om flelser for spesielt to av dem.
Jo, jeg har det. Men du tror vel ikke hun kan vre med en av dem? Bella nlte, men fant frem mobilen sin. S hvem av dem skal vi ringe?
Prv f tak i... Harry. Hun kan umulig ha turt mte igjen Niall eller Zayn enda, og tatt valget hun skulle gjort for lenge siden.
Om hun noen gang kommer til velge. Hvisket Bella, fr hun fant frem nummeret til Harry og trykte ring med en nlende finger. Hun merket ikke at hun holdt pusten fr none svarte i andre enden og forventet et svar fra henne ogs.
Harry! Det er meg, Bella Smith, en av vennene til Lucy... Bella hpet inderlig at Harry husket henne, p den mten slapp hun forklare seg, og om han ikke gjorde hpet hun bare at han var grei nok til bare stole p henne.
Hei, deg husker jeg! Sa Harry muntert. Hvordan gr det?

Det kunne gtt bedre, i alle fall om jeg viste hvor Lucy var. Sekunder ble til minutter og stillheten rundt Bella ble uutholdelig. Harry trakk kort pusket og sukket.
Hun ordner opp.
Har hun valgt? Bella hevet brynene og av en eller annen grunn flte hun magen sin sl knute p seg.
Det var ikke et valg, hun kom til gjre det uansett. Og jeg lover deg, hun gjorde det riktige. Jeg vet at de begge kommer til bli mer eller mindre lykkeligere igjen.
Men... Hva med Zayn?
Jeg sa da ikke at hun valgte Niall? Svarte Harry forvirret. Plutselig hrtes et rabalder i bakgrunnen i andre enden av telefonen, etterfulgt av rop og tramping. jeg m g. Lucy er p Banville hotell, vi feirer nyttr p takterrassen, mt oss der? Harry ventet ikke p svar, og det siste Bella hrte fr linjen ble brutt var enda hyere rop og ordene jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

***

Snen trikket p kinnene til Lucy og hun hakket tenner, ikke bare p grunn av kulden, men fordi kroppen hennes ga etter. Dagen hadde vrt lang, og endelig skulle en ny dag begynne, det gjenstod bare femten minutter, noen raketter og nyttrslftet. Lucy hadde enda ikke bestemt seg for hva det skulle vre.
Er du kald? Kom her. Niall la en hnd om skuldrene til Lucy og kjente kroppen hennes vibrerte under seg. Han beit seg nervst i leppa mens han kikket p henne. Hun hadde dratt hjem for en time siden for stelt seg og kommet tilbake i en lilla kjole. Hun s strlende ut, hun skinte og brant som en stjerne. Likevel kunne Niall se at innsiden hennes var noe helt annet. Hun var knust, og det ilte og sved se p henne p den mten. Enda verre var det at han viste at han selv var grunnen til smerten.

En time tidligere:
Noen ganger er stillheten svaret p alt, den sier mer enn noen ord kan si. Etter en time med lyden a susing og myke fottrinn mot teppet hadde Niall satt seg ned ovenfor Lucy igjen og kikket henne dypt inn i ynene.
Jeg var redd, skjnner du det? Tenk om noe kunne skjedd med deg! Han la hendene sine over hendene hennes p bordet og hun sukket.
Niall, jeg vet... Hvisket hun og trket trene sine.
Jeg kunne beskyttet deg de siste mnedene, du er klar over det?!
Jeg vet... Niall sukket av synet. Tre etter tre trillet nedover kinnene hennes i anger og Niall trket dem bort.
Jeg er villig til beskytte deg resten av mitt liv. Han kikket henne inn i sjelen og hun kikket p ham.
Men jeg fortjener det ikke.
Du fortjener en sjanse til, like mye som jeg fortjener en. Niall smilte skjeft. Vil du det? Tror du vi kunne prve igjen? Frykt og nervsitet vokste i ham og han grep klamt rundt hendene hennes. Han ville ikke gi slipp uansett hva svaret var.
Jeg hper det, for jeg vil. Niall kunne se noe i ynene henne gnistret og da Lucy pnet munnen sin igjen stoppet hjertet hans. Jeg elsker deg Niall, jeg stoppet aldri elske deg. I det yeblikket lente de seg begge mot hverandre og da leppene deres mttes var det som om stormen tok en vending til en lys og glad sommerdag. Sommerfuglene danset i magen til Niall, og det kriblet helt ut i fingertuppene til Lucy. Det fltes s perfekt, som om ingen ting noen gang hadde vrt galt eller skulle bli det. Men som alltid, gikk ikke ting som de begge hpet.

Dren pnet seg inn til rommet der de sto og klemte hverandre, Niall som holdt fast for harde livet, og Lucy som ikke turte slippe taket. Det eneste som fikk henne til slippe var gispet som gikk gjennom rommet.
Lucy?! Hva-men.... hvordan? Niall og Lucy slapp forsiktig taket om hverandre og snudde seg mot dren, der en forskrekket Zayn stod og kikket p dem. Han fikk ikke merkelig nok en slags deja vu. Han hadde opplevd dette fr, men ikke p samme mte. Sist gang han hadde funnet Niall og Lucy etter at de hadde ordnet opp med hverandre hadde han blitt knust av sorg, men ikke denne gangen. Isteden boblet raseriet i ham. Men tre korte setninger forlot han rommet, noe som var nok til sl sprekker i isen som hadde frosset fast hjertet til Lucy Jeg elsker deg ikke, jeg har ombestemt meg, det hele var en tabbe!

5 minutter til midnatt:
Jeg gr for hente en jakke til deg, ok? Niall kysset Lucy varmt p tinningen og hun smilte smtt og nikket.
Ok. Niall snudde for g, men Lucy grep tak i ham. Og jeg elsker deg. Innrmmelsen fikk Nialls hjerte til sl fyr, kinnene hans rdmet til rosa epler og ynene hans skinte i trer.
Jeg elsker deg ogs. Han kysset henne fort igjen, fr han gikk. Lucy ble stende og kikke mot himmelen. Hun prvde fokusere p det viktige; vaglet hun hadde tatt den gangen for flere r tilbake, og nok en gang gjentatt. Hun viste det var det riktige, men likevel ville hun spole tilbake tiden. Hun ville endre sin strste tabbe; la Zayn falle for henne. Hun kunne ikke fordra seg selv for la ham gjre det, det hele var jo hennes feil. Og ordene han hadde skreket til henne tidligere den dagen beviste bare hvor hardt skaden hennes hadde truffet ham. Hun ville gjort hva som helst for gjre deg godt igjen for ham, for vise ham at hun elsket ham, men ikke p samme mte som med Niall. Hun ville bare ikke knuse ham igjen, og der hadde Zayn gjort det lett for henne; han knuste henne fr hun rakk gjre det enda en gang.

Ett minutt til rakettene!! Lucy hrte Harry rope ut, og hun gikk litt nrmere folkemengden som sto og kikket mot Eiffeltrnet. Om bare noen sekunder kom himmelen til flamme og eksplodere i farger. Hun begynte kikke seg om etter Niall, men kunne ikke skimte hans blonde hr noen steder. Isteden s hun overraskede nok Bella og Emmett holde rundt hverandre, fjesene nrt hverandre og nesene berrt av hverandres. Hun smilte av synet; det var slik Niall og henne hadde startet, kun venner, som endte i ung og sterk kjrlighet. Lucy fikk revet blikket sitt vek fra dem for gi dem sitt privatliv, da ynene hennes plutselig festet seg i noen brune.
Lucy, unnskyld for at jeg ropte p deg istad, jeg mente ingen ting av det jeg sa, du har fortsatt en spesiell plass i hjertet mitt. Lucy svelget og nikket halvt.
Du har en spesiell plass hos meg ogs Zayn. Jeg beklager alt jeg har gjort mot deg, du fortjener det ikke. Lucy kikket ned p hendene sine, men Zayn lftet opp haken hennes.
ikke si det. Du har ftt meg til fle noe s sterkt ingen andre har gjort fr, og jeg har lrt mye av det. Jeg viste ikke at det gikk an elske noen s hyt. Zayn svelget tungt. Jeg viste ikke at det gikk an elske en person man egentlig burde hate for all smerten den har kostet en. Lucy kikket rart p ham, men da han kremtet og knrne hans plutselig ga etter var ikke lenger forskrekket noe som fantes i ansiktet hennes. Hun var totalt mlls. Gjennom hat og glede s har jeg, og vil jeg alltid elske deg, sprsmlet er bare om du lar meg. Lucy... Zayn tok et dypt inputs. Vil du gifte deg med meg? Lucy slo ynene opp og ordene satt fast i strupen hennes. Zayn kikket opp p henne, og Lucy mtte lukke ynene og riste p hodet for se om hun var vken. Hun lot blikket gli rundt. Nei, hun var vken, dette skjedde virkelig, alle sammen var der, til og med... Niall. Med en gang ynene hennes festet seg i hans ble kroppen hennes nummen. Niall kikket p henne, s p Zayn. Han kom mot dem med lange skritt, la jakken han hadde i den ene hnden over skuldrene til Lucy, smilte svakt til henne og stoppet. Lucy ventet p at noe skulle skje, at noen skulle riste henne vken og da Lucy endelig trakk pusten for svare p sprsmlet til Zayn, ristet Niall stille p hodet, kysset Lucy p pannen, og forsvant inn i mrket idet rakettene sprakte og regnet over himmelen.

Tumblr_mdhsb6dipp1rx5y0zo1_500_large

Det er vel noen som hater slutten og kommer til si noe om det, men det er jeg forbredt p; skriv alt dere fler om dette siste kapittelet. Enten om dere liker det, syntes det var trist, hater det eller syntes slutten var drlig. Det er en pen slutt, ja, og jeg vet mange hater slikt, men selv liker jeg det, og jeg hper dere kan bruke fantasien deres og tenke dere videre.
Jeg har allerede startet p en ny historie, og den er om Zayn og kommer frste del p fredag eller i morra :)
Si alt dere mener om dette kapittelet! :)
-Stine


Les mer i arkivet November 2013 Oktober 2013 August 2013

, Skien

Hei! P denne bloggen legger jeg ut historier om One Direction. Akkurat n skriver jeg historien A story to remember, som er om Harry! Hper du liker historien og kommenterer <3


    Jeg heter Stine, er 16 r og kommer fra Skien. Jeg er en stor Directioner, og laget derfor denne bloggen i april 2012. Elsker skrive, og denne bloggen er en fan fiction blogg for One Direction.

    + Legg meg til som venn


Kategorier

  • » 1D Noveller
  • » A story to remember (Harry)
  • » And then I met you
  • » Blogg
  • » Don't let go 2: Please stay (Niall).
  • » info
  • » konkurranse
  • » My secret
  • » Pinky promise (Harry)
  • » Snstorm (Zayn).
  • » Still The One (Louis)
  • » what makes you beautiful (Louis)


  • Arkiv

    November 2013 Oktober 2013 August 2013 Juli 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012


    hits